Stortinget - Møte tirsdag den 30. april 2019 *

Dato: 30.04.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokument: (Innst. 248 S (2018–2019), jf. Dokument 8:67 S (2018–2019))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 1 [10:01:29]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å hindre misbruk av godtgjørelser for stortingsrepresentanter (Innst. 248 S (2018–2019), jf. Dokument 8:67 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe, at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: Regelverket for godtgjørelse og utgiftsdekning for stortingsrepresentanter har blitt evaluert og endret flere ganger i løpet av de siste ti årene. En rekke særordninger har blitt innskrenket eller har bortfalt. Ordningene for stortingsrepresentantene har i stor grad nærmet seg reglene i staten. Det er viktig at innbyggerne kan ha tillit til forvaltningen av Stortingets midler.

Den 1. januar innførte presidentskapet et skjerpet krav til dokumentasjon når det gjelder tjenestereisens formål, i reiseregningen. Vi igangsatte også et ytterligere arbeid for å gjennomgå stortingsrepresentantenes tjenester og finansielle ordninger. Som følge av gjennomgangen foreslås enkelte endringer i regelverket for reiseregninger og offentlighet om gjennomførte reiser. Enkelte av disse tiltakene forutsetter endring i stortingsgodtgjørelsesloven og vil derfor bli fremmet i Stortinget som egen sak.

Representanten Moxnes’ forslag omhandler på noen punkter det presidentskapet har arbeidet med. Disse forslagene ser vi i sammenheng med presidentskapets gjennomgang av regelverket. Som det fremkommer av innstillingen, har presidentskapet en annen tilnærming til flere av forslagene fra Moxnes. Det er bakgrunnen for at vi anbefaler Stortinget å avvise forslagene fra Moxnes.

Representanten Moxnes har foreslått at informasjon på overordnet nivå om stortingsrepresentantenes tjenestereiser kan tilgjengeliggjøres på Stortingets nettsider. Presidentskapet vil understreke at det er – og fortsatt skal være – full åpenhet om stortingsrepresentantenes reisekostnader når det bes om innsyn i disse. Det ligger en viktig demokratisk kontroll i full åpenhet om våre ordninger og reiseregninger, helt ned på bilagsnivå. Vi skal kunne gås etter i sømmene, og vi blir gått etter i sømmene.

Presidentskapet foreslår å offentliggjøre opplysninger om reisemål, dato, tid, formål og kostnad for delegasjons- og komitéreiser på Stortingets nettsider, slik at de blir lettere tilgjengelige.

Til forslaget om at det skal krysses av for om tjenestereiser kombineres med private formål, har presidentskapet i stedet besluttet en løsning som går ut på at representantene redegjør for kombinerte privat- og tjenestereiser i kommentarfeltet på reiseregningen, med et krav om at den enkelte alltid må redegjøre for det dersom en tjenestereise er kombinert med private forhold. Reisens formål og innhold skal i hovedsak være tjenesterelatert for at reisen skal kunne dekkes som tjenestereise.

Presidentskapet vil ikke tilrå å gjeninnføre attestering fra partigruppene, slik representanten Moxnes foreslår. Som folkevalgt er man ikke ansatt på Stortinget, men har et tillitsverv gjennom å være valgt av velgerne hvert fjerde år. Det bør fortsatt være slik at stortingsrepresentantene selv definerer sitt behov for møter og reiser for å skjøtte sitt verv overfor velgerne. Presidentskapet mener en ordning hvor en ansatt i partigruppene skal ha en reell oversikt og kontroll med reisevirksomheten til hver enkelt representant, ikke er veien å gå. Det er vi som stortingsrepresentanter som må stå ansvarlig for våre reiseregninger.

Presidentskapet har også besluttet å innskrenke reglene for pendlerdiett til å gjelde representanter som etter skattereglene kan defineres som pendlere. Dette innebærer at representanter som bor i pendlerboligen med familien, i fremtiden ikke vil kunne kreve pendlerdiett.

Rødt fremmer to nye forslag i saken som handler om gransking og stikkprøvekontroller. Jeg vil vise til at presidentskapet har innført og vil innføre ytterligere tiltak som styrker kontrollen. Tiltakenes hovedinnretning er å forebygge at feil og misbruk kan skje, og gir samtidig administrasjonen et styrket grunnlag for å gjennomføre sine kontroller. Presidentskapet vil ikke utelukke at det kan være aktuelt å vurdere den typen kontrolltiltak som Rødt foreslår, men vi er opptatt av at de endringene vi allerede har foretatt, må få anledning til å virke. Presidentskapet vil komme tilbake til mulige nye kontrolltiltak etter en grundig vurdering av hvordan disse best kan målrettes og virke hensiktsmessig. Vi har bedt administrasjonen om å sette i gang et arbeid med å se på skjerpede kontrollrutiner, men presidentskapet er som sagt opptatt av tiltak som virker godt.

Mitt utgangspunkt er at stortingsrepresentanter ikke jukser. Vi opptrer samvittighetsfullt og etter beste evne i samsvar med regelverket og det systemet vi har for reiseoppgjør. Ja, det er alvorlig at Stortingets administrasjon har gått til anmeldelse av to stortingsrepresentanter det siste året for mulig misbruk, men at dette gir grunnlag for full gransking av alle representanter, er jeg ikke enig i. Det å iverksette en full gransking av alle stortingsrepresentanter er et stort tiltak. Vi i presidentskapet er opptatt av å ha et bedre system for fremtiden, slik våre gjennomførte tiltak og tiltak i innstillingen vil bidra til. Vi vil også, som jeg allerede har nevnt, se på ytterligere kontrolltiltak.

På bakgrunn av det jeg nå har redegjort for, de endringer presidentskapet har vedtatt, og med de varslede endringer som vil bli fremmet som endringer i stortingsgodtgjørelsesloven, anbefaler jeg å støtte innstillingen, at representantforslaget ikke vedtas, og å stemme imot representanten Moxnes’ forslag.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Når tillit blir brutt, enten ved at det jukses bevisst eller som følge av slurv, er det trist for den enkelte, og det er skadelig for politikkens omdømme.

Som stortingsrepresentanter er vi ombudspersoner for dem som har stemt på oss, og for den delen av landet vi representerer. Velgerne forventer det beste av oss. Mitt inntrykk er at alle i denne salen er opptatt av å ha orden i egne sysaker. Det er viktig å få fram at det kun unntaksvis forekommer uregelmessigheter av den typen vi diskuterer her i dag. Det betyr likevel ikke at vi skal la være å vurdere om systemet vi har, er godt nok.

Som ombudspersoner svarer ikke stortingsrepresentanter formelt overfor verken sin egen stortingsgruppe, sitt eget gruppestyre eller sin egen partileder for den saks skyld. Vervet som stortingsrepresentant er spesielt. Det er og må fortsatt være tillitsbasert. Men jeg tror også velgerne forventer at vi som storting sørger for at vi har et system som skaper den nødvendige trygghet og tillit. På den ene siden skal vi ikke ha et kontrollregime som gjør at hver enkelt er mistenkt i utgangspunktet, og der byråkratiet tar helt overhånd. På den andre siden må vi ha et system som gjør at vi alle kan være trygge på at alt er på stell.

Jeg har forståelse for at folk stiller spørsmål etter det som har skjedd. Som sagt må vi finne en god balanse mellom kontroll og tillit. Vi må fortsatt ha et system som i all hovedsak er basert på tillit. Det er helt grunnleggende for å ivareta det som er grunnlaget for en representant: ombudsmannsrollen.

Vi ser at det er behov for mer kontroll enn hva som har vært. Jeg tror de fleste gjør det de skal, på en riktig måte, men vi trenger nok i større grad at uregelmessigheter blir oppdaget av Stortinget selv. Derfor er det prisverdig at media går representantene etter i sømmene. Her gjør media en viktig jobb. De ivaretar sitt viktige samfunnsoppdrag, men feil bør etter min oppfatning fortrinnsvis oppdages av Stortinget selv først.

Nå har presidentskapet iverksatt noen viktige og gode tiltak, og det er bra. Vi må vurdere hvordan disse endringene virker over tid. Samtidig tror jeg, som jeg også har tatt til orde for tidligere, at det er behov for noen flere stikkprøver. Jeg vil derfor gjenta det jeg har sagt tidligere: Presidentskapet bør øke bruken av stikkprøver for å skjerpe kontrollen av reiseregninger på Stortinget. Kristelig Folkeparti stemmer derfor for det løse forslaget om dette fra Rødt, forslag nr. 4 – kun det – i tillegg til innstillingen fra presidentskapet.

Det handler ikke om full gjennomgang av alle reiseregninger, det er det viktig å understreke. Vi skal ikke legge grunnlag for en mistenkeliggjøring av alle. Det vil være helt feil å gjøre det, nettopp ut fra det jeg har sagt om tillit. Ikke minst vil det være veldig byråkratisk. Men noen flere tilfeldige kontroller tror jeg vil være i alles interesse og skjerpe beredskapen og oppmerksomheten rundt det å gjøre tingene på en riktig måte.

For øvrig har jeg tillit til at presidentskapet følger opp denne saken på en god måte. Det vil være viktig for Stortingets omdømme. Men aller viktigst er det selvsagt at vi som representanter tar jobben vår på alvor også på dette området, slik at alt går rett for seg. Det regner jeg med at vi alle er enige om.

Bjørnar Moxnes (R) []: I oktober kom Aftenpostens første avsløring av omfattende misbruk av godtgjørelser for stortingsrepresentanter. Én ble tatt for å ha fått utbetalt titusener, kanskje hundretusener, av kroner urettmessig. I 2017 ble 1 048 personer anmeldt av Nav for trygdesvindel, med et gjennomsnittlig beløp på 170 000 kr.

Det må være likhet for loven. Rødt ba derfor presidentskapet om å politianmelde denne stortingsrepresentanten, og vi ba om en full gjennomgang av Stortingets retningslinjer for reisedekning, spesielt med tanke på dokumentasjon og godkjennelse. Kun punktet om dokumentasjon ble fulgt opp med nye krav.

Få måneder etter, i januar, kom NRK med en ny avsløring av hvordan en stortingsrepresentant misbrukte reiseregningssystemet til å få dekket reise og hotell på tur i hovedsakelig private ærender. Ifølge Stortingets andre visepresident, Morten Wold, måtte de nye kravene få tid til å virke, og dessuten handlet representanten innenfor regelverket. Den nye avsløringen dannet altså grunnlag for å stramme inn og ta fram tiltak som ikke var blitt iverksatt tidligere. Derfor ble forslaget vi behandler i dag, fremmet av Rødt.

Det er en skjebnens ironi at Aftenposten kom med enda en avsløring av omfattende misbruk av reiseregningssystemet kvelden før presidentskapets innstilling i denne saken ble avgitt. Nok en representant hadde misbrukt reiseregningssystemet og fått utbetalt titusener, kanskje hundretusener, av kroner urettmessig.

Det må være likhet for loven. Rødt ba derfor igjen presidentskapet om å politianmelde representanten. Så var presidentskapet kanskje litt heldige, for selv om de avviser Rødts opprinnelige forslag, kom det innstramninger i Stortingets reiseregningssystem i innstillingen. Dermed kunne presidentskapet framstå som handlekraftige. For hver avsløring vi har fått i media, har Stortinget tatt noen museskritt i riktig retning, men innstramningene har det til felles at de neppe ville hindret de verste tilfellene vi har sett av misbruk. Det er tilfellet også i dag.

Det er derfor Rødt går inn for tiltak som tar tak i strukturene som kan øke tilliten og stanse det som tilsynelatende har vært en ukultur blant for mange representanter på Stortinget. Vi foreslår at partigruppene skal attestere representantenes tjenestereiser. Da er det ikke lenger et forhold mellom bare representanten og Stortingets administrasjon, men også eget parti. Det kan gjøres ubyråkratisk, det kan løses praktisk, og det gjør at partiene kan vurdere behovet for å legge føringer utover det som i dag er Stortingets minstekrav. Slik var det også fram til 2009. Da klarte partigruppene å håndtere dette. Det bør være fullt overkommelig også ti år senere.

Ja, vi står ansvarlig overfor befolkningen, men det trengs samtidig også kontrollmekanismer. Det mener jeg disse avsløringene er tydelige eksempler på.

Vi vil også at informasjon på overordnet nivå om tjenestereisene gjøres tilgjengelig på stortinget.no. Det blir et forhold mellom representantene og offentligheten – befolkningen – og kan gjøres med en frekvens og et detaljnivå som ikke går ut over sikkerheten til representantene. Ettersom det presiseres i innstillingen at det er full åpenhet om representantenes reisekostnader bare man ber om innsyn, bør det være en smal sak å gjennomføre dette. Vi vil også ha en granskning, slik at eventuelle gjenværende tilfeller av omfattende juks med reiseregninger kan oppdages av Stortinget selv, ikke av media. Det vil øke tilliten til Stortinget, som av forståelige grunner er svekket av disse sakene.

I tillegg ønsker vi å øke bruken av stikkprøver for å få skjerpet kontrollen av reiseregningene, noe Kristelig Folkeparti nå støtter, og som dermed kan få flertall i Stortinget hvis flere partier i løpet av dagen lander på samme syn som Kristelig Folkeparti. Vi vil ikke slå oss til ro med å la de nye kravene få tid til å virke. Vi vil ha tiltak som kan virke disiplinerende, forebyggende og tillitsbyggende, og med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Fjerde visepresident Nils T. Bjørke []: Det er ei viktig sak me diskuterer i dag. Det er viktig at me har eit system som gjev tillit, som representantane har lett for å forstå, og der det er tydeleg kva som skal til. Samtidig er det nokre prinsipielle, viktige ting me må sjå på. Det er forståeleg at Raudt ser at det ikkje er vanskeleg med attestering i partigruppa deira, men her er det det formelle me er nøydde til å sjå på. Me er faktisk valde inn her, og eg vil ikkje at ein annan – frå eit anna fylke, frå eit anna land – skal bestemma kvar eg må vera for å treffa veljarane mine og ta opp vanskelege saker i mitt distrikt. Det er det faktisk eg som er ansvarleg for å gjera ei vurdering av. Og så må me ha eit system som gjer at eg kan dokumentera kvar eg har vore, og at eg har vore på reelle oppdrag når eg har vore ute og reist. Difor meiner eg at det som presidentskapet her har kome fram til, viser at ein tek det på alvor. Det er ikkje slik at me etter kvart som det har kome fleire avsløringar, har gått vidare, ein lyt faktisk arbeida med sånne saker og gjera det på ein god måte. Me må ha dekning for det me landar på, før me kan setja i verk ting.

I denne saka meiner eg at presidentskapet har sett i gang sakene så raskt me kunne. Eg trur det på mange måtar kunne ha vore bra å setja i gang med stikkprøvekontroll, men er det det som fungerer best? Me må få lov til å sjå gjennom litt, kva det er som kan verka betre. Er det betre at ein kan gå etter med kontrollar der ein ser at det er noko som er uregelmessig, der ein er litt usikker? Det er ikkje sikkert tilfeldige stikkprøvekontrollar er det einaste saliggjerande. Eg trur det er viktig at administrasjonen og presidentskapet i fellesskap no får sjå om det er andre måtar som er meir treffsikre, der ein med dei same ressursane faktisk kan få fanga opp det som verkeleg skjer, for det er det som er viktig.

Tilliten vår toler ikkje mange slike saker, men me er nøydde til å gjera det på ein måte som er praktisk å gjennomføra, og det er ikkje ved at ein frå gruppa skal lyta sitja og attestera det me gjer. Det vert ein papirparagraf, det gjev ikkje noko sikring for det ein gjer. Det er viktig at me vågar å gå gjennom og sjå. Eg meiner me her tek lange skritt, og så må me arbeida vidare med å finna gode løysingar, slik at me får ein kontrollfunksjon som fungerer – ikkje berre papir.

Svein Harberg (H) []: Det er godt at vi har denne diskusjonen, også her i salen. Det synes jeg for så vidt er helt greit fordi dette er en sak som går på vår troverdighet som stortingsrepresentanter. Jeg må innrømme at det til tider er tøft å være stortingsrepresentant nå om dagen, for vi hører mye omtale av oss selv som ikke er spesielt bra. Da må vi gripe fatt i det som kan gjøre noe med det.

Men jeg har behov for å slå fast at vi har særdeles gode regler for våre reisekostnader. Vi har særdeles gode regler for hvordan det skal innrapporteres. De er nesten 100 pst. like som for alle andre som leverer reiseregninger. Det er én liten forskjell, og det er at vi har ingen overordnet som godkjenner de reisene vi skal gjøre, og dermed kan attestere dem. En attestering av reise må jo være fordi man samtidig godkjenner at den reisen hadde riktig formål og var utført på riktig måte, og hvem i all verden skulle gjøre det i mitt daglige arbeid som stortingsrepresentant? Når jeg gjør en avtale med en bedrift eller en person som vil ta opp en sak med meg et sted i mitt hjemfylke, og jeg avtaler å kjøre og treffe vedkommende, ja, så er det jeg som kan vurdere det og må stå inne for de avgjørelsene jeg tar. Sånn må det være, og det er bare sånn det kan være. Derfor vil attestering av noen her på huset, samme hvem det måtte være, være en skinnmanøver som ikke har noe å gjøre med å gjenopprette en tillit som eventuelt måtte være tapt.

Til dette med stikkprøver: Noen sier at vi skal begynne med stikkprøver. Det foretas jo stikkprøver hele tiden. Eller: Det som egentlig gjelder, er at alt vi gjør, skal være etterprøvbart. Det er derfor vi skal legge ved vedlegg, det er derfor vi skal oppgi referanser, det er derfor vi skal oppgi opplysninger som hvem som helst som behandler våre reiseregninger, kan gå inn og se på og sjekke ut. Det er enkelt å gjøre det, med kilometeravstander, bompenger og bilag for utlegg. Sånn er det, og sånn skal det være. Det var det som ble strammet inn, hvilke vedlegg vi skulle legge ved. Det var jo ikke en helt ny ordning. Det var en innstramming og råd om hvordan vi bedre kunne dokumentere det som allerede har gjeldt. Det synes jeg er viktig.

Jeg synes de forslagene som ligger her, har gode tanker i seg, men det er upresist å si at vi nå skal utføre flere stikkprøver. Hvordan, og av hva? Jeg sitter i brukerrådet. Der har vi diskutert dette i nesten hvert møte det siste halve året. Det er stort trykk på det. Presidentskapet arbeider med det. Vi ser på gode løsninger, for vi vil bli ettersett og etterprøvd. Jeg synes vi skal la det arbeidet gå uten å gjøre andre vedtak nå.

Bjørnar Moxnes (R) []: For det første er jeg glad for at Kristelig Folkeparti støtter forslaget vårt om flere stikkprøver. Jeg håper at flere partier kan ta en runde til på det forslaget. Det er noen argumenter mot det som jeg ikke synes er veldig overbevisende. Hvis Stortinget ber om flere stikkprøver, er jeg sikker på at man klarer å gjennomføre flere stikkprøver uten at man bruker flere år på å finne ut hvordan det praktisk kan gjennomføres. Er det vilje, finnes det vei, også når det gjelder stikkprøver, som er et ganske moderat forslag som kan bidra til å styrke tilliten til Stortinget i befolkningen. Det er en tillit som av forståelige grunner har fått seg noen knekker, i og med disse avsløringene, som altså mediene har kommet med, ikke Stortinget selv. Det er mediene som har sørget for at misbruk av ordningene har blitt offentliggjort og kjent for befolkningen. Det har ikke Stortinget selv vært i stand til å avsløre.

Når det så gjelder spørsmålet om attestering, er det sånn at partigruppene i dag har mange funksjoner rundt representantene. Hvorfor skal det å gå gjennom og se på reiseregningene være hellig og unntatt de øvrige funksjonene som partigruppene har rundt stortingsrepresentantene? Jeg mener at man burde kunne se sin partigruppe i øynene og stå oppreist og begrunne de reisene man gjennomfører, uten noen problemer. Det vil naturligvis også bli godtatt når man har gode grunner for å ha reist, det er ingen problemer rundt det, i likhet med slik det var tidligere på Stortinget, at partigruppene hadde en funksjon for å sikre en ekstra kontrollmekanisme rundt reisene. I dag er det altså administrasjonen på Stortinget som kontrollerer og deretter utbetaler. Vi mener at man i tillegg burde ha en ekstra sikring gjennom at partigruppene kan attestere.

Brukerrådet har sagt nei til flere forslag fra administrasjonen. Det er også noe av bakgrunnen for at Rødt har tatt forslagene til behandling i salen, sånn at partiene får en grundig runde på det og kan vurdere tilslutning til de ulike forslagene.

Andre visepresident Morten Wold []: Det er bra at vi har denne diskusjonen. Denne saken har vært vanskelig. Medienes kontinuerlige oppmerksomhet mot de 169 av folket valgte representanter når det gjelder reisevirksomhet, har dessverre satt dette huset tidvis i et dårlig lys. Men når representanten Moxnes klarer å si at dette viser en ukultur blant landets fremste folkevalgte, må jeg si at det er en kraftig overdrivelse. Det er to representanter som er tatt i å ha jukset med reiseregningene sine, og det er ett tilfelle som kan sies å ha vært i grenseland. Det vil si at de aller, aller fleste som har sitt virke i denne sal, klarer å gjøre dette på en helt forbilledlig måte. Det må være grenser for å skjære alle 169 over én kam på bakgrunn av at noen ytterst, ytterst få har gjort feil.

Så til forslaget om attestering i gruppene. Disse 169 representantene leverer årlig ca. 15 000 reiseregninger. Dersom de skal enten forhåndsgodkjennes eller etterhåndsgodkjennes i den enkelte partigruppe, vil det føre til økt byråkrati, det vil føre til økte utgifter og unødvendig tidsbruk. Jeg kan jo forstå at det er forholdsvis enkelt i en enmannsgruppe, som Moxnes’, å attestere reiseregningene – det vil ikke kreve så stor tidsbruk eller økt byråkrati. Men at det skal være nødvendig å gjøre det for alle dette husets 169 representanter, synes jeg ikke.

Jeg skal også like å se den representant i denne sal som nå i dag, etter den kontinuerlige oppmerksomheten Stortinget har stått i når det gjelder dette spørsmålet det seneste halvåret, leverer en reiseregning som ikke er riktig, eller i verste fall skulle inneholde juks og bedrag. Den representanten finnes ikke. Dessuten er det sånn at man i kommentarfeltet på reiseregningen fint kan anføre det dersom man også har vært i privat oppdrag kombinert med tjenestereisen sin, og kravet om dokumentasjon som er innført fra presidentskapet, gjør også at sjansen for å jukse er betraktelig mindre.

Så er det også sånn at mediene daglig utfører den kontrollen som Moxnes egentlig etterlyser. Sånn sett tror jeg vi står oss veldig godt med de innstramningene vi har gjort, som nå må få virke over tid, og sannsynligvis vil vise seg å være mer enn nok for at dette hus holder seg med et godt sett regler for hvordan vi skriver våre reiseregninger, og hva vi krever refundert.

Det er – igjen – et ytterst, ytterst lite fåtall som har gjort noe galt med sine reiseregninger, og vi kan ikke skjære alle over samme kam, som Moxnes ønsker.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Først bare en oppklaring av en mulig misforståelse fra representanten Wold: Jeg skjærer ikke alle over én kam, men jeg synes det har vært en ukultur blant noen representanter, og det er viktig at vi tar et oppgjør med det, og innfører systemer og tiltak som kan forebygge at skal skje igjen og få uheldige utslag som svekker tilliten til alle her i huset. Det er noe av problemet, at alle rammes av at enkelte jukser, og da må man se på om alle kan gå inn for tiltak som kan forebygge, disiplinere og hindre at dette skal skje i framtiden.

Jeg bare minner om at flere av forslagene våre opprinnelig kommer fra administrasjonen, men har blitt stanset i brukerrådet eller i presidentskapet. Jeg tror ikke stikkprøver er det eneste saliggjørende, men det tar tak i problemene vi har sett, og det vil heve terskelen for dem som måtte prøve seg på noen snarveier, når de vet at omfanget av stikkprøver vil øke.

Svein Harberg (H) []: Jeg skal ikke dra ut debatten. Vi har jo et felles ønske, la oss slå det fast. Vi vil at vi skal ha gode systemer som gir tillit til oss representanter. Men jeg må minne om at 98,5 pst. av stortingsrepresentantene har vært gjennom en historisk grundig gjennomgang av alle reiseregninger av en ekstern aktør, nemlig et av mediehusene, og blitt blankt frifunnet. Vi må ikke glemme det. Dette gjelder altså noen ytterst få.

Så sies det her at administrasjonen har fremmet forslag som er stanset av brukerrådet. Brukerrådet har ingen myndighet til å stanse noe som helst. Administrasjonen har heller ikke «fremmet» forslag, men de har drøftet forskjellige alternative, mulige løsninger som de lurte på om de skulle arbeide videre med, og fått tilbakemeldinger fra brukerrådet. Det er noe helt annet. En av de tingene brukerrådet var tydelig på, er at vi ønsker å bli kontrollert på det etterprøvbare, som er regelen i reiseregninger. Vi ønsker å bli etterprøvd på det, og det har administrasjonen sagt at de skal jobbe videre med å se på. Derfor synes jeg det er litt underlig å vedta noe her i dag, når vi vet at det arbeidet er i gang.

Så må jeg bare presisere: Nei, det er ikke bare eksterne mediehus som finner noen ting som vi kan ha gjort feil. Jeg er helt sikker på at alle representantene har opplevd at de får en melding tilbake fra kontoret som håndterer reiseregninger, der de spør: Hva var bakgrunnen for dette bilaget? Hva var bakgrunnen for at det var sånn her? Hvorfor har du ingen returreise? Det har vi fått alle sammen, fordi de går gjennom og tester.

En av de sakene som Aftenposten greide å slå opp som sitt resultat, var faktisk resultatet av stikkprøvekontroller i systemet som Riksrevisjonen hadde gjort, og som avstedkom at de fant ut noe. Så vi må ikke ha det etterlatte inntrykket at Stortinget ikke finner ut noen ting, at det er eksterne som finner ut alt, for det er altså ikke riktig, og det hadde jeg behov for å presisere.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: Det er en viktig debatt vi har i dag, og det er fint at den også er i stortingssalen og ikke bare i media, hvor vi har diskutert dette mye det siste halve året.

Representanten Moxnes har vært inne på de endringene som ble foretatt i 2009. Det var en grunn til at de endringene ble foretatt. Jeg vil si at etter 2009, da man la om gruppetilskuddsordningen, har vi sett en betydelig økt reisevirksomhet blant stortingsrepresentantene. Det er en reisevirksomhet jeg vil forsvare. Jeg mener at stortingsrepresentanter som er tilgjengelige, som reiser ut, som ikke driver sitt arbeid bare inne i dette huset, men som faktisk møter folk ute – reiser på sykehjem, oppsøker enkeltpersoner, ser hvordan ting foregår i industrien – er den type stortingsrepresentanter vi skal ha. Vi skal ikke ha stortingsrepresentanter som bare sitter inne i dette huset og mottar besøk fra dem som har mulighet til å komme hit.

Vi skal selvfølgelig ha et strengt system. Jeg må bare minne om det som har vært sagt tidligere i debatten: Vi har et system som er tett opptil det som er i statlig og privat sektor. Det eneste forholdet som skiller oss, er attesteringen. Jeg synes flere andre har redegjort veldig godt for hvorfor det faktisk er en større kontroll at det er Stortingets administrasjon som ut fra regelverket kontrollerer reiseregningene, enn at det skal sitte en partifelle på partikontoret og godkjenne en reise som f.eks. jeg foretar. Det er et mye nærere og tettere forhold, vil jeg si, enn at det er Stortingets administrasjon, som har et regelverk som vi har gjort endringer i gjennom de siste ti årene, og som bør kunne være tilstrekkelig for å foreta den kontrollen som trengs, slik at man skal ha tillit til de systemene vi har her på Stortinget.

Vi trenger et tilgjengelig storting, vi trenger representanter som tar dette vervet på alvor. En viktig del av det er reising, og det vet jeg at alle er enig i. Og så må vi alle – alle – bidra til å skjøtte den tilliten vi er gitt, på en god måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.