Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:23:35]: Regjeringen har jo systematisk kuttet i ulike ordninger som har vært til hjelp for vanlige arbeidsfolk – de som bor på brakkerigg, sjøfolkene som har hatt et hyretillegg, de som bruker bilen sin i forbindelse med jobb, og i reisefradraget for veldig mange, f.eks. fra det området jeg selv bor i, som pendler inn til Oslo, som tok pendlertog i dag tidlig, eller der presidenten bor, på Eidsvoll. En som pendler fra Eidsvoll til Stortinget eller til en annen plass, får 5 084 kr mer i skatt på grunn av de skatteendringene som Fremskrittspartiet og Høyre har gjort i regjering.

Hvorfor mener statsråden at de som f.eks. er villig til å pendle på strekningen Oslo–Eidsvoll – og det er viktig for arbeidsmarkedet at folk er villig til å pendle – skal få 5 084 kr mer i skatt, og at det har vært riktig å trekke inn kjøpekraften for dem som må bruke lang tid hver dag for å komme seg på arbeid?

Statsråd Siv Jensen [11:24:29]: For det første er det feil at regjeringen systematisk har kuttet for vanlige arbeidsfolk. Det vi har gjort, er å rydde opp i regelverk innenfor skattesystemet for å frigjøre handlingsrom til å fortsette å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket.

Så er det også sånn – og det burde representanten Slagsvold Vedum vite – at skattytere som har høyere merutgifter enn de nye satsene, kan kreve fradrag for faktiske, dokumenterte utgifter eller få skattefri dekning fra arbeidsgiver for dokumenterte utgifter. Har man høye pendlerutgifter, kan man altså få fradrag for det, hvis man kan dokumentere det. Det mener jeg må være en veldig ryddig og grei ordning, som sånn sett ikke handler om å straffe folk, men om å rydde opp i systemene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:25:13]: Det er et faktum at regjeringen har økt det beløpet som skal til fradrag, det såkalte bunnfradraget, som gjør at man får mindre igjen hvis man er en langpendler. Det har skjedd, det har vært en politisk prioritering som vi i Senterpartiet har ment er feil. Det er også et faktum at regjeringen har økt elavgiftene i Norge med 36 pst. etter at de overtok, som gjør at mange vanlige arbeidsfolk opplever at de får en høyere strømregning på grunn av at regjeringen ønsker å trekke kjøpekraft inn fra vanlige familier. Og det er et faktum at Siv Jensen som finansminister økte drivstoffavgiftene mer på ett år enn det som skjedde på åtte rød-grønne år – sitat Erna Solberg. Så hvis man ser på avgiftspolitikken til regjeringen, har den helt systematisk rammet helt vanlige arbeidsfolk som bor i vanlige hus rundt omkring i Norge. Man har kuttet i skattefradrag som hjelper vanlige arbeidsfolk som bor rundt omkring i Norge, og som gjør en ærlig innsats hver dag.

Hvorfor har det blitt sånn at partiet for folk flest – som de kalte seg tidligere – har glemt folk flest og har avgiftsøkninger og skatteøkninger som rammer dem som gjør jobben, som bygger landet, hver dag?

Statsråd Siv Jensen [11:26:17]: Gale påstander blir ikke mer riktige jo flere ganger Slagsvold Vedum gjentar dem. Denne regjeringen har redusert det samlede skatte- og avgiftstrykket med 25 mrd. kr, og en vesentlig del av lettelsene har kommet helt vanlige familier til gode. Vanlige familier med inntekter på under 600 000 har kommet svært godt ut av dette, som jeg sa i mitt hovedsvar, over disse årene – 39 000 kr i lettelser. Det står seg ikke hvis man sammenligner med hva den rød-grønne regjeringen gjorde, med Slagsvold Vedum i spissen. Da hadde man som mål å skjerpe skattene. Nå reduserer vi dem.

Elavgiften snakker representanten Slagsvold Vedum om. Hva gjorde den rød-grønne regjeringen med elavgiften? Ingenting. Det er denne regjeringen som har redusert elavgiften i inneværende års budsjett.

Poenget her er at når vi har ryddet opp i en del fradragsordninger, er det jo for å gjøre skattesystemet enklere og mer oversiktlig. Men det betyr ikke at man blir straffet. Man får fradrag for de faktiske utgiftene man har. Den sannheten burde Slagsvold Vedum klare å referere til.

Jan Bøhler (A) [11:32:16]: Jeg takker statsråden for svaret og orienteringen om hvordan det skal fungere. Det som familien nå har opplevd, er uavhengig av det som skal være rutinene, men som statsråden forklarte hvorfor er avveket. Men det er en dramatisk opplysning at barnas far og brorens bror osv. er død, og som det sto i e-posten: ifølge oppdaterte opplysninger. Det er en opplysning som virkelig har sjokkert familien, og den typen opplysninger bør man ha sikker kunnskap om at stemmer, man bør kunne identifisere og ha flere måter å sjekke på før man kommer med det. Det virker på meg som om det ikke er gjort noen undersøkelser eller nærmere skritt, for familien er ikke blitt kontaktet. Familien kan ikke se at man har søkt informasjon fra politiets side.

Så jeg vil spørre statsråden: Utover å orientere om fakta i hvordan prosedyrene skal være, er han fornøyd med det arbeidet som er gjort? For det virker som det har vært veldig passivt.

Statsråd Jøran Kallmyr [11:33:29]: Så klart er det ikke mulig å si at man er fornøyd når resultatet er feil. Men her var det slik at politiet fikk inn informasjon fra noe de anså som en troverdig kilde, og da står man i dilemmaet om hvorvidt man skal informere videre eller ikke. Så har politiet gjort sin vurdering og valgt å informere familiens advokat. Og så viste det seg at dessverre var denne informasjonen feil, og det er noe politiet kommer til å ta en vurdering av selv: hvorvidt man skal utgi den typen informasjon.

Men på den andre siden kunne det også ha blitt feil hvis man hadde fått informasjon og ikke viderebrakt den til familiens advokat, og så hadde det i ettertid vist seg at politiet hadde sittet med informasjon om et dødsfall, kanskje i lengre tid, før familien fikk vite om det.

Jan Bøhler (A) [11:34:23]: Jeg forstår hvordan statsråden har fått informasjonen og forholder seg til det. Men det virker som om politiet ikke har gjort noe aktivt for å innhente den informasjonen som familien har, for familien har på flere tidspunkter sagt at de har kilder på at broren, eller familiefaren, er i live. De har nå nylig, som jeg refererte til i spørsmålet, sagt – på møte med meg, sammen med sin advokat – at de har fått sikre kilder, eller snakket med vedkommende som har sittet sammen med broren i fengsel nå nylig. Sist nå i helgen fikk jeg nye opplysninger om andre som hadde opplevd ham i live der nede.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Når vi får disse kildene, og det virker som om familien har gode holdepunkter for at dette er riktig identitet – vil da justisministeren, sammen med UD, ta nye initiativer for å komme videre i denne saken? Det er altså snakk om en norsk familiefar fra Oslo som har sittet uten noen som helst siktelse, uten noen anklager, i Pakistan i ti år.

Statsråd Jøran Kallmyr [11:35:35]: Jeg legger til grunn at politiet forsøker å få ut noe mer informasjon gjennom de kanalene de har hos ambassaden i Islamabad. Men utover det er det litt vanskelig å vurdere hva slags type informasjon de sitter på nå, og hva slags informasjon de har undersøkt videre.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:38:27]: Det er ganske spesielt å høre statsrådens svar når de ni ordførerne som sogner til sykehuset, slåss det de kan for å sikre at fødeavdelingen består. De mener altså at det er et tap dersom fødeavdelingen flyttes fra Kristiansund. Dette er i skarp motsetning til statsrådens fortelling.

Det som er saken, er at statsråden er eier av sykehusene i Møre og Romsdal. Det er statsråden som bestemmer hvem som sitter i styret for det regionale helseforetaket, og det er det regionale helseforetaket som utnevner styrerepresentantene i Helse Møre og Romsdal. Statsråden har full kontroll over hva styrerepresentantene mener.

Jeg gjentar spørsmålet mitt: Vil statsråden akseptere styrevedtaket om å nedlegge fødeavdelingen i Kristiansund før det nye sykehuset er oppe og går og gir et bedre tilbud?

Statsråd Bent Høie [11:39:31]: Framstillingen av styringsmodellen var relativt korrekt – helt til avslutningen, at det er statsråden som bestemmer hva det enkelte styremedlem skal mene. Det er selvfølgelig ikke riktig. Jeg forventer at både styrene i de lokale helseforetakene og styrene i de regionale helseforetakene tar selvstendige beslutninger, men selvfølgelig innenfor de nasjonale rammene som er gitt, bl.a. i budsjetter og oppdragsdokumenter.

Det som var utgangspunktet for spørsmålet, var at representanten Lundteigen påstår at dette er en beslutning som bare har bakgrunn i økonomi. Som jeg viste til i mitt svar, viser offisielle kvalitetsdata, faglige vurderinger fra sykehusets side, at dette er en beslutning som også baserer seg på faglige vurderinger.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:40:34]: Min framstilling av styringsmodellen er korrekt. Hele poenget med styringsmodellen er at statsråden skal få sin vilje igjennom når det gjelder de store strukturelle endringene i det enkelte sykehus.

Dette er i tillegg beskrevet i § 30 i helseforetaksloven, hvor det inngår saker av «vesentlig betydning», og der er det erfaring for at fødeavdelinger er saker av vesentlig betydning.

Vi har mange eksempler på at styremedlemmer som ikke gjennomfører statsrådens vilje, blir skiftet ut ved første anledning – det er det som er systemet. Kjernen i saken er at statsråden er enig i det som skjer. Derfor blir styremedlemmene sittende, styremedlemmene gjør en jobb som det samlede Nordmøre, ni ordførere, sier er helt feilaktig. Likevel kjører statsråden på – vil du ikke, så skal du! Er ikke dette uklokt når vi vet hvor viktig spesialisthelsetjenesten og sykehusene er for folks trygghet?

Statsråd Bent Høie [11:41:39]: Det er selvfølgelig sånn at som statsråd har jeg muligheten til å flytte vesentlige spørsmål opp i foretaksmøtet etter helseforetaksloven § 30. Det betyr ikke at alle spørsmål vil bli flyttet opp etter dette. Jeg vil minne om at dette spørsmålet, nemlig arbeidet med å etablere et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal, har vært behandlet av meg i foretaksmøte. Jeg har gitt min tilslutning til at det skal bli ett felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Det betyr at arbeidet med å jobbe disse to organisasjonene sammen, etablere felles fagmiljøer, ikke kan starte på det tidspunktet bygningene står ferdig. Når man skal flytte inn i et nytt sykehus, flytter en ikke bare inn i nye bygninger, en flytter også inn i en ny organisasjon.

Bjørnar Moxnes (R) [11:46:49]: Det er oppsiktsvekkende at ikke statsråden bare kan innrømme at planen hans innebærer en oppsplitting. Traumemottaket skal altså til Rikshospitalet, akuttsykehuset ellers skal til Aker sykehus.

Ved større ulykker eller terror kommer ikke pasienter inn med en merkelapp i panna om hva som feiler dem. Man trenger å ha samlet alle spesialiteter under ett tak for å kunne utrede raskt og redde liv raskt. Det har et samlet fagmiljø påpekt, med frykt for pasientbehandlingen dersom dette samlede miljøet som i dag finnes under ett tak på Ullevål, splittes, kløyves i to og flyttes delvis til Rikshospitalet og delvis til Aker. Det er planen til Helse Sør-Øst, og det er trolig en fare for pasientsikkerheten.

Man burde analysert konsekvensene før man i så fall gikk inn for en plan. Hvorfor er statsråden imot å utrede risikovurderingen av hva dette vil bety for beredskapen, før han går god for disse planene som er farlige for pasientsikkerheten? Dette er en kløyving av akuttsykehuset i to.

Statsråd Bent Høie [11:47:56]: Jeg håper befolkningen i Oslo, spesielt i Groruddalen, får med seg at Rødt nå driver aktiv bekjempelse av etablering av et stort, nytt akuttsykehus på Aker. Det er bra at dette trollet endelig kommer ut i lyset, for Bjørnar Moxnes har i denne saken prøvd å ri to hester veldig lenge – å framstå som både Ullevåls sterkeste forsvarer og samtidig en forsvarer av et stort akuttsykehus på Aker. Vel, nå er dette tydelig. Rødts prioritering er å beholde Ullevål og dermed gi befolkningen i Groruddalen et betydelig dårligere sykehustilbud enn det som de gjeldende planene innebærer. Det håper jeg at befolkningen i Groruddalen får med seg.

Bjørnar Moxnes (R) [11:48:53]: Dette er veldig barnslig fra statsråden – oppsiktsvekkende barnslig. Vi foreslår å sette i gang med å bygge ut Aker som lokalsykehus for alle Groruddalens fire bydeler. Det vil ikke skje hvis Ullevål legges ned, for da skal man overføre tre andre bydeler fra Ullevål til Aker, bydeler som ikke er i Groruddalen. Så planene til statsråden og Helse Sør-Øst innebærer at man utsetter å la Groruddalen få tilbake Aker som lokalsykehus i mange år, kanskje først – muligens – etter 2040. Men vi foreslår i Stortinget – det ligger i komiteen, det kan Høyre stemme for – å sette i gang med å bygge ut Aker som lokalsykehuset for Alna, Bjerke, Stovner og Grorud. Det er bydelene i Groruddalen, herr statsråd – ikke Nordstrand, ikke Østensjø, ikke Søndre Nordstrand, men altså Alna, Stovner, Grorud og Bjerke. Det vil statsrådens plan sperre for, så det er han som hindrer at Groruddalen samlet kommer tilbake til Aker, ved å gå inn for en plan som innebærer utsettelse av å få Aker som lokalsykehus – som er det folk i Groruddalen ønsker seg å få tilbake, og slippe å være på Ahus, som de er i dag.

Statsråd Bent Høie [11:50:00]: Jeg forstår at representanten ønsker å skille mellom begrepene lokalsykehus og akuttsykehus. Det er et skille som ikke eksisterer. Det er snakk om å bygge et akuttsykehus på Aker. Det må nødvendigvis også ta imot akuttpasienter.

Representanten tar til orde for å flytte en del bydeler raskere over fra Ahus til det nye sykehuset enn det som det er grunnlag for med tanke på befolkningsutviklingen i Viken og i Akershus. Det vil i tilfelle få ganske dramatiske konsekvenser for Ahus og befolkningen i Akershus. Her viser representanten igjen at en ikke tar hensyn til det som er befolkningens behov for sykehus og helsetjenester i det sentrale østlandsområdet, men prøver å ri flere populistiske hester samtidig.

Kjersti Toppe (Sp) [11:53:11]: Mitt spørsmål var om statsråden vil godta dette som skjer, og det opplever eg at svaret seier. Men eg reagerer på at han ser på dette som at det ikkje er ei svekking av det samla fødetilbodet, og at ein skal vareta kvaliteten og tryggleiken med følgjeteneste og god jordmor lokalt. Det er jo spesielt, etter mitt syn, at ein først vedtar ei samanslåing, og så skal ein finna ut om kompenserande tiltak. Ein kan ikkje halda på å styra helsetenestene sånn, for det fører faktisk til stor utryggleik ute.

No veit eg at helseministeren har vorte invitert til Smøla av dei som er opptatte av fødetilbodet. Vil statsråden ta imot den invitasjonen?

Statsråd Bent Høie [11:54:15]: Når en gjennomfører denne type prosesser, er det viktig å vurdere risiko og sårbarhet og sette inn kompenserende tiltak. Det er det jeg oppfatter at er styret i Helse Møre og Romsdals vedtak, og jeg forventer selvfølgelig at de følger dette opp.

Når det gjelder det å samle fødetilbudet i Nordmøre og Romsdal, ligger det inne som en konsekvens av beslutningen om å bygge et felles sykehus. Det å gjøre endringer underveis, fram til et nytt sykehus står ferdig, er ikke bare nødvendig, det er også riktig, nettopp fordi en ikke bare skal flytte inn i nye bygninger. En skal også flytte inn i en ny organisasjon, en skal bygge nye team sammen. Det betyr, som styret i Helse Møre og Romsdal har vedtatt i samme sak, at en selvfølgelig også må se på de funksjonene som skal være videre i Kristiansund når det nye sykehuset står ferdig.

Kjersti Toppe (Sp) [11:55:24]: For meg er det iallfall stor forskjell på å leggja ned og slå saman fødeavdelingane til Molde, og det som var eit kompromiss med det nye fellessjukehuset.

Men når eg høyrer statsråden seia at det ikkje berre er ønskeleg, men nødvendig å slå saman avdelingar før eit fellessjukehus står på plass, vil eg visa til ROS-analysen som låg til grunn for fellessjukehusvedtaket. I punkt 5.3.2, under tiltak for å bevara fagmiljøa og kompetansen over i det nye sjukehuset, står det at ein må:

«Styrke samarbeid mellom Kristiansund – Molde med det for øye å bygge opp funksjoner som skal videreføres til det nye sykehuset, ikke legge ned avdelinger som allikevel skal oppmannes i nytt sykehus.»

Det som skjer no, er det motsette. Vi har ein statsråd som står i Stortinget og forsvarar det som no skjer, stikk i strid med det som var tiltaket i ROS-analysen, som låg til grunn for heile vedtaket.

Statsråd Bent Høie [11:56:28]: Jeg tror nok at representanten og jeg leser det punktet i ROS-analysen litt ulikt. Jeg mener at nettopp den prosessen som styret nå har satt i gang, er en oppfølging av dette. Det er også viktig at en forbereder sykehusets organisasjon på det som blir den nye framtiden, med et felles sykehus, men også et sterkt distriktsmedisinsk senter i Kristiansund.

Geir Inge Lien (Sp) [11:59:25]: I styresak 83/14 i Helse Midt-Norge, angåande nytt felles sjukehus i Nordmøre og Romsdal, står det i punkt 6 at auka samhandling mellom kommunane skal leggjast opp til og finne stad.

Det vi opplever no, er at kommunestyre seier opp samarbeidsavtalane med helseføretaka. Første kommune ut var Gjemnes i går, og eg har oppfatta at det er ei sterk uro i kommunane når det gjeld avtala og den meirbelastinga som kjem på kommunane.

Kva vil statsråden gjere for å rette opp tillita i kommunane på Nordmøre igjen?

Statsråd Bent Høie [12:00:17]: Jeg forventer at Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge bidrar til at man kommer i dialog med kommunene om dette. Man har en plikt til å ha slike samarbeidsavtaler. Det betyr at hvis samarbeidsavtaler blir sagt opp, må man starte prosessen med å lage nye samarbeidsavtaler – som man er pliktig til å ha.

Jeg forstår at det er sterke reaksjoner på de tiltakene som nå er iverksatt i Helse Møre og Romsdal, men jeg forventer også at alle parter bidrar til at man møtes igjen og kan snakke sammen – til beste for innbyggerne og pasientene i regionen.

Geir Inge Lien (Sp) [12:01:07]: Forstår ikkje ministeren at helseføretaka sin praksis med å lempe oppgåver på kommunane utan at det følgjer med pengar, medfører ei meirbelasting på kommunane rundt? Det vert òg ei belasting på pasientane, som er usikre på tilboda, om dei ikkje vil verte så bra. Dette går ut over dei som helsetenesta er til for, nemleg pasientane.

Vi har Mork og Aure som driv med rehabilitering i dag på ein framifrå måte – godt innarbeidde rehabiliteringstilbod som har vore der i fleire tiår. Vi har DPS-en på Sjøholt, der døgnplassane no vert bestemt nedlagde, der både storting og regjering har sagt at det skal vere ei satsing på psykiatriske tenester nær folk.

Spørsmålet vert: Vil statsråden godkjenne vedtak gjort av styret i helseføretaket i Møre og Romsdal om nedlegging av dette tilbodet?

Statsråd Bent Høie [12:02:14]: Jeg opplever ikke at styret i Helse Møre og Romsdal har vedtatt å legge ned disse to rehabiliteringsinstitusjonene, verken Mork eller Aure, men har startet et arbeid for å se på alternativer, og man ønsker også et nært samarbeid med kommunene. Jeg kommer selvfølgelig hele veien til å følge med på hvilke vedtak styret i Helse Møre og Romsdal gjør, og påse at de vedtakene de gjør, er i tråd med nasjonale føringer gitt i oppdragsdokumenter og i Nasjonal helse- og sykehusplan. Det er situasjonen nå. Jeg forventer også at partene på et tidspunkt møtes, setter seg ned og snakker sammen – til beste for innbyggerne og pasientene – fordi man er pliktig til å ha samarbeidsavtaler om pasientforløp i helsetjenesten.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:07:12]: I Norge har vi gjennom generasjoner bygd det norske samfunnet bl.a. gjennom at vi har sikret norsk eierskap og kontroll over kraftressursene. Et viktig element for Norge har også vært at vi har sørget for rimelige og stabile strømpriser, til beste for både det norske folk og norsk industri. Med EUs tredje energimarkedspakke vil vitale deler av norsk energipolitikk bli lagt under EU. Vi lar EU-byrået ACER kunne overstyre beslutninger som er fattet i Norge – som helseministeren selv viser til – i grensekryssende spørsmål som omhandler bl.a. kostnadsfordeling når det gjelder kabler.

Når en fra Stortingets side har stilt såkalt ufravikelige krav i denne saken, hvorfor har en ikke sørget for å få til en felles erklæring med EU for å få EUs forståelse av hvordan regelverket er å forstå for Norge?

Statsråd Bent Høie [12:08:18]: Dette er fordi det ikke har vært uklarhet om den forståelsen. Det er helt tydelig at det nasjonale regelverket om konsesjoner til strømnett, utenlandskabler og kraftverk fortsatt skal gjelde, og at det er nasjonale myndigheter som har kontroll med energiressursene og hvordan de skal utnyttes. Det som representanten Gjelsvik nå egentlig inviterer til gjennom sitt oppfølgingsspørsmål, er den samme diskusjonen som var i forkant av Stortingets beslutning. Disse forholdene er avklart, og det er ikke noe i den erklæringen mellom Island og EU som skiller seg fra det som er den norske posisjonen, og det som også var grunnlaget for Stortingets beslutning.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:09:01]: Det som Stortinget gjorde 22. mars i fjor, var å tilslutte seg en beslutning i EØS-komiteen fra 5. mai 2017. Den EØS-komitébeslutningen var det ingen forbehold til fra norsk side. Det lå heller ingen erklæringer der, verken felleserklæringer med EU eller nasjonale erklæringer fra norsk side, som en del av den beslutningen. I ettertid har det i en avtale som regjeringen har inngått med Arbeiderpartiet, blitt stilt noen såkalt ufravikelige krav. De har i ettertid blitt utvannet og sendt til EU til orientering, og det eneste EU har meldt tilbake, er at de har notert seg de norske synspunktene. Det er selvsagt ikke juridisk bindende for EU.

Dersom en mener at de kravene er helt åpenbare, dersom en mener at de skal gjelde, hvorfor har en ikke fra norsk side sørget for å få en felles erklæring med EU om denne saken og sørget for å sende den erklæringen tilbake til Stortinget for behandling?

Statsråd Bent Høie [12:10:09]: Det er fordi – som jeg også sa i mitt hovedinnlegg – dette er forhold som er avklart allerede. Det er en felles forståelse av dette regelverket, og derfor har en heller ikke sett behov for den typen felles erklæringer. Dette er tydelig, og det var også tydelig i forkant av Stortingets behandling.

Ruth Grung (A) [12:13:22]: Takk for svaret. Faktum er at norsk kapital investeres i Life Science i Sverige, i teknologi i Sverige, men den treffer ikke næringene som er i «start-up» eller på vei til utvikling i Norge. Med lang erfaring fra Stortinget vet jeg hvor viktig det er å få en offentlig debatt og forståelse, slik at det ikke blir fragmentert og bare plassert i underkapitler når vi får presentert statsbudsjettet. Spørsmålet gjentas: Er det ikke viktig å ha nettopp en helhetlig forståelse av sammenhengen mellom kapital, forskning og intelligent kapital, av hvordan disse ulike tingene fungerer sammen? Sverige har f.eks. opprettet et nytt statlig fond nettopp for å samordne. Det haster litt med å få opp ny vekstaktivitet i Norge, så spørsmålet er: Hvorfor ikke en bred offentlig debatt gjennom Stortinget?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:14:27]: Det er nettopp fordi jeg mener mange av tiltakene haster. Hvis man skal lage en stortingsmelding, må departementet først skrive stortingsmeldingen – det er jo ikke en lovproposisjon – de konkrete oppfølgingene vil komme i budsjetter, stort sett, og så skal det behandles i Stortinget. Det vil ta mye tid. Her er det mange tiltak man er enig om, og som det ikke er grunn til å forvente at det blir noe stor kontrovers rundt. Det er heller ingen automatikk i at en NOU må bli en stortingsmelding. Min vurdering har vært at det er bedre å faktisk følge opp dette, ikke bare følge opp med en stortingsmelding som innebærer at regjeringen varsler videre oppfølging.

Det at norsk kapital også investeres i utlandet, er ikke noe problem i seg selv, men det er en utfordring at vi på en del områder fortsatt har for lite kapital inn. Derfor oppretter vi f.eks. såkornfond for å kompensere for det. Vi har nå opprettet Nysnø fornybarinvesteringer, som også skal bidra til å investere i ny klimateknologi.

Ruth Grung (A) [12:15:32]: Utfordringen er nettopp at det er så fragmentert, og det er noe av det de viser til i alle disse forslagene – å se det i en helhet. For eksempel har stortingsmeldingen om helsenæringen, som sannsynligvis blir presentert i løpet av denne uken, langsiktige investeringer lagt til grunn. Det handler om å forstå at det er kanskje ikke nok å bare ha et såkornfond, man må se om såkornfondet har effekt, og kanskje klare å ha mer dynamiske støtteordninger, for vi har god tilgang på kapital. Det er kanskje en sårbarhet at vi ikke klarer å styre den inn mot å etablere bedrifter.

Jeg spør nok en gang: Betyr det at demokratiet tar så lang tid at man velger det bort og i stedet fortsetter å gjøre det fragmentert? Er det ikke mulig, på bakgrunn av alle høringsinnspillene, å komme med noe overordnet? I hvert fall når det gjelder hovedproblemstillingene, trenger vi en offentlig debatt, og så kan nok en god del gå på et sidespor. Men hovedutfordringen er å få match mellom de innovative, «start-up»-ene, og intelligent kapital.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:16:37]: Det at regjeringen følger det opp uten en stortingsmelding, betyr jo ikke at man følger det opp fragmentert. Det er Næringsdepartementet som eier utvalget, selv om virkemidlene ligger i mange forskjellige departementer. Det betyr også at det er Næringsdepartementet som sammen med de respektive departementene koordinerer denne prosessen videre. Jeg er helt enig i at ting ofte kan bli for fragmentert, men det er nettopp derfor vi satte ned dette utvalget, og det er derfor vi følger det opp også. Noen ganger er det riktig å ha en stortingsmelding, men i dette tilfellet mener jeg en stortingsmelding ikke er nødvendig. Det er selvfølgelig sånn at alt regjeringen gjør, blir Stortinget opplyst om, og det behandles i budsjettdokumenter osv., men vi følger opp dette helhetlig. Vi har ikke simpelthen fordelt det ut, og så venter vi på at noe skal skje. Vi følger opp dette fordi vi mener at kapitaltilgangen til norske virksomheter er avgjørende.

For øvrig kan det legges til at det er en rekke tiltak som foreslås. Blant annet mener utvalget på faglig grunnlag at reduksjonen av formuesskatten også kan bidra til mer kapital til norske virksomheter.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:19:43]: Jeg hører statsrådens svar om involvering, men det er det som står i oppdragsbrevet, som gjør meg litt bekymret, for det står at det skal foregå i to faser. Man skal identifisere konkrete områder, som jeg skjønner at man er godt i gang med, som er aktuelle for supplerende vern. Deretter, i fase 2, skal departementet gi direktoratet i oppdrag å starte verneplanprosesser for de konkrete områdene. På den måten føler jeg at man hopper bukk over den medvirkningen som også bør være til stede for et suksessfullt vern, fordi man allerede i fase 1 har plukket ut områder som er klare for å starte verneplanprosessene.

Så mitt spørsmål blir: Synes statsråden dette er en god måte å gå fram på overfor kommuner, grunneiere og andre forvaltningsmyndigheter, at man går rett på verneprosessen?

Statsråd Ola Elvestuen [12:20:26]: Nå er det jo nettopp det vi ikke gjør; vi går ikke rett på verneprosessen. Først har vi en faglig kartlegging, og det er den kartleggingen som fylkesmennene nå har gjort. Så tar Miljødirektoratet en vurdering av det, hvilke områder de mener man skal vurdere videre. Så gjør Klima- og miljødepartementet, sammen med andre departementer, en avveining av om det også er andre samfunnshensyn vi skal ivareta, før vi setter i gang de verneprosessene som blir en oppfølging av Stortingets vedtak om supplerende vern.

Da vil alle være involvert i hvert av de enkelte forslagene, i de enkelte prosessene, på helt vanlig måte – det vil grunneiere være, det vil kommunene være, og det vil også andre interesser være. Dette er starten på et arbeid, det er det naturfaglige grunnlaget, og så vil vi følge dette på vanlig vis.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:21:32]: Det er bra at man ønsker å involvere på et senere tidspunkt, men det er vel sånn, så vidt jeg har forstått, at det er fylkesmennene som nå har pekt ut områder som er aktuelle for vern. Burde ikke fylkesmennene også sørget for lokal involvering i prosessen før man sender det fra seg, nettopp for å gi en bedre inngang i verneprosessen?

Jeg er fortsatt litt bekymret for det som står i punkt 2 i oppdragsbrevet, nemlig at direktoratet vil ha et oppdrag om å starte verneplanprosessene for de konkrete områdene. Men burde man ikke ha involvert andre parter tidligere, fra fylkesmennenes side? Det er det konkrete spørsmålet.

Statsråd Ola Elvestuen [12:22:07]: At representanten er bekymret for at vi skal ivareta norsk natur, er jo ikke noe nytt. Men nei, jeg mener at dette er den riktige måten å gjøre det på, at man først må ha et faglig grunnlag, som så Miljødirektoratet skal vurdere videre. Når en involverer grunneiere, kommuner og andre, er jo det ut fra hva en skal vektlegge for å gå videre, hvilke interesser en skal vektlegge, som er mye mer enn en avveining av interessemotsetninger, og som i siste instans er en politisk beslutning, på bakgrunn av de faglige prosessene en har hatt i forkant.

Else-May Botten (A) [12:25:48]: Jeg takker statsråden for svaret. Erna var jo på årskonferansen til Næringslivets Hovedorganisasjon og inviterte næringslivet til å komme med et forslag om et CO₂-fond, som man ville prøve å få etablert. Næringslivet jobbet mye med det og har svart at de ønsker å få til et CO₂-fond som er bygd etter NOx-fondets rammer. Så er diskusjonen her om Enova skal være fondet, eller om det skal være en NOx-fondpakke. Men det jeg ikke forstår, er at Erna, da hun inviterte til det, ikke var innom Finansdepartementet først og sjekket: Hva slags rammebetingelser har vi, hvilke muligheter har vi til å være fleksible her? Er det sånn at statsråden egentlig ville ha forhandlet om et CO₂-fond bygd på NOx-fondet, men med ulike forhandlingsmuligheter med Finansdepartementet når det gjelder innretningen? Eller er det sånn at svaret er kun Enova?

Statsråd Ola Elvestuen [12:26:52]: Vi har åpnet opp for at vi skal ha en annen organisering, utenfor Enova, men uenigheten har gått på måten man finansierer et CO₂-fond på. Organisasjonene har vært tydelige på at det må være via en avgiftslettelse når det gjelder CO₂-avgiften, mens vi mener at det må være over statsbudsjettet. Dette var også et vedtak fra revidert nasjonalbudsjett i 2017, hvor det ble gitt uttrykk for fra flertallet den gangen at et eventuelt CO₂-fond finansieres gjennom en bevilgning over statsbudsjettets utgiftsside. Så dette har vært kjente posisjoner også tidligere. Men jeg mener virkelig at med det vi nå gjør – vi har satt av midlene, en halv milliard ligger klar i Enova for å brukes overfor næringstransport – kan et CO₂-fond komme på plass mye raskere og være et effektivt virkemiddel for å få ned utslipp.

Else-May Botten (A) [12:27:58]: Jeg vil fortsatt utfordre statsråden på dette, for et CO₂-fond vil være mye mer forpliktende for næringslivet også. Det må være veldig tydelig for statsråden at vi har satt oss klimamål om å få ned 50 pst. av utslippene i transportsektoren innen 2030, og med tiltak som ikke treffer, eller som næringslivet ikke er med på, må man jo virkelig se seg i speilet og tenke at her er vi på feil kurs. Hvordan vi faktisk skal klare å nå de utslippsmålene, er utrolig viktig. Klima-Venstre har vært veldig tydelig på at man er ute etter å få ned utslippene, og med en statsråd fra Venstre i regjering har jeg store forventinger om at man både lytter til aktørene som er med og ønsker å få til dette, og i tillegg kan være tydelig på: Hva er det som skal bidra? For hva skal regjeringen gjøre for å klare å innfri det målet om man ikke tar tak i CO₂-fondet på et premiss som gjør at man faktisk får forpliktet næringslivet til dette?

Statsråd Ola Elvestuen [12:28:59]: For å være helt tydelig, og la det være helt klart: Forpliktelsen forhandler vi ikke på. Vi har flere mål, vi skal redusere våre utslipp med 40 pst. i ikke-kvotepliktig sektor sammen med EU fram mot 2030. Regjeringen har satt seg mål om å legge fram en plan om at vi skal ned 45 pst., og for transportsektoren skal vi ned 50 pst. fram mot 2030. Det er ikke en del av en forhandling. Det er en forpliktelse som vi skal ha, det skal vi gjennomføre. Og vi har nå satt i gang et CO₂-fond – det er allerede avsatt en halv milliard kroner til dette for inneværende år – som skal rettes mot tungtransport, næringstransport, for å komme i gang så raskt som mulig. Min utfordring nå er å få dette på plass så raskt som mulig og gjøre det så enkelt som vi klarer, nettopp for å få resultater innenfor alle de ulike aktørene innenfor næringstransporten. Dette virker.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:32:37]: Det var vel et svar som forventet, for én ting er sikkert: Det finnes ingen spor av at andre departementer i det hele tatt har vært inne i bildet i forkant av prosessen – ingen spor av verken landbruk, næring, kommune eller transport, for å nevne noe.

Fylkesmennene sender i disse dager inn til direktoratet sine lister over områder. Fylkesmannen i Innlandet har – som et eksempel – spilt inn 150 aktuelle områder for framtidige enten naturreservater, nasjonalparker eller landskapsvernområder. Innspillene er svært detaljerte.

Staten har oppnevnt flere lokale verneområdestyrer rundt omkring i landet som etter hvert har bygd opp en betydelig kompetanse på forvaltning av sine verneområder. Har de på noen som helst måte blitt brukt aktivt i denne prosessen?

Statsråd Ola Elvestuen [12:33:29]: Om de har vært brukt av fylkesmennene, om det har vært kontakt der, kjenner jeg ikke til.

Det som er viktig, er at vi er tidlig i en større prosess om supplerende vern. Dette er første ledd, hvor fylkesmennene sender inn sine naturfaglige vurderinger av hvor det kan være aktuelt, for å kartlegge den kunnskapen man har innenfor de ulike fylkene. Så vil neste runde være i Miljødirektoratet, som så kommer med en anbefaling til Klima- og miljødepartementet. Vi vil så gjøre et arbeid sammen med de andre departementene, gjøre avveininger også ved interessemotsetninger, og så komme med et forslag om hvor det bør settes i gang verneprosesser. I verneprosessen på det enkelte område vil det være et omfattende arbeid opp mot både kommuner, grunneiere og andre interessenter, som får mulighet til å framføre sin sak.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:34:31]: Det er prosessen vi snakker om her. I den meldingen som vi har referert til, står det at nøkkelen til god naturforvaltning nemlig er kommunene. Det står ganske godt beskrevet i meldingen. Kommunene er egentlig totalt utelatt i kartleggingen innenfor egen kommune. Jeg har også lagt merke til at fylkesmannen i Innlandet har vært ute i media og satt noen spørsmålstegn ved denne prosessen, og har vel bedt om å få et møte med statsråden. Vil statsråden ta hensyn til delegasjonen av ordførere og fylkesmannen i Innlandet når de kommer med sine innspill, som garantert er svært kritiske til hvordan departementet og statsråden har lagt opp denne prosessen?

Statsråd Ola Elvestuen [12:35:21]: Fylkesmannen skal gjennomføre det oppdragsbrevet sier. Jeg forventer at man gjør det på vanlig måte. Dette er som sagt det faglige grunnlaget, som så er utgangspunktet for de framtidige vurderingene av hvilke områder man skal gå videre med. Det er tidlig, og det er en rent faglig vurdering. Deretter er det Miljødirektoratet, og så vil vi sammen med andre departementer gjøre avveininger.

Kommuner, grunneiere og andre vil bli involvert før det tas endelig beslutning om nye verneområder. Dette vil være en grundig prosess, hvor alle avveininger og alle innspill vil kunne bli framført og vurdert, før det tas endelig beslutning.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:38:43]: Det er verdt å trekke fram at Senterpartiet og Venstre har grunnleggende ulikt syn på naturverdier. Vi mener disse må tas i bruk. Det er ikke tegnet inn eksakte grenser på noe kart, og disse vil kunne bli justert eventuelt videre i prosessen, slik jeg har forstått det. Punktene Fylkesmannen har valgt å stedfeste på kart, må også gi et anslag for hvor store arealene skal være i neste runde.

Fase 2 er verneplanprosess, og det er behov for kontakt med de kommunene som ble omfattet av arealer som er aktuelle for vern. Hvor fort vil prosessen gå videre, og mener ikke statsråden at fagkompetanse lokalt er viktig inn i de faglige vurderingene?

Statsråd Ola Elvestuen [12:39:29]: Som jeg har sagt, er vi tidlig i denne prosessen. Jeg synes det er interessant hvis representanten mener at Senterpartiet og Venstre har grunnleggende ulikt syn på natur. Vi må bruke naturen så vi ivaretar verdien av den. Det er selve grunnlaget for den næringsutviklingen vi skal ha. Hvis Senterpartiet har motsatt syn, er det interessant.

Som jeg har sagt flere ganger, vil vi nå få Miljødirektoratets forslag. Vi skal ha en grundig diskusjon mellom de ulike departementene, og det er forventet at vi kan sette i gang fylkesmennene igjen i slutten av 2019 eller i 2020. Da vil det være omfattende høringsrunder og prosesser hvor alle skal bli hørt. Det vil være i kommunene, med grunneiere, organisasjoner og andre som vil ha innspill til hvilke områder som til slutt vil bli foreslått og besluttet vernet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:40:33]: Jeg skal ikke stille spørsmål om statsrådens hørsel, men jeg vil bare poengtere at det var naturverdiene jeg pratet om, ikke naturen i seg selv. Det kunne vært en interessant debatt å forfølge videre ideologisk.

Jeg vil heller gå tilbake til saken. Vi mener at grunneierne må involveres, og lokale hensyn må være en del av vurderingene. Dette er dessuten konfliktdempende framfor at kommunene skal involveres etter at departementet har landet det. I listen for supplerende vern fase 1 ligger det to store områder i Nord-Aurdal og Vestre Slidre, bl.a. Dette er et område med mye aktivitet som aktiv stølsdrift. Området er også kjent som Stølsvidda og ble for to år siden et utvalgt kulturlandskap. Mange fryktet at det var første steg mot fredning, men lokalmiljøet ble da forsikret om at det ikke var tilfellet. Nå kommer dette. I andre sammenhenger er stølsdrift nærmest verneverdig. Hvordan vil aktiv bruk av naturen, som «støling» og matproduksjon, bli veid inn i vernevurderingene?

Statsråd Ola Elvestuen [12:41:36]: For det første: Dette med utvalgt kulturlandskap er en frivillig ordning som er populær mange steder, og som jeg håper også vurderes der. Ellers er det altfor tidlig å si nå i hvilke områder det vil bli vurdert videre verneprosesser. Det er ikke sånn at kommunene ikke ivaretas før departementet har bestemt seg. Departementet har definitivt ikke bestemt seg før alle høringsrunder er gjennomført og alle avveininger er vurdert. Så vil det tas en beslutning til slutt. Ellers er det ikke bare hvilke områder det er vern, men også verneformålet og forskriftene som vil være avgjørende for hva man kan tillate i et verneområde. For mange områder vil vern nettopp innebære at man ivaretar eksisterende bruk, for det er eksisterende bruk som har gitt verneverdiene som ligger der.

Hadia Tajik (A) [12:45:55]: Det er veldig godt å høyra at strategien vil verta lagd fram i løpet av 2019. Det er òg godt å høyra at ein jobbar ut frå at ein skal etablera eit partnarskap med frivillige organisasjonar og sivilsamfunnet. Det er klart at dei har ei viktig rolle i dette, saman med multilaterale aktørar og myndigheiter i andre land. I Noreg har Plan International Norge, og ikkje minst ungdomane deira – det sit nokon av dei på galleriet her i dag – teke opp denne saka og vore tydelege på kor viktig det er å jobba mot utbreiinga av barneekteskap rundt om i verda. Det å utfordra tradisjonelle kjønnsroller, som ofte ligg i botnen for dette, er inga enkel oppgåve, men det er høgst nødvendig for å lykkast. Korleis har statsråden tenkt å utfordra dei tradisjonelle kjønnsrollene i denne samanhengen?

Statsråd Dag-Inge Ulstein [12:46:43]: Det første som møtte meg den dagen jeg var på vei til å tiltre, var en av ungdommene fra nettopp Plan. Vi møttes på flyplassen, og jeg fikk en veldig klar melding, ungdomsorganisasjonen var her i helgen, det var nettopp barneekteskap som var satt på agendaen. Det er noe vi tar med oss i alt vi gjør i utviklingspolitikken. Jeg tror at i en tid der man har jobbet med mange av disse rettene, og i det arbeidet som er gjort over år – helt siden Kairo-konferansen, som har 25-årsjubileum nå – ser man nettopp hvor viktig den innsatsen var. Jeg tror at den planen vi legger fram, vil bli viktig nettopp for at vi kan få jobbet forskningsbasert og få enda mer effekt ut av innsatsen vi gjør på dette viktige området.

Hadia Tajik (A) [12:47:35]: Det er godt å høyra at statsråden trekkjer linjene heilt tilbake til Kairo og FNs befolkningsfond. Det er som han seier, 25 år sidan Gro Harlem Brundtland på den konferansen løfta kvinners rett til sjølvbestemd abort og ikkje minst makt over eigen kropp, òg for kvinner og jenter over heile verda. Nettopp difor kunne eg ha tenkt meg å høyra meir om korleis statsråden har tenkt å jobba. Dei sakene som handlar om seksuell og reproduktiv helse, er ofte tabu mange plassar, ein del plassar vert det opplevd å vera i strid med religion eller tradisjon. I ein del land er det òg politiske leiarar som er aktivt imot at kvinner generelt, men òg ungdom, uavhengig av kjønn, skal få den typen informasjon og ha den typen makt over sin eigen kropp. Difor treng me å vita meir om korleis statsråden har tenkt å gjera dette. Kjem Noreg til å ta leiarskap i denne samanhengen?

Statsråd Dag-Inge Ulstein [12:48:28]: Noe av det jeg er veldig glad for at vi kan si i landet vårt knyttet til dette området, er at seksualundervisning aldri kan komme tidlig nok. Det er så viktig at både jenter og gutter får kjennskap til seksualitet og egen kropp og egne rettigheter. Det er noe av det jeg har tatt med meg i møte med statsledere, det har vi hørt allerede. Det er klart at det utfordrer mange av dem. Men jeg tror vi har mange gode eksempler å ta med oss fra Norge, hvordan det har blitt bygd opp her. At det utfordrer, er vi klar over, men det betyr ikke at vi skal slutte å utfordre.