Stortinget - Møte mandag den 3. juni 2019

Dato: 03.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 288 S (2018–2019), jf. Dokument 12:4 (2015–2016))

Innhald

Sak nr. 3 [11:40:42]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Hans Fredrik Grøvan, Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad og Rigmor Andersen Eide om endring i § 93 (vern av liv fra unnfangelse til død (Innst. 288 S (2018–2019), jf. Dokument 12:4 (2015–2016))

Talarar

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [] (ordfører for saken): Grunnlovsforslaget i denne saken gjelder endring i Grunnloven § 93, eller rettere sagt en utvidelse av denne. Det står i dag «rett til liv», og det ønskes utvidet til «vern av liv fra unnfangelse til naturlig død».

Retten til liv er fastslått i Verdenserklæringen om menneskerettighetene av 10. desember 1948. Det er også slått fast i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og i FNs barnekonvensjon. Alle disse er ratifisert av Norge og gjort til norsk lov gjennom menneskerettighetsloven.

På bakgrunn av dette anser en enstemmig komité at det verken er behov for eller ønskelig å utvide begrepet slik forslagsstillerne ønsker, og anbefaler derfor at forslaget ikke bifalles.

Torleif Hamre (SV) []: Grunnloven § 93 første ledd, som vi diskuterer i dag, kom inn i Grunnloven som del av den utvidede menneskerettskatalogen i 2014. I debatten rundt disse viktige endringene var det på forhånd enkelte som ga uttrykk for skepsis til å inkludere en egen paragraf om retten til liv, fordi de mistenkte at det ville bli brukt som et verktøy av abortmotstandere. Heldigvis ble denne innvendingen raskt lagt bort, og paragrafen kom på plass. Retten til liv er en hjørnestein i hele menneskerettsbyggverket. Enkelt sagt: Om jeg ikke har retten til liv, hjelper de andre rettighetene meg fint lite.

Retten til liv har da også en framskutt plass i de andre store rettighetsdokumentene internasjonalt. Aller viktigst som rettskilde for oss er § 2 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Den europeiske menneskerettsdomstolen, som håndhever denne, avviser å gripe inn i landenes abortlovgivning med grunnlag i paragrafen om retten til liv, med unntak for tilfeller der en ekstremt restriktiv abortlovgivning setter mors liv i fare, slik det forekom i Irland før lovendringen der. Også av den grunn burde den tidligere frykten for en slik paragraf være ugrunnet.

Den norske grunnlovsparagrafen er og bør være vår formulering av den internasjonalt anerkjente rettigheten. Vi har rett nok en tilleggspassus mot dødsstraff, som mangler i den europeiske, men som samsvarer med rettsoppfatningen hos et stort flertall i folket over lang tid hos oss.

For meg bør ikke Grunnloven være stedet for å avgjøre spørsmål om verken abortlovgivning eller f.eks. dødshjelp. Det er viktige debatter, og det er naturligvis legitimt å anlegge menneskerettsperspektiver i dem på begge sider i diskusjonene. Flere rettigheter er på spill der – kvinners rettigheter ikke minst. Omvendt bør ikke disse spørsmålene avgjøres eller betinges indirekte gjennom formuleringen i Grunnloven om retten til liv som grunnleggende rettighet. Endringsforslaget vi behandler i dag, kan jeg derfor ikke støtte. Det tror jeg at jeg hadde ment også om jeg hadde hatt et annet syn på abort enn det jeg og SV har, og det med grunnlag i to hovedargumenter som jeg vil utdype.

Det første gjelder behovet for samsvar mellom norsk og internasjonal menneskerettsforståelse. Det andre gjelder Grunnlovens særskilte funksjon som samlende symbol og nasjonal identitetsbygger i landet vårt. Jeg må også kommentere de, etter mitt syn, uakseptable føringene lovforslaget kunne ha på abortlovgivningen, og de uheldige signalene en slik endring ville sende internasjonalt.

Forslaget om tillegg til første ledd i § 93 lyder altså slik:

«Menneskeverdet skal være ukrenkelig, og enhver har rett til legemlig integritet fra unnfangelse til naturlig død.»

Første ledd om menneskeverdet har jeg ingen innvendinger mot. Intensjonen om å tydeliggjøre menneskeverdet i Grunnloven er prisverdig, selv om man kan si at menneskeverdet også reelt sett er ivaretatt fra før både i denne paragrafen og i flere av de andre menneskerettskapitlene, med eksplisitt bruk av begrepet i § 104 om barns rettigheter.

Uansett: Et tillegg som hadde stoppet ved komma i forslaget, kunne kanskje gått igjennom. Jeg kunne ha støttet det. Problemet kommer i siste setning, ikke minst gjennom uttrykket «fra unnfangelse», som – om vi leser det bokstavelig – setter rettslig vern av et nylig befruktet egg på linje med eksempelvis et fullbårent barn. Dette går, som sagt, vidt utover den tolkningen av retten til liv som legges til grunn internasjonalt, og som Den europeiske menneskerettsdomstolen bruker i sin håndhevelse av den tilsvarende paragrafen i menneskerettskonvensjonen. Formuleringen trenger jo ikke å være likelydende i den norske grunnloven, men det bør ikke bli slik at innholdet, når det gjelder samme rettighet, avviker mye fra internasjonal konsensus, som det vil gjøre med dette forslaget.

Jeg vil ikke påstå noe om andres motiver, men vi kjenner jo Kristelig Folkepartis abortpolitikk, og problemstillinger rundt abort utgjør en vesentlig del av begrunnelsen for representantforslaget. Om kort tid skal Stortinget som kjent behandle et forslag partiet har fått regjeringen til å fremme, for Kristelig Folkeparti ønsker flere og mye mer vidtgående innskrenkninger i abortrettighetene enn dette. Grunnlovsforslaget, om det skulle bli vedtatt, vil utvilsomt også legge en særlig tyngde bak slike nye framstøt. Men dette er en svært kontroversiell linje, som ikke bare andre partier, men også et overveldende flertall av folket i landet vårt, er sterkt imot. Det handler om retten til trygg og god helsehjelp i en vanskelig situasjon. Om noen skulle ha vært i tvil, har vel kvinneopprøret til forsvar for abortloven i vinter og vår talt tydelig nok om det.

Den norske abortlovgivningen legger til grunn at det mellom unnfangelse og fødsel er snakk om en gradvis utvikling, en prosess, med økende grad av vern om fosteret jo lenger ut i svangerskapet man kommer. Prinsippet innebærer en rettighetsavveining i forhold til kvinnen som bærer fosteret. Det samme prinsippet ligger til grunn i lovgivningen i alle land som har legal adgang til abort, selv om de konkrete bestemmelsene og grensene varierer. Og dette respekteres, som sagt, av f.eks. Den europeiske menneskerettsdomstolen, som ikke stridende med retten til liv, som konvensjonen fastsetter. Det er faktisk noe helt annet enn det prinsippet forslaget synes å hvile på.

Da kommer jeg til det andre hovedargumentet.

I Norge har vi en særlig grunn til at svært omstridte og splittende særstandpunkter på spesifikke politikkområder ikke bør få prege Grunnloven. I landet vårt, i mye større grad enn i andre europeiske land, inkludert våre skandinaviske naboer, er Grunnloven av historiske grunner mye mer enn en rent juridisk tekst. Den er et sterkt symbol som det knyttes positive følelser til, og som har en framskutt plass i det vi kan kalle vår nasjonale identitet. Noe av det beste med det er at Grunnloven med sin politiske karakter har et potensial for inkluderende bygging av et demokratisk, nasjonalt medborgerfellesskap i et kulturmangfoldig samfunn – til forskjell fra etnisk-kulturelle byggeklosser, som lett kan brukes i mer ekskluderende nasjonalismevarianter.

Dette er ikke bare historie. Det kan være viktig i framtiden – kanskje viktigere enn noen gang, jamfør representanten Hareides interpellasjon i forrige uke om framveksten av nasjonalkonservative regimer med autoritære trekk. Men da må vi også unngå å utvikle Grunnloven i en retning som ikke lenger har kraft til å samle, men som virker splittende – og det uten noen tvingende grunn. Her mener jeg forslaget til ny § 93 går i feil retning.

Dette betyr naturligvis ikke at Grunnloven skal avgrenses til det alle, eller nesten alle, kan være enig i. For meg og partiet mitt begynner uenigheten allerede i § 1 om den monarkiske statsformen, men jeg opplever den likevel som min grunnlov, som vår grunnlov, og det ønsker jeg at flest mulig skal fortsette å gjøre.

Vi må også se ut over grensene, for det vi gjør med Grunnloven vår, sender signaler. Vi vet at det pågår en kamp i mange land og i flere verdensdeler om kvinners rettigheter – ikke minst om retten til lovlig og sikker adgang til abort. Det bør ikke såes tvil om hvor Norge som stat og nasjon står i denne kampen.

I USA ser vi at flere delstater nettopp i disse dager vedtar drastiske innskrenkninger i abortloven, med dramatiske straffer for dem som måtte bryte dem.

Motsatt var Argentina en hårsbredd fra å legalisere abort i fjor, da et knapt flertall for i kongressen ble snudd – dessverre – til et like knapt flertall mot i senatet. Men den kraftfulle grasrotbevegelsen «De grønne skautene» kan vanskelig stoppes i lengden, og det er høyst sannsynlig at Argentina vil følge etter Uruguay, den regionale pioneren på området, ved neste korsvei. Det vil ikke nødvendigvis føre til flere aborter. Det utføres flere hundre tusen illegalt hvert år – trygt og sikkert for de velstående, og med stor risiko for infeksjoner, skader og i atskillige tilfeller død for de fattige.

Lenger nord på kontinentet er lovene enda strengere, og de mest ekstreme eksemplene kjenner vi fra Nicaragua og El Salvador, der abort er totalforbudt under alle omstendigheter og straffene er knallharde. Det mest groteske utslaget er jenter som har opplevd spontanaborter, men som sitter inne på flere tiår lange fengselsdommer etter anklager om framprovosert abort fra lokale ryktespredere. Det er faktisk hit vi kan gå for å finne eksempler på grunnlovsbestemmelser som dagens forslag kan minne om. El Salvadors konstitusjon fra 1983 er en arv fra diktaturet, før borgerkrigens slutt og innføringen av demokrati i 1992. Her står det allerede i første artikkel:

«El Salvador anerkjenner som menneskelig person ethvert menneske fra unnfangelsesøyeblikket.»

Fra unnfangelsesøyeblikket – på disse to ordene i grunnloven, egentlig seks på spansk, hviler noe vi må kunne kalle et skrekkregime rundt abort i landet. I hvert fall er dette det største hinderet for den tross alt betydelige opinionen i landet som ønsker å myke opp loven. Grunnlovsflertall – det skal litt til, der som her. Uten grunnlovsbestemmelsen, bevoktet av en konservativ grunnlovsavdeling i høyesterett, hadde dette vært gjort med simpelt flertall i vanlig lovgivning.

Jeg tror naturligvis ikke et øyeblikk at en eneste representant her i salen støtter verken så ekstreme abortlover eller de barbariske straffebestemmelsene, men det er altså i denne verdenen vi sender et signal om hvor vi står, og da er det utrivelig å se tekstsammenfallet når vi vender tilbake til dagens forslag. Forslagsstillerne ønsker nok ikke samme byggverk, men de bruker samme slags stein i grunnmuren. Jeg er fullt klar over at det ikke er noe én-til-én-forhold mellom en verdiformulering i Grunnloven og de positive, bindende lovene Stortinget gir. Men et forhold bør det være. Om man leser forslaget helt bokstavelig, vil det faktisk se ut som f.eks. spiral og angrepiller kan bli grunnlovsstridige prevensjonsmidler. Jeg vet ikke om det var meningen, men det bør ikke være for vanskelig å tolke en grunnlovsparagraf heller. Tilgjengeligheten er et demokratisk anliggende, og det var derfor vi fikk den på moderne bokmål og nynorsk i 2014.

På denne bakgrunnen vil jeg og SVs gruppe stemme mot forslaget til endring av § 93 første ledd.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Saken om vern av liv fra unnfangelse til død vekker sterke følelser hos mange. Det forstår jeg, og det har jeg respekt for. Det handler om mennesker, det handler om en mor, det handler om en far, og det handler om et ufødt liv. Mitt ønske er at vi skal kunne snakke om de ulike sidene ved retten til liv i en respektfull tone, vel vitende om at det er ulike syn, og ikke minst ulike erfaringer. Jeg sier dette innledningsvis fordi det er viktig for meg å være tydelig på at det er Kristelig Folkepartis ønske at vi ser hverandres dilemmaer i en sak som dette.

Menneskeverdet er for oss ikke avhengig av det enkelte menneskets egenskaper. Det avhenger ikke av hvilke muligheter man har for livsutfoldelse. Det handler heller ikke om kjønn, utseende, alder, seksuell legning, helse eller funksjonsdyktighet. Man oppnår ikke sin unike verdi i kraft av en bestemt utrusning eller som følge av bestemte prestasjoner.

Retten til liv er den mest grunnleggende av alle menneskerettigheter. Alle mennesker har samme verdi, og for Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke at alle mennesker er unike. Menneskeverdet er uendelig for alle. Å la menneskeverdet bestemmes av egenskaper vil raskt føre til en gradering av menneskeverdet og en verdirangering av alle mennesker. Det er fjernt fra Kristelig Folkepartis tenkning.

Respekten for liv er helt sentral for Kristelig Folkeparti, og denne respekten er en del av selve fundamentet vårt. Respekten for liv og menneskeverd er også et av de grunnleggende prinsippene i Norges kulturarv, og det preger samfunnet både gjennom lovgivning og gjennom etiske normer.

Retten til liv og retten til frihet er to av grunnpilarene i den vestlige kulturkretsen. I disse verdiene ligger en forpliktelse til å trygge det enkelte menneskets liv og en felles forpliktelse til å gi individuell mulighet for frihet og livsutfoldelse.

Kristelig Folkeparti mener Grunnloven tydeligere bør reflektere dette. Den grunnleggende respekten for liv og menneskeverd må fortsatt prege samfunnet vårt. Grunnlovsformuleringen slik vi foreslår den, reflekterer behovet for rettsvern hele livet.

Retten til liv og legemlig integritet må omfatte hele livsspennet – fra den første begynnelse ved befruktning og fram til døden inntreffer. Ut fra dette rettsvernsprinsippet vil man naturligvis måtte diskutere hvilke situasjoner som skal kunne begrunne et unntak. Det må imidlertid være en egen, separat debatt. Poenget med grunnlovsforslaget er å slå fast et prinsipp om integritet og menneskeverd slik at også ufødt liv har et rettsvern. Det er det som er poenget her.

Rett til liv og til personlig frihet er grunnleggende prinsipper i vår vestlige kultur, noe som bl.a. kommer til uttrykk i Verdenserklæringen om menneskerettighetene og andre FN-konvensjoner.

Fra Kristelig Folkepartis ståsted er dette et prinsipp som også må komme til uttrykk i selve Grunnloven. Det vil være en viktig manifestasjon av at respekten for liv og menneskeverd fortsatt skal prege vårt samfunn.

Den medisinske utviklingen har gjort at en stadig står overfor nye problemstillinger både i livets første fase og ved livets slutt. Mennesker kan i stadig større grad enn tidligere velge mellom liv og død. Samfunnet står overfor nye problemstillinger både ved livets begynnelse og ved livets slutt. Vi trenger derfor en sterkere bevisstgjøring av etiske vurderinger knyttet til disse situasjonene. Dette aktualiserer etter vårt syn behovet for et grunnlovsmessig utgangspunkt når lovgivningen på til dels nye områder skal utformes. Stadig flere sykdommer kan fastslås allerede på fosterstadiet. Spørsmålet om svangerskapsavbrudd kan i økende grad knyttes til bl.a. kvalitative vurderinger ut fra funksjonsevne og uønsket kjønn. Vi står derfor ikke lenger bare overfor spørsmål om svangerskapsavbrudd av hensyn til andre enn fosteret, f.eks. moren; også egenskaper ved selve det ufødte livet, fosteret, blir vurdert. Det er tilstrekkelig å vise til at vi i dag kan bruke ulike former for fosterdiagnostikk for å kartlegge og eventuelt fjerne fostre med f.eks. funksjonshemninger som Downs syndrom.

I tillegg reiser det seg mange vanskelige etiske dilemmaer rundt avslutningen av livet. Hvor lenge skal den medisinske behandlingen fortsette? Hvor lenge skal kunstig liv opprettholdes?

For Kristelig Folkeparti er det viktig å holde fram at menneskelivet er ukrenkelig fra livets begynnelse, ved befruktning, til livets slutt. Det er derfor et viktig prinsipp å grunnlovfeste at retten til liv gjelder fra unnfangelse til naturlig død.

Som jeg var inne på innledningsvis, har jeg dyp respekt for at mennesker tar ulike valg, og at vi alle i ulike faser av livet kan måtte ta valg i veldig vanskelige faser. I Kristelig Folkeparti vil vi gjøre alt vi kan for å ha gode ordninger for dem som trenger det mest, i sårbare faser av livet. Jeg sier dette avslutningsvis fordi dette er dypt forenlig med nettopp det vi nå foreslår inntatt i Grunnloven, at vi i vårt samfunn slår fast en helt grunnleggende verdi: retten til liv, fra unnfangelse til livets slutt, og menneskeverdets ukrenkelighet.

Kristelig Folkeparti stemmer derfor imot komiteens innstilling.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. Det er anledning til å tegne seg til replikk i grunnlovssaker, og det har blitt gjort i dette tilfellet. Det er ikke forhåndssatt noen grense for antall replikker, men presidenten vil se an hvor mange replikker vi åpner for, når vi kommer så langt.

Petter Eide (SV) []: Jeg registrerer at Kristelig Folkeparti foreslår en definisjon av liv, «fra unnfangelse». Hvor i FN-dokumenter man har det fra, er jeg veldig usikker på. Det er ikke slik det er der, men Kristelig Folkeparti definerer det slik, at det er «fra unnfangelse». Slik det da leses, innebærer dette forslaget et totalforbud mot abort. Da er jeg opptatt av å spørre representanten: Hvis dette vedtas, vil Kristelig Folkeparti gå inn for en kriminalisering av kvinner som tar abort, og av helsepersonell som utfører abort?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Det vi diskuterer i dag, er prinsipper som vi ønsker å innlemme i Grunnloven. Vi diskuterer ikke dagens abortlov eller eventuelt forslag om endringer i den. Vi sier derfor at det som er viktig for oss nå, er å slå fast et rettsvern for livet fra unnfangelse til naturlig død, og derfor går vi ikke inn på eventuelle konsekvenser med tanke på dagens abortlov i Norge. Det som blir nevnt som en mulighet, et totalforbud mot abort, har ikke vi fremmet i denne saken. Det vil måtte komme som en egen sak, hvis et kvalifisert flertall nå skulle gå for vårt forslag til grunnlovsendring. Dette er to separate saker som vi ikke ønsker å holde sammen i debatten i dag.

Petter Eide (SV) []: Jeg finner det veldig, veldig underlig at det går an å sette fram et så veldig radikalt forslag, som leses som et forbud mot abort, nesten et totalforbud mot abort, uten å ha reflektert over konsekvensene av det. Det er en veldig merkverdig politisk debatt, og det er en uansvarlig debatt om Grunnloven. Slik det leses, hvis det blir vedtatt, vil dette storting gi instruksjon til Lovavdelingen i regjeringen om å utforme hvordan kvinner og eventuelt også de som utfører abort, skal kriminaliseres. Jeg forventer at vi får et klart svar på hva som vil være konsekvensen av dette grunnlovsforslaget med hensyn til kvinner som har uønskede svangerskap.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Det er vel mange grunnlovsforslag og formuleringer i Grunnloven som ikke har noen eksakte konsekvenser for lovgivningen på det enkelte område. Vi har flere saker i dag som også gir en retning, som understreker et prinsipp, men hvordan domstolen og loven skal utformes på det området, er på ingen måte avklart. Vi har selvfølgelig reflektert over forslaget og konsekvenser, men vi ønsker som sagt å komme tilbake igjen til det i en separat debatt. Nå er det viktig for oss å understreke at liv starter fra unnfangelsen av. Jeg tror vi har et felles ønske, mange i denne salen, om å legge opp til andre typer tiltak som kan redusere aborttallet, som ikke handler bare om lovgivning i vårt samfunn. Det handler ikke minst om å legge til rette for å kunne bære fram barnet, det handler om gode ordninger for å støtte opp om vanskeligstilte i en krevende situasjon, osv. Men abortlovgivning er en egen sak.

Petter Eide (SV) []: Jeg finner dette fortsatt veldig underlig. Jeg opplever at Kristelig Folkeparti setter fram et grunnlovsforslag som er svært radikalt, og det er på linje med utviklingen vi ser i f.eks. Alabama i USA, som jeg tror de fleste er forskrekket over. Men representanten Grøvan greier ikke å presentere en eneste refleksjon over konsekvensene av det han foreslår, hvis det skulle gå gjennom, og det mener jeg er en uansvarlig måte å nærme seg Grunnloven på. For å gjøre det veldig konkret: Vil representanten Grøvan, i tråd med dette forslaget, mene at f.eks. abortpille skulle være ulovlig?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg synes nok vi beveger oss inn i en type debatt som handler om helt andre ting enn grunnlovsforslaget. Grunnlovsforslaget handler om et prinsipp, og som jeg har sagt opptil flere ganger, vil vi måtte komme tilbake igjen til konsekvensene med tanke på spørsmålet knyttet til abortlovgivning. For oss er det viktig å slå fast et prinsipp som understreker en sammenheng mellom det vi oppfatter som liv, og det samfunnet som vi ønsker å være med og bidra til å skape, nemlig at det skal være plass for alle. Uansett hva slags funksjonsdyktighet en har, uansett hva slags utfordringer en har, skal vi ha et samfunn som legger til rette for det. Det er poenget med dette forslaget, og så vil abortlovgivningen, eventuelt i neste omgang, bli en annen sak.

Presidenten: Det er ikke satt noen grense for antall replikker, og jeg setter ikke strek nå, men jeg tror vi slipper til en annen replikant, så kan representanten Petter Eide eventuelt få anledning etterpå, slik at vi får litt avveksling.

Karin Andersen (SV) []: Jeg savnet Kristelig Folkeparti i forrige debatt, da vi debatterte retten til asyl, som virkelig handler om retten til det fødte liv. Det som er viktig med dette forslaget, er at prinsippet i Norge i dag er at man har rett til en medisinsk trygg abort. Dette grunnlovsforslaget bryter med det prinsippet som er i norsk lov i dag, og det er helt annerledes enn de andre grunnlovsforslagene vi har debattert, der man ønsker å stadfeste den retten som allerede finnes, i Grunnloven.

Ser representanten Grøvan at dette grunnlovsforslaget bryter med prinsippet som dagens lovgivning bygger på, nemlig at det er lov å ta abort i Norge, ergo at man ikke har dette vernet fra unnfangelse?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Det er ikke noen hemmelighet at Kristelig Folkeparti ønsker en annen abortlov enn dagens. Når det gjelder sammenhengen mellom det grunnlovsforslaget som vi har fremmet, og dagens abortlovgivning, har ikke vi pekt på helt konkret hva disse endringene bør føre til. Det vil vi komme tilbake til. Her er det snakk om et prinsipp, og det er det vi ønsker å slå fast med vårt forslag.

Presidenten: Ønsker representanten Eide en ny replikk? Det gjør han ikke.

Selv om det ikke er satt en grense for antallet replikker, nærmer vi oss slutten.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg har bare behov for å få en avklaring, for når vi vedtar grunnlovsendringer, er det virkelig fordi vi mener at det skal bety noe. Grøvan har vært veldig unnvikende med å svare på om den grunnlovsendringen eventuelt må føre til endringer i eksisterende lovverk. La meg spørre på en annen måte: Ser Grøvan at hvis denne grunnlovsendringen skulle bli vedtatt, vil noen kunne bruke muligheten til å gå til sak mot staten med hjemmel i Grunnloven for å få kjent dagens abortlovgivning ulovlig?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Sånn som Grunnloven oppfattes og omtales på de fleste områder, er det vel ikke noen helt entydig klar sammenheng mellom Grunnloven og rettsavgjørelser i det norske rettsapparatet. Det er ikke et én-til-én-forhold som nødvendigvis gjør at en grunnlovsformulering skal kunne brukes i en rettssak.

Men for å svare mer på første del av spørsmålet til representanten Dag Terje Andersen: Det er klart at vi ønsker endringer i dagens abortlov. Det gjør vi. Når vi ønsker å slå fast prinsippet om retten til liv fra unnfangelse av, ønsker vi også at det skal få noen konsekvenser, men vi har ikke utredet i tilstrekkelig grad hvilke konsekvenser det skal få. Derfor vil vi ikke i dag innlede en debatt om endringer i dagens abortlov, men vi ønsker å fremme forslaget om et prinsipp.

Dag Terje Andersen (A) []: Da må jeg spørre representanten Grøvan – når han nå innrømmer at han ønsker en endring av abortloven, at grunnlovsforslaget står i den sammenhengen, og det er noen få land i verden som holder på å fatte vedtak om at abort f.eks. skal være absolutt forbudt, til og med etter overgrep: Ser representanten Grøvan at noen kan oppfatte det grunnlovsforslaget han nå forsvarer, som en håndsrekning til dem som vil ha dramatiske innskrenkninger i kvinnens rettigheter i henhold til dagens abortlov?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Vi ser selvfølgelig at det foregår mange parallelle debatter om abortlovgivning i ulike land og stater i verden. Et prinsipp som dette ønsker vi nå først og fremst inn i den norske grunnloven, og vi må som sagt komme tilbake til konsekvensene dette kan få. At noen eventuelt kan bruke dette på en spesiell måte – til alt fra å forby abort til annet med sterke konsekvenser – kan jeg selvfølgelig ikke utelukke. Men det er ikke det som er hensikten med vårt forslag.

Vårt forslag er å få et prinsipp slått fast i Grunnloven, og så må vi i etterkant gjøre de vurderingene vi mener er riktige for å ivareta et rettsvern for det ufødte liv. Men det er ikke noe én-til-én-forhold på den måten at et prinsipp skal gi et bestemt lovforslag.

Presidenten: Ville representanten Andersen ha en replikk til?

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg tror det er best at vi gir oss nå.

Presidenten: Karin Andersen, vær så god.

Karin Andersen (SV) []: Nå har representanten Grøvan i flere svar sagt at han ikke aner konsekvensene av et grunnlovsforslag som er fremmet. Samtidig vet representanten at det foregår en internasjonal kamp mot kvinners rettigheter og kvinners liv, vil jeg si. Kristelig Folkeparti har også ønsket å svekke abortloven i Norge, altså å endre prinsippene i norsk lov og rett.

Da må jeg spørre om igjen, for jeg fikk ikke svar i stad: Ser representanten Grøvan at prinsippet som legges til grunn i dette grunnlovsforslaget, er i strid med prinsippene i norsk lovgivning når det gjelder retten til trygg og selvbestemt medisinsk sikker abort i Norge?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Når vi foreslår at prinsippet skal gjennomføres og innlemmes i den norske grunnloven, gjør vi det for å sette et prinsipp i en sammenheng som vi selvfølgelig mener skal ha konsekvenser for det norske samfunnet – hvilke konsekvenser vil vi måtte komme tilbake til. Vi har ikke utredet det på et skikkelig nok grunnlag, så det vil vi måtte komme tilbake til hvis utfallet i dag mot formodning skulle bety et kvalifisert flertall for dette.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avsluttet.

Nils T. Bjørke (Sp) []: I denne saka vil eg fyrst opplysa om at Senterpartiet sine representantar er fristilte. Det er me vane med når det er slike saker.

For meg er retten til liv, i likskap med komiteen si innstilling, så grunnfesta i menneskerettane og i ei rekkje konvensjonar at eg føler at dette området er godt dekt i norsk lov.

Me i Senterpartiet har stått saman med Kristeleg Folkeparti i mange saker knytt til etiske spørsmål, både innanfor bio- og genforsking og elles i mange verdispørsmål. Men i denne saka vil eg tru at mange oppfattar dette forslaget frå Kristeleg Folkeparti som eit forsøk på omkamp på abortlova. Eg håpar dei ikkje legg opp til det, men etter replikkordskiftet no og dette løpet, er det tydeleg at her er det ein vilje til å gjera endringar me ikkje ser konsekvensane av.

Eg meiner at i denne saka har me det vernet som mennesket treng, allereie dekt inn i det lovverket som finst. Eg er heilt klar på at eg støttar komiteen si innstilling. Eg trur det er viktig at me står på dagens grunnlov, slik ho ligg i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.