Stortinget - Møte torsdag den 31. januar 2019

Dato: 31.01.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Voteringer

Votering
Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Arbeids- og sosialkomiteen skal ha 13 medlemmer.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal ha 9 medlemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Då er me klare til å gå til votering.

Sak nr. 1 vart ferdig behandla tidlegare i dag, og sak nr. 2 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Willfred Nordlund sett fram eit forslag på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei kartlegging av gamle avfallsdeponi i Noreg, med ei oppdatert vurdering av helserisiko, og på denne bakgrunnen vurdere behovet for nye nasjonale tilrådingar og tiltak.»

Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:246 S (2017–2018) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sigbjørn Gjelsvik og Kjersti Toppe om helserisiko ved bustadbygging på gamle avfallsdeponi – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken med 78 mot 20 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 16.40.10)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Åsmund Aukrust på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Sandra Borch på vegner av Senterpartiet

Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Senterpartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til endring i erstatningsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 19 som sikrer grunneiere i yngleområder for rovdyr full erstatning ved beitenekt og tap av næringsgrunnlag dersom husdyrhold må oppgis, eller ved plikt til omfattende forebyggende tiltak. Forslaget må sikre den næringsdrivende valgrett mellom full erstatning for økonomiske tap ved opphør av dyrehold eller økonomiske ekstrabelastninger ved fortsatt dyrehold.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt, endres i samsvar med de retningslinjer som ble gitt for erstatningsoppgjøret i 2017 for Oslo, Akershus og Oppland.»

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet vart med 83 mot 14 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 16.40.47)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at naturmangfoldloven § 19, hvor det heter at staten skal yte full erstatning for tap og følgekostnader når husdyr og tamrein skades eller drepes av rovvilt, blir oppfylt. Det må sikres at praksis med avkortning av erstatning opphører når rovvilt fremstår som eneste reelle skadeårsak.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart med 56 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 16.41.09)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Senterpartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 83 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 16.41.37)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Åsmund Aukrust på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Sandra Borch på vegner av Senterpartiet

Under debatten er forslag nr. 1 gjort om til eit oversendingsforslag.

Forslaget lyder i endra form:

«Det henstilles til regjeringen om at dagens yngleområde for bjørn vedtas ikke (jfr. rovviltforliket pkt. 2.2.14).»

Presidenten føreslår at dette forslaget vert sendt regjeringa utan realitetsvotering. – Det er vedteke.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:1 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Emilie Enger Mehl om en bjørneforvaltning som er i tråd med rovviltforliket – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga nr. 2 og 3, frå Senterpartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«I beiteprioriterte områder må alle tilgjengelige virkemidler tas i bruk for å ta ut skadedyr (jf. rovviltforlikets pkt. 2.2.19). Dette inkluderer utvidelse av fellingstillatelse, bruk av løs, på drevet halsende hund, bruk av helikopter og andre nødvendige tiltak for et effektivt uttak.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Det etableres et nytt system for bestandsregistrering av bjørn som er mer dekkende og effektivt enn dagens system.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Senterpartiet vart tilrådinga vedteken med 85 mot 11 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 16.42.54)

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Sandra Borch sett fram eit forslag på vegner av Senterpartiet. Forslaget lyder:

«1. Kunstig belysning og elektronisk overvåkning gjøres til permanente virkemidler ved all åtejakt på jerv.

2. Snøscooter tillates brukt ved inspeksjon av åtebuer og uttransportering av åte og bu og ved transport av personell og jegere ved åtejakt.

3. Det tillates bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv.

4. Det stilles midler til rådighet for en utvidet overvåkning av områder under kalvingsperioden for tamrein.

5. Lisensfellingsperioden for jerv utvides slik at den starter 20. august.

6. Det tillates løs, på drevet halsende hund ved lisensfelling av jerv.»

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet vart med 86 mot 11 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 16.43.33)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringa sende på alminneleg høyring eit forslag om å gjere forsøksordningane med fastmontert kunstig lys ved åtejakt og kameraovervaking/elektronisk overvaking av fangstbås permanente ved endring av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.

Presidenten: Senterpartiet har varsla subsidiær støtte til tilrådinga.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 28 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Åsmund Aukrust på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslaga nr. 2–16, frå Åsmund Aukrust på vegner av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 17–19, frå Sandra Borch på vegner av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 20–26, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 27, frå Bjørnar Moxnes på vegner av Raudt

  • forslag nr. 28, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti.

Det vert votert over forslag nr. 27, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre Avinors mål om 4 pst. årlig trafikkøkning til 4 pst. årlig trafikknedgang.» Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 89 mot 8 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 16.45.01)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 28, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en innføring av en klimadeklarasjon som forteller om flyreisens klimagassavtrykk ved kjøp av flybilletter og komme tilbake til Stortinget med dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 86 mot 11 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 16.45.20)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 20 og 23, frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Miljødirektoratet i oppdrag å endre utslippstillatelsen til Hammerfest LNG, slik at gasskraftverket erstattes med kraft fra nettet, og gi Statnett i oppdrag å forsterke kraftinfrastrukturen ut til Melkøya.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle brenselcellebiler gis fritak fra betaling for bom, ferje og parkering fram til 2025.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 90 mot 7 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 16.45.39)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 21, 22 og 24–26, frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om bruk av minst 50 pst. hydrogen i oljeindustriens supplyflåte. Det skal lages en opptrappingsplan for å nå målet, og det skal stilles krav om at det første hydrogendrevne skipet i supplyflåten tas i bruk senest i 2022.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at elektriske varebiler gis fritak fra betaling for bom, ferje og parkering fram til 2025.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre bruk av hydrogen på ferjeanbudene på riksvegferjene som trafikkerer Bodø–Værøy–Røst–Moskenes.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede rushtidsavgift for flytrafikken på de fire største flyplassene i Norge.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om forbud mot nedbygging av myr.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 89 mot 8 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 16.46.01)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 17–19, frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe planleggingen av en tredje rullebane på Gardermoen.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på fossil plastemballasje, men med mulighet for å forhandle fram en forpliktende bransjeavtale for utslippsreduksjon med myndighetene.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå krav til eller miljøvekting av resirkulert og fossilfri (plast- og) materialbruk for alle offentlige anskaffelser der det er mulig.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 78 mot 19 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 16.46.21)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2–16, frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide sektorvise handlingsplaner med utslippsbudsjett for hvordan utslippene skal reduseres fram mot 2030.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forbud mot fossil gass til oppvarming av bygninger blir gjeldende fra 2020.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innlemme innendørs byggvarme under byggefasen, inkludert betongherding og fasadetørk, som en del av forbudet mot fossil oppvarming fra 2020.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2019 varsle et forbud mot både fossil olje og gass i fjernvarmeanlegg fra senest 1. januar 2020.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket for offentlige anskaffelser, slik at det i alle byggeprosjekter som lyses ut på offentlig anbud, stilles krav om nullutslippskjøretøy og -maskiner der dette er teknisk mulig. Dersom det ikke er mulig, skal det stilles krav om bærekraftig fornybar energi.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere endret utslippstillatelse til Kårstø-terminalen – med sikte på elektrifisering av terminalen med kraft fra nettet – og legge fram en egen sak for Stortinget om dette.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forskrift som varsler et forbud mot bruk av fossil olje til varmeformål i industrien fra senest 2023. Forskriften må legges fram av regjeringen i stortingsperioden 2017–2021.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om CO2-fri sement og betong i offentlige anbud fra 2025.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man i tillatelser for nye oppdrettsanlegg stiller krav om nullutslipp av klimagasser eller bruk av fornybart bærekraftig drivstoff for anlegget og driftsfartøy for disse anleggene senest fra 2020.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at staten bidrar med inntil 70 pst. av finansieringen av store kollektivinvesteringer mot at byene forplikter seg til tiltak for begrensning av biltrafikken gjennom byvekstavtaler.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen framskynde arbeidet med å utvide tilbudet om byvekstavtaler til flere byer, i tråd med fagetatenes anbefaling.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at arbeidet med byvekstavtalene også støtter opp under målsettingene om fossilfri kollektivtrafikk og mål om nullutslipp fra bussene.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å utarbeide krav i forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle nye ferger og rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi når situasjonen tilsier at det er mulig.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen som ledd i arbeidet med å øke karbonbindingen i jord vurdere å slutte seg til Frankrikes «4 per 1000-initiativ» og komme tilbake til saken i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sluttføre forhandlinger om en avtale om klimakutt slik jordbrukets organisasjoner har tatt til orde for, og særlig vurdere snarlig utvidelse av oljefyringsforbud til også å gjelde landbrukets bygninger.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 61 mot 36 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 16.46.40)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå avgiftsregimet for havner og sjøtransport, slik at dette stimulerer til å få mer gods over fra vei til sjø.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 50 mot 47 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 16.47.00)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for Stortinget om hvordan man skal redusere klimagassbelastningen fra byggematerialer, som grunnlag for neste revidering av byggteknisk forskrift (TEK).

II

Stortinget ber regjeringen vurdere et krav til bruk av en viss andel resirkulerte materialer i alle offentlige byggeprosjekter.

III

Stortinget ber regjeringen legge fram en utredning om hvordan det offentlige som leietaker kan stille krav om minst energiklasse A i alle nye leiekontrakter.

IV

Stortinget ber regjeringen utrede ulike finansieringsmodeller for karbonfangst, i dialog med industrien og de involverte aktører, og våren 2019 legge fram forslag for Stortinget til prinsipper for finansieringsmodell for det/de første karbonfangstanlegg(ene).

V

Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til forpliktende fremdriftsplan for investeringsbeslutning om CO2-fangst og -lagringsløsning basert på optimal industriell fremdrift, slik at man muliggjør investeringsbeslutning senest våren 2020. Forslaget skal legges fram for Stortinget til behandling våren 2019.

VI

Stortinget ber regjeringen pålegge Enova å stimulere til økt bruk av bærekraftig trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull.

VII

Stortinget ber regjeringen pålegge Enova å stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt.

VIII

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan stille lavutslippskrav til sement/betong i offentlige anskaffelser slik at materialer produsert med CO2-fangst i større grad kan få et konkurransefortrinn, og legge saken fram for Stortinget.

IX

Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om hvordan offentlige anbud skal brukes til å fremme nullutslippsløsninger i kollektivtransporten, slik at all offentlig transport blir fossilfri innen 2025.

X

Stortinget ber regjeringen forhandle fram en forpliktende avtale med tilhørende CO2-fond for næringstransporten etter modell av NOx-fondet.

XI

Stortinget ber regjeringen foreslå stans i planlagte økninger i baneavgifter for godstransport på jernbane eller kompensere godsselskapene for de planlagte økningene i baneavgifter for godstransport på jernbane, for eksempel etter modell fra Danmark.

XII

Stortinget ber regjeringen innarbeide i Enovas mandat et mål om etablering av landstrøm/ladestrøm i de 20 havnene med størst utslipp, i 9 anløpshavner for Kystruta og i sårbare fjorder med mye cruisetrafikk.

XIII

Stortinget ber regjeringen stille krav om at cruiseskip, kystruteskip og øvrige skip som brukes i turistsammenheng i sårbare områder og viktige turistfjorder som f.eks. verdensarvfjordene og Trollfjorden, med umiddelbar virkning ikke kan operere på tungolje.

XIV

Stortinget ber regjeringen i strategien for alternative drivstoff komme med en opptrappingsplan for utbygging av minst 30 hydrogenfyllestasjoner innen 2025. Stasjonene skal betjene tungtransport, kollektivtrafikk, skipsfart, luftfart og personbil og sikre full mobilitet med hydrogenkjøretøy i Norge.

XV

Stortinget ber regjeringen komme med forslag til endring av havneloven slik at kommuner kan begrense antall cruiseskip og størrelsen på disse samt kreve at de bruker landstrøm.

XVI

Stortinget ber regjeringen innføre miljødifferensiering av havneavgiftene og alle skipsrelaterte avgifter, slik at det blir lønnsomt å legge om til utslippsfrie løsninger.

XVII

Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om arbeidet med å kutte utslipp fra transportsektoren basert på transportetatenes klimamål for ulike kjøretøygrupper slik det framkommer gjennom arbeidet med Nasjonal transportplan, som Stortinget har sluttet seg til. Meldingen må presentere en konkret opptrappingsplan for virkemiddelbruken for ulike kjøretøygrupper og framdriftsplaner for opptrappingen på kortere sikt samt inneholde en plan for hvordan man skal gjennomføre infrastrukturinvesteringer for å nå målsettingene. Meldingen må særlig vektlegge hvordan en kan sikre tilstrekkelig framdrift for å nå 2025-målet om at nye privatbiler, bybusser og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy.

XVIII

Stortinget ber regjeringen styrke finansieringen av arbeidet med målrettet rådgivning på det enkelte gårdsbruk og viser til Landbrukets Klimaselskap SA, som er etablert for å legge til rette for mer klimaeffektiv norsk matproduksjon.

XIX

Stortinget ber regjeringen gjennomgå støtteordningene for grøfting og drenering slik at de er tilpasset målsettingene om klimakutt og klimatilpasning.

XX

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av konsekvensene av klimaendringene for landbruket.

Presidenten: Det vert først votert over X.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Voteringstavlene viste at det at 50 representantar hadde røysta for og 45 mot tilrådinga frå komiteen.

(Voteringsutskrift kl. 16.47.24)

Presidenten: Tilrådinga frå komiteen vart dermed vedteken.

– Presidenten registrerer at fleire har røysta feil. Me voterer over X ein gong til.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart med 51 mot 46 røyster ikkje vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 16.48.56)

Presidenten: Det vert votert over I–IX og XI–XX.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilråding frå komiteen vart med 50 mot 47 røyster ikkje vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 16.49.22)

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Lars Haltbrekken sett fram eit forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å etablere et CO2-fond for utslippsfri olje- og gassproduksjon etter modell av NOx-fondet. CO2-fondet finansieres via en økning i CO2-avgiften for offshorenæringen.»

Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:18 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm og Audun Lysbakken om CO2-fond for utslippsfri oljeproduksjon – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 85 mot 9 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 16.50.14)

Førre kapittel
Neste kapittel