Presidenten: Presidenten
vil foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver
partigruppe, at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at
de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: Presidentskapet
har fremmet et forslag til reglement som gir et nytt og bedre grunnlag
for god styring av Stortingets fremtidige byggeprosjekter.
Presidentskapet
nedsatte sommeren 2017 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å foreslå
hvordan Riksrevisjonens kritikk av Stortingets byggeprosjekt – Prinsens
gate 26, tunnel og post- og varemottak – skulle følges opp. Arbeidsgruppen
foreslo bl.a. endringer i Stortingets forretningsorden og at det
skulle utarbeides et nytt reglement for Stortingets behandling av
bygge- og leiesaker som også skulle regulere bruken av Statsbygg. Endringer
i forretningsordenen ble vedtatt før sommeren i fjor.
Forslaget om reglement
for Stortingets bygge- og leiesaker som legges frem nå, er en oppfølging
av Innst. S 406 for 2017–2018, der presidentskapet tilrår at Statsbygg
som hovedregel skal være byggherre for større byggeprosjekter, tallfestet
i denne innstillingen til prosjekter over 300 mill. kr. Reglementet
regulerer bl.a. hvilke hovedkriterier som skal legges til grunn
for bruk av Statsbygg i fremtidige byggeprosjekter. Reglementet skal
også sikre god saksforberedelse og styring med Stortingets bygge-
og leiesaker og beskrive fordelingen av roller og ansvar i slike
saker.
Presidentskapet
foreslår som nevnt at Statsbygg som hovedregel skal være byggherre
for Stortinget ved store byggeprosjekter. I utarbeidelsen av reglementet har
vi tatt utgangspunkt i den statlige instruksen om håndtering av
bygge- og leiesaker. Det har vært nødvendig å gjøre enkelte tilpasninger
i regelverket ut fra rent konstitusjonelle hensyn, men også av hensyn
til Stortingets egenart. Det viktigste i det foreslåtte reglementet
er at Stortinget får samme krav til utredning og kvalitetssikring
som resten av statlig sivil sektor. Slikt regelverk har ikke vært
stilet til Stortinget tidligere.
Den statlige instruksen
regulerer ansvarsforholdet mellom regjeringen og departementene.
I forslaget til reglement for Stortinget er dette regulert slik
at oppgaver lagt til oppdragsdepartementet i den statlige instruksen,
legges til Stortingets direktør i vårt reglement. De beslutningsnivåer
som i den statlige instruksen er lagt til Finansdepartementet, Kommunal-
og moderniseringsdepartementet eller regjeringen, legges til Stortingets
presidentskap, bortsett fra beslutning om oppstart av forprosjekt
for prosjekter med en anslått verdi over 150 mill. kr. Dette skal
legges frem for Stortinget i plenum for beslutning.
Dette betyr at
Stortinget i plenum fremover vil bli mer involvert i beslutningsprosesser
for byggeprosjekter. Jeg mener at Stortinget i plenum bør involveres
tidlig i nye byggeprosjekter. Stortingsrepresentantene er brukere
av bygningen og bør trekkes inn i vurderingene av sentrale forutsetninger
for planlegging. Derfor foreslår presidentskapet involvering av
Stortinget i oppstarten av byggeprosjekter med en kostnadsramme
på 150 mill. kr. Når et byggeprosjekt er klart for forprosjekt, vil
presidentskapet legge frem en sak for Stortinget som bl.a. sier
noe om estimat for kostnad og mål for tid og kvalitet, miljøambisjon
og overordnet rom- og funksjonsprogram.
Presidentskapet
foreslår også, som nevnt innledningsvis, at Statsbygg skal opptre
som byggherre ved store byggeprosjekter. Konkret foreslås det bruk
av Statsbygg når byggeprosjektets kostnadsramme er på 300 mill. kr
eller mer. Vi legger også opp til at Stortinget kan anmode Statsbygg
om å påta seg byggherreansvaret ved prosjekter under 300 mill. kr.
Her må det gjøres en konkret vurdering av prosjektets størrelse,
prosjektets kompleksitet, krav til kompetanse i administrasjonen og
kapasitet i administrasjonen. Statsbygg har faglige ressurser som
det kan være fornuftig å trekke fordel av, også i prosjekter med
lavere kostnadsramme enn 300 mill. kr.
Til sist vil jeg
understreke at dette ikke endrer budsjettbehandlingen for Stortinget.
Alle prosjekter som krever en bevilgning utover ordinære driftsbudsjett,
vil fremdeles bli fremmet på vanlig måte i de årlige budsjettene.
Det innebærer at Stortinget vil få budsjettsaker til behandling
for alle byggeprosjekter og andre større investeringer som krever
økt bevilgning, altså også saker med kostnadsramme under 150 mill. kr.
Reglementet for bygge- og leiesaker legger imidlertid ekstra krav
til tidlig involvering av Stortinget i store byggesaker, dvs. med
anslått kostnadsramme over 150 mill. kr., der Stortinget skal ta
stilling til oppstart av forprosjekter, altså før pengene til selve
gjennomføringen skal bevilges.
Jeg henstiller
Stortinget om å vedta det fremlagte reglementet for Stortingets
bygge- og leiesaker, og mener det vil bidra til bedre gjennomføring
av fremtidige byggeprosjekter og bedre forankring av beslutninger
i Stortinget i fremtiden.
Karin Andersen (SV) []: SV sitter ikke i presidentskapet,
og derfor har vi behov for å gi uttrykk for noen synspunkter nå.
Vi er veldig glad
for at det kommer et regelverk – at Statsbygg skal ha ansvar for
store prosjekter og også kunne involveres i mindre prosjekter, og
at det nå etableres regler for dette. Det er veldig bra.
Så sier også stortingspresidenten
at vi skal stille de samme kravene som Statsbygg stiller. Det er
på det punktet vi har behov for å komme med noen tilleggsmerknader.
Vi kommer også til å støtte de forslagene som er fremmet av Rødt
i dag.
Dette er altså
landets lovgivende forsamling. Det betyr at vi må gå foran med tanke
på noen av de viktige utviklingskravene som vi har framover. Det
gjelder f.eks. prosjektet når det er under oppfølging, og det gjelder
resultatet. Det handler om at man i løpet av prosjektet må forsikre
seg mot arbeidslivskriminalitet, slik som Rødt tar opp i forslagene
sine dag, og det støtter vi. Det er helt nødvendig at hele staten
gjør det, men Stortinget må ta et særlig ansvar for det. Det gjelder
også med hensyn til klima, miljø, energieffektivitet og universell
utforming. Det er mye i dette huset som ikke er universelt utformet, og
alt vi gjør heretter, må være det, for dette huset skal jo være
folkets hus.
Det andre punktet
som vi i SV en stund vurderte om vi faktisk skulle stemme imot i
forbindelse med disse reglene, handler om de arealnormene som staten
nå har satt for sine bygg. SV har i kommunalkomiteen vært imot de
arealnormene som staten har satt, nettopp fordi de er for små. Det
settes av for lite areal til arbeidstakerne, og man legger for stor
vekt på aktivitetsbaserte forflytninger – som det heter – i løpet
av arbeidsdagen istedenfor på trygge arbeidsplasser.
Nå snakkes det
mye om inkludering i arbeidslivet. Regjeringen har til og med tatt
initiativ til en inkluderingsdugnad for mennesker med hull i cv-en
og litt dårlig helse, og jammen mener dette huset at folk skal jobbe til
de er både 67 år og 70 år – og kanskje enda lenger. Man skal visst
lage arbeidsplasser i framtida der en ikke har en egen arbeidsplasstasjon,
en egen stol, en skal jakte på en pc hver dag i et langt arbeidsliv,
der en kanskje også nå skal oppfordres til å stå sjøl om helsa skranter litt.
Men det holder ikke. Det vi skal bygge framover nå, skal være gode
arbeidsplasser for ansatte i dette huset som skal kunne ha arbeidsdagen
sin her, sjøl om helsa skranter litt, og sjøl om man begynner å
dra litt på årene.
Det er jo ikke
slik at dette er noe SV har funnet på. Hvis man går inn og ser på
Helserådet, nr. 16/17, har Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet,
og Knut Inge Fostervold, dr.psychol. og førsteamanuensis ved Psykologisk
institutt ved Universitetet i Oslo, dokumentert betydelige effektivitetstap,
økt sykefravær, svekket samarbeid og dårlig arbeidsmiljø knyttet
til disse arbeidsplasskonseptene. Man rapporterer også om økte konsentrasjonsvansker
og mistrivsel over tid. Derfor vil SV reservere seg mot denne måten
å tenke planlagt arbeidsmiljø på framover for dem som skal ha arbeidsplassen
sin i dette huset – i tillegg til, sjølsagt, at man må ivareta universell
utforming på alle punkter.
Jeg er glad for
at presidenten sier at det nå skal være tidlig involvering av Stortinget
i alle disse sakene, for det er viktig nå at vi tar hensyn til den
faktiske fagkunnskapen som ligger i dette, og ikke stirrer oss blind
på at det skal være så få kvadratmeter som mulig, men lager et arbeidsmiljø
som gjør at man oppfyller de strenge kravene vi nå setter til folk
som faktisk skal kunne klare å stå i arbeidslivet både lenge og
vel og kunne gå på jobben sjøl om helsa skranter litt. Jeg synes
også det er grunn til å peke på at når arbeidslivseksperter sier
at den måten å organisere arbeidsplasskonsepter på bidrar til lavere
effektivitet og dårligere resultat, bør Stortinget lytte. Det bør
gjelde også resten av statlig virksomhet.
Bjørnar Moxnes (R) []: Denne saken har et alvorlig
bakteppe. En av de første sakene jeg fikk den tvilsomme æren av
å oppleve på nært hold, var Stortingets egen byggeskandale, hvor
en skandaløs håndtering av et byggeprosjekt i mange ledd og omganger
påførte fellesskapet en milliardregning. Dette har vi behandlet
i mange runder det siste året, og Rødt har underveis fremmet flere
forslag om mer åpenhet og innsparinger i både politikerlønnen og
Stortingets budsjett for øvrig, som vi ikke fikk flertallet med
på.
Men grep har blitt
tatt. Presidentskapet ble pålagt å øke informasjonsflyten ut til
resten av Stortinget. Administrasjonen gikk etter hvert gjennom
økonomien for å finne aktuelle innsparinger fra i år av, og den
daværende stortingspresidenten måtte gå av. Det som ble sagt litt mer
uærbødig der ute, er at byggherre Thommessens tunell ble Olemics
undergang.
Men bakteppet
her er alvor. Det handler om at maktpolitikere stilles til ansvar,
og at feil må få konsekvenser, også for politikere, ikke bare for
vanlige folk, og ikke minst at et fungerende politisk system avhenger
av tillit i befolkningen. Tillit kan være en fornybar ressurs, men
kommer ikke av seg selv, man gjør seg fortjent til tillit. Derfor
jobber vi hele tiden for mer åpenhet og mer demokrati og for at
Stortinget skal gå foran. Derfor er det bra at Stortinget har tatt
og tar grep. I dag behandler vi reglementet for Stortingets bygge-
og leiesaker, men om vi nå vedtar noen tydelige føringer for dette,
skal vi ikke tro at alt av den grunn er i orden.
La meg nevne 4.5.1
om kutt i prosjektet som et eksempel. Punktet sier at det skal foreligge
en kuttliste i byggeprosjekter før det settes i gang, at denne skal
brukes til å dekke uforutsette kostnader. I det famøse byggeprosjektet
ble det i presidentskapet lagt fram konkrete forslag om innsparinger,
men de store partiene på Stortinget sa nei til disse innstramningene
hele seks ganger. Det vil si at gode strukturer og et godt regelverk
er viktig, men viktigst er at det følges opp i praksis av partiene
på Stortinget.
På ett felt til
vil Rødt at Stortinget skal gå foran. Det gjelder et ryddig arbeidsliv.
Vi vet at bygg- og anleggssektoren er kraftig rammet av sosial dumping.
I fjor skjerpet Stortinget, takket være opposisjonen og Kristelig
Folkeparti, reglene i arbeidsmiljøloven når det gjelder innleie av
arbeidskraft, og vi innførte forbud mot såkalte nulltimerskontrakter.
Det var riktig og viktig. Men så ser vi misbruk av useriøse deltidskontrakter
og stillingsandeler på 3, 5, 10 eller 20 pst., som florerer. Blant
bemanningsbyråer er dette systematisk, ut fra hva vi kan se så langt,
og problemene er åpenbart størst i byggebransjen rundt Oslofjorden.
Det var nylig
et tilfelle av tvilsom innleie i Stortingets regi. Sånn skal vi
ikke ha det. Der var til og med Fremskrittspartiet ute og kritiserte,
selv om både Fremskrittspartiet og resten av de borgerlige partiene
i beste fall er på bakbeina når det gjelder midlertidighet, bemanningsbyråer,
innleie og et seriøst arbeidsliv.
I Statsbyggs reviderte
bestemmelser for seriøsitet slås det fast at hovedtyngden av arbeidet
skal gjøres av fast ansatte i minst 80 pst. stilling. Innleid arbeidskraft anses
ikke som fast ansatte. Lignende krav stilles i den såkalte Oslomodellen
for leverandører til kommunen. I tillegg stiller Statsbygg krav
om dekning av reisekostnader, kost og losji for arbeidstakere som
får arbeidstiden gjennomsnittsberegnet. Dette vil tre i kraft i
prosjektene hvor Stortinget bruker Statsbygg som byggherre, men Stortingets
egne bestemmelser er ikke like klare og lener seg på mindre effektive
bestemmelser.
Derfor vil Rødt
foreslå at man i byggeprosjekter der Stortinget er byggherre, også
skal ha tilsvarende minstekrav for fast ansatte og for reise, kost
og losji. Vi foreslår også at innleie omfattes i antall underentreprenører.
Vi håper et flertall
vil være med oss på disse forslagene, slik at Stortinget går foran
i kampen for et seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping.
Presidenten: Da
anser presidenten det som at representanten Bjørn Moxnes har tatt
opp de forslagene han refererte til.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Michael Tetzschner (H) []: Den presentasjonen vi
fikk av stortingspresident Wilhelmsen Trøen, er i og for seg vel
og bra, men den kan også forlede noen til å tro at det er mangel
på regelverk som har vært det store problemet i forbindelse med
den byggesaken som ligger som et bakteppe for denne saken. Det er
rett og slett at det daværende presidentskapet ikke var seg fullt bevisst
Grunnlovens ordning med at Stortinget er bevilgende myndighet, og
at man heller ikke hadde tatt seg tid til å presentere det prosjektet
man så for seg som et sluttprosjekt, hvilket er en forutsetning
for enhver vellykket byggesak, nemlig at man vet hvor man skal fra
a til å, og ikke bare mellom de årlige budsjettbehandlingene, som
man lot komiteen bearbeide på ytterst sparsomt grunnlag, for å si
det veldig forsiktig.
Så denne saken
for meg – ja, den er sikkert en fin ripe i fernissen, og hva man
nå vil, men den svarer ikke på det grunnleggende, nemlig om presidentskapet
forstår at det er Stortinget som er bevilgende myndighet, og at Stortinget
ikke kan og ikke skal kunne delegere grunnlovbestemte oppgaver av
denne art. Jeg blir derfor litt urolig når jeg hører sånne ord som
at man skal involvere Stortinget i plenum, som om det er noe som
nærmest skjer ved en kulans, en rimelig romslighet fra presidentskapets
side, som nettopp fordi det er et seksmannsutvalg, i mindre grad
enn de vanlige komiteene representerer Stortinget og gjenspeiler
det.
Jeg har ett konkret
spørsmål, og det er: Har man vært inne på den tanken at man i denne
saken, hvor man ber om fullmakter – og noen av dem er sikkert helt i
orden, hvis det er gjennomføringsfullmakter på bakgrunn av hjemler
man har fått til Stortinget – å forelegge saken for finanskomiteen,
som nå visst skal være fagkomité i budsjettspørsmål?
Det er heller
ikke tilfredsstillende å si at man bare henviser til de vanlige
budsjettrutinene. Stortinget er en beslutningsmaskin for 1 400 mrd. kr,
og det er klart at vi kan ikke ha en personlig oppfatning av alle
prosjekter. Men når det gjelder det som skjer her i huset, forlanger vi
mer – jeg synes det er helt rimelig at vi får beskjed og får saksfremlegg
som respekterer Stortingets oppgave som bevilgende myndighet også
mellom budsjettbehandlingene. Det er noe av det som sviktet i sin
tid.
Det er mer å si
om denne saken. Jeg vil for øvrig også spørre hvordan det går med
de andre sakene som Stortinget ba seg forelagt i forbindelse med
behandlingen av denne saken i juni 2017, hvor vi også ba om å få
en full gjennomgang og også få et byggeregnskap med to streker under.
Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: Forhistorien
til det vi i dag diskuterer, er svært krevende. Det Stortinget og
presidentskapet nå følger opp, er Dokument 18 for 2017–2018, som
hadde en tydelig gjennomgang med tydelige læringspunkter for hvordan
Stortinget i fremtidige byggeprosjekter skal sikre både bedre forarbeid
og bedre forankring. Det ble gjort endringer i forretningsordenen
før sommeren, det ble vist til at man heretter vil involvere Statsbygg
i prosjekter over 300 mill. kr, men presidentskapet er veldig tydelig
på at dette også vil kunne gjelde i prosjekter under 300 mill. kr.
Det har vært en
klar føring at man nå ønsker et reglement for bygge- og leiesaker,
og det reglementet er det vi behandler i dag. Det følger statlig
sivil sektor, med noen unntak. Vi har bl.a. i den innstillingen
og i det reglementet vi foreslår vedtatt i dag, vært veldig tydelige på
at vi ønsker en mye lavere sum før Stortinget involveres, at Stortinget
skal involveres allerede før forprosjekt igangsettes. Det er nettopp
for å sikre oss, slik representanten Tetzschner var veldig tydelig
på, at Stortinget trenger å involveres tidlig i denne type prosjekter.
Presidentskapet
mener at vi med dette regelverket nå får større tydelighet rundt
hvordan vi skal håndtere prosesser fremover, og det må også være
grunn til å si at vi har hatt betydelig læring av det vi har vært
igjennom med byggeprosjektet. Jeg mener at dette regelverket, sammen
med de endringer som allerede er vedtatt, og den bevisstheten det
er i Stortinget rundt hvordan vi jobber med denne type saker, med
tidlig forankring, bør borge for at vi i fremtiden er bedre rustet
for å gjøre denne type store prosjekter.
Så er det slik
at finanskomiteen får alle budsjetter. Stortingets budsjetter og
Stortingets administrasjonsbudsjett behandles i finanskomiteen,
og gjennom dette vil finanskomiteen få innsyn også i alle de mindre
investeringsprosjekter som Stortinget eventuelt vil igangsette.
Michael Tetzschner (H) []: Dette innlegget var ikke
helt egnet til å berolige, samtidig som man sier at man har tatt
læring av byggeskandalen. Noe av det som var læringsmomentene der,
var jo nettopp at man ikke hadde involvert Stortinget, og legg merke
til uttrykket «involvere». Det er ikke et spørsmål om å involverelandets
nasjonalforsamling som bevilgende myndighet, men det er snakk om
å respekterelandets
nasjonalforsamling som bevilgende myndighet, og da må landets nasjonalforsamling,
Stortinget, vite hva de sier ja til. Og da kan ikke Stortinget gi
fra seg en fullmakt om å starte opp et forprosjekt til 150 mill.
kr. Folk som har greie på vellykkede byggeprosjekter, vet at det
ikke er snakk om forprosjektet; det er snakk om det prosjektet man
er i ferd med å sette på vannet. Da må man vite hvor man skal –
og ikke reelt sett ha involvert Stortinget – og så kommer man med
disse moderne uttrykkene som «forankre». Det er jo et annet uttrykk
for å selge inn etter at den reelle beslutningen er tatt et annet
sted, i hvert fall i mine ører.
Så jeg spør igjen:
Har disse regelforandringene – og mange av dem er sikkert fornuftige,
det er altså ikke her problemet ligger – vært luftet med budsjettkomiteen? Har
man tatt opp med budsjettkomiteen hvordan man henvender seg til
Stortinget, utenom de store anledningene, slik som budsjettfremleggelsen
er én gang i året, slik at Stortinget – de 169 – kan ha mer konkrete
oppfatninger av hva som skjer i våre omgivelser her?
Det er jo en styringsskandale,
i tillegg til alt det andre. Det er bare å ta for seg riksrevisjonsrapporten,
som jeg synes at dette regelverket ikke er så veldig relevant i forhold
til, fordi vi har hatt regler før også. Det er bare et spørsmål
om å operere med respekt for Stortingets integritet. Det er det
det gjelder.
Karin Andersen (SV) []: Til denne siste meningsutvekslingen
som har foregått her nå, kan jeg si at vi oppfatter ikke at dette
er en endring i beslutningssystemene – der Stortinget skal ta endelige
beslutninger på grunnlag av dokumenter som er troverdige, og som speiler
hele prosjektets både kostnad og innhold. Det jeg oppfatter at man
sier nå, er at man i prosessen fram mot beslutninger skal involvere
bredere – stortingsgruppene, går jeg ut ifra, og også de ansattes
organisasjoner og de strukturene – slik at man får fram alle behov
og synspunkter og de spørsmålene som måtte stilles underveis. Så
jeg oppfatter at det ikke er en del av den formaliserte prosessen,
som blir nevnt her. Det er klart at det er viktig at den er ryddig
og ordentlig, og at Stortinget som organ tar beslutninger på grunnlag
av dokumenter som ikke er en slags forhandlet konsensus om at det
kanskje går bra, men at det er faktiske tall, og at det er ansvarlighet
som står bak.
Jeg skulle ønske
at stortingspresidenten ville kommentere forslagene om å sikre at
byggeprosjekter i Stortingets regi sjølsagt ikke skal bidra til
arbeidslivskriminalitet og et uryddig arbeidsliv. Det er veldig
viktig, for det har vært eksempler der det har glippet, også her,
og det er eksempler der det glipper i staten. Vi må gå foran.
Det andre er om
stortingspresidenten kunne kommentere mitt innlegg som handlet om
et framtidig arbeidsmiljø som skal være inkluderende, og der det
skal være mulig å stå i arbeidslivet sjøl om man har dårlig helse,
har noen dårlige dager, eller begynner å dra på åra. Da er det nødvendig
å ha arealer og rom og tilrettelegging som gjør at det faktisk er
mulig, og at man nå ikke legger seg på noen arbeidsplasskonsepter
som gjør at det ikke lar seg gjennomføre framover. Det er mange sånne
hippe og moderne teorier som kommer, men det viser seg som regel
at det fungerer en liten stund, for dem som er unge og spreke, men
det fungerer sjelden i lengden. Da må man i hvert fall ikke ha bygd
noe som ikke lar seg endre til de behovene som våre arbeidstakere
i framtida skal ha – og da skal også Stortinget være et inkluderende
arbeidssted.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg er veldig glad for
at presidentskapet har kommet fram til at Statsbygg skal være byggherre
ved store prosjekter. Det er befriende at vi har kommet dit. Takk!
Når det gjelder
det som representanten Michael Tetzschner tar opp, kjenner jeg den
diskusjonen godt fra kontrollkomiteen, og jeg er enig i at Stortinget
sjølsagt må vite hva en sier ja til, og at Stortinget må ta den
reelle beslutningen. Jeg tolker det sånn: å ta den reelle beslutningen
før utgifter fra eksterne påløper Stortinget. Det er det som er
kjernen i det. Presidentskapet er ikke noe overhus, presidentskapet
er en administrativ organisasjon som i forhold til oss som representanter
er likeverdige og likestilt.
Når det gjelder
forslag nr. 1, fra Bjørnar Moxnes, Rødt, har jeg lyst til å kommentere
det. Det er helt klart at Stortinget må stille krav til den som
utfører arbeidsoppdrag for Stortinget, altså den en velger som byggherre.
Å stille krav om at hovedtyngden av arbeidet, også i byggeprosjekter
hvor Stortinget er byggherre, skal utføres av fast ansatte i minst
80 pst. stilling, det er ikke noe strengt krav, for det vil jo bare
si at over 50 pst. av dem som arbeider, skal ha fast ansettelse
i minst 80 pst. stilling.
Videre står det
at innleid arbeidskraft ikke anses som fast ansatte. Jeg regner
med at det med det menes at det ikke er fast ansatte hos entreprenør
som har fått oppdraget. Hvis den innleide arbeidskraften er fra
et bemanningsselskap, vet vi jo etter dagens lov at alle som er ansatt
i et bemanningsselskap, skal ansettes i fast stilling. Det er vår
forståelse av det.
Når det gjelder
forslag nr. 3 og den siste setningen der – «Samtykke skal kun gis
dersom arbeidsgiver dekker reisekostnader til/fra arbeidstakers
reelle hjemsted og sørger for kost og losji.» – er det klart at
Stortinget som byggherre kan stille sånne krav til dem som skal
utføre arbeidet. Når vi er kjent med det som skjedde i verkstedoverenskomsten,
er ikke det tilfellet etter verkstedoverenskomsten sånn den ble
etter ESAs overstyring av Høyesterett, men etter vår vurdering kan
Stortinget stille et sånt krav til sine byggeprosjekter.
Når det gjelder
den første setningen – «Stortinget ber presidentskapet pålegge at
gjennomsnittsberegning av arbeidstid søkes til byggherre.» – regner
jeg med at det gjelder for bemanningsselskaper. Bemanningsselskaper
kan altså bare ansette fast, og i den faste kontrakten skal det
framgå når en skal jobbe, hvis det er en deltidsstilling. Det skal
utbetales lønn for hver måned. En skal ha forutsigbarhet for når
en skal jobbe, og en skal ha lønn hver måned. Hvis en da har mertid,
får en merinntekt. Hvis en har overtid, får en overtid. Sånn er
regelverket, så det bør være greit.
Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: For
å svare på det representanten Karin Andersen spør om: Presidentskapet
implementerer ikke statens arealnorm i Stortingets regelverk, nettopp
fordi vi mener at Stortingets lokaler vil måtte tilpasses for den
parlamentariske virksomheten, selv om enkelte arealer er administrasjonens
og partigruppenes kontorlokaler. Det er også av hensyn til behov
for nærhet til stortingsbygningen og for fleksibilitet til å kunne
omdisponere lokaler mellom de ulike grupperingene. Så det fremgår
av innstillingen at vi ikke implementerer statens arealnorm.
Når det gjelder
dette med seriøsitetskrav: Det er store utfordringer knyttet til
sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, spesielt i bygge- og
anleggsbransjen, og et virkemiddel for å imøtekomme det, er å stille
krav som skal bidra til å sikre seriøsitet i bygge- og anleggskontrakter.
Det er disse seriøsitetskravene, eller seriøsitetsbestemmelsene,
som skal bidra til å sikre seriøsitet i bygge- og anleggskontrakter,
og for å hindre useriøse aktører i Stortingets prosjekter har Stortingets
administrasjon besluttet å bruke de omforente seriøsitetsbestemmelsene
i bygge- og anleggskontrakter som gjelder for Stortinget. Når Statsbygg
opptrer som byggherre i Stortingets byggeprosjekter, vil Statsbygg
inngå kontrakter og legge sine egne seriøsitetsbestemmelser til
grunn, og disse bestemmelsene er allerede vel etablert og kjent
i bransjen.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Karin Andersen (SV) []: Det står riktignok i disse
punktene som vi nå inviteres til å vedta, at man skal legge disse
arealnormene til grunn så langt det passer. Og da får jeg – inntil
noe annet er bevist – tolke presidenten positivt – ikke bare av
hensyn til parlamentarikerne og de politiske gruppene, men også
fordi det skal tas hensyn til det generelle arbeidsmiljøet for alle ansatte
i dette huset. Det er det vi er opptatt av å ivareta når vi sier
fra om at det arbeidsplasskonseptet på lang sikt ikke er bra for
arbeidsmiljøet, for inkludering og for effektivitet. Derfor vil
vi komme tilbake til det i de enkelte prosjektene.
Presidenten: Representanten
Michael Tetzschner har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Michael Tetzschner (H) []: Jeg bemerket at jeg ikke
fikk svar på de – tror jeg –ganske konkrete spørsmålene som ble
stilt, og får bare ta til etterretning at man ikke er beredt til
det. Man kan jo tolke det positivt og si at det kan være problemstillinger
som ikke er helt tenkt gjennom i sin fulle konsekvens, men jeg tror Stortinget
ville være tjent med at man ikke med dette sier seg endelig ferdig
med reglementet, men at man ser meget nøye gjennom hvordan vi kan
koble inn den riktige budsjettkomiteen i disse overveielsene.
For det er ikke
tilfredsstillende, synes jeg som representant, å få disse sakene
direkte i plenum fra presidentskapets side. Og med den historikken
som ligger i underinformasjonen, for å bruke et mildt uttrykk, tror
jeg vi må komme over til et system hvor man respekterer Stortingets
bevilgningsganger. Det betyr at man vet hva man bevilger penger
til, og at alle er innforstått med på hvilket grunnlag man har ytet
penger.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.