Lene Westgaard-Halle (H) []: Det har blåst opp til
storm i vindkraftdebatten de siste månedene, og det er sterke følelser
på alle sider. Noen av oss har stått i stormen, men flere av oss
trenger nok å puste litt ekstra med magen når vi snakker om vindkraft.
For et par uker
siden var energi- og miljøkomiteen på reise for å lære mer om hvordan
vi kan strekke oss enda lenger på klimafeltet – hvordan vi kan bygge
opp grønne og lønnsomme næringer, og hvordan vi kan lære av hva
de gjør i andre land. Vi kom hjem med veldig mye nyttig kunnskap,
men det viktigste av alt – og det skal vi alle ta med oss, uavhengig
av parti – er at Norge allerede er verdens beste land når det gjelder
klima.
Og det skulle
bare mangle. Med den historien vi har med oss i ryggsekken når det
gjelder fossil energi, tror jeg vi noen ganger glemmer at vi trenger
å gjøre ekstra mye på klimafeltet. Vi gjør allerede en fantastisk
god innsats, og vi kan være stolte av det vi har fått til sammen så
langt. Men vi er langt fra i mål. Vi må strekke oss lenger, og vi
må klare å ha flere tanker i hodet samtidig. For det nytter ikke
med en klimapolitikk som tar oss tilbake til fortiden – ja, egentlig
nesten helt tilbake til da fossilene levde i beste velgående. Vi
trenger en moderne og bærekraftig klimapolitikk, som også sikrer
oss noe å leve av i framtiden.
Norge har slått
seg opp på olje. Vi lever i et av verdens rikeste land bl.a. fordi
vi har surfet på fossilbølgen. Derfor har vi et ekstra ansvar når
vi nå står overfor tidenes klimakamp. Jordkloden er skadeskutt,
og barna våre marsjerer i gatene for å få oss i dette huset til
å våkne. Vi ser endringene her i Norge: Det er varmere, våtere og
villere vær, og det er færre skidager i året fordi snøen forsvinner.
Det er blitt mer regn, storm og tørke, og avløpsrørene, som har
hatt riktig dimensjon i 100 år, flommer nå over i Norge, og bakterier
flyter ut i flere vann. Det gjør folk syke, og det betyr at skattepengene
våre må brukes til å bytte ut dagens rør og til å bygge bedre renseanlegg,
så vannet fortsatt skal være drikkbart. Klimaendringene er her,
og vi må handle, bl.a. gjennom å bygge ut fornybar kraft – vann,
vind og sol.
Når det nå har
blåst rundt vindkraft på land, er det mange som har ønsket flere
av oss politikere langt til havs. Det lytter vi selvfølgelig til.
Norge har jobbet med havvind ganske lenge allerede, men tiden er
inne for å trappe opp innsatsen og sette inn et ekstra gir, og her
må regjeringen sitte i førersetet. Som verdens beste offshorenasjon
har Norge et enormt potensial for satsing på havvind, men vi må
holde tunga rett i munnen. Den flotte, langstrakte kysten vår er
ikke spesielt langgrunn, noe som betyr at det ikke er bunnfast havvind
vi bør satse på. Flytende havvind, derimot, har vi et komparativt
fortrinn for å drive med. Bunnfast havvind begrenses logisk nok
av dybde, og dersom installasjonen er flytende, åpnes det et større
marked for havvind. Ved å gå lenger til havs kan man også bygge
i områder med enda mer vind, og vi får enda mer strøm ut av hver
installerte megawatt. Det gir mulighet til å kutte utslipp, samtidig
som vi kan sikre norsk offshore leverandørindustri i framtiden.
Norge har sterk
kompetanse og tradisjon for maritime offshore verdikjeder som enkelt
kan overføres til fornybar offshoreindustri. Enkelt sagt: Vi har
ganske god peiling på å tjene penger på flytende duppeditter langs kysten
vår. Havvind vil kutte utslipp, det vil skape arbeidsplasser, og
det har potensial til å være en verdiskapende teknologieksport.
For det er først og fremst det dette dreier seg om – eksport av
teknologi vi utvikler, på samme måte som annen offshore og subsea
industri allerede gjør. Dette kan vi jo i Norge.
Satsingen på
havvind må løfte fram nye teknologier og mer enn én leverandør.
Satsingen må stimulere til konkurranse for å få ned kostnadene,
og kostnadsreduksjon krever tilstrekkelig volum, som f.eks. på Equinors Hywind
Tampen.
Jeg er veldig
glad for at den blå-grønne regjeringen satser på flytende havvind,
men jeg er utålmodig. Dette går ikke fort nok, vi må ha på plass
forslaget for måten konsesjonene skal tildeles på, og områdene som
er aktuelle, før sommeren. Det er flott at det allerede er mulighet
for mindre demoparker, men vi er nødt til å tenke større. Dette
har potensial til å bli en av Norges største eksportvarer. Norge
har en unik mulighet til å ta en ledende rolle internasjonalt om
vi satser på morgendagens løsninger i dag. Mange land, inkludert
Norge, som vi jo har sett i det siste, har arealkonflikter knyttet
til vindkraft på land. Flytende havvind kan være en god måte for
flere land å sikre energiforsyning og nå sine klimaforpliktelser
på. Dette er vinn-vinn for både Norge og verden.
Det betyr at
forskriften for åpning og tildeling av konsesjoner må på plass.
Det betyr at Enova må satse, og det betyr at Norwep og Innovasjon
Norge må være på ballen. Det betyr at vi må ha flere demoparker,
og det betyr at vi må legge til rette for sterkere klynger. For
havvind i dag er dyrt, veldig dyrt. Derfor er det så avgjørende å
få kostnadene ned og lønnsomheten opp.
Vi må ha gode
incentiver på forskningssiden, og vi må ha god backing på markedsføringssiden.
Skal havvind
bli det eventyret vi drømmer om, må vi være tydelige på at dette
er noe vi vil, ikke bare fordi det er litt ubehagelig med debatter
om vindkraft på land, men fordi vi faktisk ønsker fortsatt å være
en ledende nasjon på offshoreinstallasjoner, installasjoner som
i framtiden vil produsere grønn energi heller enn fossil energi.
Håpet er lysegrønt,
havet er blått, det er åpenbart at Vårherre ønsker at den blå-grønne
regjeringen skal satse på havvind.
Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Representanten
Westgaard-Halle har stilt følgende spørsmål: Vil regjeringen stimulere
til satsing på flytende havvind, bl.a. gjennom å utarbeide en forskrift
for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind, legge til rette
for teknologiutvikling gjennom demoparker for havvind og bidra til
kostnadsfall?
Jeg mener at
jeg kan svare ja på alle disse spørsmålene. Men aller først: Jeg
deler representanten Westgaard-Halles entusiasme for vindkraft til
havs. Dette er spennende teknologi som byr på store muligheter for
Norge, som både energinasjon, teknologinasjon og ikke minst havnasjon.
Vindkraft til
havs er også i sterk vekst internasjonalt, og det er mange prosjekter
i andre land der norske aktører kan konkurrere om å levere varer
og tjenester. Vi har med andre ord et solid utgangspunkt med tanke
på erfaringer fra vår fornybarenergi, petroleumsvirksomhet og skipsfart.
Vindkraft til havs står allerede for den største eksporten av varer
og tjenester innenfor fornybarsektoren, og norske selskaper er i
front på flere områder, særlig innen flytende vindkraft.
Regjeringen har
et bredt virkemiddelapparat som bidrar til teknologiutvikling og
kostnadsreduksjoner. La meg nevne noen eksempler: Havvind er et
satsingsområde i Energi21, vår nasjonale strategi for forskning
og kommersialisering av klimavennlig energiteknologi. For teknologiutvikling
innenfor vindkraft til havs er Enova det viktigste virkemidlet,
og for støtte til internasjonalisering er både Norway Energy Partners
og Innovasjon Norge viktige virkemidler.
I Storbritannia
har Equinor bygd verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland,
basert på teknologi utviklet og testet i Norge, nettopp med støtte
fra Enova. Equinor har også søkt Enova-støtte til Hywind Tampen, som
ved hjelp av flytende vindturbiner planlegger å forsyne petroleumsaktiviteten
på norsk sokkel med fornybar kraft. Det er også oppløftende at Unitech
har tatt over Equinors Hywind-turbin ved Karmøy for å videreføre
arbeidet med testing og utvikling av flytende vindkraft. Jeg følger
interessert med på aktiviteten rundt Karmøy og i teknologimiljøene
på Vestlandet, og her foreligger det planer om testing av nye flytende
vindturbiner i området. Kunnskapsmiljøet rundt disse testprosjektene
ved Karmøy støttes også gjennom Innovasjon Norges klyngeprogram.
Jeg mener at
bredden og omfanget i aktiviteten som skjer med støtte fra ulike
offentlige ordninger, viser at norske miljøer er aktive innenfor
vindkraft til havs. Det viser også etter mitt skjønn at virkemidlene
fungerer godt og stimulerer til satsing, og også bidrar til kostnadsfall,
som representanten etterlyste i sitt innlegg.
Representanten
spør også om regjeringen har tenkt å åpne områder for fornybar energi
til havs. Det vil vi gjøre. Departementet er nå inne i en avsluttende
fase i sitt arbeid, og jeg forventer at et forslag om åpning av områder
og et utkast til forskrift etter havenergiloven vil bli sendt på
høring før sommeren.
Havenergiloven
forutsetter at områder må åpnes av Kongen før det kan søkes om konsesjon
til fornybar energi-prosjekter til havs, men allerede nå er det
mulig å søke konsesjon til mindre demonstrasjonsprosjekter og prosjekter
tilknyttet petroleumsvirksomheten. Åpning av områder vil tillate
kommersielle søknader om utbygging av vindkraft til havs. For å
gi en større forutsigbarhet for aktørene vil konsesjonsprosessen
bli klargjort gjennom en forskrift til havenergilovgivningen.
Vindkraft til
havs er som sagt spennende. Men som ellers i energipolitikken er
det heller ikke her slik at dette er uten konflikter eller uten
kostnader. Regjeringen ønsker å fremme utbygging av lønnsom fornybar
energi, og jeg understreker: Vi har ingen planer om å innføre nye
støtteordninger.
Jeg tror også
det er et stykke fram til vi ser lønnsomhet for kommersielle prosjekter
innenfor vindkraft til havs i Norge. Men kostnadene er fallende,
og vindressursene utenfor kysten vår er svært gode. På sikt kan
dette bli viktig for Norge, og jeg mener at det er viktig med en helhetlig
og langsiktig forvaltning også av vindressursene til havs.
Jeg tror vi vil
se motstand også mot vindprosjekter til havs. Vi er en havnasjon,
det er mye aktivitet i havområdene våre som kan bli påvirket av
vindkraftutbygginger, og det er grunn til å minne om at det også
er miljøverdier til havs. Jeg mener allikevel at vindkraft til havs har
et stort potensial. Ambisjonen må være at norsk industri fortsatt
skal være i front i dette markedet og selvfølgelig også øke sin
markedsandel, ikke minst internasjonalt. Her mener jeg at vi må
ha en ambisjon om at markedet for havvind ikke bare skal være Norge,
men hele verden. Samtidig skal vi selvfølgelig fortsette å legge til
rette her hjemme og følge utviklingen nøye.
Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg må innrømme at i
mine yngre dager som grønn og håpefull klimaoptimist hadde jeg aldri
trodd jeg kom til å bli glad i en oljeminister, kanskje særlig ikke
en fra Fremskrittspartiet, men jeg er glad for at statsråden tar
dette på alvor, og jeg er ekstra glad for at han skal levere på deler
av ønskelisten min allerede før sommeren. Er jeg skikkelig heldig,
får jeg kanskje også det jeg ønsker meg til jul.
Jeg er glad for
at vi har aktører som tør å satse i Norge, og det er vår oppgave
å fortelle dem at de satser på framtiden.
Det jeg løfter
i denne interpellasjonen, er bare en liten del av det vi trenger,
så jeg kan love statsråden at jeg kommer til å levere nye ønskelister
for havvind hver eneste jul fram til vi er oppe og går som verdens
ledende teknologileverandør på havvind.
Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Jeg setter pris
på utålmodigheten som jeg oppfatter at representanten uttrykker,
for det er åpenbart muligheter for havvind, som jeg var inne på
i mitt innlegg, og kanskje spesielt for norske leverandører ute
i den store verden. Da hører det også med at det ligger en viktig
bit i det å ha et hjemmemarked, og det er det vi legger til rette
for at det skal være.
Så har dette
tatt tid, men jeg mener at denne tiden har vært benyttet godt. Vi
er nødt til å gjøre dette med klokskap. Vi har en debatt om vindkraft
i Norge i dag, hovedsakelig knyttet til vindkraft på land. Jeg tror
det er viktig at vi tar lærdom av den debatten og ikke flytter den
fra land til hav, for vi må erkjenne og innse at det er noen arealutfordringer
også til havs, der flere næringer er representert – viktige næringer
for Norge som nasjon. Vi har både en petroleumsnæring og en fiskerinæring som
må ivaretas i dette. Men vi har en mulighet fordi vi har et stort
hav å ta av, og da handler det om å finne balansegangen sammen med
de andre næringene for hvordan vi kan utvikle Norge som havnasjon.
Else-May Botten Norderhus (A) []: Jeg vil takke interpellanten
for å ha tatt opp dette temaet. Jeg synes det er utrolig bra at
det blir gjort, og det er viktig at vi får diskutert dette i Stortinget.
For oss som er
opptatt av industriutvikling og nye næringsmuligheter i kombinasjon
med å nå klimamålene, er flytende havvind et svært spennende næringsområde
å støtte opp under. Arbeiderpartiet har levert et representantforslag
som nå er til behandling i komiteen, og som skal opp til behandling
i Stortinget før sommeren. Da håper jeg at vi kan finne sammen –
opposisjonen og posisjonen – om de forslagene som allerede ligger
i det dokumentet, men også at vi kanskje kan finne flere forslag
som bør være med i dette. Å stå samlet og få gjennomslag for den
politikken som er viktig framover, er viktig for både posisjonen
og opposisjonen.
Man kan sikkert
lure på hvorfor vi har fremmet det forslaget, og det er rett og
slett fordi det er viktig å få konkrete tiltak på plass for å nå
målene. Det hjelper ikke å ha mål hvis man ikke når dem, og vi har
fortsatt mulighet til å gjøre noe med det.
Vi har mye av
både hav og vind i Norge, så det er ikke det som er utfordringen.
Vi har også kompetanse og en maritim sektor – en leverandørindustri
og en offshore-næring – som har kompetanse som kan bygge opp under
denne satsingen framover. Det er utrolig spennende å se hvordan
nye knagger kan gi nye muligheter framover.
Potensialet for
utslippskutt som følge av elektrifisering av sokkelen er anslått
å være 3–7 mill. tonn CO2. Organisasjonen ZERO anslår at en delelektrifisering
fra havvind kan gi utslippskutt på 1–3 mill. tonn CO2 årlig. For
min del er det bare et tall, og det er ganske stort, men for å billedliggjøre
det: Det tilsvarer utslipp fra 0,5–1,5 millioner bensin- eller dieseldrevne
biler. Det gir i hvert fall et ganske godt bilde på at dette er
noe som bidrar.
Nord-Europa er
fremdeles i stor grad avhengig av fossil kraft og har satt seg høye
mål, både nasjonalt og på EU-nivå, for overgangen til fornybar kraft.
Her spiller norsk gass en rolle, og enda viktigere vil det være
når vi får karbonfangst og -lagring på plass – om vi får det. Men Europa
vil likevel ha behov for import av fornybar energi, og om vi selger
den, kan vi bidra til å få inntekter til Norge og bidra til å beholde
vår posisjon som en viktig energiaktør internasjonalt.
Equinor har sine
prosjekter, men de har også søkt Enova om støtte, og det var ikke
små summer de har søkt om. Så her håper vel alle at kostnadene går
ned. Så får vi se om de får den støtten de ønsker for å få realisert
det. Jeg vil også presisere at dette er et stort selskap som selv har
mye kapital og muligheter til å komme langt i det prosjektet.
Jeg vil komme
litt inn på det som statsråden sa. Det er helt klart at også statsråden
er interessert i å få dette på plass, men samtidig ser man noen
mørke skyer i horisonten. Det ene er at heller ikke dette vil bli
konfliktløst, men da har man i disse dager en mulighet til å jobbe
for å finne løsninger i de områdene som man legger til rette for.
Det blir interessant å høre hva statsråden har tenkt å gjøre når
det gjelder konflikthåndtering og forebygging på det området.
Kostnader – helt
klart: Man sier her at man ikke vil komme med nye støtteordninger,
men vil man da tydeliggjøre en bestilling til Enova og Innovasjon
Norge, med tanke på at dette er en viktig og ny satsing? Hva gjør man
konkret med det? Det ville vært veldig bra å få en forklaring på
det.
Liv Kari Eskeland (H) []: Eg må seia at det er motiverande
og inspirerande å høyra på ordvekslinga i denne interpellasjonsdebatten.
Noreg kan no, på skuldrene til kompetansen me har opparbeidd gjennom
olje, gass og maritim sektor, utvikla spanande og ikkje minst klimavenlege
løysingar med fornybar energi basert på flytande havvind.
Det er nokre
år sidan eg som veldig fersk ordførar fekk vitjing på kontoret mitt
av ein delegasjon frå Vestavind Offshore, som fortalde meg om nye,
spanande planar, og om Noreg sitt høve til å vera leiande på flytande
havvind. Oljeprisen var på veg ned, og fleire kontraktar me svært
gjerne skulle hatt her heime, gjekk til Asia.
Men tidene snudde,
og på ny var det oppsving innan olje og gass, og i fokus var på
ny det me kunne best: henta opp petroleum. Men tidene har endra
seg, og sjølv om oljeprisen no er høg, opplever me ein annan motivasjon for
å sjå på nye marknader. Det grøne skiftet har for alvor kome inn
i energiselskapa sin portefølje. Dette inkluderer sjølvsagt ikkje
kraftselskapa våre, som har utvikla fornybar energi i fleire mannsaldrar.
At havvind kan
verta eit nytt kapittel i vår industrihistorie, handlar ikkje berre
om å nyttiggjera seg teknologien me har erverva av store komplekse
installasjonar. Det handlar også om kabelteknologi, om materialteknologi,
om subseateknologi, om dronar og maritim sektor. Det handlar om
utvikling av robotar både over og under vatn, om overføring av kraft
til andre medium – som hydrogen – om korleis me ser for oss framtidas energihubar
offshore, for «fueling» for den maritime flåten som skal over på
fornybare energikjelder.
Og her er me
– i denne smeltedigelen. Næringslivet riggar seg slik at dei er
i posisjon for å ta del i denne utviklinga. Dei har allereie etablert
kluster og klynger, som Metcentre, Norwegian Offshore Wind Cluster,
Sustainable Energy Norwegian Catapult Centre, GCE Ocean Technology
og NCE Maritime CleanTech. Den første Hywindmølla er teke inn i
katapultsenteret, noko som gjer at fleire små og mellomstore verksemder
kan få testa ut sine teknologiar. Det kan dreia seg om maling på rotorblad
som hindrar insekt i å festa seg, eller avanserte servicefarty som
elegant kan operera møllene òg i dårleg vêr.
Me tiltrekker
oss òg firma utanfrå Noreg. Der dei i California må søkja 31 instansar
for å få testa sin havvindteknologi, har me allereie lagt til rette
for ein enkel søknad her. Der dei andre stadar ikkje har støtteordningar
for teknologiutvikling, har me lagt til rette her. Og det er ikkje
utan grunn at Makani frå California no i sommar har vald nettopp
ein norsk «site» for å testa ut sitt konsept.
Slik me høyrer
frå statsråden, er dette framleis nybrotsarbeid. Departementet er
inne i ein avsluttande fase i sitt arbeid, og forslag til opning
av område og utkast til forskrift etter havenergilova vil verta
sendt på høyring før sommaren. Me er utolmodige, men likevel trygge
på at me held stø kurs mot eit nytt industrieventyr.
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
Ketil Kjenseth (V) []: Aller først takk til representanten
Lene Westgaard-Halle, som har fremmet denne viktige interpellasjonen.
Terje Halleland fra Fremskrittspartiet, Per Espen Stoknes fra Miljøpartiet De
Grønne og jeg fremmet også et Dokument 8-forslag om havvind i fjor.
Dette er et viktig initiativ, og, som representanten Lene Westgaard-Halle
også sa, den blå-grønne regjeringa leder an – også med de grønne
på laget.
Det tar tid å
bygge industri, men det er ikke vindstille – verken om klima eller
industri for tida. Vi har klimastreiker ganske jevnlig. FNs klimapanel
maser om at vi er nødt til å få opp farten. Vindmøller på land skaper stor
diskusjon hos oss. Og vi har en industri som ser nye muligheter.
Alt dette skal vi være veldig glade for, for på sitt beste vil det
hjelpe klimaet og miljøet, og det kan også skape store, nye muligheter
for industrisektoren vår og være med på å skape mange nye arbeidsplasser.
Det som er viktig
i denne diskusjonen, er også hva vi skal bruke kraften til. Flere
har vært innom muligheten for å erstatte gassturbiner offshore.
Det er et viktig klimatiltak, og det vil gjøre det raskere enn kvotesystemet alene
vil gjøre. Det er viktig at Norge leter etter alle muligheter for
å «vaske» vår petroleumssektor, som trenger å kutte punktutslipp.
Søndre del av
Nordsjøen ligger nær kontinentet, og det er også mulig å eksportere
kraft. Samtidig kan karbonfangst og -lagring skape økt behov for
strøm. Så vi sitter på mange gode muligheter. Representanten Eskeland
var innom hydrogen, som det trengs kraft for å produsere, men som
også kan gi oss store eksportmuligheter.
Det er også viktig
å diskutere hvilken type havvind. Der har vi ikke startet mye foreløpig.
Equinor har prosjekter i Skottland, og det har også Hywind Tampen.
Og vi ser at Shell, et annet stort oljeselskap, sammen med Makani,
er inne på en annen teknologi som satser på luftbåren havvind, og
kommer til Norge i sommer for å fortsette pilottestingen av kiter
som en mulig produsent av energi.
Det er klart
også spennende hvis vi kan utfordre Danmark på horisontal vind og
bli best i verden på den luftbårne vinden. Den vil i så fall medføre
mindre investeringer i bunnfaste installasjoner og ha en større
grad av fleksibilitet. Den kan i større grad flyttes rundt omkring,
men den vil fortsatt kreve mye av det leverandørindustrien ønsker
seg, som prosjektledelse, undervannskabler, undervannsinstallasjoner,
vedlikehold og inspeksjoner av fartøy og utstyr – det vil også være
en viktig del av en slik industrioppbygging.
Når statsråd
Freiberg peker på at vi skal være både utålmodige og tålmodige på
samme tid, har det også noe med at teknologiutviklingen skal få
modne seg å gjøre. Det er ikke noe vi politisk skal bestemme – hvilken teknologi
som vinner fram. Derfor er det veldig viktig at vi fortsetter der
vi har startet, med å utvikle testsentre, med å utvikle Enova til
å ha kapasitet til å putte på, til å utvikle andre aktører. Metcentre
har vært et arenaprosjekt. Det å ha det virkemiddelapparatet opp
og gå er veldig viktig for å bygge opp under industrimulighetene framover
– at vi ikke på et tidspunkt vedtar hvilken teknologi som skal være
rådende.
Dette er også
en av de gode mulighetene som Norge står i. Sammen med karbonfangst
og -lagring, og når det gjelder hydrogen, står vi fortsatt foran
et eventyr av muligheter. Men det er klart at dette er nærliggende
fordi vi har en så sterk olje- og gassektor og maritim sektor, som kan
fortsette over i en leverandørsektor hvor det åpner seg store markeder
globalt.
Stefan Heggelund (H) []: Jeg har lyst til å begynne
med å takke interpellanten for å ta opp dette viktige spørsmålet,
og jeg har også lyst til å takke statsråden for hans gode svar til
representanten Westgaard-Halle. Jeg har også lyst til å takke for
interessante bidrag i debatten som har vært.
En viktig ting,
som representanten Ketil Kjenseth var inne på nå i slutten av sitt
innlegg, er at vi kan ikke snakke om den enetingen som skal gjøre at
vi klarer å løse klimaproblemet. Det er mange ideer, mange teknologier
som må til for at vi skal klare å gå fra fossil til fornybar energi.
Det er ikke bare én ting, det er mange ting, men da må vi også vise
at vi klarer å legge til rette for nyskaping, og at vi klarer å
være en støtte der vi ser at ny teknologi er i utvikling. Når det
gjelder vindkraft til havs, ser vi viktig teknologiutvikling og
lavere kostnader, og nettopp derfor forberedes nå ett eller to havområder
for havvind, av regjeringen.
Norge kan bygge
på utrolig viktig kompetanse og erfaring fra olje- og gassnæringen,
fra skipsfart, verftsindustri og fornybar energi. Norske selskaper
er i front når det gjelder flere delelementer innen vindkraft til
havs, f.eks. sjøkabler, men norske selskaper er også verdensledende
på personell- og monteringsfartøy, maling, understell, sertifisering
og programvare. Så her kan Norge bidra med mye. Vi kan bidra med
teknologiutvikling, og det kan også bli en viktig eksportvare. Ja,
det eksporteres allerede for betydelige verdier til utbygging av
vindkraft til havs i andre land, og flytende vindkraft er særlig
spennende sett med norske øyne.
Så jeg har –
igjen – lyst til å takke interpellanten for å ta opp dette viktige
temaet. Jeg har lyst til å takke for de gode svarene fra statsråden,
og takke for alle gode bidrag i denne interessante debatten. Dette
er et tema vi må diskutere mer, sammen med andre fornybartemaer
for Norge. En ting er i hvert fall sikkert: Vi har en unik kompetanse
og erfaring til å klare å utvikle dette feltet videre, og da må
vi være framoverlente på videreutvikling av ny teknologi og fornybare
investeringer, også til havs, for når det gjelder havet, er Norge
i en helt særegen posisjon. Så tusen hjertelig takk til interpellanten,
og tusen hjertelig takk igjen til statsråden. Og så hadde jeg nok håpet
at flere partier skulle delta i denne debatten.
Lene Westgaard-Halle (H) []: For et fantastisk velsignet
land vi lever i! Vi har vakre, høye og fuktige fjell som har gitt
oss vannkraft, inntekter og ren energi. Vi har en langstrakt kyst
hvor et helt 17. mai-tog av dinosaurer endte sin ferd, som har gitt
oss ikke like ren energi, men enorme inntekter, som gjør at vi har råd
til å investere tungt i grønne løsninger og grønn teknologi. Vi
kan energi, vi kan offshore, og vi kan teknologi.
Så nevner flere
i denne salen konflikter også til havs, og det tror jeg ikke vi
skal undervurdere. Det er ikke sånn at fordi man ikke liker vindmøller
på land og er redd for naturen her, så er løsningen å sende alt
til havs. Det er natur der også, og det må hensyntas når disse områdene åpnes.
Men jeg er optimist
– optimist på vegne av alle i offshoreindustrien, og optimist på
vegne av dem som i dag jobber i oljenæringen. De sitter med helt
unik kompetanse som veldig enkelt kan overføres til flytende havvind.
Dette dreier seg ikke bare om klima, men også om verdiskaping og
arbeidsplasser. Det betyr også at vi aktivt må delta i internasjonale
initiativ for samarbeid og koordinering av utbygging av havvind.
Til slutt vil
jeg også takke de andre partiene i energi- og miljøkomiteen. Jeg
opplever at vi står skulder ved skulder og sammen om dette. Vi ønsker
alle en satsing på flytende havvind, og det signalet håper jeg både bransjen
og ministeren tar med seg.
Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Takk til interpellanten
og takk for en god debatt.
Det er slik at
vi eri
front på havvind, og vi må ta det utgangspunktet vi har, og videreutvikle
det. Vi startet jo på Karmøy. Det er brukt over 400 mill. kr, som
igjen gjorde at Equinor tok kunnskapen med seg og bygde Hywind Scotland.
Equinor har nettopp vært med på en vindpark i Tyskland, Arkona,
som jeg fikk gleden av å være med og åpne, der Equinor er medeier,
og der det var norske leverandører med i prosjektet. Og det er ikke så
veldig mange uker siden vi så at Aibel vant en kontrakt i forbindelse
med en plattform knyttet til en ny tysk havvindpark. Så vi er i
front, og det handler da om å ta vare på det utgangspunktet vi har,
og videreutvikle de mulighetene i et sterkt voksende marked internasjonalt.
Så ble virkemiddelapparatet
etterspurt. Jeg mener at vi har vist gjennom det som har skjedd,
at vi har et virkemiddelapparat som treffer godt. Enova er ikke
svaret på alt, men det er svaret på veldig mye. Og hvis vi ser det initiativet
som Equinor har tatt med hensyn til elektrifisering av petroleumsinstallasjoner,
så ligger det jo en søknad i virkemiddelapparatet Enova for om mulig
å få gjennomført det. Vi har Innovasjon Norge, vi har NORWEP, og
jeg viser også til at vi har Energi21, altså forskningsstrategien
og forskningsprogrammene, der dette er en vesentlig del.
Jeg er også veldig
glad for det som blir sagt om arealkonflikter. Det blir etterspurt
hva vi gjør for å unngå dette; vi gjør det samme som vi gjør på
land. Der har vi dratt i håndbrekket: Vi utarbeider nå nasjonale
rammer for vindkraft – hvor kan vi ha vindkraft til lands der vi
hensyntar naturverdier, naturmangfold osv.? Og det samme arbeidet
har vi gjort til havs; for de områdene vi kommer til å foreslå,
er det hensyntatt at det er næringsaktivitet i havet fra før. Jeg
tror det er utrolig viktig at vi ikke flytter debatten fra land
og til havs, for det er noen åpenbare utfordringer vi er nødt til
å løse på en god måte.
Takk for en god
debatt og takk til interpellanten.
Presidenten: Med
det er debatten i sak nr. 7 avsluttet.