Stortinget - Møte tirsdag den 2. april 2019

Dato: 02.04.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 224 L (2018–2019), jf. Prop. 40 L (2018–2019))

Innhald

Sak nr. 11 [18:02:58]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto) (Innst. 224 L (2018–2019), jf. Prop. 40 L (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Det er vedteke.

Rigmor Aasrud (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen for et ryddig samarbeid.

Saken vi har til behandling i dag, er resultat av et krav fra bl.a. Fellesforbundet i lønnsoppgjøret i 2016. Riksmekleren ble sammen med partene enige om å be regjeringen om å utrede en modernisert pensjonsordning i privat sektor.

Regjeringen svarte positivt på henvendelsen og satte ned en arbeidsgruppe med sine beste pensjonsbyråkrater fra Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet supplert med representanter fra Finanstilsynet. Partene deltok i en referansegruppe. Gruppa lagde en rapport som ble sendt på høring under navnet Egen pensjonskonto.

Forslaget om å gi adgang til å opprette en personlig pensjonskonto hos en pensjonsleverandør valgt av arbeidstaker har stor oppslutning, både i høringen om rapporten og i regjeringen. Også her i Stortinget har både høringen og behandlingen i komiteen vist det samme.

Egen pensjonskonto er forventet å gi arbeidstakere større utbetalinger av pensjon fordi en samling av pensjonsbevis hos én leverandør vil gi mindre kostnader til administrasjon, enten arbeidstaker velger arbeidsgivers pensjonsleverandør eller gjør et eget valg av leverandør.

Komiteen registrerte at det var usikkerhet i høringen om hvilket ansvar arbeidsgiver har for den nødvendige informasjonen til arbeidstaker, og hva man trenger å gjøre av valg etter lovendringen. En enstemmig komité har kommentert dette i innstillingen.

Komiteen forstår lovforslaget slik at ansvaret i all hovedsak begrenses til å videreformidle informasjon om valgmuligheter og konsekvenser av disse som er utarbeidet av pensjonsleverandørene. Det samme må gjelde for råd om risikoreduserende tiltak når arbeidstaker har få år igjen til uttak av pensjon.

Et samarbeid mellom aktørene er nødvendig for at loven skal kunne fungere og gjennomføres så raskt som mulig, og det må gjøres nødvendige avklaringer av roller og arbeidsoppgaver i de forskriftene som skal utarbeides. Komiteen har også presisert at det bare kan avtales en annen fordeling av kostnader til forvaltning enn det lovforslaget legger opp til, for de deler av kostnadene som gjelder tidligere opptjening.

Ekspertutvalget som laget rapporten som er grunnlaget for den saken vi har i dag, utredet også andre tilpasninger i privat tjenestepensjon. Det er gjort vurderinger av fra hvilken alder og inntekt inntjening bør starte, samt hvilken varighet og størrelse på arbeidsforholdet som bør gi grunnlag for å opparbeide rettigheter.

Regjeringen foreslår i Prop. 40 L at regelen om at arbeidstaker må ha vært ansatt i minst tolv måneder for å få med seg sin opptjente pensjonskapital, skal oppheves. En samlet komité støtter dette.

Så vil jeg kommentere noe av det som er Arbeiderpartiets tilleggsforslag i forbindelse med proposisjonen.

Det som i høringsbrevet var omtalt som med mer, ble altså til litt mer. For Arbeiderpartiet er pensjon fra første krone et rettferdighetskrav. Vi mener det er riktig at alt de ansatte tjener opp til pensjon, skal gjelde fra første krone, og at fratrekket på 1 G fjernes. Vi mener også at opptjening skal starte når en er 13 år, og ikke når en er 20, og at stillingsstørrelser under 20 pst. også skal telle med. Slik er det i folketrygden, og sånn er det i offentlige tjenestepensjoner.

Disse endringene er grundig vurdert i ekspertgruppas rapport. Det er altså ikke riktig, som mange hevdet da vi behandlet et representantforslag om samme tema for noen uker siden, at temaet trengte utredning. Man må vente til saken er utredet, ble det sagt – for alle som fortsatt mener det mangler utredninger, er side 6 i proposisjonen god lesning.

Arbeiderpartiet foreslår derfor konkrete lovendringer som gjør at alle de tre andre pensjonsgrunnlagene også kan telle med, ikke bare endringen i tolvmånedersregelen. Vi gjør det – fordi det er rettferdig.

Jeg har registrert at posisjonen har vegret seg for å stemme for lovforslag som Arbeiderpartiet har fremmet i saken. Jeg kan derfor forsikre om at alle lovforslagene er utarbeidet av dem som kan dette aller best, nemlig departementet.

Jeg tar med dette opp vårt forslag.

Presidenten: Representanten Rigmor Aasrud har teke opp det forslaget ho viste til.

Henrik Asheim (H) [] (komiteens leder): Jeg skal ikke forlenge dagen eller debatten mer enn nødvendig, men jeg synes det er på sin plass å takke saksordføreren for en svært god og ryddig prosess, som gjør at man loser dette forslaget fra regjeringen trygt gjennom Stortinget. Finanskomiteen står altså samlet bak det som er en ganske stor og viktig og historisk dag for norske pensjonister.

Dette er jo en sak – som saksordføreren redegjorde for – som har vært forberedt over en lang periode, i godt samarbeid med partene – i norsk tradisjon. Dette betyr i realiteten at de som har innskuddspensjonsordninger, vil få lavere kostnader ved å forvalte den pensjonen, men så tror jeg i tillegg at det er ganske viktig for en del folk å få god oversikt over den pensjonen de faktisk har. Jeg tror ganske mange har vært usikre på hvor de har forskjellige pensjoner, og hvordan dette til slutt summerer seg opp når de går av med pensjon. Det er svært gledelig at vi nå får en ordning på dette.

Komiteen har merket seg en bekymring fra noen av arbeidsgiverne for at dette vil bli for arbeidsbelastende for dem. Det er derfor viktig, slik vi også presiserer helt tydelig, og som er mitt helt klare inntrykk også har vært utgangspunktet fra regjeringens side, at dette ikke skal være et stort merarbeid for arbeidsgiverne. Men vi er samtidig klare på at det ligger et ansvar også hos arbeidsgiverne for å gi tilstrekkelig informasjon om hvor man kan få råd om sin egen pensjon. Dette er også noe som regjeringen har meldt tilbake: at de i samråd med de berørte partene skal organisere dette på en god måte.

Avslutningsvis vil jeg bare si at dette er en positiv dag fordi vi nå får på plass – og står sammen om i komiteen – nye ordninger som gjør det litt lettere og litt billigere, og som gir litt bedre pensjon for alle.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: La også meg få begynne med å takke saksordføreren for en veldig godt utført jobb og et godt samarbeid i denne saken. Vi står – på tvers på blokkene – sammen om det aller meste, og det skal saksordføreren ha takk for å ha lagt til rette for. Jeg synes også det er på sin plass å takke aktørene både på arbeidsgiversiden og på arbeidstakersiden, som har bidratt konstruktivt inn i komiteens arbeid, enten det var i den muntlige høringen, eller senere, skriftlig.

Dette er en viktig og god sak for veldig mange av pensjonistene i Norge og for mange, mange flere i framtiden. Til sjuende og sist betyr dette sannsynligvis større pensjonsutbetalinger for svært mange, uten at det øker presset på offentlige finanser eller bedriften den enkelte jobber i, eller har jobbet i – altså en vinn-vinn-situasjon.

I dag er det slik at hver gang en arbeidstaker slutter hos en arbeidsgiver med innskuddspensjonsordning, utstedes det et pensjonskapitalbevis for den kapitalen arbeidstaker har opptjent gjennom arbeidsforholdet, forutsatt at arbeidsforholdet har vart lenger enn tolv måneder. Kostnadene med å forvalte pensjonskapitalen må arbeidstaker selv betale. Med de endringene vi legger til rette for nå, vil man kunne samle pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold og tidligere individuell pensjonssparing på én pensjonsordning i arbeidsgivers pensjonsordning, med mindre arbeidstaker reserverer seg mot det.

Formålet med dette er å bidra til at pensjonsmidlene i innskuddspensjonsordningen forvaltes mer effektivt, slik at det nettopp blir mest mulig pensjon for det man har opptjent, og slik at det skal bli enklere å få bedre oversikt over egen opptjening. Det vil også være mulig for arbeidstaker å velge å flytte både sin tidligere og sin nåværende pensjonsopptjening til en annen leverandør enn den som nåværende arbeidsgiver har valgt.

Vi mener det er fornuftig at regjeringen og Finansdepartementet går noen runder for å finne ut hvordan kostnadsfordelingen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver knyttet til en slik ordning kan løses best mulig. Det viktige her er også at man tar hensyn til at målet er mest mulig pensjon for hver sparte krone.

Mange hevder – med rette – at pensjon er komplisert og uoversiktlig. Forhåpentligvis vil dette grepet bidra til å gjøre det litt mindre uoversiktlig. Det melder seg imidlertid noen spørsmål når man gjør store endringer i et relativt innfløkt system. Hvem skal bære forvaltningskostnadene knyttet til tidligere oppspart pensjon? Er det hensiktsmessig med passivt eller negativt samtykke? Hvem skal stå for og ha ansvaret for at riktig informasjon blir gitt? Alle disse spørsmålene mener jeg at man enten har funnet gode svar og løsninger på, eller man har varslet at man kommer tilbake til det i forskrift. Det viktigste å ha i bakhodet er uansett – og et råd til statsråden på veien videre i saken: Hvordan kan den enkelte arbeidstaker få høyere pensjon til minst mulig byråkrati? Oppfyller man det, tror jeg Stortinget vil være veldig tilfreds.

Statsråd Siv Jensen []: La meg først få takke komiteen for arbeidet med lovforslaget om egen pensjonskonto.

Jeg er glad for at en enstemmig komité støtter forslaget om at arbeidstakere i bedrifter med innskuddspensjonsordninger skal få samlet sine pensjonskapitalbevis på én pensjonskonto.

Det er en viktig og riktig reform som Stortinget vedtar i dag, en reform som gir arbeidstakerne mer pensjon for pengene, bedre oversikt over egen pensjon og økt pensjonsopptjening for personer med kortere ansettelsesforhold enn tolv måneder, en reform som vil berøre 1,4 millioner arbeidstakere i privat sektor.

Men det er også noen modige vedtak et samlet storting står bak. Det å innføre et såkalt passivt samtykke knyttet til flytting og samling av pensjonskapitalbevis er ikke uproblematisk, men det er nødvendig for at etableringen av en egen pensjonskonto skal bli vellykket. Det er heller ingen liten operasjon vi skal igjennom. Over en million pensjonskapitalbevis skal potensielt flyttes, og verdier for over 70 mrd. kr skal realiseres, flyttes og reinvesteres.

Det å innføre muligheten til selvvalgt leverandør også for den løpende opptjening av tjenestepensjonen gir større valgfrihet for den enkelte arbeidstaker og forhåpentligvis større konkurranse i markedet, som igjen kan bety at mer går til pensjon og mindre til administrasjon og forvaltning.

Jeg merker meg at komiteen foreslår en presisering i lovforslaget, som gjelder adgangen til å avtale en annen fordeling av forvaltningskostnadene enn den som følger av loven. Formålet er å sikre at det ikke åpnes for avtaler som vil være mindre gunstige for arbeidstakerne enn det som følger av loven. Jeg mener dette er en god og riktig presisering.

Jeg har også merket meg at komiteen er opptatt av at arbeidstakerne gis god og standardisert informasjon om hva samling av pensjonskapital på egen pensjonskonto innebærer. Som komiteen viser til, vil berørte parter bli invitert til å delta i det videre arbeidet med den praktiske gjennomføringen av egen pensjonskonto. Spørsmål om bl.a. utveksling av informasjon og utarbeiding av bransjestandarder vil kunne drøftes her for å sikre at gode systemer kommer på plass.

Så har jeg registrert at det har vært en viss bekymring fra arbeidsgiversiden spesielt knyttet til arbeidsgiveres informasjonsplikt. La meg derfor presisere følgende veldig tydelig: Jeg er helt enig i at de fleste arbeidsgivere ikke kan forventes å ha inngående kjennskap til pensjon, og det er derfor heller ikke meningen at arbeidsgiver selv skal måtte fremskaffe informasjon til arbeidstaker.

Jeg merker meg at et mindretall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, har fremmet lovforslag om innføring av pensjon fra første krone samt å fjerne kravet til 20 år og 20 pst. stilling.

Jeg viser til at Stortinget nå i februar behandlet et Dokument 8-forslag om individuell pensjonskonto. Stortinget vedtok da å be regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone. Dette arbeidet er vi i full gang med. Vi har bl.a. hatt gode og konstruktive møter med partene i arbeidslivet om hvordan dette arbeidet skal legges opp, hvilken rolle departement og regjering skal ha, og hva det er naturlig at mandatet for utvalget inneholder.

Vi vil om rimelig kort tid offentliggjøre mandat og sammensetning for et slikt utvalg.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.

Førre kapittel
Neste kapittel