Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Willfred Nordlund (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg
vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om saken. Her er
det stor enighet, og forslaget fremmes av en samlet komité.
Det ble i 2014
nedsatt et utvalg som skulle gå gjennom gjeldende lovgivning og
rammebetingelser for kommunenes muligheter for håndtering av overvann
i byer og tettbebyggelser og ikke minst utarbeide et forslag til
endringer og forbedringer. Mange kommuner har allerede laget planer
med prinsipper eller tiltak for håndtering av overvann – samtidig
som vi vet at vi kan forvente oss mer uforutsigbart vær i årene
framover, og at det derfor trengs et bedre regelverk.
En utfordring
med overvann har vært at problemene oppstår gradvis. Overvannsutvalget
anslo i sin utredning at de totale skadekostnadene som oppstår på grunn
av overvann, er i størrelsesordenen 1,6–3,6 mrd. kr per år. Både
klimautviklingen og samfunnsutviklingen med økt fortetting kan hver
for seg øke vannmengdene som kommer lokalt og over kort tid. Det kan
gi betydelige skader.
Uten forebyggende
tiltak forventer utvalget at skadekostnadene vil følge samme utvikling.
I løpet av de neste 40 årene antydes det kostnader i størrelsesordenen
45–100 mrd. kr. Forslagene er ment å motvirke økte kostnader ved
at det i planleggingen skal tas høyde for framtidige klimaendringer
med sikte på forebygging av skader. Forebygging av overvannsskader
er langt rimeligere enn å reparere skadene i ettertid. Det er ikke
mulig å fastslå hvor mye vi kan spare som følge av bedre planlegging
av overvannshåndtering.
God planlegging
i kommunene er nøkkelen til en bedre forvaltning av områdene ved
vassdrag, og forslagene som fremmes, tar sikte på å gi et bedre
grunnlag for å ivareta viktige flomveier på tettstedene.
Komiteen viser
i innstillingen til at det framgår av Meld. St. 33 for 2012–2013
at det nasjonale målet for klimatilpasning er at samfunnet skal
forberedes på å tilpasse seg klimaendringene.
Klimatilpasning
handler om å erkjenne at klimaet er i endring, forstå konsekvensene
og ikke minst iverksette tiltak for å hindre skade, men også å utnytte
mulighetene endringene kan innebære. Det er derfor behov for en
statlig utpekt myndighet med ansvar for veiledning og videreutvikling
av fagfeltet. Dette ansvaret har regjeringen tenkt å gi til NVE.
Iverksettelsen av deler av regelverket er foreslått etter at den
sentrale myndigheten er på plass. Komiteen har understreket at dette
ikke bør ta lang tid, og bedt regjeringen sørge for å få plassert ansvaret
for kompetanse og faglig veiledning så raskt som mulig.
Det er viktig
å sørge for at vi kan møte økende nedbørsmengder og større variasjoner
i været framover på en god måte. Samarbeid på tvers av forvaltningen
blir viktig for å redusere risikoen for skade.
Ove Trellevik (H) []: Takk til saksordføraren for
gode saksordførarmerknader.
Klimaendringar
fører til stadig meir nedbør. For å førebyggja flomskadar er det
eit aukande behov for førebyggjande tiltak og god planlegging. Det
er særleg to hovudområde som er aktuelle innan overvassproblematikk.
Det eine er elvar som går over breddene på grunn av mykje regn eller
snøsmelting i fjellet. Det andre er store mengder vatn i f.eks.
bustadfelt og tettbygde område som følgje av veldige regnskol. På
nyheitene har me høyrt om elvar som tek med seg både hus og bilar
og delar av naturen når dei finn seg nye vegar gjennom landskapet
fordi det rett og slett ikkje er plass til vassmengdene.
I byar og bustadfelt
vert kjellarar fløymde over fordi leidningsnettet som skal ta vatnet,
ikkje har tilstrekkeleg kapasitet. Spørsmålet har vore: Kva kan
me gjera?
Uansett vil tilpassingar
til forventa klimaendringar alltid vera relevante. Flaum i flatt
terreng og urbane område gjev store skadar. Ei anna og kanskje meir
komplisert utfordring er flaum i bratte vassdrag med enorme vasskrefter
som ikkje berre skaper store skadar, men som òg er direkte livstruande.
Først og fremst må dette kartleggjast og dei kritiske punkta identifiserast,
og deretter må det setjast inn tiltak. Saka me behandlar i dag, er
såleis svært viktig.
Kommunane får
no eit betre verktøy til å vurdera behov for restriksjonar innanfor
100-metersbeltet frå elvar. Det skal ikkje verta byggjeforbod, men
poenget er at restriksjonar og tiltak skal vurderast, slik at ein
ikkje øydelegg evna vassdraget har til å avleia overflatevatn. I tillegg
skal kommunane leggja til rette for ei heilskapleg forvaltning av
krinslaupet til vatnet med nødvendig infrastruktur. Det krev god
planlegging, og kommunane får no ein heimel for å ha planavgjerder
med krav om løysingar for avrenning i arealdelen i kommuneplanen. Det
er positivt.
Vi kan lesa at
fleire parti skriv i merknadene om alternative budsjett og ressursar
for å hindra flaum og skred. Det er viktig der det allereie er behov
for fysiske tiltak, men heile poenget med denne saka er å få ei
så god planlegging som mogleg for nettopp å hindra risikoen for
flaum og skadar frå overvatn.
Karin Andersen (SV) []: Det er positivt i denne saken
at alle partier er enige om beskrivelsen, at dette med farlige klimaendringer
utgjør en økende trussel for infrastrukturen vår.
Jeg var med da
det var storflom i Glomma i 1994, og det vi så da, var at det var
de gamle husene, de gamle veiene og de gamle brønnene som holdt.
Det var det nye vi hadde gjort, som gikk fløyten – for å si det
sånn – i vannmassene. Det tyder jo på at man hadde en litt annen
forståelse før for at elver og vassdrag må ha områder å gjøre av
vannet når det kommer store mengder. Det kommer det mer og mer av,
og vi er nå i en situasjon der vi har bygd mye på områder der det
antageligvis egentlig ikke skulle stått noe. Det gjør at dette er
en svær oppgave for kommunene framover, så det er viktig at de får
denne hjemmelen. Men det er også viktig at vi er sikre på, både fra
regjeringens side og Stortingets side, at kommunene har nødvendig
kompetanse for å kunne gjennomføre dette på en god måte, og at de
har økonomi til å kunne gjøre det. Det er vanskelig å ta penger
fra eldreomsorgen til nye stikkrenner og flomforebygging.
Så det er en grunn
til at flere partier har pekt på at vi har lagt inn mer penger til
dette. Det er fordi behovene er store. Dette kommer til å komme,
og det kommer til å være problematisk. Sjøl om man nå får på plass
et bedre system for å håndtere dette, er det jo et godt stykke igjen, hvis
vi skal være ærlige, til dette er på plass. Det betyr at vi må øke
innsatsen på dette området både fra statlige myndigheters side og
fra kommunenes side for å redusere de skadelige effektene av ekstremvær
framover. Så jeg ser veldig fram til at det kommer mer midler til
dette.
Det andre er kommunenes
store behov for utskiftinger i vann- og avløpssystemet sitt ellers,
for det er det jo også gjort ganske mange utredninger av. Hvis man skal
klare dette framover, kan det nok tenkes at de avgiftene i så fall
blir altfor høye til at det vil være mulig for kommunesektoren å
gjøre alt dette til sjølkost. Så vi må nok også se på hvordan ulike
deler av dette skal kunne finansieres framover, slik at vannforsyningen
vår er trygg, at overvannet blir håndtert, og at kloakken også blir håndtert,
slik at dette ikke skaper ekstra ekstremsituasjoner i situasjoner
som kan forekomme på grunn av ekstremvær, og som vil være vanskelig
nok å håndtere i seg sjøl.
Statsråd Monica Mæland []: Det er veldig bra at det
er bred enighet om lovendringene som regjeringen har foreslått i
denne saken, og som skal legge til rette for bedre håndtering av
overvann gjennom plan- og bygningsloven. De nye reglene vil gi kommunene mulighet
til å ivareta overvannshåndtering på en ny måte, og det er viktig
sett i lys av de store utfordringene økte nedbørsmengder gir.
Lovproposisjonen
følger i all hovedsak opp overvannsutvalgets forslag til lovendring
på planområdet, slik det framgår av ekspertutvalgets utredning fra
2015. Forslagene skal motvirke økte kostnader ved at kommunen kan
forebygge skader gjennom arealplanlegging. Forebygging av overvannsskader
er selvsagt både rimeligere og bedre enn å reparere skadene i ettertid.
Vi ønsker å bo
i byer og tettsteder som er gode å leve i. Når klimaet endrer seg,
må vi ha et lovverk som gjør det mulig å løse utfordringene. Det
er ikke noe nytt at kommunene må ta hensyn til overvann. Jeg bor
og lever i en by hvor vi har gjort dette i hundrevis av år. Det
nye nå er at klimaet endrer seg raskt.
Håndtering av
overvann kan ikke bare ivaretas i det små gjennom byggesaker, det
må også bygge på planer som tenker helhetlig. Derfor er jeg veldig
tilfreds med at Stortinget gir sin tilslutning til forslaget om
at kommunene i sin planlegging skal legge til rette for en helhetlig og
bærekraftig forvaltning av vannets kretsløp med nødvendig infrastruktur.
Klimatilpasning
handler om å erkjenne at klimaet er i endring, det handler om å
forstå konsekvensene og om å iverksette tiltak for å hindre skade,
men også å utnytte de muligheter endringene kan innebære.
Lovforslaget fra
regjeringen klargjør kommunenes ansvar for å ivareta klimahensyn
gjennom løsninger for reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning
til forventede klimaendringer.
Regjeringen er
opptatt av å forebygge skadevirkninger av ekstremvær. Denne proposisjonen,
som Stortinget nå er i ferd med å sluttbehandle, er bare et første
steg. Vi jobber også med å følge opp de øvrige tilrådningene fra
overvannsutvalget. For eksempel kan jeg nevne bedre håndtering av
overvann i byggesaker, krav til sikkerhet mot skader, pålegg om
tiltak i eksisterende bebyggelse og gebyrfinansiering av overvannstiltak.
Dette vil bli fulgt opp av regjeringen i tiden som kommer.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.