Stortinget - Møte torsdag den 31. januar 2019

Dato: 31.01.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 141 S (2018–2019), jf. Dokument 8:2 S (2018–2019))

Innhald

Sak nr. 6 [11:47:15]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Marit Knutsdatter Strand om mer effektiv lisensjakt på jerv (Innst. 141 S (2018–2019), jf. Dokument 8:2 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åsmund Aukrust (A) [] (ordfører for sak nr. 4): Debatter om rovdyr er ofte krevende. De skal balansere to ulike og til dels motstridende hensyn. Ofte blir det debatter med veldig høy temperatur, for det er de som har de klareste standpunktene, som deltar mest: de som er imot å ha rovdyr i norsk natur, og de som er imot ethvert uttak. Men de aller fleste av oss ligger et sted midt imellom. Det gjør Arbeiderpartiet også. Vi mener at vi skal ha en todelt målsetting, hvor vi både skal ha en bærekraftig rovdyrbestand, følge naturmangfoldloven og ivareta våre internasjonale forpliktelser og ta hensyn til aktiv og allsidig bruk av utmark og muligheten for å ha sterke og levedyktige lokalsamfunn over hele landet.

Debatten om rovdyr er derfor tjent med bred enighet og et lavt konfliktnivå. Det sikrer forutsigbarhet for begge interesser. Derfor er vi glad for at Stortinget tidligere har samlet seg i brede forlik hvor alle partier har kompromisset og skaffet en politikk som skaper oppslutning i folket. Vi har fått til både enstemmige forlik, bl.a. i 2012, og et ulveforlik mellom flere av partiene, bl.a. Arbeiderpartiet. Det er regjeringens oppgave å følge opp politikken og sørge for at Stortingets vedtak blir gjennomført. Dagens regjering har mislyktes i å holde et lavt konfliktnivå.

I avgjørelsene om ulv som ble tatt før jul, mente både Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, som var to av avtalepartnerne, at regjeringen brøt enigheten som vi var med på. Ikke bare vi mente det; mange av regjeringspartienes representanter mente det samme. Det tok bare én time før miljøvernministeren, landbruksministeren og faktisk også helseministeren kom med sine redegjørelser om hva som var regjeringens vedtak, før Fremskrittspartiet mente det var nødvendig å ha en lovendring.

Vi har i disse spørsmålene sett en regjering som har støtte verken i egne partier eller i Stortinget, og vi ser at konfliktnivået har økt dramatisk under Erna Solbergs ledelse. Arbeiderpartiet og Senterpartiet sendte før jul et brev til statsministeren som vi foreløpig ikke har fått noe svar på – utrolig nok. Vi forutsetter at det svares snart, og at Stortingets vedtak i denne saken følges opp.

I dag behandler vi tre representantforslag fra Senterpartiet, og jeg skal kort redegjøre for Arbeiderpartiets posisjoner. Det er et forslag om ulike former for jakt på jerv. Vi er jo alle interessert i å ha en effektiv form for jakt på de dyrene som skal tas ut. Vi mener at en del av de forslagene er for detaljerte til at vi kan gå med på dem her og nå. Noen av dem kan også være i strid med det som er norsk jaktkultur. Vi er derfor ikke beredt for å gå for noen av de forslagene i dag, men vi er med på det som resten av komiteen har samlet seg om, nemlig å se på nye fangstmetoder for jerv.

Når det gjelder forslaget om jakt på bjørn, mener vi også at noen av forslagene er for detaljerte til at vi kan gå inn for dem. Det vi derimot støtter, er at Stortinget bør slå fast at forvaltningsområdet for bjørn ikke skal økes. I beitesesongen i 2018 var det dokumentert tap av over 200 sau. Vi mener det er uheldig å øke området for bjørn i disse områdene. Befolkningen som bor her, trenger forutsigbarheten med at de vet hva de har å forholde seg til, og Arbeiderpartiet mener at vi i dag burde sagt tydelig fra om at det ikke er aktuelt å øke yngleområdet for bjørn.

Det siste forslaget handler om gode erstatningsordninger for tap av beitedyr til rovvilt. Gode erstatningsordninger er helt avgjørende for å ha en rovdyrpolitikk som har oppslutning i folket. De som bor i nærheten av rovdyr og tar den største belastningen for hele storsamfunnet, skal oppleve at storsamfunnet stiller opp for dem. Det er i dag mange ulike erstatningsordninger, og mange av dem kommer fra en annen tid. Vi mener derfor at det er fornuftig og lurt å ha en gjennomgang av alle sammen, og at regjeringen bør komme til Stortinget med det. Vi mener likevel at vi i dag bør si klart at staten må yte full erstatning, og at ordningen med avkortning av erstatning må opphøre når rovvilt framstår som eneste reelle skadeårsak. Det kan ikke være slik at det ikke sikres full kompensasjon for de berørte beitebrukerne når man vet at det er rovdyr som har angrepet.

Med det tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Åsmund Aukrust har tatt opp de forslagene han refererte til.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [] (ordfører for sak nr. 5): Først og fremst vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen for godt samarbeid i denne saken. Til tross for politiske skillelinjer opplever jeg at komiteens medlemmer har vært ryddige i prosessen, og jeg vil som saksordfører benytte anledningen til å gi honnør for det.

Jeg og komiteens medlemmer vet også at rovdyr engasjerer. Det kom særlig til syne under den store demonstrasjonen rett utenfor Stortinget tidligere i januar. Rovdyrpolitikk kan skape strid og virke splittende, og det kan være steile fronter for og imot. Noen ganger kan det også være umulig å gjøre alle til lags. Men det er langt flere nyanser enn dem som kommer til syne. Vi er nødt til å se skogen for mer enn bare trær, for å si det slik, og debatten krever en balansegang mellom enkeltmenneskers trygghet, næringsinteresser og naturinteresser.

Derfor har Norge lagt til grunn en todelt målsetting innenfor rovdyrpolitikken: Vi skal sikre en bærekraftig rovdyrpolitikk samtidig som vi skal finne en best mulig løsning for beitenæringer, grunneiere og mennesker i lokalsamfunn som lever med rovdyr tett på seg. Dette løser vi ved å ta hensyn til ulike interesser, og ved at både ulike rovviltarter og ulike områder vektlegges forskjellig. Det er grunnen til at vi har rovviltprioriterte områder og beiteprioriterte områder.

I saken som jeg er ordfører for, sak nr. 5, er forslagsstillernes intensjon at bjørneforvaltningen skal styres i tråd med rovviltforliket. Jeg tror jeg snakker på vegne av alle partiene som var med på rovviltforliket, når jeg sier at ingen er uenig i den intensjonen.

Senterpartiet har fremmet tre konkrete forslag. Det første har vi sammen med Arbeiderpartiet, og det går ut på at dagens yngleområde for bjørn ikke utvides. Klima- og miljødepartementet har i den forbindelse bedt rovviltnemndene om å se nærmere på forvaltningsområdet for bjørn. Komiteens flertall imøteser redegjørelsen fra statsråden om veien videre.

Forslag nr. 2, fra Senterpartiet, er at alle tilgjengelige virkemidler tas i bruk for å ta ut skadedyr, inkludert bruk av løs, på drevet halsende hund. Det er gjennomført et forskningsprosjekt for å undersøke effekten av bruk av løs, på drevet halsende hund, i regi av Norsk institutt for naturforskning. Resultatet av forskningsprosjektet er klart, og statsråden har varslet Stortinget om at han vil gjennomgå resultatet og de faglige rådene før han tar stilling til en eventuell endring. Komiteen avventer statsrådens endelige konklusjon om veien videre.

Det tredje forslaget fra Senterpartiet er:

«Det etableres et nytt system for bestandsregistrering av bjørn som er mer dekkende og effektivt enn dagens system.»

Norge har allerede et av verdens beste overvåkingsprogram for rovvilt. Årlig DNA-innsamling har vært landsdekkende siden 2009 og er blitt betydelig styrket gjennom bl.a. Rovdata. Komiteens flertall mener dette er et tungtveiende argument for at vi har et godt system for bestandsregistrering.

Disse tre konkrete forslagene får ikke nok støtte, og flertallet i komiteen har gått inn for å avvise forslagene.

Rovviltforvaltningen er vedtatt med brede forlik her i Stortinget, og rammen er sikret med et stort flertall. Til slutt vil jeg legge til grunn, som en selvfølge, at departementet følger Stortingets vilje i de vedtatte rovviltforlikene, som også er forslagsstillernes intensjon.

Tore Storehaug (KrF) [] (ordførar for sak nr. 6): Det stemmer at eg har fått vere saksordførar for sak nr. 6, som vi behandlar i dag.

La meg starte med å takke komiteen for eit godt og konstruktivt samarbeid i handsaminga av denne saka. Denne gongen meiner eg det litt meir enn vanleg, for vi har måtta gå ein del rundar fordi det fleire gonger under handsaminga i komiteen har kome ny informasjon, men vi har likevel klart å halde på eit breitt fleirtal i komiteen, som står bak innstillinga som ligg føre no.

Det er eigentleg ganske brei semje om dei store linjene i rovdyrpolitikken i Noreg. Komiteen er samla om å framleis leggje den todelte målsetjinga til grunn i rovdyrpolitikken. Det inneber som kjent at vi både skal sikre dei store rovviltartane i norsk natur og ivareta landbruk, tamreininteresser og bruk av utmarksareal. Jerven er ein naturleg del av norsk fauna og skal forvaltast som ein del av artsmangfaldet i tråd med norsk lov og internasjonale konvensjonar.

Vi deler forslagsstillarane si uro over at det er ein bestand som ligg høgt over bestandsmålet. Det vil skape auka vanskar for beitenæringa og tamreindrifta og føre til at fleire jervar etablerer seg i beiteprioriterte område. Rovdyr som utgjer ei utfordring eller endåtil eit problem, gjer det som er naturleg for dei å gjere. Dei forsyner seg av den maten som ikkje spring fortast. Då er det heldigvis brei semje om at lisensfelling skal vere ein del av forvaltinga når bestandsmålet er nådd. Effektiv lisensjakt er viktig, i lag med dei andre midla vi har for å sikre uttak. Det siste må understrekast. Det er positivt med forsøksordningar og utprøving av bl.a. tekniske hjelpemiddel for å sikre at uttak når dei fellingskvotane som er sette.

Det er gjennomført ei treårig forsøksordning for bruk av fastmontert kunstig lys på åtejakt, det same med elektronisk overvaking av fangstbåsar. Mens komiteen heldt på med denne saka, kom Miljødirektoratet med si faglege tilråding. Dei tilrår at desse endringane i forskrifta blir gjorde permanente. Difor har fleirtalet i komiteen, med unntak av Senterpartiet, samla seg om eit forslag der vi ber regjeringa sende på alminneleg høyring eit forslag om å gjere fangstordningane med fastmontert kunstig lys ved åtejakt og kameraovervaking og elektronisk overvaking av fangstbås permanente ved endring av forskrift om jakt, felling og fangst.

Det blir gjort permanente endringar i forskrift om motorferdsel i utmark, som opnar for at kommunar kan gje løyve til bruk av snøscooter ved uttransportering av åte, åtebu og fangstbås for jerv, samt til å føre tilsyn med denne. Fleirtalet meiner dette er gode tiltak for å gjere jakta meir effektiv. Vi ønskjer ikkje ei så sterk liberalisering av regelverket for motorferdsel – ei generell liberalisering. Men poenget er at ein ønskjer at uttransportering av jegerar til godkjende åteplassar er tiltak som bør prøvast ut i utvalde beiteprioriterte område.

Å generelt opne for bruk av kunstig lys ved sporjakt på jerv er fleirtalet einig om at det er tungtvegande argument som talar imot – særleg tryggleik, i og med at ein då ikkje har full oversikt over bakgrunnen når ein løyser skot. Fleirtalet har ei forventing om auka merksemd om kalveområde for tamrein når det gjeld overvaking, men meiner at overvakingsmetodikken skal avgjerast av Rovdata og fagrådet. Det er nyttig å ha eit skilje mellom forvalting og overvaking. Vi har i Noreg eit svært godt system for dette.

Dyrevelferdsomsyn er ein av berebjelkane i norsk viltforvalting, og freding av ynglingstida er heilt avgjerande. Dyreungar skal kort og godt ikkje risikere å svelte i hel fordi mora er skoten. Det gjeld jervungar så vel som anna vilt. Når risikoen er overhengande, seier komiteens fleirtal difor nei til å flytte jaktstarta til 20. august.

Bruk av laus, på drivande halsande hund, må vurderast ut frå den enkelte viltarten og om denne toler langvarig jaging. Det er lite erfaringsgrunnlag for bruk av slike hunderasar på jakt på jerv og andre rovdyr i Noreg. Som det blei opplyst i eit tidlegare innlegg, blir det no gjennomført ein del prøveprosjekt, bl.a. på bjørn – og på ulv, trur eg.

Undervegs i handsaminga av forslaget bad komiteen om utfyllande informasjon om dette, og fleirtalet har lagt vekt på usikkerheit om dei negative effektane for anna vilt og beitedyr. Det gjer at fleirtalet ikkje vil ha ei generell opning, som forslagsstillarane tek til orde for.

Eg understrekar igjen at i rovdyrpolitikken er det viktig å ha to tankar i hovudet på ein gong. Ei todelt målsetjing krev det. Eg er glad for at fleirtalet i komiteen har gjort det. Det betyr at vi spelar på lag med forsking og forvalting og er tydelege på at vi ønskjer meir effektiv lisensjakt på jerv.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Stefan Heggelund (H) []: Først har jeg lyst til å takke de tre saksordførerne for det gode arbeidet som har blitt gjort i forbindelse med disse sakene. Det er helt riktig som de har sagt, at vi har hatt et godt samarbeid i komiteen om dette.

Forvaltningen av rovdyr er et felt med tydelige interessemotsetninger. Det er et felt preget av vanskelige avveininger og valg. Det er grunn til å dele forslagsstillernes bekymring, men vi plikter også å sørge for en forvaltning av rovvilt som evner å balansere ulike hensyn, og som er i tråd med rovviltforliket.

Når det gjelder bjørneforvaltning og forslagene som Senterpartiet fremmer, har vi allerede i dag gode muligheter for uttak av bjørn. Det er verdt å merke seg at vi de senere årene har styrket overvåkningsprogram for rovvilt via Rovdata, og har nå et av de mest avanserte overvåkningssystemene i verden. Forslagene fra Senterpartiet vil ikke bidra til å sørge for en måloppnåelse for antall bjørn i henhold til bestandsmålene for rovvilt, som er fastsatt av Stortinget, og mange av jaktmetodene som foreslås, er tillatt i samarbeid med SNO.

Når det gjelder jerv, har Senterpartiet tidligere fremmet forslag som ligner på dem de fremmer nå. Jeg vil understreke at rovdyrforliket må behandles på en balansert måte. Dersom det oppstår situasjoner der jerv holder på å etablere seg i beiteprioriterte områder, bør man sette inn ekstraordinære tiltak. Vi har også i behandlingen av sakene støttet at det skal sendes på høring et forslag om å gjøre forsøksordningene med fastmontert kunstig lys ved åtejakt og elektronisk overvåkning av fangstbås permanente.

Når det gjelder erstatningsregler ved tap av beitedyr til rovvilt, har jeg stor forståelse for at dette er krevende for de berørte. Senterpartiet har også her tidligere fremmet forslag som ligger tett opptil de forslagene vi behandler i dag. Den gangen var alle partier, med unntak av Senterpartiet, enige om at det allerede foreligger gode økonomiske ordninger for eiere av beitedyr som blir berørt av rovvilt. I ettertid er disse ordningene blitt ytterligere forsterket. Men, som sagt, vi forstår at dette er krevende for de berørte.

Vi vet også at det kanskje er på tide med en evaluering av hvordan disse ordningene fungerer. Vi har, sammen med alle de andre partiene – med unntak av Senterpartiet – bedt om at regjeringen skal «foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (…) og rapportere til Stortinget på egnet måte».

Om det er én ting jeg virkelig ønsker å framheve når det gjelder både bjørn, jerv og beitedyr, er det verdien av at vi har et rovviltforlik. Det er ikke et forlik som ble inngått for at man gang på gang skal komme med forslag som ligner på tidligere forslag som er blitt stemt ned, men for at vi skal prøve å ivareta beitenæring, lokalmiljøer og rovdyr. Det er ikke en lett balansegang, men det betyr ikke at vi ikke skal prøve å finne løsninger der man ser på helheten, og der man ivaretar de ulike interessene.

Sandra Borch (Sp) []: I de siste årene, med denne regjeringen, har vi fått utfordring på utfordring med dagens rovdyrsituasjon og den politikken som føres fra denne Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen. Jeg hadde aldri trodd at jeg i denne sal ville oppleve SV og Fremskrittspartiet stå sammen i samtlige merknader i tre saker som omhandler rovdyr. Da er det verdt å minne om at bare for noen uker siden gikk over 10 000 i demonstrasjonstog mot regjeringens rovdyrpolitikk – deriblant mange tillitsvalgte fra både Fremskrittspartiet og Høyre. Jeg vil også vise til ordføreroppropet som har vært, hvor over 200 ordførere har skrevet under på et opprør mot regjeringens rovdyrpolitikk.

I dag behandler vi tre representantforslag fra Senterpartiet, og jeg skal holde meg til de forslagene som går på forvaltning av bjørn og jerv. Antall jerv har i mange år ligget over bestandsmålet, og det har skapt store problemer for beitenæringen, og særlig tamreinnæringen, mange steder i landet. De siste årene er det gjennomført en prøveordning med tiltak, som faktisk har ført til at vi er nærmere bestandsmålet. I tillegg har det også bidratt til å bedre dyrevelferden gjennom økt sikkerhet, en human avlivning av jerv og et bedre tilsyn med fangstbåser.

Prøveperioden er slutt, og regjeringen har avslått en del søknader fra enkeltkommuner som vil fortsette prosjektet. Nå sier regjeringen plutselig at man skal videreføre prøveperioden. Senterpartiet ser ingen grunn til at man skal vanskeliggjøre lisensjakten med virkemidler som er prøvd og funnet utdatert og lite effektive. Målet må være at jakten skal være effektiv og profesjonell – noe prøveprosjektet har vist er mulig. Virkemidlene som er gjort tilgjengelige gjennom prosjektet – kunstig belysning ved åtejakt og elektronisk overvåkning av jervbåser – bør derfor gjøres permanent. At det skal være så vanskelig, så byråkratisk og så lite praktisk er vanskelig å forstå. På den andre siden er et betydelig byråkrati etter hvert det som kjennetegner rovviltforvaltningen til denne regjeringen.

I Trøndelag er bjørneangrepene denne sesongen blant de verste på mange år. Over 200 sauer er dokumentert drept av bjørn. Det er bjørneangrep i beiteprioriterte områder som har økt vesentlig. Hva var da svaret fra miljøbyråkratiet? Det var å utvide forvaltningsområdet for bjørn. Dette står i direkte motstrid til rovviltforliket fra 2011, hvor bestandsmålet for ynglende bjørn var omtalt. Senterpartiet ser det som svært viktig at yngleområdet for bjørn ikke utvides.

I sommer besøkte jeg Bardu kommune etter at bønder i området var rammet av store angrep av bjørn. Det gjør inntrykk å møte folk som hver dag må kjempe for sitt levebrød, og som må finne dyrene sine hardt skadet og drept på en slik måte. På ett døgn, på bare noen få timer, ble over 20 sauer tatt av bjørn i Bardu. Det er for meg da helt utrolig at man ikke griper inn fra politisk hold, men lar departementet og direktoratet trenere saken. Det tok hele fem uker før man kunne iverksette tiltak for å ta i bruk bl.a. hund. Da hadde bjørnen drept over 60 sauer. Det måtte fem uker til, med enormt ekstraarbeid for mange når det kom til tilsyn – i tillegg til at dette var midt i innhøstningsperioden. Nok en gang er vi vitne til en ekstremt byråkratisk og tungrodd forvaltning av rovdyr, hvor man hele tiden favoriserer rovdyrene framfor husdyr og norsk matproduksjon.

Vi har også sett de siste årene når det kommer til forvaltning av ulv i Norge, at i dag er bestanden av ulv langt over det den skal være – og regjeringen gjør ulvesonen nærmest til et ulvereservat. At regjeringen ikke følger opp rovdyrforliket, ikke følger opp den todelte målsettingen, i det store og hele ikke følger opp Stortingets demokratisk fattede vedtak, handler faktisk om mer enn rovdyr. Det handler grunnleggende sett om folks tillit til myndighetene. Når staten endrer spillereglene underveis, når staten bedriver maktutøvelse uten demokratisk forankrede begrunnelser, svekkes tilliten til dem som styrer landet. Det er også grunnlaget for at Senterpartiet fremmer disse forslagene, for vi ser at det er helt nødvendig å instruere regjeringen i deres rovdyrpolitikk.

Jeg tar med det opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Sandra Borch har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Arne Nævra (SV) []: Til rovdyrforvaltningen: Det er ikke så veldig enkelt for SV heller. Vi er også jordbruksvenner, som Senterpartiet er, men vi står altså på hver vår kant, kan man vel si, i rovdyrforvaltningen. Vi har flere hensyn å ta, og vi kan ikke bare være en næringsorganisasjon heller. Det tror jeg heller ikke er lurt for jordbruket. Det vil kanskje være å gjøre en bjørnetjeneste – for å bruke det uttrykket – hvis vi ikke ser et større bilde.

Jeg ser det nesten sånn at Senterpartiet ikke helt tar inn over seg det vi nesten kan kalle et trepartssamarbeid i norsk rovdyrpolitikk, at det altså må basere seg på én pilar, som er rovdyrforliket. Vel, vi var ikke med på det, men jeg ser at flertallet i salen har vært det. Så er naturmangfoldloven den andre og Bernkonvensjonen, det internasjonale ansvaret, den tredje. Det er de tre pilarene som vi må bygge dette på. Det er det som har gjort at skiftende statsråder selvfølgelig har tatt det standpunktet de har tatt. Dette er ganske uomtvistelig, sånn som jeg ser det.

Når det gjelder de forskjellige sakene her, beklager jeg at jeg har en litt hulter til bulter framstilling, for serveren sviktet, printeren sviktet, osv., så vi får se hva vi får ut av dette.

Til dette med erstatning: Vi kan ikke kjøpe oss ut – på et vis – og ha en ubegrenset erstatning i etterkant heller, når vi har tap av bufe. Vi må være i forkant, vi må tenke forebygging, vi må tenke arealfordeling. Da er det ganske vesentlig å peke på at de midlene som i stor grad går til erstatning nå, må brukes i forkant, til forebygging. Ikke minst vil vi peke på disse risikobaserte erstatningsordningene, dette at en får betalt for en binne i området, en får betalt for en jervyngling osv., og så kan man lokalt disponere disse midlene. Hvordan dette skal disponeres, hvordan fordelingsnøkkelen skal være, osv., med hensyn til tiltak, kan vi være med og diskutere, men det prinsippet er det eneste fornuftige som er preventivt, som ville gitt lokalt sjølstyre til å forvalte dette, og som hadde gitt incentiver til å ta vare på dyrene, både de tamme og de ville. Dette er et viktig poeng, og jeg synes etter hvert at vi skal få et sånt vedtak fra salen her. Vi får se når det kommer i en rendyrket form, og som en proposisjon fra regjeringa en eller annen gang.

Når det gjelder bjørneforvaltningen – det gjelder vel sak nr. 5 – har vi et mål om 13 ynglinger her i landet. Jeg har vært i mange av disse områdene i mitt «gamle» liv, jeg har sett flere av bjørnene i disse områdene, og jeg må si at vi har ikke oppnådd i nærheten av 13 ynglinger i året ennå. Det er omrisset rundt dette kravet. Binnene krever ganske store områder. De vandrer veldig lite. Den vestligste binna vi har – HE80, som hun heter nå – holder til i Elverum-traktene. Den har antakelig nå både barn og barnebarn, men det er den vestligste vi har. Det er altså i grenseområdet de holder til. Det betyr at når de vandrer så lite som de gjør, er det mulig å forvalte bjørnebinnene. Hannbjørnene tar vi stort sett når de går vestover, uansett. Sånn har vedtakene vært her i salen, og det er det forliket har innebåret. Vi kan ta hannbjørnene som går vestover. Det kan jo jeg beklage noen ganger, for jeg har ei koie i Vassfaret og får aldri sett bjørn mer – sånn er det.

Når det gjelder uttrykket om å «ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler» for å ta ut skadedyr, høres det forferdelig ut – og det er det også. Når en bruker sånne uttrykk, får det oss til å reise bust litt, for vi tenker litt både på dyrevelferd og på PR utad, internasjonalt, osv. Det er ikke pent å skrive sånt svart på hvitt på et papir. Vi må vurdere sånt nærmere. Vi er ikke fremmed for å bruke effektive midler til å ta jerv når det er over bestandsmålet, men det må utredes noe mer, vi må vite hva dette innebærer. Dermed er flertallsanbefalingen for så vidt grei.

Det er også sånn at SNO i dag kan bruke virkemidler som det er pekt på, f.eks. både helikopter og løshunder. Så metodene ligger der, men det spørs hvem som skal gjennomføre det.

Når det gjelder dette med bestandsregistreringen, kjenner jeg veldig godt forskningsmiljøet og forvaltningsmiljøet både i Norge og i andre land. Det har fra denne talerstolen så mange ganger vært sådd tvil om – og det foreligger forslag som sår tvil om – norsk forskningsmiljø og skandinavisk forskningsmiljø på rovdyr. Det er flaut. Jeg snakker med amerikanere, som er helt i verdenstoppen – de skryter av norsk forskning på dette området.

Jeg kommer tilbake til en del flere punkter i neste innlegg.

Statsråd Ola Elvestuen []: Regjeringen fører en rovviltforvaltning i tråd med Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven, rovviltforliket og flertallsvedtaket om ulv. For bjørn og gaupe ligger vi under bestandsmålene, mens vi for ulv og jerv ligger over. For kongeørn ligger vi på målet. Små bestander er nærmest umulig å forvalte eksakt på målene, og det er bra at vi ligger såpass nær som vi gjør. Vi har også historisk små tap av sau til rovvilt, med en halvering siden 2007.

Vi har gode økonomiske ordninger i rovviltforvaltningen. Dyreeiere har rett til full erstatning for tap og følgekostnader når beitedyr blir tatt av rovvilt. I tillegg har vi en tilskuddsordning der beitebrukere i stor grad får dekket utgiftene til forebyggende tiltak, og regjeringen har for 2019 økt bevilgningene med ytterligere 10 mill. kr.

Det er understreket at retningslinjene for utbetaling av midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak i 2017 var et unntakstilfelle. Hovedregelen skal være at tiltak må avklares med Fylkesmannen på forhånd. Tilbakemeldingene fra beitebrukere i Nord-Østerdal til Fylkesmannen i 2018 er at de i det store og hele er fornøyd med oppfølgingen. Som jeg ved flere anledninger tidligere har slått fast, vil vi for Nord-Østerdal følge gjeldende ordning. Jeg merker meg at komiteen i innstillingen ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene og FKT-ordningen, og det er jeg positiv til.

Vi følger opp Stortingets politikk også for bjørn, og det er viktig at punktene i rovviltforlikene ikke tolkes isolert. Det er helheten vi må styre etter. Bjørnebestanden er i dag langt under bestandsmålet, og oppbygging krever særlig beskyttelse av binnene. Det er derfor et viktig spørsmål om områder prioritert for bjørn er store nok eller egnet for å kunne oppnå bestandsmålet. Jeg er derfor glad for at det i region 6 nå er enighet om å innhente mer kunnskap om bjørnens områdebruk før det gjøres eventuelle endringer i forvaltningsplanene. Av hensyn til bjørnebestanden, etikken ved ulike fellingsmetoder og troverdigheten til bestandstallene er jeg glad for at komiteen ikke innstiller på å vedta Senterpartiets forslag med henhold til bjørn.

Forslagene om jerv har store likhetstrekk med forslag Senterpartiet har fremmet tidligere, og som er nedstemt i Stortinget. Vi er klar over utfordringene med bestandsregulering av jerv ved lisensfelling, og regjeringen har satt i gang forsøk med nye virkemidler. Målet er å effektivisere lisensfellingen og samtidig redusere behovet for hiuttak. Før vi beslutter bruk av nye virkemidler, er det nødvendig med faglige vurderinger. For de to tiltakene vi har gjort forsøk med over tre år – bruk av kunstig lys på åte og elektronisk overvåking av fangstbåser – fikk vi rett før jul en faglig anbefaling fra Miljødirektoratet.

Et annet punkt er forslaget om tiltak vi vet har uheldige effekter. Et eksempel er utvidelse av lisensfellingsperioden, noe som kan resultere i at jervevalper som er avhengige av moren, overlates til seg selv dersom moren blir skutt. Dette er uetisk og ikke en retning vi ønsker å gå i.

At vi tar avgjørelser basert på best mulig kunnskap, mener jeg er helt avgjørende i rovviltforvaltningen. Jeg er derfor glad for at komiteens innstilling avgrenser seg til å be regjeringen sende forslagene om bruk av kunstig lys ved åtejakt og elektronisk overvåking av fangstbås på høring. Det samsvarer med min egen vurdering, og forslagene vil bli sendt på høring i løpet av våren. Så dette vil jeg følge opp.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Åsmund Aukrust (A) []: Jeg har et spørsmål om oppfølging av rovviltforliket, og spesielt det som handlet om ulv. Den 17. september sendte Arbeiderpartiet og Senterpartiet ved våre parlamentariske ledere Jonas Gahr Støre og Marit Arnstad et brev til statsministeren, hvor man ba regjeringen redegjøre i Stortinget for hvorfor rovviltnemndas avgjørelse var satt til side når Stortinget har sagt at den skal ha det avgjørende ordet når man ligger over bestandsmålet, og om det var riktig som regjeringens representanter her på Stortinget sier, at det trengs å gjøres en lovendring for å følge opp Stortingets vedtak.

Nå har det gått over seks uker, og vi har fortsatt ikke engang fått svar fra statsministeren eller fra regjeringen. Hva er bakgrunnen for at regjeringen ikke svarer Stortingets to største opposisjonspartier, og når kommer regjeringen til å svare?

Statsråd Ola Elvestuen []: Svaret skal være oversendt i dag. Enten er det kommet fram, eller så kommer det i dette øyeblikk, for å si det sånn. Så det får dere, og det er da et svar på de konkrete spørsmålene som er stilt av de to partiene. Min vurdering er at det er redegjort for innholdet i de spørsmålene flere ganger overfor Stortinget i både spørsmålsrunder, Dokument 8-forslag og andre forslag, og jeg mener at en redegjørelse i seg selv ikke vil tilføre saken noen ytterligere opplysninger.

Åsmund Aukrust (A) []: Det er jo bra at regjeringen har svart, så da skal vi få lest det svaret og gå ordentlig inn i det. Jeg vil si om en regjering som lovet at man skulle samarbeide mer med Stortinget, at om det da går over seks uker før man svarer på et brev, er det fryktelig lang tid.

Men dette går inn i en rekke – hvor regjeringen får stadig mer konflikt rundt dette området. Som jeg sa, tror jeg at alle interesser er tjent med at konfliktnivået holdes lavt. Under denne regjeringen ser vi at konfliktnivået har eksplodert. Det har vært store demonstrasjoner. Til og med stortingspresidenten har demonstrert mot sin egen regjering. Mitt spørsmål til Ola Elvestuen er hvordan han egentlig vurderer sin egen innsats for å holde konfliktnivået lavt i spørsmålet om rovdyr i norsk natur.

Statsråd Ola Elvestuen []: Min holdning til dette er at vi skal drive en forvaltning som følger opp de vedtakene som Stortinget har gjort, og som jeg nevnte: På noen arter ligger vi under bestandsmålet; på andre ligger vi over. Det er viktig at vi har gode erstatningsordninger, og det er viktig at vi også har gode ordninger for forebyggende tiltak. Det vi nå har gjort, er at vi har styrket FKT-ordningene med 10 mill. kr, og vi styrker også SNOs budsjett med 5 mill. kr, sånn at de kan være til stede flere steder der det oppstår tap til rovdyr.

Vi vil også spesielt følge opp situasjonen i Nord-Østerdal, hvor man kan vente at det er sannsynlig at det også vil kunne komme streifulv senere. Jeg tror ikke det er noen annen måte å gjøre dette på enn å følge de vedtakene som er gjort, og følge opp forvaltningen så godt som det lar seg gjøre, med den todelte målsettingen vi har.

Resultatene er gode; tapstallene går betydelig ned.

Marit Arnstad (Sp) []: Det er imponerende etter nesten sju uker med øredøvende taushet at Fremskrittspartiet og Høyre lar Venstre få lov til å bruke flertallsposisjonen til å la være å orientere Stortinget om den videre utviklingen av ulvepolitikken – godt gjort.

Jeg skal snakke litt om bjørn og Midt-Norge. Det er jo ikke så mange representanter her fra Midt-Norge, veldig få fra Trøndelag i Høyre og Fremskrittspartiet og til gjengjeld mange fra Oslo, Rogaland og andre plasser. Men hvis en utvider bjørneområdet i Midt-Norge, vil det gripe rett inn i noen av de mest aktive landbruks- og beiteområdene i hele Midt-Norge, og en risikerer at alt øst for E6 i Trøndelag – hvis noen her vet hvor det er – blir bjørneområde. Det betyr at kommuner som Stjørdal, Meråker, Snåsa, Verdal og Levanger skal bli bjørneområde. Hvilke konsekvenser ser statsråden for seg at det kan få for landbruk og beitenæring i Midt-Norge?

Statsråd Ola Elvestuen []: Først vil jeg bestride at det er noen øredøvende taushet. Jeg tror jeg var her før jul og snakket om rovdyr og ulv. Jeg tror jeg svarer på spørsmål fra representanter fra Senterpartiet hver uke angående rovdyr. Vi hadde to spørretimespørsmål om både Mangen og Hobøl i Stortinget, og jeg er her også i dag. Jeg vil komme tilbake med ytterligere saker når det dukker opp.

Når det gjelder situasjonen i region 6, er jeg fornøyd med det som nå gjøres, nemlig at Miljødirektoratet og rovviltnemnda er enige om at man skal innhente mer kunnskap. Som det også ble nevnt tidligere, har vi et problem med at vi ligger langt under bestandsmålet for bjørn. Da må vi ha en vurdering også av områdene, om de er godt nok egnet. Det som har skjedd så langt siden rovviltforliket, er at dette området ble mindre sist man hadde revisjon av forvaltningsplanen. Men jeg tror det er riktig å ha mer kunnskap for å ta en riktig beslutning.

Marit Arnstad (Sp) []: Det svaret gjør ikke meg så mye klokere. I likhet med saksordføreren synes jeg det skal bli interessert å høre nærmere hva departementet mener. Forvaltningsplanen i Midt-Norge for bjørn er gjennomført etter alle kunstens regler. Det har vært en bred høringsprosess, det er ingen saksbehandlingsfeil, og allikevel sa departementet i fjor sommer at de kunne tenke seg å tvinge rovviltnemnda til å mene noe annet enn det de gjør, nemlig å utvide bjørneområdet. Nå viser statsråden til at direktoratet og rovviltnemnda er enige. Ja, direktoratet og rovviltnemnda er enige om at området ikke bør utvides, og at den vedtatte forvaltningsplanen skal gjelde i den neste fireårsperioden. Hvis statsråden nå mener at den enigheten mellom direktoratet og rovviltnemnda er bra, vil jeg gjerne at statsråden bekrefter at det betyr at nåværende forvaltningsplan blir gjeldende også i årene framover.

Statsråd Ola Elvestuen []: Forvaltningsplanen gjelder, og det er det ingen som har gått inn og overprøvd. Det er en dialog mellom Miljødirektoratet og region 6. Det de er enige om, er at man skal innhente mer kunnskap. Jeg tror det er riktig av meg og også andre å avvente kunnskapsinnhentingen og resultatene av den. Men det foretas ingen endring i forvaltningsplanen mens det pågår.

Marit Arnstad (Sp) []: Det var en interessant opplysning, for det direktoratet og rovviltnemnda er enige om, er at det gjøres ingen endringer i den forvaltningsplanen som rovviltnemnda har vedtatt. Det er det de er enige om. Det står i motstrid til den beskjeden som kom fra departementet i fjor sommer, om at en ønsket å overprøve forvaltningsplanen for Midt-Norge når det gjaldt bjørn. Det er bra hvis statsråden nå mener at det ikke skal gjøres endringer. Det er litt merkelig at Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet da ikke kunne stemme for et forslag som stadfestet det i Stortinget. Men det er utmerket, og statsråden kan gjerne bekrefte ikke bare den ene delen av vedtaket mellom direktoratet og rovviltnemnda, men begge deler – både det som gjelder kunnskap, og at en ikke gjør endringer i dagens bjørnebefolkningsområde.

Statsråd Ola Elvestuen []: Det har aldri vært sånn at departementet har hentet inn forvaltningsplanen for region 6 for å overprøve den. Den ligger til region 6, og det er deres ansvar, men vi har bedt om at man har en kontakt, nettopp for å diskutere situasjonen med bjørn. Enigheten ligger i at man skal hente inn mer kunnskap. Mens man henter inn den kunnskapen, gjøres det ingen endringer i forvaltningsplanen. Det gjøres ingen endringer i forvaltningsplanen mens dette pågår, og ansvaret ligger til region 6.

Lars Haltbrekken (SV) []: Stortinget kommer i dag til å fatte et vedtak om å be regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og en evaluering av kompensasjonsordningen.

Det jeg vil spørre statsråd Elvestuen om, er om han i den evalueringen også vil se på det forslaget som bl.a. ble diskutert i rovdyrmeldingen fra 2003, og som dannet grunnlaget for forliket i 2004, hvor bl.a. en forhåndsutbetaling for å prioritere å holde husdyr i live framfor å betale ut i etterkant for døde dyr ble diskutert. Vil statsråden se på en sånn ordning for å forebygge konfliktene rundt rovdyr i Norge?

Statsråd Ola Elvestuen []: Vi blir nå bedt om å se på erstatnings- og tilskuddsordningene, se på hvordan de fungerer, og jeg tror det er riktig å gjøre. Så kan ikke jeg forhåndskonkludere om hva resultatet av det blir. Men vi har hatt et ekspertutvalg også fra 2010–2011 som har sett på ulike alternative innretninger av erstatningsordningen, deriblant en sånn risikobasert erstatning. Så det vil også være én av vurderingene som vi vil gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg har vært gjennom en del rovdyrdebatter de siste årene, og jeg blir bestandig like overrasket over uviljen mot å gå inn i de enkelte sakene og også over ønsket om å tillegge særlig Senterpartiet motiv og ønsker som vi aldri har stått for. Jeg fikk med meg at representanten fra Arbeiderpartiet sa i sitt innlegg at det var noen som var imot rovdyr i norsk natur. Nei, jeg kjenner ikke noen i denne salen som er imot rovdyr i norsk natur. Senterpartiet sluttet seg til rovviltforliket i 2011. Vi er for de bestandsmålene som er satt for bjørn, jerv, gaupe – og nå også for ulv. La oss ha det som utgangspunkt og ikke tillegge andre folk motiv de ikke har.

Problemet er at bestandsmålene ikke etterleves, det er problemet – at et flertall i Stortinget har fastsatt bestandsmål som ikke blir etterlevd. Det er kanskje mest synlig for ulv at man ikke gjør det, fordi ulvebestanden nå ligger så kjempehøyt over bestandsmålet som er fastsatt av Stortinget. Jeg er, i likhet med enkelte andre her, etter det de har sagt, veldig glad for den bestandsregistreringen vi har. Den er veldig god. Rovdata er kjempegode. Ulvetelleren er også kjempegod. Den viser at det allerede nå, i vinter, er registrert 73 ulver, og enda er det to måneder igjen av registreringene, så det kommer antakelig til å ligge enda høyere til sommeren enn det gjorde i fjor sommer.

Noen av oss har også prøvd å påpeke at jervebestanden ligger langt over bestandsmålet. Det skal den ikke gjøre, så da må vi diskutere hvordan vi skal ta ut jerv mer effektivt. Den diskusjonen vil altså ikke flertallet være med på. Det er ikke snakk om at man skal utrydde jerven fra norsk natur; det er snakk om at man skal komme ned på det bestandsmålet Stortinget har satt. Men jervejakta har vært mislykket år etter år. Ingen tar grep, og Fremskrittspartiet sitter dønn rolig og tør ikke å si et kvekk – utenom til TV 2, da, der snakker de, men i stortingssalen – ingenting.

Når det gjelder bjørn, er det slik at det står i rovviltforliket at flertallet legger til grunn at virkeliggjøringen av bestandsnivået for bjørn ikke skal kreve areal utover dagens yngleområder. Da er en betimelig problemstilling å ta opp hvorfor departementet i fjor sommer truet med å utvide bjørneområdet i Midt-Norge. Det har de ikke fullmakt til etter rovviltforliket.

Dette er en helt reell saksdebatt, som er godt fundert og godt festet i rovviltforliket, og det er helt utrolig at komiteen nærmest virker redd for å ta debatten, at man prøver å tillegge folk andre motiv enn de har, og også at man ikke er villig til å gå inn i de enkelte sakskompleksene som faktisk bringes opp av ulike partier.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Som representanten Marit Arnstad sa, er det alltid interessant å følge rovdyrdebattene i Stortinget – selv om de er kjedelig forutsigbare – også for dem av oss som ikke er personlig berørt, verken næringsmessig eller på annen måte.

Stortinget har tidligere vedtatt en todelt målsetting for rovdyrpolitikken. Vi skal altså både ha beitende dyr gjennom et aktivt jordbruk for å utnytte beiteressursene i utmark og ha levedyktige bestander av de fem store rovdyrartene. Det i seg selv tilsier at det vil bli konflikt, for det er fortsatt sånn at selv om vi deler inn landet i kunstige soner der det ene skal ha forrang foran det andre, forholder ikke dyrene seg til den typen teorilek. Det er det kun byråkrater og politikere i denne salen som gjør – ikke sauene, ikke reinsdyrene og ikke rovdyrene. Derfor har Stortinget erkjent det og har gjennom brede forlik, som det er referert til før i dag, og gjennom naturmangfoldloven sikret erstatning til dem som blir økonomisk rammet. Dessverre ser vi en tendens til at dette ikke følges opp. Erstatning avkortes til tross for rovdyrtap, og beitebrukere må oppgi husdyrhold eller kompensere med omfattende forebyggende tiltak.

Det er bakgrunnen for et av de forslagene vi i dag behandler. En skulle kanskje tro at det var enkelt å få flertall for et sånt forslag, men nei, bare det å slå fast det åpenbare og tidligere vedtatte ser ut til å være vanskelig i denne salen i dag. I stedet oppstår det en uheldig allianse, mellom Miljøpartiet De Grønne på den ene siden og Fremskrittspartiet på den andre siden, som avviser forslagene – forslag som ville vært oppklarende og sørget for rettferdighet for dem som rammes av Stortingets politikk. I stedet får vi et vedtak der regjeringen bes om å vurdere om erstatningsordningene er gode nok. Det er ikke nødvendig å be om noen vurdering i denne saken. Dette er politikk. Politikk handler om å ville, og da holder det å be om noe så enkelt som at naturmangfoldloven, som vi tidligere har vedtatt, følges opp, og at det skal ytes full erstatning.

Dessverre ender denne saken opp sånn som de fleste rovdyrsaker ser ut til å gjøre når de kommer til Stortinget: Flertallet trekker seg inn i tåka – til tross for tidligere forlik, tidligere vedtak og de målsettinger flertallet egentlig står bak. Dette bidrar i seg selv til det økende konfliktnivået vi ser knyttet til rovdyr. Det skaper frustrasjon, og det er skuffende og for ikke å si hånlig mot alle dem som tror på det politiske systemet, og som forsøker å skaffe seg et næringsgrunnlag av de ressurser vi har sagt skal utnyttes.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg la merke til at statsråd Elvestuen poengterte vilje til å innhente mer kunnskap når det gjelder bjørn i region 6. Da er det veldig merkelig å kjenne godt til situasjonen i Nordland i region 7. Det skal innhentes mer kunnskap, sier han, i region 6, men samtidig skal det ikke hentes inn mer kunnskap i region 7. Der har vi nok kunnskap, sies det, til å endre bjørnesonen. Det stemmer ikke. Det finnes kunnskap om rent rovviltfaglige ting, det stemmer, men når det skal legges en forvaltningsplan for rovvilt, er det helt på sin plass også å innhente kunnskap om beitenæringen, om tapssituasjonen, om andre næringsinteresser, om bosetting, om livskvalitet, om forholdet til lokalsamfunnet og om forholdet til jaktinteresser. Derfor er det provoserende å høre en statsråd som står her i dag og ønsker mer kunnskap om én region og nekter å innhente mer kunnskap, f.eks. konsekvensutredning i Nordland.

Disse kjerneområdene for bjørn som ikke skal utvides: Det er én ting som ikke kommer fram i denne debatten, og det er hvor langt utenfor et kjerneområde bjørnebestanden kommer til å være. For eksempel krever én årlig yngling i hvert fall sju binner, og så skal en i tillegg ha hannbjørner, som bruker et veldig stort område. For én årlig yngling vil man ha et stort område som godt kan ha 20 bjørner. Selv om dette kjerneområdet i mange tilfeller er mer enn stort nok når man tenker på beitenæringen, er det ingenting i forhold til det reelle området en slik bjørnebestand vil benytte. Begge arealene som tenkes brukt fra forvaltningens side til bjørn i Nordland, vil også berøre 10 000 sauer utenfor området.

Lars Haltbrekken (SV) []: Norge er et land med rike utmarksressurser som vi i et globalt perspektiv er nødt til å utnytte også til matproduksjon. Med klimaendringene som truer, vil det å høste av naturen og bruke de gressbaserte ressursene til kjøttproduksjon være en fornuftig måte å produsere mat på, framfor å gjøre seg stadig mer avhengig av import av soya og korn fra andre land.

Som miljøaktivist har jeg tidligere måttet tåle en god del kjeft for å ha et slikt syn, for det er riktig av Norge å opprettholde sin produksjon av både rein og sau, basert på en energikilde som vi mennesker i hvert fall ikke ennå kan utnytte: gress og lav.

Samtidig ønsker jeg og SV flere rovdyr i Norge. Det blir det selvfølgelig konflikter av, men konflikter vi er nødt til å lære oss å leve med på en bedre måte enn i dag. Vi må ha gode erstatningsordninger for dem som lider tap av husdyr til rovdyr. Derfor er jeg glad for at vi nå skal se på erstatningsordningene og få en evaluering av de erstatningsordningene vi har. Jeg er også glad for at klima- og miljøministeren i et svar til meg tidligere i debatten bekrefter at han vil se på en risikobasert utbetaling.

Vi tror dette kan være en måte å få ned tapstallene på, og at man bedre kan både opprettholde målet om rovdyr i norsk natur – for de spiller en viktig rolle i vår natur – og ha en matproduksjon basert på våre rike utmarksressurser.

Aase Simonsen (H) []: Jeg skal snakke om jerven – det er den saken jeg har fulgt. Jerven er et av våre rovviltdyr som har hatt sin naturlige plass i naturen gjennom lange tider, men som i første halvdel av 1900-tallet holdt på å bli utryddet på grunn av omfattende jakt, noe som senere bidro til at vi etter hvert fredet jerven her i Norge. I ettertid har vi bestemt hvor stor bestanden i Norge bør være, og i hvilke områder den skal kunne ferdes, og vi har sagt at det er rovviltnemndene i Norge som skal forvalte denne bestanden, som det er stor enighet om at vi skal ha.

Rovviltnemndene har innenfor sine regioner ansvaret for å fatte de årlige vedtak for kvotejakt, lisensfelling og skadefelling for å nå de nasjonale målsettingene for bestanden. Det betyr at de må forholde seg til observerte dyr i regionen og sette tall som ivaretar måltallene. Det er også de enkelte nemndene som har ansvar for å fordele midler til konfliktdempende tiltak der det er behov for det.

Jerven er ikke lett å ta. Den ferdes over veldig store områder, og enkelte av dyrene kan streife over områder på flere tusen kvadratkilometer. Jervejakt er altså veldig krevende, og den er vanskelig å ta under lisensjakt fordi den helst oppholder seg i skråninger og høyt til fjells der menneskene ikke ferdes. Den er også sky og veldig rask i bevegelsene. Dette ble det også vist til i forliket og i behandlingen i 2011–2012. Likevel var vi den gangen enige om at det var lisensjakt som skulle være hovedvirkemiddelet framover. Så har vi i årene etterpå opplevd at jervebestanden øker. Vi klarer ikke ta ut et høyt nok antall jerv for å holde bestanden på 39 kull. I fjor var tallet 57, som er for mye, og som gjør at vi får for store tap av sauer og andre beitedyr.

Senterpartiet har også tidligere vært en pådriver for å gjøre jakten mer effektiv, og det er gjort prøveordninger og tiltak i ettertid. Det er viktig å gjøre lisensjakten mer effektiv, ikke minst med tanke på at vi skal slippe å gjøre hiuttak for å komme ned på bestandsmålet. Nå er det satt fram seks nye forslag fra Senterpartiet, og ett av disse, om å tillate kunstig belysning og elektronisk overvåkning som permanente virkemidler ved all åtejakt, er tiltak som har vært gjennom en treårig prøveperiode, og som nå er anbefalt av Miljødirektoratet. Vi synes derfor det er en god oppfølging å sende dette ut på høring før endelig vedtak om endringene blir fattet.

De andre fem forslagene kommenterer jeg ikke ytterligere, annet enn å vise til saken og svarbrevet fra statsråden, som viser at forslagene bl.a. kan være etisk betenkelige å gjennomføre med hensyn til dyrevelferd, eller at de kan sette mennesker i fare. Det vises også til at vi har omtrent verdens beste overvåkingsprogram, og at det derfor er unødvendig å utvide ordningen.

Vi har en god ramme for forvaltning av jerv i Norge (presidenten klubber), og jeg tror vi skal kunne forbedre den.

Presidenten: Taletida er ute.

Heidi Greni (Sp) []: Vi kan nå bare konstatere at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har abdisert i rovviltpolitikken. Fremskrittspartiet har gått hardt ut i mediene de siste ukene. De skulle nå tvinge statsråden til å følge opp rovviltforliket. I går stemte de imot våre forslag om å ta ut Mangen- og Hobøl-flokkene. I dag stemmer de imot våre forslag som angår andre oppfølginger av rovviltforliket.

Med unntak av Arbeiderpartiet, som heldigvis støtter forslaget om å stoppe en utvidelse av yngleområdet for bjørn, er det nå en enstemmig motstand – bortsett fra hos Senterpartiet – når det gjelder å følge opp rovviltforliket. Disse tre forslagene handler ikke om omkamp; de handler om å følge opp rovviltforliket. Til samtlige forslag har Fremskrittspartiet felles merknader med SV. De har altså adoptert SVs rovviltpolitikk. Det så jeg ikke komme.

I rovviltforliket står det:

«Det legges til grunn at virkeliggjøring av bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve areal ut over omfanget av dagens yngleområder.»

Dette følger statsråden opp med å sende et brev til rovviltnemnda i region 6 om at de må se på utvidelse av yngleområdet.

Et av de alternativene som miljømyndighetene nå utreder, er å se på om kommunene Holtålen, Tydal og Røros skal bli et nytt forvaltningsområde for bjørn. Dette området har store rovdyrutfordringer allerede. De har alle de fire store rovdyrene, de har store tap, det var mange skadefellinger i sommer, og det pågikk jakt på ulv og bjørn samtidig i flere perioder. Dette er et område som er veldig sterkt belastet allerede. Og svaret de som plages med dette, får, er at det nå også skal vurderes yngleområde for bjørn.

Det som forbauser meg mest, er at statsråden i det hele tatt vurderer å se på disse tre kommunene, som er de eneste kommunene i Sør-Trøndelag som er beiteområde for samisk reindrift. Har statsråden vurdert ILO-konvensjonen opp mot dette? Vi vet at vi er forpliktet internasjonalt til å ivareta samisk kultur, vi er forpliktet til å ivareta muligheten til å utøve samisk reindrift. Da vil statsråden ha utredet om de tre eneste reinbeitekommunene i Sør-Trøndelag skal bli yngleområde for bjørn. Det er for meg aldeles uforståelig.

Vi vet at på svensk side i dette området har de en tydelig politikk på at all bjørn i kalvingsområdet tas ut på vårsnø.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg må innrømme at det er litt pinlig at statsråden sier rett ut at den eneste grunnen til at vi får informasjon i Stortinget om rovvilt, er nettopp Senterpartiets initiativ. – Vel.

Forvaltning av utmark og rovdyr er krevende og kostbar, men gir verdifull natur og mat. Viktig for bruken av beiteressursene i utmarka er nettopp antall rovdyr. Stortinget har fått til forlik om bestandsmål, og da er det uakseptabelt at dagens regjering framstiller tallet på og uttak av rovdyr etter eget ønske.

Jerv er et dyr som gjør stor skade i Oppland og Hedmark. Bestandsmålet er på 39 jervekull, men bestanden er langt høyere. I 2018 ble det registrert 53 kull. Bare i Oppland har de funnet behov for lisensfelling av åtte dyr i jervesonen og i beiteprioriterte områder denne vinteren. For kommunene berørt av jervesonen – Vang, Øystre Slidre, Lom, Vågå, Sel og Nord-Fron – er dette av enorm betydning for beitebruken. Vi må ikke lenger tilbake enn til 2017 da SNO sist måtte drive med ekstraordinære uttak. Grunnet økt konflikt mellom dyrehold og forvaltning har ordførere skrevet opprop og folk gått i demonstrasjonstog.

Rovviltnemnda i Oppland har etter eget initiativ hatt en gjennomgang av rovviltforliket fra 2011. Nemnda mener at på særlig tre områder kan forvaltningen bli bedre.

Lisensfellingen på jerv fungerer dårlig for å regulere bestanden. De tekniske hjelpemidlene i forsøksprosjektene må med bakgrunn i erfaringene som er gjort, bli permanente. Fylkesmennene må få tillatelse til å iverksette skadefelling på jerv vinterstid med bruk av snøscooter. Det må etableres mer faste rutiner for at miljøforvaltningen tar ut en større del av restkvotene på rovvilt. Ved beitenekt på grunn av store rovviltskader må forvaltningen få bruke alle virkemidler de kan for å ta ut skadedyrene som fører til beitenekt.

Fylkesmannen i Oppland er dessuten tydelig i sine tilbakemeldinger til departementet om bruk av kameraovervåking på fangstbås og lys på åtet. Dette handler rett og slett om hvordan de kan gjøre denne jobben, hvordan de skal bruke tiden sin, og hvordan vi mener at dyrene som skal bli tatt ut, bør bli håndtert. Er det best at båsene blir kontrollert ved at oppsynet går til fots – det er store avstander for å se til fangstbåsene – eller kan et kamera gi oppdateringer slik at eventuelle dyr i båsen raskt blir oppdaget? Er det best at fangstplasser med åte er mørke, og at jegerne må drive over lengre tid for å følge opp åtet, eller at åtet har lys, slik at aktiviteten kan skje over kortere tidsrom? Her må vi ha effektive uttak.

Marit Arnstad (Sp) []: Det er ulike syn i rovviltpolitikken, og SV, Miljøpartiet De Grønne og Venstre står for et helt annet syn enn det flertallet og Stortinget har stått for. Det har jeg respekt for. De ønsker en helt annen type forvaltning, og de har heller ikke stått bak de rovviltforlikene som er inngått. Det er «fair enough», de har ønsket at en skal gjøre det på en annen måte – ja, i 2012 sto også Venstre bak rovviltforliket, men de har til dels andre forslag. Det har jeg respekt for, men jeg har ikke mye respekt for at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ikke er villig til å gå inn i diskusjonen, ikke er villig til å drøfte disse spørsmålene, når de tross alt sier at de står på det rovviltforliket som er inngått i 2012.

Hvorfor vil de ikke diskutere en sak som opptar så mange – også av deres egne velgere i de fylkene som er mest berørt? La meg gjenta en gang til: Hvor er representantene fra de fylkene som er mest berørt? Har de gjemt seg, unngår de debatten, skal de vente til etter lokalvalget, kanskje? Eller skal de konsentrere seg om å si ting på tv som de ikke tør å gjenta i stortingssalen? Denne uviljen fra det flertallet som var med på forliket, mot å ta debatten, og som for så vidt også tillegger andre partier meninger de ikke har, må jeg si jeg synes er sørgelig for hele saken – også det at komiteen som har ansvaret for saken, som burde kunne den, og som burde gå inn i fakta rundt saken, ikke har gjort mer rundt det, men stort sett har hatt talsmenn som prater rundt grøten og ikke tar tak i de faktiske problemstillingene.

For hva er fakta når det gjelder jerv? Arbeiderpartiets talsmann sa at her var det metoder som ikke var i tråd med norsk jaktkultur. Hvilke metoder er det? Det er ett forslag her som en kanskje ville sett på som det, og det er utvidelse av lisensfellingsperioden. Det skjønner jeg at en kan drøfte. Men når det gjelder å kunne bruke kunstig belysning, lommelykt, eller med sporjakt eller snøscooter: Det er slik man gjør på revejakt og elgjakt. Hva er problemet med å gjøre det på jervejakt?

Når det gjelder spørsmålet om å stille noen midler til rådighet så sørsamene kan få lov til å passe på reinkalvene under kalvingsperioden: Hva er problemet med det? Hvorfor kan en ikke gå inn og faktisk prøve å ta stilling og debattere det saklige i saken?

Så kommer de vanlige munnhellene fra statsråden. En kan ikke ta ut ett punkt i rovviltforliket, en må styre etter helheten. Ja, det er slikt en sier fra miljøforvaltningen når en ønsker å bruke akkurat det som passer en, og ikke det som partiene i rovviltforliket faktisk har skrevet. Når en ønsker å plukke ut bare det som passer best, men ikke det en ikke liker, så er det de ordene en bruker. Likeens skal vi nå ha nye faglige vurderinger omkring jerv og bjørn. Ja, det har en sagt i fire år, og det betyr i realiteten – oversatt: En har ikke tenkt å foreta seg noe som helst.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg heldt innlegget mitt i stad som saksordførar, men det er jo fleire saker som no blir behandla under eitt, og difor tenkjer eg det er greitt å seie noko òg om dei andre sakene.

Det er eit berande prinsipp for Kristeleg Folkeparti at vi som nasjon skal ta vår del av ansvaret for at vi har levedyktige bestandar av dei store rovdyra, og kostnadane for det bør fellesskapet bere i lag. Difor er det eit omfattande erstatningsregime for tap av beitedyr til rovdyr og midlar til tapsførebyggjande tiltak mot rovviltskadar og konfliktdempande tiltak, dei såkalla FKT-midlane.

Forslagsstillarane som har fremja dette forslaget, set fingeren på utfordringa ved delar av dette, men vi trur likevel at det ikkje er rett å gå inn i dei avgjerdene over bordet i eit Dokument 8-forslag. Difor synest eg det er ei god løysing når fleirtalet i komiteen har samla seg om å be regjeringa gjere ei vurdering av erstatningsordningane for tap av beitedyr til rovdyr og FKT-ordninga, og rapportere dette til Stortinget på eigna måte. Desse ordningane – som til saman skal ha det målet at storsamfunnet skal dekkje kostnadene ved å ha store rovdyr i Noreg – blei til i ei tid då vi hadde ein langt mindre rovdyrbestand enn vi har i dag. Og med det er det nokre praktiske erfaringar vi har i dag som tilseier at ein bør sjå på dei og kanskje oppdatere dei – og iallfall få gjort ei skikkeleg evaluering.

I innstillinga syner vi òg til rovviltforlika frå 2004 og 2011 og til ulveforliket frå 2016, og vi føreset at regjeringa og klima- og miljøministeren følgjer opp dei vedtekne føringane frå stortingsfleirtalet.

Ei god og oppdatert erstatningsordning er ein føresetnad for ei folkeleg forståing for rovdyrpolitikken – og endå meir: Det handlar faktisk om rettferd og anstendigheit.

Eg synest det er godt at komiteen har klart å samle seg om breie forlik, for dette viser at fleirtalet i Stortinget ønskjer å stå opp for den todelte rovdyrpolitikken i Noreg, men vi skal gjere det på den måten at vi både lyttar til fag og spelar på lag med den forvaltninga som vi har.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker aller først for relativt hyggelige ord fra representanten Arnstad om SVs holdning i denne saken.

Når det gjelder jerven, åpner selvfølgelig SV for å vurdere nye, effektive avlivingsmetoder. Det er vi åpne for, men altså ikke uten motforestillinger og forbehold. Senterpartiet har i sin iver etter å ta ut rovdyr sett bort fra en del ulemper og uønskede sider ved dette forslaget: hensynet til annet vilt ved løshundjakt, f.eks., eller hvordan kontrollere snøscooter-trafikken til og fra åteplasser. Det er ikke noe småtteri, det. Eller f.eks. å framskynde jaktstarten enda mer – da nærmer vi oss farlig hensynet til yngletidsfredningen.

Og så et slags hjertesukk fra meg: Her kan Senterpartiet stå sammen med oss i mange saker, skulder ved skulder, som jeg har sagt – i distriktspolitikken, i jordbruksoppgjøret, i synet på EU og delvis WTO. Og vi sto sammen i kampen mot nærpolitireformen og region- og kommunereformen, for å nevne noe. Jeg vil si til Senterpartiet: Vi burde hatt med oss alle miljøorganisasjonene også, som vil mye av det samme som oss når det gjelder bærekraftig jordbruk, sjølberging, kortreist mat, osv. Tenk bare på importen av kraftfôr. Det er leit at disse sakene skal splitte en viktig potensiell front rundt disse spørsmålene. Vi hadde virkelig hatt bruk for dem for å slå ring om norsk jordbruk og norske distrikter.

Helt til slutt: Representanten Knutsdatter Strand refererte et antall jerv i Hedmark – eller i hvert fall i Innlandet – opp mot fjellstrøk. Jeg har en kommentar til det. Jeg har også et stående spørsmål til statsråden. Jeg stilte det spørsmålet også sist vi hadde rovdyrdebatt her i salen, men jeg tror ikke statsråd Elvestuen fikk tid til å svare på det. Utgangspunktet vårt er at vi skal ta ut jerv der hvor det er beitedyr, der hvor det er prioriterte beiteområder. Jeg tror alle er enige om at det er det viktigste. Og så jakter vi altså jerv i lavlandet i Hedmark, hvor det ikke finnes sau. Dette skjønner jeg ikke. Dette må noen forklare meg – hvorfor det er sånn. Hvorfor går ikke gode krefter inn for at vi i hvert fall bevarer de jervene som er i lavlandet i Hedmark? Ei god bikkje, ett eneste individ, har nå klart å jakte ned tre jerver i lavlandet i Hedmark. Skjønner man poenget? Det er et økologisk samspill der, bl.a. med ulv, som er fantastisk, jerven kommer og tar restene etter ulvens måltid. Men det finnes altså ikke sau i området, og jerven gjør ingen skade. Det spørsmålet kunne det vært veldig hyggelig å få svar på.

Abid Q. Raja hadde her overtatt presidentplassen.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Gjeldende rovdyrpolitikk legger opp til en tydelig todelt målsetting: Det skal være rom for både rovdyr og beitedyr. Men faktum er at nå er grunnlaget for å drive med beitedyr i ferd med å falle bort, også i beiteprioriterte områder. Og så er det en målsetting som ikke står i rovviltforliket, men som vi må følge, og det er at folk skal kunne leve med rovdyrpolitikken, folk skal kunne føle trygghet i sin hverdag og slippe utrygghet og nærgående dyr og konsekvensene av en feilslått politikk.

Jeg er veldig glad for at statsråden nevnte at han må til Stortinget nesten hver eneste uke for å diskutere ulv. Ja, det må han – fordi det er viktig for folk! Ja, det er Senterpartiet som får ham hit, så vi kan diskutere dette, men vi spør jo fordi folk lurer. Vi representerer dem som må leve med regjeringens fullstendig feilslåtte ulvepolitikk, og som føler utrygghet i sin hverdag. Vi spør på vegne av alle dem som ikke forstår hvorfor ikke Hobøl- og Mangen-revirene kunne tas ut når bestandsmålet for ulv er langt overoppfylt. Vi utfordrer ministeren på vegne av alle dem som ser at det er dypt urettferdig at man ikke får utbetalt full erstatning for konsekvenser av rovdyrangrep, også i ekstraordinære situasjoner.

Det er også derfor vi fremmer forslag. Vi er valgt inn på Stortinget og har tilgang til Stortingets talerstol. Og vi har forslagsrett i Stortinget på vegne av folk i ulvesonen, i jervesonen og i bjørneområder, fordi politikken regjeringen fører, er fullstendig urettferdig. Den ignorerer fullstendig alle de mange signalene ministeren og regjeringspartiene får om at nok er nok.

For bare tre dager siden gikk Fremskrittspartiet ut på tv2.no og sa at de ville instruere egen regjering til å skyte mer ulv. De siste årene har det også vært flere ulveopprør i Høyre, men Høyre og Fremskrittspartiet svikter fullstendig når det kommer til stykket, i Stortinget. Det er utrolig synd at regjeringen ikke lytter til folk, og at de i dag stemmer mot våre forslag om å bedre erstatningsordningene, om effektiv lisensjakt og om en forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe som er i tråd med rovviltforliket.

Terje Halleland (FrP) []: Rovvilt har dessverre blitt gitt stor oppmerksomhet den siste tiden. Det skal være rovvilt i Norge, men det skal også være beitedyr, og det skal være aktiv bruk av utmarksressursene.

Vi har opplevd at konfliktnivået har vært svært høyt, selv om en av de viktigste intensjonene med forliket har vært å dempe konfliktnivået. Det er inngått brede og gode forlik på Stortinget. For Fremskrittspartiet er det naturlig og særdeles viktig at disse blir gjennomført, og det skal Fremskrittspartiet være med på å følge opp, ikke på grunn av Senterpartiet, men på grunn av forliket og på grunn av næringen.

Senterpartiet uttrykker fra denne talerstolen bekymring over at SV og Fremskrittspartiet står i lag i en sak. Det er sikkert all grunn til det – jeg blir bekymret selv når jeg ser sånne avstemninger – men jeg hadde blitt enda mer bekymret hvis jeg hadde vært Senterpartiet og sett at jeg sto aldeles alene. Av og til skal vi tenke politikk og markere oss med hva vi mener, og med våre særstandpunkter. Andre ganger skal vi finne løsninger, og å finne løsninger må en som oftest gjøre med andre for å få flertall. Forlik, kjære Senterpartiet, blir veldig sjelden inngått når en er helt alene.

Å finne gode løsninger har Fremskrittspartiet vært med på, for forliket er ikke Fremskrittspartiets primærpolitikk, det er et kompromiss. Bestandsmålet som alle, inkludert Senterpartiet, snakker om fra denne talerstolen i dag, er et bestandsmål som Senterpartiet ikke har støttet. Nå skyter Senterpartiet på Fremskrittspartiet, som gjerne er det partiet som står Senterpartiet og Senterpartiets politikk på dette området nærmest. Det er veldig vanskelig å få til løsninger hvis vi kun skal trekke saken helt til det ytterste og ikke være villige til å se på kompromisser for å bli enige sammen.

Siv Mossleth (Sp) []: I Nordland er det bred politisk enighet om at rovvilttrykket på beitenæringen er for hardt, og at det må reduseres. De eneste som kanskje ikke er helt på linje med det store, brede politiske flertallet der, er SV og Venstre. Men denne enigheten når liksom ikke helt inn i denne salen. Forrige taler snakket om å trekke dette spørsmålet til det ytterste.

Da må jeg si at det virker som om det er statsråden og regjeringa som trekker dette spørsmålet helt til det ytterste. I Nordland ser statsråden ut til å synes det er helt greit å legge ynglingsområdet for bjørn i det eneste kalvingsområdet for rein – i Balvatn reinbeitedistrikt. Da er det kun rovviltfaglige argumenter som teller. Alle andre faglige begrunnelser og argumenter og hensynet til samisk reindrift blir helt neglisjert. Ministeren skal huske at reindrifta i Nordland har lavest tilgang på kalv etter tap, selv om beitene i Nordland er veldig gode. Slaktevektene er ypperlige. Om dette med lavest tilgang på kalv etter tap: Reindrifta har tap av kalv på rundt 60 pst. Dette gjelder også i områder hvor det ikke går tog, hvor det ikke er noen jernbane. I Nordland har vi enorme områder uten tog.

Så har jeg lyst til å si litt om gaupe. Det var representanten Nævra som nevnte at norske forskere er flinke. Ja, på mange områder er de det, men når det gjelder telling av gaupe, er grunnlaget for å sette bestandsmål overhodet ikke til stede. Det telles frivillig. De som følger dette, ser jo at når folk gang etter gang ikke blir trodd når de registrerer gaupefamilier, når SNO ikke kommer, og når kriterier gjør at kunnskapen som er helt tydelig lokalt, ikke blir tatt hensyn til, er det vanskelig – det er ikke engang riktig – å tro på bestandstall for gaupe.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg kjenner at jeg må dvele litt ved virkelighetsoppfatningen, for det blir argumentert som om Senterpartiet står alene. Det er da det er så godt å vite at det er tusenvis av mennesker rundt omkring i det ganske land som står sammen med oss i dette – senest i et fakkeltog tidligere denne måneden. Vi er definitivt viktige for å representere de delene av folket som ikke blir hørt i departementet og forvaltningen ellers. Vi representerer de innbyggerne som blir berørt av dette til daglig, de som ser og vet hvordan det er å leve i rovviltsoner, og som brenner for god matproduksjon og beitehold. Disse menneskene lever på enorme arealer og er forvaltere av verdifulle ressurser i det daglige. Her snakker vi om områder som er populære for reiseliv, og som gir grunnlag for både kraftproduksjon og ikke minst den gode matproduksjonen som vi er så stolte av her i Norge.

Lite bruk av antibiotika og lite bruk av ekstensiv matproduksjon og dyrehold er noe vi kan være stolte av, nettopp fordi vi kan bruke den dyrebare utmarka vår. Samtidig er det i dagens ånd å se på muligheter for effektivisering, og det er nettopp det forslagene som er tatt opp i Stortinget i dag, peker på: effektiv bruk av offentlige midler som er hentet fra verdiskaping og skatt, og effektiv forvaltning som ikke skal beslaglegge enorme ressurser uten grunn.

For eksempel har vi i dag i Oppland en fylkesmann, en fylkeskommune, 26 kommuner og tusenvis av innbyggere som bruker enorme ressurser på irritasjon rundt rovviltkonflikter. Det er hverdagsfrustrasjon knyttet til planarbeid, fellingsløyver og ikke minst klagebehandling i ettertid. Dette er ikke effektiv forvaltning.

Effektive uttak er dessuten å fokusere på dyrevelferd. Å kunne la forvaltningen bruke alle tilgjengelige hjelpemidler handler ikke om å være barbarisk, men om å være barmhjertig med dyrene det gjelder, jegerne som gjør jobben, og forvaltningens vedtak, som skal følges opp. Forvaltningen har ikke overflod, og midlene de har til rådighet, må brukes med omhu.

I utgangspunktet burde vi ikke behøve å drive med så detaljert instruering fra Stortingets side, men jeg ser at det er det vi må når det er så stor avstand mellom dem som blir berørt helt nede på bakkeplan, i den enkelte kommune, og departementet. Det er grunn til å stille spørsmål om hvordan dialogen mellom departementet og f.eks. Fylkesmannen i Oppland er når virkeligheten i tilbakemeldingene fra Fylkesmannen er så langt fra det som departementet foreslår.

Vi kan være stolte av verdens beste matproduksjon. Vi har næringsrik melk på grunn av beiting på urter som vi ellers ikke hadde kunnet utnytte. Det håper jeg vi kan ha i framtiden også.

Stefan Heggelund (H) []: Det var et par innlegg fra representanter fra Senterpartiet som gjorde at jeg tok ordet.

Det ene var kommentaren om at statsråden bare svarer på Senterpartiets initiativ. Ærlig talt, jeg er for spisse debatter, men det man sier, bør i hvert fall ha et par berøringspunkter med virkeligheten.

Til representanten Arnstads bemerkning om at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ikke deltar i debatten: Hva i alle dager er det vi står her og gjør? Er dette en illusjon? Vi deltar i debatten, både i media, i stortingssalen og på ulike konferanser med dette som tema. Vi er uenig i noen av konklusjonene til Senterpartiet, men Arnstad bedyrer at hun har respekt for at man kan være uenig med Senterpartiet. Hun sto på talerstolen nå nettopp og påsto at det kunne man ha respekt for – men tydeligvis ikke. Det er kanskje bare respekt når det passer for Senterpartiet.

Til representantens påstand om at komiteen ikke har satt seg inn i saken. Vel, det er en helt annen virkelighetsforståelse enn det det brede flertall på Stortinget har når det gjelder behandlingen av disse tre sakene. Alle har vært oppe og snakket om det gode samarbeidet som har vært i energi- og miljøkomiteen. Det har blitt jobbet godt med disse sakene i komiteen – akkurat som det ble jobbet godt med disse sakene i komiteen da Marit Arnstad selv var en del av den i forrige periode, da Senterpartiet hadde nærmest likelydende forslag.

Vi kan se litt på realitetene. Når det gjelder bjørn, er mesteparten av jaktmetodene som foreslås, allerede tillatt – i samarbeid med SNO. Når det gjelder jerv, foreslår flertallet å sende på høring et forslag om at forsøksordningene med fastmontert kunstig lys på åtejakt og elektronisk overvåking av fangstbås skal bli permanente. Jeg kan ikke se at Senterpartiet er en del av det forslaget. Og når det gjelder erstatning, nettopp fordi vi ser at dette er en krevende situasjon, nettopp fordi vi forstår at det er lenge siden det har vært en evaluering av hvordan ordningene foregår, ber flertallet regjeringen om å vurdere erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen og om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Jeg kan ikke se at Senterpartiet er en del av det forslaget.

Dette er en viktig debatt, og her skal man ha forståelse for alt det som skjer ute. Men de innleggene vi holder i debatten, bør i hvert fall ha noen berøringspunkter med virkeligheten når man beskriver andre partiers standpunkter og engasjement.

Ketil Kjenseth (V) []: Jeg velger å starte med representanten Arnstad, som omtalte hvilke partier som var en del av rovdyrforlikene. Venstre har vært en del av de store rovdyrforlikene. Så var det den siste delen, som gjaldt antall ulv i 2014, der vi ønsket noen flere. Vi står inne for rovdyrforlikene, og det er også det vi forvalter ut fra i regjeringsplattformen i dag. Det er aktiv forvaltning. Her blir det mer penger, en øker kunnskapen om forvaltning, og det er ingen andre alternativer til å hente inn bestandsmål enn det vi har i dag. Hvis vi starter på nytt, vil det gå enda 10–15 år før vi har en tidslinje som gjør at vi kan forvalte på et annet grunnlag.

Ja, det er slik at Senterpartiet spør en del og engasjerer seg i rovviltpolitikk. For all del – det må de gjerne gjøre. Og at de her spør på vegne av noen tusen – ja, det er noen som går i demonstrasjonstog og demonstrerer utenfor Stortinget. Men det er også slik at Venstre og andre partier – i dag er det faktisk alle de andre partiene – svarer på vegne av de ca. 80 pst. av befolkningen som vil ha rovdyr i Norge. Det er det rovviltforlik handler om. Så er det å finne forvaltningen, og den utvikler vi over tid.

Jeg lever i Innlandet. Jeg har hytte i Hedmark og bor i Oppland. Vi lever tett på dette, men det angår ikke alle i hverdagen, og de jeg møter, er opptatt av at vi skal ha en forsvarlig forvaltning, at vi skal ha kunnskap om forvaltningen, og det er ikke bare på vegne av dem som har husdyr, men også på vegne av de rovdyra vi ønsker å ha. Vi har tillit til den forvaltningen vi har i dag. At man lykkes med å felle rovdyr i dag – i fjor ble det felt rekordmange ulv, f.eks. – skyldes ikke i så stor grad de tekniske hjelpemidlene, det skyldes at vi har blitt bedre til å jakte på store rovdyr i Norge de siste årene, det må vi trene på. Og det er ikke elsykkelbyråkrater i Oslo som foretar den forvaltningen, det er ansatte i Statens naturoppsyn og andre som har stor kunnskap og er mye ute i felt, som står for mye av den gode forvaltningen.

Så er det noen utfordringer knyttet til soner. De er ikke kunstige, men det er en forvaltning som vi politisk har sagt at vi er nødt til å ha nettopp for å forvalte ... (Presidenten klubber.)

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg skal prøve å svare på noen spørsmål, men først vil jeg understreke at det er viktig å ha med seg resultatet av rovviltforlikene og den todelte målsettingen som Stortinget har vedtatt. Tapene til rovvilt de siste fem årene er redusert med 46 pst. Fra 2007 er de redusert med 58 pst. Ser vi på tap isolert til jerv, erstattet vi i 2006 over 16 000 beitedyr. I fjor erstattet vi 5 600 dyr. Så utviklingen er positiv, og dette skjer samtidig med at fra 2017 til 2018 økte sauebestanden i Norge med over 2 pst.

Det er selvfølgelig utfordringer der hvor man har store tap. I fjor hadde man det i Nord-Østerdalen, Fosen, Meråker og Bardu. Det vil også skje senere. Det kan være ulike steder, men vi må ha en forvaltning der vi prøver å nå og holde oss på bestandsmålene samtidig som den positive utviklingen med tap til rovdyr fortsetter. Som jeg sa i mitt innlegg, ligger vi nå over bestandsmålet på jerv og ulv, men vi ligger under på bjørn og gaupe. Da gjelder det å ha en forvaltning som balanserer dette.

Representanten Arnstad tok på nytt opp at vi ikke følger rovviltforliket, at vi bare påpeker at vi må ta hele rovviltforliket. Når det gjelder forvaltningsplanen og områder for bjørn i rovviltregion 6, har den eneste endringen der fra 2011 vært en reduksjon. Det er klart at vi må prøve å føre en forvaltning, og det er en del av rovviltforliket også at vi skal ha 13 ynglinger av bjørn. Som det er påpekt tidligere, beveger binnene seg lite. Jeg er glad for at vi nå har en enighet mellom Miljødirektoratet og rovviltnemnda i region 6 om at vi skal hente inn mer kunnskap. Men forvaltningsplanen ligger fast.

Også for rovviltregion 7, som Siv Mossleth også tok opp, er planen hentet inn etter at det har vært påpekt at man ikke har nådd målene gjennom flere år i regionen. Her har vi en god prosess med rovviltnemnda. Det skal være et nytt møte den 20. februar.

Og helt til slutt … (Presidenten klubber.) Det rekker jeg ikke å si.

Presidenten: Vi har en taletid, og den må vi prøve å overholde.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg vil oppfordre statsråden til å tegne seg til et nytt innlegg, for han var overhodet ikke innom mitt spørsmål, som gjaldt vurderingen departementet har gjort når de har plukket ut de tre kommunene i Sør-Trøndelag som er beiteområde for tamrein og kalvingsland for tamrein, som aktuelle kandidater for et nytt yngleområde for bjørn. I «Samiske tall forteller» var rovvilt oppgitt som det eneste inngrepet 100 pst. av reineierne i området var berørt av, og det var også oppgitt som den største årsaken til psykiske utfordringer i den samiske befolkningen.

Jeg har sittet i kommunal- og forvaltningskomiteen i mange perioder. Tidligere har Venstre vært opptatt av å følge opp ILO-konvensjon nr. 169, der vi forplikter oss til å ivareta de sør-samiske tradisjonene. Det må naturligvis forutsette at det fortsatt er mulig å drive med samisk reindrift. Hvis dette blir yngleområde for bjørn, vil det være helt umulig, og det vil i så fall dø ut. De påpeker at dette er en mye større trussel og ble rangert mye høyere enn vindkraftinngrep, hytteutbygging, mineralnæring osv.

Representanten Heggelund påsto at Senterpartiet ikke har respekt for ulike meninger. Jo, vi har absolutt respekt for ulike meninger, men partier som sier én ting utenfor denne salen og noe helt annet når de kommer inn i salen, som sier én ting i media og stemmer imot når de sitter i salen, må jeg bare innrømme at jeg har null respekt for. Senterpartiet er ikke for seg selv. Det var 10 000 på plenen her og demonstrerte tidligere i måneden. Det var en historisk begivenhet, for de demonstrerte ikke for at Stortinget skulle fatte nye vedtak. De demonstrerte for at Stortinget skulle sørge for at de vedtakene som var fattet, ble gjennomført. Jeg tror at det aldri i Norges historie har skjedd tidligere.

Heggelund snakket også om berøringspunkt med virkeligheten. Da tror jeg kanskje han bør sette seg litt bedre inn i saken. Han sa at i dag er det tillatt å bruke disse virkemidlene i samarbeid med SNO. Jeg lurer på om representanten rett og slett ikke skjønner forskjellen på uttak etter skadefellingstillatelse og lisensjakt. SNO har ingenting med lisensjakten å gjøre.

Sandra Borch (Sp) []: Jeg må si at da jeg hørte representanten Heggelunds innlegg, var det jeg fikk med meg, tre ord – tydeligvis regjeringens tre favorittord – nemlig: evaluere, vurdere og utrede. Det Høyre her sier, er at de ikke har tenkt å gjøre noe med dagens rovdyrpolitikk, en rovdyrpolitikk som er helt ute av kontroll.

Jeg må få spørre regjeringspartiet Fremskrittspartiet om noe. For noen dager siden kunne vi se representanter fra Fremskrittspartiet bruke store ord på TV 2-nyhetene. Her sa Fremskrittspartiet at de skulle fremme forslag. Ja, de skulle instruere regjeringen om å ta ut mer ulv. I dag er det helt stille. I går, under debatten om regjeringserklæringen, var det også helt stille. Fremskrittspartiet stemte imot Senterpartiets forslag om å ta ut Hobøl- og Mangen-flokken. Jeg merker meg at det er enklere å stå på TV 2-nyhetene og skrive på Facebook og snakke med store ord, men mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er: Når kommer forslaget om å instruere regjeringen? Det tror jeg det er veldig mange som ønsker et svar på. Realiteten er at man ikke evner å gjøre noe med dette. Det virker som om Fremskrittspartiet håper at dette bare skal gå over, men det kan jeg love: Det kommer ikke til å gå over.

Til statsråd Elvestuen, som nærmest klager over at Senterpartiet stiller så mange spørsmål om rovdyr: Jeg kan si at Senterpartiet kommer til å stille enda flere spørsmål om rovdyr, for dette er en sak som er viktig for folk.

Til representanten Kjenseth, som nærmest får dette til å handle om en debatt om hvorvidt man er for eller imot rovdyr i norsk natur: Det er ikke et tema. Vi skal ha rovdyr i norsk natur. Men her er det snakk om å følge opp Stortingets vedtak og de bestandsmålene Stortinget har vedtatt.

Så til representanten Halleland. Fremskrittspartiet sier at Senterpartiet står alene i denne saken: Nei, vi står overhodet ikke alene. Vi står opp for tusenvis av folk som lever med rovdyr tett innpå seg. Vi står opp for folk som får næringsgrunnlaget sitt truet og ødelagt av rovdyr. Det ser vi bl.a. på demonstrasjonen som var utenfor denne salen for bare noen uker siden. Vi står i lag med over 200 ordførere som har skrevet under et opprop mot regjeringens rovdyrpolitikk. Senterpartiet står overhodet ikke alene i denne saken, og det er det på tide at denne regjeringen tar innover seg. Senterpartiet kommer til å fortsette denne kampen. Problemene går ikke bare over.

Åsmund Aukrust (A) []: Et par kommentarer: Arbeiderpartiet ble beskyldt for ikke å delta i debatten i disse sakene. Det synes jeg var en litt underlig påstand, for Arbeiderpartiet har jo gått inn for en rekke av disse forslagene. Vi stemmer for forslaget om å få flere forsøk på jerv. Når det gjelder bjørn, sier vi – sammen med Senterpartiet – at vi ikke skal øke området i region 6, og når det gjelder erstatningsordningen, sier vi klart fra om hva slags erstatningsordning vi ønsker, og vi står også der sammen med Senterpartiet.

Det som er sant, er at vi ikke er enig med Senterpartiet i alle spørsmål som gjelder rovdyr. Arbeiderpartiet gikk bl.a. inn i et forlik med regjeringen og Kristelig Folkeparti om bestandsmålet for ulv, noe Senterpartiet ikke gjorde. Nå registrerer vi at de fleste støtter opp om forliket, og det synes jeg er veldig bra, for det gir forutsigbarhet for hva som skal være norsk politikk på dette området.

Jeg vil egentlig gi ros til Senterpartiet for at vi har et veldig godt samarbeid om disse spørsmålene både her i Stortinget og også lokalt.

Kjernen i problemet er at regjeringen ikke følger opp. Det har vært null kontakt mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, som var deres forlikspartnere i dette spørsmålet. Både Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti sier at regjeringen ikke følger opp den enigheten vi har. Det betyr at det egentlig ikke er flertall for den ulvepolitikken som regjeringen fører.

Én ting er at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti sier det, men også mange av regjeringens representanter sier det. Terje Halleland sa at man velger å se helt bort fra ulveforliket. Det sa Terje Halleland etter at Bård Hoksrud hadde lagt det fram rett før jul. Morten Ørsal Johansen sa at regjeringen gir blaffen i hva Stortinget sier. Olemic Thommessen sto på plenen og demonstrerte mot regjeringen da han selv var stortingspresident.

Det er eksempler på at denne regjeringen har vært totalt mislykket når det gjelder å skape ro og forankring for politikken de fører. Med Ola Elvestuen og Vidar Helgesen har konfliktnivået eksplodert. Da er det lov å tenke at det ikke er alle andre som tar feil, men at det kan hende man selv har gjort noe som har bidratt til at man har havnet i den situasjonen man er i.

Når Arbeiderpartiet og Senterpartiet ber om at man skal redegjøre for dette i Stortinget – komme til Stortinget og diskutere det – tar det altså over sju uker før vi får svar, og da er svaret at det ser de ingen hensikt med å gjøre. Jeg mener det er en veldig arrogant oppførsel fra regjeringens side under Erna Solbergs ledelse. Det viser at denne regjeringen verken er interessert i å lytte eller å samarbeide med de andre partiene – heller ikke de partiene de har inngått avtaler med. Det var bakgrunnen for at Arbeiderpartiet gjorde det ganske uvanlige i går kveld å stemme for et forslag – som et resultat av at vi ikke lenger har noe samarbeid med regjeringen om dette spørsmålet – som instruerer regjeringen om å følge opp det Stortinget tidligere har vedtatt.

Presidenten: Representanten Siv Mossleth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Siv Mossleth (Sp) []: Statsråden må være feilorientert om situasjonen i Nordland. Nord-Norge og Nordland har den høyeste andelen av kongeørn. Bestandsmålene for jerv er nådd og har vært det over lang tid. For gaupe er tellingen for dårlig – vi har gjentatte ganger bedt om at vi må få bedre bestandstellinger av gaupe. Og faktisk er det slik at vi ikke har plass til 14–20 bjørner i et fylke hvor tilgangen på reinkalv etter tap bare er 40 pst.

Jeg skulle ha sagt en del om erstatning også i dag, men det ser ut til at jeg ikke får tid til det. Men det er litt ergerlig at det reelle tapet som var før rovdyrbestanden ble for stor, ikke tas hensyn til når normaltap beregnes.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: På grunn av høyring i komiteen har eg ikkje fått med meg heile debatten, men eg kan ikkje la vere å kome inn i debatten og fortelje litt om erfaringane me har i Sogn og Fjordane og på Vestlandet.

I fjor sommar herja ulv i fire kommunar, i både Fjaler, Høyanger, Naustdal og Hyllestad. Bortimot eit par hundre lam og 20–30 lamsauer vart tekne av dage, delvis på ganske bestialsk vis. Det vart òg gjort vedtak om skadefelling, men ingen ulv vart felt. Like før jul fann NINA ut at ulven, som framleis går på Vestlandet, kjem frå Sverige – nordvest for Stockholm kjem han frå. Han er altså ikkje norsk, han er ein innvandrar til landet. No er det sjølvsagt gitt høve til lisensjakt – den 29. januar kom Fylkesmannen med det. Problemet er: Kven skal gjere det? Desse kommunane har ingen jaktlag. Det er eit fylkesfellingslag, som Vestskog står for, men det er ikkje lov å bruke snøscooter, og ein kan tenkje seg korleis det er i desse områda med fjordar, fjell og lange vidder å jakte på ein svensk ulv som er på stadig flyttefot mellom dei ulike lokalitetane.

Eg kunne tenkje meg å høyre kva ministeren vil bidra med for at ein faktisk skal kunne ta ut denne ulven. Dette er eit beiteområde, ulven har ingenting å gjere der, og han må vekk. Det har vorte gitt to skadefellingsløyve. Ingen ulv er felt. No er det lisensjakt. Det står sjølvsagt att å sjå korleis det vil falle ut. Men erfaringane frå det prøveprosjektet som ein har hatt i Sogn og Fjordane med jerv, med utgangspunkt i Årdal, har vist at ved å bruke kunstig lys, elektronisk overvaking og snøscooter er det òg mogleg å ta ut skadedyr frå elles ganske utilgjengelege område i høgfjellet.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Kva vil han gjere for faktisk å syte for at denne ulven vert teken ut, og at òg fleire jervar vert tekne ut? Så må eg seie at det er ganske provoserande å høyre at SV vil ha fleire rovdyr lenger vest – takke oss til å ha dei langt aust, og helst aust for svenskegrensa.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Jeg hadde tenkt å si noe om felling av rovdyr og tiltak rundt det helt til jeg hørte statsrådens innlegg. Han sa noe om resultatet av de forlikene vi har inngått, og hvordan det hadde utartet seg. Han sa bl.a. at tap av beitedyr, bl.a. sau, er redusert. Ja, det stemmer. Da er det lov å stille seg spørsmålet: Hvorfor det? Jo, fordi det ikke er igjen noen beitedyr å ete; det er ikke igjen flere beitedyr å drepe. Derfor er tapene redusert. Så sa han at den totale sauebestanden i Norge har økt. Ja, det er riktig, men hvor? Ikke i områdene innenfor ulvesonen og i områdene rundt, men alle andre steder i landet. Og hva har det resultert i? Jo, at livsgrunnlaget for en god del bønder har blitt borte, det de har satset framtida si på. Og dette er bønder som for noen år siden måtte la være å drive med melkebruk fordi forholdene i disse områdene ikke lå til rette for det, og de ble oppfordret til å starte med sau. Nå er dette grunnlaget borte. Spørsmålet mitt er da: Hva skal disse bøndene nå begynne med? Bananer er kanskje en mulighet.

Så vil jeg si lite grann om Senterpartiet og deres korttidsminne. Jeg husker at Senterpartiet satt i regjering og sa én ting og gjorde noe helt annet. Det er forskjell på å sitte i regjering og å sitte i opposisjon, og jeg skal gladelig innrømme at i opposisjon gjorde vi akkurat det samme som Senterpartiet, og det virket.

Til slutt: Vi har ikke levert noe forslag i denne saken når det gjelder ulv, fordi denne debatten, har jeg skjønt, ikke handler om ulv i det hele tatt, den handler om alt annet enn ulv. Men dere kan ta det helt med ro, Fremskrittspartiet kommer nok til å levere sine forslag. Og jeg tror faktisk vi skal klare å få til en enighet med de partene som har inngått et rovviltforlik, om hvordan vi skal gjøre det framover.

La meg helt til slutt bare si noe om dette med erstatningsordninger: Heggelund var inne på det, så jeg skal bare nevne det sånn helt til slutt. De ordningene vi har nå, har ikke bare muligens gått ut på dato – de har gått ut på dato. Her må det gjøres noe, og regjeringen har sagt, og forslaget ligger her, at det skal gjøres endringer, og at det må vurderes å gjøre endringer. Da må vi finne ut hva det største problemet er, finne ut hva slags endringer vi skal gjøre, og så gjør vi det. Men at det må gjøres noe, er det ingen tvil om.

Presidenten: Representanten Marit Knutsdatter Strand har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Nå ble jeg veldig glad for representanten Ørsal Johansens innlegg, for han tok opp mange av de samme poengene som jeg merket meg. Og til representanten Halleland: Da vet vi at vi ikke er alene, vi har med oss Ørsal Johansen og hans syn på laget.

Ett av poengene er nettopp det som Elvestuen tar opp, med rekordstort uttak, som kan ha en sammenheng med rekordstore bestander. Han tar videre opp rekordlave tap til tross for flere sauer, men da er nettopp spørsmålet: Hvor er sauen? Er det beitedyr igjen i utmarka, eller blir de holdt på innmark, der det er større smittepress og ofte mer behov for tilleggsfôring og -vanning?

Statsråden sier at vi må balansere forvaltningen til vi er over bestandsmålet for jerv og ulv, men under for andre arter. Hva går denne balanseringen ut på? Blir det åpnet for nye virkemidler for uttak av jerv? Blir de prøveordningene vi har i dag, permanente, i det minste inntil bestandsmålet er nådd?

Lene Westgaard-Halle (H) []: Disse ulvedebattene i Stortinget er ganske forutsigbare for de fleste av oss. Egentlig kan vi oppsummere Senterpartiets innlegg på følgende måte: Ulv, ulv! Og det skjer ofte når vi diskuterer andre saker enn ulv, som vi egentlig burde ha gjort i dag, det skjer også når vi diskuterer klima. Temaet er ulv. Uansett hva alle andre partier sier i denne salen, gis det et inntrykk av at alt er helt håpløst, det er helt mørkt, med mindre all ulv forsvinner.

For dem av oss som er opptatt av å forholde oss til ulveforliket og å holde ulvebestanden i sjakk, virker det ganske kontraproduktivt når absolutt alt knyttet til ulv blåses opp som om det skulle være dommedag i morgen.

Vi skal ha respekt for dem som bor i ulvesonen. Vi som ikke bor der, skal ikke bagatellisere de utfordringene det er å både bo og leve der, og enda verre: å få revet livsgrunnlaget bort. Det skal vi være veldig varsomme med. Men noen ganger får jeg inntrykk av at dette handler om alt annet enn ulv. Jeg får inntrykk av at det handler om politikk, det handler om strategi, det handler om kommunikasjon, og det handler om å skape en konfliktlinje mellom by og land som vil tjene enkelte partier.

Ja, regjeringen er nødt til å følge opp ulveforliket, det skulle bare mangle, men jeg tror vi i ulvedebatten tjener ganske mye på å gjøre det på en litt annen måte enn å bruke ropert hver eneste gang vi snakker om ulv.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marit Arnstad (Sp) []: Representanten Westgaard-Halle mente åpenbart at jeg har snakket om ulv, men jeg har ikke snakket om ulv, jeg har snakket om det vi behandler i dag, nemlig bjørn, jerv og erstatning, og det har Høyre nesten ikke snakket om. Det er mulig Westgaard-Halle mener at dette er strategisk. Jeg kan forklare at det er helt ærlig ment. Og når hennes medrepresentanter ikke kommer fra Vestfold, men kommer fra Trøndelag, eller Nordland eller Hedmark, er det mange av dem som også er enige med oss.

Til representanten Halleland: Vi kommer til å føre denne debatten og fighten alene om vi må det. Vi vet at mange er enige med oss. Vi vet at disse debattene kommer til å tvinge seg fram. FrP-erne kan heller ikke gjemme seg i skjørtene på Venstre til evig tid; denne debatten tvinger seg fram.

La meg bruke de siste femten sekundene på å gi en stemmeforklaring. Når det gjelder utvidelse av bjørneområdet, vet vi at et flertall i denne salen ville ha vært enige med oss om de hadde fått mulighet til å stemme fritt. Det får de ikke i dag. Derfor velger vi også å omgjøre dette forslaget, altså forslag nr. 1, til et oversendelsesforslag.

Presidenten: Da er forslag nr. 1 gjort om til et oversendelsesforslag.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: La meg først få uttrykke at jeg tror på Senterpartiets ærlighet i deres engasjement når det gjelder rovdyrdebatten, det skulle det ikke være noen tvil om.

Jeg vil si litt om det jeg først hadde tenkt å si, og det gjelder felling og tiltak for felling. Når det gjelder bl.a. jerv, er det nå utvidede forsøksordninger med bruk av kunstig lys og kamera. Åtejakt er litt spesielt og brukes i enkelte jaktformer i dag, men det er strenge restriksjoner akkurat på åtejakt. Det har også med dyrevelferd å gjøre.

Når det gjelder jervejakt, er det utrolig vanskelig. Det er faktisk en av de vanskeligste jaktformene som finnes, for jerven er en liten og kjapp luring, men det går forholdsvis greit når en først har knekt koden for hvordan en jakter den. Det som er problemet og en av de store utfordringene, er at det er veldig få som har sett denne jaktformen. Det er en forvaltningsjakt som foregår – i likhet med både hjortejakt, reinsdyrjakt, elgjakt og «you name it». Så det er jakt. Jo flere jegere en får til å forstå denne jaktformen og til å være med på den, jo større vil fellingsprosenten bli, og jo lettere vil det være med uttak. Erfaring med jakt tilsier at en blir en bedre jeger, og ingen form for jakt er lik.

Jeg tror at det å gjøre jaktformen populær og få med flere jegere vil bidra ganske mye, i tillegg til at en da kan bruke jaktformer som bl.a. bås og tilsyn med båsene.

Så gjelder det bjørn. Der har vi egentlig en god forvaltning, vi har mange gode jegere med lang erfaring som kan å felle bjørn, og som gjør det på en utrolig god måte. For å være helt ærlig tror jeg at den største utfordringen med bjørn ikke gjelder den bestanden vi har nå, for den er omtrent halvparten av det bestandsmålet vi skal ha, og det sier i grunnen alt. Jeg tror bestandsmålet vil være en utfordring framover, for hvis vi nesten skal doble bjørnebestanden, tror jeg vi får store utfordringer i de områdene som – nei, sa jeg bjørn? Ja, jeg sa bjørn, jeg er litt opptatt av ulv også.

Altså: Jeg tror at den største utfordringen med bjørn kommer hvis vi skal ha en bestand som kommer opp imot bestandsmålet. Da tror jeg utfordringene blir store. Det kan muligens være slik at vi bør ta en evaluering av rovviltforliket og se om bestandsmålene er i tråd med det vi så den gangen vi vedtok det, eller om bestandsmålet på enkelte arter kanskje burde endres noe.

Presidenten: Det er fort gjort å gå i surr med bjørn og ulv – «same same but different».

Statsråd Ola Elvestuen []: Det ble etterlyst noen flere svar.

Først til representanten Navarsete, som tok opp dette med fellingslag også i områder hvor det er lite rovdyr. Jeg har ikke noe annet svar enn at det er selvfølgelig rovviltnemndene og FKT-midlene, altså i et samarbeid og kontakt med SNO og Miljødirektoratet, som ser på hvordan vi kan få til den beredskapen.

Så til representanten Greni, som mente jeg ikke svarte på spørsmålet om en eventuell utvidelse av bjørnesonen i Trøndelag. Jeg kjenner ikke til at departementet har vært involvert i å se på de kommunene. Det som har vært vår tilnærming, er at man må ha en vurdering av området, om det har et omfang og en plassering som er godt nok egnet for å nå bestandsmålet for bjørn.

Det skal gjøres en kunnskapsinnhenting. Forvaltningsplanen gjelder, og det gjøres ingen endring i den slik det er nå. Her skal det gjennomføres kunnskapsinnhenting, og så må det tas vurderinger på bakgrunn av det.

Det var også nevnt noe om tellinger og kvalitet på overvåkning, bl.a. av gaupe. Jeg mener forvaltningen alltid skal se på hvordan man skal få så gode bestandsvurderinger som mulig, men jeg mener vi har verdens beste overvåkningssystem i Norge, og det er ingen andre som har den kunnskapen vi har. Og Rovdata gjør en uavhengig jobb, slik de skal for å ha den kunnskapen.

Representanten Borch antydet at jeg var misfornøyd med å få spørsmål. Det er jeg slett ikke, det er bra å få spørsmål, og jeg skal med glede svare på alle spørsmål fra Stortinget, også alle dem som kommer om rovdyr. Det er ingen problem. Det er bra.

Så til Ørsal Johansen og den beiteprioriterte og rovdyrprioriterte målsettingen. Det er riktig at jeg sier at en oppnår resultater, som reduserte tap, men det er klart at det likevel har konsekvenser, og at det har konsekvenser innenfor de beiteprioriterte områdene. Det er helt riktig at sau på utmark er det nå få eller ingen av innenfor ulvesonen. Nå har antall bruk gått ned både utenfor og innenfor de beiteprioriterte områdene, men innenfor ulvesonene viser de siste tallene fra NIBIO en liten økning i antall bruk, og også en liten økning i antall sauer.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arne Nævra (SV) []: Uansett hva slags fortegn man har på disse rovdyrene, får vi en bestand som er ganske liten, den er egentlig på et lavmål i Norge sammenlignet med mange land i Europa. Men vi har altså rovdyr i Norge, og ifølge stortingsflertallet skal vi ha det. Da er spørsmålet: Er det på noen måte mulighet for å utnytte det næringsmessig? Er det mulig å tjene penger på dyrene som går der, som allikevel er der, og som ikke bare gjør skade? Kanskje kan vi tjene noe på dem.

Jeg vil bare minne representantene om at vi har et miniseminar den 19. februar om akkurat dette temaet. Det er bl.a. komitélederen sammen med undertegnede som inviterer. Der er det mange foredrag, og de kommer med innspill rundt det å tjene penger på rovdyr. Det er kanskje ikke så dumt – heller ikke fra grunneiersiden. Jeg håper flest mulig representanter kommer dit.

Presidenten: Det var dagens reklameinnslag.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Jeg vil begynne med representanten Westgaard-Halles innlegg. Som representanten Arnstad sa, har vi snakket om mye mer enn bare ulv i denne debatten, men hvis Westgaard-Halle synes det er forutsigbart når Senterpartiet snakker om ulv, er jeg enig i det. Det blir forutsigbart fordi det skjer ingenting fra regjeringens side. Vi snakker om at man må følge rovviltforliket, at det må bli rettferdighet i ulvepolitikken og i rovdyrpolitikken generelt. Så lenge regjeringen beholder status quo og ikke gjør noen ting, er det klart at vi fortsetter å presse på for de sakene.

Westgaard-Halle sa at hun får inntrykk av at debatten handler om alt annet enn ulv. Det synes jeg egentlig var et godt poeng. Jeg kan delvis være enig med representanten Westgaard-Halle i det, for ulvesaken er ekstremt viktig i seg selv, men den er også et symbol på mye annet i tillegg til den verdien den har som en selvstendig debatt. Den er et symbol på at regjeringen overkjører folk og overkjører Distrikts-Norge i sak etter sak. Den er et symbol på at det er veldig langt fra beslutningene som blir tatt i departementene i Oslo, til hverdagen til folk, som må leve med konsekvensene av regjeringens politikk. Den er et symbol på den avmakten folk føler når selv ikke regjeringen velger å følge Stortingets politikk, som rovviltforliket. Hvordan skal da den vanlige mannen i gata føle at han kan ha påvirkning på det som skjer i norsk politikk? På den måten handler ulvedebatten og rovdyrdebatten om mye mer enn bare rovdyr.

Til representanten Halleland vil jeg si at jeg ikke helt skjønner om han mener at vi er enig eller uenig. Jeg klarer ikke helt å forstå om han mener at regjeringen følger rovviltforliket eller ikke. Jeg oppfatter at vi er enige om at rovviltforliket må følges, men mener representanten at rovviltforliket følges slik det er i dag? Det spørsmålet kan også rettes til Høyre.

Nylig hadde vi en voldsomt stor demonstrasjon utenfor Stortinget. 10 000 mennesker hadde reist inn fra hele Norge for å si at nok er nok, rovviltforliket må følges. Mener representantene her i dag, fra Høyre, Fremskrittspartiet og for så vidt Venstre, at de 10 000 menneskene reiste hit forgjeves fordi rovviltforliket allerede følges? Det er spørsmål jeg gjerne vil ha svar på.

Dere er nødt til å lytte til folk. Dere er nødt til å ta inn over dere det folk ber om, og begynne å følge rovviltforliket. Hvis ikke må dere være ærlig på at dere ikke kommer til å gjøre noe.

Presidenten: Representanten Sandra Borch har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sandra Borch (Sp) []: Jeg vet ikke hvor representanten Westgaard-Halle har vært i denne debatten, eller om hun har vært til stede under debatten hele tiden, for representanten Myhrvold har snakket om erstatning, representanten Mossleth har snakket om jerv, representanten Greni har snakket om bjørn, representanten Arnstad har også snakket om bjørn, representanten Knutsdatter Strand har snakket om jerv, representanten Navarsete har også snakket om jerv, og jeg brukte mitt hovedinnlegg til å snakke om de utfordringene som har vært rundt bjørn i mitt hjemfylke, Troms. Så et flertall av Senterpartiets innlegg handler faktisk om de sakene vi behandler i dag. Men det er mulig Høyre tror at alle rovdyr er ulv. Det er det altså ikke.

Så til en liten stemmeforklaring. Når det gjelder representantforslaget angående jerv, kommer Senterpartiet subsidiært til å støtte forslaget fra komiteen.

Presidenten: Representanten Heidi Greni har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Heidi Greni (Sp) []: Representanten Ørsal Johansen tok til orde for å vurdere om bestandsmålet for bjørn bør evalueres. Det er jeg helt enig i. Når vi ser de store utfordringene dagens bjørnebestand gir for beitenæringene, tror jeg det vil være umulig å opprettholde beitenæringene på dagens nivå hvis bestanden skal fordobles. Det vil også være helt umulig å oppfylle våre forpliktelser overfor urbefolkningen, oppfylle ILO-konvensjon nr. 169, hvis vi skal ha dobbelt så mye bjørn i Norge som det vi har i dag. Senterpartiet er absolutt interessert i å vurdere et redusert bestandsmål for bjørn, for vi ser at det konfliktnivået som er i dag, er stadig økende, og det er store utfordringer med alle de fire rovdyrene. Skal vi i tillegg ha dobbel bestand av bjørn, vil beitenæringene bli skadelidende.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Innlegget til representanten Enger Mehl bekreftet egentlig akkurat det jeg sa. Alt blir så voldsomt, det er sort eller hvitt, alt eller ingenting. Regjeringen gjør ingenting, sa hun. Jeg tror verken SV, Miljøpartiet De Grønne eller de fleste miljøorganisasjonene som bryr seg om rovdyr, er spesielt enig i at regjeringen ikke gjør noen ting når det gjelder ulv.

Jeg er bonde, jeg er medlem av Bondelaget, og jeg er egentlig enig med Senterpartiet i ganske mye. Men i denne saken skyver de sånne som meg fra seg. I denne saken skaper Senterpartiet konflikt og ikke løsninger.

Terje Halleland (FrP) []: Det blir påpekt veldig at en ikke diskuterer ulv her i dag, men nå ble jeg virkelig utfordret direkte på om ikke Fremskrittspartiet ønsket å skyte mer ulv og følge forliket. Ja, Fremskrittspartiet vil skyte mer ulv. Vi ønsker at forliket skal følges, og vi ønsker også å ta grep slik at vi skal få innfridd forliket. Det har nemlig ingenting med forliket å gjøre hvor mange ulv som blir skutt, forliket går kun ut på hvor mange som skal overleve.

Jeg tror at de fleste har fått med seg at Fremskrittspartiet ikke er fornøyd med den forvaltningen som er blitt gjort nå. Men når vi diskuterer erstatningsordninger, når vi diskuterer fangstmetoder for jerv og bjørneforvaltningen, er det ikke naturlig for Fremskrittspartiet å fremme forslag om andre saker som berører ulv.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Emilie Enger Mehl har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Jeg er glad vi fikk den avklaringen fra Fremskrittspartiet, at de er uenig med sin egen regjering i den politikken som føres. Jeg skjønner at de ikke vil fremme forslag i dag, men de hadde muligheten til å stemme for Senterpartiets forslag i går – forslag de selv har gått ut i mediene og sagt at de skulle fremme. Da vi valgte å fremme det i Fremskrittspartiets fravær av dette, valgte de å stemme imot.

Til representanten Westgaard-Halle: Jeg skjønner at det kan virke voldsomt for en grønnsaksbonde fra Vestfold. Men jeg er fra en gård midt i ulvesonen mellom tre ulverevir, og jeg skjønner så godt de 10 000 menneskene som reiste inn hit for å demonstrere for at rovviltpolitikken som Stortinget er blitt enig om, skal følges. Frustrasjonen er voldsomt stor, og det synes jeg ikke det er noen grunn til å legge skjul på – heller ikke i Stortinget.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det er nesten utruleg å høyre den arrogansen som enkelte i denne salen legg for dagen overfor vanlege folk som prøver å skape seg ei næring, som prøver å skape seg ei inntekt, som prøver å skape seg eit liv rundt om i Bygde-Noreg. Det er ganske ufatteleg når ein sjølv har funne lam som går i ring med jervebitt over nakken og lir. Heldigvis hadde mannen min ved det høvet med seg gevær, me skulle på jakt, så me kunne ta livet av lammet. Eg hadde ikkje kunna gjort det dersom eg hadde gått der utan gevær. Er det ikkje i det heile nokon av rovdyrtilhengarane som bryr seg om dei lidingane som vert påførte husdyr? Det har forundra meg i årevis, og det skulle vore interessant å få eit svar på kvifor det er så utruleg viktig å verne om dei rovdyra som skaper så mange plager for husdyr, så mykje liding og så mykje elende for folk som prøver å skape seg eit levebrød. Det er ufatteleg at nokon kan stå på denne talarstolen og seie at me ønskjer oss fleire rovdyr mot vest, når me ser kva vedtaket om å flytte grensa for jervesona, som vart gjort i Valdres–Gudbrandsdalsregionen, har ført til. Dei har hatt invasjon av jerv etter det, i område som skal vere prioriterte til beitebruk, og det tek levebrødet ut av hendene til folk.

No har eg med respekt å melde ikkje fått vore på heile debatten, men eg vil gjerne få svar på det spørsmålet eg stilte i stad: Vil statsråden syte for at dei forsøka som har vore gjorde med kunstig lys, med bruk av snøscooter og andre hjelpemiddel som kamera, vert brukte i større grad enn i dag, for at ein skal kunne ta ut dei rovdyra som ein har vedteke at ein skal ta ut? Det er altfor få, ok – men i alle fall sikre at dei vert tekne ut. Det vert dei i altfor liten grad i dag, for det er vanskeleg rett og slett i eit land som Noreg med vår topografi og geografi å få gjort det på ein skikkeleg måte.

Men tilbake til starten: Den arrogansen som enkelte i denne salen har overfor kvardagen til vanlege folk som gjennom generasjonar har budd ute i distrikta våre – den er nesten uuthaldeleg å høyre på.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.