Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:27:25]: Det er klart at hva representanter fra et regjeringsparti mener om klimaendringene, har noe å si. På landsmøtet til Fremskrittspartiet ble representanten Tybring-Gjedde valgt inn i partiledelsen i Fremskrittspartiet med budskapet: Jeg er klimaskeptiker – til applaus fra landsmøtet. Representanten Carl I. Hagen uttalte at CO₂ har ingenting med klima å gjøre. Statsråd Sylvi Listhaug, medlem av regjeringen, svarte i et intervju i Dagbladet i helgen på spørsmål om hun mener at det er menneskelig aktivitet som står bak klimaendringene, at dette er en pågående diskusjon.

Hva synes finansministeren om disse uttalelsene, og vil finansministeren garantere at disse toneangivende medlemmene – også i ledelsen – i regjeringspartiet Fremskrittspartiet ikke får gjennomslag i regjeringen for sin tro på at klimaendringene ikke er menneskeskapt?

Statsråd Siv Jensen [11:28:21]: Finansministeren stiller seg naturlig nok helt bak regjeringens politikk både på dette området og på alle andre områder som regjeringen baserer sin politikk på.

Så kan jeg opplyse representanten Kaski om at Fremskrittspartiets program slår veldig tydelig fast at man skal basere seg på føre-var-prinsippet i klimapolitikken, at vi skal legge internasjonale avtaler til grunn, at vi skal være opptatt av å gjennomføre fornuftige tiltak for å kutte klimagassutslipp, og at vi generelt er opptatt av å legge til rette for tiltak som stimulerer folk til å endre atferd på en positiv måte. Da er det mange måter man kan gjøre det på. Man kan velge pisk, eller man kan velge gulrot. Mange av de gulrøttene denne regjeringen har brukt i klimapolitikken, virker. Utslippene går ned.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:29:10]: Vi får overlate diskusjonen om virkemidler til en annen gang. Den har vi ofte i denne salen.

Nå er jeg interessert i regjeringspartiet Fremskrittspartiets syn på om klimaendringene er menneskeskapt. Vi vet at vi de siste 150 årene har økt CO₂-innholdet i atmosfæren. Forskerne er enige om at det er en direkte sammenheng mellom det økte innholdet av CO₂ i atmosfæren og den økte gjennomsnittstemperaturen, og at man med økt temperatur har fått mer nedbør, mer ekstremvær og flere episoder med ekstreme temperaturer, sånn som hetebølgen i fjor. Vi vet også fra fjoråret at hetebølger har ganske dramatiske konsekvenser, særlig økonomisk, som landbruket vårt fikk erfare, men også at det i andre land kan være direkte livsfarlig. Det har tatt mange liv i Europa de siste 18 årene.

Dette er viktig fordi Fremskrittspartiet styrer Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet – departementer med ansvar for store klimagassutslipp i Norge. Derfor er spørsmålet om det er et selvstendig mål for Fremskrittspartiet å få ned utslippene når en styrer disse departementene.

Statsråd Siv Jensen [11:30:18]: Representanten Kaski innledet med å si at vi fikk ta debatten om virkemidlene senere. Det er jeg helt uenig i. Det er jo det vi gjør, som er utslagsgivende, ikke ordbruken i det politiske ordskiftet. Jeg mener at vi skal måle oss på det vi faktisk gjør, og denne regjeringen får altså utslippene ned. Det gjør vi gjennom de grepene vi tar i samferdselspolitikken, gjennom de bevilgningene vi har gjennom klimavirkemidlene, gjennom måten vi har lagt om avgiftene på. Summen av de tiltakene denne regjeringen har iverksatt, virker. Utslippene går ned. Det er fordi denne regjeringen har og kommer til å fortsette å ha en ambisiøs klimapolitikk. Men vi ønsker å bruke andre virkemidler enn SV og andre partier i Stortinget, som, etter min oppfatning, ville gått betydelig hardere ut over norsk næringsliv og arbeidsplasser i Norge.

Ruth Grung (A) [11:34:46]: Takk for svaret.

Utfordringene knyttet til denne lidelsen som omfatter veldig mange, er både det med stigma og det å trå over terskelen og oppsøke hjelpeapparatet. Selv om det har blitt bedre organisert når man er kommet innenfor, mangler det allikevel ressurser og status knyttet til å jobbe innenfor behandlingsapparatet for denne gruppen. Samtidig har vi veiledning som sier hva man skal gjøre. Fra min tid i helsekomiteen husker jeg én ting: Det tok i snitt 17 år fra man hadde retningslinjer på plass, til man fikk dem implementert.

Når det er så omfattende, og når man vet hvilke hindringer som finnes – selv om man har gjort noe midt imellom – hva vil ministeren foreta seg for å sikre at man får nok ressurser, og at dette blir prioritert, med tanke på hvor mange som er rammet av denne lidelsen?

Statsråd Bent Høie [11:35:41]: Jeg er, på samme måte som representanten Grung, bekymret for tiden det tar før nye retningslinjer og ny kunnskap implementeres i helsetjenesten. Ny nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser kom i 2017. Denne inkluderer overspisingslidelser. Jeg mener at nettopp pakkeforløpstenkningen – den metodikken – bidrar til raskere implementering av ny kunnskap og nye behandlingsmetoder i tjenesten, fordi en jobber mer systematisk med dette.

Generelt sett jobber vi for og gjennomfører styrking av behandlingstilbudet innenfor psykisk helse.

Vi er nok alle sammen enige om at det er knyttet stigma til overspising og overvektsproblem som en spiseforstyrrelse, og det er en terskel som vi er nødt til å senke.

Ruth Grung (A) [11:36:48]: En måte å senke den terskelen på er kanskje gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner. I Norge er det bygd opp en organisasjon som heter ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser, som var den eneste som fikk midler fra frivillig-potten som var på 1 mill. kr. Nå er det plutselig to organisasjoner – en ny har kommet inn – og beløpet blir delt i to. Det skaper vanskelige utfordringer og uforutsigbarhet for organisasjoner som nå har bygd seg opp. Antallet brukere som tar kontakt, har økt. Det viser seg også at man kan forebygge ganske mye ved den første terskelen, ved å sortere mellom dem som virkelig trenger behandling, og dem som trenger mindre bistand.

Hvordan vil man sikre at man styrker nettopp den kompetansen som er bygd opp i frivillige organisasjoner, og som er rettet inn mot denne målgruppen?

Statsråd Bent Høie [11:37:40]: Ja, jeg er kjent med den problemstillingen. Når en del av arbeidet på dette området gjøres av frivillige organisasjoner, må det også være mulig for andre å etablere organisasjoner. Da må vi ha en rettferdig håndtering av tildelingen av midlene til organisasjonene som tilfredsstiller kriteriene. Så får vi komme tilbake til en vurdering av om det er behov for å øke denne potten på et senere tidspunkt.

Siv Mossleth (Sp) [11:42:11]: Statsråden må forholde seg til det vedtaket som Stortinget fattet i mai i fjor, om at fødetilbud ikke skal legges ned. Den ressursgruppa som kom med anbefaling om sykehusstrukturen på Helgeland, består av åtte medlemmer. Seks av dem er menn – og ingen av dem er fra bunadsgeriljaen. I det første forslaget var fødende kvinner ikke engang nevnt, det fikk ikke plass mellom vurderinger av urbanitet og boligpriser i rapporten.

Jeg må spørre på nytt. Med det vedtaket som Stortinget gjorde i mai, om at det ikke skulle være flere nedleggelser, i minnet: Hvordan kan statsråden, som øverste myndighet, la et helseforetak utrede endringer uten å sikre fødeinstitusjoner, når vi vet at kvinner får opptil fire timers kjøretid med det forslaget som ressursgruppa har lagt fram?

Statsråd Bent Høie [11:43:12]: Hvis Senterpartiet mener at det vedtaket innebærer at det ikke kan være noen endringer i strukturen i de to områdene som vi i Nasjonal helse- og sykehusplan påpekte at det pågår lokale prosesser i, Innlandet og Helgeland, er det et ganske oppsiktsvekkende standpunkt. Da må jeg be om at representanten tar kontakt med Senterpartiet i Innlandet og gir dem beskjed om at all deres deltakelse i prosessen i Innlandet må stoppe opp, for Senterpartiet i Innlandet er også med på og er premissleverandører for de endringene som diskuteres der. Så det vil være et svært oppsiktsvekkende standpunkt å ta.

Siv Mossleth (Sp) [11:43:56]: Jeg registrerer at statsråden ikke sier noe som helst om hva han synes om at fødende kvinner med det forslaget som foreligger, får fire timers kjøretid til fødeinstitusjon. Samtidig er vi veldig klar over at jordmorleder Schjelderup-Eriksen har vært veldig tydelig på at det er tre ganger høyere dødsrisiko å føde utenfor fødeinstitusjon enn innenfor. Å føde under transport eller på badegolvet fører til større risiko for at noe kan gå galt, og det er fysisk umulig å tilby god fødselsomsorg i en bil. Hva synes statsråden om fire timers vei til fødestedet?

Statsråd Bent Høie [11:44:53]: Dette vil være et helt sentralt tema i det arbeidet som nå foregår i Helgelandssykehuset. Som jeg også sa i mitt første svar til representanten: Det var bl.a. tema for styret nylig å ha en diskusjon om disse forholdene. Så dette vil være viktig i diskusjonene framover om hvordan strukturen skal se ut på Helgeland. Strukturen knyttet til føde- og akuttilbud er selvfølgelig noe av det mest sentrale en diskuterer i forbindelse med bestemmelsen rundt hvordan sykehusstrukturen skal være. Så det å prøve å framstille det som om dette ikke er et tema, er direkte feil.

Det foregår en betydelig styrking av det samlede tilbudet i Norge. Kvinner som føder, er mer fornøyd nå enn det de var i 2011. Vi har en kraftig oppbygging av antall jordmødre i kommunene. Trusselen om en solid eller en kontinuerlig sentralisering av sykehustilbudet som var under Senterpartiet i regjering, er ikke lenger til stede på samme måte.

Ingvild Kjerkol (A) [11:49:11]: Det er mangel på sykepleiere i hele Norge – det vet også statsråden. Bare i Trøndelag er det anslått at man mangler 1 650 sykepleiere og spesialsykepleiere, og det å bygge en sykepleierutdanning tar flere tiår – det tar generasjoner, vil de som styrer med det, hevde. For Namsos kommunes del, som er en stor norsk kommune med sine 12 000–13 000 innbyggere, er 95 pst. av sykepleierne rekruttert fra utdanningen i Namsos. I nabokommunen Overhalla er det 85 pst. Det er klart at det vil være en kjempeutfordring å rekruttere uten denne gode tilgangen til godt kvalifiserte sykepleiere.

Så hører jeg at man viser til at statsråd Nybø har sendt en anmodning, men jeg tror at det man trenger, er forsikringer om at man fortsatt skal utdanne sykepleiere i denne regionen som har manko, og som ikke stiller først i køen for å rekruttere.

Statsråd Bent Høie [11:50:19]: Nå er det jo slik at administrasjonen ved Nord universitet har kommet med et forslag. Det er ute på høring. Jeg tror alle har fått med seg de viktige og vesentlige innvendingene som har kommet mot dette forslaget. Neste steg i denne saken er at styret ved Nord universitet skal behandle saken, og jeg har stor tiltro til at de har evnen til både å se, høre og få med seg de argumentene som framføres. For min del er det viktig – og det er en generell beskjed som vi gir både til universitets- og høyskolesektoren og til helsesektoren – at de to sektorene er nødt til å ha en kontinuerlig dialog, slik at en jobber sammen og løser de felles behovene som en har. Jeg synes representanten trekker fram viktige og vesentlige momenter i denne saken.

Ingvild Kjerkol (A) [11:51:19]: Det er viktig at man har forutsigbarhet i helsetjenesten, og et sykehus som Sykehuset Namsos, som er et akuttsykehus, har statsråden gjennom den forrige nasjonale helse- og sykehusplanen slått fast skal være et akuttsykehus. Det betyr at de er en betydelig utdanningsinstitusjon, og de er avhengig av å ha aktivitet og det vi omtaler som elektiv aktivitet, for å kunne være der med nok volum til å håndtere de akuttfunksjonene som Stortinget har sagt at de skal ha.

Da Stortinget vedtok Nasjonal helse- og sykehusplan, bekreftet man nok en gang dette mantraet om at vi skal sentralisere det vi må, men desentralisere det vi kan. I denne prosessen har Helse Nord-Trøndelag bedt om å få desentralisert funksjoner fra St. Olav. Det eneste de fikk tilbud om, var rituell omskjæring for gutter. Det tror jeg statsråden kan skjønne at de oppfattet som en liten provokasjon. Men dette er en øvelse vi må lykkes med. Hvordan har statsråden tenkt å lykkes bedre med dette i tiden som ligger foran oss?

Statsråd Bent Høie [11:52:27]: Representanten har helt rett i at gjennom behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan har vi fjernet den tvilen som har vært tidligere om at Sykehuset Namsos fortsatt skal være et akuttsykehus framover – det skal det også være. Derfor er det viktig for meg at min statsrådkollega Nybø i sitt brev til Nord universitet nettopp framholder betydningen av at deres beslutninger underbygger det som er andre sektorers behov. Denne diskusjonen – uavhengig av utfall – skal ikke så tvil om at vi fortsatt skal ha et akuttsykehus i Namsos, det har vi behov for.

Så jobber vi nå kontinuerlig opp mot helseregionene for å sikre at de jobber etter det som også er regjeringens politikk, nemlig at de store sykehusene er avhengig av de små sykehusene. Det betyr at de store sykehusene også må være villig til å gi fra seg oppgaver for å underbygge de mindre sykehusenes eksistens og grunnlag framover.

Kjersti Toppe (Sp) [11:56:50]: Eg merka meg at statsråden meiner at 17 møte mellom ei ekstern ressursgruppe og to bestemte personar i leiinga ikkje skal ha hatt noka betyding for innhaldet i det dei jobbar med. Den kjøper ikkje eg.

Vi veit at 20 tillitsvalde ved sjukehusa i Mosjøen og Sandnessjøen har levert eit varsel der dei viser til heilt konkrete eksempel på at tillitsvalde har vorte ekskluderte frå møte og ikkje er involverte i avgjerder. Dei peikar på at dette er eit brot med hovudavtalen for den prosessen som no skjer framover med Helgelandssykehuset 2025, som set krav om at tilsette skal involverast i prosessar som gjer store endringar i føretaket. Dei tillitsvalde krev no at prosessen vert stoppa inntil dei tilsette får reell innflytelse.

Mitt spørsmål er om helseministeren vil lytta til dei tillitsvalde og stoppa prosessen. Eller er han fornøgd med korleis denne prosessen har gått føre seg?

Statsråd Bent Høie [11:57:55]: For det første kan ikke representanten tillegge meg meninger som jeg ikke har gitt uttrykk for. Jeg refererte til opplysninger fra Helse Nord. Jeg ga ikke uttrykk for mine vurderinger av dette.

For det andre er det sånn at de varslene som representanten viser til, håndteres i tråd med regelverket av Helse Nord.

For det tredje er det sånn at ansatte er representert i styret i Helgelandssykehuset med fire ansattrepresentanter. Det er nå styret i Helgelandssykehuset som leder denne prosessen fram til styremøtet som skal være i månedsskiftet oktober/november. Det er derfra denne prosessen nå må ledes, og så må jeg ta stilling til konklusjonene og vurdere kvaliteten på disse på et senere tidspunkt.

Kjersti Toppe (Sp) [11:58:58]: Mitt spørsmål går til helseministeren og gjeld hans vurderingar av denne prosessen. Eg spør ikkje etter helseføretaket sine vurderingar, for dei kjenner eg til.

No veit vi òg at områdesjefen for akuttmedisin og kirurgi i Sandnessjøen har varsla. Han har til og med sagt opp stillinga si i protest mot ein prosess som han ikkje kan ha tillit til lenger. Eg synest at det burde bekymra helseministeren. Områdesjefen fortel òg at han har varsla internt i årevis utan at det har hatt nokon konsekvens, og vi veit at dei nye gruppene som skal greia ut nye tema, vert skulda for å vera feil samansette og leia av folk som har ei eigainteresse av eller eit spesielt syn på kva resultatet skal verta.

Spørsmålet mitt no går på dette: Er utfallet avgjort på førehand? Og eg må igjen spørja: Går helseministeren god for at ei sjukehusplanlegging skjer på den måten? Er prosessen tillitvekkjande?

Statsråd Bent Høie [12:00:08]: Grunnen til at jeg reagerte, var at representanten sa at «statsråden meiner» – og det har jeg ikke gitt uttrykk for. Jeg refererte rett og slett til det som Helse Nord har opplyst oss om, og jeg er bekymret hvis representanten begynner å gjenta at det jeg sa på det området, var min mening – for det er ikke tilfellet.

Min vurdering av prosessen kommer når det er trukket en konklusjon – om grunnlaget for konklusjonen er god nok. Der er vi ikke ennå. Det betyr at det ikke er forhåndskonkludert i denne saken, for konkluderer styrene i Helgelandssykehuset og Helse Nord her med å anbefale vesentlige endringer i sykehusstrukturen på Helgeland, vil det være en sak for foretaksmøtet. Jeg har ingen konklusjon i denne saken. Så definitivt nei, her er det ikke trukket noen forhåndskonklusjon.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:04:00]: Statsråden svarer ikke på spørsmålet. Statsråden vet veldig godt at styret i Helse Nord i september 2016 ba om å få utredet følgende sykehusstrukturer på helgelandskysten: Det ene er 0-alternativet, som har vært med hele tida. Det andre er ett stort akuttsykehus. Det tredje er ett stort akuttsykehus og ett akuttsykehus. Ingen av de tre alternativene innebærer at en skal se på to fullverdige sykehus. Et fullverdig sykehus krever akuttmedisin, akuttkirurgi, røntgen, laboratorium, anestesi og fødeavdeling.

Jeg gjentar spørsmålet: Vil statsråden, slik statsministeren nettopp snakket om i den muntlige spørretimen, gå videre med to fullverdige sykehus i det videre arbeidet – altså endre mandatet som Helse Nord har gitt til sykehuset?

Statsråd Bent Høie [12:05:04]: Nå er begrepet «fullverdig sykehus» et begrep som eventuelt må være representanten Lundteigens. Det er ikke et offisielt begrep for et sykehus. Og tosykehusmodell er noe som også skal utredes, i tillegg til 0-alternativet, og da må en selvfølgelig forholde seg til de ulike modellene for sykehus som også er beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan, som er vedtatt av Stortinget. Derfor vil nettopp en tosykehusmodell også bli utredet, i tillegg til 0-alternativet og det å ha ett stort, samlet akuttsykehus på Helgeland, kombinert med et mer desentralisert spesialisthelsetilbud enn det en har i dag, bl.a. i Brønnøysund.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:05:50]: Jeg er enig i at begrepene her etter hvert er blitt kompliserte, men jeg har lært meg dem. Det som står i mandatet, er ett stort akuttsykehus og ett akuttsykehus. Statsråden vet veldig godt at det er forskjell på et stort akuttsykehus og et akuttsykehus. Det jeg snakker om, er et stort akuttsykehus og et annet stort akuttsykehus, som altså innebærer akuttmedisin, akuttkirurgi, røntgen, laboratorium, anestesi og fødeavdeling. Vil statsråden utrede det? Alternativet er at her vil f.eks. fødende kunne få fire timers fødeveiavstand, som er lenger enn det representanten Slagsvold Vedum sa tidligere i dag. Han sa fra Oslo til Otta. Nei, det er ikke fra Oslo til Otta – det er fra Oslo til Dombås, det som nå kan skje dersom statsråden ikke griper inn og gir mandatet slik at man får to store akuttsykehus utredet, sammen med det 0-alternativet som skal utredes etter loven.

Statsråd Bent Høie [12:06:56]: Ja, «akuttsykehus» og «stort akuttsykehus» er begreper etter Nasjonal helse- og sykehusplan, og begge de typene sykehus er fullverdige sykehus. Det er helt åpenbart ikke et befolkningsgrunnlag på Helgeland for to store akuttsykehus, og derfor er det heller ikke det på Helgeland i dag. Det det er behov for å utrede, er de tre alternativene som nå utredes. I tillegg vil alle disse tre alternativene innebære et mer desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud, bl.a. gjennom et distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund.

Kari Henriksen (A) [12:10:47]: Jeg vil takke for svaret.

På Agder bor det mange bosniere. Dette er et forhold som har opptatt mange, og flere har kontaktet Arbeiderparti-lag, både i Lyngdal og i Kvinesdal. De har engasjert seg i dette spørsmålet, fordi det oppleves som en urettferdighet at det rammer spesielt den eldre gruppen av bosniere. Som statsråden sier, er dette en gruppe som i hovedsak er godt integrert, og som har vært store bidragsytere til det norske samfunnet.

Jeg vil likevel spørre om statsråden med sitt svar, slik jeg opplever det, bekrefter at regjeringa ikke vil ta noe initiativ overfor de bosniske gruppene. Nasiha Haramba fra den bosniske kvinneforeningen har tatt dette opp i Utrop i 2019, og Refika Suvalic tok det opp i Dagbladet i fjor. Vil ikke regjeringa ta noe initiativ overfor den bosniske gruppen til å ha en samtale om dette?

Statsråd Bent Høie [12:11:54]: Nå kan ikke jeg svare for om den ansvarlige statsråden har hatt eller har planer om å ha møter om dette temaet med de berørte, men det svaret viser, er at dette var et forhold som den enkelte ble gjort oppmerksom på den gangen man hadde muligheten til å få kollektiv beskyttelse. Man kunne også på det tidspunktet velge om man ønsket en individuell vurdering, og man ble opplyst om at dette kunne ha betydning for trygderettighetene.

Vi har denne spesielle ordningen for dem med flyktningstatus. Det er en ordning vi har etablert. Å justere f.eks. denne gruppens rettigheter vil utløse diskusjon om andre, som vil oppleve det som urettferdig, f.eks. norske statsborgere som har oppholdt seg lenge i utlandet, som ikke vil få de samme rettighetene.

Kari Henriksen (A) [12:12:56]: Takk for det.

Det er riktig at det ble gitt opplysninger om at det var individuell vurdering. Mange bosniere rapporterer tilbake at i den informasjonsflommen som kom, var det mange som ikke fikk med seg dette. Mitt spørsmål er likevel om statsråden vil bringe beskjed videre til den statsråden som har ansvar for dette, og be om at det tas et initiativ overfor den bosniske foreningen, slik at det blir samtalt om disse forholdene, og at det kommer informasjon om dette spørsmålet som de får ta del i. Det er riktig som statsråden sier, at det kan få andre konsekvenser, men jeg tenker det er viktig at staten og regjeringa tar et initiativ til å samtale om det, slik at det blir en omforent forståelse av hva som faktisk gjelder, hvordan det eventuelt kan løses, og hvilke kostnader eller omkostninger det har for andre grupper i samfunnet.

Statsråd Bent Høie [12:13:59]: Jeg har hatt samtaler med den ansvarlige statsråden om dette temaet i forkant av spørretimen, og hun er veldig oppmerksom på problemstillingen. Selv om jeg svarer, betyr ikke det at den ansvarlige statsråden ikke har fått med seg spørsmålet og problemstillingen, men jeg kan ikke nå, fra Stortingets talerstol, på hennes vegne svare om den videre oppfølgingen av dette.

Eirik Faret Sakariassen (SV) [12:18:21]: Jeg er helt sikker på at statsråden og jeg gleder oss like mye over de gode resultatene ved vårt begges lokale universitet. Men kjernen her er at statsråden har kommet med noen løfter, og ikke engang vært alene om det. Bent Høie, Solveig Horne, Olaug V. Bollestad og Iselin Nybø lovet i 2013 at de ville «endre finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren slik at Universitetet i Stavanger får en likeverdig finansiering med de andre universitetene.» Disse fire har alle vært eller er statsråder, med en flertallsregjering. Man har altså hatt muligheten til å gjøre akkurat det man lovet. Da er det enkle spørsmålet: Hvorfor har det ikke blitt gjort?

Statsråd Iselin Nybø [12:19:14]: Det er helt riktig som representanten sier, at Universitetet i Stavanger var en av sakene jeg gikk til valg på da jeg ble valgt inn på Stortinget i 2013. Jeg brukte store deler av forrige stortingsperiode til å kjempe for det som var mitt valgdistrikts universitet, og det er en jobb som jeg er veldig stolt av å ha gjort, og som har fått stor betydning for Universitetet i Stavanger. Som jeg refererte til i forrige svar, har Universitetet i Stavanger hatt en betydelig vekst fra 2013 og fram til i dag.

For å sammenlikne med da SV hadde statsråd i Kunnskapsdepartementet: På de åtte årene fikk Universitetet i Stavanger 363 studieplasser. Så langt har det under de blå-grønne blitt tildelt 442 studieplasser. De rød-grønne ga 38 rekrutteringsstillinger på åtte år, mens med Venstre i spissen sammen med resten av regjeringspartiene har man altså gitt 117.

Eirik Faret Sakariassen (SV) [12:20:19]: Løftet var jo veldig tydelig, og da disse fire partiene gikk sammen, var det skapt en forventning lokalt om at en kom til å oppfylle det, særlig når en hadde et flertall. For det koster like mye å utdanne en sykepleier i Stavanger som i Trondheim, det koster like mye å utdanne en lektor i Kristiansand som i Bergen, og det koster like mye å utdanne noen i biovitenskap på Nord universitet som i Oslo. Likevel har de såkalt gamle universitetene en bedre finansiering enn de såkalt nye. Er statsråden fornøyd med det?

Statsråd Iselin Nybø [12:20:55]: Det er en forskjell i den finansieringen som de ulike universitetene har, og som jeg sa, skyldes det prioriteringer som tidligere storting og tidligere regjeringer har gjort siden vi startet opp med universiteter. Vi hadde en runde i forrige stortingsperiode der vi inngikk forlik om et finansieringssystem. Det finansieringssystemet står i hovedsak fast også i denne perioden. Det som har vært viktig for meg, og som har vært viktig for Universitetet i Stavanger, er at de partiene som nå står bak flertallet, har vist en vilje og en evne til å styrke det universitetet. Og ikke bare litt: Det er gjort betydelige styrkinger av Universitetet i Stavanger med disse regjeringspartiene, og det vet jeg at Universitetet i Stavanger er klar over, og at de har satt stor pris på. Ikke minst har de rekrutteringsstillingene de har fått, hatt stor betydning. Og det er ikke bare for universitetet det betyr noe. Det betyr noe for hele vår region, for fylket vårt og for landet at vi har et sterkt og godt universitet i Stavanger.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:25:48]: All ære til institusjonene som jobber for å få på plass avtaler, men i over tre år har det vært kjent at britene vil ut av EU. Utvekslingsprogrammet Erasmus+ kan bli rammet, men den britiske regjeringen har sikret det økonomiske grunnlaget fram til 2020. Senterpartiet mener dette viser at regjeringens advarsler var ubegrunnede. I stedet for å skremme studentene kunne statsråden tatt initiativ til en offensiv holdning og sagt at man skulle løse dette ved å sette seg ned sammen med britene. I stedet kom det skremmeskudd.

Verken britiske universiteter eller ANSA, som er organisasjonen for norske studenter i utlandet, merker noen reell frykt eller trussel for utveksling til Storbritannia fra Norge. Vil statsråden si at frykten for utveksling til Storbritannia var overdrevet, og at så fort regjeringen tar initiativ, åpner det for bedre muligheter for utveksling og avtaler?

Statsråd Iselin Nybø [12:26:44]: Når vi snakker om utveksling, er det viktig å huske at de aller fleste studentene som reiser til Storbritannia, tar hele graden sin i Storbritannia. Det er en liten del av norske studenter i Storbritannia som er på utvekslingsopphold. Erasmus+-studentene utgjør ca. 350 studenter årlig og sånn sett en liten andel av alle norske studenter i Storbritannia.

Vi har hele veien vært opptatt av å ha oppdatert informasjon, og det er det vi har forholdt oss til. Usikkerheten har vært stor knyttet til Erasmus+-programmet og Storbritannias tilknytning til det hvis det blir en hard brexit. Det er den informasjonen vi har forholdt oss til. Da den ble endret, gikk vi også ut og endret vårt råd. Vi ønsker at studentene skal fatte en beslutning på fritt grunnlag, men med den best tilgjengelige informasjonen. Det er det vi har tatt høyde for.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:27:46]: Usikkerhet rundt informasjon er jo også et signal. Professor Tonning og førsteamanuensis Guldal ved Det norske studiesenteret i Storbritannia skrev i Khrono at det ved britiske universiteter er «business as usual», uavhengig av brexit. De mener at utspillet uroet mange studenter unødig.

Samarbeid om utdanning er helt vanlig. Sveits, USA og Kina har f.eks. tett samarbeid med Storbritannia uten at de er med i Erasmus-programmet. De har imidlertid i fellesskap arbeidet fram egne utvekslingsavtaler med Storbritannia som sørger for at studenter kan studere og jobbe i Storbritannia og vice versa. USA har Fulbright-programmet, der bl.a. Norge er med, og flere utdanningsinstitusjoner i Kina har tilsvarende samarbeid i Norge – for å trekke fram noen eksempler.

I antall studenter Norge har i Storbritannia og omvendt, er dette samarbeidet betydelig mindre. Hvilke initiativ vil statsråden ta for å sikre norske studenter i Storbritannia minst like gode vilkår fra høstens studiestart og i fortsettelsen?

Statsråd Iselin Nybø [12:28:48]: Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er det viktig å huske at det er mange norske studenter der som ikke er på Erasmus+-programmet, og som sånn sett vil bli påvirket i veldig liten grad. Men det er klart at brexit kommer med noen konsekvenser. Brexit er, har vært og kommer framover til å være uoversiktlig og vanskelig å forholde seg til når det gjelder å gi sikker informasjon. Det er bakdelene ved brexit, det er det vi står oppe i nå, og det må studentene ha kunnskap om. Jeg mener at vi ikke har uroet unødig. Jeg mener vi har gitt studentene den best oppdaterte informasjonen de kan ha for å fatte en beslutning om de vil søke på et Erasmus-program til høsten eller ikke.

Jeg er opptatt av at vi fortsatt skal sende norske studenter til Storbritannia. Storbritannia er et av landene som flest norske studenter reiser til. De snakker engelsk der, det er kort vei, og vi har en historisk tilknytning til landet. Det kommer til å være viktig også i framtiden at vi har god kontakt på både institusjonsnivå og myndighetsnivå.

Maria Aasen-Svensrud (A) [12:33:50]: Både soning med elektronisk kontroll, EK, og plassene i Arendal er for så vidt godkjent og noe som er forutsigbart. Jeg stusser litt over at statsråden her sier at dubleringsplassene skal brukes, når vi vet at midlene som er satt av til dublering i budsjettet for 2019, faktisk har gått til omstillingspenger – som derimot ikke var på plass i 2019.

Vi vet også at politiet får inn stadig tyngre saker, mange saker innenfor vold i nære relasjoner og sedelighetssaker, som vi vet etter hvert vil bety at vi har et stort behov også for de åpne plassene. Når man åpenbart ikke har oversikt over disse svingningene i soningskøene, mener da fremdeles høyreregjeringen og statsråden at det var en god idé å legge ned alle disse åpne fengselsplassene som ble lagt ned i forbindelse med 2019-budsjettet? Da snakker jeg altså ikke kun om dem ved avdeling Håvet.

Statsråd Iselin Nybø [12:34:55]: Det er riktig som representanten sier, at det har vært en liten økning i dommer i det siste, i starten av 2019, men køen har vært forholdsvis stabil den siste tiden. 250 fengselsplasser er lagt ned i løpet av relativt kort tid. Det gir noen logistikkutfordringer. Det ser også ut til at denne prosessen har gitt noe lavere belegg ved enkelte av enhetene, men basert på den informasjonen som vi har fra direktoratet, er vi trygge på at køen vil reduseres også i tiden framover.

Maria Aasen-Svensrud (A) [12:35:44]: Takk for svaret. Det er greit nok at statsråden viser til direktoratet, men det må kunne være å forvente at regjeringsmedlemmene i større grad klarer å løfte blikket, se hele straffesakskjeden under ett og se at vi kommer til å få et stort press på fengselskapasiteten også i de åpne fengslene når sakene som nå ligger hos politiet, kommer gjennom.

I forbindelse med nedlegging av Håvet – la meg komme tilbake til det – var det slik at det ble flyttet inventar fram og tilbake og brukt ganske mye penger på en irrasjonell måte i en svært presset sektor. Men det verste av alt er kanskje den uvilkårligheten de ansatte blir stilt overfor ved å miste arbeidsplassen sin – ikke ha omstillingsmidler – for så igjen å skulle tilbake. Å forvente at de ansatte står i beredskap under en sånn vingling fra regjeringens side, mener jeg ikke er forsvarlig. Mener statsråden at dette er forsvarlig overfor de ansatte?

Statsråd Iselin Nybø [12:36:49]: Nå svarer jeg på vegne av justisministeren, men jeg føler meg sikker på at han er kjent med både de ansattes bekymringer og den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen. Dette med soningsplasser har vært en viktig sak for denne regjeringen, og det er også på bakgrunn av at det har blitt løftet opp, at vi har klart å redusere soningskøen fra over 1 200 dommer da Solberg-regjeringen overtok, til ca. 140 dommer i dag. Dette er noe vi har vært oppmerksomme på, og som vi er oppmerksomme på. Jeg er også trygg på at justisministeren er godt kjent med de utfordringene kriminalomsorgen har, og at dette er noe han har oppmerksomhet på også i framtiden.

Eirik Sivertsen (A) [12:41:02]: Jeg takker for svaret og er glad for at statsråden har tillit til styret ved institusjonen. Men i forrige uke ble stortingsrepresentant André N. Skjelstad sitert både i Namdalsavisa, i Adresseavisen og på nettstedet Khrono:

«Jeg har en klar beskjed fra vår statsråd – Universitetet i Namsos skal bestå og videreutvikles.»

Da blir mitt spørsmål: Når fattet statsråden denne beslutningen, og hvordan er den blitt formidlet til Nord universitet?

Statsråd Iselin Nybø [12:41:35]: Jeg har ikke snakket med André N. Skjelstad siden demonstrasjonen i Namsos, så jeg kan ikke kommentere det han har sagt. Jeg vil anta at det er hans tolkning av det brevet jeg har sendt. Min dialog med styret i saken så langt har vært dette brevet, som kom ut til offentligheten kort tid etter at det ble sendt. Det ble sendt før styremøtet deres. Personlig har jeg ikke vært i kontakt med styret utover det brevet, så langt.

Eirik Sivertsen (A) [12:42:16]: Dette er oppsiktsvekkende. Jeg oppfatter at statsråden sier at stortingsrepresentanten som er sitert i media – vi får anta at han er korrekt sitert – ikke har dekning for det utsagnet han har kommet med.

Statsråden har flere ganger vist til det brevet som er sendt. Det reiser noen spørsmål knyttet til hvordan vi styrer, og hvordan statsråden som eier styrer institusjonen vi snakker om. Det er gjort ved et oppdragsbrev, der det også er lagt ved en utviklingsavtale, som statsråden selv viste til, og som er utformet i dialog med institusjonen. Videre er det standard – det er også avtalt for i år, så langt jeg har klart å bringe på det rene – med et styringsdialogmøte i juni. Likevel velger statsråden, i en ganske krevende politisk situasjon og i en opphetet debatt, for å bruke statsrådens egne ord, å sende et ekstra brev samme dag som styret skal behandle en sak.

Hva var bakgrunnen for det? Hva er det som står i det brevet som er nytt, og som ikke fra før lå i føringene for institusjonens arbeid? Og hva er det som gjør at statsråden trodde at hun måtte minne styret om det? Trodde hun ikke at styret var i stand til å huske på det?

Statsråd Iselin Nybø [12:43:25]: For det første må jeg kommentere representanten Sivertsens tolkning av mitt svar. Han står selvfølgelig fritt til å tolke det som han selv vil, men jeg mener at han trekker tolkningen for langt. Det jeg sa, var at jeg antar at André N. Skjelstad har uttalt seg etter å ha lest brevet, og at det var hans tolkning av det brevet.

Når det gjelder styringsdialogen med universitetene våre, har vi selvfølgelig jevn kontakt med universitetene fra departementets side. Grunnen til at jeg valgte å sende dette brevet, som ikke er noe jeg bruker å gjøre foran hvert styremøte, var at jeg opplevde at rektoren hadde lagt fram en rapport som la stor vekt på hvordan de skulle forbedre kvaliteten på utdanningen og forskningen ved Nord universitet, men som ikke i like stor grad hadde tatt hensyn til den andre delen av samfunnsoppdraget, som handler om å levere kandidater til det arbeidslivet og det næringslivet som universitetet sokner til. Jeg ønsket å minne styret om at de også måtte ta det med i vurderingen.