Stortinget - Møte tirsdag den 19. februar 2019

Dato: 19.02.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 165 S (2018–2019), jf. Meld. St. 7 (2018–2019))

Innhald

Sak nr. 6 [12:40:52]

Innstilling fra finanskomiteen om en ny sentralbanklov (Innst. 165 S (2018–2019), jf. Meld. St. 7 (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sivert Bjørnstad (FrP) [] (ordfører for saken): En fellesnevner blant de fleste landene vi i dag kjenner som vellykkede demokratier, er at de har en velfungerende og iallfall delvis uavhengig sentralbank. Julie Brodtkorb, lederen i representantskapet i Norges Bank, sa under sentralbanksjefens årstale i forrige uke at når nasjoner bygges, bygges de opp av og med institusjoner som Norges Bank.

Når regjeringen gjennom meldingen vi nå diskuterer, inviterer Stortinget til å delta i utformingen og planleggingen av en ny sentralbanklov, er det fordi sentralbankvirksomheten har blitt vesentlig endret de siste årene. Nåværende sentralbanklov ble vedtatt i 1985 og avløste den tidligere loven av 1892.

I saker og lover som gjelder så viktige institusjoner som Norges Bank, mener et samlet storting at det er fornuftig av regjeringen å ta en ekstra runde innom dette huset, sånn at man oppnår en bredest mulig tilslutning til de endringene man foreslår. Og det er svært bred oppslutning rundt de viktigste drøftelsene i meldingen.

Bakgrunnen er som sagt endringer i oppgavene i sentralbanken. Derfor ble det i 2015 oppnevnt et utvalg som skulle utarbeide en NOU om ny sentralbanklov, organiseringen av Norges Bank og ikke minst forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, SPU. Det siste er noe av det som har kommet til siden 1985, og som tar mer og mer plass. I dag er det flere som jobber med forvaltningen av SPU, enn som jobber med de mer vanlige sentralbankoppgavene. Få hadde forestilt seg at fondet skulle få den størrelsen og den verdien det har i dag.

Gjedrem-utvalget la fram sin innstilling i 2017. Der foreslo de ulike modeller for hvordan sentralbanken skal styres, og hvordan SPU bør forvaltes. Utvalget anbefaler en modell hvor SPU skilles ut fra Norges Bank, og at det opprettes et særlovselskap under Finansdepartementet som skal stå for forvaltningen. De anbefaler videre at det opprettes en fagkomité for pengepolitikk og finansiell stabilitet med både interne og eksterne medlemmer. De anbefaler også at representantskapet legges ned med begrunnelse i at det med deres modell kun vil være eksterne medlemmer av hovedstyret, og at Finansdepartementet ved valg av denne modellen vil være ansvarlig for å utpeke ekstern revisor og godkjenne regnskapet for Norges Bank og det utskilte forvalterselskapet.

Komiteen er enig i regjeringens vurderinger, at forvaltningen av SPU fortsatt bør ligge i Norges Bank. Dette bidrar til stabilitet, erfaringen med det er god, og man frykter til dels betydelige kostnader ved en endring. I tillegg merker komiteen seg at mange peker på risikoen for at en forvalter utenfor Norges Bank i større grad vil kunne være tilbøyelig til å ha egne prioriteringer som ikke nødvendigvis vil være sammenfallende med eiers prioriteringer.

Vi mener også, som regjeringen, at representantskapet er svært viktig for den demokratiske kontrollen over Norges Bank. At Stortinget oppnevner 15 medlemmer til representantskapet, bidrar til et viktig bånd mellom folkets valgte representanter og en av de viktigste institusjonene i landet vårt. I tillegg er det et selvstendig poeng at Riksrevisjonen måtte ha bygd opp både kompetanse og arbeidsstokk om ikke representantskapet gjorde disse oppgavene.

Et flertall av komiteens medlemmer, også Arbeiderpartiets medlemmer, mener at alle vesentlige beslutninger om hvor mye risiko en skal ta i forvaltningen av våre felles sparepenger i SPU, fortsatt bør forankres i Stortinget, og at valg av fondets aksjeandel er en slik vesentlig beslutning. Flertallet mener at en svekkelse av dette prinsippet vil kunne føre til en mindre robust og langsiktig forvaltning i fondet og en svakere demokratisk forankring.

Samtidig mener Arbeiderpartiet sammen med SV at styret må ha nødvendige fullmakter til å ta ned risikoen i fondet når særskilte forhold i risikobildet i finansmarkedene og internasjonal økonomi tilsier det. Dette er å ri to hester samtidig. På den ene siden er valg av aksjeandel en vesentlig beslutning som Stortinget bør fatte av hensyn til robusthet, demokratisk forankring og langsiktighet i forvaltningen. På den andre siden mener Arbeiderpartiet at styret må kunne foreta dette uten at det har vært innom Stortinget, om styret ser «særskilte forhold» i markedet. Hva er egentlig «særskilte forhold» i markedet? At de store børsene i verden faller kjapt? Da har jo fondet tidligere benyttet dette til å kjøpe mer aksjer, ikke mindre – en strategi som har gitt svært god avkastning. Er det dette Arbeiderpartiet ønsker å komme til livs? Eller tror de at SPUs styre er de eneste i verden som kan forutse børsfall med 100 pst. sikkerhet? Jeg regner med at de bruker litt tid til folkeopplysning i sitt innlegg om dette.

Komiteen er likevel enig i de viktigste veivalgene denne meldingen trekker opp. Det er både viktig og bra, og vi ser fram til at lovproposisjonen kommer til Stortinget.

Svein Roald Hansen (A) []: Det er bred støtte for hovedlinjene i forslaget til ny sentralbanklov, hvor det legges opp til en egen komité for pengepolitikken og finansiell stabilitet og at sentralbankstyret får forvaltningen av Statens pensjonsfond utland som sin hovedoppgave.

Alternativet til denne organiseringen ville være å følge Gjedrem-utvalgets anbefaling, å legge forvaltningen av pensjonsfondet til et særlovselskap utenfor Norges Bank. Det er imidlertid gitt bred støtte i høringsrunden til å beholde forvaltningen i Norges Bank.

Det viktigste er at pensjonsfondet nå får et styre som har forvaltningen av fondet som sin hovedoppgave. Det innebærer at styrets kompetanse må innrettes mot denne oppgaven, slik komiteen peker på i sine merknader. Det må man også ha blikk for når det gjelder de tre styremedlemmene som vil være fast ansatt i banken.

Når styret skal bestå av sentralbanksjef, to visesentralbanksjefer og seks eksterne medlemmer, kan det være en utfordring at en tredjedel av styrets medlemmer er fast ansatt i banken. Det vil stille ekstra store krav til de eksterne styremedlemmene, noe Finansdepartementet må ha stor bevissthet rundt når styremedlemmene skal velges ut. Selv om det kanskje ikke kan sammenliknes direkte, så er det en styresammensetning fondet frarådet i sitt posisjonspapir for styresammensetning i selskaper det investerer i.

Det som er overraskende i denne innstillingen, er at det bare er Arbeiderpartiet og SV som understreker at styrets oppgave også må omfatte utviklingen av SPUs organisasjon og forvaltningspraksis – det må være en selvfølgelig del av styrets oppgave – og videre at styret må ha «nødvendige fullmakter til å ta risikoen i fondet ned når særskilte forhold i risikobildet i finansmarkedene og internasjonal økonomi tilsier det».

Jeg forstår at regjeringspartiene, som også saksordfører nevnte i sitt innlegg, mener dette ikke kan forenes med at «alle vesentlige beslutninger om hvor mye risiko som skal tas i forvaltningen (…) bør forankres i Stortinget». Det er ikke å ri to hester. Det betyr bare at et mandat som gir styret dette ansvaret, forankres her i salen. Det kan skje gjennom behandlingen av fondsmeldingen som kommer nå i april, eller i tilknytning til lovproposisjonen som skal følge opp behandlingen av denne stortingsmeldingen.

Fondet styres innen stramme rammer og med en langsiktig horisont. Høy aksjeandel innebærer en risiko som varierer over tid. Obligasjoner er heller ikke uten risiko, særlig nå – når rentenivået er økende. Når vi nå organiserer forvaltningen med et eget styre, er jo hensikten – med all respekt for jobben som er gjort til nå – å profesjonalisere forvaltningen ytterligere. En ikke uvesentlig del av dette må være å vurdere risikobildet.

Vi må minne hverandre om hvor stor andel av statsbudsjettet vi henter fra fondets avkastning. I 2014 utgjorde dette vel 13 pst. av statsbudsjettet. I år var det økt til vel 17. pst. Vi er med andre ord blitt stadig sterkere avhengig av dette bidraget for å dekke underskuddet i statsbudsjettet. Da er det ikke bare lønnsomheten i investeringene som er viktig, men også nedsiderisikoen. Da blir det underlig at et styre ikke skal ha ansvar for å håndtere en slik situasjon innen fastlagte rammer.

La meg også peke på at noen av oss mener i innstillingen at det vil være naturlig at resultatene i fondet også måles mot andre, store globale fond, ikke bare mot referanseindeksen, og da selvsagt med en vurdering av de forskjellene som måtte ligge til grunn for fondene.

Det er bred enighet om å opprettholde representantskapet. Men det er uenighet om formålsparagrafen for Norges Bank.

Vi støtter LO og NHO i at man tar ut ordet «ellers» i annet ledd, og således i større grad vektlegger betydningen av høy og stabil produksjon og sysselsetting i norsk økonomi. Jeg håper finansministeren tenker en gang til på dette når lovproposisjonen skal legges fram.

Vi er også enig i at generasjonsperspektivet gjenspeiles i loven.

Camilla Strandskog (H) []: Sentralbankloven vi har i dag, er fra 1985. Mye har endret seg siden den tid. Pengepolitikken styres ikke lenger etter valutakurs, men inflasjonsmål. Finansmarkedene er blitt deregulert, og Norges Bank har fått ansvaret for å forvalte Statens pensjonsfond utland, SPU. Det har medført store endringer i bankens oppgaver. Oppgavene er blitt flere, og de er blitt mer komplekse.

Stortingsmeldingen vi behandler i dag, er en oppfølging av utredninger fra Gjedrem-utvalget. Etter behandlingen i Stortinget vil regjeringen fremme en lovproposisjon om ny sentralbanklov. Det er bra at vi kan ha diskusjoner som dette med jevne mellomrom, og at vi nå får anledning til å diskutere det i flere omganger. Det er bra for demokratiet.

Norges Banks oppgaver er av stor betydning både for oss som lever i dag, og for framtidens generasjoner. En god pengepolitikk er avgjørende for stabiliteten og veksten i norsk økonomi, noe som i stor grad påvirker vår felles velferd i dag. Gjennom Statens pensjonsfond utland forvalter de også våre felles verdier for framtiden.

Gjedrem-utvalget vurderte ulike styringsmodeller i sin utredning og anbefalte at forvaltningen av Statens pensjonsfond utland skulle skilles ut fra Norges Bank og legges under et særlovselskap underlagt Finansdepartementet. Da Norges Bank i sin tid ble valgt som forvalter av Statens pensjonsfond utland, var det fordi de var uavhengig av særinteresser og nøt stor tillit. Dette har ikke endret seg med årene. I tillegg kan de vise til gode resultater. Det er ingen grunn til å gjøre store endringer i noe som fungerer bra, og man bør i så fall ha svært gode argumenter for å gjøre det. Statens pensjonsfond utland er et statlig fond som forvalter verdier på vegne av framtidige generasjoner. Det vil derfor stilles helt andre krav til et slikt fond, f.eks. høyere grad av åpenhet. En enstemmig komité er derfor enig med regjeringen i at SPU fortsatt skal ligge under Norges Bank.

Utvalget foreslo også å opprette en egen komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Dette løser på mange måter noe av det som har vært pekt på som hovedutfordringen i dag, nemlig at oppgavene er blitt større og mer komplekse. Det åpner for at kompetansen i større grad kan spisses inn mot de ulike delene av bankens virksomhet. Da kan man styrke den faglige biten i det organet som i dag styrer virkemiddelbruk i pengepolitikken, og samtidig får styret frigjort kapasitet til å følge opp de andre delene av bankens oppgaver, og da i særlig grad forvaltningen av SPU.

Det er positivt at det foreslås at representantskapet skal beholdes. Representantskapet er Stortingets kontroll med Norges Bank. Det å beholde representantskapet handler om grunnleggende prinsipper som folkevalgt kontroll av en virksomhet som forvalter verdier på fellesskapets vegne. Det antas dessuten at Riksrevisjonen ville måtte bygge opp et større apparat dersom representantskapet skulle legges ned, og det er således ingen organisatoriske besparelser der. Selv om representantskapet skal ha en folkevalgt representasjon, har det vært trukket fram at de samlet sett bør ha den kompetansen som kreves av et slikt organ. Dette er også i samsvar med representantskapets egen høringsuttalelse og derfor ukontroversielt.

Organiseringen av Norges Bank og forvaltningen av SPU er noe som angår oss alle. Det er derfor sunt å ha slike debatter jevnlig i denne sal. Det at partiene i stor grad også er enige om dette, sier noe om det norske demokratiet. Vi er enige om de store spørsmålene og de aller viktigste veivalgene, og det er bra – særlig i en sak som handler om noe som ikke bare angår oss som lever i dag, men også framtidige generasjoner.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil benytte anledningen til å – hold dere fast – gi regjeringen litt skryt for den prosessen man har lagt opp til i denne saken. Dette er en stor og viktig sak, for det handler om hvilke rammer som skal ligge over lang tid. Som det har blitt vist til tidligere, er det lenge siden vi vedtok en sentralbanklov i Norge sist. Det at regjeringen inviterer Stortinget ved å gå i dialog i flere runder for å forsøke å legge på plass noen rammer som kan stå seg over tid, er en klok framgangsmåte fra regjeringens side. Det vil også kunne føre til at man får bedre vedtak og vedtak som kan stå seg over tid. Det vil jeg absolutt gi regjeringen anerkjennelse for – og også finanskomiteen for å ha bidratt til et godt samarbeid om behandlingen av denne saken.

Jeg vil også trekke fram en sak, som en varsellampe, slik jeg ser det etter å ha vært med på behandlingen i komiteen av innstillingen som ligger her i dag. Det gjelder formålsparagrafen for Norges Bank. Jeg tror vi alle husker rundene vi hadde her i fjor om den nye forskriften for pengepolitikken. Det var ulike tilnærminger fra ulike partier, og det ble en åpen diskusjon i Stortinget om noe en burde søkt å finne bred konsensus om og løst på et tidligere tidspunkt. Nå ligger det ulike forslag til formålsparagraf for Sentralbanken. Fra Senterpartiets side har vi kommet med ett konkret forslag, men jeg tror det er viktig i det videre arbeidet å bidra til at behandlingen av sentralbankloven ikke blir oppfattet som en omkamp om den nye forskriften for pengepolitikken, og at det ikke fører til nye runder med usikkerhet om styringen av pengepolitikken i Norge.

Derfor vil jeg også si til representanter fra Arbeiderpartiet som har vært oppe her, at man bør være litt forsiktig med å vise til høringsuttalelser som kom til sentralbanklovutvalgets rapport før den nye forskriften for pengepolitikken ble fastlagt. Jeg tror det er viktig at man forsøker å ha en dialog med Stortinget i arbeidet med formålsparagrafen for Sentralbanken og finne en omforent løsning.

Ellers er vi fra Senterpartiets side svært tilfreds med at man så tydelig slår fast at Norges Bank fortsatt skal ha et representantskap, som skal bidra til demokratisk folkevalgt kontroll over Sentralbankens virksomhet. Sentralbankens virksomhet er av stor betydning for Norge som nasjon. Man forvalter store verdier, og de beslutninger som blir fattet, har stor betydning. Det er derfor viktig å ha demokratisk kontroll, ha et kritisk korrektiv og, som det er vist til fra komiteens side, at representantskapet også har mulighet til å komme med innspill når det eksempelvis er snakk om å ansette ny sentralbanksjef, i en tidlig fase i den prosessen.

Vi støtter også det som gjelder Statens pensjonsfond utland – at det fortsatt skal være en del av Sentralbanken, og at det nye styret skal legge større vekt på kompetanse knyttet nettopp til den delen av virksomheten når man får en ny pengepolitisk komité. Med den viktigheten Statens pensjonsfond utland har, er det viktig å vektlegge kompetanse innen nettopp det i styret til banken.

Ellers vil jeg også si at når det gjelder forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, har vi den årlige behandlingen av fondsmeldingen, der Senterpartiet og andre partier pleier å utfylle mye om hva slags syn man har på forvaltningen. Jeg vil bare understreke at Senterpartiet selvsagt er for både et godt etisk regelverk og en ansvarlig forvaltning, slik jeg oppfatter at vi nettopp har bidratt til gjennom behandlingen av de årlige fondsmeldingene og for Statens pensjonsfond utlands del.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil kort slutte meg til merknadene vi står sammen om, og innlegget til representanten Hansen, og jeg ser fram til regjeringens lovproposisjon i denne saken. I all hovedsak er vi enig i linjen regjeringen har lagt seg på i stortingsmeldingen. Når sentralbanklovutvalget la opp til tre alternativer, er nettopp å lande på en modell av alternativ C klokt.

Samtidig vil jeg si at det er synd at verken utvalget eller regjeringen har gjort en større jobb med å se på hvordan den demokratiske kontrollen over særlig Statens pensjonsfond utland kan økes. Det kunne vært mulig å se for seg en modell hvor fondet gis en særskilt forankring i og tilknytning til Stortinget. Her kunne en f.eks. sett for seg en modell tilsvarende EOS-utvalget.

Når denne typen organiseringer – som ville ha økt den demokratiske kontrollen over Statens pensjonsfond utland – ikke er undersøkt, er det etter SVs mening klokt å videreføre en modell der representantskapet fører en demokratisk kontroll over Norges Bank og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Her er det en merknad om representantskapet og dets rolle, som SV ikke står inne i i innstillingen, men som vi kunne ha stått inne i.

SV står sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt om merknader som omhandler klimaendringer og konsekvensene av dem. Det er hevet over tvil at både håndteringen av og konsekvensene av klimaendringene vil påvirke verdensøkonomien. Det igjen vil i stor grad påvirke våre felles sparepenger. Denne erkjennelsen bør få konsekvenser både for forvaltningen av fondet og for hvordan vi måler resultatet.

Videre er det åpenbart at fondet i kraft av sin størrelse har en vesentlig påvirkning internasjonalt. Det kan ikke underslås. Det krever også mer av oss som bestemmer rammene for forvaltningen, og som vedtar det etiske regelverket. Derfor mener SV at lovens formålsbestemmelse for fondet tydeligere bør ta opp i seg viktigheten av ansvarlig forvaltning og fondets etiske rammeverk.

Statsråd Siv Jensen []: Dagens sentralbanklov er fra 1985. Norges Banks oppgaver er betydelig endret siden den gang. Blant annet er pengepolitikken lagt om fra fastkurs til inflasjonsmål, og banken har fått oppgaven med å forvalte våre felles sparepenger i Statens pensjonsfond utland.

I 2015 satte regjeringen ned et utvalg for å gjennomgå sentralbankloven i lys av disse utviklingstrekkene. Utvalget skulle se på styringsstrukturen for Norges Bank og forholdet mellom Norges Bank og statsmyndighetene. Det skulle også vurdere målformuleringer for sentralbanken. Utvalgets mandat ble senere utvidet til å omfatte en vurdering av alternative styringsmodeller for Statens pensjonsfond utland. Utvalget overleverte i juni 2017 sin utredning, og den har gitt oss et solid og godt grunnlag for våre vurderinger.

Valgene vi tar, påvirker vår felles fremtid. Regjeringen mener derfor det er viktig med bred enighet om hvordan Norges Bank og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland organiseres og styres. I oktober 2018 la vi derfor frem en egen melding for Stortinget.

I meldingen la regjeringen opp til at Norges Bank fortsatt skal være operativ forvalter av Statens pensjonsfond utland. Samtidig foreslo vi en ny og mer moderne styringsstruktur for banken, hovedsakelig ved at det etableres en komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Regjeringen gikk også inn for at representantskapet beholdes som Stortingets kontroll- og tilsynsorgan. Det bidrar til å sikre demokratisk forankring av både sentralbanken og forvaltningen av fondet. Vi foreslo også en tydelig formålsbestemmelse for Norges Bank og at sentralbankens uavhengighet i virkemiddelbruken gjøres mer tydelig i loven.

Finanskomiteens innstilling viser at det er bred oppslutning om at forvaltningen av Statens pensjonsfond utland bør forbli i Norges Bank. Det er jeg glad for. Innstillingen viser også bred oppslutning om at det bør opprettes en egen komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Vi må ha et godt og stabilt rammeverk for Norges Bank, og innstillingen legger til rette for dette.

Sentralt i meldingen er presiseringen av formålsbestemmelsen for sentralbankvirksomheten. Regjeringen mener at formålet bør være å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. Videre skal Norges Bank bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting. Jeg er glad for at finanskomiteen mener at en slik formålsbestemmelse vil gi bankens virksomhet en klar forankring i Stortinget og gi rammer for bankens myndighetsutøvelse.

Jeg har også merket meg at finanskomiteen er enig med regjeringen i at hensynet til produksjon og sysselsetting ikke bare er et overordnet generelt mål, men også et mål som må komme til uttrykk i de avveiningene som Norges Bank skal gjøre i sin bruk av virkemidler.

Som utvalget også påpekte, er en velfungerende lønnsdannelse, gode rammevilkår for arbeidsmarkedet og en finanspolitikk som fremmer vekst og stabilitet, vel så viktige for produksjon og sysselsetting over tid som pengepolitikken. Norges Bank kan således ikke ta et hovedansvar for det mer strukturelle nivået på produksjon og sysselsetting, men banken kan bidra.

Finanskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, SV og Rødt viser til høringsinnspillene fra bl.a. LO og NHO, som mener at hensynet til høy og stabil produksjon og sysselsetting må løftes frem i formålet. I sine høringsbrev hadde LO og NHO et konkret forslag for å ivareta dette, som vi vil ta med oss til lovproposisjonen.

Regjeringen gikk i meldingen inn for enkelte endringer i lov om Statens pensjonsfond. Ifølge formålsbestemmelsen i loven skal fondet støtte opp under statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og andre langsiktige hensyn ved anvendelsen av statens petroleumsinntekter. Målet med forvaltningen av Statens pensjonsfond er høyest mulig avkastning etter kostnader til et risikonivå som skal være akseptabelt. Det må stå fast. Det må også fortsatt være størst mulig grad av åpenhet og en ansvarlig og kostnadseffektiv forvaltning. Målet følger i dag av mandatene til forvalterne. Uavhengig av organiseringen av den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er det et vesentlig hensyn at målet med fondskonstruksjonen ligger fast.

Regjeringen legger på denne bakgrunn opp til å styrke rammeverket. Det innebærer bl.a. en tydeliggjøring i formålsbestemmelsen i lov om Statens pensjonsfond av fondets rolle i å finansiere velferdsstaten over generasjonene, lovfesting av målet med forvaltningen og lovfesting av at Statens pensjonsfond utland kan plasseres kun utenlands.

Helt til slutt: Stortinget har ved sin behandling av meldingen lagt til rette for at regjeringen kan fremme en lovproposisjon om ny sentralbanklov og endringene i lov om Statens pensjonsfond i løpet av våren, slik vi varslet i meldingen. Det er vi i rute med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A) []: Jeg takker for statsrådens imøtekommenhet når det gjaldt å vurdere formålsparagrafen en gang til.

I regjeringsplattformen varsles det en vurdering av rapporteringskrav rundt SPUs aktive eierskapsutøvelse. Det er bra, for rapporteringen til Stortinget har mangler. I rapporten Ansvarlig forvaltning 2018 fra Norges Bank rapporteres det om eierdialogen SPU har hatt med selskaper i Indonesia og Malaysia om avskogingsrisiko, med selskaper som kjøper soya og kjøtt i Brasil, og med 14 selskaper i leverandørkjeden i bilindustrien om forholdene i kobbergruvene.

Selskapsdialogen er en oppfølging av fondets forventningsdokumenter til selskapene det investeres i, og det kan være et alternativ til utelukkelse ved brudd på f.eks. etiske retningslinjer.

Vil finansministeren sørge for at Stortinget får del i rapporteringen om hvilke effekter selskapsdialogen gir på selskapenes praksis?

Statsråd Siv Jensen []: Som Stortinget er vel kjent med, vil regjeringen i løpet av noen få uker legge frem meldingen om Statens pensjonsfond. Der vil det være mange spørsmål som vil være gjenstand for drøftelser. Jeg vil anta at vi får rikelig med anledning til å komme tilbake til detaljer i både eierskapsutøvelse, ansvarlig forvaltning og andre viktige spørsmål knyttet til hvordan fondet utøver sitt virke. Det er mange temaer og mange spørsmål som vil bli berørt i den kommende meldingen, og jeg vil oppfordre til at vi tar diskusjonen om de detaljene når meldingen er kjent.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Carl I. Hagen (FrP) []: For meg er dette en meget stor dag. Jeg var med under behandlingen av sentralbankloven den 23. april 1985, basert på Innst. O nr. 50 for 1984–85. Grunnen til at det er en stor dag, er at stort sett samtlige partier nå er enig med meg i det jeg sto alene om i 1985. Jeg fulgte den gang opp Norges Banks råd og ville ha en uavhengig sentralbank. Det som skjedde i praksis, var at et AS ble en underavdeling i Finansdepartementet.

En annen diskusjon var hvilke formål Norges Bank skulle ha for pengepolitikken. Pengepolitikken ble den gang i realiteten lagt til regjering og storting, med renteerklæringer som ble fulgt opp av bankvesenet. Rentefastsettelsen, som jo er det viktigste pengepolitiske virkemiddelet, var et politisk virkemiddel, inntil praksis ble endret i 2001, da det ble innført et inflasjonsmål.

I dagens innstilling står det på side 5 annen spalte i komiteens merknader:

«Regjeringen foreslår en ny bestemmelse som uttrykker at formålet for banken skal være å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem.»

I min alternative formålsparagraf står det:

«Norges Bank er landets sentralbank. Banken skal være ett utøvende og fastsettende organ for penge- og kredittområdet. Den skal tilstrebe og sikre en stabil pengeverdi og skal i sin virksomhet legge særlig vekt på hensynet til en varig balanse i landets økonomi.»

Det er også en rekke andre ting i dagens innstilling som samsvarer med min meget lange og fyldige mindretallsmerknad – jeg laget en helt komplett alternativ sentralbanklov i 1985. Det er derfor en stor dag når den i realiteten nå blir varslet omtrent å bli fremmet som en lovproposisjon noe senere, etter behandlingen av denne meldingen.

Av og til er det i det offentlige rom spørsmål om hvilke fagøkonomer som er enig med Fremskrittspartiet. Den gang var det ingen. Nå er alle fagøkonomer, inkludert alle partier, enig i det Fremskrittspartiet sto alene om i 1985. Hvis noen drar mine ord i tvil, er det bare å lese Innst. O nr. 50 for 1984–85. Jeg vil anbefale også finansministeren om å kikke litt på en del av synspunktene når det gjelder hvem som skal inn i hovedstyret etc. Hun vil finne mange gode svar i Fremskrittspartiets særmerknad i den innstillingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.