Stortinget - Møte onsdag den 20. februar 2019

Dato: 20.02.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Sak nr. 1 [10:02:50]

Muntlig spørretime

Talarar

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Olaug V. Bollestad, Jan Tore Sanner og Bent Høie vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Ingvild Kjerkol.

Ingvild Kjerkol (A) []: Mitt spørsmål går til helseminister Bent Høie.

I går la statsråden fram på høring et lovforslag om å stramme inn retten til selvbestemmelse i abortloven. Forslaget går ut på at alle forespørsler om fosterreduksjon skal behandles i abortnemnd, altså at retten til selvbestemmelse før uke 12 ikke skal gjelde ved fosterreduksjon, som i dag. I departementets høringsnotat er det også gitt noen føringer for nemndbehandlingen. Det står følgende:

«At en kvinne er gravid med tvillinger og vil få omsorg for to barn vil ikke i seg selv føre til at vilkårene i bokstav b er oppfylt. Det vil ikke være tilstrekkelig å vise til at omsorgsbyrden er større ved tvillinger enn ved ett barn.»

Som jeg og mange leser dette, betyr det at hvis en kvinne synes omsorgsbyrden ved tvillinger blir for stor, er ikke det tilstrekkelig for å innvilge fosterreduksjon. Etter at statsministeren og helseministeren gjentatte ganger har forsikret Stortinget om at kvinners selvbestemmelse ikke skulle svekkes ved en endring i abortloven, gjør man akkurat det motsatte.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Vil regjeringen med dette forslaget lovfeste et prinsipp om at klarer man ett, så klarer man to?

Statsråd Bent Høie []: Svaret på det er nei, og jeg regner med at når representanten bruker det utsagnet, refererer det til et utsagn som barneministeren har beklaget. Jeg synes ikke det tjener debatten at man bruker utsagnet etterpå, når det er beklaget.

Det som ligger i formuleringen, er knyttet til at det å være gravid med tvillinger i seg selv ikke gir grunnlag for å få fosterreduksjon. Man må tilfredsstille de kriteriene som ligger i dag, for å få innvilget abort etter uke 12. Som representanten er kjent med, foretas det ikke fosterreduksjon i Norge før etter uke 12. Det dette lovforslaget innebærer, er at disse abortene vil bli gjennomført og vurdert ut fra akkurat de samme kriteriene som alle de andre abortene i Norge som gjennomføres etter uke 12. Der er bl.a. spørsmål knyttet til kvinnens livssituasjon et grunnlag for å få abort. Det betyr f.eks. at hvis kvinnen har flere barn fra før og opplever at det å få to barn til er en ekstra belastning, vil det være noe som abortnemnden kan legge vekt på. Det er også veldig tydelig at abortnemndene også i disse sakene skal vektlegge kvinnens egen vurdering av livssituasjonen.

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg synes det er veldig bra å beklage flåsete utsagn. Politikere skal ikke vurderes bare ut fra hva de sier – selv om det også er viktig når man står i en maktposisjon – de skal vurderes ut fra hva de gjør.

Nå er det altså helseministeren som legger fram forslag til en lovtekst som sier at når det gjelder tvillinger, skal man ikke skjele til at det er to det er snakk om. Man skal behandle det som en ordinær abort, det skal være den samme begrunnelsen for å få den innvilget i en abortnemnd. Den eneste forskjellen er at hadde det vært ett, hadde man bestemt dette selv.

Så hva er egentlig forskjellen på det statsråden legger fram i lovtekst, og det flåsete utsagnet fra hans regjeringskollega Kjell Ingolf Ropstad?

Statsråd Bent Høie []: Nei, aborter i Norge etter uke 12 bestemmer en ikke selv. Det er helt riktig at vi nå fjerner retten til selvbestemt fosterreduksjon, en rett som har vært praktisert i Norge i en kort periode – siden 2016 og fram til nå.

Det vi gjør, er det som også fagmiljøet som gjennomfører denne type fosterreduksjoner, har bedt om, nemlig å sørge for at alle disse, uavhengig av årsak eller begrunnelse, blir behandlet i en abortnemnd, på like linje med andre aborter som utføres etter uke 12. Disse abortene blir i dag gjennomført etter en dispensasjonsbestemmelse som egentlig var ment for andre situasjoner. En sørger også for at kvinnene får den samme informasjonen og den samme veiledningen, uavhengig av hva som er bakgrunnen.

Det at en er gravid med tvillinger, vil i seg selv ikke gi grunnlag for å få innvilget fosterreduksjon. En må tilfredsstille de andre kriteriene, de samme kriteriene som en i dag må oppfylle for å få innvilget senabort.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Ingvild Kjerkol.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det som er forskjellen her, er at hvis man skal ta bort ett, må man til nemnd, uansett. Hvis man skal ta bort to, kan kvinnen inntil 12. uke bestemme det helt selv. Jeg tror det etisk sett er veldig vanskelig for disse kvinnene, som er i en særdeles krevende situasjon, å forstå den etiske refleksjonen statsråden som lovgiver legger for dagen.

Jeg skal stille spørsmålet litt annerledes. I regjeringens forslag er det presisert at nemnden kan behandle søknader om fosterreduksjon før uke 12, selv om inngrepet i hovedsak foretas etter uke 12. Ved en slik nemndbehandling vil kvinnen fortsatt ha mulighet til å avslutte hele svangerskapet, altså abort av begge fostre. I tilfeller der kvinnen får avslag i nemnd før uke 12, mener statsråden det etisk sett er riktig at kvinnen blir stilt overfor det valget – innenfor sin selvbestemte rett – at hun enten må ta bort begge to eller ingen? Det er: Klarer du en, «klarer du to».

Statsråd Bent Høie []: Nei, det handler jo nettopp om en anerkjennelse av at dette er et vanskelig spørsmål for den enkelte kvinne. Hvis vi ikke hadde åpnet for at disse søknadene kunne behandles før uke 12, hadde kvinnen nettopp blitt satt i den situasjonen at hun måtte ta sjansen på selv å vurdere hva som ville bli svaret fra nemnden, eller måtte ha gjennomført selvbestemt abort av f.eks. begge to.

Nå får kvinnen et svar før grensen for selvbestemt abort. Det betyr at hvis kvinnen ønsker å søke om fosterreduksjon ved tvillinger, får hun et svar før grensen for selvbestemt abort. Er hun misfornøyd med svaret fra nemnden, står hun selv i den valgsituasjonen om hun ønsker å ende svangerskapet eller ikke. Dette gjør nettopp at kvinnen, i en situasjon der det er forutsigbart, ikke kommer i den pressituasjonen.

Presidenten: Ingvild Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg vil gjerne stille statsråden spørsmål om flerlinger.

I den foreslåtte endringen skiller man ikke på tvillinger og flerlinger. Ved flerlinger, trillinger og firlinger, er det betydelig reduksjon i risiko ved å ta bort foster. Det strides man ikke om blant fagfolkene. Det står i høringsnotatet som statsråden har ansvar for.

Når det kan være større mulighet for en kvinne å fullføre et svangerskap ved å utføre en flerlingreduksjon – hvorfor er da kvinnen dårligere i stand til å vurdere dette selv enn en nemnd? Slik forslaget er lagt fram nå, vil alle flerlingreduksjoner bli behandlet i nemnd.

Statsråd Bent Høie []: Jo, det er et skille mellom tvillingsvangerskap og trilling- og firlingsvangerskap i loven og i forarbeidet som nå er sendt på høring. Men der har en nettopp framhevet at risikoen for for tidlig fødsel og for spontanabort for alle i seg selv er et grunnlag for å få fosterreduksjon. Det betyr at er en gravid med firlinger, vil en kunne få innvilget reduksjon til tvilling uten å tilfredsstille noen av dagens krav for senabort, nettopp med begrunnelsen at det å ha firlinger er en økt risiko for spontanabort og for tidlig fødsel. Ved å behandle alle disse sakene i nemnd, som også fagmiljøet som gjør dette i dag, har ønsket, sikrer en kvinnen en felles og lik informasjon i disse sakene, sånn at en f.eks. ved trillingsvangerskap, der disse spørsmålene er mye mer usikre enn ved firlingsvangerskap, får samme informasjon. Da kan kvinnen veldig tydelig selv vurdere om hun ønsker å søke fosterreduksjon eller ikke.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørmsål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Verken Høie eller jeg vil måtte ta dette valget selv noen gang – derfor bør vi lytte ekstra nøye og være ekstra ydmyke og lytte til dem det angår, nemlig norske kvinner.

De har fram til nå hatt selvbestemmelse også i spørsmål om fosterreduksjon så lenge de har bestemt seg før uke 12. Nå er altså forslaget fra regjeringen å fjerne denne retten. Den skal sendes på høring med en veldig kort frist – bare på en og en halv måned.

Likevel vil statsråden få en god mulighet til å lytte til norske kvinner. Jeg lurer på hvor Bent Høie vil befinne seg den 8. mars – om han er villig til å møte opp, til å lytte og også til å snu hvis det blir rekordstore mobiliseringer for kvinners rett til selvbestemmelse, og å lytte på argumentene som kommer fra en samlet norsk kvinnebevegelse den dagen?

Statsråd Bent Høie []: For det første vil jeg understreke at da jeg overtok som helseminister i 2013, lå dette som et uavklart spørsmål i skuffen. Fagmiljøet som gjør dette, som møter disse dilemmaene, som møter disse kvinnene, henvendte seg i 2009 til Helsedirektoratet for å få svar på spørsmålet. Helsedirektoratet henvendte seg til Helsedepartementet i 2010. Arbeiderparti-statsrådene som satt da, fortløpende, svarte ikke på dette. Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre satt med denne problemstillingen i et år uten å svare helsetjenesten på spørsmålet.

Da jeg overtok, tok jeg fatt i dette og fikk det avklart. Det har vært en lovtolkning siden 2016 som har åpnet for selvbestemt fosterreduksjon i Norge. Dette var ikke en del av den opprinnelige diskusjonen i forbindelse med at abortloven ble vedtatt. Sånn som jeg forstår det, vil parolen 8. mars være å fjerne abortnemndene – det er en helt annen diskusjon. Det er et standpunkt jeg er veldig uenig i.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) []: Spørsmålet mitt går til helseministeren.

Det herskar i dag ein gigantomani i norsk sjukehussektor. Det gjeld i nord der Noregs største helseføretak i geografisk utstrekning, Finnmarkssykehuset, skal verta enda større og leggjast inn under Universitetssykehuset Nord-Norge. Det vil få ansvaret for å driva sjukehuset over eit enormt geografisk område. Forslaget kom som lyn frå klar himmel i regjeringsplattforma, heilt utan utgreiing eller involvering av dei tilsette.

Gigantomanien ser vi også her i Oslo. Oslo universitetssykehus er i dag Noregs største helseføretak med meir enn 23 000 tilsette. Helseministeren har godkjent å leggja ned Ullevål sykehus, som er Noregs største akuttsjukehus, selja tomta til eigedomsutviklarar og byggja sjukehusblokker som er nesten 80 meter høge på torget utanfor Rikshospitalet. Planane er urealistiske, både økonomisk, fagleg og reguleringsmessig.

Saka starta i 2012 då administrerande direktør Bjørn Erikstein hadde ein visjon om å leggja ringveg 3 i tunnel og samla all sjukehusdrift i Oslo på Gaustad. Det var Statens vegvesen som stoppa planane, men gigantomanien heldt fram. Leiinga i OUS la fram dagens plan om å leggja ned Ullevål og flytta aktiviteten til Gaustad og Aker. Denne løysinga har ikkje vore på høyring. Ein har ikkje utarbeidd ein verksemdsplan, og styret i Helse Sør-Øst har vedteke at vidare bruk av Ullevål no skal belysast – eit omgrep som er heilt utan avklart innhald.

Mitt spørsmål til helseministeren er: Er det i samsvar med god planleggingsskikk å utarbeida ein sjukehusplan for befolkninga i Oslo utan ein avklart verksemdsplan og utan at ein følgjer statens eigen rettleiar for sjukehusbyggjeprosjekt, og kva legg helseministeren i omgrepet «belysa»?

Statsråd Bent Høie []: Først til Finnmark: Denne regjeringen har sørget for at vi får en veldig moderne og oppdatert spesialisthelsetjeneste i Finnmark, som er landets mest desentraliserte. Vi har nylig åpnet nytt sykehus i Kirkenes. Regjeringen har gitt klarsignal til bygging av et nytt sykehus i Hammerfest. Vi bygger Klinikk Alta, og vi bygger Samisk helsepark. Det betyr et betydelig løft for spesialisthelsetjenesten desentralisert i Finnmark, og ikke minst blir det betydelig flere spesialisthelsetjenester desentralisert ved Klinikk Alta for en stor befolkning. Det er nettopp det vi skal ta vare på videre og sørge for at er bærekraftig. Det er vi helt nødt til å gjøre i et fylke som Finnmark.

Når det gjelder Oslo, er et helt riktig at det var en gigantomani i 2012. Jeg vil minne om at det ikke var jeg som var helseminister i 2012. De planene satte jeg en effektiv stopper for. Det var helt urealistisk og unødvendig at Norge skulle ha Nord-Europas største sykehus. Det hadde ikke passet inn i vår struktur. De planene ble stoppet. Min beslutning var at vi skulle bygge nytt akuttsykehus på Aker, at vi skulle beholde Radiumhospitalet som et nasjonalt kreftsykehus, og at vi skal bygge et felles regionsykehus på Gaustad. Det sykehuset blir om lag på samme størrelse som regionsykehuset for Vestlandet og regionsykehuset for Midt-Norge, selv om det dekker en betydelig større befolkning. Dette er ikke gigantomani. Dette er nettopp å ta befolkningsutviklingen i Oslo på alvor og sørge for at Oslos befolkning også får et sykehusbygg som er på nivå med det som en finner i resten av landet, og ikke minst for at de fagmiljøene som jobber der, får omgivelser som det er mulig å jobbe i. Det som vi nå ser, er f.eks. at den løsningen innebærer at vi nå bygger nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet, som ikke var mulig tidligere.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden seier når det gjeld OUS, at det som skjer, er å ta befolkningas behov for sjukehustenester på alvor. Men då bør det vera til ettertanke for statsråden at eit samla fagmiljø og dei tilsette sine organisasjonar protesterer kraftig mot planane. Dei er uroa av at ein splittar opp Noregs største akuttsjukehus. Akutt- og traumemiljøet har jo uttalt om planane at dei meiner at dette høgst sannsynleg vil svekkja katastrofeberedskapen i regionen. Og det er ikkje berre traumemiljøet som protesterer – ein vil få ei fødeavdeling på Aker med 10 000 fødslar i året utan ei nyføddintensivavdeling.

Det var fakkeltog i førre veke. Alle protesterer: Legeforeininga, Psykologforeininga, Jordmorforeininga, Sjukepleiarforbundet, LO/Fagforbundet. Spørsmålet er korleis helseministeren kan stå her og forsvara ei oppsplitting av fagmiljøet og ei nedlegging av Ullevål, når eit samla fagmiljø kjem med så sterke åtvaringar.

Statsråd Bent Høie []: Nei, disse planene innebærer en samling av fagmiljøet, en samling av det spisskompetansefagmiljøet som i dag er på Ullevål og på Rikshospitalet. Det er veldig viktig for Oslos befolkning, for Oslos befolkning opplever i dag når de er veldig alvorlig syke, at de kan risikere å bli fraktet mellom Ullevål og Rikshospitalet. Det er svært uheldig for kvaliteten på behandlingen. Dessuten betyr det at vi er nødt til å ha doble vaktlag, med noen av de mest høyspesialiserte funksjonene og den mest høyspesialiserte kompetansen vi har i Norge. Det går også ut over resten av landet – og det burde Kjersti Toppe vært opptatt av – for det gjør at en har en opphopning av den høyspesialiserte kompetansen i Oslo fordi en har delt fagmiljøet i to. Det betyr at andre sykehus i Norge, andre universitets- og regionsykehus, sliter med å rekruttere den samme typen kompetanse. Nå samles den kompetansen.

Så er det riktignok slik at akuttilfanget på det nye sykehuset på Gaustad blir noe mindre enn slik det er på Ullevål i dag, men jeg oppfattet at representanten var kritisk til gigantomani, og da bør en ikke være kritisk til den løsningen.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kjersti Toppe.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg synest at ein helseminister i Noreg burde lytta til eit samla fagmiljø. Det som bekymrar oss for resten av landet, er finansiering. For finansieringa legg opp til urealistiske krav både til driftseffektivisering i forkant og til gevinstrealisering i ettertid. Ein skal berekna ei gevinstrealisering på 1,4 mrd. kr etter at dette står ferdig, 2 mrd. kr i fase 2, og i driftseffektivisering legg ein opp til eit kutt på tilsvarande 600 årsverk før bygget står ferdig. I styresaker seier styret sjølv at dette er veldig sårbart, og i den eksterne kvalitetssikringa vert det sagt at det er betydeleg usikkerheit knytt til både investeringskostnader og dei driftsøkonomiske gevinstane. Kan helseministeren overfor Stortinget seia at dette er eit økonomisk berekraftig prosjekt? Og kan han garantera at ein når driftseffektiviseringa utan at det går ut over pasientane?

Statsråd Bent Høie []: Nå er representanten inne på en del av de spørsmålene som det jobbes med i Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus fram mot deres styremøte i juni. Da vil en få ytterligere svar på det. Men det som iallfall er klart ut fra det tallmaterialet som en har nå, er at både nullalternativet, altså fortsette som nå, og det å samle Rikshospitalet og Ullevål på Ullevål-tomten, framstår helt åpenbart som mindre økonomisk bærekraftig. For eksempel er det sånn at hvis man flytter fra Rikshospitalet og skal bygge de lokalene på nytt på Ullevål, er det også en rekke utfordringer med selve tomten på Ullevål. Men det andre er at man da må forlate over 220 000 brukbare sykehuskvadratmeter på Gaustad og erstatte dem og bygge dem helt på nytt igjen på Ullevål. Det betyr en betydelig større investering, med tilsvarende effektiviseringskrav for de ansatte ved Oslo universitetssykehus. Men disse spørsmålene vil nettopp bli ytterligere belyst fram mot styremøtet i juni, og da vil Toppe få enda tydeligere svar på det.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er veldig sterkt å høre at statsråden ikke svarer på Toppes første spørsmål, for det er kjernen i saken. Det mangler en virksomhetsplan, en plan som definerer mål og innhold på en investering på 50 mrd. kr. Det mangler at regjeringa sjøl følger sin egen sjukehusveileder når det gjelder sjukehusbygg. Hvordan er det mulig at statsråden kan godkjenne at en går fram på en sånn måte? Er det noe rart at det blir feil – kostnadsoverskridelser og dårlig kvalitet?

Statsråd Bent Høie []: Nå vet ikke jeg hvilke kostnadsoverskridelser representanten peker på. Tvert imot har de sykehusprosjektene som vi har hatt til nå, etter den nye foretaksmodellen som Senterpartiet er imot, vist at de aller fleste investeringsprosjektene gjennomføres innenfor rammer og tid.

Når det gjelder dette prosjektet, er det helt riktig at kostnadsanslaget er oppjustert. Det er ikke en kostnadssprekk. En vesentlig årsak til at kostnadsanslaget ble oppjustert, var at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus lyttet til innspillene fra Oslo kommune om behovet for å øke kapasiteten i sykehusene når det gjelder sengebelegg. Et spørsmål som jeg opplever at bl.a. representanten Toppe har vært opptatt av veldig mange ganger i andre sammenhenger, er hvilken beleggsprosent sykehusene planlegger etter. Her har en oppjustert beleggsprosenten, og det har også betydd at prosjektet har blitt dyrere, naturlig nok.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er korrekt at kostnadsanslagene er oppjustert med 10 mrd. kr, men er ikke det et klart tegn på at noe er riv ruskende galt? Det er utenfor enhver ansvarlighet å planlegge på den måten.

Så har vi situasjonen i Nord-Norge. Der er det en udokumentert idé at dersom en legger ned Finnmarkssykehuset, så skal de i Finnmark få et bedre tilbud. Ledelsen ved UNN blir ikke involvert, ansatte blir ikke involvert, brukere blir ikke involvert. Hvordan kan statsråden gå god for en slik måte å drive en så viktig virksomhet på, som har så stor betydning og så store økonomiske forpliktelser?

Statsråd Bent Høie []: Det er slik at når en planlegger et prosjekt, justerer en prosjektet ut fra bl.a. innspillene som kommer fra berørte kommuner og fagpersoner. Når berørte kommuner og fagpersoner gir beskjed om at det opprinnelige prosjektet er planlagt med for få kvadratmeter, med for få senger, oppjusterer en prosjektet. Dette prosjektet er ennå ikke vedtatt av Helse Sør-Øst eller Oslo universitetssykehus. En er i planleggingsfasen. Det burde representanten gitt Helse Sør-Øst ros for, ikke minst når en har tatt på alvor den bekymringen som er kommet for at en i utgangspunktet har planlagt med for høy beleggsprosent, som jeg opplever har vært et hovedtema for Senterpartiet i mange spørretimer med meg. Representanten burde gitt ros til ledelsen i Helse Sør-Øst for at de tar disse bekymringene på alvor.

Når det gjelder Finnmarkssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge, kommer alle til å bli involvert i en utredning som skal gjennomføres før beslutning om sammenslåing.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg kan ikke gi noe ros her. Jeg har for mye erfaring med det som skjedde i Nordmøre og Romsdal.

Her gjør Helse Sør-Øst et styrevedtak der en sier at en skal belyse Ullevål-alternativet, uten at alternativet en går ut med, har vært ute på høring. En møter massiv motstand, likevel kjører en på.

Når det gjelder situasjonen i Nord-Norge, står Senterpartiet fast ved at en skal investere i Hammerfest. Vi står fast ved at det skal etableres en fødeavdeling med akuttilbud i Alta. Det er helt uavhengig av hvilken organisering en skal ha.

Dette er en måte å gå fram på i helsepolitikken som ikke ivaretar de breie interessene som både fagfolk og ansatte er veldig opptatt av at en skal ivareta. Hvordan kan statsråden gå god for det? Det er det sentrale spørsmålet.

Statsråd Bent Høie []: Planene i Oslo har vært ute på høring. Men det er helt åpenbart at representanten Lundteigen ikke liker svarene som er kommet i høringen, bl.a. svaret fra Oslo bystyre, som støtter den utviklingsplanen som foreligger. Brukerutvalget i Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus, sier at det viktigste nå er å få en løsning for sykehusene i Oslo, ikke nødvendigvis om en velger den ene eller den andre tomten. Så jo, dette har vært på høring.

Når det gjelder situasjonen knyttet til en sammenslåing av Finnmarkssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge, vil det bli gjennomført en utredning. Alle berørte kommuner vil bli hørt. De ansatte vil selvfølgelig få oppfylt sine rettigheter knyttet til involvering, og de tillitsvalgte skal involveres. Det skal skapes et godt, grundig beslutningsgrunnlag før beslutningen om sammenslåing fattes. Alta kommunestyre har allerede uttalt at de er for denne løsningen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Mona Fagerås (SV) []: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.

Barnehager er dessverre blitt big business, der noen få store kommersielle aktører overtar for små familiedrevne og ideelle aktører. Dette truer mangfoldet og kvaliteten på barnehagetilbudet. Gjennom oppkjøp og salg av barnehager som i hovedsak er fullfinansiert av staten, bygges det opp store private formuer gjennom kompliserte selskapsstrukturer, og ved å holde utgiftene nede på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsvilkår skaffer eierne seg tilgang på barnehagens økonomiske overskudd, bl.a. ved å innvilge seg selv store styrehonorarer og høy lønn.

SV vil ikke private barnehager til livs, men lovverket må styrkes for å hindre at noen få eiere beriker seg på bekostning av barna og ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Vi kan ikke som ansvarlige politikere sitte og se på at noen får berike seg på fellesskapets penger.

I april 2018 skrev Aftenposten at eierne av konsernet Trygge Barnehager hadde tatt ut 900 mill. kr fra barnehagene og investert pengene i andre prosjekter. Nesten like mye ble tapt til oljevirksomhet. En far som er intervjuet i saken, uttaler at han er fornøyd med barnehagen, men han synes det er litt rart at eierne er blitt millionærer.

Synes kunnskapsministeren også det er litt rart at eierne er blitt millionærer på barnehager, eller hva mener kunnskapsministeren er årsaken til at de kommersielle barnehagene på tross av at de er 100 pst. fullfinansiert av skattebetalernes penger og foreldrebetaling, genererer så store overskudd at eierne kan ta ut millionbeløp?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi er heldige i Norge som har nesten full barnehagedekning, og vi har i all hovedsak gode barnehager, som foreldrene er fornøyd med, og som barna trives og utvikles i.

Det er behov for, når spørsmålet stilles, å minne lite grann om historien. Det ble inngått et viktig barnehageforlik i 2005. Da inviterte regjering og opposisjon, med SV i spissen, private barnehager til å være med på å bygge ut barnehagesektoren, slik at alle barn fikk et barnehagetilbud. Det var på den tiden – og med SVs velsignelse – man la et rammeverk for barnehagene, slik at det skulle bygges raskt ut, og der har de private barnehagene stilt opp.

Så er det riktig at vi nå er inne i en ny fase, vi er inne i en ny tid. Derfor har regjeringen tatt initiativ til en gjennomgang av regelverket. Vi har bestilt omfattende rapporter fra BDO, fra Telemarksforskning og fra Agenda Kaupang, nettopp fordi de endringene vi nå skal gjennomføre, må være kunnskapsbasert.

Så årsaken, som representanten stiller spørsmål om, ligger i all hovedsak i det rammeverket som SV velsignet da de satt i regjering.

Nå har vi tatt initiativ til en ny gjennomgang, men det virker som vi har litt ulikt ståsted for den gjennomgangen. Det virker som partiene på ytterste venstre fløy er opptatt å kommunalisere private barnehager. De ønsker en kamp mot de private barnehagene.

Når vi gjennomfører denne gjennomgangen, er det fordi vi skal ha et strengere regelverk. Pengene skal komme barna til gode. Vi skal ha et transparent regelverk; det skal være åpent, så man kan følge pengestrømmene. Og vi skal legge til rette for mangfold, fordi vi ønsker et mangfold både i størrelse og eierform.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg hører at kunnskapsministeren viser til en utredning. Telemarksforsknings nyeste rapport viser at det er mye variasjon i de private barnehagenes økonomiske resultater, noe som ikke har sin forklaring i de klassiske kostnadsdriverne. Noe av dette kan skyldes forskjell i eiernes profittmotivasjon. De finner at barnehager som er eid av kjeder, i gjennomsnitt har større overskudd enn andre barnehager. At dette har sammenheng med administrative stordriftsfordeler, støttes ikke av rapporten – tvert imot.

Har kunnskapsministeren lest rapporten fra Telemarksforskning som han selv har bestilt, eller forholder han seg ikke til kunnskap som ikke passer til hans ideologiske virksomhet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg tror at representanten har misforstått fullstendig hvis hun tror at den gjennomgangen vi nå driver med, er ideologisk drevet. Mitt utgangspunkt er de barna som skal gå i barnehagen. Jeg er opptatt av høy kvalitet i barnehagen, jeg er opptatt av at det skal være tilstrekkelig bemanning, og at det skal være gode pedagoger. Derfor har vi gjennomført en bemanningsnorm, og derfor har vi gjennomført en pedagognorm.

Det er samtidig riktig, som representanten Fagerås peker på, at en del av de store kjedene har hatt lavere bemanning. Når vi nå har innført en bemanningsnorm, sikrer det at mer av pengene kommer barna til gode, og det er jeg veldig glad for.

Jeg har ikke bestilt bare én rapport, jeg har bestilt flere rapporter, og jeg har lest dem – fra BDO, fra Telemarksforskning og fra Agenda Kaupang. Jeg har gjort det fordi de endringene vi skal gjøre, må være kunnskapsbasert, vi må vite hva vi gjør. Dette er viktige velferdsordninger for familiene, dette er viktige tilbud for barna, og da kan vi ikke gå ideologisk til verks, slik SV gjør. Vi må ha forutsigbarhet for barna og barnehagene.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Mona Fagerås.

Mona Fagerås (SV) []: Månestråle barnehage i Oslo må nå trolig betale tilbake 1,7 mill. kr, som de, ifølge tilsynsrapporten, har brukt på spa og turistpregede ledelsesturer til Firenze og Berlin med lite faglig innhold. Disse pengene kan etter hvert brukes på barna i barnehagene i Oslo, takket være at det rød-grønne byrådet i Oslo har hatt tilsyn med de private barnehagene.

Ifølge Agenda Kaupang-rapporten, som ministeren var inne på, framkommer det dessverre at 99 av 100 private barnehager slipper tilsyn, og at dette i hovedsak skyldes et lovverk kommunene synes er vanskelig å håndheve, samt at de mangler kapasitet og kompetanse.

Er kunnskapsministeren bekvem med at det gjennomføres så få tilsyn med private barnehager, som tross alt forvalter så store penger på vegne av det offentlige? Hvis ikke – hva vil kunnskapsministeren gjøre?

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg først si at hvis et regelverk er brutt, er det ikke regelverket det er noe feil med – da skyldes det praktiseringen fra barnehagens side og manglende tilsyn på et tidligere tidspunkt fra kommunens side.

Jeg er enig i at det funnet som er gjort kjent i rapporten, nemlig at det er bare 1 pst. av de private barnehagene som har hatt økonomisk tilsyn, er et problem. Det er et problem også fordi det er vanskelig for kommunene å gjennomføre økonomiske tilsyn med større konsern, som kanskje har barnehager i flere kommuner, og følge pengestrømmene. Jeg kan bekrefte at økonomiske tilsyn er én av problemstillingene vi ønsker å gjøre noe med. Som jeg har varslet Stortinget om tidligere, tar vi sikte på få et nytt regelverk ut på høring før sommeren, slik at det kan legges frem en sak for Stortinget før jul. Det er planen jeg arbeider etter.

Presidenten: Mona Fagerås – til oppfølgingsspørsmål.

Mona Fagerås (SV) []: Dette var bare et lite utdrag av alle de medieoppslagene som har vært de siste årene, og som har avslørt det vi i all beskjedenhet må kunne kalle en utbyttefest. Noen av utbyttene er trolig helt lovlige, noen er i gråsonen, men sannsynligvis er det også begått lovbrudd. Regjeringen har siden 2017 sett behovet for å utrede regelverksendringer, som ministeren er inne på. Men nesten to år og flere faglige rapporter etter har vi ikke fått disse rapportene. Det gleder meg at kunnskapsministeren nå endelig forteller Stortinget at disse skal komme. Men mener kunnskapsministeren at barnehagene oversvømmes av så mye penger at man bare skal sitte rolig år etter år og se på at penger forsvinner til privat forbruk og formue? Jeg føler nesten at høyresiden heier på dem som tar ut disse store utbyttene. Når skal statsråden sette foten ned og sørge for at dette stopper?

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg først minne om – igjen – at det regelverket som både private, ideelle og kommunale barnehager forholder seg til, er et regelverk som Sosialistisk Venstreparti fikk på plass fordi SV hadde behov for de private barnehagene. SV var med på å heie frem de private barnehagene fordi man skulle sikre full barnehagedekning i Norge. Så snur plutselig SV trill rundt og viser sin ideologiske sjel: Nå går man til kamp mot de private barnehagene, nå ønsker man å kommunalisere barnehagesektoren. Det er ikke mitt spor. Jeg er opptatt av at barna skal ha gode tilbud, og av at vi skal ha et mangfold i barnehagesektoren. Det betyr at vi skal ha store, vi skal ha små, vi skal ha kommunale, vi skal ha ideelle, vi skal ha private – og vi skal sørge for at vi får et fremtidsrettet regelverk som gjør at vi sikrer både at det er strengt, at pengene kommer barna til gode, at det skal være transparent og åpent, og at vi skal legge til rette for mangfold.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg hadde eigentleg ikkje tenkt å ta ordet, men eg syntest det var veldig påfallande at etter fire spørsmål, der representanten Fagerås gjennomgåande påpeiker at her har vi eit system som har gjort nokre få barnehageeigarar svært, svært rike, at det har blitt avdekt mangel på tilsyn og kontroll og brot på lovverk, så klarer statsråden å kome på Stortinget og ikkje ta nokon av dei bekymringane på alvor i det heile. Her er innsatsen frå fellesskapet, pengar som skulle gått til velferd, pengar som skulle gått til betre barnehagar, til godt med tilsette, osv., heilt openbert på avvegar. Så tar altså ikkje statsråden dette på alvor og skuldar SV for å ri ideologiske kjepphestar. Kva er det?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Da må jeg si at representanten har fulgt usedvanlig dårlig med. Det er faktisk slik at det er den borgerlige regjeringen som har tatt initiativ til en gjennomgang av et regelverk og et system som SV heiet frem fordi man i 2005 og utover hadde behov for de private barnehagene. Det er vår regjering som nå har bestilt en rekke rapporter fordi dette skal være kunnskapsbasert. Vi kan ikke lage et regelverk for tusenvis av barnehager basert på medieoppslag. Det må være kunnskapsbasert – derfor BDO-rapport, Telemarksforskning, Agenda Kaupang, og derfor en grundig gjennomgang, for vi skal ha fremtidsrettet regelverk som er strengt, slik at pengene kommer barna til gode. Derfor har vi også innført bemanningsnorm og pedagognorm, det var det vår regjering som gjennomførte. Vi skal ha et åpent og transparent system, slik at man kan følge pengestrømmene. Det skal være tillit og legitimitet, og vi skal legge til rette for mangfold. Det ønsker Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre. Det skal være et mangfoldig tilbud.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det gjelder Oslo-sykehusene, befolkningens trygghet. I spørretimen sist uke sa statsråden:

«(...) traumemiljøet på Ullevål skal ivaretas også på Gaustad. Det betyr også at Gaustad skal ha tilstrekkelig grunnlag for akuttpasienter til å opprettholde den funksjonen, den kompetansen og det miljøet som i dag er på Ullevål. Det er en forutsetning for de planene som nå foregår.»

Hvor tar Bent Høie dette fra? Er det et dokument hvor dette slås fast? I dagens Klassekampen innrømmer fagdirektør Jan Frich i Helse Sør-Øst at den foreslåtte bydelsfordelingen gir et mindre pasientgrunnlag enn det som trengs for å sikre et nødvendig volum av kirurgi og akuttmedisin. Han skriver også at det er nødvendig med en utredning for å gi et tydeligere bilde når det gjelder traumesenteret i Oslo.

Styret i Helse Sør-Øst har vedtatt at traumevirksomheten i planene må belyses ytterligere. Man skal altså belyse alternativet med å satse på Ullevål sykehus. Men for å sikre befolkningens trygghet for sykehus trengs det ikke belysning – et begrep uten innhold – det trengs en skikkelig utredning. Her er saken oppsplitting av et fagmiljø med livreddende kompetanse i verdensklasse.

Hvis statsråden mener at akuttseksjonen ved OUS tar feil når de advarer mot konsekvensene av planene som statsråd Høie støtter, eller at fagdirektøren sier feil ting i offentligheten, vil statsråd Høie da dokumentere påstanden han kom med i spørretimen sist uke, eller trekke påstanden tilbake?

Hva er bakgrunnen for at statsråd Høie er så sikker på det tilstrekkelige pasientgrunnlaget for traume- og akuttbehandling, gitt de foreliggende planene?

Statsråd Bent Høie []: Det er rett og slett fordi – som representanten også er inne på i sitt spørsmål – den endelige pasientfordelingen og grunnlaget ikke er besluttet. Det jeg sa i spørretimen, står jeg 100 pst. ved. For som eier er det nettopp en klar forutsetning for meg at den kompetansen og den funksjonen som traumemiljøet har på Ullevål i dag, må og skal ivaretas også i en løsning der det miljøet flyttes til Gaustad.

Det betyr ikke at pasientgrunnlaget på det nye akuttmottaket på Gaustad må være det største i Norge. Det må være stort nok til å ivareta kompetansen og funksjonen. Det er det en forutsetning for meg som eier at Helse Sør-Øst bidrar til i planarbeidet som foregår nå, og i de prosessene som også representanten var inne på, og dokumenterer at blir resultatet.

Bjørnar Moxnes (R) []: Da må vi spørre – og få et tydelig svar: Hva er stort nok? Er det 250 000? Er det 200 000? 170 000? Vi må få et tydelig svar på det. Vi vet hva erfaringene er fra Stockholm, hvor man gikk inn for prestisjeprosjektet Nya Karolinska med lignende argumenter som man hører i denne saken – det skulle bli billigere. Resultatet ble verdens dyreste sykehus, et skrytebygg med færre pleieplasser og, også her, for lite pasientgrunnlag til tross for masse forsikringer fra statsråden i Riksdagen. Overlege og medisinsk ansvarlig for traumesenteret ved Karolinska sier at Sveriges fremste traumekirurger er uten nok pasienter, og at de blir dårligere i jobben sin.

Hvorfor er ikke Høie mer bekymret for å få disse svenske tilstandene ved norske sykehus når planen som foreligger for Helse Sør-Øst, innebærer for få pasienter til traumemottaket? Og kan vi fra statsråden få et tydelig svar på hva som er et stort nok pasientgrunnlag for traumeavdelingen?

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror verken representanten Moxnes eller jeg skal ta på oss oppgaven å definere hva som er stort nok i et så faglig spørsmål. Det er derfor disse prosessene fortsatt går fram mot styremøtet i Helse Sør-Øst i juni, nettopp fordi man skal følge opp og sikre disse funksjonene. Det har jeg vært veldig tydelig på fra dag én. Det er en forutsetning fra meg som eier at man har et stort nok pasientgrunnlag til å kunne ivareta de funksjonene på det nye sykehuset.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes (R) []: Dette er ikke veldig beroligende. Det er først en påstand i forrige spørretime om at forutsetningen er å ha nok pasienter for å sikre kompetansen, som er livreddende, på landets største akuttsykehus. Når det følges opp i dagens spørretime, kommer det ikke noe tydelig svar fra statsråden på hva som er stort nok til å sikre at miljøet får fortsette med sin kompetanse, som er i verdensklasse. Akuttgruppen har definert dette. Det er fagfolk, det er ikke Moxnes, ikke Høie – det er fagfolk. De sier at man må ha et pasientgrunnlag på 240 000 for å kunne opprettholde kompetansen man i dag har på Ullevål sykehus.

Mitt spørsmål er: Er Bent Høie enig eller uenig med fagfolkene i akuttgruppen, som sier at man må ha et pasientgrunnlag på nær en kvart million for å kunne videreføre kompetansen? Er det den forutsetningen som legges til grunn, eller er det ikke det?

Statsråd Bent Høie []: Som representanten Moxnes er kjent med, foregår det nå et arbeid knyttet til dette, der også fagmiljøene er involvert. Det arbeidet skal ferdigstilles før styremøtet i juni. Det betyr at representanten nok er klar over at det ville være veldig uklokt av meg som eier nå å konkludere i forkant av det arbeidet som foregår, der også fagmiljøet er involvert. Det jeg har sagt som eier, er hva som er min forutsetning, nemlig at den funksjonen som traumemiljøet på Ullevål i dag representerer, skal sikres og videreføres også i den nye løsningen.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det burde vært enkelt. Når fagfolkene er helt tydelige i sitt råd om hva som er nødvendig for å sikre det statsråden snakker pent om i spørretimen, nemlig at miljøet i hvert fall ikke skal svekkes, men at vi får en plan som i det minste viderefører det livreddende miljøet ved traumesenteret på Ullevål sykehus, burde statsråden helt enkelt kunne slå fast at dette er forutsetningen som ligger til grunn. Når vi vet hva helsebyråkratene har gjort tidligere med sykehus i Oslo – altså valgt å legge ned Aker sykehus, som var en gigantisk feil, som ødela viktige fagmiljøer, i strid med fagmiljøenes egne påstander – og når vi nå også vet at fagmiljøene på Ullevål og Rikshospitalet samlet er imot denne planen fordi det vil svekke fagmiljøene, ville det i hvert fall vært beroligende om statsråden kunne svart og sagt helt tydelig: «Ja, forutsetningen er at vi skal ha minst 240 000 mennesker i pasientgrunnlaget, og det ligger til grunn for arbeidet til Helse Sør-Øst. Det er en klar forutsetning.»

Statsråd Bent Høie []: Derfor gir jeg også et veldig tydelig svar, på et nivå som jeg mener hører hjemme på det politiske nivået, nemlig at funksjonene og kvaliteten på det traumetilbudet som er på Ullevål i dag, skal ivaretas på det nye sykehuset. Hva som er det rette pasientgrunnlaget for at det skal kunne sikres, mener jeg i veldig stor grad er et faglig spørsmål. Gjennom alle mine år som helseminister har jeg nok erfart at når det gjelder faglige spørsmål, er det også diskusjon og uenighet der, men det bør foregå på det faglige nivået. De diskusjonene, utredningene og vurderingene foregår nettopp nå. Det betyr at det heller ikke er konkludert på det.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Helseministeren kan følge opp på temaet Oslo-sykehus.

Det pågår nå en bred prosess for å håndtere mange spørsmål i denne store byen. Vi kan jo minne oss på – selv meg som er valgt fra Oslo – at når vi diskuterer kapasiteter i Oslo, hvor det er noen minutters kjøretid, står det ofte i kontrast til utfordringene vi har ute i landet. Det understreker for meg betydningen av at vi bruker ressursene riktig, både de økonomiske og de menneskelige.

Vi skal nå ta stilling til behovene til en voksende befolkning, vi skal bruke økonomiske ressurser på en god måte, vi skal bruke de menneskelige ressursene på en god måte, og vi skal ivareta kritiske funksjoner. Det er Arbeiderpartiet enig i. Den prosessen er viktig, og vi ser fram til det som skal skje fram mot styremøtet til sommeren.

Det jeg vil vektlegge, er noe som det ikke er snakket mye om nå. Det er betydningen av å komme i gang på Aker, som blir et nytt regionsykehus, som kan være for Groruddalen, en stor del av vår by som har sognet til Ahus. Ahus er fullt. Det kommer flere pasienter fra det baklandet som også skal til Ahus, og derfor kan ikke Aker vente. Det sykehuset bør stå klart rundt 2030 og er veldig sårbart for sen oppstart.

Mitt spørsmål handler om parallelliteten i dette prosjektet. Man skal bygge Aker parallelt med at det skal skje en samling mellom Gaustad og Ullevål. Det som er et premiss i dette, som representanten Moxnes ofte hopper over, er hvordan dette skal finansieres. Premisset som ligger inne, og som helseministeren sier er nødvendig for å lykkes, er at en av tomtene avhendes, selges, at det kommer inntekter fra den.

Jeg ønsker å stille spørsmålet til helseministeren: Er det slik at hele dette prosjektet, som henger sammen med oppstarten av Aker – her henger alt sammen med alt – avhenger av at en av tomtene, etter planen nå Ullevål, blir solgt, og at hvis det ikke skjer, stopper dette prosjektet opp?

Statsråd Bent Høie []: Ja, vi må avhende en av tomtene i det langsiktige løpet, men det kommer til å være sykehusaktivitet på Ullevål i lang tid framover. Det er fortsatt gode bygninger på Ullevål som kommer til å bli brukt. Ullevål-tomten er stor. Dette kan gjøres på ulike måter, men i det framtidige målbildet ligger det inne at Ullevål-tomten må selges.

Når det gjelder parallelliteten mellom utbyggingen på Gaustad og Aker, skyldes det rett og slett muligheten til nettopp å kunne svare ut en del av de problemstillingene som også har vært belyst i spørretimen tidligere, å sikre en god pasientfordeling og den korrekte overflyttingen i rett rekkefølge fra Akershus universitetssykehus. Vi har ikke bare en voksende befolkning i Oslo, som representanten er inne på, men også en voksende befolkning som hører til Akershus universitetssykehus. Det er der parallelliteten slår inn i dette prosjektet. Sånn som det planlegges foreløpig, er vi avhengige av en parallell utbygging av Aker og Gaustad.

Jonas Gahr Støre (A) []: Men da er spørsmålet: Hvis det er slik at man kommer fram til at man ikke skal avhende en av tomtene, at det skal være fortsatt aktivitet på det nåværende Rikshospitalet på Gaustad og fortsatt aktivitet på Ullevål sykehus – altså ikke en realisering av det prosjektet – kan da helseministeren bekrefte at dersom det skjer, må det eventuelt finnes vesentlig mer midler til Oslo-sykehusene, enten fra Helse Sør-Østs samlede budsjetter eller ved at regjeringen, som jo ikke har en stolt erfaring i å bevilge til sykehusene, må komme opp med mer penger? Så forutsetningen for å realisere dette, som er parallelt, er at en av tomtene blir solgt.

Statsråd Bent Høie []: Svaret på det er enkelt: Ja. Det vil være ekstremt krevende, og det vil kreve betydelig tilførsel av mer kapital med en slik løsning som representanten skisserer, der en beholder aktivitet på alle tre områder. Det vil kreve en betydelig oppgradering av bygningsmassen, ikke minst på Ullevål, noe som vil være veldig kostnadskrevende. Dessuten vil det driftsmessig ikke være bærekraftig. Det er ofte noe en ikke ser så nøye på. En er veldig opptatt av investeringskostnadene, men det er jo driftskostnadene som er store i sykehus. Og driftsmessig vil det være en ikke-bærekraftig løsning, ut fra de tallene vi har tilgjengelig nå.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Takk for svaret. Jeg vil også vektlegge noe av det helseministeren var inne på, og som jeg tror er et spørsmål vi diskuterer lite, nemlig bruken av de menneskelige ressursene. Det opplever jeg er en utfordring også andre steder i landet, og det må vi vurdere hvordan skjer i parallellitet her i byen.

Mitt siste spørsmål er: Slik helseministeren ser det, skulle det da være klart for at det gis grønt lys for oppstart av Aker etter de avklaringene Helse Sør-Øst skal ta til sommeren, slik at det ikke blir forsinkelse i at dette regionsykehuset – som skal betjene Groruddalen, bydelene kan komme tilbake – kan komme i gang med en beslutning i år?

Statsråd Bent Høie []: Ja, det er det vi planlegger ut ifra, men vi er også avhengige av de beslutningene som nå skal fattes i Helse Sør-Øst, og vi er avhengige av beslutninger som skal fattes i Oslo kommune. Jeg opplever at flertallet i Oslo bystyre gjør alt det de kan for at vi skal lykkes med framdriften i disse planene, men det er vi også avhengige av. Helse Sør-Øst har sendt lånesøknad for dette prosjektet, men det er noen av forutsetningene for lånesøknaden som ennå ikke er på plass. De må selvfølgelig være på plass før regjeringen kan ta endelig stilling til en slik søknad.

Presidenten: Tuva Moflag – til oppfølgingsspørsmål.

Tuva Moflag (A) []: Som representanten Jonas Gahr Støre var inne på, trenger Akershus Ahus selv. Det haster å få på plass Aker, og det vil være behov for enda mer lokalsykehuskapasitet i hovedstadsområdet. Helse Sør-Øst peker på behovet for ytterligere ett lokalsykehus for å imøtekomme befolkningsveksten i Oslo og Akershus. Et slikt sykehus bør plasseres i Follo eller Oslo sør, da innbyggerne der i dag må reise gjennom Oslo for å komme til sitt sykehus.

I dag skjer det en enorm fortetting langs hele Østfoldbanen, og tilgjengelige arealer bygges ned til bolig- og næringsformål. Dersom vi ikke sikrer en tomt til et framtidig sykehus her, risikerer vi å få forsinkelser den dagen vi skal få det neste sykehuset på plass. Vil helseministeren starte en prosess med kommunene for å sikre nødvendige arealer til sykehus for befolkningen i Follo og Oslo sør – for å tenke enda lenger fram i tid?

Statsråd Bent Høie []: Ja, representanten har rett i at det vi nå diskuterer, er trinn én. Trinn to, hvis vi ser enda lenger fram i tid, slik det ser ut nå, vil trolig innebære behov for et nytt sykehus i området Follo–Oslo sør, med den befolkningsveksten som vi ser. Det er noe som Helse Sør-Øst er veldig klar over og selvfølgelig har på sin agenda. Det er de som eventuelt vil ha ansvar for å avgjøre på hvilket tidspunkt det er riktig å ha en dialog med kommunene om å se etter alternative tomter. Men jeg opplever at hovedoppmerksomheten nå er knyttet til å få landet første fase, noe vi har diskutert mye i denne spørretimen.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Nå fikk vi tydelig illustrert hvordan Gahr Støre stiller opp som Bent Høie og Høyres støttehjul i planen om å få lagt ned Ullevål sykehus – som er en plan som alle fagmiljøene går imot – og bruker Aker som påskudd for å gi støtte til planen. Det som glemmes, er at hvis Ullevål legges ned, må bydelene Søndre Nordstrand, Nordstrand og Østensjø overføres til Aker. Da blir det ikke plass til å overføre Groruddalen samlet til Aker, som er kravet fra befolkningen – ikke minst i Oslo øst – over hele byen og har vært det i årevis siden Arbeiderpartiet var med på å vedta nedleggelse av Aker sykehus noen år tilbake i tid. Kan Bent Høie bekrefte at hvis Ullevål legges ned, vil det gi en dominoeffekt med overføring av bydelene Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø til Aker, så det ikke blir plass til hele Groruddalen på Aker før kanskje en gang ut i målbildet, på 2040-tallet?

Statsråd Bent Høie []: Nei, for det er ikke noen dominoeffekt som er skyld i tidspunktet for når Groruddalen skal overføres til Oslo universitetssykehus. Det handler om å fase Groruddalen ut av Ahus på det tidspunktet befolkningsgrunnlaget for Akershus universitetssykehus tilsier at det er behov for den kapasiteten. Hvis en hadde gjort det for tidlig, hadde Akershus universitetssykehus fått en betydelig overkapasitet og dermed store økonomiske problemer. Så her er det en rekkefølge, som også innebærer at en skal fase alle bydelene i Oslo inn i Oslo universitetssykehus, men det må gjøres i rett rekkefølge, på rett tidspunkt og med utgangspunkt i hva som er behovet for befolkningen i Akershus knyttet til Ahus. Det er årsaken til at Grorud fases inn på et senere tidspunkt enn de andre bydelene. Det har ikke med spørsmålet knyttet til Ullevål å gjøre.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Mitt spørsmål går til Kristeleg Folkeparti-leiar og landbruksminister Olaug V. Bollestad.

Noreg har svært god dyrehelse. Ein viktig del av vår beredskap for å sikra god dyrehelse og oppdaga eventuelle sjukdomsutbrot tidleg har vore at me har laboratorium og moglegheit til å analysera prøvar rundt om i landet raskt. No vert denne beredskapen bygd ned gjennom at Veterinærinstituttet skal kutta ut laboratorium og obduksjonssalar for dyr i Tromsø og Trondheim. I Sandnes skal laboratorium kuttast. Dette skjer i hovudsak på grunn av manglande finansiering frå regjeringspartia av Veterinærinstituttets flytting til nye lokale på Ås.

Felles for både Tromsø, Trondheim og Sandnes er at det tilbodet som er bygd opp over lang tid, no vert knust. Det er varsla at dei tilsette vil få oppseiingar tidleg neste månad. Det er Kristeleg Folkeparti-leiar og landbruksminister Olaug V. Bollestad som er politisk ansvarleg for raseringa som no skjer.

Etter eit møte med Veterinærinstituttet i går verkar det som om landbruksministeren berre er oppteken av å ha ein desentralisert struktur utan å bry seg om det som faktisk er innhaldet i tilbodet i Tromsø, Trondheim og Sandnes. Stortinget har sagt at desse avdelingane skal utviklast. Då er ikkje svaret å la dei verta avvikla. Dette er rein og skir sentralisering.

Vil statsråden sørgja for at den veterinære beredskapen vert utvikla og ikkje avvikla ved Veterinærinstituttets avdelingar i Tromsø, Trondheim og Sandnes?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Jeg har som statsråd vært opptatt av en desentralisert struktur nettopp fordi det er en beredskap. Beredskapen for landbruket gjøres gjennom en primærhelsetjeneste, som er Mattilsynet og lokale veterinærer, og så har Veterinærinstituttet bistått som spesialisthelsetjeneste. Det er viktig for meg, og det var derfor jeg kalte inn styreleder og ledelse i går, å sikre at det er slik beredskap både i Sandnes, i Trondheim og i Tromsø.

For å begynne i Tromsø først så viser en til obduksjonskapasitet. Den har vært nedadgående – ikke kapasiteten, men bruken av obduksjon har vært nedadgående i Tromsø. En har brukt obduksjonssalen, og en har leiekontrakt for den ut dette året. Akkurat nå ligger en i forhandlinger med Universitetet i Tromsø for å kunne få et samarbeid om obduksjonstilgang når en flytter sammen med NIBIO, fram til en får økonomi til å bygge ny obduksjonssal. Jeg er opptatt av at det vedtaket som er gjort i Stortinget, skal følges opp – at det skal være en slik tjeneste i distriktene som representanten Pollestad viste til.

Når det gjelder Sandnes, fikk jeg i møtet i går konstatert fra ledelsen at Sandnes skal være et nytt nasjonalt kompetansesenter for beredskap og besetningsdiagnostikk innenfor dyrehelse og dyrevelferd. Det betyr at en faktisk må bidra til å sikre den tjenesten som nå er der, og ha den veterinærtjenesten som trengs for å sikre dette både i Sandnes og nasjonalt.

Geir Pollestad (Sp) []: Mitt spørsmål vidare er: Kan dei tilsette ved Veterinærinstituttet, 8 i Sandnes og 13 i Trondheim, venta oppseiingar i starten av mars?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Det er sånn at Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med eget styre. Det styret har sendt ut varsler til 140 ansatte, og det skal sies opp ca. 25 ansatte av én grunn. Det er, som representanten sier, den økonomiske situasjonen, for de mangler 20–25 mill. kr. Det har sin grunn i at de mangler, eller har fått mindre, ekstern finansiering. De får statlig finansiering. De har fått en økt pensjonskostnad, og de har i tillegg fått økte kostnader med flytting til Ås. Jeg kan ikke si hvilke av de 140 som får oppsigelse, men det jeg kan si, er at jeg er opptatt av å beholde veterinærtjenesten og kompetansen i de regionale veterinærinstituttene som vi har.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Geir Pollestad.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er komplett umogleg å forstå det som statsråden svarer no. Ein snakkar om at ein er oppteken av dette, og samtidig kan ein ikkje lova noko når det gjeld dei folka som – i tiår, mange av dei – har jobba og bygd opp ein kompetanse rundt dette, om dei får sparken eller ikkje. Det heng ikkje på greip. Så eg prøver meg igjen – eg får ta Sandnes som eit eksempel: Korleis kan ein seia at ein skal styrkja dette når åtte av ti av desse fagfolka har fått varsel om at dei i starten av mars vil få oppseiinga si? Dette er jo berre nytale. Ein snakkar om ein struktur, men realiteten er at det skal kuttast, og det vil få konsekvensar. Eg saknar så inderleg at statsråden tek fram eit engasjement for dette og seier at sjølvsagt skal me oppretthalda både strukturen og den kompetansen som dei har, for dette handlar om dyrevelferda, det handlar om dyrehelsa. Så spørsmålet mitt er igjen: Vil dei tilsette få sparken?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Vi skal beholde struktur, og vi skal beholde kompetanse. Men jeg har lyst til å si én ting: Det som har vært situasjonen på Sandnes, er at en har hatt en diskusjon omkring laboratorietjenesten, fordi en har bygd et stort, moderne laboratorium på Ås. Så blir spørsmålet om en skal gjøre alle de laboratorietjenestene på Sandnes. Det er, som innenfor helsevesenet, mange prøver som blir tatt på et regionalt sykehus og sendt til et nasjonalt sykehus for svar og tilbake igjen, nettopp fordi en trenger spesialkompetanse. Det betyr at aktiviteten skal styrkes både i Sandnes og i Tromsø. Det står jeg her og sier, og det mener jeg, men jeg kan ikke si hva slags type stillinger de skal ha i den styrkede kompetansen. Det mener jeg at det er styrets oppgave faktisk å si.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Dette er det vanskeleg å verta klok på. Eg var og besøkte Sandnes i går – eg veit folk har vore på besøk både i Trondheim og i Tromsø. Dette handlar om svære dyr, dette handlar om dei som skal behandla dei, og det er klart at dersom åtte av ti f.eks. på Sandnes forsvinn, og det sit to igjen, vil tilbodet verta dramatisk endra. Det same gjeld i Midt-Noreg dersom ein fjernar obduksjonskapasiteten og laboratoriekapasiteten der. Lat meg seia det så banalt: Dersom ein har eit reinsdyr eller ei ku, og veterinæren har mistanke om ein sjukdom på dyret, skal ein då leggja dyret i posten og senda det til Ås? Og stoler ein såpass på postgangen? Det er jo viktig at dette vert avklart raskt når det skjer, og det er jo styrken ved å ha eit geografisk nærvære. Så mitt spørsmål er: Sett bort frå alle orda, korleis skal statsråden sikra kompetansen og beredskapen dersom ein sentraliserer slik som det no er på gang?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Jeg synes nesten det er en harselering over et så viktig arbeid. Jeg tror at jeg har vært på flere obduksjonssaler enn Pollestad, og det er faktisk sånn at en tar ut prøver, en sender prøver også ved en obduksjon. Og jeg vet også at obduksjonssalen i Sandnes skal faktisk ikke legges ned. Jeg sier at obduksjonskapasitet i Tromsø skal det være, men ikke i den obduksjonssalen som en har i dag. Da betyr det at en skal obdusere de dyrene som trenger obduksjon på stedet, og en skal ta prøver av dem som en trenger å ta prøver av. Obduksjonene endrer seg, det gjør de for folk, og det vil de også gjøre på dyr, og det må også representanten Pollestad faktisk ta inn over seg.

Presidenten: Cecilie Myrseth – til oppfølgingsspørsmål.

Cecilie Myrseth (A) []: Statsråd Bollestad har kalt Veterinærinstituttet inn på teppet for å få en forklaring, men forslagene som kom, har man åpenbart slukt rått. Statssekretær Skogan har også i dag uttalt at man f.eks. i Tromsø skal utvikle avdelingen til å ha et arktisk spesialansvar. Det skulle bare mangle, det ligger jo i Arktis. Man kan ikke sette en arktisk merkelapp på alt og si at det er bra nok, for det er det ikke.

Tilfellet i Tromsø er at det er tre ansatte der, man skal legge ned lab, man skal ikke gi penger til ny obduksjonssal, og oppsigelsesvarsel er sendt. Og med tanke på den saken som var her i 2015, da man vedtok å videreføre det som er i Nord-Norge i dag, og man også sa at man skal ha tilbud om obduksjon, diagnostikk og overvåkning i Nord-Norge, så er dette veldig spesielt. Så på hvilken måte kan ministeren si at dette er en styrking, eller videreføring?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: For det første må jeg forholde meg til det styrelederen og ledelsen sier. En skal opprettholde Tromsø, en skal slå Veterinærinstituttet sammen med NIBIO på Holt. Det tror jeg også representanten vet om. Og så skal en beholde og bruke obduksjonskapasiteten som de har en leieavtale på, ut året. Etter det må de forhandle om å få låne obduksjonskapasitet på Universitetet i Tromsø. Og så får en bygge ny obduksjonssal hvis pengene kommer til Tromsø. Da får en bygge, men det er jo mangel på penger som gjør at en ikke løser det nå. Og så har en i tillegg gitt dem de oppgavene, som styrelederen sa, og det betyr at en ønsker, vil og skal videreutvikle Tromsøs avdeling under Veterinærinstituttet.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg synest det er positivt at statsråden seier at ein ønskjer å halde oppe strukturen, og at ein ønskjer å halde oppe nærleiken med omsyn til både obduksjon, analyse og beredskap.

Ta Tromsø som eit eksempel: Vi har hatt analyse og obduksjon der sidan rett etter krigen. Det er store avstandar i dette landet, det er mange store dyr i nord, og skal ein sende dei med posten for obduksjon, vil ein sjølvsagt få ein nedgang i det å kunne overvake om det kjem alvorlege sjukdommar inn i landet. Det er òg klimaendringar. Vi veit at det er mange sjukdommar som kan overførast til menneske. Det gjeld matsikkerheit, beredskap, osv. Så når Veterinærinstituttet går til det skrittet å varsle nedbemanning på desse stadane, er det alvorleg ikkje berre for desse arbeidsplassane, det er faktisk alvorleg for alle i heile Distrikts-Noreg.

Spørsmålet mitt til statsråden gjeld Tromsø konkret: Den nye obduksjonssalen som eventuelt blir på Universitetet i Tromsø, vil han ha dei same funksjonane som ein i dag har for obduksjon?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Det som er viktig for meg, er at en faktisk opprettholder sikkerheten for at en i beredskapssammenheng kan ta de prøver en har behov for å ta, nettopp for å ivareta det at en ikke får smittsomme sykdommer, at en faktisk oppdager sykdommer tidlig nok til å ivareta området rundt om en ser risiko, hvis det skulle være nødvendig. Det handler om kunnskap, det handler om kompetanse, og det handler om å ta prøver. Men det handler også om å ta i bruk nye metoder.

Jeg forutsetter det styrelederen sier, at de vil opprettholde den kompetansen og det behovet de har. Vi må også ta inn over oss at det vil komme nye prøvemetoder og nye måter å gjøre ting på som gjør at vi kanskje får enda bedre prøvesvar, for nettopp å verne både folk og dyr, i nord og i sør. Derfor er det viktig at vi ikke bare låser oss fast til at vi skal ha én type prøvetaking – nettopp fordi vi også må klare å følge med på nye metoder.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg takkar for svaret.

Eg trur denne kombinasjonen er veldig viktig; nærleik til der produksjonen skjer, og der det er dyr, er ekstremt viktig. Lokal kunnskap, forståing av det området ein er i, og korte distansar til analyse og obduksjon er veldig avgjerande i den tida vi er i.

Det som er ganske provoserande, trur eg, for store delar av Stortinget, sikkert også inkludert statsrådens parti, er at vi har gjort veldig klare vedtak i Stortinget om at det ikkje skal vere noka svekking. Det skal faktisk vere ei styrking, og så kjem det da nedbemanningsbrev til dei tilsette i desse regionane, og det blir lagt opp til ein reduksjon.

Seinast i haust stilte eg spørsmål til statsråden om dette, der departementet slo fast at det skal styrkjast. Det kom andre spørsmål også – og svaret var at det skal styrkjast. Så kjem da Veterinærinstituttet og legg opp til det stikk motsette. Synest statsråden det er problematisk at Veterinærinstituttet ikkje har halde seg til så pass klare politiske føringar?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Ja, og det var derfor jeg kalte inn styreleder og daglig leder på mitt kontor, nettopp for å høre bakgrunnen, for jeg vet om vedtaket som er gjort, jeg vet om proposisjonsarbeidet som er gjort, og jeg vet om forventningene som er skapt ute. Jeg er genuint opptatt av beredskap og kompetanse, også for områdene der det er stor tetthet av dyr.

Norge er kjent for skikkelig og trygg dyrevelferd, og vi skal en ha trygg matproduksjon. Da er dette en forutsetning. Derfor var det så viktig for meg å få de svarene jeg da fikk, for å sikre meg at vi følger opp det vedtaket. Og da stilte jeg spesifikke spørsmål – ikke minst om Tromsø og den uroen som er skapt omkring obduksjonslokaler spesielt.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg takkar igjen for svaret.

Det hadde vore interessant å få bekrefta eller avkrefta at statsråden med det signaliserer at dei miljøa som er Tromsø, Trondheim og Sandnes, ikkje skal svekkjast, dei skal styrkjast, og at dei funksjonane som ein i dag har, skal vidareførast – sjølvsagt tilført nye metodar i ei ny tid, men at vi i alle fall ikkje skal byggje ned desse miljøa når det gjeld tilsette og ressursar.

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Det er viktig for meg som statsråd å ikke bygge ned kompetanse og behov som er i de regionale kontorene, for dette er en viktig beredskap og en viktig spesialisthelsetjeneste innenfor dyrevelferden. Så for meg er dette viktig. Samtidig er det viktig å si at som statsråd er jeg også opptatt av at en til enhver tid må ta i bruk nye metoder, som gir bedre resultater og bedre svar. Ellers hadde det vært som før. Vi hadde heller ikke trengt å bygge på Ås hvis vi mente at alt skulle være som før.

Jeg mener at dette må henge sammen. Men jeg er ekstremt opptatt av å ivareta de regionale funksjonene som Stortinget faktisk har bedt om.

Presidenten: Sandra Borch – til oppfølgingsspørsmål.

Sandra Borch (Sp) []: Dette er en sak som med rette engasjerer og uroer veldig mange.

Jeg merker meg at statsråden sier at for Tromsø skal man inngå et samarbeid med Universitetet i Tromsø. Meg bekjent er obduksjonssalen der altfor liten, og den krever en rekke store investeringer. Har statsråden tenkt på det? Og i tillegg: Har statsråden tenkt å ta smittsomme dyr inn på Universitetet i Tromsø?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Hva som ligger i forutsetningene for de forhandlingene som har vært mellom Veterinærinstituttet og Universitetet i Tromsø, kan ikke jeg legge til grunn, for jeg har ikke har vært i de forhandlingene. Så hva som ligger i spørsmål om størrelse, om kapasitet og om smittsomhet, må jeg få lov til å stille til Veterinærinstituttet. Det er faktisk, tror jeg, utenfor mitt område å kunne svare på akkurat nå.

Jeg var opptatt av at vi skulle få sikret en kapasitet i nord. Jeg var opptatt av at de skulle ha svar på mitt spørsmål om en desentralisert struktur. Jeg var opptatt av at det skulle være mulighet for obduksjon, og det var det jeg fikk svar på.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Trygg mat og friske dyr er avgjørende også for helsen til folk. Verdien av dette er stor, og andre land ville gitt mye for å kunne få den, men det er en verdi som er skapt over lengre tid, med hardt arbeid, langsiktige, kloke politiske valg og folk i fagmiljøer som er i kontakt med dyrene og fisken og i kontakt med virkeligheten der verdiskapingen faktisk skjer.

I Danmark ser vi derimot hva som skjer når liberalistisk skrivebordsteori trumfer biologisk og praktisk kunnskap om dyrehelse, folkehelse og sykdomsforebygging – antibiotikaresistens og dødelige sykdommer, også for folk. Det kan bli resultatet når land mister kontrollen med smitte og mister kontakten med det som er utgangspunktet, nemlig en produksjon som er i takt med naturgrunnlaget.

Hvorfor vurderer høyreregjeringen å bygge ned Veterinærinstituttets viktige arbeid rundt om i landet vårt?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Jeg mener at jeg til forrige spørsmål sto og sa akkurat det motsatte. Jeg er like opptatt av at en ikke skal bygge ned Veterinærinstituttet. Det er jo av den grunn en har bygd og skal slå sammen akkurat de miljøene på Ås, samtidig som vi skal ha en desentralisert struktur, nettopp for å fange opp sykdomstilfeller, nye sykdommer, være opptatt av antibiotikabehandling, være i kontakt med de veterinærene som er ute sammen med Mattilsynet, møte gårdbrukeren, bonden der han er – nettopp for å fange opp dette. Når jeg får spørsmål om hvorfor vi er opptatt av å bygge ned, opplever jeg det stikk motsatt. Vi er opptatt av å sikre at det fins en god kompetanse ute – i Veterinærinstituttet, i Mattilsynet og ikke minst i veterinærtjenesten. Det skulle blott mangle. Det er viktig for antibiotikabruk, men det er viktig også for mattrygghet, og det handler om hele det økologiske systemet. Så jeg vil si at vi er opptatt av det stikk motsatte.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Øystein Langholm Hansen.

Øystein Langholm Hansen (A) []: I en artikkel i aftenbladet.no i dag viser en til det møtet som statsråden hadde med Veterinærinstituttet i går. I den artikkelen står det også at avdelingen i Sandnes skal bli et nasjonalt senter og ha en nasjonal funksjon i forbindelse med beredskap og besetningsdiagnostikk innen dyrehelse og -velferd. Samtidig er oppsigelsesvarsler ikke trukket tilbake. Etter min mening henger det ikke sammen at man den ene uken sender oppsigelsesvarsler som sender sjokkbølger ut i veterinærmiljøene i hele landet, for så – uken etter – å meddele at en av avdelingene skal bli et nasjonalt senter og videreutvikles.

Jeg ønsker et litt klarere svar fra landbruksministeren. Kan hun garantere at avdelingen i Sandnes og de øvrige regionavdelingene i framtiden vil sikre både diagnostisering, rådgivning, laboratorievirksomhet og beredskap i sine regioner?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Jeg mener jeg har sagt ganske mange ganger nå at ja, vi skal ivareta de regionale strukturene. En skal ivareta beredskapen. En skal ha kompetansen. En skal kunne gi veiledning til veterinærer, til mattilsyn, som er de som er først ute når det skjer noe på en gård. De skal kunne bidra med både kompetanse, kunnskap og – om nødvendig – prøvetaking.

Men jeg er også opptatt av at det nasjonale senteret som nå skal videreutvikles og bygges i Sandnes, er etter et vedtak som ble gjort i dette huset allerede i 2008. Jeg mener det også er viktig for den nasjonale beredskapen at det er noen som får et totalansvar, og som kan bidra til – både i Rogaland og andre steder – oppbygging av kompetanse. Jeg er enig med representanten i at det vil bety at en ikke kan bygge ned – en må faktisk videreutvikle veterinærinstituttet i Sandnes og de andre instituttene.

Presidenten: Kirsti Leirtrø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Leirtrø (A) []: Trøndelag er det fylket med flest husdyrbedrifter. Vi er stolt av den gode, lokale matproduksjonen og hvordan ulike miljøer jobber sammen. Regionaliseringen av Veterinærinstituttet var en suksess og gir oss trygghet for god dyrevelferd og mathelse i hele landet. Veterinærinstituttet skal fortsatt være landsdekkende og ha regionale enheter, sier direktøren. Samtidig leser vi at obduksjons- og laboratorievirksomheten i Trondheim legges ned – hele 13 årsverk.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Hva vil hun si til Trøndelag, hvor det varsles krise i mattryggheten? Hva skjer egentlig i Trondheim?

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Takk for spørsmålet.

Veterinærinstituttets avdeling i Trøndelag har i utgangspunktet foretatt store omstillinger og har et stort ansvar. Spesielt innenfor blå sektor har de gjort store endringer. De har mer eller mindre tatt et nasjonalt ansvar og sitter med stor kompetanse. Jeg er fullstendig klar over de utfordringene som spørsmålet er om, hva en gjør for å sikre beredskapen – også ut fra det representanten sier – for det tette dyreholdet. Dyreholdet, dyrevelferden og beredskapen skal være like god i Trøndelag som i Rogaland og som i nord. En forutsetning for å ha en regional beredskap er at en også skal sikre beredskapen i Trøndelag, for der er utfordringene store med tett dyrehold.

Presidenten: Martin Henriksen – til siste oppfølgingsspørsmål i denne muntlige spørretimen.

Martin Henriksen (A) []: Jeg tror at landbruksministeren har gode intensjoner, men jeg lar meg provosere av svaret som hun gir til ulike representanter her i dag. Det er veldig vanskelig å forstå hvordan man kan si at man skal bevare kompetansen ute i regionene, når de folkene som har kompetanse i dag, har fått oppsigelsesvarsel og må slutte.

I Tromsø skal f.eks. antall obduksjoner reduseres og diagnostikk fjernes eller reduseres. Det var ikke det som lå som forutsetning i det vedtaket Stortinget fattet enstemmig i 2015. Man kan ikke si at f.eks. Tromsø skal få spesialkompetanse på Arktis og nordområdene, når de to forskerne som skal bli igjen, flyttes til universitetet og uansett selvfølgelig skal forske på det. Å få merkelappen spesialkompetanse på det de uansett skal gjøre, høres først og fremst ut som en bortforklaring.

Jeg lurer på hvordan statsråden kan bruke en sånn retorikk og si at hun skal bevare og bygge opp kompetanse, når det er det motsatte som skjer. Folk sies opp, og oppgaver fjernes eller reduseres.

Statsråd Olaug V. Bollestad []: Jeg har i svar sagt at miljøene i Tromsø, Trondheim og Sandnes skal videreutvikles. Det er for å sikre en desentralisert struktur.

Jeg har også sagt at det finnes nye metoder og nye arbeidsmåter som gjør at en må gjøre ting på andre måter. Det har vi også sett innenfor helse. Når en skal finne smittsomme sykdommer, ta prøver, gjør en det på andre måter i dag enn en gjorde for 20 år siden. Det er det Veterinærinstituttet har svart meg. Det gjelder også innenfor dyrehelse. Men det betyr ikke at vi skal bygge ned kapasitet og ha et godt fagmiljø som sikrer kompetanse, beredskap, forutsigbarhet, mulighet til å ta prøver og mulighet til – hvis det eventuelt er prøver som må sendes – å gjøre det. Den beredskapen skal være like god i nord som den har vært, og den skal videreutvikles.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er dermed avsluttet.