Stortinget - Møte tirsdag den 2. april 2019

Dato: 02.04.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 225 S (2018–2019), jf. Prop. 51 S (2018–2019))

Innhald

Sak nr. 12 [18:18:13]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2019 under Finansdepartementet (endringer i reglene om skattefrie personalrabatter mv.) (Innst. 225 S (2018–2019), jf. Prop. 51 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det vert gjeve høve til replikkordskifte etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarliste utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Vetle Wang Soleim (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for en rask behandling av denne saken, der det foreslås justeringer i reglene om skattefrie personalrabatter.

Denne regjeringen er opptatt av at regelverket skal være så enkelt og rettferdig som mulig – enkelt i form av at rapporteringen må forenkles og være forutsigbar, rettferdig i form av at enkelte goder må aksepteres som skattefrie, men ikke i en utstrekning som fører til at dette kommer i stedet for vanlig lønn for arbeid.

De nye reglene for naturalytelser trådte i kraft ved årsskiftet og har vært debattert og behandlet i Stortinget både i revidert budsjett for 2018 og under behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år. Denne gjennomgangen av naturalytelsene har ført til et klarere regelverk, som er enklere å forstå, og som gir mindre rapportering.

Likevel har vi fått tilbakemeldinger fra næringsliv og arbeidstakere om at de reglene som ble vedtatt, kan forbedres. Arbeidslivet er mangfoldig og opererer med en rekke ulike naturalytelser for sine ansatte. Selv om endringene har vært på en bred høring og behandling, ble enda flere sider av forslaget synlig da iverksettelsen skjedde.

Dette er altså en justering av et tidligere vedtatt forslag her i salen. Derfor ligger hovedtrekkene fast, og de foreslåtte endringene er godt beskrevet i den meget omfattende proposisjonen på hele fem sider.

Dette er derfor endringer som skal fastsettes i forskrift omtrent i det øyeblikket finansministeren har returnert til kontoret sitt etter debatten i dag. Det er altså de konsekvensene dette får for årets statsbudsjett, Stortinget formelt tar stilling til i dag.

Jeg merker meg at Senterpartiet fremmer et forslag om å ha enda en ny gjennomgang av de endringene som er vedtatt. For det første er i alle fall det vi behandler i dag, etter mitt syn en faktisk ny vurdering av de vedtatte reglene, de er vurdert meget raskt og effektivt, fremmet av regjeringen 8. mars og behandlet av Stortinget på litt over tre uker. Så jeg kan vanskelig forstå hva en tredje gjennomgang skal opplyse Stortinget om.

For det andre skriver Senterpartiet i sine merknader at de justeringene regjeringen her foreslår, «langt fra er tilstrekkelige». Da hadde jeg kanskje regnet med at man også listet opp en hel rekke eksempler, når det er så langt fra tilstrekkelig som det sies. Men det gjør man ikke.

Denne regjeringen gjennomfører faktisk politikk, faktiske forenklinger og opprydninger på et område der det hersker tvil og gråsoner. Hvis Senterpartiet bare har ord i en innstilling og ingen konkrete eksempler å vise til, er deres forslag om en tredje gjennomgang på under to år nettopp bare ord.

Ingrid Heggø (A) []: Hovudprinsippet for Arbeidarpartiet er at alle arbeidstakarar skal ha ei anstendig løn med opptening av pensjon frå fyrste krone samt sjukepengar og feriepengar.

Eg er glad for at komiteen står samla kring dei føreslåtte justeringane og endringane i dag, endringar som er heilt nødvendige å få på plass. Det er bra at skjøn vart erstatta av klare reglar, med likebehandling mellom bransjane og opptening og rettar til trygd og pensjon på all løn. Eg tykkjer det er bra at statsråden til slutt tok protestane ad notam, retta opp i fleire av dei utilsikta verknadene og no bøyer av. Likevel er vi ikkje heilt i mål, sjølv med dagens endringar.

Kvifor vart det så mykje oppstyr kring desse skatteendringane? Jo, dei råka for tilfeldig og for urettferdig. Dei frivillige som jobbar dugnad og har fått åtgang til festivalar som motyting, var fortvilte over korleis endringane skulle tolkast, korleis dei slo ut, og korleis ein skulle få frivillige til å delta på festivalar framover. Fleire spørsmål vart stilte om temaet, så vidt eg veit frå alle opposisjonspartia, og fortvilinga var stor over manglande forståing frå høgreregjeringa. Stortingsopposisjonen kom også med eit konkret forslag, i samband med debatten om ny regjeringsplattform, som ville ha løyst dette ganske enkelt. Men nei, det vart nedstemt utan noka form for forklaring. Heldigvis har ein no omsider landa på ei løysing også her, ei løysing som er litt dårlegare, men svært nær ho som vart nedstemd.

Når det gjeld skatteendringane for bussjåførar, har vi ikkje fått noko svar på korleis Stortinget vart orientert om dette, og det er vanskeleg å tolka svara om kva vurderingar regjeringa hadde gjort når det gjeld dei arbeidsrettslege sidene ved skatteendringane. No er denne saka utsett eit halvt år.

Den siste saka eg vil trekkja fram, er skatt på tips. Tips har vore skattepliktige heile tida; det er ikkje endra. Rapporteringsplikta er endra. Mitt inntrykk er at dei fleste er innforstått med at arbeidsgjevar trekkjer frå til skatt og pensjon, men at arbeidsgjevar skal kunna trekkja frå til arbeidsgjevaravgift og administrasjonskostnader, vert ganske urimeleg. Vi har fått eksempel på at det er trekt 20 pst. i administrasjonskostnader – 20 pst. av innkomne tips for å rapportera dette inn. Dette er det framleis ikkje rydda opp i. Her har regjeringa ein jobb å gjera.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: Når man ser at regelendringer treffer uønsket, er det en styrke at vi justerer reglene i ettertid. Saken vi behandler nå, er et slikt eksempel. Et bredt flertall på Stortinget vedtok nye regler for skattlegging av naturalytelser, men ganske raskt så vi at det var behov for å gjøre enkelte endringer. Jeg vil gi ros til finansministeren, som raskt kom på banen med initiativ til å gå i dialog med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, og som holdt fokuset på forbedringer av regelverket.

Nå blir det høyere beløpsgrenser både for skattefrie gaver i arbeidsforhold og for personalrabatter. Grensen for personalrabatter på 50 pst. oppheves, beløpsgrensen økes til 8 000 kr, og vi dobler grensen for skattefrie gaver. Samlet er dette en betydelig forbedring vi kan glede oss over sammen med arbeidstakerne og arbeidsgiverne.

Det er viktig at vi har et skatte- og avgiftsregime som er rettferdig og behandler alle likt. For Fremskrittspartiet er det i tillegg et overordnet mål at skatter og avgifter hele tiden skal være så lave som overhodet mulig. Helt uavhengig av om man har lav eller høy inntekt, skal man aldri måtte betale mer i skatt enn det som er absolutt nødvendig for å finansiere det velferdssamfunnet det er bred enighet om at vi skal ha.

Forbedringen vi gjør her i dag, er bra. Som FrP-er vil jeg ha flere slike endringer. Av og til kan det høres ut som om det er politikere fra mange andre partier som også mener at landets innbyggere skulle ha betalt mindre i skatt, men som likevel har vært imot at regjeringen de siste fem årene har redusert skattene med 25 mrd. kr, eller 11 000 kr per husstand. Men jeg synes det er bra om det nå er slik at flere har blitt enig med Fremskrittspartiet i at skattene skal ned og ikke opp.

Jeg forventer den samme entusiasmen når de samme partiene nå lokalt skal gå i gang med å meisle ut sin strategi for hvordan de skal innrette de kommunale avgiftene og ikke minst eiendomsskatten for innbyggerne de neste fire årene. Én krone i skatt er én krone mindre til familien – uansett hva den går til.

Med Fremskrittspartiet i regjering har vi bevist at vi ikke bare snakker om at skattene skal ned. Vi har også sørget for at de faktisk går ned. Når vi får regelendringer som slår uheldig ut, legger vi ikke mer prestisje i saken enn at vi vurderer saken på nytt. Slik oppnår vi både å justere reglene og å gjøre forbedringer. Slik får vi et regelverk som er bedre for alle, hvor skattene går ned, hvor vekst og velstand går opp, og hvor hverdagen til folk flest blir bedre.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Når en skal gjennomføre endringer i skatter og avgifter, må jo et viktig og styrende mål være å forsøke å gjøre hverdagen for vanlige folk litt bedre og litt enklere enn det den har vært før, og også å sørge for at hverdagen for bedrifter, ikke minst små og mellomstore bedrifter, rundt omkring i hele vårt langstrakte land skal bli litt enklere og litt bedre enn det den har vært før.

Så hører jeg representanter fra flertallet i salen her si at det har kommet utilsiktede konsekvenser av regelendringene. Da lurer jeg på hvor mye en har lyttet underveis. Protestene mot det som ble lagt fram fra regjeringen i mai i fjor, kom jo fra første dag. Senterpartiet gikk imot de endringene som ble foreslått og gjennomført i revidert nasjonalbudsjett i fjor. I statsbudsjettet for 2019 foreslo vi at en skulle ha en ny gjennomgang av reglene nettopp fordi de slår helt feil ut, fordi de ikke gjør hverdagen enklere for mange vanlige folk, fordi de ikke gjør hverdagen enklere for bedrifter og de som skal kontrollere, sånn som f.eks. Revisorforeningen har tatt opp.

Det er bra at en nå omsider har erkjent at det er behov for å gjøre endringer. Vi støtter de endringene som blir lagt fram, men samtidig er det viktige områder der det ikke skjer endringer. La meg eksempelvis ta situasjonen for dem som er bussjåfører eller jobber i togselskap, og som har hatt frikort eller personalrabatter. Her skal en gjennomføre en endring fra 1. juli i år, dvs. at fram til 1. juli er det skattefrie fordeler. Fra 1. juli skal det beskattes. Det er under tre måneder til. Da er det et poeng at flertallet også sier noe om hva slags praktisk konsekvens dette skal ha, når en har fått en historie, eksempelvis gjennom FriFagbevegelse og NRK, fra en bussjåfør som med de nye reglene vil få 30 000 kr mer i skatt. Med det som ligger på bordet her, vil den endringen med tanke på det bildet være svært marginal. Det som dette forslaget innebærer, er at det er en distriktsfiendtlig endring. De som bor innenfor sone 1 i Oslo og skal ha et månedskort der, slipper å betale skatt, mens de som skal reise over lange avstander, enten det er i Møre og Romsdal, i Nordland eller i andre fylker, for det første må betale mye skatt og i tillegg er de som har det dårligste kollektivtilbudet. Det er grovt urettferdig.

Derfor hadde det kloke vært å gjennomgå alle de nye reglene på nytt, for det handler om hverdagen til folk, det handler om folk som blir rammet av reglene. Det som en rydder opp i nå, er bare deler av saken.

Statsråd Siv Jensen []: I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018 og statsbudsjettet for 2019 vedtok et bredt flertall i Stortinget nye regler for skattlegging og rapportering av naturalytelser. De trådte i kraft ved nyttår.

Det ble gjort et grundig forarbeid før endringene ble lagt frem, for å få oversikt over hvordan endringene i skattereglene for naturalytelser ville slå ut. Vi fikk få innspill i disse rundene på omfanget av eksisterende ordninger.

Regjeringen ønsker ryddige forhold i arbeidslivet. Praksis etter det tidligere regelverket hadde sklidd ut. Betydelige verdier ble overført fra arbeidsgiver til arbeidstaker uten at de kom til beskatning. Endringene bidrar til mer effektiv og rettferdig beskatning av naturalytelser. Naturalytelser som ikke blir innrapportert og skattlagt, gir heller ikke grunnlag for opptjening av rettigheter i folketrygden.

Etter at de nye reglene trådte i kraft, ble det kjent at omfanget av personalrabatter er større enn det som tidligere ble lagt til grunn.

Vi er en regjering som er opptatt av å lytte til folk og bedrifter. Jeg har hatt møter med LO, NHO og Virke, og vi har fått tydelige tilbakemeldinger. Det har vi lyttet til.

Regjeringen ønsker derfor å gjennomføre noen lempninger i reglene for skattefrie personalrabatter og skattefrie gaver for å gjøre dem mer fleksible. Vilkåret om en maksimal rabattsats på 50 pst. fjernes, slik at også rabatter på opptil 100 pst. kan gis skattefritt. Verdien av skattefrie personalrabatter heves samtidig fra 7 000 kr til 8 000 kr.

Endringene vil i større grad ivareta skattefriheten for fribillett- og rabattordningene som er utbredt i f.eks. kultur- og persontransportnæringene.

Regjeringen vil også heve beløpsgrensen for skattefrie gaver fra 1 000 kr til 2 000 kr. Denne grensen har stått uendret siden 2009.

For transportnæringen utsettes iverksettelsen av de nye reglene til 1. juli 2019. Da får transportselskapene bedre tid til å utforme billettordninger som i større grad er i samsvar med den enkeltes private reisebehov og nye skatteregler.

Jeg er glad for at finanskomiteen har sluttet seg til regjeringens forslag. Skatteetaten vil komme med en ny veileder som skal hjelpe arbeidsgivere og skattytere med å følge regelverket. I dette arbeidet har etaten bl.a. fått innspill fra NHO og Virke.

Jeg vil til slutt takke komiteen for raskt arbeid. Regjeringen vil iverksette endringene så snart som mulig.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) []: Om arbeidsgjevaravgifta går opp med 2 pst., meiner statsråden det da er riktig at det er arbeidstakarane som skal betala det sjølve?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg har ingen umiddelbare planer om å øke arbeidsgiveravgiften, så jeg skjønte ikke helt spørsmålet.

Ingrid Heggø (A) []: Eg kan gjerne gjenta det: Om arbeidsgjevaravgifta går opp, at ho vert auka, kven er det då som skal betala det? Er det arbeidsgjevaren eller arbeidstakaren sjølv som skal betala for det?

Statsråd Siv Jensen []: Dette er et hypotetisk spørsmål. Jeg har ingen planer om å øke arbeidsgiveravgiften, verken med 1 pst. eller 2 pst. Det er et regelverk for hvem som betaler arbeidsgiveravgiften, og det har vi heller ikke tenkt å endre på.

Ingrid Heggø (A) []: Når det gjeld tips, meiner statsråden tydelegvis at det er arbeidstakaren sjølv som skal betala arbeidsgjevaravgifta. Om ein får 100 kr, skal det trekkjast frå til administrasjonskostnader og til arbeidsgjevaravgift. Kva er forskjellen på det og på at arbeidsgjevaravgifta går opp?

Statsråd Siv Jensen []: Saken om skattlegging av tips har mange sider ved seg. Den viktige siden ved dette er at arbeidstakersiden er veldig enig i det forslaget som regjeringen har lagt frem, og som også har fått flertall i Stortinget, nemlig at også tips skal regnes som lønn og komme til beskatning. Det har vært en diskusjon om hvordan dette skal følges opp i den enkelte bedrift. Jeg har hele tiden sagt at jeg mener at arbeidsgivere må være seg sitt ansvar bevisst i disse spørsmålene og håndtere det på en god måte – rett og slett fordi dette er lønn som bør komme til beskatning, slik at de som jobber innenfor disse yrkene, får opptjent rettigheter som alle andre.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: En av endringene som en fortsatt står fast ved, men sier skal gjennomføres fra 1. juli, er endringene i frikort og rabatter for bussjåfører og ansatte i togselskap.

Da vil jeg spørre Siv Jensen: Det var en bussjåfør som sto fram i FriFagbevegelse og NRK tidligere i år, som fikk en rabatt for seg og sin familie på anslagsvis 90 000 kr. Gitt reglene i utgangspunktet ville det innebære en økt skatt på 30 000 kr. Med de reglene som nå blir lagt på bordet, er det bare en minimal endring i hans situasjon. Hvilken beskatning ser Siv Jensen at han skal ha i framtiden?

Statsråd Siv Jensen []: Med den utsettelsen som Stortinget slutter seg til i dag, betyr det at disse selskapene får bedre tid til å tilpasse seg innenfor de justerte reglene som nå vil gjelde. Det er romslige ordninger for personalrabatter, som jeg er helt sikker på at man vil finne gode løsninger for, både for frikort og reiser, innenfor disse sektorene.

Jeg tror at noen av de regnestykkene vi så i debatten om dette, viste at dette var ordninger som ikke blir brukt fordi de var veldig omfattende. Jeg er opptatt av at disse personalrabattene skal kunne komme til anvendelse for bussjåfører og andre, og det vil man jo kunne gjøre nå ved å tilpasse seg innenfor de romslige rammene som nå ligger der.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er under tre måneder til det nye regelverket skal tre i kraft. Den største fagorganisasjonen for bussjåfører, Yrkestrafikkforbundet, har sendt innspill til Finansdepartementet og ikke opplevd å ha noen dialog med departementet om hva som er prosessen videre. Det må jo kunne gå an å få litt større klarhet i hva statsråden mener skal være den praktiske konsekvensen for vanlige borgere i Norge. Dette er tross alt ordninger som er utviklet over tid, der det er folk som jobber i yrker der det er press på lønns- og arbeidsvilkår, og der dette har vært en viktig del av totalpakken for dem, som nå blir endret på over natten.

Hvordan ser en for seg å føre denne saken framover, også i dialog med arbeidstakerorganisasjonene, og hvilke konkrete løsninger ser regjeringen for seg for å ivareta bussjåførene, eksempelvis?

Statsråd Siv Jensen []: For det første er ikke dette endringer som skjer «over natten», som representanten Gjelsvik fremstiller det som. Dette er endringer som ble lagt frem for Stortinget for nesten et år siden i forbindelse med revidert budsjett, som har vært på bred høring, og som alle aktørene som har vært berørt av dette, har hatt mulighet til å komme med innspill og synspunkter på, men som få har gjort, som jeg sa i mitt innlegg.

Så er det slik at i det øyeblikket dette trådte i kraft, fra nyttår, var det plutselig mange som oppdaget konsekvensene av et regelverk – som har vært på høring, og som ble godkjent av Stortinget allerede i revidert, nettopp fordi vi ønsket å forberede saken i god tid, slik at man skulle ha muligheten til å tilpasse seg det.

Jeg har allikevel ment at det ville være klokt å gi denne ytterligere utsettelsen nettopp for busselskapene for at de skal ha muligheten til å tilpasse seg innenfor de nye, mer romslige rammene som nå gjelder. Det tror jeg vil være fullt mulig, og jeg tror ikke det er klokt av representanten Gjelsvik å prøve å gjøre dette til en større sak enn det faktisk er.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg tar opp de praktiske konsekvensene som ansatte, som bussjåfører, beskriver som konsekvenser av de reglene som har blitt lagt på bordet, og som rammer dem hardt: 30 000 kr i økt skatt. Uansett om en får én eller to eller tre eller fire eller fem måneders forberedelse på det, tror jeg dette ville oppleves ganske hardt for de fleste.

Men et konkret forslag, som jeg har registrert at Finansdepartementet har vært i dialog med NHO Transport om, er hvorvidt en skal legge til grunn den faktiske bruken av disse kortene. Det er et forslag som jeg har registrert at Finansdepartementet har løftet, og som NHO Transport så langt har avvist fordi de mener at det ikke vil være praktisk mulig.

Vil Finansdepartementet fortsatt stå fast på at det er den reelle bruken av disse kortene som skal legges til grunn når en i framtiden skal ha en beskatning av disse godene?

Statsråd Siv Jensen []: Som jeg sa i mitt innlegg, og som jeg også forsøkte å svare på, vil det nå være fullt mulig innenfor det nye regelverket å tilpasse seg dette uten å komme i skatteposisjon. Det håper jeg at selskapene og deres ansatte bruker tiden på frem til 1. juli, som da er en utsettelse av iverksettelsen nettopp for å kunne tilpasse seg innenfor det nye, romslige regelverket, og da vil man ikke komme i en situasjon hvor man blir skattlagt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Først vil jeg benytte anledningen til å ta opp Senterpartiets forslag.

Så til den replikkvekslingen som var med statsråden her, og vektleggingen av at her får næringene, her får aktørene, her får bussjåførene, her får de togansatte god tid til å tilpasse seg. Det nye regelverket skal altså tre i kraft fra 1. juli i år. Det er under tre måneder til. Det er greit nok å tilpasse seg hvis en bor i et fylke som Oslo f.eks., der et årskort koster 7 500 kr innenfor sone 1. Men bor en i et fylke som Nordland, Troms, Finnmark, Møre og Romsdal eller Sogn og Fjordane – ja, så kan det være helt andre kostnader det er snakk om for å komme seg fra A til B. Der vil den grensen som en har satt, en dekning på 8 000 kr, føre til at mange av de ansatte – som i dag som en del av sin lønn har hatt et gode, det å kunne ha fri reise for seg og sin nærmeste familie – opplever at et gode blir tatt fra dem, og at en får økt skattlegging fra 1. juli i år. Det å skyve det over til partene og si at her får de finne praktiske løsninger, når Finansdepartementet selv i løpet av den tiden en har jobbet med saken, i samarbeid med partene, ikke har klart å finne en løsning som ivaretar enkeltpersoner i Norge, mener jeg er uansvarlig overfor dem som faktisk blir rammet av dette. At en ikke sier som så: Nei, nå utsetter vi saken, vi setter ikke 1. juli som dato for å innføre dette, vi trenger å bevilge oss mer tid for å få oversikt over saken, for å ha dialog både med arbeidsgiversiden og med den største arbeidstakerorganisasjonen for bussjåfører, Yrkestrafikkforbundet, og sørge for å finne gode løsninger for framtiden.

Så til et annet spørsmål, som også flere talere har tatt opp, som går på beskatning av tips. Det er helt riktig at tips skal beskattes, men spørsmålet er hvordan dette blir gjort. Én ting er at den ansatte også må betale arbeidsgiveravgiften. Men at en skal betale et administrasjonsgebyr på toppen av det igjen, og i noen sammenhenger et administrasjonsgebyr på kanskje 20 pst., når det er arbeidsgiver som står fritt til enten å gi belønning i form av tips eller å ta inn tipset og isteden gi alle de ansatte noe høyere lønn, er grovt urimelig – altså at arbeidsgivers valgmulighet her skal påføre den enkelte ansatte et stort administrasjonsgebyr. Jeg har spurt statsråden om det tidligere uten å få svar. En burde definitivt sørge for at slike nye gebyr for enkeltpersoner ikke innføres.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har teke opp det forslaget han refererte til.

Rigmor Aasrud (A) []: Det var statsrådens svar i replikkvekslingen som gjør at det er grunn til å få noen oppklaringer. Statsråden sier der, knyttet til frikort på transport, at dette er hørt mange ganger, det har vært lang høringstid, og partene har hatt god anledning til å komme med sine innspill. Men jeg har faktisk lest det høringsnotatet ganske grundig, og det står ingenting om at det praksisnotatet, som er grunnlaget for at bussjåfører og andre som jobber i transportbransjen, får endret skatteposisjonen sin gjennom de endringene – statsråden trenger å avklare det – faktisk er hørt, og i hvilken sammenheng det er hørt.

Så har vi hatt noen dialoger med statsråden om denne saken tidligere, og da har statsråden bl.a. i en debatt på Dagsnytt atten sagt at dette er bra, for nå vil bussjåfører få både sykepenger, feriepenger og pensjon knyttet til den innberetningen som blir gjort for et frikort for transport. Så vidt jeg vet, og som statsråden sikkert kan bekrefte, vil det bare gjelde i de tilfellene der man mister den naturalytelsen hvis man er fraværende, og jeg kan ikke skjønne at det vil være praktisk mulig å få til. Det ville også være fint om statsråden kunne oppklare litt om hvilke systemer man tenker å få til for at man skal kunne få både sykepenger og feriepenger på verdien av de naturalytelsene som blir utbetalt.

Men det viktigste er å få avklart hvordan dette er hørt, for det er i hvert fall ganske vanskelig for oss andre å finne i både statsrådens, departementets og direktoratets postjournaler og i de dokumentene som er tilgjengelige for oss å gå inn i.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg mener at jeg har svart på det meste av disse spørsmålene i tidligere debatter og runder om dette. Men en problemstilling som representanten Aasrud var innom, var hvordan man skulle skattlegge verdien av disse naturalytelsene. Poenget er at de ytelsene som er skattefrie, ikke kommer til beskatning. Dette har vært hele grunnlaget for denne diskusjonen: Hvor store skal de skattefrie beløpene være? Er de for store, betyr det i realiteten inntekt som ikke kommer til beskatning, og som man heller ikke kan opparbeide seg rettigheter gjennom. Det er dette som har vært hele avgrensningen: Hvordan skal vi få mer ordnede forhold i arbeidslivet på generelt grunnlag? Det mener jeg vi har klart å ramme inn på en god måte. Det viser også Stortinget, som enstemmig slutter seg til dette.

Presidenten: Fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.