Stortinget - Møte tirsdag den 15. januar 2019

Dato: 15.01.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Sak nr. 2 [11:02:55]

Interpellasjon fra representanten Marit Knutsdatter Strand til kommunal- og moderniseringsministeren: «Utvikling av Fjellregionen vil gi ringverknadar i store delar av Sør-Noreg, og dalføret Valdres med sine seks kommunar er sentralt her. Regionen har stor verdiskaping og særeigne verdiar, som innan turisme og landbruk. Samstundes knytter vegane frå vest, sør og nord store delar av Sør-Noreg saman. Statlege investeringar og arbeidsplassar ved mellom anna NIBIO og Statens vegvesen er viktige. Manglande infrastruktur som god veg, mobildekning og tilgang på internett hindrar utvikling. Regionen treng auka kompetanse og innovasjon i offentleg og privat sektor framover, i tråd med utviklinga i samfunnet og dei auka forventingane frå innbyggjarane og styresmaktene. Korleis vil regjeringa utvikle Fjellregionen og Valdres med næringsliv, samferdselsprosjekt, styrking av fylkeskommunen og statlege arbeidsplasser?»

Talarar

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Utvikling av fjellregionen vil gi ringvirkninger i store deler av Sør-Norge, og dalføret Valdres med sine seks kommuner er sentralt både i beliggenhet og i politikk.

Kommunene er den viktigste arenaen for innbyggerne i landet vårt, der de skal få gode tjenester og oppfølging nær der de bor, i hele landet, uansett hvor hen de bor. Valdres-kommunene får det i sum tøffere med statsrådens nye inntektssystem for kommunene. Senterpartiet ønsker langt sterkere kommuner, ikke slik statsråden omtaler det, målt i sum, innbyggere og fagmiljø. Vi ønsker sterke kommuner med mer penger til å yte tjenester og velferd for folk. Vi krever mindre byråkrati og mer tillit til lokaldemokratiet, færre direktorat og flere i førstelinjen på jobb for folk og lokalsamfunnene de lever i. Effektivitet kan være så mangt. Statsråden bør verdsette og huske at tillit mellom folk også gir økt effektivitet.

Dalføret Valdres har stor verdiskaping av særegne verdier, som innen turisme og landbruk. Varehandel sysselsetter også mange. Dette er en ringvirkning av flyt av både folk og varer inn og ut av dalen. Reiselivsmeldingen statsråd Mæland la fram i fjor, hadde vi store forventninger til, men ble skuffet. Kvantiteten er viktigst også i reiselivet. Kvaliteten og de unike opplevelsene som fjellet kan by på i Sør-Norge, ble ikke løftet. Vår miljøvennlige matproduksjon med omfattende bruk av utmarksbeite og stølstradisjoner samt lite bruk av antibiotika er ikke interessant nok. Kvantiteten i reiselivet er i ferd med å gå ut over kvaliteten på våre naturopplevelser og etter hvert troverdigheten vår når det gjelder miljøet og klimaavtrykket. Lokalt foredlet gardsis og øl sliter dessuten med å få levelig fortjeneste. Skognæringen evner å levere innen sine nisjer, men trenger langt større initiativ fra både politisk ledelse, kunnskapsrike entreprenører og bevisste innkjøpere for å hente ut potensialet som ligger i skogen vår. Når regjeringen heller verner skog enn å fremme skognæringen, får vi ikke økt bruk av fornybart karbon.

Transport er nødvendig både inn og ut av dalen. Valdresbanen er lagt ned, så veiene fra vest, sør og nord binder både dalen til verden og verden til oss – for ikke å glemme kommunikasjon via mobilnett og internett. Manglende infrastruktur som god vei, mobildekning og godt bredbånd hindrer utvikling i dag. E16 skulle hatt rasmidler til Kvamskleiva og fått utbedret de siste strekningene som utgjør flaskehalser. E16 er den mest vintersikre veien mellom vest og øst, noe vi fikk se tydelig senest i går, med vind og vær og få åpne fjelloverganger.

Riks- og fylkesveier trenger større overføringer fra stat til fylke. Flere steder er de kommunale veiene de beste veiene, men dette har også hatt sin pris. Vei er helt grunnleggende for at folk skal kunne bo og drive i hele dalen. Eksempelvis ligger grustaket innerst i Lykkja, betongverket på andre siden av åsen, i Ryfoss, og hytta som skal ha støpt grunnmur, ligger flere mil lenger sør, enten på Vaset, Golsfjellet eller Reinli. Hjulene som holder næringslivet i gang, trenger vei å rulle på.

God internettdekning er i tillegg helt grunnleggende i 2019. Flere og flere funksjoner fungerer nærmest kun på nett. Hva tenker statsråden om måten behovet for internett blir regnet ut på, og hvilken rolle spiller gjester på hytter og reisemål, deltidsimmigranter og innbyggere i Valdres og andre steder? Er det greit at handel til tider går helt i stå fordi bankterminaler mangler internett?

Statlige investeringer er grunnleggende viktig for omsetning og investering i Norge. Staten spiller sammen med næringslivet generelt en stor rolle. Arbeidsplasser ved bl.a. NIBIO og Statens vegvesen er viktige. NIBIO avdeling Løken har regjeringen lagt ned, og Statens vegvesen risikerer nå samme sentralisering – alt for å effektivisere og redusere skattene for de rikeste i landet vårt. Dessverre gir ikke skattelettene til regjeringen den enorme økningen i arbeidsplasser som de hadde lovet. Det hjelper ikke å slippe skatt på inntekt man ikke har. Det hjelper lite at momsen på tjenester i reiselivet ble økt. Hvilke framtidsvyer og ambisjoner har statsråden for å sette mål og midler i sammenheng i Valdres?

Dalen trenger økt kompetanse og innovasjon i offentlig og privat sektor framover, i tråd med utviklingen i samfunnet og de økte forventningene fra innbyggerne og styresmaktene. Reiselivet, landbruket og samfunnet generelt ønsker mer forskning. Vi er kanskje mer opptatt av konsekvenser og kunnskapsbasert politikk enn noen gang før. Det har vært grunn til å spørre om det gir ønsket utvikling for landet vårt om vi skal måle og dokumentere oss til den utviklingen vi vil ha. Likevel – forskning og utdanning er viktig. Karriereveiledning og påfyll med kompetanse eller kompetansebevis må til. Oppland fylkeskommune har vært framoverlent, gitt midler til gode initiativ og vil nå følge opp initiativ til bl.a. oppstart av ny fagskole i Hallingdal. Hvilke kompetanse- og FoU-tiltak egner seg for utvikling i fjellregionen? Hvordan kan vi rekruttere kvalifiserte søkere til de arbeidsplassene som krever høy kompetanse? Hvordan kan vi etter- og videreutdanne arbeidstakerne i dalen til å møte framtiden?

I dag har jeg flere spørsmål enn svar. Dette henger sammen med at Senterpartiet ikke sitter i posisjon, og at det blir ført en politikk jeg til tider har store problemer med å forstå. På Stortinget er jeg eneste representant fra Valdres og den første noen gang fra fjellbygda Beito. Det gir meg et eget syn på verden. Samtidig har jeg fått erfare at mine erfaringer ikke er unike, og at mitt syn ikke er unikt. På stadig flere reiser i verden, også i Europa og i Norge, merker jeg at folk har lignende utfordringer. Derfor løfter jeg problemstillingen for statsråden, i håp om at dette får økt oppmerksomhet hos regjeringen.

Oss fjellfolk imellom – jeg vil hilse med noen velvalgte ord fra partikollega og opplending Aleksander B. Herseth. De lyder: «Det var som dom gikk i hop, den blåe himmelskåla og den høgreiste fjelldomen som stakk opp i horisonten.»

Mitt siste spørsmål til statsråden er: Hvordan vil regjeringen utvikle fjellregionen og Valdres med næringsliv, samferdselsprosjekt, styrking av fylkeskommunen og statlige arbeidsplasser?

Statsråd Monica Mæland []: La meg starte med å takke interpellanten for å løfte et viktig tema. Regjeringen er opptatt av å føre en distriktspolitikk som gir vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. For å få det til trenger vi gode arbeidsplasser, vi trenger desentralisert makt, vi trenger sterkere koblinger mellom bedrifter og det offentlige.

Framtiden sikres først og fremst gjennom jobbskaping i private bedrifter. De skaper verdier og arbeidsplasser og sørger for at vi har bosetting i hele landet. Regjeringen støtter oppunder dette med kompetanse, innovasjon, næringsutvikling, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. I år bruker vi nesten 10 mrd. kr på forskning og innovasjon. Det er en dobling siden 2013.

Vi satser mer på det vi vet skaper vekst og utvikling. Derfor vrir vi noen av de distriktspolitiske virkemidlene over til investeringer i fylkesveier og annen infrastruktur. Samtidig spisser vi distriktspolitiske virkemidler inn mot næringsliv og nyskaping.

Fjellregionen er en spennende region, der mye går godt. Reiselivsnæringen er i framgang, og det er en spennende utvikling i lokal matproduksjon.

Samtidig vet vi at regionen har utfordringer med sentralisering, aldrende befolkning og behov for omstilling. Det blir krevende for mange å skaffe nok kompetanse og arbeidskraft framover.

De seks kommunene i Valdres vurderer at det vil være behov for 900 nye helsearbeidere i Valdres de kommende årene og ytterligere 300 helsearbeidere for å møte eldrebølgen – dette i en region som i dag har i underkant av 9 000 arbeidstakere. Det blir åpenbart en utfordring.

I 2016 la regjeringen fram en strategi for bioøkonomi, med mål om flere arbeidsplasser i grønne næringer. Oppland og Hedmark fylkeskommuner har sammen utviklet Biostrategi for Innlandet. Regjeringen styrker bioøkonominæringen, slik at flere prosjekter kan gjennomføres.

I Øystre Slidre har f.eks. Tor Oxhovd Svalesen gjort energiforsyning mer kortreist, miljøvennlig og bærekraftig. På Beitostølen byttes nå bruk av elektrisk strøm og fyringsolje med varme basert på brenning av flis fra skogene i Valdres. Svalesen er en av dem som har fått støtte fra Bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge.

Sivas næringshageprogram har spisset innsatsen mot de næringshagene som får fram bedrifter med vekst i verdiskapingen. Valdres Næringshage hevder seg godt. Det er altså flere initiativer som opplever suksess, og det er bra.

Gjennom regionreform og kommunereform får lokale og regionale myndigheter mer innflytelse over egen utvikling. Vi flytter flere oppgaver til de nye regionene og styrker fylkeskommunenes rolle som samfunnsutviklere. Fylkeskommunene får overført en rekke oppgaver innen samferdsel, næringsutvikling, landbruk, forskning, folkehelse, kompetanse og kultur. Flere oppgaver kan følge senere.

Jeg er overbevist om at det vil være en klar fordel for arbeidet med næringsutvikling om kommunene i Valdres velger å slå seg sammen. Ifølge kommunene selv er arbeidet lite forankret i planverk og kommunenes administrasjon, og de mangler ansatte til å gjøre jobben. Én større kommune vil kunne effektivisere arbeidet og sikre større grad av langsiktighet.

Innbyggerne i Valdres har felles interesse i at hele regionen utvikles, både med hensyn til næringsliv, tjenester og lokal samfunnsutvikling. Da vil det være en fordel med én kommune.

Fire departementer – NFD, LMD, KLD og KMD – har over flere år samarbeidet om å forenkle utmarksforvaltningen, bl.a. for å legge til rette for mer verdiskaping. Noen eksempler på konkrete resultater er:

  • Vi legger til rette for at flere kan besøke nasjonalparkene, det er et godt grunnlag for økt verdiskaping.

  • Vi har styrket kompetansen blant kommunale saksbehandlere på oppgaver innen utmarksforvaltning.

  • Distriktssenteret har samlet og formidlet erfaringer fra kommuner som satser på verdiskaping basert på natur- og kulturressurser.

  • Vi arbeider med en veileder for planlegging av fritidsbebyggelse.

Dette er områder hvor vi ser at nasjonalt nivå kan bidra med kunnskap som kommunene kan ha god nytte av.

Reiseliv er en viktig næring i fjellregionen. Reiseliv skaper verdier, arbeidsplasser, bosetting, infrastruktur og tilbud til de fastboende. Antall kommersielle overnattinger i Norge øker. Flere prosjekter i fjellsatsingen, som ble finansiert av KMD i perioden 2013–2017, har jobbet for å fordele turismen på flere attraksjoner, og over hele året. I Hemsedal og Trysil legger de til rette for mer sykkelturisme. Det forlenger sesongen og øker aktivitetstilbudet.

Nærings- og fiskeridepartementet har bidratt til å gjøre reisemålsselskapene effektive og finansieringen av dem forutsigbar. I fjellregionen er det opprettet et nytt selskap – Norske Fjell. Norske Fjell er blitt et velfungerende selskap med god forankring i reiselivsnæringen.

En annen viktig næring i fjellregionen er landbruk. I 2019 har regjeringen satt av 828 mill. kr til investering og utvikling av bedrifter og programstøtte til landbruk og landbruksbaserte næringer.

Et eksempel er Nerøygarden i Sel. Her bygger de et moderne anlegg for den regionale rasen dølafe. Dette er produksjon av storfekjøtt basert på mest mulig bruk av utmarksbeite. Det er god utnyttelse av naturressurser.

Det er satt av 2 mill. kr over jordbruksavtalen til fjellandbruk i 2019. Målet er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene innen tradisjonelt landbruk og bygdenæringene. NIBIO har en viktig oppgave i å utvikle ny kunnskap om fjellandbrukets muligheter, og LMD skal følge opp NIBIO på dette området framover.

Et viktig bidrag til næringsutvikling og arbeidsplasser er infrastruktur. Regjeringen jobber for å bygge mest mulig vei for pengene.

I Nasjonal transportplan for 2018–2029 er det prioritert statlige midler til flere større veiprosjekter, blant dem E16 mellom Fagernes og Øye. Det er satt av 430 mill. kr til utbedring for å styrke framkommelighet og sikkerhet.

E16 skal opprustes over Filefjell og mellom Bagn og Bjørgo. Omlegging og utbedring gir bedre framkommelighet og redusert reisetid. Prosjektet ventes åpnet til høsten.

Mobil og bredbånd bygges også ut. Vi har målrettet tilskuddene mot områdene med lavest dekning. Staten bidrar i 2019 med 200 mill. kr til utbygging av bredbånd i områder som ikke får et tilfredsstillende tilbud basert på kommersiell utbygging. Også Valdres nyter godt av dette. Oppland fylkeskommune har også satt i gang en egen bredbåndsatsing i samarbeid med kommuner og regioner.

Utbygging av mobildekning med høy datakapasitet forutsetter tilgang til egnede radiofrekvenser. Regjeringen har besluttet at 700 MHz-båndet, som er spesielt godt egnet i områder med krevende topografi, skal tas i bruk til mobile tjenester. Det er viktig for å ta i bruk ny teknologi f.eks. innen helse og introduksjon av autonome kjøretøy.

Regjeringens viktigste rolle på dette feltet er å skape god rammevilkår for investeringer i alle deler av landet. Det er satt i verk flere tiltak som legger til rette for mer effektiv konkurranse og kostnadseffektiv utbygging.

Regjeringen arbeider med en ny distriktsmelding, som skal legges fram for Stortinget til sommeren. Her vil vi beskrive utfordringene og tydelig vise behovet for en bred distriktspolitisk dugnad.

Vi arbeider også med en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, som vi planlegger å legge fram neste år. Vi må ta i bruk ny teknologi og finne nye arbeidsformer. Vi må samarbeide på tvers av sektorer, administrative grenser og forvaltningsnivåer.

Som interpellanten framhever, har statlige arbeidsplasser betydning for regional utvikling. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å lokalisere nye, offentlige kompetansearbeidsplasser over hele landet, også utenfor de store byene. Ved effektivisering og strukturendringer av statlige virksomheter vil regjeringen sikre en fortsatt god regional fordeling av statlige arbeidsplasser. I Valdres blir f.eks. skattekontoret på Leira styrket når antall skattekontorer på landsbasis blir redusert.

Samlet vil jeg derfor si at regjeringen har en samlet og kraftfull politikk som styrker vekstkraften og utviklingen i hele landet, også i fjellregionen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Argumentene for regjeringens prioriteringer blir jeg fremdeles ikke klok på. Kommunesammenslåing er ikke den eneste løsningen på utfordringer en står overfor. Jeg er blitt sjokkert over de omfattende kuttene i initiativ og satsinger som ville gitt vekst og utvikling i Valdres, og som statsråden står her og skryter av som en viktig del av regjeringens distriktspolitikk. Samtidig blir skatt og tilskudd innrettet på en måte som straffer oss som bor grisgrendt til, iallfall når kommunene ikke vil slå seg sammen.

Ett felt er kutt i incentiv i skognæringen. Takket være tydelige valg lokalt er Tor Oxhovd Svalesen en mann mot strømmen – han tar skogen i bruk. Et annet felt er kutt i midler til utbygging av bredbånd, noe forhandlingene i Stortinget heldigvis har økt. Regjeringen kutter videre i regionale utviklingsmidler. Disse har blitt evaluert av Telemarksforsking som treffsikre, fleksible og uten særlige kostnader for fylkene å administrere. Her har altså bedrifter blomstret opp over hele landet uten at regjeringen ser verdien av dette.

E16-prosjektet ble heldigvis prioritert under den rød-grønne regjeringen. Men nå er det rassikringsmidler til E16 Kvamskleiva vi står her og ber om, noe som blir mer og mer prekært. Videre må Statens vegvesens omorganisering ikke resultere i færre statlige arbeidsplasser i Valdres. Skattekontorene er et resultat av tøff lokal kamp. Regionlederne både nord i Hedmark, i Oppland og i Buskerud krever at digitale hjelpemidler og nytenkning gir mer desentralisering.

Jeg vil utfordre staten på i hvilken grad regjeringen evner å tenke på tvers av fagfelt. Senterpartiet trekker i flere sammenhenger fram samferdsel, med vei og bredbånd, utdanning, med yrkesutdanning og faglige kompetanseløft, og et rettferdig nærings- og arbeidsliv som viktige deler av verdiskapingen og økt produktivitet over hele landet. Dette krever at vi ser satsingen og avkastningen i sammenheng, også på tvers av departement. Her ramler dalføret Valdres mellom stoler.

Senterpartiet ønsker å satse. Ressursene våre er fordelt i hele landet, og da må vi satse deretter. Vi ønsker bl.a. økt tilskudd til Innovasjon Norge, bedre rammevilkår for bønder over hele landet og et reelt jordvern. Trygge rammer for næringsliv og folk er dessuten god beredskap. Og er det noe vi ser en tendens til, er det at det blir færre støler, ikke flere. Dette er et resultat av regjeringens politikk.

Næringsliv er avhengig av samferdsel og kommunikasjon som gjør det mulig å ta hele landet i bruk. Hvilke statlige arbeidsplasser kan vi forvente blir flyttet til – istedenfor fra – Valdres?

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Jeg tror stadig flere i landet vårt har lyst på en ærlig politisk debatt hvor det som sies i Stortinget, samsvarer med det man opplever ute. Derfor er det veldig fint at vi har en debatt om fjellregionen, for det er ikke nødvendigvis den delen av Norge som får mest oppmerksomhet i den nasjonale debatten.

Jeg har lyst til å starte med å si at deler av den debatten vi nå har hørt, handler både om fjellregionen og om mye mer enn det. I fjellregionen har vi noe av det beste av matproduksjon som finnes, både i Norge og for så vidt også i internasjonal sammenheng. Ved å utvikle næringsvirksomhet i den delen av landet vårt kan vi bidra til å gjøre noe med noen store problemer både for landet vårt og for resten av verden.

De neste årene tror jeg at klima, biologisk mangfold, antibiotikaresistens – som er ventet å ta flere liv enn kreft – dyrevelferd og ikke minst sikkerheten til folk gjennom at vi skal ha nok og trygg mat, er fem saker som alle kommer til å få stor oppmerksomhet både hver for seg og sammen. Til grunn for alle de store samfunnsutfordringene som vi skal løse i Norge, ligger det en veldig god matproduksjon, som vi må ha i bunnen. Derfor er det viktig for oss i Arbeiderpartiet å ta tak i nettopp de problemene og at vi nå får samlet Stortinget om en politikk som er i tråd med det samfunnsoppdraget vi skal løse.

Nå rett over jul skal vi i Stortinget behandle en egen sak som går på å få tilpasset jordbruksproduksjonen vår til et klima i endring, sånn at vi klarer å ha både dyrevelferd, biologisk mangfold i landet vårt og økt sikkerhet for selvforsyning. Da håper jeg – når vi har hørt regjeringen og Høyre representert ved Monica Mæland – at statsråden sender et kraftfullt signal tilbake om at man skal støtte dette forslaget, for det løser både de tingene vi skal oppnå for fjellregionen, og de andre store samfunnsutfordringene som vi skal være med og takle.

Det er dessverre sånn at en sentraliseringspolitikk som er svak, ikke blir noe annerledes bare fordi man kaller den kraftfull. Det er det som er poenget med en ærlighet i diskusjonen.

I næringskomiteen har vi virkelig begynt å løfte denne saken. I en høring i fjor ble Kristin Krohn Devold ved NHO Reiseliv spurt om det er viktig for NHO med en jordbrukspolitikk som sikrer mindre og mellomstore gårdsbruk, og da kunne Kristin Krohn Devold bekrefte at det er det. Det er knapt noe som er så viktig for reiselivet i både fjellregionen og andre, tilsvarende, deler av landet vårt som at det bor folk der, at det er aktivitet der, at vi har et kulturlandskap, og at det er interessante ting å se i samspillet mellom folk og natur – altså en levende kultur.

I tillegg kan teknologi tas i bruk for å forsterke disse mulighetene. Da er det opplagt at bredbånd er viktig. Derfor vil en kraftfull statlig investering i bredbåndsutbygging være viktig for å treffe denne delen av Norge, som faktisk har dårligst bredbåndsdekning i hele landet.

Fjellregionen i Sør-Norge er preget av at folk bor spredt i alle deler av regionen. I Finnmark er det flere som bor i byene, mens det i Hedmark og Oppland, som nå blir Innlandet, bor folk omtrent over hele området. Det betyr at bredbåndsutbygging, med demokratiet som hjelp, er avgjørende for en framtidsrettet utvikling.

Med det regner vi med at politikken heretter vil være ærlig når det gjelder de målene vi skal nå, og at den faktisk endrer seg fra å være sentraliserende og svak til kraftfull i praksis.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil takke min kollega Marit Knutsdatter Strand for en viktig interpellasjon, som gjelder både innlandet og for den saks skyld også kysten. Valdres er nabodalen til Hallingdal, og mange av de utfordringene som er i Valdres, har vi også i Hallingdal og Numedal.

Et nærings- og arbeidsliv som gir fast arbeid, med norske lønns- og arbeidsvilkår, er viktig for unge familiers valg av bosted. Om lag 50 pst. av dagens ungdom tar høyere teoretisk utdanning, og i dag er det stor geografisk ubalanse mellom denne ungdommens utdanning og hvor de kan finne arbeid. Distriktene, enten det er Valdres, Hallingdal eller Numedal, har altfor få arbeidsplasser for høyere teoretisk utdannede folk, og det går fra vondt til verre. Flere kommuner i Innlands-Norge er nå nesten helt rensket for statlig ansatte. Derfor må kursen snus – fra sentralisering til desentralisering. Det viktigste med hensyn til staten er at vi får en organisk vekst av statlige arbeidsplasser, slik at en også der kan starte fra et gründernivå og utvikle statlig virksomhet til noe stort i de enkelte bygder rundt i eksempelvis Innlandet.

Topp kommunikasjon som tar vekk avstandskostnadene, er avgjørende viktig. Derfor er det avgjørende at vi får fiber, fysisk fiber, fram til alle fastboende, og etter hvert også fram til hytter hvor det er innlagt strøm. Digital allemannsrett har vært en sak for Senterpartiet helt fra 2000-tallet, da Odd Roger Enoksen var statsråd i Kommunaldepartementet. Forslaget om digital allemannsrett gikk ut på at en skulle gå vekk fra et system med etterspørselsstyrt utbygging til tilbudsstyrt utbygging av fiber. For å få tilbudsstyrt utbygging av fiber må en sjølsagt være villig til en kryssubsidiering, og dermed er det bare statlige offentlige instanser som kan makte en sånn oppgave. Det er det samme prinsippet som en i sin tid brukte for å få fram telefon og strøm til folk i Norge.

I Kommunal Rapport så tidlig som 4. februar 2000 er det referert en NTB-melding hvor doktor Detlef Eckert ved EUs direktorat for informasjonssamfunnet sier at EU ikke legger prinsippet om lik tilgang til grunn for bygging av bredbåndsnett. Norsk utbygging på et slikt grunnlag kan komme i strid med EUs regelverk for konkurranse i telemarkedet, sa Eckert da. Jan Edvard Thygesen, som var administrerende direktør i Telenors fastnett, mente at det ikke var hensiktsmessig å legge samme reguleringskrav til grunn som for telefonnettet, hvor pris og kvalitet er lik over hele landet.

Det var utsagn den gangen, men etter Senterpartiets vurdering har vi en nasjonal handlefrihet for utbygging av vår infrastruktur. Fiber er – som strøm og vei – fysiske monopoler som det offentlige bør eie, men som alle private må bruke, og dermed er det en kombinasjon av et offentlig eierskap og en privat bruk som gir det beste i den norske modellen.

Det som er viktig nå, er spørsmålet bl.a. om lokalisering av statlige arbeidsplasser. I statsråd Høies 18 siders lange svarbrev til helse- og omsorgskomiteen i samband med Senterpartiets representantforslag om å hindre sentralisering av kontorstrukturen i helseøkonomiforvaltningen, Helfo, kom regjeringas prinsipielle syn på hvor statlige arbeidsplasser skal lokaliseres, fram, og det er helt sentralt for kommunalministeren, som er her i salen nå. Der heter det:

«Ny sammensatt kompetanse med stor andel digital kompetanse forventes å bli særlig etterspurt arbeidskraft fremover, noe som betyr at kvalitetene til omgivelsene vil bli avgjørende.»

Det er en formulering som jeg ønsker statsrådens vurdering av. Betyr den formuleringen at steder som Fagernes, Geilo eller Nesbyen i Hallingdal er steder som statsråden mener ikke har de nødvendige forutsetninger for å kunne huse framtidig statlig virksomhet, statlige arbeidsplasser? Her er vi ved kjernen i politikken.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Siv Mossleth (Sp) []: Representanten Knutsdatter Strand etterlyser utviklingen av Fjellregionen, og det er en berettiget etterlysning. I dag er det fortsatt nærmere 1 million som står uten tilbud om høykapasitetsbredbånd, ifølge forskningsleder Ivar Petter Grøtte ved Vestlandsforskning. Han sa dette til Nationen.

Statsministeren sier at det ikke er store skiller mellom folk, men det er feil, for tallet fra Ncoms siste dekningsundersøkelse for bredbånd i Norge viser at det er store forskjeller her. I Oslo har hele 98 pst. av husstandene tilbud om høykapasitetsbredbånd på 100 MB eller mer. På bunnen ligger Oppland – bare 63 pst. av husstandene har bredbånd med kapasitet på 100 MB eller mer.

Det er en stadig voksende misnøye med bredbåndsdekningen blant folk, og minst tilfreds er de på bygda. Det er ikke rart når regjeringa opprettholder og øker forskjellene. Flere og flere er avhengig av høykapasitetsbredbånd, både i arbeid og i private sammenhenger. Det blir et større klasseskille. Bonden i Fjellregionen trenger høykapasitetsbredbånd. Gründeren øverst i grenda trenger høykapasitet på nettet sitt. Det gjør også framtidas helsetjenester.

En egen bredbåndsatsing mellom Oppland fylkeskommune og kommunene, som ministeren nevner, er selvfølgelig bra, men når statsråd Mæland får seg til å skryte av regjeringas kraftfulle politikk, er det grunnlag for å spørre: Hvorfor vil regjeringen bruke under 100 mill. kr på tilskudd til bredbåndsutbygging? Senterpartiet vil bruke fem ganger så mye. Nå ble bredbåndstilskuddet forhandlet noe opp, til nesten 200 mill. kr, men å kalle denne satsingen en kraftfull politikk er helt tydelig et glansbilde – eller en forestilling som regjeringen stadig bruker å peke på. De prøver å vise at det går så bra. Ja, kanskje går det bra noen steder, men distriktene sakker stadig akterut med den manglende bredbåndsatsingen som er i dag. Vi må gi bonden med melkerobot, gründeren som trenger høykapasitetsbredbånd, og framtidas helsetjeneste de samme mulighetene uansett hvor de er lokalisert. Det betyr at det ikke føres noen kraftfull politikk når det gjelder bredbånd, og det merker Fjellregionen dessverre.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg vil berømme representanten for å ta opp en problemstilling som mange innbyggere i Fjellregionen føler på, nemlig at man er en del av landet som denne regjeringen ikke ser. Svaret fra statsråden på utfordringen fra representanten Knutsdatter Strand gir ikke trygghet for at regjeringen velger å se hele landet. Man har altså en formening om at man driver kraftfull satsing i hele landet, men det er ikke det folk der ute opplever. Tvert imot opplever man en regjering som ikke lytter, som ikke ønsker å ta lokale krefter på alvor, og som ikke ønsker å bygge opp under de mulighetene som bl.a. Fjellregionen har, med sine særegne verdier.

Det er en region som jeg – selv om jeg er fra nord og fra kysten – liker å besøke, og som jeg har hatt stor glede av å få oppleve på nært hold. Ikke minst har jeg hatt stor glede av å se på den store entusiasmen som er for å utvikle nye prosjekter og for å drive gründervirksomhet. I den sammenhengen etterlyser representanten Knutsdatter Strand en satsing på fylkeskommunen. Regjeringen ønsker jo ikke å gå inn på den type spørsmål, men viser stadig vekk til at man har drevet en kraftfull satsing innenfor infrastruktur. Jeg finner grunn til å minne statsråden på at selv om man er i gang med viktige infrastrukturprosjekter på riksveinettet, som den forrige regjeringen jobbet fram, er det i Fjellregionen også en stor mengde fylkesveier. Oppland fylkeskommune, som Fjellregionen tilhører, har jo ikke hatt den muligheten til drive de rassikringsprosjektene som man ønsker å få på plass for at det skal bli tryggere å bo der. Nettopp trygghet er et stikkord her. Når vi er ferdig med å diskutere de mulighetene som må være på plass for å drive næringsutvikling, gründerskap og innovasjon, må folk føle trygghet i hverdagen, nettopp for at man skal kunne ønske å virke og bo og utvikle de særegne fordelene man finner i Fjellregionen. Da er det betimelig å spørre: Hvordan mener regjeringen at en svekket ambulanseberedskap – det at man svekker politiet, og det at man har færre folk i førstelinje – skal bidra til økt trygghet for befolkningen i Fjellregionen?

Tjenester nær folk er et stikkord som sier noe om hvilke muligheter det offentlige legger til rette for, for at alle skal ha tilgang til likeverdige tjenester – om det er helsetjenester når man blir gammel og syk, en barnehage som ungene kan gå i, eller gode skoler. Det fordrer en god kommuneøkonomi. Inntektssystemet til norske kommuner har blitt endret av stortingsflertallet som den sittende regjering har sitt utspring i. Da er mulighetene for de seks kommunene i Valdres blitt dårligere med dagens regjering. Fordi man har lagt til grunn at de har hatt god utnyttelse av naturressurser og til dels har hatt store kraftinntekter, svekker man altså utjevningen til disse kommunene, utsetter dem for potensielt større svingninger i inntektsgrunnlaget og svekker dermed også muligheten for å drive innovasjon og utvikling av tjenestene i kommunene. Det er betenkelig.

Jeg vil avslutte med å si at det å se hele landet og det å se Fjellregionens særegne fordeler og muligheter, burde være enhver regjerings ønske. Jeg registrerer at statsråden ikke løfter fram nye, store muligheter for Fjellregionen, men viser til det man har gjort, og som man legger til grunn var det minste man kunne gjøre. Man legger ikke til grunn at regjeringen skal ta noe krafttak for denne regionen verken når det gjelder nye samferdselsprosjekt, styrking av fylkeskommunen, herunder de regionale utviklingsmidlene, eller – ikke minst – fylkesveiene. Statsråden ønsker heller ikke, ifølge svaret til representanten, å løfte fram noen nye muligheter for statlige arbeidsplasser. Det er synd.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Å investere i framtiden er å investere i barn og unge. Den siste framskrivingen av fødetall i og tilflytting til Valdres var positiv for flere kommuner. Dalen kan gå fra å ha en aldrende befolkning til å ha flere yngre og arbeidende innbyggere. Dette krever at rammene legger til rette for at en kan bo, drive og skape. Grunnleggende infrastruktur må på plass. Lovverk, skatter og avgifter må gjøre det mulig å drive selv om en heller vil bo på et småbruk enn i en bygård.

Mange momenter har blitt trukket fram i debatten, men det er også mange som gjerne skulle vært nevnt. Selvforsyning og beredskap, vannkraft, utmark, klimaendringer – det er så enormt mye som berører Valdres og det som skjer der.

Statsråden tok opp spredning av makt. Da må også eksisterende styrer bli hørt når de avgir innstilling til regjeringen. Fylkestingene i Hedmark og Oppland blir slått sammen mot sin vilje. Rovviltnemndene blir ikke respektert når de foreslår felling av rovdyr. Regjeringen lytter til folket når det passer den.

Jeg er ikke redd for Valdres i seg selv. Der er det nok av folk med pågangsmot og ideer til å ta dalen inn i framtiden. For eksempel er Skaperkraft Valdres, med et «maker space», med på å løfte den teknologiske kompetansen i dalen. Det som bekymrer meg, er regjeringen som en bremsekloss for alle de enda større mulighetene Valdres kunne hatt for å løfte og utvikle seg selv inn i framtiden.

Denne debatten har ikke vært uttømmende for hvordan en kan få dette til. Jeg opplever ikke at regjeringen har fremmet noen mer fristende alternativer for meg å støtte når jeg tror på vekst og utvikling i Valdres. Et vitalt Valdres har et aktivt nærings- og arbeidsliv og samferdsel som binder folk og bygder sammen, der folk lever gode liv og har trygge liv. Det offentlige bidrar til at skiløypene er preparert, slik at folk kan gå på ski. Vi bidrar til at vannet er rent, slik at folk kan drikke, bade og fiske. Vi skal legge til rette for at folk kan bo, drive og skape i hele Valdres. Fjellet og folket går framtiden i møte med nye valg og nye muligheter som motivasjon.

Jeg takker for debatten og innspillene fra både posisjon og opposisjon og håper dette kan bidra til å løfte utkantene i Norge og i fjellet videre.

Statsråd Monica Mæland []: La meg også få takke for debatten og innspillene. Jeg opplever at interpellanten etterlyser mer satsing på samferdsel, infrastruktur, bredbånd, kompetanse og innovasjon, flere næringspolitiske virkemidler, desentraliserte oppgaver og flere statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Mitt svar er at dette leverer regjeringen på. Så kan man fra opposisjonen – spesielt fra interpellantens parti – selvsagt mene at det er for lite. I så fall vil jeg føye til at det er en ganske nådeløs dom over egen politikk i posisjon.

Jeg opplever at interpellanten er uenig i at kommunesammenslåing er svaret, og at hun mener at seks kommuner er bra – jeg er uenig. Jeg mener at størrelse betyr noe. Jeg mener at det er påfallende hvor mange samarbeid kommuner kan ha, om barnevern, innkjøp, skole og mange andre viktige oppgaver, men man kan ikke samarbeide om et kommunehus og en rådmann. Jeg mener at mindre bruk av penger på kommunehus og rådmenn er bra. Da kan man bruke mer penger på tjenester til folk og kapasitet. Ikke minst det å ha kapasitet til å planlegge for næringsutvikling, sysselsetting og bosetting krever at man har mennesker som kan jobbe med dette, at man har kompetanse. Jeg tror da at størrelsen på kommunene betyr noe. Jeg mener at man har mye å tjene på å samle krefter.

En av mine hovedbekymringer er SSBs framskriving av andelen yrkesaktive. Hvis vi ser 10–20 år fram i tid, kommer andelen yrkesaktive til å vokse bare rundt de store byene. Hva betyr det? Jo, det betyr at vi i resten av landet må jobbe for sysselsetting, for unge mennesker kommer til å flytte dit de får jobb. Veldig mange ønsker å flytte hjem, men det fordrer at de og partneren får jobb. Da må noen jobbe med dette, og de «noen» må være i kommunene.

Jeg mener også at fylkeskommunene trenger flere virkemidler. Norge er forskjellig. Det å ha generelle, gode virkemidler er viktig. Skattenivået betyr mye for privateide bedrifter i fjellregionen i Valdres, på samme måte som det gjør det i Bergen og i Alta. Men det er også viktig at vi har spesielle satsinger for bioøkonomi, reiseliv, industri og hav. Det er å ta inn over seg at Norge er forskjellig, og at utfordringene er forskjellige. Folk kommer til å bo der de får jobb, og da må vi sørge for jobbskaping i privat sektor.

Det er ikke slik at noen straffes fordi de er små. Vi har et inntektssystem som tar inn over seg at vi har distriktsutfordringer og distriktsulemper. Det skal vi selvsagt ha, men først og fremst må verdiene skapes gjennom sysselsetting.

Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.