Kristian Torve (A) [13:41:45]: Det er en glede å få steppe inn som saksordfører i en sak som omhandler grunnlovfesting av noe så viktig som allemannsretten. Saken ble fremmet av SV og reiser i bunn og grunn en debatt om hva slags land vi skal gi fra oss til neste generasjon. I mitt grunnleggende syn på hva ideologi er, er frihet det samme som allemannsrett. Det er et perfekt bilde av det jeg tror på: retten til å ferdes fritt – en rett som er lik for alle.

Allemannsretten er et uvurderlig gode for alle nordmenn og stiller oss alle likt i å bruke natur- og friluftsområder som vi vil. Hvor mye familien din tjener, eller hvem man er i slekt med, teller ikke når det handler om bruk av naturen. Det gjør allemannsretten til et symbol på det Norge er i dag, et land hvor folket eier fellesskapets ressurser, og hvor alle – ikke bare de få – kan få oppleve hva norsk natur har å by på.

Allemannsretten er i seg selv nærmest for en norsk kulturskattarv å regne. I dag er det i første rekke vanlige folks tilgang til friluftsliv retten handler om, men tidligere var allemannsretten også med og sikret livsgrunnlaget for nordmenn som sanket og høstet av naturen.

Jeg beskylder ingen partier her i salen for å være imot allemannsretten selv om høyresiden og Senterpartiet tilsynelatende vil stemme imot grunnlovfesting senere i dag. Men jeg må likevel få lov til å si at det er godt å se at Arbeiderpartiet og SV i denne saken står side om side med store landsdekkende folkebevegelser: Turistforeningen, Norsk Friluftsliv og Norges Jeger- og Fiskerforbund – for å nevne noen.

Når vi nå går inn for å trygge allemannsretten gjennom Grunnloven, er det for å sikre den for alle kommende generasjoner, sånn som hjemfallsretten ble sikret for et århundre siden av framsynte politikere den gangen. Grunnlovsikring blir på den måten en sikkerhetsventil.

For oss i Arbeiderpartiet balanserer en sterk eiendomsrett og en sterk allemannsrett hverandre på en god måte, og begge ivaretar grunnleggende individuelle rettigheter. For å sikre den balansen også i framtiden, bør også allemannsretten inngå i Grunnloven. Vi kan ikke si og forutsi hvilke utfordringer som i framtiden må tilpasses denne balansegangen – på samme måte som man i 1909 ikke visste hvilke krefter som senere skulle kjempe imot hjemfallsretten. Derfor mener vi det er viktig at allemannsretten får den varige statusen i det norske samfunn og i norsk lovverk som bare grunnlovfesting kan gi – ikke for å endre styrkeforholdet mellom eiendomsrett og allemannsrett, men for å fastslå de nedarvede rettighetene til bruk av norsk natur. Sånn vil allemannsretten være en ekstra grunnpilar i det norske samfunnet og et vern mot raske og tilfeldige samfunnsendringer også i framtida.

Da jeg var i Åre på skiferie i fjor vinter, dro vi til det som av lokalkjente ble omtalt som den fineste skiløypen i Midt-Sverige. Stor var overraskelsen da det sto en løypevakt og krevde inn 80 kroner fra hver av oss i turfølget for at vi kunne begi oss videre inn i skogen og opp på fjellet. Diskusjonstemaet den kvelden ble naturlig nok om vi visste om tilsvarende i Norge, og et Google-søk viste oss at det også er eksempler på tilsvarende her i landet.

Ønsket om å innføre ulike betalingsløsninger understreker behovet for å gi allemannsretten den ekstra tyngden som en grunnlovfesting vil gi. Da unngår man at ett enkeltvedtak blir starten på en utvikling som bærer i en retning ingen egentlig ønsker seg.

Så tilbake til forslaget vi har til behandling, der det er lansert en rekke forslag til grunnlovstekst og alternativ som slår fast viktigheten av å forsvare og bevare denne retten. Jeg mener at flere av de forslagene som er lansert, imøtekommer merknadene som mindretallet har stilt seg bak. For eksempel forslag 2B, at allemannsretten ikke må oppheves, framstår for meg som en utmerket og glimrende mulighet for alle partiene til å slå fast at de er på lag med friluftsorganisasjonene og sikrer både eiendomsrett og allemannsrett samtidig.

Det er mange friheter og verdier som er slått fast i Grunnloven slik den foreligger nå. En grunnlovfesting, som er ett av de alternativene som foreslås, ville ikke innebære noen fastlåsing til et detaljert innhold i begrepet «allemannsrett», men ville tvert imot kunne tilpasses skiftende miljømessige og sosiale forutsetninger hvis det er behov for det.

Når mindretallet i komiteen likevel ikke synes å være med på noen av alternativene, kan vi vel også i denne saken se at det er langs den økonomiske skillelinjen uenigheten går.

Jeg har aldri eid så mye som en kvadratmeter av dette landet, men likevel har jeg alltid følt meg hjemme i skogen og på fjellet. Det gjør jeg nok også etter i dag, men jeg håper også at jeg kan gjøre det når jeg en vakker dag kanskje blir pensjonist.

Kristian Torve (A) [13:46:47]: Ja, jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV.

Svein Harberg (H) [13:46:57]: Jeg vil først få gi min tilslutning til ønsket fra forslagsstillerne om å slå fast både betydningen allemannsretten har hatt i det norske samfunnet, og intensjonen om at den fortsatt skal ha en sentral plass og være et rådende prinsipp. Jeg tror nok også at flere av innbyggerne våre kunne vært oppmerksomme på at når de fritt bruker naturen til sine mange forskjellige aktiviteter, er det nettopp allemannsretten som danner grunnlaget for det.

På vegne av Fremskrittspartiet og Høyre vil jeg understreke at når vi likevel ikke går inn for å ta de foreslåtte formuleringene inn i Grunnloven, er det altså ikke fordi vi ikke er opptatt av allemannsretten – jeg vil si tvert imot. Vi mener for det første at den i dag blir godt ivaretatt, og at friluftsloven tydelig peker på ansvaret politikerne har for å følge opp. Vi mener dette best sikres gjennom demokratiske prosesser og politisk behandling der den skal ivaretas. Det er et godt prinsipp at en slik rettighet tas vare på og sikres der den eventuelt utfordres, og det er i planarbeidet regionalt og lokalt.

For det andre vil vi også peke på at selv om intensjonen er god, er formuleringene som foreslås, vage og upresise. Det vil bety at en ved å ta de foreslåtte formuleringene inn i Grunnloven, vil overlate til domstolene å bestemme hvor langt disse gjelder. For vår del mener vi at de forskjellige nyansene som skal og må ivaretas i balansen mellom samfunnsutvikling, eiendomsretten og allemannsretten, best forvaltes i et godt demokratisk arbeid rundt om i landet, der innbyggerne og lokale politikere kan engasjere seg.

Allemannsretten skal fortsatt være et grunnleggende og viktig prinsipp. Vi skal fra Stortingets side passe på at det følges opp, og påminningen går herved til de lokale politikerne om at de har en plikt til å følge opp dette i sitt arbeid rundt om i norske fylker og kommuner.

Nils T. Bjørke (Sp) [13:49:35]: Senterpartiet er ein sterk tilhengjar av allemannsretten. Allemannsretten sikrar at folk kan koma seg ut i li og fjell utan hindringar, slik at ein kan driva eit friluftsliv som bidreg til god folkehelse.

I det store og heile har dei fleste eit klart inntrykk av kva allemannsretten er. Allemannsretten er ein fridom for alle, at alle innanfor dei rammene lova set, og av omsyn til naturen og grunneigaren, kan få driva friluftsliv i ulike former. Han har lagt grunnlaget for at folk kan vera i aktivitet og få gode naturopplevingar, og han har lagt grunnlaget for mykje av den turismen me kjenner att i dag. Men på same måten som me hegnar om allemannsretten, hegnar me òg om den private eigedomsretten. Han har lagt grunnlaget for at folk i generasjonar har hatt eit sjølvstendig liv, arbeid og inntekt.

Allemannsretten har i Noreg vore sikra gjennom gamal hevd. I friluftslova har allemannsretten i alle år hatt sin plass for å sikra at retten vert brukt. Samtidig er lova brukt for å løysa dei konfliktane som måtte oppstå. Frå forslagsstillarane heiter det at

«allemannsretten daglig er under press fra grunneiere, utbyggere og det offentlige, både i strandsonen og på fjellet. Den kan følgelig ikke lenger tas for gitt.»

Tek me eit lite dykk i avisartiklar og nettartiklar og ser på kva slags press det er mot allemannsretten, er det på vinterstid stort sett krangel om det er greitt å gå til fots og med hund i dei oppkøyrde skiløypene rundt omkring, og ut frå praktiseringa av allemannsretten er ikkje det greitt. Samtidig er det viktig at me har ein god balanse mellom grunneigarretten og allemannsretten. Det må vera slik at grunneigarane ser nytte i å ta vare på eigedomane sine, og sørgjer for at dei er til god bruk for alle mann, slik at folk flest verkeleg har nytte av å vera der.

Det presset som er mot allemannsretten, eller ynsket om å få allemannsretten inn i Grunnlova, er òg eit ynske om å svekkja eigedomsretten. Dei same forslagsstillarane har gjennom ei rekkje år prøvd å svekkja eigedomsretten overfor dei som har festetomtar rundt om i landet. Senterpartiet ynskjer inga ukritisk utviding av allemannsretten. Me har sett fleire døme på at ein har starta opp med organisert kommersiell verksemd på annan manns grunn. Når folk brukar andre folks eigedom med eiga vinning for auget, meiner me det er i strid med grunnlovsparagrafen om privat eigedomsrett. Eg trur det er med på å svekkja og ikkje styrkja allemannsretten.

Nok ein gong har me tru på dei lokale styresmaktene. Kjem folk over gjerde, stengsel og andre hindringar som gjer det vanskeleg å oppleva naturen, anten det er i strandsona eller andre plassar, forventar me at folk melder frå. Me har lovar og klare køyrereglar, og gjennom arbeidet i kommunen med arealplan og andre planar kan ein ordna opp i korleis dette skal handterast.

Denne saka går igjen tilbake til prinsippet frå Senterpartiet om at me ikkje kan lyfta for mange saker inn i Grunnlova, og me støttar fleirtalet i komiteen.

Lars Haltbrekken (SV) [13:53:40]: Naturen er for alle. Allemannsretten er en av de viktigste verdiene vi som samfunn har – og nordmenn er et folk på tur. Retten til å ferdes fritt i utmarka uten fysiske sperrer er noe av det som skiller oss fra mange andre land.

Allemannsretten i Norge springer ut fra hevdvunnen, århundregammel sedvane, og den er en samlebetegnelse på retten alle har til å være i naturen uavhengig av hvem som eier grunnen. Allemannsretten består av de tre hovedelementene ferdsels-, oppholds- og høstingsrett. Vi får turer til fots og på ski, vi kan ri, vi kan sykle, vi kan telte, bade, ha båtliv, plukke bær og sopp eller drive fritidsfiske i sjø og innlandsvann. Retten gjelder primært i utmark, men vinterstid også på dyrka mark, og den gjelder også i regulerte områder.

Allemannsretten, slik den i dag er regulert i friluftsloven av 1957, med noen senere endringer, har bidratt til å forme oss som samfunn og som enkeltmennesker. De mulighetene til ferdsel, høsting og opplevelse som den legger til rette for, er avgjørende for oss. Det at alle kan bruke naturen, høste av den og ferdes fritt uavhengig av den private eiendomsretten, er et så stort gode at det framstår som umistelig.

Allemannsretten har bidratt til å utjevne de økonomiske forskjellene. I tidligere tider kunne den såkalte nyttesretten, retten til å høste i utmarka, bety forskjellen mellom liv og død for fattigfolk. I vår tid er allemannsretten symbol på frihet og likeverd for alle innbyggere i landet. Den bygger på fellesskap og binder folket sammen i noen felles opplevelser. Bevisstheten om at retten til å bruke naturen er en verdi som gjelder uavhengig av eiendomsrett, forsterker også oppfatningen av at dette landet er for alle. Mange brukere av allemannsretten er også selv grunneiere og vil derfor både ha forståelse for og stor nytte av denne retten.

I dag kan det virke som om allemannsretten står fjellstøtt i Norge. Men både i strandsonen og på fjellet er den hver eneste dag under press fra både grunneiere, utbyggere og det offentlige. Allemannsretten er i seg selv ikke til hinder for kommersiell bruk av utmarka eller bruk av utmark til utvikling av veier, jernbane osv., men omfanget av aktivitetsformene, knappere arealressurser, økt folketall, konflikter i strandsonen og, som vi hørte fra saksordføreren, spørsmål om betaling for bruk av naturen er likevel eksempler på forhold som i sum kan true så vel allemannsrettens naturgrunnlag som muligheten til å utnytte allemannsretten på den måten vi har vært vant til.

Allemannsretten kan altså ikke tas for gitt. Derfor mener vi i SV at tida er inne for å grunnlovfeste en så grunnleggende konstituerende frihet for Norge. Det var derfor SV også fremmet dette grunnlovsforslaget i 2015, som var Friluftslivets år. Grunnlovfestingen vil gi et vern mot raske og tilfeldige endringer. Eiendomsretten nyter allerede en sterk grunnlovsbeskyttelse og vern etter internasjonale rettsregler som Den europeiske menneskerettskonvensjon. Når eiendomsretten er grunnlovfestet, bør også allemannsretten være det.

Siden naturen er grunnlaget for alt menneskelig liv, må naturgrunnlaget forvaltes på sine egne premisser, med sikte på bevaring for de etterkommende generasjonene. At plikten til å sørge for et slikt vern allerede er fastsatt i Grunnloven § 112, har stor betydning også i relasjon til allemannsretten. Samtidig vil grunnlovfesting av allemannsretten innebære at alle lov- og forvaltningsvedtak må ta tilbørlig hensyn til grunnlovsbestemmelsen og ligge innenfor de rettslige grensene som den setter.

Andre land i Europa har ikke den samme allemannsretten som vi har i Norge. Det fikk jeg selv merke da jeg var i England i fjor sommer. Mange plasser i naturen var det satt opp skilt med utsagn som «keep off» og «private land». Mange land har likevel en lovgivning som i varierende grad sikrer befolkningen adgang til naturen og rett til å bruke privat eiendom til rekreasjonsformål.

Tolkningen av en ny grunnlovsbestemmelse om allemannsretten må ta utgangspunkt i dens hovedinnhold slik det på vedtakstidspunktet følger av hovedreglene i friluftsloven og annen aktuell lovgivning. En grunnlovsbestemmelse om allemannsretten må tolkes og anvendes i lys av grunnlovsvernet for natur, helse og miljø. Forutsetningen er alltid at aktiviteten som drives på grunnlag av allemannsretten, må drives hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Den er dessuten begrenset av lovgivning og forskrifter om naturmangfold, vannressurser, motorferdsel og annet.

I en spørreundersøkelse blant partiene før stortingsvalget i 2017 som Friluftsrådenes Landsforbund gjennomførte, svarte Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Rødt og selvsagt SV ja på spørsmålet om grunnlovfesting av allemannsretten. At Senterpartiet i dag går bort fra sitt klare valgløfte til friluftsfolket, er noe jeg regner med at vi får en forklaring på underveis i debatten. For hva er det som har endret seg siden 2017?

Høyre og Kristelig Folkeparti svarte ikke, eller svarte unnvikende, på undersøkelsen, mens Fremskrittspartiet svarte et tydelig nei på å grunnlovfeste allemannsretten. Men kanskje kunne regjeringens største parti, Høyre, ha lånt øre til tidligere byrådsleder for Oslo, Erling Lae, fra Høyre, som i et avisinnlegg for ikke lenge siden skrev:

«Grunnloven må inneholde de viktigste rettigheter og verdier det norske samfunnet bygger på. Allemannsretten er en slik grunnleggende verdi.»

Allemannsretten er noe av det norskeste vi har. Tenk så flott det er at i landet vårt har alle rett til å ferdes og være ute i naturen uavhengig av hvem som eier grunnen! Det gjør at de fineste opplevelsene våre er helt gratis, de er noe vi har felles, og de gir oss påfyll til å klare en hektisk hverdag.

Allemannsretten gir oss en rett, men den gir oss også en plikt til å ferdes hensynsfullt i naturen. La oss hegne om dette symbolet på både friheten og fellesskapet. Retten til å bruke naturen gjelder uavhengig av eiendomsretten fordi landet tilhører oss alle.

Karin Andersen (SV) [14:03:21]: Allemannsretten er for meg frihet. Jeg var en av initiativtakerne til dette grunnlovsforslaget, og jeg har jobbet mye med det. Det er fordi jeg har en helt klar bevissthet om hvor viktig allemannsretten i Norge har vært for å forme oss som land og folk. Det har gjort noe med hvordan vi ser på oss sjøl, på naboen, på alle sammen som har en helt sjølsagt rett til å bevege seg i skogen, på friområder, ja til og med over dyrket mark når det er høstet.

Dette er en av de mest tydelige norske verdiene, som også har formet oss som enkeltmennesker og som samfunn – og det har formet oss på godt! Dette har gjort at forskjellen mellom folk har vært mindre. Dette har gjort at også vi som vokste opp som husmannsunger, tenkte at jo, skogen var min – akkurat slik som Hans Børli skriver i diktet sitt «Vi eier skogene» – at sjøl vi som aldri hadde eid et tre, vi eide skogene. Og jammen var det sånn også at når vi møtte han som eide skogen, ute i skogen og satt rundt et bål, satt vi der likeverdige og snakket med hverandre som om vi var like. Vi kunne fritt bruke skogen, og vi trengte ikke å være redde fordi vi ikke eide den. Dette gjorde noe med synet på oss sjøl, og at vi var likestilte tross alt, sjøl om noen eide og noen ikke eide.

Det ser vi også i dag når vi møter folk ute, enten det er på ski eller til fots, om det er på badestranda eller hvor det er, så jammen prater vi med hverandre på en helt annen måte enn det vi gjør ellers. Vi sier hei og blir kjent med folk på en helt annen måte enn når vi møter hverandre i andre sammenhenger. Så det former oss ikke bare som samfunn, men også som enkeltmennesker. Vi er på en måte på vårt beste, stort sett, når vi utøver allemannsretten. Det er noen som misbruker den, som kaster søppel og ødelegger og sånt – det er det – men stort sett er dette med på å ta fram det beste i oss også som enkeltmennesker.

Dette er en så grunnleggende verdi og en så stor og umistelig frihet at jeg er veldig overrasket over at Stortinget ikke er med på å ville feste dette i Grunnloven. Dette er en konstituerende verdi på hvordan vi har tenkt om mennesker som bor i dette landet. Uavhengig av eiendomsrett kan vi bruke det. Det er jo ikke i strid med eiendomsretten i det hele tatt, som noen forsøker å late som. Eiendomsretten er festet i Grunnloven – SV er helt for at den skal være festet i Grunnloven. Dette flytter ikke på noen ting av forholdet der, det bare verner allemannsretten.

Så jeg er ganske overrasket over det som Senterpartiet argumenterer med i denne saken, særlig fordi, som representanten Haltbrekken var oppe og riktig minnet om, Senterpartiet i valgkampen lovte at dette var de for, for dette var en viktig verdi, og det står ikke i motstrid til eiendomsretten. Men jeg ser i merknadene at Senterpartiet skriver at det på grunnlag av dette grunnlovsforslaget er «viktig å ikke ha en ukritisk utvidelse av allemannsretten», eller «å utvide allemannsretten ukritisk med tanke på nye ferdselsformer». Dette er ingen «ukritisk utvidelse av allemannsretten», dette er en stadfesting av dagens situasjon, dette er en stadfesting av dagens lovtilstand. Det dette medfører, er at hvis noen vil svekke allemannsretten, må det prøves opp mot Grunnlovens bestemmelser og ordlyd, og hvis man ønsker å svekke allemannsretten, kan ikke det gjøres i ett storting som er valgt. Da må det være ett storting der forslagene blir fremmet, og et annet storting som i så fall svekker allemannsretten. Det er det vernet av allemannsretten vi ønsker å gi. Dette er ingen «utvidelse av allemannsretten». Så det er feil, det er tatt ut av løse lufta som et motargument. Og det er ingen som bruker allemannsretten mer enn grunneierne sjøl. De bruker allemannsretten aller mest av alle. Så det mener jeg er et argument som ikke står seg i det hele tatt.

En representant fra Senterpartiet var oppe og sa at det var litt vanskelig å skjønne hvor denne allemannsretten var truet. Ja, da kan jeg be representanten om å ta seg en tur langs strandsona i Oslofjorden. Der er allemannsretten virkelig truet, også av det lokale sjølstyret som gir tillatelse til bygging i strandsona, eller som vender det blinde øyet til når det skjer. Det er viktig for folk. Det er viktig for folk som kanskje ikke har penger til å reise på ferie, men som kan ha et sted å gå med ungene sine når de har lyst på en badetur eller en fisketur eller å nyte naturen – kjempeviktig! Her bor det masse folk, så det å bygge ned strandsona her, er et alvorlig angrep på allemannsretten og på muligheten til å leve et ålreit, fint liv sjøl om man ikke har masse penger til å reise på ferie andre steder. Dette er en veldig god fordelingspolitikk, og jeg er veldig forbauset over at Senterpartiet ikke ser det – veldig forbauset over at Senterpartiet ikke ser det.

Så var også representanten Harberg oppe og argumenterte med at en av grunnene til at man ikke skulle stemme for dette, var at det var vag og upresis ordlyd i forslagene. Her er det for det første flere alternativer å velge mellom. Sjøl hadde jeg nok mest likt den ordlyden som er lik på bokmål og på nynorsk, og som heter «allemannsretten skal stå ved lag». Det mener jeg er den beste formuleringen. Men til Høyres trøst kan jeg da si at den som har formulert disse lovforslagene sammen med meg, er jusprofessor Eivind Smith, som har kompetanse på grunnlovsspråk. Så her er det ingen grunn til å være redd for at ordlyden på noen av de forslagene som har blitt fremmet, er upresis eller vag eller vil stille myndighetene i noe slags problematisk forhold – hvis man da ikke ønsker å svekke allemannsretten, og det håper jeg da virkelig ikke noen har tenkt. Men det gjenstår jo å se om man fra regjeringens side går videre med det som vi diskuterte i en annen sak, nemlig jordvernet, at man går videre med det, og at man vil la flere og flere beslutninger bli tatt lokalt, der de små bitene hver for seg ser små ut, men i sum blir de en svekkelse enten av jordvernet eller av allemannsretten.

Det urbaniseres nå. Det bygges mye, og det skal også bygges mer rundt trafikknutepunktene. En av utfordringene da er at denne utbyggingen ikke bare skal ta hensyn til at vi ikke skal bygge ned jordvernet, vi skal bygge slik at folk kan transportere seg klimavennlig, og vi må også sikre at allemannsretten blir ivaretatt, også i disse bygdebyene, småbyene eller i de større, urbaniserte områdene. For allemannsretten gjelder i byen også. For folk som bor i bynære strøk eller bystrøk, gjelder også allemannsretten. Da er det viktig at man tar vare på stier og veger ut i friluftsområder og gjør det mulig for folk å kunne bedrive friluftsliv eller å bruke naturen og områdene rundt seg på en god måte. Da vil man lage gode bomiljøer. Men det gjenstår å se om man fra regjeringens side er villig til å ivareta dette i disse prosessene og ikke bare være opptatt av at man skal maksimere kvadratmeter og eiendomspriser i denne utbyggingen. Det er sterke økonomiske interesser som kan tenke seg å kapitalisere på det arealet som i dag brukes, og der allemannsretten gjelder.

Det er viktig å ta vare på allemannsretten nettopp fordi den har fått fram noe av det beste i dette samfunnet – både som samfunn og som enkeltmennesker. Så jeg er ganske sikker på at dette forslaget blir vedtatt i neste storting, for dette er et godt forslag som ingen partier i Stortinget har noen grunn til å engste seg for. Vi burde bare juble for den friheten vi har, og være med på å sikre den også for framtida.

Arne Nævra (SV) [14:13:21]: Det var så mange gode ord fra siste taler at jeg selvfølgelig kunne ha trukket meg, men så er det også sånn at jeg tror ikke det er noen her i salen som har hatt så mye nytte av allemannsretten som jeg har hatt – kanskje med unntak av noen grunneiere, som også representanten Andersen nevnte. Men vi har da også vært grunneiere på den gården jeg kommer fra, så det er nå så.

Jeg har også i den tidligere jobben min reist veldig mye rundt i landet, i alle slags avkroker i norsk natur, og jeg har også reist en del i utlandet. Da har jeg hatt muligheten til å sammenligne. Andre representanter har vært innom det her: I Norge møter vi ikke de skiltene som vi f.eks. kan møte på i England eller i USA, hvor det står «private property» eller «private land», og så står det: ingen adgang. Det er klart at det er et enormt skille.

Dette er en verdi som vi skal være stolte av. Når jeg møter utlendinger som kommer til Norge, eller når jeg sjøl er i utlandet, så er det to ting jeg er stolt av. Det ene er de forholdsvis små forskjellene vi har i Norge, og det andre er faktisk allemannsretten. De to tingene er fantastiske verdier ved det norske samfunnet. Begge to står under et visst press – det kjenner vi til, og det skal jeg komme litt tilbake til.

Friluftsliv er et av de sterkeste elementene i norsk kultur og norsk kulturtradisjon – helt fra nasjonsbyggingen på 1880-tallet, nasjonalromantikken, og selvfølgelig selvstendighetsdiskusjonene, til «gutta på skauen», jeg kan godt komme inn på dem også. Viktige deler av det vi kan kalle «fortellingen om Norge», er allemannsretten, fri adgang til natur og utmark og det å ha muligheter for fri ferdsel der.

Samtidig er det et annet aspekt som har kommet fram de siste årene, og det er helseaspektet med muligheten til friluftsliv. Det er helt avgjørende. Hadde helsebudsjettet blitt sett i sammenheng med budsjettene for tilgang til friluftsliv, altså opparbeidelse av stier, arealforvaltning osv., tror jeg kanskje det hadde vært langt mer penger å hente – nesten – ved overføring fra helsebudsjettet. Det er snakk om milliarder, enormt store beløp, som er helsegevinster ved tilgang på natur, og da er det selvfølgelig viktig at den tilgangen er så god som mulig, og det sikrer altså bl.a. allemannsretten.

Gjennom den retten er det helt klart at nordmenn har vært i en helt spesiell situasjon. Det har vært helt fantastisk å kunne vise til den, og den gir oss altså mulighet til å ferdes mer eller mindre fritt – under ansvar og under visse begrensninger – i norsk natur. Om det er over grensene betyr liksom ingenting – vi kan gå over gjerdene, gå inn i neste eiendom, vi kan se på grensefurua og gå inn i neste eiendom, det er i orden. Vi kan plukke blåbær og krekling og tyttebær. Det er en fantastisk rikdom som vi må slå ring om.

Denne retten er selvfølgelig forankret i friluftsloven vi fikk i 1957, og den setter opp visse rettigheter. Men en grunnlovfesting vil gi en viktig signaleffekt, og dette har vi vært innom i de andre sakene her også, om retten til fri ferdsel, men også om hensynsfull ferdsel i norsk natur. Det er like viktig å ta med seg det på veien.

Som sagt mener jeg at dette med allemannsrett er noe av det fineste med Norge, sånn jeg ser det. Vi har det nå en gang sånn at vi kan ferdes mer eller mindre fritt. Vi har nesten samme situasjon når vi er i en badstue. Der er det fritt for rang og posisjon og klasseforskjeller, vi er bokstavelig talt avkledd. I naturen er det også sånn, at med allemannsretten er det ingen forskjell på rang og stand, alle har like muligheter. Det er som representanten Karin Andersen sa, at denne loven og denne rettigheten, som etter hvert er innarbeidet, virker utjevnende, og en grunnlovfesting vil gjøre det litt vanskeligere å rokke ved den viktige verdien som er i samfunnet.

Jeg vil også si det sånn at allemannsretten på et vis har formet oss som mennesker i dette landet, en slags vekselvirkning. Vi har klart å få det innarbeidet som en sedvanerett, og samtidig har allemannsretten påvirket nye generasjoner av nordmenn. Jeg tror veldig mange nye nordmenn som har kommet hit til landet og skal integreres, har blitt overrasket over de mulighetene som ligger i allemannsretten og har satt veldig pris på den. Derfor er allemannsretten så verdifull at den må kalles umistelig, og derfor hører den hjemme i Grunnloven.

Friluftsloven sier at det kan tas noen avgifter ved bruk av norsk natur, hvis det er innenfor rimelighetens grenser. Det er en vurdering i hvert enkelt tilfelle, og vi har sett enkelte tilfeller der kommersialiseringen av norsk natur har gått vel langt. Vi skal være obs på det, for en «sunn» prissetting av opparbeiding av norsk natur – det kan være tilrettelegging, parkeringsplass osv. – er helt greit, og en beskjeden eller gjennomtenkt utnytting, også kommersielt, av norsk natur er også bra. Økoturisme kan være bra, og viltturisme kan være bra, men vi har sett tendenser til at det er en kommersiell side av dette som er uheldig. Dette er det ene presset, kommersialisering av utmarka.

Det andre som er nevnt, er selvfølgelig utbyggingsaspektet og arealdisponeringen, ikke minst rundt pressede områder som Oslofjorden. Vi husker hva statsråd Siv Jensen sa rett før valget, jeg tror det var i 2013, hvor hun skulle åpne opp for langt mer. Det er en ønsket politikk å gjøre det mer liberalt for utbygging, også i strandsonen.

Så er det ikke tilfeldig at de mektige organisasjonene som står bak norsk friluftsliv og friluftslivsaktiviteter – Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, Norsk Friluftsliv – alle sammen henstiller Stortinget til å grunnlovfeste allemannsretten. Selvfølgelig er det viktig for dem, og man skal også huske på at dette er veldig store organisasjoner som er mektige talsmenn for det store flertallet som ønsker at allemannsretten blir styrket.

Og så ble det nevnt her at Norge har en sterk eiendomsrett. Den er også stadfestet i Grunnloven, og det er i grunnen et viktig poeng. Vi ser ikke noe skille mellom allmennhetens rettigheter på privat og offentlig grunn i Norge, og det er jo dette som gjør det så spesielt. På et vis må en vel si at både eiendomsretten og allemannsretten på en god måte balanserer i den norske praksisen. Men vi mangler grunnlovfesting av den ene delen, det som går på allmennhetens rett til ferdsel i utmark og frossen innmark. Både eiendomsretten, som SV forsvarer langt på vei sånn som den praktiseres, og allemannsretten ivaretar grunnleggende individuelle rettigheter, og derfor bør også allemannsretten inn i Grunnloven.

Det som er veldig skuffende, er at flertallet ikke går for dette, vi får ikke det nødvendige flertallet for den endringen som jeg tror det store flertallet av den norske befolkningen ønsker seg. Jeg skulle gjerne sett at vi slo ring om disse umistelige verdiene. Det er veldig leit, og kanskje spesielt – som noen har påpekt her i dag – at Senterpartiet ikke er med på dette. Det synes jeg er leit, og det ber jeg om at folk faktisk legger merke til. Kanskje snur de ved neste korsvei.

Dag Terje Andersen (A) [14:22:57] (komiteens leder): Jeg er glad for at Karin Andersen nevnte Hans Børli og «Vi eier skogene», for hvis jeg husker riktig, står det i den siste linjen: «Nei, vi eier skogene, slik barnet eier si mor.» Det er et veldig godt uttrykk for allemannsrettens betydning i Norge, at selv om en av Norges største skogeiere eier det meste av skogen i nærheten av meg, så er det hjemskogen allikevel. Og det er skogene våre. Det er jo det allemannsretten handler om: Selv om skjøtet og den økonomiske utnyttelsen av eiendommen tilhører en privatperson, kan en jo – akkurat slik som flere her har beskrevet veldig godt – også i dag høste, bruke, rekreere og gå i naturen. For meg er det fremdeles aktuelt å sørge for at en selv har pelt noen av tyttebærene, blåbærene og soppen. Det er en kvalitet ved det norske samfunnet.

Jeg slutter meg fullt ut til den glimrende innledningen som saksordføreren hadde, men vil bare minne om at dette ikke er en ny diskusjon, og jeg vil tillate meg å si litt om hvorfor. Jeg har sagt tidligere i dag at jeg er skeptisk til at alle saksområder som vi brenner for, nødvendigvis skal ha sitt eget punkt i Grunnloven. Det mener jeg fortsatt. Jeg mener at Grunnloven skal ikke bli en boks med gode ønsker. Men når vi snakker om jordvern, som vi gjorde i forrige sak, og når vi snakker om allmennhetens rettigheter, snakker vi om fellesskapets trygghet for at den situasjonen vi har, skal eksistere framover. Derfor synes jeg at dette er i en annen kategori, som absolutt bør grunnlovfestes.

Dette er ikke noen nymotens greier som ble funnet på i forrige stortingsperiode. Magnus Lagabøte begynte på dette: I 1276, i Landsloven, var den første omtalen av allmenningens rettigheter. Med det som bakgrunn er jeg enig i at det er synd at vi ikke klarer å få en forsikring om at vi ikke skal undergrave en situasjon som vi alle sier vi er glad for, framover, og at vi ikke kan få flertall for det.

Jeg ble også litt overrasket – selv om jeg selvfølgelig har lest innstillinga – over at representanten Bjørke la slik vekt på at det kunne være i konflikt med den private eiendomsretten, for det er jo nettopp den balansen som har vært så god. Da lurer jeg på hva det skal bety for en eventuell innstramming av allmennhetens rettigheter framover. Jeg tror på alle her som sier at vi fortsatt skal kunne pelle bær, pelle sopp, gå på ski, gå på bena, sove ute i telt – hvis en vil det. Det tror jeg på. Men det er ingen tvil om at allmennhetens rettigheter er under press i det norske samfunnet. Derfor hadde jeg håpet på at vi nå kunne fått stadfestet noe som er så viktig for fellesskapet, og som så godt – slik representanten Nævra var inne på – visker ut klasseskillene i det norske samfunnet.

Så lurer jeg litt på hva representanten Harberg mente med at de tre forslagene som er her, var dårlig formulert, at det var noe med formuleringene. Men jeg velger å tolke det i beste mening og inviterer herved Svein Harberg til en dugnad for i fellesskap å lage et godt grunnlovsforslag, som ivaretar allmennhetens rettigheter, med sikte på behandling i neste periode.

Nils T. Bjørke (Sp) [14:27:32]: Som sagt før: Senterpartiet er opptatt av allemannsretten og stør han sterkt. Eg er einig med SV i at det er grunn til å uroa seg over tilstanden for strandlinja, spesielt i Oslofjorden. Men trur representanten Karin Andersen at det løyser noko å grunnlovfesta det med teksten som står her? Det lyt løysast med mykje tydelegare lovverk, og det må løysast på andre måtar.

Det er ikkje utfordrande å ha verken representantene Andersen, Nævra eller Haltbrekken i terrenget. Allemannsretten har vore ein fin balanse. Men eg er kanskje den her i denne salen som mest har opplevd allemannsretten frå grunneigarsida. Voss er ei av dei største turistbygdene i området. Det er utruleg kor fort turistar og besøkjande oppfattar allemannsretten. Dessverre er det ikkje alle som har fått med seg at det faktisk fører nokre plikter med seg.

Eg synest alle her i dag har vore tydelege på kor godt dette har fungert, og det er jo fordi det store fleirtalet skjønar at ein skal oppføra seg tilbørleg i terrenget, at ein skal ta omsyn til grunneigaren si drift og andre ting. Dette ser ein held på å verta utvatna, anten det er organiserte turar, organisert sykkeltrafikk eller rafting – det er mange ting som kjem i eit grenseland mellom det som er allemannsretten, og det som er kommersiell utnytting. Det er krevjande å få folk til å skjøna den balansen, og eg trur at med ei grunnlovfesting vil ein forsterka det inntrykket: at her har me rett, me kan berre dura på. Derfor har eg ynskt at me i fellesskap kunne lyfta fram allemannsretten, men då lyt me ha den balansen som ligg der i dag.

Så vert det hevda at Senterpartiet har lovt å grunnlovfesta allemannsretten. Dei eg har sjekka med, og eg sjølv, har diskutert dette ganske mykje, og me kan ikkje hugsa at me har gjort det. Om ein enkeltrepresentant har sagt det ein gong, så skal ikkje eg gå god for det. Men me har vore veldig tydelege på at me er for allemannsretten, og det kan jo ha skjedd ei misforståing der.

Karin Andersen (SV) [14:30:27]: Til det siste: Det er sånn at partiene foran valg blir stilt ulike spørsmål. Dette var ett av temaene det ble spurt om, og jeg regner med at Senterpartiet – som vi andre – svarer på vegne av Senterpartiet og ikke på vegne av enkeltrepresentanter, i så fall bør man gjøre oppmerksom på det.

Så til det som representanten Bjørke tar opp: Ja, allemannsretten er truet, særlig i strandsonen, og det er et varsku om at vi er nødt til å verne denne friheten sterkere enn det vi gjør nå. Jeg oppfatter at representanten fra Senterpartiet er villig til å være med og se på underliggende lovverk for å stramme inn på det, for å sikre disse interessene, men ikke være med på å sette dette inn i Grunnloven som en tydelig verdiforankring for hvordan vi tenker om forholdet mellom enkeltmenneske, innbygger, i dette landet og retten til å ferdes, oppholde seg og høste. Det gjør meg litt urolig, for da oppfatter jeg at Senterpartiet egentlig har et ønske om å endre på allemannsrettens forutsetninger for å kapitalisere mer på disse eiendommene selv. Det mener jeg ikke er av det gode, om det er for sterk kommersiell utnytting ellers, som representanten tar opp, om det er for heftig bruk noen steder, eller om det er noen som ferdes i naturen som ikke ivaretar de forpliktelsene de har etter allemannsretten, nemlig ikke å forsøple og ødelegge det godet man får lov til å bruke.

Jeg klarer ikke å forstå den motstanden Senterpartiet har mot denne grunnlovfestingen, på noen annen måte enn at man faktisk tenker at man skal begrense allemannsretten, og at allemannsretten skal vike for eiendomsretten mer enn den gjør i dag. Da må jeg bare si at det er SV helt uenig i. Eiendomsretten er forankret i Grunnloven, og det skal den fortsatt være, fordi den er viktig, men allemannsretten og eiendomsretten bør stå i Grunnloven, begge to, fordi det er viktige og vesentlige prinsipper de styrer etter.

Jeg likte særlig godt innlegget fra representanten Andersen fra Arbeiderpartiet, som nevnte min sambygding Hans Børli og siterte ham rett, men også invitasjonen til de andre partiene om å være med og se på grunnlovstekst til neste periode. Jeg tror at dette er en av de tingene som kan stå etter oss på en god måte – at vi så disse verdiene og tok vare på dem – og at det ikke er noen trussel for dem som har eiendomsrett, i det hele tatt. Det er helt andre ting som truer det naturgrunnlaget som vi alle er så glad i og avhengige av. Vi kan se på ulike formuleringer til grunnlovsbestemmelser, men jeg vil igjen minne om at det er en professor med grunnlovsrett som spesialitet som har formulert disse forslagene, og både det presisjonsnivået man har i grunnlovsbestemmelser, og det rent grunnlovstekniske er godt ivaretatt i forslagene.

Men for all del, hvis vi kan sette oss ned, finne en formulering og legge inn et felles forslag fra alle partiene, er SV med på det. Vi synes det er et godt initiativ, vi mener det bør gjøres, og det hadde vært veldig stilig hvis det var et enstemmig storting som gjorde det, for da hadde vi vist at allemannsretten, som er så viktig for oss, er noe vi virkelig står sammen om.

Svein Harberg (H) [14:35:12]: Nå skal jeg passe på å ikke forlenge en god og spennende debatt, men når jeg får et direkte spørsmål og en klar invitt, kan jeg ikke la være – og det er hyggelig.

Det var spørsmål om hva som var uklart, og jeg hører at Karin Andersen nå refererer til at dette må jo være soleklart. Ja, kanskje, men statens myndigheter skal sikre og fremme allemannsretten – klart eller ikke klart, det kan en jo diskutere – og friluftslivets naturgrunnlag. Hvis noen på ett minutt kan fortelle meg hva som er definert som friluftslivets naturgrunnlag, vil jeg være veldig takknemlig for det.

Jeg tror det er mange tanker om hva det er. Jeg har vært ordfører, jeg har jobbet med mange både utbyggingsprosjekter og utviklingsprosjekter, og vi har tatt i bruk områder som vi nær sagt måtte hogge oss inn i for å kunne få sett, som ble framstilt som helt åpenbare friluftslivets naturgrunnlag. Så det er mange meninger om dette, og det er det som gjør oss litt betenkt. Men prinsippet er vi, som vi har sagt, enige om. Sånn sett kan det være at det hadde vært mulig å samle seg om andre formuleringer.

Det som jeg i hvert fall sier ja til, er at vi setter oss ned og samarbeider om hvordan vi kan styrke allemannsretten i det arbeidet som skjer. Da tenker jeg først og fremst på det arbeidet som skjer rundt i kommuner og fylker med reguleringer og utviklingsplaner, for det er jo der det først og fremst skjer. Det er i dag forankret i friluftsloven. Kanskje skulle det også vært forankret andre steder. Jeg har lyst til å si ja til invitasjonen, og så får vi se hva vi kan få ut av det i neste runde.

Nils T. Bjørke (Sp) [14:37:22]: Det hadde vore ein fordel om representanten Karin Andersen hadde høyrt etter kva eg sa, og ikkje kva ho meiner eg burde seia. Det eg sa, var at me er veldig tydelege på at me vil styrkja allemannsretten, men at det er ein del utfordringar med korleis folk oppfattar han. Og det kan verta ei endå større utfordring viss me legg han inn i Grunnlova med dei formuleringane som ligg her i dag.

Elles vil eg berre visa til kva Harberg sa om presisjonen i dei forslaga som ligg føre.

Karin Andersen (SV) [14:38:01]: Når dette har vært behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen, har man vel forsøkt å samle seg om en ordlyd. Men jeg kan da gjøre oppmerksom på Alternativ 3C, som er:

«Allemannsretten skal stå ved lag.»

Det er en klar formulering, som helt klart sier noe om hensikten, og som til og med har samme ordlyd på bokmål og på nynorsk. Det er i hvert et godt grunnlag – tenker jeg – for et samarbeid om noe vi ikke burde ha noen slags problemer med tolkningsmulighetene av.

Så til Senterpartiet: Ja, det kan hende jeg tolker noe av det representanten Bjørke sier, litt hardt, men jeg gjør det i lys av de merknadene som Senterpartiet har skrevet i denne innstillingen, og som antyder at dette er «en ukritisk utvidelse av allemannsretten». Nå går Bjørke på talerstolen og sier sjøl at han kan tenke seg å stramme inn på disse bestemmelsene. Det ville i så fall det at man stemte for disse lovbestemmelsene i dag, ikke medføre.