Stortinget - Møte tirsdag den 12. februar 2019

Dato: 12.02.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 150 L (2018–2019), jf. Prop. 106 L (2017–2018))

Innhald

Sak nr. 1 [10:02:11]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven) (Innst. 150 L (2018–2019), jf. Prop. 106 L (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Else-May Botten (A) [] (ordfører for saken): I Norge har vi vært flinke til å utnytte naturressursene våre, og ikke minst har vi vært gode på å forvalte de som er i havet. Vi har drevet med fiske i alle de år, vi har brukt sjøveien som en viktig handelsåre, og vi har i 50 år skapt store verdier og inntekter til fellesskapet gjennom olje- og gassutvinningen. Det er bygd opp viktig kompetanse på operasjoner på havets dyp og til avanserte skip på vannet.

Norge er en stolt havnasjon, og det er naturlig at vi nå rigger oss til å ta ut mineraler på kontinentalsokkelen. Mineralloven er et viktig steg for å legge til rette for utvinning av mineraler på havbunnen. Det er bred støtte for denne loven, men komiteen har påpekt at det burde ha ligget en NOU til grunn, og at det ville gitt et enda bedre grunnlag for loven. Videre viser vi til at loven må følges opp raskt med en ny sak der de skattemessige incentivene får sine rammer, for næringen trenger forutsigbare rammebetingelser, og dette ser vi på som første steg.

Mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og i territorialfarvannet har hittil vært begrenset til uttak av grus, sand og leire. Denne loven skal legge til rette for undersøkelser etter utvinning av mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel. Dette må skje i samsvar med samfunnsmessige målsettinger, slik at hensynet til verdiskaping, sikkerhet, øvrig næringsvirksomhet, miljø og andre interesser blir ivaretatt.

Utnyttelse av mineraler på havbunnen kan bli en viktig næring i framtiden, slik vi ser det. Så langt er omfanget av disse resultatene og ressursene i begrenset grad kartlagt, og kommersiell utvinning av mineralforekomster vil ligge et godt stykke fram i tid. Utvinning vil betinge utvikling av ny teknologi, utarbeidelse av alt det måtte være behov for med tanke på regelverk, og utredninger av miljøeffektene.

I komiteen har vi lagt vekt på at det er viktig at de ulike havnæringene samspiller og samarbeider for å finne gode løsninger for alle næringene. Denne loven blir som å starte på en ny og spennende reise for en ny næring, for nye muligheter og for nasjonen Norge.

Et stort flertall i komiteen støtter hovedlinjen rundt å bruke modellen Norge etablerte for å utvinne olje og gass, med partnerskap mellom den norske stat og private selskaper og strenge miljøkrav, fordi det har vist seg å være en suksess.

På bakgrunn av utfordringer vi har sett innenfor petroleumsvirksomheten med tanke på lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk, er vi i Arbeiderpartiet spesielt opptatt av at det blir lagt til rette for et trygt og seriøst arbeidsliv. Derfor vil vi signalisere allerede nå at de som jobber for underleverandører knyttet til leting og utvinning, må få jobbe under norske arbeidsforhold.

Behovet for metaller og andre mineralske råstoff er økende. Da trengs det mer utvinning, men også mer gjenvinning og lengre levetid på de produktene som vi produserer. Norge bør bruke vår eksisterende kompetanse på sokkelen og bygge videre på den for å bli ledende på kunnskap om mineralvirksomhet på havbunnen. Arbeiderpartiet foreslår at det bør vurderes å etablere et eget ressurssenter for mineralprospektering i Norge.

Til slutt vil jeg vise til at det nå blir vedtatt at Kongen i statsråd kan beslutte at et nærmere avgrenset område av norsk kontinentalsokkel skal åpnes for mineralvirksomhet. Videre slås det fast at det skal gjennomføres en konsekvensutredning først, og at denne skal ut på høring via OED, Olje- og energidepartementet. Men jeg vil også vise til at det er en delt komité som står bak dette.

Som saksordfører legger jeg fram forslagene og takker komiteen for innsatsen i en sak som er noe teknisk, men utrolig viktig for framtidens utvinning av mineraler på kontinentalsokkelen, økt verdiskaping og skaping av nye arbeidsplasser.

Presidenten: Representanten Else-May Botten har tatt opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av.

Liv Kari Eskeland (H) []: Me er i dag i ferd med å skriva eit lite stykke historie. Handsaminga av Prop. 106 L for 2017–2018 kan vera starten på eit nytt industrieventyr som me berre har sett overskrifta på. Innhaldet, som kan verta ein ny saga for Noreg, står enno att å skriva.

Om me ser på prognosar for folketalsutvikling, vil me vera omkring to milliardar fleire i 2050 enn me er i dag. I tillegg jobbar me alle for at levestandarden for dei som i dag har minst her på jorda, skal verta betre. Dette vil krevja at me finn nye løysingar og nye førekomstar av mineral og materiale som underbyggjer ein berekraftig global vekst. Dette kjem i tillegg til at me i endå større grad må leggja til rette for sirkulær økonomi, noko det parallelt vert jobba vidare med frå regjeringas side. I Granavolden-plattforma har me sett som mål at Noreg skal vera eit føregangsland i utviklinga av sirkulær økonomi, slik at me utnyttar ressursane betre. Men dette er ikkje nok for å dekkja verda sine behov for mineral.

Havet er av denne regjeringa peika ut som eit satsingsområde framover, og i det ligg det eit stort potensial. Jorda er dekt av omtrent 70 pst. hav, og me har utforska berre ein liten brøkdel av dei ressursane som havet og det som ligg under havbotnen, gjev.

Me har i fleire hundre år levd godt på det som havet har gjeve oss, først i form av marine produkt og dei siste 50 år også i form av petroleum. Dette har me greidd å forvalta på ein berekraftig og god måte. No ligg det nye moglegheiter for Noreg og norsk næringsliv her, med mineral- og metallressursar henta opp frå havbotnen. Desse ressursane vil vera naudsynte for omstilling til fornybarsamfunnet, m.a. i solceller, vindmøller, batteripakkar for elbilar og batterihybride skip.

Me ser at dette førebels er ei umoden næring, og at det skal mykje teknologiutvikling til før førekomstane vert interessante og kan utvinnast for kommersiell drift. Likevel meiner me at teknologiutvikling basert på den kunnskapen me har erverva oss innan olje- og gassektoren, vil vera eit godt utgangspunkt for norske interesser til å ta ein posisjon på området.

Lovframlegget er utforma innanfor rammene av den moderne havretten og er basert på erfaringar frå anna norsk verksemd på kontinentalsokkelen. Staten sin eigedomsrett til mineralførekomstar og eksklusive rett til ressursforvaltning vert slegne fast. Før tillating til mineralverksemd vert tildelt i eit område, skal det gjennomførast ein myndigheitsstyrt opningsprosess med tilhøyrande konsekvensutgreiing, slik me kjenner frå petroleumsverksemda.

Då dette er ei ny næring, står det enno att ein del arbeid på området. Dette gjeld eksempelvis særlege reglar for skattlegging av inntekter frå utnytting. Dei vil verta gjeldande dersom og når verksemda på sikt vert lønsam. Då ligg prinsippet om at inntekter bør koma samfunnet til gode, fast. Slik skattlegging av inntekter vil verta regulert gjennom skattelovgjevinga.

Det kan på sikt også vise seg å vera trong for eit ressurssenter for verksemda. Me meiner det er for tidleg å ta stilling til eit slikt spørsmål no, og vel difor ikkje å støtta framlegget slik det no ligg føre.

Det er viktig å merka seg at lovforslaget slår fast at mineralverksemd skal skje på ein forsvarleg måte og ta omsyn til tryggleik for personell, miljø og økonomiske verdiar, som innretningar og fartøy representerer. Alle rimelege tiltak skal setjast i verk for å unngå skade på dyre- og plantelivet i havet, kulturminne på havbotnen, forureining og forsøpling, både på havbotnen, under havbotnen, i havet, i lufta og på land.

Det vil for oss alle vera av stor betyding at all verksemd på havbotnen tek nødvendige miljøomsyn. Dette er slått fast i føremålsføresegna. Ho seier at lova skal leggja til rette for undersøking og utvinning av førekomstar av mineral på sokkelen, i samsvar med samfunnsmessige målsettingar, slik at omsyn til verdiskaping, miljø og tryggleik ved verksemda vert varetekne.

Avslutningsvis vil eg takka saksordføraren for ei framifrå samhandling med medlemene i komiteen, noko som har gjort arbeidet med proposisjonen konstruktivt og godt.

Terje Halleland (FrP) []: Denne saken kan være begynnelsen på noe stort. Norge har alltid levd av havet, og en ny og egen lov om havbunnsmineraler kan være starten på nye muligheter for verdiskaping på havet – eller havbunnen vil vel gjerne være mer korrekt her.

Mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel har vært begrenset, og det er viktig å få på plass et rammeverk som gir tilstrekkelig grunnlag for å sikre et bredt samfunnshensyn dersom aktiviteten på sokkelen øker. Å ta utgangspunkt i lovverket rundt petroleumsnæringen må være veldig positivt, med samarbeid mellom stat og privat næringsliv som har vært meget vellykket, og har gitt oss store inntekter til samfunnet, kompetanseutvikling og viktige arbeidsplasser.

Havbunnen kan inneholde mange mineraler som verden har bruk for, og det kan gi oss en næring med store inntektsmuligheter. Når vi ser økningen i etterspørsel etter bl.a. batterier og elektronikk, er det vanskelig å se at dette skal avta med det første, og det er nok også en stor fordel at vi sikrer at norsk næringsliv får tilgang til slike mineraler.

Norge har mange fortrinn med den kunnskap og kompetanse vi har om havet og det under havoverflaten. Oljeindustrien, shipping, havbruk, maritim sektor – vi har alle muligheter for å bruke dette på ny næringsutvikling. Vi har forskningsmiljøer, og vi har en leverandørindustri som vil bli en del av denne næringen. Disse fortrinnene skal vi bruke. Nå er vi tidlig ute med et godt rammeverk rundt aktiviteten, noe som kan være med på å forsterke disse fortrinnene for Norge.

Samarbeid mellom næringer om utvikling og samarbeid med eksisterende næringer må være utgangspunktet. Norge har lyktes tidligere med et godt samarbeid mellom næringer på havet, og den muligheten må vi fortsette å bruke.

Dette er et komplekst arbeid som vi bare har sett starten av, og vi aner nok ikke hvordan dette kommer til å utvikle seg. Men vi vet at havbunnen skjuler mange mineraler som verden etterspør. Da må vi sikre et lovverk og et rammeverk som ivaretar muligheten for økt aktivitet, verdiskaping, eksisterende næringer og nødvendige hensyn til miljøet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Verdenshavene er under et stadig økende press. De er sterkt truet av forurensning, forsuring og tap av biologisk mangfold. Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål, der utviklingsmål nr. 14 er å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, og med et delmål om å forhindre, og gjennomføre en sterk reduksjon av, alle typer marin forurensning fram mot 2025.

Derfor bør vi være varsomme når vi setter i gang med ny virksomhet også på havbunnen. Vi bør iallfall ta oss tid til å få skikkelige utredninger før vi vedtar et nytt lovverk som åpner for det som kan bli en ganske omfattende virksomhet på sikt.

I forkant av den lovbehandlingen vi har i dag, foreligger det ikke noen slik offentlig utredning av miljøkonsekvensene, eller et eget lovutvalg. Lovprosessen har gått veldig fort sett i lys av hvor omfattende konsekvenser loven kan få for havmiljøet. Til sammenligning bygger mineralloven på land på en egen offentlig utredning, der bl.a. miljøvirkningene av bergverksdrift ble vurdert.

Mineralutvinning på havbunnen kan gi alvorlige og irreversible skader på naturen, spesielt på sårbare økosystemer rundt aktive hydrotermale ventiler. Dette er de områdene som regjeringen også peker på som de mest lovende områdene for mineralutvinning. Dette er rike og unike økosystemer som kan romme arter vi i dag ikke kjenner til eller kjenner nytten av. Mineralutvinning i disse områdene kan gjøre stor skade på de hydrotermale ventilene.

Dagens kunnskap om hvilke mineraler som befinner seg på og under havbunnen, er også begrenset. Vi vet derfor heller ikke så mye om konsekvensene av en storstilt utvinning. En samlet komité mener derfor at det er behov for mer kunnskapsinnhenting, og det er vi glad for – mer kunnskapsinnhenting om hvilke arter som kan bli berørt på havbunnen, hvor spesielle de er, og hvordan de fungerer i økosystemene de har rundt seg. Videre peker en samlet komité på viktigheten av å se på økosystemene rundt aktive hydrotermale ventiler.

Siden en samlet komité mener det er behov for mer kunnskap, synes vi det er merkelig at det samme flertallet ikke vil ta seg bedre tid og sørge for at vi får nettopp mer kunnskap før vi setter i gang. Det er en av grunnene til at SV er med og fremmer forslaget om å sende saken tilbake til regjeringen for å sikre bedre utredninger før vi eventuelt behandler saken.

Det er ingen tvil om at behovet i verden for mineraler kommer til å øke i årene framover, bl.a. på grunn av en storstilt og helt nødvendig utbygging av fornybar energi. Det er da viktig å sørge for at det økte forbruket av mineraler gir færrest mulig alvorlige konsekvenser for mennesker og miljø. Det mest miljøvennlige vi kan gjøre i dag, er å resirkulere mineraler som allerede er i bruk. Rundt halvparten av alle metaller som allerede er utvunnet, er ikke lenger i bruk. Med andre ord finnes det enorme mengder allerede utvunne mineraler og metaller som bør utnyttes. Vi mener at regjeringen først og fremst burde ha prioritert dette framfor å få en hastebehandling av en minerallov som etter vårt syn er for dårlig utredet.

Med det tar jeg opp forslagene nr. 5–7.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.

Une Bastholm (MDG) []: Det er langt dette landet, det meste er hav. Norge er fem ganger mer hav enn land. I dag vedtar regjeringspartiene, med støtte fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, å åpne opp havbunnen for gruvedrift, og vi aner ikke konsekvensene for livet i havet. Vi har kartlagt 90 pst. av overflaten på Mars, 95 pst. av Venus, men bare 10 pst. av havbunnen på norsk sokkel. Vi vet altså mer om overflaten på andre planeter enn vi vet om de områdene som nå skal åpnes opp for gruvedrift. Gruvedrift på havbunnen har enorme konsekvenser for havmiljøet. Loven er for dårlig utredet, det ligger ingen offentlig utredning bak, ikke noe lovutvalg, og den gir ikke havet god nok beskyttelse der havbunnen er sårbar. Derfor foreslår vi, sammen med SV, å avvise lovforslaget. De siste 40 årene har vi allerede altså tapt halvparten av all fisk, sjøfugl, hval og andre dyr i havet.

De siste ukene har energi- og miljøkomiteen lært om en ny naturtype: svarte skorsteiner. Fra de svarte skorsteinene på havbunnen strømmer det opp varmt vann. Det skaper livsgrunnlaget for tusenvis av unike arter. Noen forskere tror det var her, ved de svarte skorsteinene, livet på jorden oppsto for 3,7 milliarder år siden. Rundt bare én svart skorstein kan det finnes like mye liv som i en tropisk regnskog. Hver svarte skorstein kan romme livsformer vi ikke finner noen andre steder. La oss huske at de tropiske regnskogene på land har gitt oss medisiner mot kreft, malaria, hjertesykdommer og tuberkulose. Kanskje finnes det smartere og mer bærekraftige måter å utnytte de svarte skorsteinene på enn å grave dem opp og ødelegge dem, men det får vi kanskje aldri svaret på, for det er nettopp de svarte skorsteinene regjeringen, med støtte fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, nå peker ut som de mest interessante for gruvedrift på havbunnen.

Vi er midt i en fornybarrevolusjon, vindmøller og elbiler vil trenge en masse metaller. Hvor vi skal få de metallene fra, har regjeringen egentlig allerede svart på i Granavolden-plattformen: Norge skal være et foregangsland innen sirkulær økonomi. Men som vi har sett før fra denne regjeringen, er det ikke alltid noen sammenheng mellom mål og virkemidler. Framtidens gruver ligger ikke under vann, de ligger i byene. Og hør her: I Sverige forskes det mye på såkalt «urban mining», som kort fortalt betyr å gjenvinne metaller fra elektronikk og infrastruktur framfor å utvinne nye. Forskningen har funnet at 20 pst. av kabelnettet under bakken i Sverige ikke er i bruk lenger. Dette er metaller som i dag graves ut fra gruver, med den miljøbelastningen det gir.

Det finnes også kobber og andre metaller verdt milliarder av kroner under byene våre som bare venter på å bli gjenbrukt. Hvert år kjøper nordmenn 2 millioner mobiltelefoner, én mobiltelefon inneholder gjerne 40 forskjellige metaller. Ett tonn mobiltelefoner inneholder 30–60 ganger mer gull enn ett tonn malm fra en gullgruve. Likevel blir bare én av ti mobiltelefoner gjenvunnet i dag.

Poenget er selvfølgelig at å åpne havbunnen for gruvedrift før vi vet noe om potensialet i «urban mining», er det diametralt motsatte av sirkulær økonomi. Det er ingen ting historisk – jeg har hørt ordet blitt brukt flere ganger i salen i dag – at menneskene finner en ny, jomfruelig ressurs og tar for seg av den, det drev man jo med på hele 1900-tallet. Dette er industrialderens tankesett, det er ikke sirkulær økonomi, det er lineær, gammeldags industrialders økonomiske tenkning. Derfor foreslår De Grønne i dag heller å be regjeringen om å kartlegge potensialet for bl.a. «urban mining» i den varslede strategien for sirkulær økonomi. Det er et forslag jeg uansett håper – isolert sett – at hele salen kan være med på. For øvrig gir også sirkulær økonomi veldig mange flere arbeidsplasser i og med at en gjenbruker og finner nye måter å bruke ressursene på enn bare å bruke dem én gang og så deponere.

Kanskje er bærekraftig gruvedrift på havbunnen mulig – kanskje – men det vet vi ikke siden regjeringen ikke har gjort nok forarbeid. Og de områdene som regjeringen vil grave i, er dem man antar at er de mest unike områdene på havbunnen.

Det er langt dette landet, det meste er hav, og havet er under press fra alle kanter. Det forplikter. Derfor kommer De Grønne i dag til å stemme imot å vedta havbunnsmineralloven.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Vi har levd av havets ressurser og muligheter i uminnelige tider. I Norge har vi også en lang tradisjon for å ta i bruk havets ressurser. Vi høster det havet har å tilby, fisk, sjømat og olje og gass, og havet er også en kjærkommen transportåre. Og dette gjør vi samtidig som vi sørger for at havmiljøet ivaretas.

Vi har også lang tradisjon for en forsvarlig forvaltning av våre naturressurser, og vi har forvaltet dem på en måte som har kommet hele det norske samfunnet til gode. Stikkord har vært forutsigbare rammevilkår, ivaretakelse av miljøhensyn, høy verdiskaping, gode arbeidsplasser og inntekter tilbake til fellesskapet.

Denne regjeringen har som mål fortsatt å være best på hav og legge til rette for bruk av havets ressurser. For å lykkes med dette må vi sørge for at de eksisterende havnæringene får vokse videre, ved å videreføre og videreutvikle en effektiv, forutsigbar og kunnskapsbasert regulering av havnæringene. Samtidig skal vi sørge for å legge til rette for nye, framvoksende næringer, og det gjør denne regjeringen. Jeg er derfor svært glad for at vi nå åpner et nytt kapittel i vår havsaga ved at Stortinget i dag behandler lov om havbunnsmineraler. Dette kan bli en ny og spennende havnæring for Norge.

Lovforslaget er i stor grad basert på prinsippene og erfaringene fra øvrig virksomhet på norsk sokkel, og i særdeleshet gjelder dette petroleumsloven. Grunnleggende her er at myndighetene setter krav til hvordan virksomheten skal foregå, og at selskapene står for verdiskapingen, innenfor de rammene som myndighetene setter. Dette er en forvaltningsmodell som har tjent oss godt, og som også kommer til å gjøre det i framtiden.

Det vi vet, er at verden vil etterspørre mer mineraler i framtiden. Hver vindmølle og hvert solpanel som blir installert, krever eksempelvis store mengder metalliske mineraler. Det samme gjør elbiler, pc-er, mobiltelefoner – ting vi tar for gitt i vår hverdag. Slike mineraler finnes også i andre områder enn der det i dag produseres, inkludert på havbunnen på norsk sokkel. Oljedirektoratet har startet kartleggingen av potensialet for havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel. Undersøkelser så langt har vært lovende og har vist at det er et ressurspotensial.

Norge har lang erfaring med å forvalte våre naturressurser på en forsvarlig måte. Vi har et verdensledende kompetansemiljø innen de tradisjonelle havnæringene, og vi har ressurspotensial. Dette burde være det beste utgangspunktet for at Norge skal åpne for leting etter og utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel. Det lovmessige grunnlaget for dette legges i lovforslaget som behandles i dag. Derfor er det en viktig dag, en dag som kan komme til å bety mye for mange.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) []: Jeg er nok enig med statsråden, som sier at dette er en spesiell dag. Det som vi er med på nå, aner vi egentlig ikke konsekvensene av, annet enn at vi har stor tro på at det er massevis av muligheter der, og at vi har en erfaring med olje- og gassutvinning som bidrar til at vi også skal ivareta dette på en skikkelig måte.

Det er en viktig rammebetingelse å få på plass denne loven, men steg nummer to er jo de økonomiske rammebetingelsene, for da en la grunnlaget for olje- og gassutvinning, var det utrolig viktig å få alle rammebetingelsene på plass. Så jeg har et spørsmål til statsråden: Når vi kan se for oss at vi får en sak til Stortinget som går på de finansielle rammebetingelsene, som skatteincentiv osv.? Kan statsråden være tydelig på når steg to kommer i denne saken? For det henger sammen. Selv om det ikke er energi- og miljøkomiteen som skal behandle det, er det viktig at Stortinget får avklart dette.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Som jeg sa i mitt innlegg, er dette en ny næring, og ved kommersiell interesse for mineralutvikling på norsk kontinentalsokkel må behovet for særlige regler for skattlegging av inntekter fra utnyttelsen av disse ressursene selvfølgelig vurderes. Til grunn for dette ligger en vurdering av at dersom virksomheten blir økonomisk lønnsom, bør inntekten komme hele samfunnet til gode. Inntektsbeskatningen av virksomheten er ikke foreslått regulert i loven, men vil bli regulert gjennom den ordinære skattelovgivningen.

Lars Haltbrekken (SV) []: En samlet komité påpeker at det er en god del kunnskapsmangel rundt utvinning av mineraler på havbunnen, både hvilke mineraler som finnes der, og – ikke minst – hvilke miljøkonsekvenser dette får. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor haster det så veldig at man ikke kunne tatt seg tid til en skikkelig utredning før man sendte dette lovforslaget til Stortinget?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: I Norge har vi lang tradisjon for en forsvarlig forvaltning av naturressursene våre. Stikkord her er forutsigbare rammevilkår, ivaretagelse av miljøhensyn, høy verdiskaping, gode arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet. Lovforslaget har kommet til etter en grundig lovprosess som har inkludert en bred høringsrunde der bl.a. Regelrådet uttalte at lovforslaget var tilstrekkelig utredet. Lovforslaget forutsetter en åpningsprosess før det gis tillatelser etter loven. En åpningsprosess vil innebære en konsekvensutredning som skal belyse de ulike interessene som gjør seg gjeldende i det aktuelle området. Dette vil ligge til grunn når det skal tas stilling til om og eventuelt på hva slags vilkår et område åpnes for mineralvirksomhet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg føler at jeg ikke helt fikk svar på spørsmålet mitt, hva det er som gjør at det haster sånn at man ikke tar seg tid til å vurdere de miljømessige konsekvensene i forkant av at lovforslaget fremmes. Meg bekjent er det ikke en kø av interessenter for å sette i gang med dette umiddelbart, og da burde man, slik man gjør på land, i forkant av nye lover også få en skikkelig miljømessig utredning av det. Så jeg vil gjenta spørsmålet mitt: Hva er det som gjør at det haster så mye denne gang at man ikke kunne ha fått en sånn utredning som også flere av høringsinstansene har bedt om?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Det er nettopp det denne loven legger til grunn, at vi kan gjøre dette på en måte der de miljøfaglige hensynene blir ivaretatt sånn som det skal og må. I en konsekvensutredning vil en vurdering av de miljømessige og økonomiske konsekvensene inngå som en del av konsekvensutredningsprosessen med tanke på åpning av et område for mineralutvinning på havbunnen. Så jeg mener at loven gir et godt rammeverk som vi har god erfaring med bl.a. fra petroleumssektoren, som sikrer oss en god ivaretagelse av alle de hensyn, også miljøhensyn, som skal ivaretas.

Une Bastholm (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne har aldri foreslått å avvise et lovforslag før. Vi gjør det denne gangen, fordi vi mener det er dypt uansvarlig når det eneste vi vet sikkert om disse svarte skorsteinene der det nå åpnes opp for gruvedrift, er at der er det unike naturmiljøer, unike arter som ikke finnes andre steder på kloden. Derfor fortsetter jeg litt i det samme sporet som representanten Haltbrekken. Det jeg ønsker et klart svar på, er: Hvis man i en konsekvensutredning, hvis det er der kunnskapen skal hentes inn – og når næringsaktørene allerede er inne i bildet – finner ut at mineralutvinning her vil føre til at vi ødelegger dette miljøet for disse unike artene, betyr det at miljøet og artsmangfoldet i havet vil settes foran næringsinteressene? For det er uklart i lovforslaget, sånn som det er nå, om det faktisk åpnes for et vern av områdene som vi ser er sårbare.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Da viser jeg til svaret jeg ga til representanten Haltbrekken. En åpningsprosess vil innebære en konsekvensutredning som skal belyse de ulike interessene som gjør seg gjeldende i det aktuelle området. Dette vil ligge til grunn når det skal tas stilling til om man skal ha mineralvirksomhet og eventuelt hva slags vilkår et område skal ha. Det som er viktig her, er at en vurdering av de miljømessige og økonomiske konsekvensene vil inngå som en del av konsekvensutredningsprosessen for åpning. Dersom utvinning blir aktuelt, kreves det en ny konsekvensutredning for hvert enkelt prosjekt. Det er ikke slik at en konsekvensutredning automatisk også er åpning av et område.

Une Bastholm (MDG) []: Da skal jeg gi statsråden litt mer tid til å svare på det som egentlig var spørsmålet mitt, for det var: I situasjoner der vi finner ut at dette går ut over miljøet, for det kan en konsekvensutredning gjøre, og det kommer den til å gjøre i disse tilfellene, har Stortinget nå egentlig gitt regjeringen den muligheten, det mandatet, til å vurdere hva som skal settes først: kåtskapen – unnskyld, president – etter å gi nye næringsinteresser nye muligheter til å ta ut jomfruelige ressurser på kloden vår, eller å ta vare på de unike miljøene på havbunnen som vi vet altfor lite om, og som vi kanskje kan dra ny type nytte av på andre måter enn å hente dem ut og ødelegge dem. Kommer statsråden til å være klar for å sette miljøet først der det står opp mot næringsinteresser?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Det er vanskelig å konsekvensutrede fra talerstolen i Stortinget. Det jeg peker på, er at vi får et lovverk, et rammeverk, som håndterer dette på en veldig god måte, der de avveiningene som representanten Bastholm her peker på, lovmessig må og skal gjennomføres – at vi har et godt system til å gjøre de ulike avveiningene når slike søknader kommer.

Une Bastholm (MDG) []: Et litt annet spor, for i mitt innlegg tok jeg også opp at regjeringen også i Granavolden-plattformen sier veldig tydelig, svart på hvitt, at Norge skal være et foregangsland for sirkulærøkonomi. Da synes jeg det er et paradoks at man rett før man kommer med den strategien, åpner opp for en ny type næring som skal utvinne nye mineraler i en situasjon hvor vi vet at vi allerede har veldig mye mineraler deponert eller liggende under byene våre, i grunnen, f.eks. som i Sverige, i kabler som ikke er i bruk lenger – at vi ikke vet potensialet i gjenbruk av disse før vi åpner opp nye næringer.

Så spørsmålet mitt er hvorfor regjeringen åpner opp for denne nye næringen før man vet om man faktisk trenger det, før man vet potensialet av en sirkulær bruk av de mineralene vi allerede har tatt opp, altså sirkulær bruk av de ressursene vi har.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Det jeg kan si, er at denne regjeringen er opptatt av sirkulær økonomi, og gjenbruk av metaller er viktig. I Granavolden-plattformen har vi satt som mål at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og vi skal utarbeide en nasjonal strategi for sirkulær økonomi, slik Stortinget også har etterspurt. Men dette er klima- og miljøministerens ansvarsområde, så det spørsmålet må rettes til ham.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Førre kapittel
Neste kapittel