Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:03:23]: La meg først få takke for muligheten til å redegjøre for ulykken med fregatten KNM «Helge Ingstad». Ulykken har vært en stor belastning for mannskapet og for hele Sjøforsvaret. I tillegg kommer de negative konsekvensene for Forsvarets operative evne.

Jeg vil nå gi en bred orientering om saken. Regjeringen legger stor vekt på at Stortinget skal få mest mulig fyldig og oppdatert informasjon – også om de løpende oppfølgingstiltak som iverksettes.

Som kjent kolliderte «Helge Ingstad» med tankfartøyet «Sola TS» ved Stureterminalen i Øygarden kl. 04.03 torsdag den 8. november i fjor. Fregatten fikk store skader og begynte å ta inn vann. Etter kollisjonen mistet fregatten kontroll på styring og framdrift. Deretter grunnstøtte fartøyet på grunt vann og sank etter hvert delvis. Personellet ble evakuert og raskt tatt hånd om av Forsvaret, i henhold til etablerte rutiner for håndtering av nødsituasjoner. Forsøk på å sikre fartøyet fra å synke ytterligere lyktes dessverre ikke, med den følge at sikringen løsnet, slik at mesteparten av fartøyet kom under vann.

Tankfartøyet «Sola TS» fikk kun mindre skader og forlot norsk farvann lørdag 10. november etter at Statens havarikommisjon og politiet hadde gjennomført de nødvendige undersøkelser.

Takket være god kriseledelse, en godt trent besetning og noe hell medførte ulykken ingen alvorlig personellskader. Mannskapet har etter ulykken fått tett oppfølging av Sjøforsvaret og har vært tilbake på jobb og tilvenning på KNM «Roald Amundsen», søsterskipet til «Helge Ingstad». De har gradvis gjenopptatt sine funksjoner og har gjennomført seilas med «Roald Amundsen».

Mitt inntrykk etter å ha møtt besetningen uka etter ulykken var at de hadde blitt fulgt opp på en god måte og ble godt ivaretatt av Sjøforsvaret. Sjøforsvaret har levert en foreløpig rapport om sitt arbeid med oppfølging av personellet som var involvert i ulykken. Rapporten omhandler bl.a. prosedyrer, læringspunkter og erfaringer, og vurderes som verdifull for andre enheter i Forsvaret som har samme typer oppgaver.

Ulykken har så langt ikke medført forurensning av alvorlig karakter. Aksjonen for å ivareta tiltak mot akutt forurensning håndteres av Kystverket, og fregatten har i stor grad blitt tømt for forurensningskilder. Samarbeidet mellom Kystverket og Sjøforsvaret har fungert meget godt.

Fregatten var oppsatt med full våpenutrustning. Dette har ikke utgjort en risiko for miljøet, men deler av våpenlasta er fjernet for ikke å skape økt risiko og uforutsette hindringer under bergingsoperasjonen. Det har vært kontinuerlig vakthold for å ivareta sikkerheten rundt fartøyet.

Det ble i ukene etter ulykken reist spørsmål knyttet til deling av informasjon. Jeg vil derfor igjen understreke at verken Forsvarsdepartementet eller Forsvaret har hatt, eller har, helhetlig informasjon om selve hendelsesforløpet eller årsaken til kollisjonen. Forsvaret har, i tråd med regelverket, overlevert all dokumentasjon til Statens havarikommisjon og politiet, som er ansvarlige for å undersøke og etterforske slike hendelser. Følgelig er det Statens havarikommisjon og politiet som sitter med den mest helhetlige informasjonen om disse spørsmålene.

Statens havarikommisjon undersøker forhold som antas å ha betydning for forebygging av transportulykker, men skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Statens havarikommisjon leder arbeidet med å undersøke ulykken. Statens havarikommisjon for Forsvaret deltar også. I tillegg er maltesisk sivil havarikommisjon deltakende part i undersøkelsen, i kraft av å være flaggstat for tankfartøyet.

Sjøforsvarets undersøkelsesgruppe driver en egen forsvarsintern undersøkelse av ulykken, som bl.a. ser på hendelsesforløp, hvilke regelverk som gjaldt for oppdraget, og hvordan man kan unngå lignende hendelser i framtida. Sjøforsvarets undersøkelsesgruppe videreformidler sine funn til Statens havarikommisjon.

Statens havarikommisjon offentliggjorde 29. november i fjor en foreløpig rapport for å formidle informasjon som var innhentet i den innledende fasen av undersøkelsesarbeidet. Hensikten var å gi en kort oppdatering om framdriften samt gi en foreløpig beskrivelse av hendelsesforløpet og formidle sikkerhetskritiske funn som allerede på dette tidspunktet var avdekket. Den foreløpige rapporten peker også på områder der det er behov for videre undersøkelser, og beskriver ellers prosessens videre gang.

Hendelsesforløpet er komplisert og involverer flere aktører og samspillet mellom disse aktørene. Undersøkelsesprosessen krever derfor mye tid og ressurser. Statens havarikommisjon understreket at rapporten var foreløpig, og at den derfor kunne inneholde feil og unøyaktigheter. Av hensyn til både taushetsplikt, gradert materiale og den videre undersøkelsesprosessen ble heller ikke all informasjon offentliggjort på daværende tidspunkt.

Statens havarikommisjon vurderte at skadeomfanget og vannfyllingen av fartøyet etter kollisjonen ikke samsvarer med forutsetninger for fartøyklassens skipssikkerhetsdokumenter. Som vedlegg til den foreløpige rapporten kunngjorde kommisjonen derfor et sikkerhetskritisk funn relatert til fartøyets vanntette inndeling.

Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell har, etter samråd med klassifiseringsselskapet Det Norske Veritas GL, gjennomført midlertidige tiltak på de øvrige fregattene for å ivareta fartøyenes vanntette integritet og sikre fartøyenes sjødyktighet. Tiltakene forhindrer overføring av vann mellom de aktuelle vanntette seksjonene og utbedrer dermed de sikkerhetskritiske forholdene. Det er videre iverksatt arbeid som vil gi en permanent utbedring av manglene. Dette arbeidet gjøres også i dialog med Det Norske Veritas. En permanent løsning planlegges å være installert på alle fregattene innen mars i år.

Statens havarikommisjons foreløpige analyse er at ingen enkelt handling eller hendelse ledet til ulykken, men at ulykken muligens kan forklares med en rekke sammensatte faktorer og omstendigheter. Kommisjonen arbeider med å avdekke og forstå disse faktorene. Hittil er det ingen indikasjoner på at de tekniske systemene ikke har fungert som de skulle forut for kollisjonen. I tillegg etterforskes som nevnt ulykken av politiet, med hensikt å avdekke eventuelle straffbare forhold. Inntil Statens havarikommisjon og politiet har framlagt sine endelige rapporter, må årsakssammenheng og skyldspørsmål anses som uavklart.

Det kan ta noe tid å få fram alle fakta. Eksempelvis kan det nevnes at etter «Full City»-ulykken i 2009 forelå endelig rapport først i 2013. Etter Turøy-ulykken i 2016 forelå endelig rapport i 2018. Dette sier noe om hvor kompliserte slike undersøkelser er. Mitt poeng er at dette ligger i hendene på politiet og Havarikommisjonen.

Regjeringen og forsvarssektoren kan ikke, og skal ikke, spekulere i hendelsesforløpet som førte til kollisjonen. Imidlertid har vi etter kollisjonen vært så åpne som mulig om det som har skjedd. Forsvaret har holdt en rekke pressekonferanser med oppdatert informasjon, og Forsvarets hjemmeside har blitt oppdatert jevnlig. I tillegg har det vært gjennomført mange intervjuer og pressekonferanser om saken som Forsvaret har stilt opp på. I tillegg holdt jeg ved første mulige anledning en orientering for Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Hva angår Forsvarets håndtering av denne saken, er det forsvarssjefen som etatssjef som har det overordnede ansvaret for skipssikkerhet i Forsvaret. Sjefen for Sjøforsvaret er driftsansvarlig for Sjøforsvarets fartøyer og leder på vegne av forsvarssjefen arbeidet etter ulykken med «Helge Ingstad».

Forsvarsmateriell støtter Sjøforsvaret i dette arbeidet og samarbeider tett med Sjøforsvarets ledelse. Etatene har inngått egne avtaler som detaljerer roller, ansvar og myndighet under hele operasjonen.

Etter at fartøyet er hevet, vil Forsvarsmateriell lede arbeidet med å konservere prioritert materiell og utstyr og vurdere fartøyets tekniske tilstand.

Arbeidet med å forberede hevingen av havaristen er nå i sluttfasen. Arbeidet har bestått i å montere løftekjettinger, forberede vannevakuering og uthenting av sjømålsmissiler og torpedoer. For å redusere risiko under løfteoperasjonen er det gjort grundige vurderinger av fartøyets stabilitet og metode for å tømme det for vann. Samtlige torpedoer er nå demolert. De resterende våpen om bord i fartøyet vil bli fjernet når fregatten er brakt på land.

Hevingsprosessen har tatt lengre tid enn planlagt. Været er den største utfordringen knyttet til gjennomføring i henhold til tidsplan og har vært mye av årsaken til de utsettelsene vi har sett i den senere tid. For å gjennomføre hevingen slik det er planlagt, trengs tilstrekkelig stabilt, godt vær over en periode på en uke. Prognosen nå er at man ser for seg å starte dette arbeidet på torsdag.

I tillegg har det vært stopp i arbeidet som følge av en uønsket hendelse. En fortøyning til et av de involverte selskapene røk, og vaieren falt ned på en lettbåt, heldigvis uten å treffe personell. Denne hendelsen ble vurdert å ha et høyt skadepotensial, og leverandørene har sammen med Forsvarsmateriell brukt tid på evaluering og utarbeidelse av tiltak for å unngå tilsvarende hendelser i det videre arbeidet med hevingen. Denne hendelsen illustrerer noe av utfordringen med hevingsoperasjonen.

Tidsforløpet for selve hevingen og dermed også for hele bergingsoperasjonen er fortsatt noe usikkert. Etter heving vil det umiddelbart bli iverksatt sikring og konservering av prioritert utstyr og materiell som vurderes å kunne gjenbrukes. Når dette arbeidet er ferdigstilt og fartøyet er sikret, vil det bli transportert til Marinens hovedbase Haakonsvern, der videre undersøkelser og vurderinger av skadeomfanget vil bli gjennomført.

Det maritime domenet, og spesielt havområdene i nord, er av stor betydning for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. For å kunne ivareta norske interesser i det maritime domenet må Forsvaret kunne operere havgående kapasiteter. Havområdene utenfor Norge er også strategisk viktige for NATO og våre allierte, spesielt på grunn av nærheten til de russiske basekompleksene og den russiske nordflåten på Kola. Det er derfor viktig også i en alliert kontekst at Forsvaret til enhver tid kan operere i havområdene i nord. Fregattstrukturen er en helt sentral del av kapasiteten og av Forsvarets samlede operative struktur. Fregattene har også en viktig rolle i mottak av allierte forsterkninger.

Som følge av at fartøystrukturen blir mindre, reduseres også muligheten for deltakelse i NATOs stående maritime styrkestruktur og de øvrige internasjonale operasjonene. Dette er uheldig, særlig sett i lys av Norges sterke vektlegging av det maritime domenets betydning innenfor rammen av NATO-samarbeidet. Regjeringen legger vekt på å kunne opprettholde våre forpliktelser til NATO, til tross for den situasjonen som har oppstått.

De materielle skadene på «Helge Ingstad» er betydelige. En beslutning om reparasjon eller kondemnering av fartøyet kan først treffes når fartøyet er hevet og undersøkt og det endelige skadeomfanget er kartlagt. Denne vurderingen vil danne grunnlaget for å avklare om fartøyet skal repareres, og eventuelt hvor lang tid dette arbeidet vil ta.

Forsvaret har satt ned en intern gruppe som ser nærmere på havariet, slik at vi kan hente ut maksimalt med læring fra hendelsen. Som fagmyndighet vil Forsvarsmateriell gjennomføre tekniske undersøkelser for å forsikre seg om at alle relevante forhold rundt materiellsikkerhet for Nansen-klassen, og eventuelt også øvrige fartøyklasser, er ivaretatt. I tillegg til den tekniske undersøkelsen vil Forsvarsmateriell også gjennomgå selve bergingsoperasjonen, med fokus på organisering, forbedring av beredskapsplanverk, læring og forbedring av kompetanse, prosedyrer og instrukser.

En slik ulykke utløser flere juridiske problemstillinger. Forsvarsdepartementet har etablert dialog med tankskipets rederi samt iverksatt nødvendige tiltak for å sikre at statens økonomiske interesser ivaretas, og at eventuelle krav som følge av hendelsen håndteres etter norske rettsregler. Ansvars- og skyldspørsmål vil ikke kunne tas stilling til før skipet er hevet og Statens havarikommisjon og politiets undersøkelser er ferdigstilt.

Arbeidsomfang og samlet kostnad for heving og transport av «Helge Ingstad», herunder miljøsikring av området, er preget av mange usikkerhetsfaktorer. Utgiftene til dette arbeidet er foreløpig anslått til vel en halv milliard kroner. Det planlegges å redde og konservere materiell som det er mulig å konservere. Dersom det skulle bli besluttet å ikke reparere «Helge Ingstad», kan dette materiellet brukes på de andre fregattene. Omfanget av gjenbruk vil bli basert på en kost–nytte-vurdering.

Jeg vil komme tilbake til Stortinget når kostnadene ved bergingsoperasjonen er nærmere klarlagt og kvalitetssikret.

«Helge Ingstad»s forlis har betydelige operative konsekvenser. Med en av fem fregatter ute av drift er Forsvarets samlede operative evne redusert, og evnen til å ha tilstedeværelse i prioriterte områder svekkes over tid. Regjeringen er opptatt av å reetablere tapt operativ evne.

Det er innenfor Forsvarets egne rammer allerede iverksatt tiltak for å redusere konsekvensene, bl.a. å seile en av de resterende fregattene med dobbel besetning. Dette innebærer at planlagte seilingsdøgn for fregattsystemet opprettholdes i et kortsiktig perspektiv på ett til to år.

Regjeringen har identifisert ytterligere tiltak som kan iverksettes på kort sikt, inntil varige løsninger er på plass. Dette omfatter gjenanskaffelse av tapt reservedelsbeholdning og dobling av antall besetninger på logistikkfartøyet KNM «Maud» fra én til to. Sistnevnte tiltak vil øke evnen til å understøtte fregattene, noe som igjen utvider fartøyenes operative tilgjengelighet. «Maud» vil med en slik økning også få kapasitet til å bidra i internasjonale operasjoner. «Maud» er planlagt å ankomme Norge i midten av 2019. «Helge Ingstad» seilte i NATOs stående maritime styrke da forliset inntraff. Av den grunn hadde fartøyet en ekstra reservedelspakke om bord.

I tillegg til disse to tiltakene vurderes erstatning av tapt våpenbeholdning. Våpenbeholdningen om bord var en del av Norges beredskapsbeholdning. Gjenanskaffelsen av dette har et litt lenger tidsperspektiv og vil bli vurdert i budsjettene for de kommende år.

I 2019 er det i utgangspunktet bare gjenanskaffelse av reservedelsbeholdningen og økt antall seilingsdøgn for KNM «Maud» som vil kunne påløpe. Vi vil komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en endelig vurdering av disse tiltakene og eventuelle bevilgningsbehov.

Ovennevnte tiltak vil imidlertid ikke reetablere den operative evnen på det nivået den var før tapet av «Helge Ingstad». Dersom det ikke skulle vise seg mulig eller økonomisk hensiktsmessig å reparere «Helge Ingstad», vil derfor alternative, varige tiltak måtte vurderes. Det gjøres allerede vurderinger av hvilke slike tiltak eller kombinasjoner av tiltak som vil kunne være aktuelle.

Allierte land har fregatter med tilsvarende operativ evne som «Helge Ingstad» både i bruk og under anskaffelse. Det er imidlertid lite sannsynlig å kunne få leie en av disse fregattene grunnet de andre nasjonenes egne operative behov. I tillegg vil leie av fartøy kunne medføre store drifts- og kompetansemessige utfordringer, og dette vurderes derfor ikke som hensiktsmessig. Det kan imidlertid være mulig å koble seg på pågående fregattanskaffelser i andre allierte land.

Et alternativ som kan bidra til å kompensere for den operative konsekvensen av tapet av «Helge Ingstad», er å drifte en klasse med enklere overflatekampfartøyer parallelt med de resterende Nansen-klasse-fregattene. Levetidsforlengelse av Skjold-klasse kystkorvetter vil vurderes, men disse fartøyene har ikke de samme operative kapasitetene som en fregatt. Blant annet mangler de antiubåt- og luftvernkapasitet. Det vil dermed kunne være nødvendig å vurdere anskaffelse av en annen klasse nye havgående fartøyer med bedre operative kapasiteter for å kompensere for konsekvensene av forliset. Det finnes relevante pågående anskaffelsesprosesser hos allierte land og nasjonalt.

En annen mulig tilnærming er å øke antallet ubåter i den pågående norsk-tyske ubåtanskaffelsen. Dette vil gi økt operativ evne, men ikke fullt ut kompensere for den kapasiteten «Helge Ingstad» hadde. En anskaffelse av flere ubåter vil ta tid og vil kunne gi operativ effekt først nærmere år 2030.

Et annet alternativ er å øke antallet nye maritime patruljefly, P-8. Slike fly kan heller ikke kompensere fregattkapasiteten fullt ut, men anskaffelsen av ytterligere antall fly vil gi et betydelig bidrag til operativ evne. Dette kan iverksettes ved å endre pågående anskaffelsesprosess, og vil kunne gi operativ effekt fra ca. 2025. Tiltaket vil innebære behov for ytterligere tiltak ved Evenes flystasjon.

Forsvarsdepartementet har startet arbeidet med neste langtidsplan for forsvarssektoren, som skal legges fram for Stortinget i 2020. Eventuelle investeringer i nytt materiell som følge av forliset vil ha en ledetid på flere år og må også vurderes i sammenheng med andre planlagte anskaffelser, herunder den ovennevnte norsk-tyske ubåtanskaffelsen og nye maritime patruljefly.

Konsekvensen av ulykken er en svekkelse av Sjøforsvarets og Forsvarets operative evne. La det overhodet ikke være noen tvil om at regjeringen vil reetablere denne evnen. Sjøforsvarets evne til å løse sine oppgaver skal gjenopprettes. Jeg vil holde Stortinget orientert om det videre arbeidet med saken, herunder komme tilbake til spørsmålet om gjennomføring av tiltakene for å reetablere den operative evnen.

Martin Kolberg (A) [10:20:17]: Jeg vil begynne med å gi tydelig uttrykk for sympati og medfølelse med mannskapet på KNM «Helge Ingstad». Opplevelsen de har vært igjennom, har berørt oss alle, og jeg vil uttrykke glede over at ingen ble alvorlig skadet. Jeg håper også at det går bra med alle nå i ettertid. Jeg føler meg trygg på det, med henvisning til det som statsråden sa i redegjørelsen sin.

Forsvarsministerens redegjørelse er en beskrivelse av en hendelse som må karakteriseres som helt unik og spesiell i vår forsvarshistorie. Selvsagt kan feil gjøres, i de fleste tilfeller også forklares, og dermed også bli forstått. Men det er, som forsvarsministeren på forskjellige vis også sa, en svært alvorlig hendelse vi her står overfor. Det er derfor helt nødvendig at statsråden nå redegjør her i Stortinget. Jeg vil også si at det er på tide, snart tre måneder etter forliset.

Forliset av KNM «Helge Ingstad» har påført marinen vår et betydelig tap, som forsvarsministeren redegjorde for. Vår forsvarsevne har blitt redusert. Å erstatte den vil ta tid og koste flere milliarder kroner. Jeg registrerer alle de planer som Forsvarsdepartementet har, som statsråden redegjorde for. Vi vil avvente at statsråden kommer tilbake til Stortinget med ytterligere informasjon om hvordan dette skal håndteres rent faktisk og praktisk. Det er selvsagt all mulig grunn til å gi departementet noe tid med hensyn til hvordan dette skal kompenseres og håndteres.

Arbeiderpartiet er selvsagt innstilt på, etter forslag fra regjeringen, å drøfte hvordan tapet av KNM «Helge Ingstad» eventuelt skal erstattes og på hvilken måte. Men jeg vil allerede nå si klart fra om at det etter vår oppfatning ikke er riktig å finansiere slike tap, som et eventuelt kjøp av en ny fregatt eller andre forhold, på en slik måte at det skjuler kostnadene. Kostnadene må komme på bordet.

Jeg forutsetter at Forsvaret gjør en selvstendig vurdering av hva tapet av fregatten representerer av konsekvenser for forsvarsevnen vår, og hvilke økonomiske konsekvenser dette har, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen sak om disse forholdene på det som kalles «en egnet måte».

Hvordan kunne dette skje? Hvordan kunne et topp moderne marinefartøy kollidere med en tankbåt i et sterkt overvåket farvann og etter flere tydelige advarsler som vi alle har hørt?

Selvsagt sitter, som statsråden sa, Havarikommisjonen og politiet her med et særlig ansvar, og vi skal avvente deres endelige rapport. Men den foreløpige rapporten og de muntlige utsagnene som vi til nå har hørt fra kommisjonen, hevder at tankbåten ble forvekslet med land. Om det vil jeg bare si: Det er i tilfelle en opplysning som reiser flere spørsmål enn den gir svar.

Jeg legger til grunn at Havarikommisjonen arbeider så fort som overhodet mulig. Det er ikke riktig og heller ikke nødvendig med en jakt på syndebukker. Men Stortinget og offentligheten må få vite sannheten om hva som skjedde. Systemsvikt og eventuelle bakenforliggende årsaker til ulykken er av særlig betydning for Stortinget. Med unntak av opplysninger som rammer nasjonal sikkerhet, må alt Havarikommisjonen kommer fram til, gjøres offentlig, uten forbehold og uten opphold. En slik åpenhet er nødvendig for Forsvarets tillit og legitimitet i Stortinget og i befolkningen.

Arbeidet med å heve fregatten pågår slik som det ble redegjort for. Jeg håper det ikke er slik, men det kan være grunn til å frykte at skipet er tapt. Dette redningsarbeidet er ikke dekket av Havarikommisjonens mandat. Det er grunnlag for mistanke om at den første delen av redningsoperasjonen ikke var godt nok planlagt. Jeg varsler derfor, på vegne av Arbeiderpartiet, at det kommer et representantforslag om en ekstern gransking av selve redningsarbeidet.

Hårek Elvenes (H) [10:25:43]: Først vil jeg takke forsvarsministeren for en grundig redegjørelse knyttet til forliset av KNM «Helge Ingstad».

Den 8. november 2018 var en trist dag for det norske forsvaret, og det var en særdeles trist dag for Marinen. Men oppe i det hele skal vi være veldig glade for at det ikke gikk liv tapt, og det er betryggende å høre om den gode oppfølgingen personellet nå får fra Sjøforsvaret, og at mange allerede er i operativ virksomhet.

Fregattvåpenet er bærebjelken i Sjøforsvaret. Etter mange år med investering i reservedeler og nye besetninger hadde man etter hvert fått et fregattvåpen som var operativt. Fire av fem fregatter seilte, og det var en vesentlig forbedring i forhold til for noen få år siden. Fregattene har en helt sentral rolle i overvåkning og suverenitetshevdelse av våre havområder, særlig i nordområdene. Fregattene er en viktig del av Norges rolle som NATO i nord, og tapet av den fregatten som vi nå har vært utsatt for, reduserer vår operative evne. Det er ingen tvil om det.

Den operative evnen lar seg ikke erstatte raskt. Det var forsvarsministeren også klar på. Men det var betryggende å høre at det vil bli satt inn avbøtende tiltak, i den grad det er mulig, så raskt som mulig. Jeg merket meg også at ministeren gjentok det som forsvarssjefen sa i sitt årsforedrag i Oslo Militære Samfund, at man nå må vurdere levetidsforlengelse av andre systemer som er tenkt faset ut, spesielt kystkorvettene. Et lite land med havområder som er syv ganger så stort som vårt landareal, har ikke råd til å ha en marine som er skadeskutt i den grad Marinen er det i dag.

Det er også betryggende å høre at regjeringen vil komme raskt tilbake, allerede i revidert nasjonalbudsjett våren 2019, og gå nærmere inn på hvordan man i detalj vil forsøke å kompensere tapet av denne fregatten.

Jeg merket meg også at ministeren var klar på at de tekniske systemene ser ut til å ha virket. Det er et sammensatt årsaksbilde, og Stortinget er selvfølgelig veldig spent på hva Havarikommisjonen kommer fram til er de egentlige årsakene til dette fatale havariet, som det er nesten uvirkelig at skulle skje i en skipslei som er en av Norges mest trafikkerte og best overvåkede.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:28:57]: Jeg vil også begynne med å takke forsvarsministeren for en god redegjørelse. Man vet nesten ikke hvor man skal begynne når man hører om denne ulykken – den virker ikke til å fatte. Det er en ulykke man ikke hører om noe sted, og at det da skulle skje i Norge, er rimelig spesielt.

Det er en tragisk hendelse for de involverte og for Forsvaret, og en alvorlig ulykke til sjøs uten avklart hendelsesforløp og uten årsakssammenheng. På det tidspunktet ville det ikke vært unaturlig at Forsvaret beordret alle sine skip til kai. Det skjedde ikke. Det kunne vært gjort av sikkerhetshensyn inntil ulykkesårsaken var identifisert og bøtende tiltak iverksatt. Man har vist stor omsorg for mannskapet, og det er bra at de følges opp. Men samtidig har man ikke opplevd at noen har stått ansvarlig. Det er også spesielt, og det er kanskje typisk norsk. Det er faktisk viktig at noen står ansvarlig når en sånn ulykke skjer, og når kostnadsrammen er på 4 mrd. kr og så mange mennesker er involvert.

Så kan man stille spørsmålet: Hva ville skjedd om det var en ferge man kolliderte med? Så vidt man har fått informasjon om, var det en nestenulykke ikke lenge i forkant av dette. Hadde det vært en ferge og fregatten hadde vært den vinnende part, så kan man tenke seg konsekvensene av det.

Så til hendelsen: Hvordan var det mulig ikke å oppdage tankskipet? Var fregatten utstyrt med feil sensorer, eller var de ikke i bruk? Var det noen som skulle vært på broen, som ikke var der? Ja, det skal vi finne ut av, som forsvarsministeren redegjorde for. Rutiner for navigasjonsøvelser må gjennomgås – noen må observere og ta lærdom. Er det manglende grunnleggende maritim kunnskap som ligger til grunn for ulykken? I så fall må det gjennomføres ny utdanning av samtlige som fører fartøy i Forsvaret.

Så til mulig operativ erstatning for den forliste fregatten, helt uavhengig av finansieringsform, som representanten Kolberg var opptatt av. For Fremskrittspartiet er det viktigst at man får en operativ erstatning, ikke hvordan man finansierer den. Det viktigste er at Forsvaret faktisk fungerer og gjør det det skal gjøre.

Man skal være ytterst varsom før man velger å erstatte fregatten «Helge Ingstad» med en ny tilsvarende fregatt, som det har vært spekulert i mediene. Det vil være svært uklokt, og anskaffelseskostnaden vil være uforholdsmessig høy, tilhørende våpensystemer kan måtte bli anskaffet enkeltvis, reservedeler vil være til dels ulike. Samtidig vil logistikken måtte være ulik fra våre øvrige fregatter. Det har tross alt gått 12–15 år siden de første fregattene ble levert, utviklingen går sin gang, de ulike reservedelene vil endres, og selve produksjonen vil endres. Det vil si at vi får én fregatt i så fall, hvis vi skal erstatte den annerledes enn de øvrige. Det vil være uklokt og driftskostnadene vil være altfor høye.

Så var forsvarsministeren inne på å leie eller lease. Forsvarsministeren mente at det ville være vanskelige, eller dyrt, eller komplisert – han mente i hvert fall at det var uaktuelt foreløpig. Jeg tror man skal se nærmere på den måten å løse det på en gang til før man konkluderer. Men kanskje det mest aktuelle er å ha et alternativt system – ikke ett system, men et system som er i serieproduksjon, slik at man produserer flere, som delvis kan erstatte det fregatten skal gjøre, men også kan gjøre andre ting som går utover oppdraget til fregattene. Dette kan også gjøres som en del av – som Senterpartiet er opptatt av – en opptrappingsplan for Forsvaret. Da vil man også få nye havgående systemer. Men da må man investere slik at Forsvarets operative evne er i førersetet og ikke ha noen andre – hva skal jeg si – mål for Forsvarets investeringer, som vi så en tendens til i den siste debatten vi hadde om NH90. Det må være Forsvarets operative behov som står i førersetet – ingenting annet.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:33:28]: Situasjonen rundt KNM «Helge Ingstad» er ei ufatteleg trist sak – for Noreg, for Forsvaret og sjølvsagt for Marinen, for alle involverte, som heldigvis kom frå hendinga utan store skader, men spesielt for forsvarsevna til Noreg. Det har vore mykje spekulasjonar i saka og eit stort press på dei tilsette i Forsvaret, og eg er glad for at forsvarsministeren no endeleg gjer greie for saka for Stortinget og for det norske folket.

Om ein ser framover, er det ikkje tvil om at situasjonen i dei norske havområda er i endring. Ynske om eit samarbeid mellom Russland og Kina, meir trafikk gjennom Nordaustpassasjen og klimaendringar vil truleg føre til meir trafikk i norske havområde. Russland driv meir aktivt med militære øvingar i våre nærområde. Difor er Forsvaret sine maritime kapasitetar stadig viktigare i norsk tryggingspolitikk.

I dag har Noreg dessverre svekt evne til maritimt nærvær i nord. MPA-kapasitetane er mangelfulle. Kystvakta og fregattane manglar helikopterkapasitet. Dette er kapasitetar som er naudsynte og særs viktige for Noreg. Som forsvarssjefen sa i si tale i januar, har me lite å stille opp med åleine i eit fyrstelinjeforsvar.

Det viktige i denne saka er korleis me kan forhindre ei ytterlegare svekking i vår maritime evne til nærvær i norske havområde. Når me no har mista ein femtedel av fregattkapasiteten, må me finne løysingar for å erstatte den kapasiteten. Forsvarsministeren sa i sitt innlegg at forpliktingane våre overfor NATO er tekne vare på ut 2019, og kanskje litt til. Samstundes er det vårt ansvar som politikarar å sikre trygge og langsiktige føresetnader og vilkår for Forsvaret.

Alle forsvarskapasitetane i Noreg heng saman. Dei er meinte å verke saman mot ein motstandar. Difor må NH90 kome på plass på fregattar og kystvaktskip så snart som mogleg, og me må leggje til rette for mest mogleg operativ verksemd på Orion. Fridtjof Nansen-klassa spelar ei viktig rolle i norsk antiubåtkapasitet, og det er eit samspel mellom MPA og fregattane – ein kapasitet som me må vareta så godt me kan i ein vanskeleg situasjon. Det er heilskapen i Forsvaret som dannar grunnlag for forsvarsevne og kampkraft.

Eg håpar regjeringa no vil sjå på vedtaket om å skrote Skjold-klassa i eit nytt lys. Korvettane er ikkje gamle og kan segla utover 2025. Dei kan ikkje fullt ut erstatte det tapte skipet, men dei kan vere med og sikre at me har maritime kapasitetar i ein overgangsperiode. Dette er ikkje tida for å svekkje den maritime forsvarskapasiteten i Noreg – i ei stadig meir ustabil verd.

NATO er under press. At USA går Russland sitt ærend i å splitte alliansen er eigentleg ikkje til å tru. Det er alvorleg for Noreg, og det er alvorleg for vår næraste geografisk allierte. Me må ta meir ansvar sjølve, og det hastar. Når Russland no er meir aktiv og offensiv i våre farvatn, må me ta det på alvor. Ikkje sidan den kalde krigen har det vore viktigare med eit sterkt norsk forsvar. Me veit at det tek lang tid frå store militære investeringar vert avgjorde til leveransen er på plass – òg dei som i motsetnad til NH90-helikoptra vert leverte i tråd med plan, kostnad og spesifikasjonar. Difor er det viktig å kome raskt i gang. Regjeringa og Stortinget må unngå å kaste vekk unødig tid.

Hendinga med fregatten KNM «Helge Ingstad» og problema med NH90-helikoptra har skapt usikkerheit. Forsvaret og me som politikarar må arbeide i lag for å vinne att tilliten hjå det norske folket.

Senterpartiet ser fram til at regjeringa kjem attende med ei grundig vurdering av korleis me skal erstatte tapet i operativ evne etter den tragiske ulukka med forliset av KNM «Helge Ingstad». Det er ikkje gitt oss å sjå kva som er det beste svaret på den oppgåva. Det må utgreiast, det må utgreiast raskt, og det finst fleire moglegheiter. Senterpartiet skal vere ein konstruktiv medspelar i å sikre at det tapet Noreg no har lidt, vert erstatta, og at det vert erstatta raskt.

Audun Lysbakken (SV) [10:38:19]: La meg først få takke forsvarsministeren for redegjørelsen og si at vi deler både den takk og den medfølelse som han sender til mannskap og til bergingspersonell for deres innsats. La meg også si at vi deler den bekymringen regjeringen har for Sjøforsvarets reduserte kapasitet, og ønsket om å gjenetablere den raskest mulig. Jeg vil også si at jeg er enig med representanten Kolberg når det gjelder behovet for å understreke at vi trenger den maksimalt mulige åpenhet rundt årsak. Det tror jeg er viktig for tillit og for vår evne til å ta en debatt hvor vi kan lære av det som har skjedd.

Når vi skal diskutere varige tiltak, er det umulig å ikke komme inn på debatten om finansiering. Den diskusjonen har regjeringen selv startet ved å nevne dette i regjeringsplattformen og gjennom statsministerens erklæring denne uken om at det var hennes egen idé, slett ingen andres, å finansiere fregattkostnadene gjennom ekstra oljepengebruk. Jeg synes vi bør dvele et øyeblikk ved det i denne debatten også, for det er jo ingenting, kanskje med unntak av lavere formuesskatt, som Høyre har hatt større kjærlighet til enn måtehold i offentlige budsjetter. Nå virker det som Høyre bare har ett prinsipp igjen, og det er at Erna Solberg skal være statsminister.

Det er forstemmende at vi allerede nå har en regjering som er så tydelig på at det er mer pengebruk, mer oljepengebruk, som er svaret, før vi har gått ordentlig inn i mulighetene for å prioritere. Da legger jeg merke til at forsvarsministeren denne gangen igjen lar være å komme inn på det som åpenbart har blitt et slags tabu i debatten om Det norske forsvaret, nemlig prioriteringene rundt kampflyvåpenet, der Stortinget fortsatt ikke har gjort de endelige vedtak om bestillinger av fly, og der det er helt åpenbart at det vil være mulig å finansiere kanskje alt, i hvert fall en del, av de ekstra kostnadene vi nå får, gjennom å droppe bestillingen av de seks siste flyene.

Kostnadene for KNM «Helge Ingstad» da den var ny, var 4,3 mrd. kr i 2018-kroner, ifølge opplysninger fra Forsvarsdepartementet. Prisen for de seks siste kampflyene vil være om lag 4 mrd. kr. Jeg er klar over at en ny fregatt sannsynligvis vil koste mer – noen av de andre tiltakene forsvarsministeren diskuterer her, kanskje mindre – men det er åpenbart at istedenfor å hoppe rett inn i en diskusjon om økt bruk av oljepenger, må vi diskutere hvordan Forsvaret skal prioritere, og da kan ikke resten av kampflykjøpet være tatt av bordet.

Det er sånn at vi også i forsvarspolitikken må prioritere. SV har vist at vi har evne og vilje til å prioritere Forsvaret. Vi har i budsjettet for inneværende år foreslått mer penger til både hær og sjøforsvar enn det regjeringen har bevilget, men verken regjeringsbygg eller fregatt kan være unntatt den debatten om prioriteringer som ethvert annet tiltak i statsbudsjettet må gjennom. Vi kan heller ikke ha et kampflyvåpen på første klasse, med flere rådyre fly enn vi strengt tatt trenger, samtidig som vi har en hær og et sjøforsvar som utarmes.

Det er mange «hvis» i denne diskusjonen, og det har jeg stor respekt for, for forsvarsministeren kan fortsatt ikke vite verken om det er mulig å reparere eller hva det vil koste å reparere, heller ikke hva kostnadene til ny fregatt vil være. Derfor er jeg glad for at regjeringen holder ulike muligheter åpne, selv om den mest åpenbare altså virker å være av bordet. Men hvis reparasjon ikke er mulig, er det viktig at vi går inn i en helhetlig diskusjon om hva Sjøforsvaret trenger aller mest. Det er ingen selvfølge at fem i stedet for fire fregatter er viktigere enn andre ting vi eventuelt kan investere i for å styrke Sjøforsvaret vårt. Vi må ta debatten om korvettene av Skjold-klassen, som flere har vært innom, og diskutere også andre investeringer.

Forsvarssjefens signal nylig om hva som vil skje – også gjennom at allierte vil ta større plass i havområdene nær Norge hvis Norge har lavere tilstedeværelse – må vi ta på alvor. Tydelig norsk tilstedeværelse i det høye nord er det aller viktigste for lav spenning i våre nærområder, så en slik helhetlig vurdering trengs. Jeg håper forsvarsministeren også vil ta kampflykjøpet med i den.

Abid Q. Raja (V) [10:43:44]: Jeg vil aller først takke forsvarsministeren for en veldig god og grundig redegjørelse, og uttrykke at dette er en både trist og tragisk sak. Heldigvis gikk ingen liv tapt, og det ble heller ikke noen alvorlige skader på personell. De materielle skadene som har skjedd, er helt klart smertefullt. Det er også smertefullt at dette svekker den sammensatte, totale forsvarsevnen.

Så har det vært bekymring knyttet til våpen om bord, oljesøl osv., og det framstår som at dette har blitt håndtert. Enkelte nettsider har spekulert i om utenlandske militærmyndigheter har vært involvert på ulike måter. Disse spekulasjonene er meget uheldig, og derfor er det viktig at vi får fram alle fakta på en grundig måte. Da kan vi forstå hvordan dette skjedde og ta lærdom av det, slik at det ikke skjer igjen.

Jeg vil også benytte anledningen til å gi honnør til alle dem som er i Marinen, i Sjøforsvaret og i Forsvaret. Vi politikere – jeg tror hele Stortinget – er stolt av innsatsen de gjør, både de som har tjenestegjort tidligere, og de som tjenestegjør i dag. Vi er helt avhengig av å ha et godt forsvar for å beskytte våre landegrenser og beskytte vår egen befolkning. Det handler selvfølgelig om at vi er materielt godt rustet, og at vi har gode ressurser inn i dette. Men uten et godt personell, uten gode holdninger, og jeg vil også si uten en god dose sunn patriotisme, tror jeg ikke man kan si at man har et godt forsvar. Jeg er veldig fornøyd med at vi har et veldig godt personell i Norge, selv om vi vil kunne ha politiske debatter om den materielle situasjonen – og regjeringen har varslet at den skal forbedres på mange punkter.

Jeg skal fatte meg i korthet, men jeg vil gjerne benytte anledningen til å reagere litt på det Arbeiderpartiet allerede nå har varslet fra denne talerstolen. Ut fra det jeg forstår, er det bebudet at dette representantforslaget skal fremmes om kort tid. De varsler at de vil ha en uavhengig gransking – som om Statens havarikommisjon, som ser på dette, ikke er en uavhengig gransking, som om Statens havarikommisjon ikke kommer til å gjøre en objektiv gransking av dette og legge fram den rapporten. Det er litt rart at de allerede nå, på dette tidspunktet, indirekte varsler at de ikke har tillit til det arbeidet som Statens havarikommisjon vil gjøre. Ville det ikke være litt mer formålstjenlig å avvente at Statens havarikommisjon gir de nødvendige svarene før man eventuelt lar det gå partipolitikk inn i dette?

Helt til slutt: Vi i Venstre er opptatt av at vi har et godt forsvar, for å sikre våre landegrenser og hevde vår suverenitet, og for at vi skal kunne ta vare på norske borgere. For å kunne gjøre det må vi ha en god operativ forsvarsevne.

Vi vil følge saken nøye, og jeg regner med at forsvarsministeren på adekvat måte vil holde Stortinget løpende orientert om utviklingen.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:47:12]: Eg vil òg starte med å gi ein takk til forsvarsministeren for ei veldig god utgreiing. Eg er sikker på at det er heile Stortingets ønske å finne ut kva som skjedde, kvifor det skjedde og ikkje minst kva me kan lære av ei slik hending.

Da KNM «Helge Ingstad» kolliderte med tankfartøyet «Sola» TS ved Stureterminalen i Øygarden i fjor, forstod me alle at det var ei alvorleg hending. Først og fremst skal me vere glad for at ikkje liv gjekk tapt. Det har gjort inntrykk å sjå bilda og tv-intervjua frå hendinga, og det har gjort inntrykk å høyre forteljingane frå dei som har vore involvert. Eg vil rette ein stor takk til dei og til alle som gjorde ein stor innsats den morgonen tidleg torsdag 8. november.

Så er eg glad for å høyre at mannskapet blir følgt opp på ein god måte, og at dei føler seg varetekne av Sjøforsvaret. Det er viktig. Som forsvarsministeren seier, har det vore ei belasting ikkje berre for mannskapet, men for heile Sjøforsvaret.

Heldigvis har ikkje kollisjonen så langt medført forureining av alvorleg karakter, og sjølv om fregatten var oppsett med våpen, gjev det meg ro at desse – så vidt me no veit – ikkje utgjer ein sikkerheits- eller miljørisiko.

Eit forsvar har fleire roller. Den eine er sjølvsagt det heilt openberre, at ein skal stå imot ein aggressiv fiende. Men det har òg ei anna rolle, nemleg ved å vere til stades og sørgje for nettopp at ein aggressiv fiende ikkje kryssar grensa. Då må ein vere synleg. Ved tap av ein fregatt blir me bl.a. mindre synlege.

Statens havarikommisjon la fram ein førebels rapport den 29. november. Det var ein høgst førebels rapport, men eg meiner det var riktig å få lagt fram eit grovbilde basert på den informasjonen som da var tilgjengeleg. Me veit at det er eit komplisert arbeid som ligg føre. Ulykker involverer fleire enkeltmenneske, brumannskapet, fartøy, trafikksentral og samspelet mellom desse. Det er naturleg at dette arbeidet vil krevje tid og ressursar, men som fleire òg har peikt på, er det viktig at det kjem så fort som mogleg, og at me får openheit om dette.

Forsvarsministeren har på ein god måte gjort greie for konsekvensane av at me no har mista ein fregatt. Så er det sjølvsagt ei rekkje forhold som må vurderast i det vidare arbeidet, men her blir det altså lagt opp til ein prosess som eg synest verkar tillitvekkjande, og det er bra.

Det er no naudsynt at me får på plass tiltak på kort sikt som kan kompensere for noko av det me har tapt operativt gjennom forliset. Det vil sjølvsagt ikkje vere mogleg å kompensere hundre prosent på kort sikt, men eg er glad for at forsvarsministeren ser etter moglegheiter framover.

Når det gjeld mellombelse tiltak og eventuelt korleis me skal finansiere tiltak på lengre sikt, synest eg det er naturleg at me tek den debatten når me veit kva me skal gjere. Så når me veit kva me skal gjere – det er da vurdert om me skal reparere, om me skal kjøpe nye, om det er andre tiltak – må me òg sjå på finansieringa.

Det er mange spørsmål om denne saka, det er mange spekulasjonar, og dei spekulasjonane har faktisk gjort at ein har fått enda fleire spørsmål. Derfor er det viktig at me får svara på bordet, og eg har tillit til at forsvarsministeren gjer det han kan for nettopp å få alle fakta på bordet. Så har me ei viktig oppgåve framfor oss, både i storting og i regjering, med å sørgje for at den operative evna ikkje blir varig svekka som følgje av denne hendinga. Når me kjem til konklusjonane våre, vil sjølvsagt dei fagmilitære synspunkta vege veldig tungt når me skal trekkje konklusjonar.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:51:35]: Først vil jeg takke for den gjennomgående støtten til mannskapet, som har vært gjennom en vanskelig situasjon. Det kunne veldig fort ha gått så uendelig mye, mye verre enn det gjorde, og etter hendelsen er det blitt åpenbart at det er godt sjømannskap som gjorde at det ikke gikk verre. Det har vært viktig for meg at vi ivaretar mannskapet så godt som mulig i ettertid. Dette er en slik hendelse som gjør at vi ikke er sikre på at ikke noen vil føle belastningen for tung etter hvert, men de er godt ivaretatt nå. Men vi er individer, og vi skal følge dem opp også i framtiden. Jeg er veldig fornøyd med at vi får gode tilbakemeldinger fra dem om hvordan de er blitt ivaretatt.

Så til noen av de spørsmålene som reises: Åpenhet – ja, jeg er veldig for at det skal være så stor åpenhet rundt denne typen saker som mulig, men åpenhet betinger også at vi er nøye på de forskjellige rollene vi har i en slik debatt. Når vi er tydelige på hva som er rollen til statsråden, er det også tydelig å kunne være åpen om det man kan si noe om i nuet. Det er en forutsetning for den gode debatten at de som har fått tildelt eget ansvar og egne roller, får lov til å utøve de rollene. Derfor skal vi ha stor respekt for den jobben Statens havarikommisjon gjør, og de konklusjonene de kommer med.

Jeg mener at læring, læring, læring er noe av det viktigste vi gjør, og jeg er helt åpen på at vi skal lære så mye av bergingsoperasjonen som mulig, den skal følges tett. Så at det blir spørsmål om hvordan vi skal holde oss tett på den, og hvordan vi skal få en objektiv vurdering av den – jeg har ikke noen problemer med å diskutere det i Stortinget. For meg er det viktig at vi lærer av hver eneste ting som har skjedd i denne saken.

Så til det med diskusjon: Hvis dere hørte på innlegget mitt, forholder jeg meg til de budsjettprosessene vi har i Stortinget. Og det at regjeringen har sagt at man skal vurdere selvassurandørprinsippet i forbindelse med finansieringen – det er en debatt som går på siden av det jeg jobber med. Jeg refererer til revidert nasjonalbudsjett, og jeg refererer til neste langtidsplan, som i tid treffer den prosessen vi skal inn i framover. Vi skal diskutere investering i de siste seks kampflyene i denne salen i forbindelse med investeringsproposisjonen. Det blir gode muligheter for SV til å komme med sitt standpunkt også der, så den delen mener jeg er godt ivaretatt. Det at vi nå har startet jobben med langtidsplanen, passer også i tid når det gjelder å ta hensyn til den situasjonen vi er i nå, med senket operativ evne i Sjøforsvaret. Det blir en naturlig del av det arbeidet vi skal gå i gang med framover, og vi skal holde Stortinget tett på i så måte.