Stortinget - Møte onsdag den 3. april 2019

Dato: 03.04.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Sak nr. 2 [11:20:40]

Ordinær spørretime

Talarar

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten vil i den sammenheng vise til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 2, fra representanten Ruth Grung til kultur- og likestillingsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 3, fra representanten Siv Mossleth til samferdselsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 8, fra representanten Hans Inge Myrvold til helseministeren, vil bli tatt opp av representanten Kjersti Toppe.

Spørsmål 10, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til utenriksministeren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.

Spørsmål 12, fra representanten Kristoffer Robin Haug til klima- og miljøministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 16, fra representanten Mona Fagerås til forsknings- og høyere utdanningsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: «I disse dager mottar folk skattemeldinga si. Titusenvis av norske arbeidsfolk vil dessverre få en kraftig skattesmell på grunn av regjeringens systematiske kutt i ulike pendlerfradrag.

Hvorfor mener statsråden at det er riktig at arbeidsfolk som må reise langt på jobb, skal straffes med høyere skatt og økte avgifter?»

Statsråd Siv Jensen []: For det første er det ikke riktig at arbeidsfolk straffes. Pendlerfradragene er ment å dekke de ekstra utgiftene en skattyter har. Det gjør de fortsatt. Man får altså fradrag for faktiske, dokumenterte utgifter.

For pendlere med kokemuligheter koster det ikke vesentlig mer å lage mat i pendlerboligen enn hjemme. Da mener jeg grunnlaget for dette fradraget er borte. Det mente jeg også da vi foreslo endringene i budsjettet for 2018, og jeg synes fortsatt det er rimelig. Jeg la også vekt på at dette er et fradrag som er vanskelig å kontrollere. Skatteetaten har avdekket et stort omfang av uberettigede krav om fradrag, og fradraget fører til mye byråkrati.

Da pendlerfradragene opprinnelig ble vedtatt i 1927, var formålet å tilgodese skattytere som hadde opphold utenfor hjemmet av mer midlertidig art. Også Skatteutvalget pekte på at det er vanskelig å finne gode grunner til å opprettholde et eget fradrag, særlig der arbeidsstedet er stabilt.

Jeg er mer opptatt av at det er jobber til folk der de bor. Nå går det godt i Norge, og flere kommer i jobb. Vi har nå den laveste registrerte ledigheten på ti år.

Om lag to av tre som krevde fradraget i 2014, var utenlandske statsborgere. Den andre gruppen som peker seg ut, er arbeidstakere bosatt på det sentrale Østlandet. Norske statsborgere sto for kun en tredjedel av det totale fradragsbeløpet. Spørsmålet blir da: Hvorfor ønsker Slagsvold Vedum å opprettholde et fradrag som i hovedsak går til utenlandske statsborgere, og til å dekke utgifter til mat som de også ville hatt hjemme?

Istedenfor å fremheve enkelte endringer i skatteregler med dårlig begrunnelse, mener jeg det heller er verdt å heve blikket og se på det store bildet for regjeringens skatte- og avgiftspolitikk. Regjeringen har hittil redusert skatter og avgifter med 25 mrd. kr. Store grupper av befolkningen har fått lettelser. Samlet for de årene vi har sittet i regjering, har en vanlig familie fått redusert skatten med om lag 39 000 kr sammenlignet med skattereglene som gjaldt da Slagsvold Vedum selv satt i regjering.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Regjeringen har jo systematisk kuttet i ulike ordninger som har vært til hjelp for vanlige arbeidsfolk – de som bor på brakkerigg, sjøfolkene som har hatt et hyretillegg, de som bruker bilen sin i forbindelse med jobb, og i reisefradraget for veldig mange, f.eks. fra det området jeg selv bor i, som pendler inn til Oslo, som tok pendlertog i dag tidlig, eller der presidenten bor, på Eidsvoll. En som pendler fra Eidsvoll til Stortinget eller til en annen plass, får 5 084 kr mer i skatt på grunn av de skatteendringene som Fremskrittspartiet og Høyre har gjort i regjering.

Hvorfor mener statsråden at de som f.eks. er villig til å pendle på strekningen Oslo–Eidsvoll – og det er viktig for arbeidsmarkedet at folk er villig til å pendle – skal få 5 084 kr mer i skatt, og at det har vært riktig å trekke inn kjøpekraften for dem som må bruke lang tid hver dag for å komme seg på arbeid?

Statsråd Siv Jensen []: For det første er det feil at regjeringen systematisk har kuttet for vanlige arbeidsfolk. Det vi har gjort, er å rydde opp i regelverk innenfor skattesystemet for å frigjøre handlingsrom til å fortsette å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket.

Så er det også sånn – og det burde representanten Slagsvold Vedum vite – at skattytere som har høyere merutgifter enn de nye satsene, kan kreve fradrag for faktiske, dokumenterte utgifter eller få skattefri dekning fra arbeidsgiver for dokumenterte utgifter. Har man høye pendlerutgifter, kan man altså få fradrag for det, hvis man kan dokumentere det. Det mener jeg må være en veldig ryddig og grei ordning, som sånn sett ikke handler om å straffe folk, men om å rydde opp i systemene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det er et faktum at regjeringen har økt det beløpet som skal til fradrag, det såkalte bunnfradraget, som gjør at man får mindre igjen hvis man er en langpendler. Det har skjedd, det har vært en politisk prioritering som vi i Senterpartiet har ment er feil. Det er også et faktum at regjeringen har økt elavgiftene i Norge med 36 pst. etter at de overtok, som gjør at mange vanlige arbeidsfolk opplever at de får en høyere strømregning på grunn av at regjeringen ønsker å trekke kjøpekraft inn fra vanlige familier. Og det er et faktum at Siv Jensen som finansminister økte drivstoffavgiftene mer på ett år enn det som skjedde på åtte rød-grønne år – sitat Erna Solberg. Så hvis man ser på avgiftspolitikken til regjeringen, har den helt systematisk rammet helt vanlige arbeidsfolk som bor i vanlige hus rundt omkring i Norge. Man har kuttet i skattefradrag som hjelper vanlige arbeidsfolk som bor rundt omkring i Norge, og som gjør en ærlig innsats hver dag.

Hvorfor har det blitt sånn at partiet for folk flest – som de kalte seg tidligere – har glemt folk flest og har avgiftsøkninger og skatteøkninger som rammer dem som gjør jobben, som bygger landet, hver dag?

Statsråd Siv Jensen []: Gale påstander blir ikke mer riktige jo flere ganger Slagsvold Vedum gjentar dem. Denne regjeringen har redusert det samlede skatte- og avgiftstrykket med 25 mrd. kr, og en vesentlig del av lettelsene har kommet helt vanlige familier til gode. Vanlige familier med inntekter på under 600 000 har kommet svært godt ut av dette, som jeg sa i mitt hovedsvar, over disse årene – 39 000 kr i lettelser. Det står seg ikke hvis man sammenligner med hva den rød-grønne regjeringen gjorde, med Slagsvold Vedum i spissen. Da hadde man som mål å skjerpe skattene. Nå reduserer vi dem.

Elavgiften snakker representanten Slagsvold Vedum om. Hva gjorde den rød-grønne regjeringen med elavgiften? Ingenting. Det er denne regjeringen som har redusert elavgiften i inneværende års budsjett.

Poenget her er at når vi har ryddet opp i en del fradragsordninger, er det jo for å gjøre skattesystemet enklere og mer oversiktlig. Men det betyr ikke at man blir straffet. Man får fradrag for de faktiske utgiftene man har. Den sannheten burde Slagsvold Vedum klare å referere til.

Spørsmål 2

Fra representanten Ruth Grung til kultur- og likestillingsministeren:

«Kultur utvikler identitet, kreativitet og demokrati og former og styrker fellesskap. Historisk har Norge brukt kulturpolitikk aktivt i nasjonsbygging. De siste tiårene konstaterer vi imidlertid at staten har prioritert milliardinvesteringer i bygging av kulturinstitusjoner i Oslo. Denne maktsentraliseringen splitter landet i et A- og B-lag og oppleves som arrogant.

Er statsråden bekymret for legitimiteten til kulturpolitikken dersom det statlige ansvaret bare skal gjelde kulturinstitusjoner i Oslo?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 3

Fra representanten Siv Mossleth til samferdselsministeren:

«I arbeidet med nye regler for drosjenæringa har mange uttrykt bekymring for at drosjetilbudet i distriktene vil bli dårligere. I høringsnotatet foreslår departementet at fylkeskommunene skal få adgang til å tildele lokale eneretter for drosjetransport i bestemte områder. Flere, blant annet drosjenæringen, mener at dette ikke er nok for å sikre et godt drosjetilbud i hele landet.

Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre at ordningen med enerett opprettholder et godt drosjetilbud for folk i hele landet?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 4

Jan Bøhler (A) []: Jeg vil først få gratulere den nye justisministeren med jobben og ønske ham lykke til.

Spørsmålet mitt lyder: «Da jeg spurte utenriksministeren i Stortinget 10. oktober 2018 om den norske statsborgeren og trebarnsfaren som uten anklage, siktelse eller dom har vært fengslet i 10 år i Pakistan, viste hun til at «det er politiet som har ansvar for letearbeid og etterforskning». Familiens advokat fikk 2. september 2018 en e-post fra politiet om at «Vi har oppdaterte opplysninger om at din klient er død i Pakistan». Ifølge advokaten og trebarnsfarens bror har de hatt kontakt med en person som nylig har sittet i fengsel med trebarnsfaren for vel to måneder siden, og som har gitt konkrete opplysninger som bekrefter identiteten hans.

Hvordan vil statsråden ta opp med politiet deres praksis for å melde en savnet person i utlandet død, og vil statsråden ta initiativ til et samarbeid med UD om en ny innsats for at trebarnsfaren skal løslates?»

Statsråd Jøran Kallmyr []: Først vil jeg takke for lykkønskningen. Jeg håper vi får et godt samarbeid.

Jeg vil først si litt om det som er den generelle praksisen for politiet ved dødsfall og savnet-saker i utlandet. Politidirektoratet har opplyst at saker med en savnet person normalt innledes ved at det inngis en savnet-melding til lokalt politi. Lokalt politi vil deretter etterlyse personen via politiets interne etterlysningsregister, hvor det også eventuelt anmodes om internasjonal etterlysning via Interpol og Schengen informasjonssystem.

En internasjonal etterlysning der personen etterlyses som savnet, følges opp av Kripos, som er det nasjonale kontaktpunktet for internasjonalt politiarbeid. Og dersom Kripos mottar informasjon om at en savnet person er antatt å befinne seg i et konkret land, vil man etter anmodning fra lokalt politi be politimyndighetene i utlandet om å utføre en velferdssjekk, det vil si en undersøkelse om hvordan det står til med personen.

Kripos bistår lokalt politi i saker hvor det ønskes et samarbeid mellom norsk og utenlandsk politimyndighet, og vi har også en nordisk politisambandsmann stasjonert i Islamabad, ved den norske ambassaden, som jobber med slike typer saker. Han er vårt bindeledd mot de pakistanske myndighetene når norsk og nordisk politi ber om bistand. Lokalt politi var i denne saken Oslo politidistrikt, og saken ble som utgangspunkt fulgt opp som en savnet-sak fra deres side, i tråd med det jeg nettopp har beskrevet som rutinene.

I saker hvor en norsk statsborger dør i utlandet, er rutinen at utenlandsk myndighet først varsler dette til norsk utenriksstasjon, som igjen varsler til Utenriksdepartementets operative senter i Oslo. Deretter varsles Kripos, som igjen varsler lokalt politi, som vil ta kontakt med en lokal prest eller helsepersonell eller trospersoner som forestår dødsvarslingen overfor pårørende.

I denne saken kom ikke informasjonen om dødsfallet fra pakistanske myndigheter, og Kripos mottok derfor heller ingen varsling om dødsfallet. Informasjonen som ble gitt i saken, ble gitt til familiens advokat fra Oslo politidistrikt i september 2018, og det var basert på en opplysning fra en fortrolig kilde. Politiet anså denne kilden som troverdig, og av hensyn til kildens sårbarhet kan det dessverre ikke gis ytterligere opplysninger om denne kilden, eller om omstendighetene rundt varselet.

Når de alminnelige rutinene for varsling av dødsfall ikke synes å være fulgt i denne saken, skyldes det, etter det jeg har fått opplyst, at opplysningene om dødsfallet ikke kom gjennom de ordinære kanalene for varsling, men fra politiets fortrolige kilde. Jeg ser derfor ikke helt grunnlaget for at man skal endre på noen rutiner, men at man må være aktsom med hva slags informasjon man skal gi.

Utenriksministeren har gitt sin vurdering (presidenten klubber) i spørretimen den 10. oktober 2018, og det er slik at norsk politi ikke har jurisdiksjon til å innlede etterforskningsskritt i utlandet. (Presidenten klubber igjen.) Med den informasjonen vi har, ser jeg ikke noen grunn til at vi skal gjenopprette et nytt spørsmål til UD om denne saken …(Presidenten avbryter.)

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Tida er ute.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker statsråden for svaret og orienteringen om hvordan det skal fungere. Det som familien nå har opplevd, er uavhengig av det som skal være rutinene, men som statsråden forklarte hvorfor er avveket. Men det er en dramatisk opplysning at barnas far og brorens bror osv. er død, og som det sto i e-posten: ifølge oppdaterte opplysninger. Det er en opplysning som virkelig har sjokkert familien, og den typen opplysninger bør man ha sikker kunnskap om at stemmer, man bør kunne identifisere og ha flere måter å sjekke på før man kommer med det. Det virker på meg som om det ikke er gjort noen undersøkelser eller nærmere skritt, for familien er ikke blitt kontaktet. Familien kan ikke se at man har søkt informasjon fra politiets side.

Så jeg vil spørre statsråden: Utover å orientere om fakta i hvordan prosedyrene skal være, er han fornøyd med det arbeidet som er gjort? For det virker som det har vært veldig passivt.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Så klart er det ikke mulig å si at man er fornøyd når resultatet er feil. Men her var det slik at politiet fikk inn informasjon fra noe de anså som en troverdig kilde, og da står man i dilemmaet om hvorvidt man skal informere videre eller ikke. Så har politiet gjort sin vurdering og valgt å informere familiens advokat. Og så viste det seg at dessverre var denne informasjonen feil, og det er noe politiet kommer til å ta en vurdering av selv: hvorvidt man skal utgi den typen informasjon.

Men på den andre siden kunne det også ha blitt feil hvis man hadde fått informasjon og ikke viderebrakt den til familiens advokat, og så hadde det i ettertid vist seg at politiet hadde sittet med informasjon om et dødsfall, kanskje i lengre tid, før familien fikk vite om det.

Jan Bøhler (A) []: Jeg forstår hvordan statsråden har fått informasjonen og forholder seg til det. Men det virker som om politiet ikke har gjort noe aktivt for å innhente den informasjonen som familien har, for familien har på flere tidspunkter sagt at de har kilder på at broren, eller familiefaren, er i live. De har nå nylig, som jeg refererte til i spørsmålet, sagt – på møte med meg, sammen med sin advokat – at de har fått sikre kilder, eller snakket med vedkommende som har sittet sammen med broren i fengsel nå nylig. Sist nå i helgen fikk jeg nye opplysninger om andre som hadde opplevd ham i live der nede.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Når vi får disse kildene, og det virker som om familien har gode holdepunkter for at dette er riktig identitet – vil da justisministeren, sammen med UD, ta nye initiativer for å komme videre i denne saken? Det er altså snakk om en norsk familiefar fra Oslo som har sittet uten noen som helst siktelse, uten noen anklager, i Pakistan i ti år.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Jeg legger til grunn at politiet forsøker å få ut noe mer informasjon gjennom de kanalene de har hos ambassaden i Islamabad. Men utover det er det litt vanskelig å vurdere hva slags type informasjon de sitter på nå, og hva slags informasjon de har undersøkt videre.

Presidenten: Spørsmål 5, frå representanten Kari Elisabeth Kaski til helseministeren, fell bort, då spørjaren ikkje er til stades.

Spørsmål 6, frå representanten Bjørnar Moxnes til helseministeren, må venta, då spørjaren ikkje er til stades.

Me går til spørsmål 7.

Spørsmål 7

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: «Styret i Helse Møre og Romsdal har på styremøte 27. mars 2019 vedtatt å legga ned fødeavdelinga i Kristiansund allereie frå hausten og senda dei fødande til Molde. Auka transporttid til fødeavdeling veit vi aukar risikoen for uheldige hendingar. Helseminister Høie kan når som helst gripa inn og gjera om vedtaket, som alle ser er gjort ut ifrå økonomi, og ikkje ut ifrå fag.

Er nedlegging av fødeavdelinga regjeringas politikk, og viss ikkje – vil statsråden snarast koma på banen og gjera om vedtaket frå føretaksstyret?»

Statsråd Bent Høie []: Jeg er ikke enig i premisset for spørsmålet. Fødeavdelingene i Kristiansund og i Molde har i mange år hatt store vanskeligheter med rekruttering og stabilitet i lege- og jordmorsgruppen. Dette framgår av utviklingsplanen. Der framgår det også at det til tider har vært vanskelig å innfri kvalitetskravene i veilederen Et trygt fødetilbud. Kvalitetstallene varierer for mye.

Det oppgis i utviklingsplanen at det vil være faglig krevende å la dagens drift fortsette inntil sykehuset i Nordmøre og Romsdal står klart, og at foretaket ser det som viktig å komme i gang med prosessen for å utvikle fag, arbeidsprosesser og organisering før innflytting i det nye sykehuset.

Styret i Helse Møre og Romsdal behandlet operasjonalisering av utviklingsplanen i desember 2018. Det ble vist til at det i utviklingsplanen står at prosessen med å slå sammen fødetilbudet i Molde og Kristiansund skal starte i 2019 med tanke på samling i et nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, og at dette vil bli fulgt opp i tråd med vedtaket.

I forbindelse med behandlingen av omstillingstiltak ble det oppgitt at det ble sett som hensiktsmessig å samle fødeavdelingene fra sommeren 2019. Styret i Helse Møre og Romsdal har nå vedtatt at fødetilbudet samles på Molde sykehus fra august 2019.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er ganske spesielt å høre statsrådens svar når de ni ordførerne som sogner til sykehuset, slåss det de kan for å sikre at fødeavdelingen består. De mener altså at det er et tap dersom fødeavdelingen flyttes fra Kristiansund. Dette er i skarp motsetning til statsrådens fortelling.

Det som er saken, er at statsråden er eier av sykehusene i Møre og Romsdal. Det er statsråden som bestemmer hvem som sitter i styret for det regionale helseforetaket, og det er det regionale helseforetaket som utnevner styrerepresentantene i Helse Møre og Romsdal. Statsråden har full kontroll over hva styrerepresentantene mener.

Jeg gjentar spørsmålet mitt: Vil statsråden akseptere styrevedtaket om å nedlegge fødeavdelingen i Kristiansund før det nye sykehuset er oppe og går og gir et bedre tilbud?

Statsråd Bent Høie []: Framstillingen av styringsmodellen var relativt korrekt – helt til avslutningen, at det er statsråden som bestemmer hva det enkelte styremedlem skal mene. Det er selvfølgelig ikke riktig. Jeg forventer at både styrene i de lokale helseforetakene og styrene i de regionale helseforetakene tar selvstendige beslutninger, men selvfølgelig innenfor de nasjonale rammene som er gitt, bl.a. i budsjetter og oppdragsdokumenter.

Det som var utgangspunktet for spørsmålet, var at representanten Lundteigen påstår at dette er en beslutning som bare har bakgrunn i økonomi. Som jeg viste til i mitt svar, viser offisielle kvalitetsdata, faglige vurderinger fra sykehusets side, at dette er en beslutning som også baserer seg på faglige vurderinger.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Min framstilling av styringsmodellen er korrekt. Hele poenget med styringsmodellen er at statsråden skal få sin vilje igjennom når det gjelder de store strukturelle endringene i det enkelte sykehus.

Dette er i tillegg beskrevet i § 30 i helseforetaksloven, hvor det inngår saker av «vesentlig betydning», og der er det erfaring for at fødeavdelinger er saker av vesentlig betydning.

Vi har mange eksempler på at styremedlemmer som ikke gjennomfører statsrådens vilje, blir skiftet ut ved første anledning – det er det som er systemet. Kjernen i saken er at statsråden er enig i det som skjer. Derfor blir styremedlemmene sittende, styremedlemmene gjør en jobb som det samlede Nordmøre, ni ordførere, sier er helt feilaktig. Likevel kjører statsråden på – vil du ikke, så skal du! Er ikke dette uklokt når vi vet hvor viktig spesialisthelsetjenesten og sykehusene er for folks trygghet?

Statsråd Bent Høie []: Det er selvfølgelig sånn at som statsråd har jeg muligheten til å flytte vesentlige spørsmål opp i foretaksmøtet etter helseforetaksloven § 30. Det betyr ikke at alle spørsmål vil bli flyttet opp etter dette. Jeg vil minne om at dette spørsmålet, nemlig arbeidet med å etablere et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal, har vært behandlet av meg i foretaksmøte. Jeg har gitt min tilslutning til at det skal bli ett felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Det betyr at arbeidet med å jobbe disse to organisasjonene sammen, etablere felles fagmiljøer, ikke kan starte på det tidspunktet bygningene står ferdig. Når man skal flytte inn i et nytt sykehus, flytter en ikke bare inn i nye bygninger, en flytter også inn i en ny organisasjon.

Presidenten: No er me i den situasjonen at det er fleire av spørjarane som ikkje har dukka opp. Det hadde seg slik at den munnlege spørjetimen vart litt tidlegare ferdig enn planlagd. Eg føreslår at statsråden set seg ned og kviler litt og bur seg, og så ser me det litt an.

– Me går då tilbake til spørsmål 6.

Spørsmål 6

Bjørnar Moxnes (R) []: «Ullevål sykehus har beredskapen vi er helt avhengig av hvis mange blir alvorlig skadet ved ulykker eller terror. Det er oppsiktsvekkende nok ikke gjort en risikovurdering av hva det vil bety for beredskapen i hovedstaden, regionen og Norge å splitte opp det samlede akuttmedisinske miljøet på Ullevål.

Mener statsråden det er forsvarlig å vedta nedleggelse av Ullevål sykehus, som innebærer en oppsplitting av akuttmiljøet, uten å gjennomføre en risikovurdering av hva det vil bety for beredskapen?»

Statsråd Bent Høie []: Det er ikke en flytting fra Ullevål-tomten som vil være en grunn til en oppdeling av dagens akuttmiljø på Ullevål, det er det etableringen av et nytt akuttsykehus på Aker som er årsaken til. Det nye akuttsykehuset på Aker skal i tillegg til å betjene befolkningen i Groruddalen også ha ansvar for flere bydeler som i dag tilhører Ullevål. Når lokalsykehusfunksjoner inkludert akuttfunksjoner skal overføres fra Ullevål til Aker for disse bydelene, må selvfølgelig også helsepersonell overføres. Det er viktig at helsepersonellet benyttes på en best mulig måte i hovedstadsområdet, ikke minst er det viktig for resten av landet. Jeg kjenner til diskusjonen om hvorvidt det nye samlede regionsykehuset vil ha et stort nok pasientgrunnlag til å sikre forsvarlig beredskap og god akuttkompetanse. Det nye regionsykehuset er planlagt med lokalsykehusansvar for tre bydeler, med ca. 170 000 innbyggere. Det er uttalt fra enkelte at dette lokalsykehusansvaret er for lavt til å sikre akuttkompetanse ved regionsykehuset.

Helse Sør-Øst vedtok i sitt styremøte 31. januar å be Oslo universitetssykehus om å utdype planene for akutt- og traumemedisin for den valgte løsningen, dvs. ett samlet regionsykehus og ett nytt akuttsykehus på Aker. I dette arbeidet er Oslo universitetssykehus særskilt bedt om å vurdere løsningen i Oslo opp mot løsninger i andre hovedsteder.

Helse Sør-Øst er tydelige på at de vil sikre at akutt- og traumetilbudet ved et samlet regionsykehus får et stort nok pasientgrunnlag for å kunne ivareta den rollen som traumemottaket ved Ullevål har i dag.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er oppsiktsvekkende at ikke statsråden bare kan innrømme at planen hans innebærer en oppsplitting. Traumemottaket skal altså til Rikshospitalet, akuttsykehuset ellers skal til Aker sykehus.

Ved større ulykker eller terror kommer ikke pasienter inn med en merkelapp i panna om hva som feiler dem. Man trenger å ha samlet alle spesialiteter under ett tak for å kunne utrede raskt og redde liv raskt. Det har et samlet fagmiljø påpekt, med frykt for pasientbehandlingen dersom dette samlede miljøet som i dag finnes under ett tak på Ullevål, splittes, kløyves i to og flyttes delvis til Rikshospitalet og delvis til Aker. Det er planen til Helse Sør-Øst, og det er trolig en fare for pasientsikkerheten.

Man burde analysert konsekvensene før man i så fall gikk inn for en plan. Hvorfor er statsråden imot å utrede risikovurderingen av hva dette vil bety for beredskapen, før han går god for disse planene som er farlige for pasientsikkerheten? Dette er en kløyving av akuttsykehuset i to.

Statsråd Bent Høie []: Jeg håper befolkningen i Oslo, spesielt i Groruddalen, får med seg at Rødt nå driver aktiv bekjempelse av etablering av et stort, nytt akuttsykehus på Aker. Det er bra at dette trollet endelig kommer ut i lyset, for Bjørnar Moxnes har i denne saken prøvd å ri to hester veldig lenge – å framstå som både Ullevåls sterkeste forsvarer og samtidig en forsvarer av et stort akuttsykehus på Aker. Vel, nå er dette tydelig. Rødts prioritering er å beholde Ullevål og dermed gi befolkningen i Groruddalen et betydelig dårligere sykehustilbud enn det som de gjeldende planene innebærer. Det håper jeg at befolkningen i Groruddalen får med seg.

Bjørnar Moxnes (R) []: Dette er veldig barnslig fra statsråden – oppsiktsvekkende barnslig. Vi foreslår å sette i gang med å bygge ut Aker som lokalsykehus for alle Groruddalens fire bydeler. Det vil ikke skje hvis Ullevål legges ned, for da skal man overføre tre andre bydeler fra Ullevål til Aker, bydeler som ikke er i Groruddalen. Så planene til statsråden og Helse Sør-Øst innebærer at man utsetter å la Groruddalen få tilbake Aker som lokalsykehus i mange år, kanskje først – muligens – etter 2040. Men vi foreslår i Stortinget – det ligger i komiteen, det kan Høyre stemme for – å sette i gang med å bygge ut Aker som lokalsykehuset for Alna, Bjerke, Stovner og Grorud. Det er bydelene i Groruddalen, herr statsråd – ikke Nordstrand, ikke Østensjø, ikke Søndre Nordstrand, men altså Alna, Stovner, Grorud og Bjerke. Det vil statsrådens plan sperre for, så det er han som hindrer at Groruddalen samlet kommer tilbake til Aker, ved å gå inn for en plan som innebærer utsettelse av å få Aker som lokalsykehus – som er det folk i Groruddalen ønsker seg å få tilbake, og slippe å være på Ahus, som de er i dag.

Statsråd Bent Høie []: Jeg forstår at representanten ønsker å skille mellom begrepene lokalsykehus og akuttsykehus. Det er et skille som ikke eksisterer. Det er snakk om å bygge et akuttsykehus på Aker. Det må nødvendigvis også ta imot akuttpasienter.

Representanten tar til orde for å flytte en del bydeler raskere over fra Ahus til det nye sykehuset enn det som det er grunnlag for med tanke på befolkningsutviklingen i Viken og i Akershus. Det vil i tilfelle få ganske dramatiske konsekvenser for Ahus og befolkningen i Akershus. Her viser representanten igjen at en ikke tar hensyn til det som er befolkningens behov for sykehus og helsetjenester i det sentrale østlandsområdet, men prøver å ri flere populistiske hester samtidig.

Presidenten: Me går til spørsmål 8.

Spørsmål 8

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Hans Inge Myrvold til helseministeren, vert teke opp av representanten Kjersti Toppe.

Kjersti Toppe (Sp) []: «Styret i Helse Møre og Romsdal har på styremøte 27. mars 2019 vedtatt å legge ned fødeavdelinga i Kristiansund, på tross av at ein fagleg rapport har dokumentert høgt risikonivå ved samanslåing. Det gjeld særleg risiko for manglande rekruttering og bemanning, tap av nøkkelpersonell, lang reiseveg for fødande og for beredskap og følgjeteneste. Fødande på Smøla vil no få tre timars reiseveg til fødetilbod.

Forsvarar statsråden Helse Møre og Romsdal sitt vedtak, og meiner han at fødande på Smøla overdriv avstandsulempene?»

Statsråd Bent Høie []: Jeg viser til at jeg i oppfølgingen av Nasjonal helse- og sykehusplan har understreket at eventuelle endringer i fødetilbudet ikke må svekke det samlede fødetilbudet. I styresaken om sammenslåing av fødetilbudet blir hensynet til å sikre kvalitet og bærekraftig faglig utvikling trukket fram som begrunnelse.

Representanten spør om de fødende på Smøla overdriver avstandsulempene. Noen fødende vil få lengre reisevei når fødeavdelingene slås sammen til én fødeavdeling ved Molde sykehus. Jeg er opptatt av at det hele tiden arbeides for at de fødende skal få en så god og trygg opplevelse av fødselen som mulig. Det viktigste for å sikre trygghet for de fødende er bl.a. god jordmorberedskap lokalt, følgetjeneste for dem som har lang reisevei, og et tett samarbeid med ambulansetjenesten. Jeg viser til at styret i Helse Møre og Romsdal i sitt vedtak har pekt på viktigheten av å prioritere kompenserende tiltak når fødeavdelingene i Kristiansund og Molde slås sammen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Mitt spørsmål var om statsråden vil godta dette som skjer, og det opplever eg at svaret seier. Men eg reagerer på at han ser på dette som at det ikkje er ei svekking av det samla fødetilbodet, og at ein skal vareta kvaliteten og tryggleiken med følgjeteneste og god jordmor lokalt. Det er jo spesielt, etter mitt syn, at ein først vedtar ei samanslåing, og så skal ein finna ut om kompenserande tiltak. Ein kan ikkje halda på å styra helsetenestene sånn, for det fører faktisk til stor utryggleik ute.

No veit eg at helseministeren har vorte invitert til Smøla av dei som er opptatte av fødetilbodet. Vil statsråden ta imot den invitasjonen?

Statsråd Bent Høie []: Når en gjennomfører denne type prosesser, er det viktig å vurdere risiko og sårbarhet og sette inn kompenserende tiltak. Det er det jeg oppfatter at er styret i Helse Møre og Romsdals vedtak, og jeg forventer selvfølgelig at de følger dette opp.

Når det gjelder det å samle fødetilbudet i Nordmøre og Romsdal, ligger det inne som en konsekvens av beslutningen om å bygge et felles sykehus. Det å gjøre endringer underveis, fram til et nytt sykehus står ferdig, er ikke bare nødvendig, det er også riktig, nettopp fordi en ikke bare skal flytte inn i nye bygninger. En skal også flytte inn i en ny organisasjon, en skal bygge nye team sammen. Det betyr, som styret i Helse Møre og Romsdal har vedtatt i samme sak, at en selvfølgelig også må se på de funksjonene som skal være videre i Kristiansund når det nye sykehuset står ferdig.

Kjersti Toppe (Sp) []: For meg er det iallfall stor forskjell på å leggja ned og slå saman fødeavdelingane til Molde, og det som var eit kompromiss med det nye fellessjukehuset.

Men når eg høyrer statsråden seia at det ikkje berre er ønskeleg, men nødvendig å slå saman avdelingar før eit fellessjukehus står på plass, vil eg visa til ROS-analysen som låg til grunn for fellessjukehusvedtaket. I punkt 5.3.2, under tiltak for å bevara fagmiljøa og kompetansen over i det nye sjukehuset, står det at ein må:

«Styrke samarbeid mellom Kristiansund – Molde med det for øye å bygge opp funksjoner som skal videreføres til det nye sykehuset, ikke legge ned avdelinger som allikevel skal oppmannes i nytt sykehus.»

Det som skjer no, er det motsette. Vi har ein statsråd som står i Stortinget og forsvarar det som no skjer, stikk i strid med det som var tiltaket i ROS-analysen, som låg til grunn for heile vedtaket.

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror nok at representanten og jeg leser det punktet i ROS-analysen litt ulikt. Jeg mener at nettopp den prosessen som styret nå har satt i gang, er en oppfølging av dette. Det er også viktig at en forbereder sykehusets organisasjon på det som blir den nye framtiden, med et felles sykehus, men også et sterkt distriktsmedisinsk senter i Kristiansund.

Spørsmål 9

Geir Inge Lien (Sp) []: «Styret i Helse Møre og Romsdal har vedtatt omfattande kuttforslag som går ut over pasienttilbodet. Ei fødeavdeling skal leggast ned, rehabiliteringstilbod skal om mogleg overtakast av private eller kommunane, psykiatrisengeplassar vert kutta, reinhald privatisert, liggetid korta ned, og ambulansetenesta er trua. Ordførarar vel no å legge ned alle samarbeidsavtaler med helseføretaka.

Meiner statsråden at dette er måten å drive sjukehuspolitikk på – å kutte i drifta på sjukehusa og lempe kostnadene over på kommunane?»

Statsråd Bent Høie []: Helse Møre og Romsdal har gjennom flere år brukt mer ressurser enn budsjettene tilsier. Helse Midt-Norge har samlet sett holdt seg innenfor de økonomiske rammene, men et merforbruk i ett helseforetak vil over tid få konsekvenser for regionen samlet sett. Helse Midt-Norge har påpekt at det er helt nødvendig at styret i Helse Møre og Romsdal tar tak i de økonomiske utfordringene og ser på tiltak for å bringe driften i tråd med de økonomiske rammene.

Jeg legger selvfølgelig til grunn at omstillingstiltak gjennomføres på en slik måte at tjenesten fortsatt er forsvarlig, og at omstillingen skjer i dialog med brukere, ansatte og kommuner. Jeg har registrert at enkelte kommuner vil si opp samarbeidsavtalen med helseforetaket. Dette er en rett kommunene har etter lovgivningen. Jeg vil likevel minne om at partene har en plikt til å inngå nye samarbeidsavtaler når oppsagt avtale løper ut. Samarbeidsavtalen er et instrument for å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Det er svært uheldig dersom pasienter blir skadelidende ved at samarbeidsavtaler blir sagt opp fordi en av partene ønsker å markere motstand mot funksjonsfordeling innad i sykehuset. Det vil etter min mening være å sette pasientenes beste til side – og særlig de mest sårbare pasientene, som har behov for gode pasientforløp mellom tjenestenivåene.

Geir Inge Lien (Sp) []: I styresak 83/14 i Helse Midt-Norge, angåande nytt felles sjukehus i Nordmøre og Romsdal, står det i punkt 6 at auka samhandling mellom kommunane skal leggjast opp til og finne stad.

Det vi opplever no, er at kommunestyre seier opp samarbeidsavtalane med helseføretaka. Første kommune ut var Gjemnes i går, og eg har oppfatta at det er ei sterk uro i kommunane når det gjeld avtala og den meirbelastinga som kjem på kommunane.

Kva vil statsråden gjere for å rette opp tillita i kommunane på Nordmøre igjen?

Statsråd Bent Høie []: Jeg forventer at Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge bidrar til at man kommer i dialog med kommunene om dette. Man har en plikt til å ha slike samarbeidsavtaler. Det betyr at hvis samarbeidsavtaler blir sagt opp, må man starte prosessen med å lage nye samarbeidsavtaler – som man er pliktig til å ha.

Jeg forstår at det er sterke reaksjoner på de tiltakene som nå er iverksatt i Helse Møre og Romsdal, men jeg forventer også at alle parter bidrar til at man møtes igjen og kan snakke sammen – til beste for innbyggerne og pasientene i regionen.

Geir Inge Lien (Sp) []: Forstår ikkje ministeren at helseføretaka sin praksis med å lempe oppgåver på kommunane utan at det følgjer med pengar, medfører ei meirbelasting på kommunane rundt? Det vert òg ei belasting på pasientane, som er usikre på tilboda, om dei ikkje vil verte så bra. Dette går ut over dei som helsetenesta er til for, nemleg pasientane.

Vi har Mork og Aure som driv med rehabilitering i dag på ein framifrå måte – godt innarbeidde rehabiliteringstilbod som har vore der i fleire tiår. Vi har DPS-en på Sjøholt, der døgnplassane no vert bestemt nedlagde, der både storting og regjering har sagt at det skal vere ei satsing på psykiatriske tenester nær folk.

Spørsmålet vert: Vil statsråden godkjenne vedtak gjort av styret i helseføretaket i Møre og Romsdal om nedlegging av dette tilbodet?

Statsråd Bent Høie []: Jeg opplever ikke at styret i Helse Møre og Romsdal har vedtatt å legge ned disse to rehabiliteringsinstitusjonene, verken Mork eller Aure, men har startet et arbeid for å se på alternativer, og man ønsker også et nært samarbeid med kommunene. Jeg kommer selvfølgelig hele veien til å følge med på hvilke vedtak styret i Helse Møre og Romsdal gjør, og påse at de vedtakene de gjør, er i tråd med nasjonale føringer gitt i oppdragsdokumenter og i Nasjonal helse- og sykehusplan. Det er situasjonen nå. Jeg forventer også at partene på et tidspunkt møtes, setter seg ned og snakker sammen – til beste for innbyggerne og pasientene – fordi man er pliktig til å ha samarbeidsavtaler om pasientforløp i helsetjenesten.

Spørsmål 10

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Sigbjørn Gjelsvik til utanriksministeren, vil verta svara på av helse- og omsorgsministeren på vegner av utanriksministeren, som er bortreist.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «EU og Island ble 22. mars enige om at gjeldende bestemmelser i tredje energipakke ikke påvirker Islands "fulle, suverene kontroll over Islands energiressurser og deres myndighet til å bestemme hvordan de skal bli benyttet og forvaltet. Beslutninger om strømforbindelser mellom Island og EUs elektrisitetsmarked ligger helt under de islandske myndigheters kompetanse". Norge har ikke fått noen tilsvarende erklæring fra EU.

Vil regjeringen ta initiativ til at ACER-saken behandles på nytt av Stortinget?»

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil svare representanten Gjelsvik på vegne av utenriksministeren.

Stortinget ga i mars 2018 samtykke til at tredje energimarkedspakke tas inn i EØS-avtalen, etter en grundig debatt. Norge og Liechtenstein har gjennomført sine nasjonale prosesser. Spørsmålet om samtykke må også behandles av Alltinget på Island, som nå har saken til behandling.

Den islandske utenriksministeren, Gudlaugur Thor Thordarson, og EUs klima- og energikommissær, Miguel Arias Cañete, kom i mars med en felles uttalelse om EUs tredje energimarkedspakke og forholdet til Island. Uttalelsen er helt på linje med regjeringens vurderinger av det samme EØS-regelverket. Uttalelsen gjelder den samme beslutningen i EØS-komiteen fra mai 2017 om tredje energimarkedspakke med EØS-tilpasninger som lå til grunn for Stortingets behandling i mars 2018. Det er derfor ingen grunn til å legge fram saken på nytt.

Da Stortinget behandlet saken om tredje energimarkedspakke i fjor, kom det klart fram at det nasjonale regelverket om konsesjoner til strømnett, utenlandskabler og kraftverk fortsatt skal gjelde. Noe annet har aldri vært aktuelt. Dette framkommer også av den felles uttalelsen fra Island og EU.

Uttalelsen peker på at store deler av det aktuelle energimarkedsregelverket i dag ikke har noen praktisk konsekvens for Island så lenge det islandske energisystemet er et isolert system og ikke er knyttet til EUs. Heller ikke dette er nytt. Men det er ikke slik at Island har fått unntak fra regelverket. Det skal fortsatt være det samme som for alle de tre EØS/EFTA-statene.

Uttalelsen viser også til løsningen i EØS-tilpasningene som innebærer at det fortsatt er EFTAs overvåkningsorgan, ESA, som fatter vedtak i saker som berører EØS/EFTA-statene. Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndighetene, ACER, kan fatte vedtak på avgrensede områder i grensekryssende saker mellom to EU-land. For alle EØS/EFTA-statene er det ESA som skal fatte slike vedtak.

Regjeringens forslag om å innlemme tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen baserer seg på våre norske interesser. Vi har lang erfaring med en klimavennlig energiforsyning basert på vannkraft i Norge. Vi har samarbeidet om kraftutveksling i Norden i flere årtier. Det nordiske kraftsambandet vil utfordres og svekkes dersom regelverket som gjelder for våre nordiske samarbeidspartnere, ikke skulle gjelde for oss.

Et bredt flertall på Stortinget stilte seg bak beslutningen om å innlemme tredje energimarkedspakke i fjor. Regelverket ble vedtatt i EU i 2009 og har vært grundig vurdert gjennom lang tid. Den felles erklæringen mellom Island og EU er basert på det samme grunnlaget som Stortinget tok stilling til i mars i fjor, og rokker derfor ikke ved saken som ble behandlet i Stortinget.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: I Norge har vi gjennom generasjoner bygd det norske samfunnet bl.a. gjennom at vi har sikret norsk eierskap og kontroll over kraftressursene. Et viktig element for Norge har også vært at vi har sørget for rimelige og stabile strømpriser, til beste for både det norske folk og norsk industri. Med EUs tredje energimarkedspakke vil vitale deler av norsk energipolitikk bli lagt under EU. Vi lar EU-byrået ACER kunne overstyre beslutninger som er fattet i Norge – som helseministeren selv viser til – i grensekryssende spørsmål som omhandler bl.a. kostnadsfordeling når det gjelder kabler.

Når en fra Stortingets side har stilt såkalt ufravikelige krav i denne saken, hvorfor har en ikke sørget for å få til en felles erklæring med EU for å få EUs forståelse av hvordan regelverket er å forstå for Norge?

Statsråd Bent Høie []: Dette er fordi det ikke har vært uklarhet om den forståelsen. Det er helt tydelig at det nasjonale regelverket om konsesjoner til strømnett, utenlandskabler og kraftverk fortsatt skal gjelde, og at det er nasjonale myndigheter som har kontroll med energiressursene og hvordan de skal utnyttes. Det som representanten Gjelsvik nå egentlig inviterer til gjennom sitt oppfølgingsspørsmål, er den samme diskusjonen som var i forkant av Stortingets beslutning. Disse forholdene er avklart, og det er ikke noe i den erklæringen mellom Island og EU som skiller seg fra det som er den norske posisjonen, og det som også var grunnlaget for Stortingets beslutning.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det som Stortinget gjorde 22. mars i fjor, var å tilslutte seg en beslutning i EØS-komiteen fra 5. mai 2017. Den EØS-komitébeslutningen var det ingen forbehold til fra norsk side. Det lå heller ingen erklæringer der, verken felleserklæringer med EU eller nasjonale erklæringer fra norsk side, som en del av den beslutningen. I ettertid har det i en avtale som regjeringen har inngått med Arbeiderpartiet, blitt stilt noen såkalt ufravikelige krav. De har i ettertid blitt utvannet og sendt til EU til orientering, og det eneste EU har meldt tilbake, er at de har notert seg de norske synspunktene. Det er selvsagt ikke juridisk bindende for EU.

Dersom en mener at de kravene er helt åpenbare, dersom en mener at de skal gjelde, hvorfor har en ikke fra norsk side sørget for å få en felles erklæring med EU om denne saken og sørget for å sende den erklæringen tilbake til Stortinget for behandling?

Statsråd Bent Høie []: Det er fordi – som jeg også sa i mitt hovedinnlegg – dette er forhold som er avklart allerede. Det er en felles forståelse av dette regelverket, og derfor har en heller ikke sett behov for den typen felles erklæringer. Dette er tydelig, og det var også tydelig i forkant av Stortingets behandling.

Spørsmål 11

Ruth Grung (A) []: «Et velfungerende kapitalmarked er avgjørende for å utvikle lønnsomme bedrifter. Norge skårer høyt på kapitaltilgang, men lavt på investering. Vi trenger å utvikle ny aktivitet med potensial til gradvis å erstatte den høye verdiskapingen som petroleum står for. En god offentlig debatt om hvordan man kan få en mer effektiv kobling mellom innovative bedrifter og kapitaleiere er derfor viktig.

Hvorfor velger regjeringen ikke å fremme en stortingsmelding basert på Kapitaltilgangsutvalget, de 50 høringsinnspillene og forslagene til tiltak?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg fikk overlevert Kapitaltilgangsutvalgets utredning, NOU 2018: 5, Kapital i omstillingens tid, i mars i fjor. Jeg er helt enig med representanten Grung i at et velfungerende kapitalmarked er avgjørende for utviklingen av lønnsomme bedrifter og prosjekter.

Utvalget mener at det norske kapitalmarkedet i hovedsak fungerer godt. De aller fleste forventet lønnsomme selskaper og prosjekter har tilgang til finansiering til en pris som reflekterer deres risiko. I tillegg mener utvalget at det er konkurranse på tilbydersiden, og myndighetene har i hovedsak fastsatt balanserte rammevilkår.

Allikevel mener utvalget at det er rom for forbedring, særlig innenfor visse delmarkeder, og at informasjonsflyten mellom investorer og bedrifter bør bedres. Utvalget kom med 46 konkrete anbefalingspunkter.

Jeg mener at utredningen gir et godt grunnlag for å vurdere kapitalmarkedet i Norge og næringslivets tilgang på kapital. I tillegg har utredningen, som representanten også nevner, vært på bred offentlig høring. Det har vært god interesse. Det kom inn over 50 høringssvar. Det har også blitt avholdt en høringskonferanse for å få økt innsikt i og forståelse for utvalgets forslag og de ulike høringsinnspillene.

Aktuelle departementer vurderer nå utvalgets anbefalinger, både i lys av høringsinnspillene som er kommet inn, og i lys av andre pågående prosesser som er relevante. For eksempel pågår det allerede regelverksutvikling på finansmarkedsområdet, og regjeringen har satt i gang en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet.

Vi er altså i gang med å vurdere oppfølgingen av utredningen og dens mange anbefalinger. Jeg vil understreke at vi er ikke i gang med å vurdere hvordan vi skal følge det opp, men vi er i gang med å vurdere de faktiske tiltakene. Vi går med andre ord rett på utvalgets anbefalinger, ser på høringsinnspillene og vurderer hva som er egnet oppfølging på hvert enkelt punkt. Vi tar sikte på å orientere Stortinget om oppfølgingen av utredningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.

Ruth Grung (A) []: Takk for svaret. Faktum er at norsk kapital investeres i Life Science i Sverige, i teknologi i Sverige, men den treffer ikke næringene som er i «start-up» eller på vei til utvikling i Norge. Med lang erfaring fra Stortinget vet jeg hvor viktig det er å få en offentlig debatt og forståelse, slik at det ikke blir fragmentert og bare plassert i underkapitler når vi får presentert statsbudsjettet. Spørsmålet gjentas: Er det ikke viktig å ha nettopp en helhetlig forståelse av sammenhengen mellom kapital, forskning og intelligent kapital, av hvordan disse ulike tingene fungerer sammen? Sverige har f.eks. opprettet et nytt statlig fond nettopp for å samordne. Det haster litt med å få opp ny vekstaktivitet i Norge, så spørsmålet er: Hvorfor ikke en bred offentlig debatt gjennom Stortinget?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er nettopp fordi jeg mener mange av tiltakene haster. Hvis man skal lage en stortingsmelding, må departementet først skrive stortingsmeldingen – det er jo ikke en lovproposisjon – de konkrete oppfølgingene vil komme i budsjetter, stort sett, og så skal det behandles i Stortinget. Det vil ta mye tid. Her er det mange tiltak man er enig om, og som det ikke er grunn til å forvente at det blir noe stor kontrovers rundt. Det er heller ingen automatikk i at en NOU må bli en stortingsmelding. Min vurdering har vært at det er bedre å faktisk følge opp dette, ikke bare følge opp med en stortingsmelding som innebærer at regjeringen varsler videre oppfølging.

Det at norsk kapital også investeres i utlandet, er ikke noe problem i seg selv, men det er en utfordring at vi på en del områder fortsatt har for lite kapital inn. Derfor oppretter vi f.eks. såkornfond for å kompensere for det. Vi har nå opprettet Nysnø fornybarinvesteringer, som også skal bidra til å investere i ny klimateknologi.

Ruth Grung (A) []: Utfordringen er nettopp at det er så fragmentert, og det er noe av det de viser til i alle disse forslagene – å se det i en helhet. For eksempel har stortingsmeldingen om helsenæringen, som sannsynligvis blir presentert i løpet av denne uken, langsiktige investeringer lagt til grunn. Det handler om å forstå at det er kanskje ikke nok å bare ha et såkornfond, man må se om såkornfondet har effekt, og kanskje klare å ha mer dynamiske støtteordninger, for vi har god tilgang på kapital. Det er kanskje en sårbarhet at vi ikke klarer å styre den inn mot å etablere bedrifter.

Jeg spør nok en gang: Betyr det at demokratiet tar så lang tid at man velger det bort og i stedet fortsetter å gjøre det fragmentert? Er det ikke mulig, på bakgrunn av alle høringsinnspillene, å komme med noe overordnet? I hvert fall når det gjelder hovedproblemstillingene, trenger vi en offentlig debatt, og så kan nok en god del gå på et sidespor. Men hovedutfordringen er å få match mellom de innovative, «start-up»-ene, og intelligent kapital.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det at regjeringen følger det opp uten en stortingsmelding, betyr jo ikke at man følger det opp fragmentert. Det er Næringsdepartementet som eier utvalget, selv om virkemidlene ligger i mange forskjellige departementer. Det betyr også at det er Næringsdepartementet som sammen med de respektive departementene koordinerer denne prosessen videre. Jeg er helt enig i at ting ofte kan bli for fragmentert, men det er nettopp derfor vi satte ned dette utvalget, og det er derfor vi følger det opp også. Noen ganger er det riktig å ha en stortingsmelding, men i dette tilfellet mener jeg en stortingsmelding ikke er nødvendig. Det er selvfølgelig sånn at alt regjeringen gjør, blir Stortinget opplyst om, og det behandles i budsjettdokumenter osv., men vi følger opp dette helhetlig. Vi har ikke simpelthen fordelt det ut, og så venter vi på at noe skal skje. Vi følger opp dette fordi vi mener at kapitaltilgangen til norske virksomheter er avgjørende.

For øvrig kan det legges til at det er en rekke tiltak som foreslås. Blant annet mener utvalget på faglig grunnlag at reduksjonen av formuesskatten også kan bidra til mer kapital til norske virksomheter.

Spørsmål 12

Fra representanten Kristoffer Robin Haug til klima- og miljøministeren:

«Granavolden-plattformen lover en utredning med helhetlige forslag til tiltak og virkemidler for å oppfylle nye klimamål i 2030 og 2050 etter modell av «Klimakur». Utredningen bør bli faglig tung og politisk uavhengig, med virkemidler og tiltak for å nå nasjonale og kommunale klimamål.

Vil «nye Klimakur» følge samme mønster som den forrige fra 2010, der Miljødirektoratet ledet det sektorvise arbeidet og alle grunnlags- og sluttrapporter ble offentlig tilgjengelige?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trekt tilbake.

Spørsmål 13

Ole André Myhrvold (Sp) []: «I oktober i fjor fikk fylkesmennene i oppdrag av Miljødirektoratet å identifisere mulige områder som kan være aktuelle for supplerende vern, med frist 1. februar i år. Fylkesmennene skal først foreslå konkrete områder, og Miljødirektoratet foretar deretter en samlet vurdering av fylkesmennenes forslag.

Når vil man starte med å involvere andre parter enn fylkesmennene i prosessen?»

Statsråd Ola Elvestuen []: For å ivareta norsk natur på en god måte har Stortinget sluttet seg til at det skal gjennomføres supplerende vern. Nå forbereder vi dette arbeidet. Ut fra naturfaglig kunnskap og vurderinger har fylkesmennene nå identifisert områder som kan være aktuelle for senere verneprosesser for å supplere dagens vern.

Før sommeren vil Miljødirektoratet oversende sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet om hvilket omfang et supplerende vern bør ha, og en overordnet vurdering av hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser dette kan få. Deretter vil jeg på et overordnet nivå, sammen med andre berørte statsråder, avveie de naturfaglige rådene opp mot andre samfunnshensyn. Ut fra dette vil jeg ta stilling til i hvilket omfang og hvor det skal igangsettes konkrete verneprosesser. Fylkesmennene vil kunne få i oppdrag å starte dette arbeidet mot slutten av 2019 eller i 2020.

Disse verneprosessene vil skje på vanlig måte etter reglene i naturmangfoldloven, forvaltningsloven og utredningsinstruksen, slik at alle berørte parter, deriblant kommunene, involveres i prosessen. Da vil også avveiningene mellom verneinteresser og andre samfunnsinteresser i de konkrete områdene gjøres.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg hører statsrådens svar om involvering, men det er det som står i oppdragsbrevet, som gjør meg litt bekymret, for det står at det skal foregå i to faser. Man skal identifisere konkrete områder, som jeg skjønner at man er godt i gang med, som er aktuelle for supplerende vern. Deretter, i fase 2, skal departementet gi direktoratet i oppdrag å starte verneplanprosesser for de konkrete områdene. På den måten føler jeg at man hopper bukk over den medvirkningen som også bør være til stede for et suksessfullt vern, fordi man allerede i fase 1 har plukket ut områder som er klare for å starte verneplanprosessene.

Så mitt spørsmål blir: Synes statsråden dette er en god måte å gå fram på overfor kommuner, grunneiere og andre forvaltningsmyndigheter, at man går rett på verneprosessen?

Statsråd Ola Elvestuen []: Nå er det jo nettopp det vi ikke gjør; vi går ikke rett på verneprosessen. Først har vi en faglig kartlegging, og det er den kartleggingen som fylkesmennene nå har gjort. Så tar Miljødirektoratet en vurdering av det, hvilke områder de mener man skal vurdere videre. Så gjør Klima- og miljødepartementet, sammen med andre departementer, en avveining av om det også er andre samfunnshensyn vi skal ivareta, før vi setter i gang de verneprosessene som blir en oppfølging av Stortingets vedtak om supplerende vern.

Da vil alle være involvert i hvert av de enkelte forslagene, i de enkelte prosessene, på helt vanlig måte – det vil grunneiere være, det vil kommunene være, og det vil også andre interesser være. Dette er starten på et arbeid, det er det naturfaglige grunnlaget, og så vil vi følge dette på vanlig vis.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er bra at man ønsker å involvere på et senere tidspunkt, men det er vel sånn, så vidt jeg har forstått, at det er fylkesmennene som nå har pekt ut områder som er aktuelle for vern. Burde ikke fylkesmennene også sørget for lokal involvering i prosessen før man sender det fra seg, nettopp for å gi en bedre inngang i verneprosessen?

Jeg er fortsatt litt bekymret for det som står i punkt 2 i oppdragsbrevet, nemlig at direktoratet vil ha et oppdrag om å starte verneplanprosessene for de konkrete områdene. Men burde man ikke ha involvert andre parter tidligere, fra fylkesmennenes side? Det er det konkrete spørsmålet.

Statsråd Ola Elvestuen []: At representanten er bekymret for at vi skal ivareta norsk natur, er jo ikke noe nytt. Men nei, jeg mener at dette er den riktige måten å gjøre det på, at man først må ha et faglig grunnlag, som så Miljødirektoratet skal vurdere videre. Når en involverer grunneiere, kommuner og andre, er jo det ut fra hva en skal vektlegge for å gå videre, hvilke interesser en skal vektlegge, som er mye mer enn en avveining av interessemotsetninger, og som i siste instans er en politisk beslutning, på bakgrunn av de faglige prosessene en har hatt i forkant.

Spørsmål 14

Else-May Botten (A) []: «25 organisasjoner, med NHO, LO og Zero i spissen, står sammen med en samlet opposisjon på Stortinget bak ønsket om et CO2-fond for næringstransport. Likevel kunne vi lese i Dagbladet den 25. mars at flere års arbeid med å få fondet på plass har strandet.

Hvorfor har statsråden latt sjansen til å redusere utslippene fra transportsektoren på en effektiv og målrettet måte gått fra seg?»

Statsråd Ola Elvestuen []: Regjeringen har sammen med organisasjonene diskutert mulige løsninger for et CO2-fond for næringstransport. Regjeringen har vært villig til å diskutere flere mulige modeller for å sette opp et slikt fond og har allerede avsatt en halv milliard kroner til formålet i årets statsbudsjett. For næringslivsorganisasjonene har det imidlertid vært et absolutt krav at deres medlemmer skal få fritak for CO2-avgift, etter modell fra NOx-fondet.

Jeg er enig med representanten Botten i at det er viktig å redusere utslippene fra transportsektoren på en effektiv og målrettet måte. Nettopp derfor er det viktig at vi ikke uthuler et av de effektive virkemidlene vi har, nemlig CO2-avgiften. Klimapolitikken i Norge er basert på prinsippet om at forurenser skal betale. Når det koster å forurense, blir alle beslutninger som gir økte utslipp, dyrere, mens beslutninger som reduserer utslipp, blir relativt billigere. Regjeringen har slått fast at det ikke er aktuelt med et CO2-fond der det gis fritak fra CO2-avgiften. Vi legger opp til at det finansieres over statsbudsjettets utgiftsside.

Det er nå klart at NHO og de andre organisasjonene ikke ønsker å fortsette samtalene fordi man er uenig med regjeringen om organiseringen av fondet. Vi har vært åpne for at de kunne forvalte et bevilgningsbasert fond, men samlingen av 25 organisasjoner ønsket kun en modell etter NOx-fondet. Vi går derfor videre med et CO2-fond innenfor rammene av Enova. I statsbudsjettet for 2019 har vi allerede satt av nærmere en halv milliard kroner til formålet.

Jeg mener ikke at vi lar sjansen gå forbi oss, tvert imot har vi midlene på plass, vi har organiseringen i orden, og vi skal komme i gang raskt med en målrettet satsing på nullutslippsteknologi i næringstransporten gjennom Enova. Jeg tror et CO2-fond under Enova vil være et mer målrettet redskap for å redusere utslippene fra næringstransporten. Min invitasjon til næringslivet om å delta i utformingen av et fond står ved lag. Vi diskuterer gjerne ulike modeller for å ta i bruk ny teknologi for å få ned utslippene, men forutsetter at alle må betale for utslippene sine.

Else-May Botten (A) []: Jeg takker statsråden for svaret. Erna var jo på årskonferansen til Næringslivets Hovedorganisasjon og inviterte næringslivet til å komme med et forslag om et CO2-fond, som man ville prøve å få etablert. Næringslivet jobbet mye med det og har svart at de ønsker å få til et CO2-fond som er bygd etter NOx-fondets rammer. Så er diskusjonen her om Enova skal være fondet, eller om det skal være en NOx-fondpakke. Men det jeg ikke forstår, er at Erna, da hun inviterte til det, ikke var innom Finansdepartementet først og sjekket: Hva slags rammebetingelser har vi, hvilke muligheter har vi til å være fleksible her? Er det sånn at statsråden egentlig ville ha forhandlet om et CO2-fond bygd på NOx-fondet, men med ulike forhandlingsmuligheter med Finansdepartementet når det gjelder innretningen? Eller er det sånn at svaret er kun Enova?

Statsråd Ola Elvestuen []: Vi har åpnet opp for at vi skal ha en annen organisering, utenfor Enova, men uenigheten har gått på måten man finansierer et CO2-fond på. Organisasjonene har vært tydelige på at det må være via en avgiftslettelse når det gjelder CO2-avgiften, mens vi mener at det må være over statsbudsjettet. Dette var også et vedtak fra revidert nasjonalbudsjett i 2017, hvor det ble gitt uttrykk for fra flertallet den gangen at et eventuelt CO2-fond finansieres gjennom en bevilgning over statsbudsjettets utgiftsside. Så dette har vært kjente posisjoner også tidligere. Men jeg mener virkelig at med det vi nå gjør – vi har satt av midlene, en halv milliard ligger klar i Enova for å brukes overfor næringstransport – kan et CO2-fond komme på plass mye raskere og være et effektivt virkemiddel for å få ned utslipp.

Else-May Botten (A) []: Jeg vil fortsatt utfordre statsråden på dette, for et CO2-fond vil være mye mer forpliktende for næringslivet også. Det må være veldig tydelig for statsråden at vi har satt oss klimamål om å få ned 50 pst. av utslippene i transportsektoren innen 2030, og med tiltak som ikke treffer, eller som næringslivet ikke er med på, må man jo virkelig se seg i speilet og tenke at her er vi på feil kurs. Hvordan vi faktisk skal klare å nå de utslippsmålene, er utrolig viktig. Klima-Venstre har vært veldig tydelig på at man er ute etter å få ned utslippene, og med en statsråd fra Venstre i regjering har jeg store forventinger om at man både lytter til aktørene som er med og ønsker å få til dette, og i tillegg kan være tydelig på: Hva er det som skal bidra? For hva skal regjeringen gjøre for å klare å innfri det målet om man ikke tar tak i CO2-fondet på et premiss som gjør at man faktisk får forpliktet næringslivet til dette?

Statsråd Ola Elvestuen []: For å være helt tydelig, og la det være helt klart: Forpliktelsen forhandler vi ikke på. Vi har flere mål, vi skal redusere våre utslipp med 40 pst. i ikke-kvotepliktig sektor sammen med EU fram mot 2030. Regjeringen har satt seg mål om å legge fram en plan om at vi skal ned 45 pst., og for transportsektoren skal vi ned 50 pst. fram mot 2030. Det er ikke en del av en forhandling. Det er en forpliktelse som vi skal ha, det skal vi gjennomføre. Og vi har nå satt i gang et CO2-fond – det er allerede avsatt en halv milliard kroner til dette for inneværende år – som skal rettes mot tungtransport, næringstransport, for å komme i gang så raskt som mulig. Min utfordring nå er å få dette på plass så raskt som mulig og gjøre det så enkelt som vi klarer, nettopp for å få resultater innenfor alle de ulike aktørene innenfor næringstransporten. Dette virker.

Spørsmål 15

Bengt Fasteraune (Sp) []: «Prosessen med supplerende vern er en oppfølging av Meld. St. 14 (2015–2016). Som det er beskrevet i dokumentet, er det utarbeidet i et samarbeid med andre departement. I meldingen står det at arealbruk og omdisponering av areal til f.eks. veg, boligbygging, industri og næringsformål er viktig for samfunnet, men samtidig den faktoren som har størst innvirkning på naturmangfoldet.

Hvilke andre departement har vært med å legge premisser og kriterier for denne prosessen, som allerede nå har identifisert potensielle verneområder?»

Statsråd Ola Elvestuen []: Bakgrunnen for arbeidet med et begrenset supplerende vern er, som representanten Fasteraune sier, naturmangfoldmeldingen, som Stortinget behandlet i 2016. Da sluttet Stortinget seg til – og jeg var som leder av energi- og miljøkomiteen også med på det – at det skal gjennomføres et begrenset supplerende vern. Som jeg nettopp svarte representanten Myhrvold, er dette nødvendig for å gi norsk natur tilstrekkelig vern.

Selv om det i dag er vernet ca. 17 pst. av Fastlands-Norge, dvs. utenom Svalbard, er ikke verneområdene representative for alle naturtyper. De ivaretar heller ikke truet natur i tilstrekkelig grad. Det er særlig lavereliggende områder i Sør-Norge, spesielt under 300 moh., som er dårlig dekket, mens fjellnatur er overrepresentert.

Som jeg nettopp svarte representanten Myhrvold, har fylkesmennene nå identifisert aktuelle områder ut fra sine naturfaglige kunnskaper og kjennskapen til naturen i sitt fylke.

Jeg understreker at jeg på et overordnet nivå vil vurdere og avveie de naturfaglige rådene opp mot andre samfunnshensyn. Dette vil jeg selvfølgelig på vanlig måte gjøre sammen med de andre departementene. Deretter vil det bli tatt stilling til i hvilket omfang og hvor det skal igangsettes konkrete verneprosesser. I disse prosessene vil avveiningene mellom verneinteresser og andre samfunnsinteresser i de konkrete områdene gjøres.

Stortingets forutsetning om at det skal gjennomføres et begrenset suppleringsvern, vil selvfølgelig ligge til grunn.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Det var vel et svar som forventet, for én ting er sikkert: Det finnes ingen spor av at andre departementer i det hele tatt har vært inne i bildet i forkant av prosessen – ingen spor av verken landbruk, næring, kommune eller transport, for å nevne noe.

Fylkesmennene sender i disse dager inn til direktoratet sine lister over områder. Fylkesmannen i Innlandet har – som et eksempel – spilt inn 150 aktuelle områder for framtidige enten naturreservater, nasjonalparker eller landskapsvernområder. Innspillene er svært detaljerte.

Staten har oppnevnt flere lokale verneområdestyrer rundt omkring i landet som etter hvert har bygd opp en betydelig kompetanse på forvaltning av sine verneområder. Har de på noen som helst måte blitt brukt aktivt i denne prosessen?

Statsråd Ola Elvestuen []: Om de har vært brukt av fylkesmennene, om det har vært kontakt der, kjenner jeg ikke til.

Det som er viktig, er at vi er tidlig i en større prosess om supplerende vern. Dette er første ledd, hvor fylkesmennene sender inn sine naturfaglige vurderinger av hvor det kan være aktuelt, for å kartlegge den kunnskapen man har innenfor de ulike fylkene. Så vil neste runde være i Miljødirektoratet, som så kommer med en anbefaling til Klima- og miljødepartementet. Vi vil så gjøre et arbeid sammen med de andre departementene, gjøre avveininger også ved interessemotsetninger, og så komme med et forslag om hvor det bør settes i gang verneprosesser. I verneprosessen på det enkelte område vil det være et omfattende arbeid opp mot både kommuner, grunneiere og andre interessenter, som får mulighet til å framføre sin sak.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Det er prosessen vi snakker om her. I den meldingen som vi har referert til, står det at nøkkelen til god naturforvaltning nemlig er kommunene. Det står ganske godt beskrevet i meldingen. Kommunene er egentlig totalt utelatt i kartleggingen innenfor egen kommune. Jeg har også lagt merke til at fylkesmannen i Innlandet har vært ute i media og satt noen spørsmålstegn ved denne prosessen, og har vel bedt om å få et møte med statsråden. Vil statsråden ta hensyn til delegasjonen av ordførere og fylkesmannen i Innlandet når de kommer med sine innspill, som garantert er svært kritiske til hvordan departementet og statsråden har lagt opp denne prosessen?

Statsråd Ola Elvestuen []: Fylkesmannen skal gjennomføre det oppdragsbrevet sier. Jeg forventer at man gjør det på vanlig måte. Dette er som sagt det faglige grunnlaget, som så er utgangspunktet for de framtidige vurderingene av hvilke områder man skal gå videre med. Det er tidlig, og det er en rent faglig vurdering. Deretter er det Miljødirektoratet, og så vil vi sammen med andre departementer gjøre avveininger.

Kommuner, grunneiere og andre vil bli involvert før det tas endelig beslutning om nye verneområder. Dette vil være en grundig prosess, hvor alle avveininger og alle innspill vil kunne bli framført og vurdert, før det tas endelig beslutning.

Spørsmål 16

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: «På oppdrag fra Miljødirektoratet har Fylkesmannen i Innlandet laget en liste over aktuelle arealer med naturreservatkvaliteter og med nasjonalpark- og/eller landskapsvernkvaliteter. Lista bygger kun på rent naturfaglige kvaliteter, i tråd med oppdraget Fylkesmannen fikk. Departementet vil så vurdere om det skal utarbeides en ny nasjonalparkplan på bakgrunn av foreslåtte områder.

Hvis departementet velger å gå videre med arealene direktoratet tilrår, når vil andre samfunnsmessige vurderinger komme med?»

Statsråd Ola Elvestuen []: Fylkesmannen i Innlandet har, som alle de andre fylkesmennene, lagt fram en oversikt over områder som de mener kan være aktuelle for vern ut ifra en naturfaglig vurdering.

Som jeg har svart representantene Myhrvold og Fasteraune, vil jeg vurdere og avveie de naturfaglige interessene opp mot andre samfunnshensyn når jeg får Miljødirektoratets tilrådning. Dette vil jeg gjøre i nært samarbeid med de andre berørte departementene og før det tas stilling til hvilket samlet omfang det videre arbeidet med det supplerende vernet vil få.

Når det er besluttet hvilket omfang som er aktuelt for senere verneprosesser, vil disse prosessene starte i fylkene. Det vil bli høringer og involvering av grunneiere, kommuner og organisasjoner på vanlig måte. De enkelte verneforslagene vil bli vurdert opp mot andre samfunnsinteresser, først gjennom fylkesmennenes saksbehandling og deretter på direktorats- og departementsnivå.

Et godt eksempel på hvordan dette gjøres i praksis i enkeltsaker, er det nylige vernevedtaket for Ursvatnet i Nordland. Her mener jeg det ble gjort gode avveininger mot hensynet til bedriften Brønnøy Kalk. Veibygging for bedriften ble godt ivaretatt i verneprosessen.

Representanten Knutsdatter Strand er også opptatt av om det skal utarbeides en egen nasjonalparkplan. Det mener jeg vil være fornuftig dersom mange av områdene i suppleringsvernet viser seg å være aktuelle som nasjonalpark. Per i dag vet vi ikke hvor mange områder det kan være snakk om.

Suppleringsvernet vil kunne omfatte både opprettelse av nye verneområder, utvidelse av eksisterende og eventuelt omgjøring av vernekategori.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er verdt å trekke fram at Senterpartiet og Venstre har grunnleggende ulikt syn på naturverdier. Vi mener disse må tas i bruk. Det er ikke tegnet inn eksakte grenser på noe kart, og disse vil kunne bli justert eventuelt videre i prosessen, slik jeg har forstått det. Punktene Fylkesmannen har valgt å stedfeste på kart, må også gi et anslag for hvor store arealene skal være i neste runde.

Fase 2 er verneplanprosess, og det er behov for kontakt med de kommunene som ble omfattet av arealer som er aktuelle for vern. Hvor fort vil prosessen gå videre, og mener ikke statsråden at fagkompetanse lokalt er viktig inn i de faglige vurderingene?

Statsråd Ola Elvestuen []: Som jeg har sagt, er vi tidlig i denne prosessen. Jeg synes det er interessant hvis representanten mener at Senterpartiet og Venstre har grunnleggende ulikt syn på natur. Vi må bruke naturen så vi ivaretar verdien av den. Det er selve grunnlaget for den næringsutviklingen vi skal ha. Hvis Senterpartiet har motsatt syn, er det interessant.

Som jeg har sagt flere ganger, vil vi nå få Miljødirektoratets forslag. Vi skal ha en grundig diskusjon mellom de ulike departementene, og det er forventet at vi kan sette i gang fylkesmennene igjen i slutten av 2019 eller i 2020. Da vil det være omfattende høringsrunder og prosesser hvor alle skal bli hørt. Det vil være i kommunene, med grunneiere, organisasjoner og andre som vil ha innspill til hvilke områder som til slutt vil bli foreslått og besluttet vernet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg skal ikke stille spørsmål om statsrådens hørsel, men jeg vil bare poengtere at det var naturverdiene jeg pratet om, ikke naturen i seg selv. Det kunne vært en interessant debatt å forfølge videre ideologisk.

Jeg vil heller gå tilbake til saken. Vi mener at grunneierne må involveres, og lokale hensyn må være en del av vurderingene. Dette er dessuten konfliktdempende framfor at kommunene skal involveres etter at departementet har landet det. I listen for supplerende vern fase 1 ligger det to store områder i Nord-Aurdal og Vestre Slidre, bl.a. Dette er et område med mye aktivitet som aktiv stølsdrift. Området er også kjent som Stølsvidda og ble for to år siden et utvalgt kulturlandskap. Mange fryktet at det var første steg mot fredning, men lokalmiljøet ble da forsikret om at det ikke var tilfellet. Nå kommer dette. I andre sammenhenger er stølsdrift nærmest verneverdig. Hvordan vil aktiv bruk av naturen, som «støling» og matproduksjon, bli veid inn i vernevurderingene?

Statsråd Ola Elvestuen []: For det første: Dette med utvalgt kulturlandskap er en frivillig ordning som er populær mange steder, og som jeg håper også vurderes der. Ellers er det altfor tidlig å si nå i hvilke områder det vil bli vurdert videre verneprosesser. Det er ikke sånn at kommunene ikke ivaretas før departementet har bestemt seg. Departementet har definitivt ikke bestemt seg før alle høringsrunder er gjennomført og alle avveininger er vurdert. Så vil det tas en beslutning til slutt. Ellers er det ikke bare hvilke områder det er vern, men også verneformålet og forskriftene som vil være avgjørende for hva man kan tillate i et verneområde. For mange områder vil vern nettopp innebære at man ivaretar eksisterende bruk, for det er eksisterende bruk som har gitt verneverdiene som ligger der.

Spørsmål 17

Frå representanten Mona Fagerås til forskings- og høgare utdanningsministeren:

«Kunnskapsdepartementet har i dag gitt tilskudd til å bygge 1 448 nye studentboliger. Dette er et nedslående tall, bare 40 pst. av det regjeringen selv sier de skal bygge i år. En rapport om tilskuddsordningen for studentboliger fra januar 2019 anbefaler en større endring i tilskuddsordningen for å forenkle arbeidet med studentboligbygging.

Hva gjør statsråden konkret for faktisk å få bygget det antallet studentboliger som regjeringen sier de skal bygge, og vil statsråden vurdere endringer i tilskuddsordningen for å få fart på studentboligbyggingen?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime.

Spørsmål 18

Hadia Tajik (A) []: «Sjølv om talet på barneekteskap har gått ned globalt, så er barneekteskap framleis ein vanleg praksis. Difor er FNs berekraftsmål om å få slutt på alle barneekteskap innan 2030 svært viktig å støtte opp om. Arbeidet mot barneekteskap handlar om meir enn formelle ekteskap, det handlar òg om kunnskap om eigen kropp og rettar.

Kan statsråden gjere greie for status på kor langt han har kome med å få på plass ein strategi mot barne- og tvangsekteskap i det internasjonale arbeidet?»

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Jeg er helt enig med representanten Tajik i at det er svært viktig å støtte opp om arbeidet mot barneekteskap. Jeg vil derfor takke representanten for spørsmålet.

Regjeringen vil lansere strategien for vårt internasjonale arbeid mot skadelige skikker i løpet av 2019. Dette er et viktig ledd i å styrke vår innsats mot barne- og tvangsekteskap.

Strategien vil også omhandle arbeidet mot kjønnslemlestelse. Dette er i tråd med FNs bærekraftsmål 5.3, som omhandler avskaffelse av alle skadelige skikker, slik som barneekteskap, tidlige ekteskap, tvangsekteskap samt kvinnelig kjønnslemlestelse, innen 2030.

I tillegg til dette vil vi inkludere en tredje skadelig skikk i strategien, nemlig preferanse for gutter og diskriminering av jentebarn, et arbeid som bl.a. prioriteres av FNs befolkningsfond, UNFPA.

Når det gjelder spørsmålet om hvor langt vi har kommet, er det innen året vi skal levere på det. I tillegg vil jeg understreke viktigheten av at vi skal lære av det som er gjort, og ta høyde for de evalueringene som kommer på området.

FN, og spesielt UNFPA, som nevnt, og UNICEF er – sammen med sivilt samfunn – viktige partnere i Norges arbeid mot skadelige skikker. UNFPA og UNICEF har fellesprogrammer mot kjønnslemlestelse og barneekteskap, og evalueringer av disse to programmene ferdigstilles i disse dagene. Vi har valgt å avvente funnene fra evalueringene før strategien blir ferdigstilt.

Som representanten Tajik så presist uttrykker det i sitt spørsmål, handler dette ikke bare om formelle ekteskap, men også om kunnskap om egen kropp og retter. Arbeidet mot skadelige skikker må ses i sammenheng med den øvrige innsatsen for utdanning, global helse og likestilling – og særlig arbeidet for å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkludert seksualundervisning.

Samtidig som vi støtter opp om disse innsatsene, er det også viktig med målrettede tiltak for å bidra til å akselerere den globale innsatsen mot skadelige skikker.

I forrige uke kom jeg hjem fra Bangladesh og en av de store leirene der med rohingya-flyktninger. Der ser man at lovgivning har kommet på plass, men en del av de utfordringene som er i ferd med å eskalere, er nettopp knyttet til barneekteskap, som en trodde en var i ferd med å få kontroll på. Nå ser en at jenter ned i 10-11-årsalderen i et større og større omfang blir rammet av nettopp dette.

Dette er en viktig innsats, og vi skal jobbe så godt vi kan framover, og innen året skal vi altså ha det klart.

Hadia Tajik (A) []: Det er veldig godt å høyra at strategien vil verta lagd fram i løpet av 2019. Det er òg godt å høyra at ein jobbar ut frå at ein skal etablera eit partnarskap med frivillige organisasjonar og sivilsamfunnet. Det er klart at dei har ei viktig rolle i dette, saman med multilaterale aktørar og myndigheiter i andre land. I Noreg har Plan International Norge, og ikkje minst ungdomane deira – det sit nokon av dei på galleriet her i dag – teke opp denne saka og vore tydelege på kor viktig det er å jobba mot utbreiinga av barneekteskap rundt om i verda. Det å utfordra tradisjonelle kjønnsroller, som ofte ligg i botnen for dette, er inga enkel oppgåve, men det er høgst nødvendig for å lykkast. Korleis har statsråden tenkt å utfordra dei tradisjonelle kjønnsrollene i denne samanhengen?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Det første som møtte meg den dagen jeg var på vei til å tiltre, var en av ungdommene fra nettopp Plan. Vi møttes på flyplassen, og jeg fikk en veldig klar melding, ungdomsorganisasjonen var her i helgen, det var nettopp barneekteskap som var satt på agendaen. Det er noe vi tar med oss i alt vi gjør i utviklingspolitikken. Jeg tror at i en tid der man har jobbet med mange av disse rettene, og i det arbeidet som er gjort over år – helt siden Kairo-konferansen, som har 25-årsjubileum nå – ser man nettopp hvor viktig den innsatsen var. Jeg tror at den planen vi legger fram, vil bli viktig nettopp for at vi kan få jobbet forskningsbasert og få enda mer effekt ut av innsatsen vi gjør på dette viktige området.

Hadia Tajik (A) []: Det er godt å høyra at statsråden trekkjer linjene heilt tilbake til Kairo og FNs befolkningsfond. Det er som han seier, 25 år sidan Gro Harlem Brundtland på den konferansen løfta kvinners rett til sjølvbestemd abort og ikkje minst makt over eigen kropp, òg for kvinner og jenter over heile verda. Nettopp difor kunne eg ha tenkt meg å høyra meir om korleis statsråden har tenkt å jobba. Dei sakene som handlar om seksuell og reproduktiv helse, er ofte tabu mange plassar, ein del plassar vert det opplevd å vera i strid med religion eller tradisjon. I ein del land er det òg politiske leiarar som er aktivt imot at kvinner generelt, men òg ungdom, uavhengig av kjønn, skal få den typen informasjon og ha den typen makt over sin eigen kropp. Difor treng me å vita meir om korleis statsråden har tenkt å gjera dette. Kjem Noreg til å ta leiarskap i denne samanhengen?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Noe av det jeg er veldig glad for at vi kan si i landet vårt knyttet til dette området, er at seksualundervisning aldri kan komme tidlig nok. Det er så viktig at både jenter og gutter får kjennskap til seksualitet og egen kropp og egne rettigheter. Det er noe av det jeg har tatt med meg i møte med statsledere, det har vi hørt allerede. Det er klart at det utfordrer mange av dem. Men jeg tror vi har mange gode eksempler å ta med oss fra Norge, hvordan det har blitt bygd opp her. At det utfordrer, er vi klar over, men det betyr ikke at vi skal slutte å utfordre.

Presidenten: Den ordinære spørjetimen er dermed omme.