Stortinget - Møte torsdag den 23. mai 2019 *

Dato: 23.05.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokument: (Innst. 271 S (2018–2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 1 [10:00:57]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om å nedsette et utvalg for å utrede Stortingets kontrollfunksjon (Innst. 271 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: Spørsmål knyttet til Stortingets kontrollfunksjon er jevnlig gjenstand for debatt i offentligheten så vel som i Stortingets organer, politiske partier og ulike fagmiljøer. Stortinget har derfor ved flere tidligere anledninger tatt opp sider ved Stortingets kontrollfunksjoner til prinsipiell utredning og debatt.

Det siste eksemplet på en bred gjennomgang av slike spørsmål var Frøiland-utvalget, som ble nedsatt av presidentskapet i 2000. Det har i løpet av de snart 20 årene som er gått, oppstått nye behov for å evaluere praksis eller revidere regelverk knyttet til Stortingets kontrollfunksjon på en rekke punkter. I tillegg synliggjorde arbeidet i kjølvannet av Riksrevisjonens rapport om byggeprosjektet Prinsens gate 26 et behov for å se nærmere på bl.a. revisjon og kontroll av Stortingets administrasjon. Presidentskapet har på denne bakgrunn drøftet spørsmålet om å nedsette et nytt utvalg med kontroll- og konstitusjonskomiteen og partiene på Stortinget. Det er en felles oppfatning at tiden nå er moden for en ny gjennomgang av utvalgte spørsmål.

Presidentskapet foreslår derfor at Stortinget nedsetter et nytt utvalg for å utrede Stortingets kontrollfunksjon. I innstillingen inviteres også Stortinget til å vedta et mandat for arbeidet.

Ett hovedtema i forslaget til mandat er utvalgte spørsmål knyttet til kontrollvirksomheten i regi av Stortinget selv, herunder enkelte sider ved kontroll- og konstitusjonskomiteens saksområder, ansvarsområder og arbeidsmåter, evaluering av bestemmelser i Stortingets forretningsorden om mindretallsrettigheter i komiteene, forholdet mellom kontroll- og konstitusjonskomiteen og fagkomiteene og spørsmål knyttet til innsynsrett i forvaltningens dokumenter for komiteene og for enkeltrepresentanter.

Et annet hovedtema er ordningen med anmodningsvedtak, herunder om det er behov for å regulere denne vedtaksformen nærmere, samt behandlingsmåten for regjeringens meldinger om oppfølging av slike vedtak.

Et tredje hovedtema er regelverket for parlamentariske granskingskommisjoner, hvor det er behov for mer detaljerte rammer for arbeidet enn det som er gitt i dag.

Et fjerde hovedtema er enkelte utvalgte problemstillinger knyttet til Stortingets eksterne kontrollorganer. Det foreslås at utvalget bes om å se på organenes organisatoriske og administrative tilknytning til Stortinget, utarbeide ny lov for Sivilombudsmannen i tråd med kontroll- og konstitusjonskomiteens føringer i innstillingen som ble behandlet i Stortinget for to uker siden, samt vurdere om det bør gis en egen lov for ombudsmannsnemnda for Forsvaret.

Det siste forslaget til hovedtema gjelder revisjon og kontroll av Stortingets administrasjon. Mulige innretninger av fremtidige kontrollsystemer for Stortingets administrasjon ble drøftet i rapporten til Stortingets presidentskap fra arbeidsgruppen for oppfølging av Riksrevisjonens rapport om byggeprosjektet. Ved behandlingen av denne rapporten mente presidentskapet det var nødvendig å få på plass mer effektive rutiner for kontroll og revisjon av administrasjonens virksomhet, men at dette var et spørsmål som krevde ytterligere utredning.

Det foreslås ikke at utvalget skal vurdere Riksrevisjonens virksomhet mer generelt, herunder Riksrevisjonens kontrollvirksomhet overfor forvaltningen. Presidentskapet vil imidlertid i løpet av inneværende stortingsperiode komme tilbake med en sak om å nedsette et eget utvalg til å gjennomgå lov om Riksrevisjonen og Riksrevisjonens virksomhet mer generelt. Presidentskapet foreslår at dette utvalget gis frist ut januar 2021. Det gjør det mulig for Stortinget å behandle utvalgets rapport innen utgangen av inneværende stortingsperiode. Dersom utvalget ønsker å fremme forslag til grunnlovsendringer som kan fremsettes i inneværende stortingsperiode, kan utvalget avgi en delrapport med forslag til endringer i Grunnloven innen utgangen av august 2020.

I innstillingen foreslås det at presidentskapet får fullmakt til å oppnevne leder og medlemmer av utvalget i forståelse med kontroll- og konstitusjonskomiteen. Alle partigrupper vil bli invitert til å delta i arbeidet. For å ivareta hensynet til forholdsmessighet vil de to største partiene få anledning til å oppnevne to stortingsrepresentanter, mens de øvrige partiene gis anledning til å oppnevne én stortingsrepresentant hver. I tillegg skal utvalget ha tre til fem medlemmer med faglig kompetanse innen jus, samfunnsvitenskap og samfunnsøkonomi eller revisorfag.

Jeg vil med dette råde Stortinget til å treffe vedtak om å nedsette et utvalg til å utrede Stortingets kontrollfunksjon i tråd med innstillingen fra presidentskapet.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg vil gjerne få berømme presidentskapet og kontroll- og konstitusjonskomiteen for initiativet som nå er tatt for å nedsette et utvalg til å se på Stortingets kontrollfunksjoner. Jeg er blant dem som all min politiske tid har hevdet at Stortinget har tre hovedoppgaver: å være lovgivende, bevilgende og kontrollerende myndighet. Kontrollen med den store statsforvaltningen er meget, meget viktig, og kontrollen med at Stortingets vedtak blir fulgt opp på en god måte, er også meget, meget viktig.

Jeg er glad for at dette utvalget settes ned. Jeg hadde også gleden av å være med i Frøiland-utvalget, som stortingspresidenten nevnte, og som gjorde et skikkelig arbeid, men mye har endret seg på de omtrent 20 årene som er gått, og da er det på tide at man ser på kontrollfunksjonen på nytt.

Jeg er også glad for at man har nevnt å se på den administrative og organisatoriske oppbyggingen av Stortingets eksterne organisasjoner – det er viktig – der særlig én oppbygging minner om tiden for flere hundre år siden. Vi har to slike i Norge: Norges Banks oppbygging, der styreleder også er daglig leder, og Riksrevisjonen, der lederen av kollegiet også er daglig leder. Det er det absolutt grunn til å vurdere på nytt og kanskje se på om disse ulike eksterne organene burde ha en likeartet oppbygging med et styre som har som hovedoppgave å ansette og eventuelt avskjedige daglig leder, slik det er i mange bedrifter. En av styrenes viktigste oppgaver der er å ansette daglig leder, men også å fjerne daglig leder når det viser seg å være behov for det.

Det at man også kan se på den oppbyggingen, synes jeg er veldig viktig og på tide når vi ser den smule uro som har vært i Riksrevisjonen. Jeg forstår på stortingspresidenten at presidentskapet kommer tilbake med et annet utvalg som spesielt skal se på lov om Riksrevisjonen. Jeg håper det eventuelt kan vurderes fremskyndet noe, da det er et relativt klart behov for å se på den institusjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.