Presidenten: Presidenten
vil føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe,
og at det ikkje vert gjeve anledning til replikkar.
Vidare vil presidenten
føreslå at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: Stortingets
presidentskap har lagt fram Innst. 163 S for 2018–2019 om representantforslaget
fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes, jf. Dokument 8:59 S
for 2018–2019, om oppdatering av retningslinjer for bruk av tilskudd
fra Stortinget til stortingsgrupper og representanter. I representantforslaget
fremmes følgende forslag:
«Presidentskapet bes fremme et forslag
hvor Stortingets retningslinjer for bruk av tilskudd fra Stortinget
til stortingsgrupper og uavhengige representanter oppdateres. De
nye retningslinjene skal inneholde et krav om økonomisk åpenhet
og hvordan tilskuddene brukes og retningslinjer for innsyn i regnskapene
tilsvarer annen bruk av offentlige midler.»
Det er i dag klare
retningslinjer for hvordan tilskuddene skal brukes. I retningslinjene
blir det slått fast at tilskuddene til gruppene blir gitt for at
representantene skal få politisk og administrativ støtte til å utøve
sitt stortingsverv. Det er krav om at det skal føres regnskap, som sendes
til presidentskapet. Regnskapene legges åpent ut på Stortingets
nettside, slik at offentligheten skal få innsyn i hva pengene blir
brukt på. Regnskapene revideres av en statsautorisert revisor, og
rammeverket for revisors kontroll er regnskapsloven, skatteloven,
bokføringsloven og Stortingets retningslinjer for bruk av tilskudd
til partigruppene.
Jeg finner det
nødvendig å nevne dette spesifikt fordi det i mediene er gitt inntrykk
av at det ikke er kontroll med bruken av midlene. At det er offentlig
og åpen debatt om gruppetilskuddene, er en viktig kontrollmekanisme.
Presidentskapet er opptatt av at innbyggerne skal ha tillit til
forvaltningen av Stortingets midler, og det er avgjørende at Stortingets
egen tilskuddsordning er innrettet på en slik måte at tilliten opprettholdes.
Presidentskapet
besluttet derfor allerede helt i starten av desember 2018, før Miljøpartiet
De Grønne fremmet sitt representantforslag, å igangsette en helhetlig gjennomgang
av gruppetilskuddet og vurdere om det er behov for endringer i ordningen.
Gjennomgangen skal vurdere, overordnet, om det er rimelig sammenheng mellom
gruppetilskuddets størrelse og formålet med tilskuddet. I gjennomgangen
skal relevante forhold knyttet til gruppetilskuddets størrelse og
sammensetning, fordeling mellom partigruppene, åpenhet og kontroll vurderes.
Det skal også vurderes om det er behov for tydeligere retningslinjer
på områder der det i dag kan være uklarhet.
Presidentskapet
vil med grunnlag i dette vurdere behovet for endringer i innretningen
av tilskuddsordningen og retningslinjene for bruk og eventuelt fremme forslag
om endringer i innstilling til Stortinget. Presidentskapet vil ikke
på forhånd konkludere om behovet for eventuelle endringer.
Presidentskapet
legger også til grunn at stortingsgruppenes sekretariater og brukerrådet
og eventuelt andre relevante fagmiljøer trekkes med i det utredningsarbeidet
som skal gjennomføres. Presidentskapet vil også drøfte forlaget
til endringer med partigruppene før det behandler en endelig beslutningssak
innen utgangen av 2019.
Det er viktig for
meg å understreke at presidentskapet legger opp til en bredere gjennomgang
av gruppetilskuddet enn det som foreslås i representantforslaget
fra Per Espen Stoknes. Presidentskapet vil derfor med bakgrunn i
det allerede igangsatte arbeidet foreslå at representantforslaget
vedlegges protokollen.
Hulda Holtvedt (MDG) []: Denne saken handler om velgernes
tillit til nasjonalforsamlingen. Stortinget har de siste fem årene
bevilget egne partigrupper 862 mill. kr. Samtidig er pengebruken
skjermet fra samme krav om åpenhet og innsyn som gjelder offentlig
sektor og flere andre virksomheter som finansieres med offentlige
penger. Dette har medført betydelig offentlig debatt og kritikk.
Miljøpartiet De Grønne, Rødt, SV, Kristelig Folkeparti og Venstre
har gitt innsyn i hvordan stortingsgruppene bruker pengene. Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet nekter å gi det samme
detaljerte innsynet som er pålagt hele offentlig sektor og organisasjoner,
som Norges idrettsforbund, som også finansieres med offentlige penger.
Norges idrettsforbund har måttet legge fram detaljerte bilag som
viste hvordan de har brukt penger bevilget fra offentlige budsjetter.
Dette er Miljøpartiet De Grønne glad for. Partiene Fremskrittspartiet,
Høyre og Arbeiderpartiet har tidligere krevd fullt innsyn i hvordan
Idrettsforbundet brukte offentlige penger. Da er det både respektløst
og arrogant overfor dem som betaler skatt, at de ikke vil praktisere
samme åpenhet selv.
For å synliggjøre
for velgerne at Stortinget har forstått kritikken av manglende åpenhet
rundt pengebruk, foreslår derfor Miljøpartiet De Grønne at Stortingets retningslinjer
for bruk av tilskudd til stortingsgrupper skal oppdateres med krav
om økonomisk åpenhet. Vi registrerer med skuffelse at partiene i
presidentskapet ikke vil vedta at det i prinsippet skal være samme
krav til åpenhet som i offentlig sektor. Vi støtter fullt ut en
helhetlig gjennomgang av gruppetilskuddet, slik presidentskapet
har vedtatt, men slik mandatet for gjennomgangen er formulert, er
det helt uforpliktende og inneholder ikke noe om økonomisk åpenhet
spesifikt. Mandatet som presidentskapet har gitt seg selv, sier
heller ikke noe om når gjennomgangen skal være ferdig, eller hvorvidt
Stortinget i det hele tatt skal behandle presidentskapets gjennomgang.
Det er en kjensgjerning
at presidentskapet kontrolleres av de samme partiene som ikke ønsker
mer åpenhet, og vi er derfor negative til en behandling som i praksis
betyr en lukket prosess om behovet for åpenhet. Vi mener derfor
at gjennomgangen må gis en mye strammere bestilling, og at Stortinget
må be presidentskapet om å fremme en sak hvor de redegjør for gjennomgangen
og foreslår endringer, eller begrunner hvorfor de ikke ønsker endringer.
Det vil sikre at vi får en åpen debatt om åpenhet.
På vegne av Miljøpartiet
De Grønne og Rødt fremmer jeg derfor fem forslag som strammer opp
mandatet for gjennomgangen. For det første skal det legges til grunn
at det er behov for mer åpenhet om partigruppenes bruk av midler,
og det skal fremmes et forslag om dette til Stortinget i 2019. Vi
foreslår også at gjennomgangen skal innhente beste praksis om åpenhet
fra andre parlamenter og rådspørre eksperter og organisasjoner som
spesialiserer seg på økonomisk åpenhet og åpenhet i parlamenter.
Norge er medlem av Open Government Partnership, og vi foreslår at
Stortinget innleder en aktiv dialog der om hvordan vi kan vise større åpenhet.
Det er nødvendig
at partiene åpner regnskapene sine, men som historiens yngste parlamentariske
leder vil jeg også si at det er nødvendig at politikerne på Stortinget
åpner øynene og ørene sine. Her sitter norske politikere og diskuterer
saker som egentlig ikke er viktige, mens mennesker allerede er på
flukt fra klimaendringer. Klimapolitikken ført av politikerne i
dette stortinget er en flopp uten sidestykke i norsk politisk historie,
og hvis stortingsflertallet mener alvor med å ta ansvar, må de skjerpe
seg og ta drastiske grep for å begrense den globale oppvarmingen.
Hvis ikke kommer dagens stortingsrepresentanter til å være byttet
ut når tusenvis av klimastreikere får stemmerett om ti år.
Jeg tar dermed
våre forslag opp til votering.
Presidenten: Representanten
Hulda Holtvedt har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Presidenten vil
seia at «flopp» ikkje er eit parlamentarisk uttrykk.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: La meg starte med å
si at tilskuddene til partigruppene som vi får her, er en viktig
del av demokratiet, rett og slett, og en sentral måte for å få demokratiet
og de ulike partiene til å kunne fungere. Det er særdeles viktig
at vi opprettholder det, og at vi også opprettholder den funksjonen
for partier som er i opposisjon.
Det er likevel
sånn at vi helt åpenbart – og det tror jeg det er bred enighet om
her – er avhengig av tillit fra befolkningen, tillit til at vi forvalter
de tilskuddene som vi mottar, på en god måte. SV har gjennom mange
år på ulike vis jobbet for mer åpenhet knyttet til Stortinget og det
virket som vi har her, og jeg vil si at vi er glad for den jobben
som presidentskapet nå gjør med å gjennomgå regelverket og praksisen
knyttet til tilskuddene.
Det har i denne
debatten og gjennom de sakene som har vært nå om tilskuddene, vært
ulik praksis mellom partigruppene når det gjelder åpenhet om regnskapene.
SV har valgt å være åpen og har synliggjort våre regnskaper i media,
og vi har også i media oppfordret andre partier til å gjøre det
samme. I tråd med det og i tråd med den historikken som SV har når
det kommer til å jobbe for åpenhet, kommer vi til å støtte de forslagene
som er lagt fram av Miljøpartiet De Grønne og Rødt her i dag.
Marit Arnstad (Sp) []: Senterpartiet synes det er
nødvendig og riktig at presidentskapet i dag foreslår nedsatt et
utvalg som gjennomgår retningslinjer både for bruken av og størrelsen
på gruppetilskuddene og for innretning og åpenhet. Det er viktig,
det er bra, det er et godt arbeid som blir igangsatt. Det kan være nødvendig
å gå igjennom enkelte deler for å se på om størrelsen på gruppetilskudd
knyttet til størrelsen på de ulike grupperingene i Stortinget står
i riktig forhold til hverandre. Vi må vel også erkjenne at spørsmålet
om oppbygging av egenkapital er et spørsmål som vi er nødt til å
ta på et visst alvor. Vi må også ta på alvor spørsmålet om krav
til åpenhet. Som presidenten var inne på, er det jo allerede en
stor grad av åpenhet fra de ulike gruppene knyttet til avleggelse
av regnskap for de ulike år. Senterpartiet har i tillegg spilt inn
noen momenter omkring åpenhet som vi håper at presidentskapet vil
ta med seg i det utvalgsarbeidet som en nå skal igjennom.
Senterpartiet
synes ikke det er grunnlag for å forhåndskonkludere i disse sakene.
Vi synes det er viktig at arbeidet nå blir gjennomført, og vi har
tillit til at det vil bli grundig utført. Jeg må også si at det
ikke er noen grunn til å så mistillit om det arbeidet som igangsettes
– verken om det blir utført, eller når det blir gjennomført. Sjølsagt
forventer vi alle at en fra presidentskapets side vil gjennomføre
og sluttføre dette arbeidet og også foreta de nødvendige vedtakene
knyttet til saken. Det har Senterpartiet all tillit til.
Når det gjelder
Miljøpartiet De Grønnes forslag, kommer Senterpartiet ikke til å
stemme for dem, men vi forutsetter at presidentskapet tar med seg
momenter fra Miljøpartiet De Grønnes forslag nr. 3, om å innhente
erfaringer fra andre lands parlament når det gjelder ordninger som
gruppetilskudd og spørsmål om åpenhet. Det kan være fornuftig, slik
at vi får en viss oversikt over hvordan tilstanden er i andre parlament
når det gjelder både størrelsen på gruppetilskudd, finansieringen
av de ulike gruppene og åpenhetsspørsmål.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.