Presidenten: Etter
ynske frå komiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa
til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det vert gjeve høve til inntil seks replikkar med svar
etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
– Det er vedteke.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i denne saken.
Denne saken handler
om et representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra,
Freddy André Øvstegård, Torgeir Knag Fylkesnes og Karin Andersen fra
SV. I saken fremmes det et forslag om å sette ned et offentlig utvalg
som skal se på mulighetene for å gi Posten Norge AS andre oppgaver
enn tradisjonell postombæring, for å sikre de framtidige inntektene
til Posten.
Bakgrunnen for
forslaget fra SV er at Stortinget har ventet på forslag til ny postlov
fra regjeringen en tid. Det har vært forventet at dette forslaget
kom til å innebære en nedgang i antall omdelingsdager fra fem dager
i uken til to og en halv dag i uken.
Det framsettes
også forslag til vedtak om å utsette en reduksjon i antallet ombæringsdager
til den foreslåtte utredningen foreligger, slik at en eventuell
inntektsøkning for Posten kunne bidra til flere ombæringsdager enn
de to og en halv dagene som man forventet at regjeringen skulle
foreslå.
Et flertall i
komiteen støtter ikke forslaget i saken, og jeg går ut fra at de
respektive partiene snakker for sine forslag og synspunkter senere.
Jeg vil likevel knytte noen kommentarer til forslaget.
Den 10. april
mottok Stortinget en proposisjon fra regjeringen om endringer i
postloven. Her foreslår regjeringen som forventet at antallet ombæringsdager
reduseres fra fem dager i uken til to og en halv dag i uken. Dette
innebærer at det blir levering av post annenhver dag i en to ukers
syklus.
Komiteen gjennomførte
en høring i forbindelse med behandlingen av representantforslaget
hvor alle relevante og berørte aktører ble invitert inn for å si
sin mening om forslaget. Posten selv, som selskap, advarte i høringen
mot å vedta forslaget fra SV, da dette ville skape en enorm usikkerhet
for de ansatte i selskapet. Arbeidet med en ny postlov har allerede
tatt lang tid, og det haster for selskapets forutsigbarhet å få
landet saken. Selskapet pekte i den forbindelse på at vi allerede
om kort tid vil være nede på et antall på tre brev per husstand
i uken.
Det sier seg selv
at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller i skattebetalernes
interesse at det kjøres tomme postbiler. Samfunnet er i endring.
Da må lovverket og tjenestetilbudet til landets innbyggere stå i
stil til det faktiske behovet.
Den nye digitale
hverdagen skaper både muligheter og utfordringer. Det er ikke nødvendigvis
brev som er det viktigste for folk når man snakker om at posten
skal fram. I den forbindelse kan det være greit å minne om at det
fortsatt vil være daglig innlevering til Post i butikk og utlevering
ved postboksanlegg.
Nye tjenester
utført av Posten, som ligger til grunn i forslaget, bør vi overlate
til Posten selv å vurdere. Posten står allerede i dag fritt til
å utføre andre tjenester, og derfor har de i samarbeid med Telenor
og Bodø kommune et pågående prøveprosjekt hvor de tilbyr nye tjenester til
eldre i deler av kommunen.
Post er viktig
for folk, men det er faktisk nødvendig at tilbudet står i stil med
etterspørselen for at det skal kunne være liv laga å levere post.
Ingen er tjent med tomme postbiler, ikke Posten Norge, ikke landets
økonomi – og heller ikke klimaet er tjent med dette. Det forundrer
meg at SV ikke har nevnt det med ett ord i saken.
Jonny Finstad (H) []: Posten har hatt en utrolig
viktig funksjon i nasjonen Norge i århundrer. De har en stolt historie.
Posten bandt på mange måter landet sammen. Apostlenes hester ble
brukt, vanlige hester ble brukt, båt, fly og bil ble brukt – og
nå brukes det internett.
Det er en stund
siden vi hørte posthornet, og det er også borte fra Postens logo.
Allikevel, de dramatiske endringene i Posten som vi nå ser, har
vi aldri sett før. Det er, som på mange andre områder, den teknologiske utviklingen
som skyter fart. Vi har ikke behov for å sende brev i samme omfang
som før, og vi har ikke det samme behovet for å motta vinduskonvolutter.
Det er klart at dette gir en stor inntektsnedgang for Posten, som
må tilpasse seg, slik som mange andre store statlige bedrifter har
måttet gjøre tidligere.
Forslaget fra
SV går på nye oppgaver til Posten. Ja, det kan finnes mange muligheter,
og den forretningsmessige virksomheten står de også fritt til å
utvikle i dag. Og så er det noe med statens eierstyring: Hva slags
prinsipper har vi for hva vi som storting skal pålegge Posten å
drive med av nye ting? Det er vel kanskje styret som må få lov til
å bestemme det, og ikke Stortinget.
Likevel er det
et prisverdig initiativ fra Nævra og SV. Det finnes muligheter også
for Posten, slik det bl.a. testes ut nå i Bodø.
Vi får til behandling
en ny postlov i Stortinget, og Høyre vil egentlig avvente den store
debatten om Posten til den saken skal behandles i salen.
Bengt Fasteraune (Sp) []: Å sikre at alle innbyggerne
i Norge får tilgang til grunnleggende posttjenester gjennom den
leveringsplikten som er, som er en avgjørende del av postloven –
forslag til ny postlov har også blitt fremmet for Stortinget i disse
dager og skal behandles etter hvert – er helt avgjørende for distriktene.
En samlet komité påpeker nødvendigheten av å ha like gode posttjenester
i distriktene som i sentrale strøk. Det springende punkt, og den
politiske uenigheten, kommer tydelig fram når spørsmålet om hvordan
dette skal gjøres, blir debattert. Posten Norge AS ble etablert
i 2002, og statens eierskap er tydelig grunngitt i behovet for å
sikre at det finnes en landsdekkende leverandør av posttjenester.
Senterpartiet
vil ta hele landet i bruk. Vi ønsker at folk i hele landet skal
ha lik tilgang til offentlige tjenester. Det betyr bl.a. likeverdige
posttjenester. Senterpartiet er bekymret for at folk i store deler
av landet opplever at tjenestene blir dårligere. Vi kan nevne politi
som sentraliseres, med den konsekvens at utryggheten øker og politiet
blir mindre tilgjengelig for folk. Trafikkstasjoner er foreslått
nedlagt, og dermed får mange lengre reisevei bl.a. når de skal ta
førerkort. I disse dager ser vi også en endring i universitets-
og høgskolesektoren med nedleggelser av campuser, som gjør at tilbudet
til dem som vil ta utdanning i distriktene, blir dårligere.
Alt dette skjer
ikke av seg selv. Det handler om politisk vilje, og i generasjoner
har det vært et uttalt mål at vi skal bygge landet. Det betyr god
infrastruktur i hele landet. Det har vært politisk vilje til å bruke
ressurser på at vi skal ha denne infrastrukturen, tjenester nær
folk. Det har også vært en forutsetning for at vi i dag er så heldige å
ha et spredt bosettingsmønster i dette landet, som heller ikke er
en selvfølgelighet.
Regjeringen ønsker
å redusere antallet ombæringer for Posten til to og en halv dag
i snitt i uka fra 2020 og på sikt kun én dag i uka. En slik omlegging
vil ha dramatiske konsekvenser, og Posten er en viktig nasjonal
infrastruktur. Å opprettholde det nasjonale distribusjonsnettverket
er i seg selv en viktig samfunnsoppgave Posten bør ivareta. Kutt
i ombæringsdager vil også innebære at en rekke medisiner, medisinske
prøver, veterinærmedisinske prøver og tannteknikerforsendelser som
man er avhengig av å sende ut på kort varsel, må distribueres på andre
måter. Man tvinger folk til å velge dårligere løsninger.
Det vil også ramme
lokalt næringsliv, som er avhengig av å sende og motta post hyppig.
Ikke minst vil et slikt kutt ramme muligheten til å lese papiraviser
ute i distriktene. I dag leser nesten halvparten av alle nordmenn
en papiravis hver dag, og det er mulig fordi Posten leverer 173 000
aviser på hverdager i området.
Selv om nær sagt
alle aviser tilbyr digitale versjoner av sine produkter, er inntjeningen
til avisene avhengig av papirdistribusjon. Det er avgjørende å finne
en løsning som ivaretar avisenes behov for ombæring seks dager i
uka.
Senterpartiet
mener at Postens hovedoppgave er å sikre at folk over hele landet
skal få tilgang til gode og framtidsrettede posttjenester. Et godt
og likeverdig tilbud av posttjenester til befolkning, næringsliv
og myndigheter er en forutsetning for vekst og verdiskaping. Nå
ser vi dessverre gjentatte eksempler på at postleveransene til folk
i distriktene blir dårligere. Vi har eksempler på at folk må belage
seg på å reise opptil 12 mil for å komme til postkassen, som en
konsekvens av at Posten flytter postkassen lenger vekk fra der folk
bor. Vi ser også at Posten flere steder ser ut til å skyve ansvaret og
kostnader for leveringen over på fylkeskommuner og kommuner. Dette
er ansvarsfraskrivelse, og alt dette viser at de geografiske forskjellene
i posttjenestene er for store.
Vi vet at postmengden
har falt med 65 pst. siden år 2000. Prognosene framover tilsier
en ny nedgang. Det betyr ikke at postleveransene er mindre viktige
for dem som fortsatt benytter seg av dem. Når kostnadene for å opprettholde
dagens tjenester øker, blir det et spørsmål om prioritering. Er
vi villige til å betale for like tjenester over hele landet?
Det sies mye om
digitale løsninger. Alt dette skal gjøre postleveransene overflødige.
Samtidig ser vi at dagens flertall ikke har politisk vilje til å
sikre et tydelig og ordentlig bredbånd i hele landet. Senterpartiet
er positiv til en utredning av nye oppgaver og mener at den kan
synliggjøre muligheter for bedre tjenestetilbud til mange.
Jeg tar da opp
Senterpartiet og SVs forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Bengt Fasteraune har teke opp det forslaget han refererte til.
Arne Nævra (SV) []: Jeg har lyst til å dra opp de
litt større linjene i denne debatten. Jeg betrakter faktisk denne
debatten som en verdidebatt. Hvorfor det?
Hva slags samfunn
er det vi ønsker oss? Hva er det vi skal bruke velstanden vår til,
kjøpekraften vår til, inntektene våre, til denne rike staten, alle
våre fond. Hva skal vi bruke alt dette til?
Vi kan stille
oss noen spørsmål: Skal vi bruke det på velferd? Ja, det tror jeg
nok de fleste ville si er fint, men for hvem og til hva er neste
spørsmål. Ta oss av de gamle, kanskje? Ja visst. Skape mindre forskjeller,
kanskje, mellom de som ikke helt har fulgt med i denne digitale
utviklingen, som ikke er på digitale plattformer, og de som er det?
De fleste av oss her i salen er på de plattformene. Kanskje vi ønsker
å utviske den forskjellen? Ja. At samfunnet tar seg av viktig infrastruktur
og kommunikasjon – ja, det er jo sjølsagt, de fleste vil mene det.
Kanskje vi skal opprettholde bosetning og trivsel i bygder og distrikter?
Ja, sant nok. De fleste av oss kommer derfra, enten direkte eller
som andre eller tredje generasjon. Kanskje skal vi ta vare på dem
som er ensomme, dem som ikke får så ofte besøk, som er mye aleine
og ikke så lett blir sett, som kanskje har mistet et sikkerhetsnett
rundt seg? Ja, det høres fint ut. Kanskje skal vi bruke en del på kultur,
er det ikke det som kjennetegner et høyt velstandsnivå? Jo. Er kanskje
avisene en viktig del av det? Ja, det kan vi svare ja på. Er ikke
en høy velstand og trivsel også kjennetegnet av høy grad av ytringsfrihet,
som forutsetter god distribusjon av fri presse? Jo, kanskje det.
Uten noen føringer,
uten å ha denne saken i bakhodet, tror jeg 90 pst. av landets befolkning
ville ha svart ja på disse spørsmålene, og da skjønner jo de aller
fleste her i salen hvor jeg vil hen. Posten spiller en så viktig
rolle på alle disse feltene – og så ser vi hva som skjer. Vi får dette
spøkelset som går over Europa, ja, over hele verden, dette konkurransespøkelset,
rasjonaliseringsspøkelset – inntjening, inntjening – og alle funksjoner
i samfunnet skal måles i penger og avkastning, det skal ikke være
tapsbringende, som det heter. Til og med helse, pasienter, passasjerer
og nå postombæring og postbudene skal prises som utgiftsposter eller
inntektsposter. Hører jeg et ekko i salen: marked, marked, marked? Jo,
det er et ekko her.
Jeg syns ikke
det skal være en selvfølge at Posten skal gå rundt økonomisk, eller
gå med overskudd. Det bør ikke være en selvfølge – like lite som
andre viktige infrastrukturtiltak, som helse, skal gjøre det. Men
i denne saken har jeg forsøkt å tenke nytt og finne nye innganger som
kan berge hyppige ombæringer av post til distriktene, så de får
sine 170 000 papiraviser. Det er det vi snakker om. Rundt 15 pst.
av avisene blir distribuert av Posten.
Dette er i en
tid der vanlig brevpost stuper, vi erkjenner det. Det sier jeg til
Fremskrittsparti-representanten som nylig var oppe på talerstolen
og etterspurte SVs holdning til det faktumet. Selvfølgelig er vi
klar over det. Det er derfor vi kommer med et forslag om å nedsette
et bredt sammensatt utvalgt for å se på andre muligheter for Posten.
Det er da veldig underlig at ikke flertallet her i salen har lyst
til å få kunnskaper om hvordan vi kan bruke Posten – som er der,
og som oppsøker alle husstander i landet – på en bedre måte. Vi
kan slå flere fluer i en smekk. Vi kan kanskje tilby nye velferdstjenester.
Vi kan opprettholde postombæring av aviser for næringslivet lokalt
og for dem som trenger det i distriktene. Jeg syns det er underlig
at man er så redd for kunnskap.
Jeg kommer tilbake
til nærmere fakta i andre innlegg. SV vil stemme subsidiært for
Arbeiderpartiets forslag, hvis det fremmes.
Presidenten: Neste
talar er Jon Gunnes. – Det ligg eit manus frå før her!
Jon Gunnes (V) []: Jeg legger bort det for mitt eget,
president! Det er ikke så langt, men det er i hvert fall viktig
det som står der.
Det er slik at
endringen av postloven skal vi debattere senere i denne vårsesjonen,
og vi har, som saksordføreren sa, ventet en stund på at den skulle
bli lagt fram av statsråden. Den har nå kommet, og det er det som
blir virkelig spennende. Men det ante meg at denne debatten ble
et vorspiel før den debatten, og det har den blitt. Det er derfor
jeg ville ta ordet.
Nå diskuterer
vi spørsmålet om å utrede tilleggstjenester som Posten skal ta seg
av med markedsmessige prinsipper. Det er litt ulikt SV å legge fram
et sånt forslag, men det var for å tjene penger til et godt formål,
altså å opprettholde postombæringen like mye. Men hva skal man opprettholde?
Hva skal man opprettholde når det nesten ikke sendes ut brev mer?
Det er et klart signal fra Posten, som er eksperter på dette, om
at det går bare enda mer nedover, og det aner oss at det kanskje
ikke er mange år til det er postombæring bare én dag i uka. Det tar
vi inn over oss. Vi synes ikke det er veldig bra, men sånn er nå
situasjonen, og det fine med det, er at vi faktisk får brevene våre
med én gang. Om de er sendt ut fra et offentlig kontor, fra en bank
eller fra et forsikringsselskap, så får vi dem i dag tvert, med
betalingsvarsel og sånne ting, gjennom internett.
Så er det slik
at det er en del andre tjenester som Posten har tatt på seg. Den
ene er reklame – det er nesten sånn at Posten har levd av at det
er det viktigste. Jeg sa til et postbud en dag at det er voldsomt
til reklame du går og bærer på. Ja, men du må ikke ta fra meg det,
for da mister jeg jobben min, sa han. De har faktisk vært de viktigste
ombærerne av reklame, de har tatt seg betalt for det, og det er
en tjeneste som Posten ofte har vunnet i enkelte områder.
Det er også veldig
bra med frimerkeprinsippet. Det er mange næringer som prøver å leve
opp til det, altså lik tjeneste lik kostnad – det er akkurat det
samme om du sender noe over gata til naboen, eller om du sender
noe flere mil over hele landet. Det er bra at det gjennomføres,
og det skal man jo fortsette med.
Men avisombæringen,
som mange har vært bekymret for – og det med rette – blir nå opprettholdt.
Det blir altså en god avisombæring for de fleste, med to dager,
i tillegg til lørdagsombæringen som er ekstra, fordi postloven ble
forandret for noen år siden.
Dette er litt
å snakke om de tingene som kommer. Jeg skjønner ikke helt at vi
skal blande oss inn i styrerommet til Posten når det gjelder hvilke
oppgaver de skal ha utover det å levere post for å tjene penger.
Det tror jeg faktisk de egner seg bedre til enn oss, slik at det ikke
blir noen direktiver verken fra storting eller departementet om
hvilke oppgaver de skal ha for å kunne tjene til ombæringen av post.
Sverre Myrli (A) []: Jeg tror vi her – i alle partier,
egentlig – er i samme båt, eller samme postbil, eller hva vi skal
si. Vi ser disse utfordringene, alle sammen. Brevmengden går ned
– jeg tror jeg vil si dramatisk ned; faktisk går det vel mer ned
enn det Posten har beregnet. Så noe må gjøres. Paradokset er at
hvis vi skal opprettholde dagens distribusjon og brevmengden fortsetter
å gå ned, må vi bruke mer penger for hvert år som brevmengden går
ned. Alle ser at det er lite bærekraftig i framtida, så noe må gjøres.
Slik sett er forslaget
fra SV prisverdig og veldig bra, for det er jo en idé om at Posten
kan se på om det er muligheter for inntekter på andre måter, noe
som igjen kan være med på å styrke posttilbudet. For vi ønsker jo
at det skal være et nasjonalt posttilbud – at folk i by og bygd,
alle, har et godt posttilbud.
Forslaget fra
SV ble antageligvis fremmet etter at regjeringen hadde lagt ut på
høring et forslag om endring av postloven. Så er det konkrete lovforslaget
til Stortinget blitt lagt fram etterpå. Men allerede i høringsutkastet gikk
det helt klart fram at en så for seg å gå ned på antall omdelingsdager.
Jeg vil si at
Arbeiderpartiet – sikkert på lik linje med mange andre – i denne
saken har hatt og har tett dialog med både de ansattes største fagforbund,
Postkom, og med Posten. Jeg vil presisere at både Postkom og Posten mener
at tida for endringer i antall omdelingsdager er inne, og de mener
at antall dager bør reduseres for å kunne sikre flest mulig av de
ansatte fortsatt hele stillinger. Det er også et moment å ta med
seg i denne diskusjonen. Men både Posten og de ansattes organisasjoner har
vært veldig opptatt av at omstillingen må foregå ryddig, og at det
må være en ordentlig prosess.
De fleste lever
bra med at antall dager med post blir redusert, kanskje til annenhver
dag – tre dager den ene uken og to dager den andre, i en syklus,
som regjeringen nå har foreslått. Men for å henge bjella på katta:
Det er avisdistribusjonen som er den store utfordringen, og som
regjeringen riktignok nå har fremmet en delvis løsning på. Men det
er verd å presisere at omtrent 75 000 abonnenter i dag får avisene
sine levert av Posten. Det er vel noe sånt som i størrelsesorden
85 pst. av avisene som leveres med avisbud, og 15 pst. som leveres
med Posten. Det er en vesentlig andel – fem dager i uka med Posten, og
så den egne ordningen for lørdagsdistribusjon som har eksistert
de siste årene.
Mye av dette vil
kunne bedre seg ved at folk har mer tilgang på avisene med digitale
løsninger, men det er altså bare 80 pst. av befolkningen som har
en bredbåndskapasitet ut fra de målsettingene Stortinget har satt
– målet er vel at det skal være 100 Mbit/s. Sammenlignet med andre
land er 80 pst. veldig bra, men vi ser for oss at med 80 pst. i
Norge er det fire av fem som har det, og en av fem som ikke har
det. Så noe av løsningen her er også raskere utbygging av bredbånd.
Da vil mange av dem som ikke i dag har tilstrekkelig bredbåndskapasitet, kunne
gå over til digitale løsninger.
Vi er enig med
SV i at en bør se på om det er mulig å styrke inntektssiden til
Posten, og om Posten kan få andre oppgaver, men vi mener at vi ikke
kan vente med eventuelle endringer i postloven til et slikt utvalg
er ferdig.
Jeg gjentar til
slutt at det er viktig at vi tar på alvor den situasjonen Posten
er i. Vi må ha god tid til omstilling. Vi støtter også deler av
SVs forslag, om å nedsette et utvalg, og så vil vi komme tilbake
til mer detaljer i debatten Stortinget skal ha om litt, om endringer
i postloven.
Og helt til slutt
vil jeg ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten
Sverre Myrli har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Jon Georg Dale []: Til liks med mange av
representantane som har hatt ordet i denne debatten, er også eg
oppteken av eit godt og likeverdig posttilbod i heile landet. Det
er likevel å lure seg sjølv å tru at vi kan halde oppe eit posttilbod
som ikkje er etterspurt i nokon del av landet. Det er i realiteten
det som fører fram til dette representantforslaget frå Sosialistisk
Venstreparti – ganske enkelt fordi det ikkje er slik at staten prøver
å ta posttenestene frå nokon, eller at regjeringa gjerne vil verte
kvitt posten, men det er sånn at folk har fått e-post. Og den digitale
revolusjonen som alle parti på Stortinget heile tida snakkar om
er så viktig, den endringa som skjer i samfunnet som gjer at stadig
fleire vel digitale plattformer, som gjer at ein får raskare og
betre svar, den gjev også nokre utfordringar: ganske enkelt at folk
sluttar å sende brev. Det kan ein like eller ikkje like, men det
er den situasjonen Posten er i, og som gjer at det er nødvendig
å redusere postomdelingsdagane. Det skal vi likevel gjere på ein
slik måte at vi både varetek dei behova Posten har for omstilling og
behova til dei tilsette i Posten – at Posten lukkast med den omstillingsprosessen,
slik at ein sikrar så mange arbeidsplassar som mogleg også i åra
som kjem.
Når ein høyrer
delar av opposisjonen i dag – spesielt SV og Senterpartiet – minner
denne debatten meg veldig om den eg har høyrt om skulestruktur i
min eigen heimkommune opp gjennom åra. For det er litt sånn det høyrest
ut i dag: Vi vil gjerne ha Posten køyrande rundt, sjølv om det ikkje
er brev å køyre ut, på same måten som vi gjerne vil ha grendeskuler,
sjølv om det ikkje er elevar igjen. Det er sikkert fint i ein politisk
debatt, men det passar ikkje i hop med den verda vanlege folk der
ute faktisk lever i.
Og det er det
det handlar om: Det handlar om å gjere nødvendig omstilling av bedrifter,
som gjer at det er større samsvar mellom dei tenestene folk har
bruk for, og dei tenestene det offentlege leverer. Det høyrest i
innlegget til representanten Nævra ut som at om vi berre brukar
pengar på dette – sjølv om dette er eit tilbod færre og færre brukar
fordi ein sendar mindre og mindre post – aukar det omdømet til velferdsstaten
viss vi berre fortset med det. Men realiteten er at det kjem til
å koste milliardar av kroner, som vi i staden kunne ha brukt på velferdstenester
som folk treng: betre sjukehus, betre helsetenester, styrking av
eldreomsorga og styrking av skulen. Det er det det handlar om.
Eg forstår SVs
idealisme: Det hadde jo vore fint om ein postbil som likevel køyrte,
f.eks. heime i Dalsfjorden, som er 4,5 mil lang, med hus litt her
og der, hadde kunna stoppa og planta om ein plante når ein likevel
var på tur, men det er ikkje sikkert det hadde gått så godt med
å få fram avisa til det siste huset – viss ein skulle snirkle seg rundt
fjorden på det viset. Og det er det dette handlar om.
Eg vil gjerne
at Posten ser på andre forretningsmoglegheiter, om dei meiner det
er naturleg for dei å gjere det. Det er jo ingen som har hindra
dei i det – det ser vi f.eks. av det prosjektet ein har i Bodø,
som det også er vist til i innstillinga. Men at Stortinget skal
setje ned eit utval som ser på kva slags tenester eit selskap kunne
ha levert, utan å ta med selskapet, kva gjev det av meirverdi? Skal
ein påleggje selskapet å drive med aktivitet ein sjølv ikkje vil,
fordi eit offentleg utval har meint at ein burde kunne gjere det?
Dette er eit forslag
som er fint på skrivebordet, men det burde ha vorte verande der.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Arne Nævra (SV) []: Jeg vil spørre statsråden om
hva som er bakgrunnen for at han og regjeringa ikke ønsker mer kunnskap.
Det kunne medført hyppigere postombæring hvis vi hadde fått nye
ideer og nye innspill fra et bredt sammensatt utvalg. Hva er galt
med å innhente kunnskap?
Statsråd Jon Georg Dale []: Det er ingenting gale
i å innhente kunnskap. Men eg legg til grunn at selskapet, som er
i ein krevjande omstillingsprosess, er dei som i størst grad er
eigna til å hente kunnskap om kva slags alternative forretningsområde
dei eventuelt ser for seg å gå inn i. Det ville ikkje hjelpe med
eit offentleg utval når det er styret i selskapet som må gjere dei
vurderingane. Det betyr at slike initiativ eventuelt må kome frå
selskapet sjølv.
Så vil eg – til
avveksling frå det eg normalt gjer – gje litt honnør til det arbeidet
som har vore gjort i det offentleg eigde Posten gjennom veldig mange
år. Det er ei av dei mest vellykka omstillingane vi har sett i selskap
i offentleg sektor, eigd av staten. Det har skjedd på vår vakt,
det skjedde då Arbeidarpartiet og SV sat i regjering – ganske enkelt
eit selskap eigd av det offentlege, som har klart å omstille seg,
ikkje berre når det var marknadssvingingar, men når ein i realiteten
opererte i ein marknad der botnen hadde falle ut.
Eg er ikkje redd
for kunnskap, men det er styret, som har klart ei viktig omstilling,
som eventuelt må leie også det i det vidare arbeidet innanfor Posten.
Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret, men jeg
registrerer veldig fort at det her er åpenbare politiske skillelinjer
i synet på statlig virksomhet. Et statlig selskap som Posten bør
kunne få retningslinjer, få rammer, som et storting bestemmer, og
styret må selvfølgelig rette seg etter de nye rammene som Stortinget
ønsker, eller som statsråden ønsker.
Jeg må si at fordelen
med et innspill fra et sånt utvalg ville vært at det kunne åpnet
noen nye dører til nye inntektsmuligheter for Posten. Ser ikke statsråden
at dette kunne åpnet for en mulighet for postbudene, som allikevel
kjører i områdene, sånn at det kunne gitt noe mer inntekter til
Posten?
Statsråd Jon Georg Dale []: Utgangspunktet for det
statlege eigarskapet av Posten er nedfelt gjennom eigarskapsmeldinga,
gjennom dei vedtektene som operasjonaliserer seg der. Posten er
eit selskap som driv med post- og logistikkverksemd. Det driv dei
med fordi det er det dei kan, fordi det er der dei har meint dei
har marknadspotensialet sitt, og fordi dei har klart å omstille
seg i den marknaden.
Eg meiner at viss
Posten skal endre seg for å kunne sjå på forretningsområde som grenser
til den aktiviteten dei allereie har, er det vurderingar som styret
sjølv kan gjere – det er styret som gjennomfører omstillingane i Posten.
Viss dei meiner at dei kunne ha drive med aktivitet som ligg heilt
på utsida, bør det forankrast gjennom eigarskapsmeldingane, som
også gjeld for Posten. Eg meiner det er ein langt betre og ryddigare
måte å handtere det på, enn innfallsmetoden, som SV openbert har
vorte tilhengar av.
Arne Nævra (SV) []: Da vil jeg vri spørsmålet lite
grann.
Det er åpenbart
at det er mange aviser – meningsbærende riksaviser og lokalaviser
– som vil slite, med tanke på det bakteppet vi ser: den nye postloven.
Den store debatten skal vi ta i neste runde, men ser ikke statsråden
de store problemene mange av disse avisene står overfor, når vi
vet at det er rundt 15 pst. av disse avisene som i dag blir båret
rundt omkring til alle disse husstandene – av Posten?
Statsråd Jon Georg Dale []: Jo, det ser eg, naturlegvis.
Det er òg difor eg har justert forslaget etter at det var på høyring.
For eksempel har lokalavisene peika på to klare forhold som måtte
vere betre enn i det høyringsforslaget som opphavleg låg ute. Det
eine var at viss ein skulle få til ei fornuftig avisdistribusjon,
viss ein skulle bidra til mediemangfald, måtte ein ha avisutlevering
på faste dagar, ikkje på rullerande. Deretter måtte ein ha ein distribusjon
der ein kom fram til alle husstandar i eit fast rutemønster.
Det har vi altså
lagt fram eit forslag om, når vi har sagt at sjølv om vi skal ned
i to og ein halv dag med omdeling, skal det vere tre faste dagar
for avisutkøyring: tysdag, torsdag og laurdag kvar veke i ein fast
struktur. Det varetek lokalavisene. Vi vil bruke 250 mill. kr i
året på det i åra framover – viss dette forslaget går igjennom – for
å bidra til mediemangfald og for å gje folk betre tilgang til lokalavisene
sine. For openbert har … (presidenten avbryt).
Presidenten: Taletiden
er ute.
Sverre Myrli (A) []: Hvis lovforslaget fra regjeringen,
som nå ligger til behandling i Stortinget, er riktig forstått, vil
folk få post omdelt tre dager den ene uka, altså mandag, onsdag
og fredag, og to dager neste uke, tirsdag og torsdag, hvis jeg har
forstått det riktig. Og så vil det også bli etablert en egen ordning
for distribusjon av aviser, som – så vidt vi skjønner – er tre faste dager:
tirsdag, torsdag og lørdag. Og det er riktig som samferdselsministeren
sier, at mange aviser har uttalt at det i alle fall er en mye bedre
ordning med tre faste dager for avisdistribusjon enn at det skal
være avvikende fra uke til uke.
Spørsmålet mitt
til samferdselsministeren er: Hva slags dialog har han hatt med
avisene om det å gå til distribusjon tre dager i uka, kontra å ha
distribusjon av aviser seks dager i uka?
Statsråd Jon Georg Dale []: I utgangspunktet har
eg lagt vekt på dei høyringsinnspela som har kome. I tillegg til
det har Kulturdepartementet – vi greier å jobbe på tvers av departementa
i regjeringa – som også har jobba med ei mediemelding, hatt dialog
med mediebedriftene sine organisasjonar, slik at vi har hatt både
dei formelle høyringsrundane og dialog med dei.
Det viktige for
meg i dette var å vareta lokalavisene, som bidreg til mediemangfaldet.
Det meiner vi at vi har funne ei løysing på, som foreinar det behovet
vi har for å levere gode tenester til befolkninga på lokalaviser
og å fortsetje den nødvendige omstillinga som no skjer i Posten,
og som eg er glad for at også representanten Myrli gav uttrykk for
forståing for frå Stortingets talarstol. Det gjer at vi klarar å
både omstille Posten og levere gode avistenester til folk over heile
landet. Og eg vil berre leggje til at det var det viktigaste for
meg. Det var trass alt mediebedrifter som meinte det var godt nok
med 90 pst. distribusjon.
Sverre Myrli (A) []: For å konkretisere enda mer:
I dag distribuerer Posten 15 pst. av avisene, 85 pst. distribuerer
avisene selv gjennom ulike typer budordninger, og så er det en egen
ordning for distribusjon av aviser på lørdag. Den ordningen som
er for aviser på lørdag, blir da også på tirsdag og torsdag. Spørsmålet
mitt var: Er det vurdert at den ordningen da også skulle være mandag,
onsdag og fredag, altså at vi hadde hatt en egen ordning for avisdistribusjon
seks dager i uka?
Statsråd Jon Georg Dale []: Ja, det hadde vore praktisk
mogleg å gjere, viss ein ville det. Det var ingen av avisene, heller,
som føreslo det i høyringsrundane. Mediebedriftenes Landsforening,
f.eks., som representerer ein del større regionaviser, føreslo at
ein skulle ha fem dagar fast distribusjon i tillegg til den dagen
vi allereie har, men då til 90 pst. av husstandane. Det meiner eg
ville ha vore heilt uakseptabelt, å leggje opp til at 10 pst. av
befolkninga ikkje fekk aviser i det heile. Derfor såg vi på eit
alternativ som gjer at alle får eit likeverdig tilbod i heile landet,
og så gjorde vi det basert på at vi då kjøper tysdag, torsdag og
laurdag. Det kostar ca. 80 mill. kr, anslår vi, per dag, i året.
Det betyr at det hadde kosta meir pengar å køyre ut langt færre aviser,
fordi omtrent 70 pst. av avisene kjem ut tre dagar i veka eller
færre. Så vi får ut mesteparten av avisene med å gjere det på denne
måten, og så kan vi bruke pengane til andre viktige delar av velferdstenestene.
Bengt Fasteraune (Sp) []: Vi i Senterpartiet er opptatt
av at dette forslaget kan medføre forskjeller ute i det langstrakte
land. Posten Norge AS ble etablert i 2002, og statens eierskap er
grunngitt i behovet for å sikre at det finnes en landsdekkende leverandør
av posttjenester. Det er vi vel alle enige om. Statsråden mener
at Posten Norge AS på fritt grunnlag bør drive utvikling av selskapet
ut over dette. Selskapet skal på forretningsmessig grunnlag drive
med post- og logistikktjenester samt annen virksomhet som står i
direkte sammenheng med dette.
Når staten nå
går inn og drastisk endrer forutsetningene for eierskapet i Posten Norge AS,
nemlig når det gjelder leveringsplikten, har man da ikke samtidig
sagt at grunnleggende posttjenester og målet med at det skal være
like gode posttjenester i hele landet, faller bort?
Statsråd Jon Georg Dale []: Svaret på det er nei.
Det vert like gode posttenester i heile landet. Det vert den same
frekvensen på utkøyring frå Posten. Det sikrar vi også ved at vi
kjøper likeverdig utdeling av lokalaviser. Det gjer at der vi, staten,
kjøper tenester fordi avisene sjølve ikkje kjøper eigendistribusjon,
nemleg der det ikkje finst i dag, kjøper vi det likt i heile landet. Det
er forskjellen på regjeringa sitt forslag og det forslaget som f.eks.
Mediebedriftenes Landsforening hadde. Så svaret er enkelt og greitt
nei. Vi sikrar likeverdige tenester, vi kjøper avisomdeling, og
vi sørgjer for at Posten klarar ei nødvendig omstilling, som til
sjuande og sist er det som avgjer om vi klarar å sikre flest mogleg
av dei arbeidsplassane vi i dag har i Posten.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: En kort kommentar
til debatten: Som forventet var temaene som har blitt løftet i debatten,
«sentralisering», «verdi» og «kunnskap». Det er vel ikke til å stikke
under stol at sentralisering også vil være et tema når forslaget
til ny postlov kommer, men dette er en sak som har tvunget seg fram
fordi folk har andre behov enn man hadde før i tiden.
Ja, det kan saktens
diskuteres om dette er en verdidebatt, men det er vel heller et
spørsmål om prioritering – hva vi skal bruke statens tilmålte ressurser
til.
Det er nok ikke
det at man er redd for kunnskap, men Posten som selskap er nok kapabel
til å innhente den kunnskapen de har behov for, for å trekke sine
forretningsmessige slutninger, uavhengig av hvorvidt vi har et utvalg
som skal se på dette.
Jeg takker for
debatten, og sier at vi kommer nok tyngre tilbake når forslaget
til ny postlov skal diskuteres.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.