Stortinget - Møte fredag den 8. desember 2017

Dato: 08.12.2017
President: Eva Kristin Hansen
Dokument: (Innst. 40 S (2017–2018), jf. Prop. 9 S (2017–2018))

Innhald

Sak nr. 4 [09:50:40]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Samtykke til ikke å utbetale andre rate av driftstilskuddet til Islamsk Råd Norge for 2017 (Innst. 40 S (2017–2018), jf. Prop. 9 S (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Komiteen har behandlet lovforslaget fra Kulturdepartementet om ikke å utbetale andre rate av driftstilskuddet for 2017 til Islamsk Råd Norge, i alt 650 000 kr. Takk til komiteen for rask og effektiv behandling av denne saken.

Komiteen står samlet om å støtte forslaget fra regjeringen og samtykker derfor i at andre rate ikke utbetales til Islamsk Råd Norge. Komiteen støtter også at midlene kan frigjøres og tildeles andre mottakere etter søknad om dialogtiltak på tros- og livssynsfeltet.

Komiteen har merket seg at departementet har gjennomført flere møter og hatt dialog med Islamsk Råd Norge om organisasjonens rolle som paraplyorganisasjon og brobygger, om organisasjonens arbeid med tros- og livssynsdialog og om vilkårene for driftstilskudd. Komiteen har i sitt arbeid vektlagt departementets helhetsvurdering om at det forelå tvil om hvorvidt Islamsk Råd Norges virksomhet og rolleutøvelse som nettopp brobygger, paraplyorganisasjon og dialogpartner ble ivaretatt på en slik måte at de som organisasjonen er satt til å representere – politikere, myndigheter og samfunnet generelt – oppfattet organisasjonen som tillitvekkende.

Komiteen har merket seg at seks av medlemsorganisasjonene i Islamsk Råd Norge allerede i mars 2017 ga utrykk for bekymring over utviklingen i Islamsk Råd Norge. Den 30. september 2017 meldte fire trossamfunn seg ut, og den 9. oktober 2017 kunngjorde ytterligere fem medlemsorganisasjoner at de melder seg ut av Islamsk Råd Norge. Islamsk Råd Norge har dermed de siste månedene mistet mange av sine medlemmer, og dette er en svekkelse av organisasjonens representativitet som virker negativt inn på rollen som dialogpartner for andre tros- og livssynssamfunn og offentlige myndigheter.

Jeg er sikker på at jeg snakker på vegne av hele komiteen når jeg sier at det er viktig at vi sørger for god tros- og livssynsdialog i Norge. God dialog bidrar til god forståelse og innsikt i hverandres ulike religiøse tilhørighet og religiøse tradisjoner. Vi ønsker oss et inkluderende samfunn som ikke opplever konfrontasjoner, og derfor skal vi være opptatt av at midlene som bevilges, brukes til viktig trosdialog.

Komiteen har registrert at det har kommet nye, viktige tiltak og initiativ som er i ferd med å etablere seg i tomrommet etter Islamsk Råd Norge. Derfor håper vi at departementet nå mottar søknader som gjenspeiler et mangfold av tiltak som finnes der ute, og at midlene som frigjøres, kan tildeles nye mottakere, slik at vi får sikret en fortsatt god og inkluderende religionsdialog i Norge.

Masud Gharahkhani (A) []: Arbeiderpartiet mener at Islamsk Råd ikke skal få utbetalt tilskudd.

Nylig la SSB fram nye tall som viser en økning av antall medlemmer i muslimske trossamfunn – 135 000 medlemmer. Den organisasjonen som skulle ha ansvaret for å organisere og samordne, har sviktet. Islamsk Råd er ikke lenger en paraplyorganisasjon, men en organisasjon preget av konflikter og splittelse. Da har de sviktet.

For undertegnede var siste dråpen at Islamsk Råd valgte å ansette en kvinne som brukte nikab – ja nikab. Arven etter Islamsk Råd er altså å kjempe for noe av det mest kvinnefiendtlige plagget som finnes. Vi bor i Norge. Det er rett og slett tragisk. Da har de misforstått rollen sin totalt.

Rollen med å bidra til god integrering, at innvandrerkvinner skal opp og fram og inn i arbeidslivet, var ikke viktig for Islamsk Råd. Derfor er det bra at Stortinget i dag sier at det ikke blir støtte videre.

Det er også kjent at Arbeiderpartiet ønsker å stille tydelige krav til de muslimske trossamfunn. Vi må være tydelige på hva slags verdier vi ønsker at det norske samfunnet skal bygge på. De skal jobbe med integrering. Det betyr nei til koranreiser og nei til sosial kontroll og religiøse domstoler. De skal melde ifra, de skal åpne seg, og de skal jobbe tett med barnevern, politi og kommune. De skal være tydelige på at innvandrerkvinner skal lære seg norsk og delta i arbeidslivet, og dette skal gjentas og gjentas i deres lokaler.

Arbeiderpartiet er klar til å stille tøffe og tydelige krav. Vi kommer til å være kompromissløse når det kommer til våre aller viktigste verdier i Norge, som er frihet, demokrati og likestilling. Dette skal også være en viktig oppgave for paraplyorganisasjoner, som med myndighetene og den enkelte medlemsorganisasjon skal sørge for at dette følges opp i den enkelte moské og i forsamlingslokaler.

Silje Hjemdal (FrP) []: Fremskrittspartiet var det første partiet som tok til orde for at denne støtten skulle opphøre. Dette er skattebetalernes penger, og Fremskrittspartiet mener at man skal ta på det aller største alvor hva våre penger faktisk blir brukt til. Derfor vil jeg berømme kulturministeren og departementet for å ha gjort en veldig grundig jobb med å følge opp det som mange nettopp uttrykte en ganske stor bekymring for.

Jeg synes saksordføreren redegjorde ganske godt for saken. Det er likevel en del ting jeg føler er viktig å understreke spesielt, nettopp fordi dette skulle være en organisasjon som skulle bidra til dialog, og som skulle være en brobygger. Veldig mange vil si at Islamsk Råd Norge har vært det helt motsatte. Idet man ansatte en kommunikasjonsrådgiver i nikab, følte mange at man rett og slett sparket ikke bare feministene, men også de norske verdiene, rett i trynet, som vi sier i Bergen. Mange følte at de idet dette ble gjort, rett og slett ikke kunne stå inne for det denne organisasjonen sto for. Vi har sett gjennom media, og vi har sett gjennom ulike dialoger, at flere av organisasjonene som har vært under Islamsk Råd Norge som en paraplyorganisasjon, har vært sterkt kritiske og meget bekymret for Islamsk Råd Norges utvikling. Som vi har sett, har det vært tatt initiativ til flere runder, både i departementet og med de andre organisasjonene for å prøve å komme til bedre løsninger og få en bedre dialog. Her har man ikke blitt møtt på noen som helst måte, og jeg er veldig glad for at vi i dag står på Stortinget og tar et oppgjør med det som mange opplevde var sterkt urettferdig at staten skal være med og finansiere.

I søknaden fra Islamsk Råd Norge i sin tid understreket de:

«Under slike omstendigheter der polariseringen øker, er behovet for kompetanseheving gjennom dialog og sameksistens helt nødvendig. IRNs forankring blant muslimer og erfaring som toneangivende aktør i samfunnet er essensielt for å bidra med kompetanseheving og nyansere debatten, som ofte kan virke stigmatiserende og polariserende.»

Men det er nettopp det organisasjonen er kritisert for å være med og bidra til, og sånn sett synes jeg man bare på det punktet har et veldig godt argument for hvorfor Islamsk Råd Norge ikke skal få penger fra staten.

Vi ser også i den behandlingen som har vært, at flere av medlemmene – ikke bare i mediene, men også i andre innspillsrunder – har gitt sterkt uttrykk for sin misnøye og sin dype bekymring over utviklingen i Islamsk Råd Norge. Det står det mye om i proposisjonen som kom fra regjeringen, og resten av historien kjenner vi. Flere meldte seg ut, og det ble heldigvis sånn at vi i dag står her og skal vedta noe alle er enige om ikke bør representere brobyggingsalliansen i Norge.

Jeg vil bare takke for at så mange har hivd seg inn i en veldig viktig debatt, ikke minst en prinsipielt viktig debatt. Jeg gleder meg til debattene som kommer på nyåret også, da man skal behandle en del spørsmål som går nettopp inn på hva staten skal gi penger til når det gjelder tros- og livssynssamarbeid og finansiering.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Islamsk Råd Norge, IRN, har hatt en viktig rolle i vårt samfunn. De har vært et talerør og kontaktpunkt for den muslimske befolkningen i Norge. Dette er derfor ikke en gledens dag. For når vi i dag gir regjeringen samtykke til ikke å utbetale andre rate av driftstilskuddet for 2017, kan det i realiteten bety kroken på døra for IRN, en organisasjon som har vært en aktiv samfunnsaktør siden 1993. Det er imidlertid en realitet at paraplyorganisasjonen ikke har lyktes med å være samlende for sine medlemsorganisasjoner den siste tiden.

Det har vært en del støy både rundt og internt i Islamsk Råd Norge. Det er beklagelig at en organisasjon som IRN nå opplever en alvorlig tillitskrise. Interne stridigheter i IRN har ført til at paraplyorganisasjonens egne medlemsmoskeer har meldt seg ut.

Samarbeidsklimaet mellom IRN og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har også over tid blitt vanskeligere. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn uttalte senest i høst at de har slitt med å samarbeide med IRN over flere år. Dårlig kommunikasjon, sviktende tillit, manglende forståelse for og enighet om at Samarbeidsrådet er et fellesprosjekt for alle medlemsorganisasjonene, og IRNs gjentatte hang til å spille på en offerrolle har tært på samarbeidet. Dessverre ser det ut til at IRN ikke har lyttet til disse tilbakemeldingene, ei heller bidratt konstruktivt til å korrigere kurs eller rette opp i denne utviklingen.

Senterpartiet deler statsrådens vurderinger på denne bakgrunn og samtykker til ikke å utbetale det resterende tilskuddet. Selvsagt skulle jeg ønske at vi ikke var kommet i en situasjon der vi må ta stilling til det framlagte forslaget, for vi trenger organisasjoner som fremmer dialog og bygger broer for å fremme forståelse og toleranse i samfunnet vårt. Særlig er det nødvendig i en tid der vi er vitne til et svært skarpt og polariserende ordskifte, hatytringer, trusler og angrep som er hatmotivert, samt stigmatisering av mennesker basert på deres etnisitet, religion og kulturelle bakgrunn.

Jeg vil vise til den ferske rapporten «Holdninger til muslimer og jøder i 2017» fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, som ble presentert denne uken. Funnene gir grunn til bekymring. Rapporten konkluderer med at negative stereotypier om muslimer er virkelig utbredt i det norske samfunnet. Samlet sett viser 34 pst. av befolkningen utpregede fordommer mot muslimer. Hele 47 pst. av respondentene støtter følgende påstand: «Muslimer har selv mye av skylden for økt muslimhets.» Påstanden «Muslimer vil ikke integreres i det norske samfunnet» støttes av hele 42 pst., mens 30 pst. er enig i påstanden «Muslimer ønsker å ta over Europa». Dette er høye prosenter. I tillegg må jeg si at NRKs nylige dokumentar om nynazistmiljøet i Norden er svært urovekkende. Dette må bekjempes på alle mulige måter. Fordommer mot og stereotypier om ulike minoriteter er et stort samfunnsproblem. Dessverre lever de i beste velgående. Det er ikke tilstrekkelig å be folk om å endre holdninger. Her kreves kollektiv innsats og proaktive tiltak. Ikke minst må vi politikere gå foran med et godt eksempel og vise vei.

Tilbake til Islamsk Råd Norge: Det er ingen tvil om at et tilbakeblikk på IRNs historie viser at organisasjonen har gjennomført sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Men de siste årene viser en uheldig utvikling, og det synes å være en krevende oppgave IRN har foran seg med å gjenskape tillit hos egne medlemsorganisasjoner, dialogpartnere og storsamfunnet generelt.

Jeg ser fram til at regjeringen, helst så raskt som mulig, finner gode kandidater som kan overta rollen som brobygger samt fungere som en samlende paraplyorganisasjon for det muslimske samfunnet i Norge.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Dette er en trist sak. Islamsk Råd Norge, IRN, har tidligere spilt en veldig viktig rolle for å legge til rette for dialog og samarbeid. Derfor har IRN mottatt et driftstilskudd for å være en representativ paraplyorganisasjon for muslimske trossamfunn som kan bidra til samhold blant muslimer og være en brobygger og dialogpartner for andre tros- og livssynsamfunn og offentlige myndigheter. Hvor viktig det har vært, kan illustreres gjennom at sjia- og sunnimuslimer i Norge har vært samlet i én organisasjon. Det er ganske unikt.

Men for at IRN skal ha en sånn samlende rolle for dialog, som er formålet for denne støtten, må organisasjonen ha tillit og legitimitet, både blant sine egne medlemmer, medlemsorganisasjoner, andre tros- og livssynssamfunn og hos myndighetene.

Nå registrerer vi at denne tilliten og legitimiteten ikke lenger er til stede, noe som bl.a. kommer tydelig fram når medlemsorganisasjoner med til sammen flere titalls tusen medlemmer nå har trukket seg ut av IRN fordi de er bekymret over utviklingen til paraplyorganisasjonen. Det er en veldig trist situasjon. SV er opptatt av at det skal stilles krav for å motta støtte. Man må også begynne å stille krav til organisasjoner som opererer innenfor tro, livssyn o.l. Når en organisasjon ikke lenger oppfyller målene for støtten, kan den ikke lenger motta støtten heller.

Det finnes mange dyktige organisasjoner og stiftelser i Norge som jobber med dialog og brobygging mellom trossamfunnene. Disse organisasjonene kan ha god nytte av denne støtten, og derfor mener vi det er bedre om organisasjoner som bedre kan bidra til en inkluderende religionsdialog, får søke om disse midlene. Det er viktig fordi vi lever i en tid med stadig mer spissete konflikter mellom majoritet og minoritet, og hvor vi har en offentlig debatt som er preget av skumle tendenser i understrømmene rundt våre egne meningsutvekslinger. Så vi trenger dem som kan samle opp folk i denne situasjonen, som kan være en brobyggende part.

Derfor anmoder jeg SVs representanter om å stemme for komiteens tilråding.

Abid Q. Raja (V) []: Aller først ønsker jeg å gi ros til statsråden for å ha vært modig i debatten. Det har vært en krevende debatt å stå i, det har jeg full forståelse for, jeg kjenner jo dette miljøet relativt godt. Så all ros til statsråden, som har tatt både riktige og viktige skritt og ikke minst stått i den konflikten som har vært.

Jeg er enig med veldig mange av de talerne som har vært her og sagt at Islamsk Råd Norge har vært viktig. Og de har historisk vært viktige. De har eksistert i rundt 25 år, og vi må huske at de har hatt mange gode ledere: Imam Senaid Kobilica, nåværende representant for Miljøpartiet De Grønne, Shoaib Sultan, som var generalsekretær der, og ikke minst den første kvinnelige generalsekretæren, Lena Larsen, på 2000-tallet. Én ting er det dialogarbeidet de har gjort, som har vært viktig og riktig og synlig i samfunnet, men vi må heller ikke glemme den store innsatsen de la ned. Selv om karikaturstriden hadde flere sider, var én side ved den at mens danske imamer – i hvert fall én imam – og representanter dro til Midtøsten for å piske opp stemningen mot Danmark, var representanter fra det muslimske miljøet og Islamsk Råd Norge i Midtøsten for å dempe konflikten med Norge. Det så vi gjennom tv-opptredenene de hadde i tv-kanaler i Midtøsten.

Så vet vi at en vi kjenner navnet til, Arfan Bhatti, gjerne ville demonstrere mot både det ene og det andre, og også den gangen kom Islamsk Råd Norge på banen og sa at de ikke støttet opp under dette, og de oppfordret folk til ikke å dukke opp på den demonstrasjonen. De innledet til og med i sin tid dialog med Homonettverket. Man kan ikke si at det har vært helt vellykket hele veien, men allikevel, de innledet dialog med Homonettverket for å se hvordan man kan få dette til – ikke nødvendigvis for å endre liturgien, men for å se at også homofile skal ha rett til å leve i samfunnet, at også muslimer skal respektere deres rett til å være homofile, og at man må dempe den hatkriminaliteten.

Derfor har flere tidligere tatt til orde for at de burde fått økt støtte. Jeg har selv vært blant dem som har sagt at de burde fått økt støtte. Men dessverre, det som veldig mange mennesker har bidratt til å bygge opp over 25 år, en viktig organisasjon som muslimer virkelig trenger – og som storsamfunnet trenger, for dialogbiten handler om at begge trenger dette – har særlig én person, til tross for mange advarsler fra veldig mange samfunnsaktører, bidratt til å rive ned. Det er generalsekretæren i Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, det er det ingen tvil om, og ganske mange politikere har etter hvert turt å si dette. Denne personen har altså egenhendig, med sin framferd, klart å rive ned det mange andre bygget opp før ham. Og det handler ikke bare om en kvinne som ble ansatt som gikk med nikab; det var kanskje dråpen som fikk begeret til å renne over, det har også vært mange andre episoder.

Jeg vil ta opp en annen sak og det er utbryterne, de som har turt å bryte med Islamsk Råd, for det å være «illojal» på den måten, som man ofte blir i dette miljøet, er et stort skritt å ta for veldig mange. De har tatt dette skrittet, de har gjort dette offentlig, og det har vært en stor belastning. Så vet vi alle her at vi trenger den typen paraplyorganisasjon, vi trenger at det finnes en eller annen type islamsk råd eller en annen type råd. Utbryterne har kalt seg Muslimsk Dialognettverk Norge, og de skal være en ny paraplyorganisasjon. Vi i Venstre prioriterte penger til dem i vårt alternative budsjett. Det har vært litt vanskelig å få dette til, dels på grunn av en pågående sak fra IRN osv., men jeg håper jo at vi med tiden kan bli ferdig med IRN-saken. Jeg håper at statsråden vil kunne si om hun vil innlede en dialog med Muslimsk Dialognettverk Norge, disse utbryterne som har gått sammen og laget en ny paraplyorganisasjon, og om det kan være en organisasjon som politikerne kan strekke ut en hånd til. Kanskje de kan fylle det tomrommet som kommer til å oppstå.

For alle sakene som ligger der, er ikke over: Likestillingen i minoritetsmiljøet, i det muslimske miljøet – det er ikke over. Religionsfrihet, både retten til å ha en religion og ikke ha en religion, er ikke over – og ikke minst at religionen skal ha en plass i dette sekulære, kanskje litt ikke-troende samfunnet. Kampen mot ekstremisme, barn, oppdragelse – alt dette er ikke over.

Helt til slutt vil jeg si at ved en inkurie har Venstre falt ut av det siste avsnittet i merknadene. Vi håper selvsagt også at søknadsmengden til midlene vil gjenspeile mangfoldet av tiltak, og at midlene kan bidra til en inkluderende religionsdialog.

Presidenten: Da vil det bli rettet opp.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg vil også berømme statsråden for måten hun har håndtert denne saken på, hvordan hun har håndtert debattene. Jeg er enig med representanten Abid Q. Raja i at det har ikke vært enkle debatter å stå i. Men jeg er også enig med representanten Abid Q. Raja i at når det gjelder Islamsk Råd Norge, har det rådet hatt stor betydning for dialog, også innenfor det som har med tros- og livssynsfeltet å gjøre, i veldig lang tid. Derfor er det sørgelig at dette rådet har fått utvikle seg på den måten det har gjort den siste tiden. Sånn sett støtter Kristelig Folkeparti regjeringens håndtering av denne saken, at siste rate for utbetaling til rådet holdes tilbake, for det er helt klart at slik rådet framstår i dag, er det ikke lenger et dialogforum og oppfyller sånn sett ikke kriteriene for å få denne typen støtte.

Jeg synes det er trist, og jeg deler også synet til de representantene som har tatt til orde for at vi nå snart må få et slikt dialogforum på plass igjen, for det trengs. Vi trenger dialogforumer som tør og våger å løfte fram det som har med tros- og livssynsfeltet å gjøre, ut i det åpne rom. Ja, vi lever i et sekulært samfunn. Noen får også høye skuldre når vi diskuterer det som har med tro og livssyn å gjøre, av en eller annen merkelig grunn. Det burde ikke være sånn. Dette, som betyr så enormt mye for så mange mennesker, bør også kunne diskuteres i det offentlige rom.

Arbeiderpartiet henviser til et representantforslag som komiteen har liggende til behandling, og som vi skal diskutere i tiden framover. De mener at det må stilles tydelige krav til og gjennomføres kontroll av alle tros- og livssynssamfunn i forbindelse med statsstøtten. Jeg vil bare presisere at dette er en litt annen sak. Dette har ingen ting med den offentlige støtten som gis til trossamfunn, å gjøre. Den støtten som Islamsk Råd Norge har mottatt, blir gitt på helt andre typer vilkår, så her må vi passe på at vi ikke blander ting. Jeg husker – og jeg husker godt – tilbake til den rød-grønne regjeringen, som ønsket å frata Frelsesarmeens ungdom statsstøtte fordi de har et annet syn på det som har med ekteskap å gjøre. Jeg tror vi skal få ganske mange interessante diskusjoner hvis det er slik at deler av dette storting mener at statsstøtten kun skal gis dersom man oppfyller de, på en måte, politisk korrekte meningene til enhver tid.

Dette skal vi få veldig mange interessante diskusjoner rundt når det som nå er ute på høring, og som har med finansiering av trossamfunn å gjøre, kommer til Stortinget. Og jeg ser virkelig fram til gode diskusjoner rundt dette temaet.

Jeg vil bare avslutte med å si at vi i Kristelig Folkeparti støtter innstillingen, og så får vi håpe at det kan etableres et dialogforum som kan gå inn og gjøre det arbeidet som er så viktig å få til.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg ønsker å starte mitt innlegg med å takke komiteen, først og fremst for en veldig effektiv og rask behandling av en veldig viktig, men også vanskelig sak. Så vil jeg også i særdeleshet takke partiene for håndteringen av denne saken. Det er en uvanlig beslutning Stortinget tar i dag. Det er ikke hverdagskost at dette huset velger å gå til det skrittet å trekke tilbake støtte til en organisasjon som man tidligere har besluttet å bruke av fellesskapets midler på.

Det er mange ulike religiøse tradisjoner og livssyn som lever godt side om side i Norge. Det skal vi være veldig takknemlige for. Dialog og samarbeid på tvers av disse er viktig for å skape forståelse og for å hindre konflikt med bakgrunn i religion og tro eller livssyn. I tillegg er tros- og livssynssamfunnene viktige bidragsytere i samfunnet vårt. Et godt samfunn skapes ikke av staten alene, men i samarbeid med sivilsamfunnet. Det er et gode for samfunnet at ulike tros- og livssynstradisjoner kan stå sammen om å løse forskjellige samfunnsutfordringer, både nasjonalt og i lokalsamfunnet, og det er viktig at så mange som mulig deltar. Jo flere stemmer, jo mer kan vi sammen ha eierskap til samfunnsutfordringer og løsninger.

Det er på denne bakgrunn paraplyorganisasjoner på tros- og livssynsfeltet får tilskudd. Formålet med tilskuddene er å legge til rette for dialog, samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn og tiltak og aktiviteter som kan fremme gjensidig forståelse og respekt mellom tros- og livssynssamfunn og det øvrige samfunnet.

Det er viktig at vi ikke forventer at tros- og livssynsdialogen skal være en konfliktfri sone. Det er en fullstendig naiv tanke. Det er ikke bare de som er enige med hverandre, som skal snakke sammen. Å gi uttrykk for uenighet kan også være et tegn på tillit i samfunnet vårt, at folk er trygge på hverandre og derfor takler å snakke sammen. Selv om man er av helt ulik oppfatning og tror på helt ulike verdier, er det en verdi i seg selv at man møtes og snakker om de store, vanskelige spørsmålene og utfordringene i samfunnet vårt og har en felles virkelighetsforståelse.

Organisasjoner som får driftstilskudd som brobygger- og dialogorganisasjon, skal ikke bare jobbe for seg selv, de skal jobbe for fellesskapets beste. Det er derfor vi bruker av fellesskapets midler på disse organisasjonene. Tillit fra medlemmer, dialogpartnere og samarbeidspartnere er helt nødvendig. En konstruktiv vilje til samhandling er det også, ikke bare overfor egne medlemmer, men også i relasjon til samarbeidspartnere og myndigheter.

Kulturdepartementet mener at Islamsk Råd Norge ikke oppfyller vilkårene for Stortingets bevilgningsvedtak, og vi har derfor truffet vedtaket om å omgjøre tilskuddsvedtaket for 2017. IRN har påklaget omgjøringsvedtaket, og klagen behandles nå på vanlig måte.

Når departementet går til det skritt i denne konkrete saken å be om Stortingets samtykke til å kutte driftstilskuddet til IRN, er det fordi tros- og livssynsdialogen er for viktig til at vi kan la den stoppe opp fordi IRN ikke fungerer i tråd med formålet. Vi ønsker å bruke midlene sånn at flere får anledning til å involvere seg, og sånn at midlene kan komme andre dialogprosjekter til gode. Vi ønsker å styrke den muslimske dialogen, få flere stemmer på banen innad i sivilsamfunnet, men også med myndighetene og samfunnet for øvrig.

Det er derfor jeg vil berømme komiteen ikke bare for mange av de innleggene som er holdt her i dag, men også for den tilnærmingen man har hatt ute i offentligheten. Man ønsker en sterkere dialog på tros- og livssynsfeltet, ikke minst mellom muslimene, og da var vi i dag nødt til å gå til det skrittet å reversere støtten. Det er et klart uttrykk for at man ikke har tillit til organisasjonen. Jeg er glad vi står sammen om det, og jeg er glad for at vi har klare og tydelige stemmer ute i den offentlige debatten også herifra, ikke minst representanten Abid Q. Raja, som har stått i dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Abid Q. Raja (V) []: Jeg tenkte å følge opp det spørsmålet jeg tok opp fra talerstolen i sted. Det er ikke lett for aktørene å gjøre indre opprør i et relativt lojalitetskrevende miljø. Det er mange represalier og mye ryktespredning. Det er veldig konfliktskapende når man først ønsker å bryte ut. Noen sa at de skulle bryte ut, og så ble det mye spetakkel om at de ikke fikk lov til å bryte ut, at de ikke hadde brutt ut – men til slutt våget de å gjøre det likevel. Jeg har møtt flere av disse aktørene. De har gått sammen og laget denne nye paraplyorganisasjonen, Muslimsk Dialognettverk Norge, altså MDN, og spørsmålet er om statsråden tenker at det kan være noen som departementet kan innlede dialog med, for å se om de kan fylle den rollen som Islamsk Råd Norge har hatt, men ikke lenger ser ut til å komme til å ha.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Som jeg sa i innlegget mitt, vil jeg berømme representanten Raja for fortjenestefullt å ha stått veldig tydelig i dette. Når representanten Raja snakker om lojalitetskrav, er det noe som han kjenner veldig godt til. Det som representanten Raja har gjort, er modig og nødvendig. Jeg tror det er veldig viktig at det er noen som åpent tør å utfordre og være en stemme for dem som ønsker en endring og ikke bare vil godta det etablerte.

Jeg er veldig glad for at Muslimsk Dialognettverk Norge har etablert seg. De har også søkt om tilskudd, og nå er departementet i gang med å vurdere dialogtiltakene som er utlyst. Jeg ønsker å invitere Muslimsk Dialognettverk Norge til et møte i departementet for å bli orientert om det arbeidet som de nå har satt i gang.

Abid Q. Raja (V) []: Det var et veldig godt svar fra kulturministeren, det likte jeg. Det er bra at man vil starte dialogen med disse. Det vi til syvende og sist er opptatt av, er alle sakene, for det muslimske miljøet har fremdeles en del kamper igjen å kjempe før man klarer å komme dit hvor majoritetsmiljøet etter lange kamper har kommet. Likestilling er bare en liten bit av dette, illustrert ved den ansettelsen som var veldig kontroversiell. Når man ser på den ansettelsen, tenker man at det på en måte er toppen av den likestillingen som ikke har gått bra, men det er jo veldig mye annet, f.eks. vold mot barn, tvangsekteskap, manglende frihet til å delta i aktiviteter, retten til å velge utdanning, retten til å velge ekteskap – eller retten til ikke å velge ekteskap, altså velge ikke å gifte seg med noen, bare bo alene. Trenger man virkelig disse sosiale rammene?

Spørsmålet er: Hvordan tenker statsråden at hun vil jobbe for at vi oppnår alle de andre rettighetene vi tar for gitt i Norge, også i det muslimske miljøet?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det er nettopp derfor vi trenger en dialog med det muslimske miljøet og det muslimske samfunnet, og at flere aktører er sammen på banen. Jeg har ikke ensidig tro på at det er bare for myndighetene å vedta krav eller lovreguleringer for å få til endringer. Vi er nødt til å være i dialog, vi er nødt til å skape forståelse for hva som er en akseptabel måte å leve på i Norge, og hva som ikke er det, også med tanke på de konkrete eksemplene representanten Raja er inne på. Det må skapes en forståelse, og det gjør man ikke hvis man ikke forklarer hvordan det oppleves, og hvorfor de valgene enkelte tar, ikke er akseptable.

En viktig del av argumentasjonen for at vi holdt tilbake og nå tar støtte fra IRN, er at vi tror at andre aktører innenfor de muslimske trossamfunnene kan skape dialog på en mye bedre måte og være med på å skape forståelse. Jeg tror at vi kommer til å se resultater av det i framtiden.

Masud Gharahkhani (A) []: Vi er nå tverrpolitisk enige om å kutte støtten til Islamsk Råd Norge, men jeg tror Stortinget er tjent med å være tydelig med tanke på hva slags kriterier som skal legges til grunn for at man skal få støtte til dialog og samarbeid, altså det å være en paraplyorganisasjon for de muslimske trossamfunnene. I dette tilfellet er tilbaketrekkingen av støtten begrunnet med mangel på samarbeid og mangel på tillit, slik at medlemsorganisasjoner har meldt seg ut.

Kan statsråden nevne tre kriterier som skal være krav for å motta tilskudd i framtiden, og var ansettelsen av en person med nikab en avgjørende faktor for statsrådens valg?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Dette er midler som skal gå til å skape dialog mellom trossamfunnene. Derfor ble jeg litt overrasket over innlegget fra Arbeiderpartiet fra denne talerstolen, for Arbeiderpartiet var mest opptatt av å vise at man nå er tøff og handlekraftig og ønsker å stille krav til trossamfunn. Det er en helt annen post på budsjettet, det er helt andre midler vi da snakker om.

Det som Stortinget gjør nå, er å se på hvordan vi kan styrke dialogen mellom ulike organisasjoner, paraplyorganisasjoner, organisasjoner som forener ulike tros- og livssynsaktører. Regjeringen har sendt ut en ny lov om trossamfunn på høring, som vi har jobbet lenge med, etter bestilling fra Stortinget, der vi ser på hva som skal stilles av krav for å trekke tilbake statstilskudd. Den debatten tar vi ikke nå, den hører ikke hjemme her, for nå er det en helt annen post, med helt andre formål, vi diskuterer.

Masud Gharahkhani (A) []: Jeg vil varsle at ikke bare vil Arbeiderpartiet stille krav til de muslimske trossamfunn. Vi kommer også, i den loven som statsråden refererer til, til å stille en del krav til grunnlag for å motta tilskudd til å være en paraplyorganisasjon. Jeg mener det er nødvendig at Stortinget er tydelig, slik at vi ikke får disse diskusjonene gang etter gang. Det betyr bl.a. at Arbeiderpartiet mener at paraplyorganisasjonene skal samordne integreringsarbeidet, kampen mot sosial kontroll og framvekst av religiøse domstoler, og opplæring av imamer, slik at de forstår hva slags verdier Norge bygger på: likestilling, frihet og demokrati. Da er spørsmålet mitt: Vil statsråden ønske et slikt forslag fra Arbeiderpartiet velkommen?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg skulle gjerne ha ønsket det velkommen hvis Arbeiderpartiet hadde tenkt noen nye tanker selv. Men det Arbeiderpartiet har gjort, er å sette seg ned og se på to års arbeid i departementet og på vår lov som er ute til høring, og så har de bare kopiert noen av forslagene og strammet til litt ekstra i et ønske om å framstå som handlekraftige og tøffe. Det er lite imponerende. Det er også et veldig godt eksempel på den idétørken som er i Arbeiderpartiet for tiden. De kopierer forslag fra regjeringen som vi har ute på høring og under arbeid, og så legger de frem et lite gjennomarbeidet Dokument 8-forslag.

Regjeringen stiller krav til trossamfunnene i vår lov som er ute til høring, og som jeg regner med at representanten har lest. Nå er vi veldig spente på hvilke svar vi får tilbake fra høringen når det gjelder krav til både når og hvordan de skal få støtte. Men hvis de ikke innfrir krav, ønsker vi også å vurdere hvordan vi skal trekke tilbake støtte. Det vil Stortinget få god anledning til å diskutere når loven kommer hit.

Abid Q. Raja (V) []: Jeg har lyst til å ta opp et tredje tema også, og det er selvfølgelig ekstremisme. Ekstremisme kan være så mye. Nå har vi fått en undersøkelse – det var vel denne uken – hvor vi ser at det er en del jødehat i majoritetssamfunnet, men også i minoritetsmiljøer. Muslimene har et jødehat, men vi ser at det også er fordommer mot muslimer. Det er en del ting som jeg mener vi må ta tak i når vi starter dette dialogarbeidet.

På Litteraturhuset arrangerte jeg en del dialogmøter for noen år siden, og der hadde vi nettopp en jødehater som sto og målbar dette jødehatet mens kronprinsen satt i salen. Det er den samme jødehateren som noen år senere fikk Fritt Ords Honnør, bl.a. for å ha tatt initiativ til å lage en fredsring rundt synagogen da den var truet. Så det er klart at man kan endre folk. Spørsmålet er: Hvordan ser kulturministeren for seg at dette nye arbeidet man nå skal gå i gang med, med f.eks. Muslimsk Dialognettverk Norge, kan være med på å endre barn og unge?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg tror at en aktør som Muslimsk Dialognettverk Norge vil ha en helt sentral rolle, derfor har jeg veldig store forventninger til å møte dem og få presentert det arbeidet som de ønsker å gå i gang med. Vi har også flere handlingsplaner, og vi har vedtak fra Stortinget som vi følger opp, når det gjelder å bedre dialogen. Men i tillegg til stortingsvedtak og det myndighetene kan gjøre, må vi se på hvordan dialogen er i hverdagen. Hvordan forholder vi oss til våre barn og unge på skoler, og til andre voksne på arbeidsplassen, for å forhindre hat og ekstremisme?

Et eksempel jeg har lyst til å dra fram, er teaterstykket som skal settes opp på Det Norske Teatret, hvor en gruppe har fått midler fra Kulturdepartementet for å fortelle om ekstremisme. Der forteller en tidligere ekstremist gjennom en tale fra scenen hvorfor han kom inn i det miljøet, hva som gjorde at han havnet der, og hvordan man skal komme seg ut.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Abid Q. Raja (V) []: Jeg innledet for så vidt min politiske karriere med å være i dette dialogarbeidet. Det var ikke meningen at jeg skulle bli stortingspolitiker. Meningen var å forandre vår samtid når det gjelder disse kulturelle utingene som vi ser finnes i samfunnet, og det må være et målrettet arbeid.

Når man snakker om integrering i Norge, og for så vidt også i resten av Europa, snakker man hovedsakelig om fire ting. Man snakker om språk – man må lære seg språket, man må ta utdanning, man må oppføre seg lovlydig, og man må være i arbeid. Når man har gjort disse tingene, har de fleste europeere, særlig i sosialdemokratiet, følt at man er i mål. Man har lært seg språket, har tatt utdanning, er ikke kriminell, og man er i arbeid – det er flott.

Jeg vil mene at det egentlig bare er grunnplanken for å nærme seg noe man kan kalle å være en integrert borger. Å være en integrert borger er mye mer. Man kan være alle de tingene – altså de fire tingene å kunne språket, ha utdanning, være i arbeid og være lovlydig – og fremdeles f.eks. mene at kvinnens plass er bak lukkede dører på kjøkkenet, og at hun ikke skal delta på lik linje. Man vil selvfølgelig ikke tvinge henne til dette, men det er en holdning man har. Er man da en integrert del av samfunnet? Man kan f.eks. mene at de som har en annen religion enn en selv, er dårligere mennesker, eller at de som kvitter seg med den religionen de tilhører – hvis de f.eks. konverterer – er noen man må støte vekk sosialt. Er man da integrert? Man kan f.eks. mene at homofile ikke skal ha samme rettigheter som andre, eller for så vidt ikke er like gode mennesker. Er man da integrert? Og om man f.eks. ikke har samme tro på demokratiet som vi har ellers i samfunnet – er man da integrert?

Jeg mener vi må vekk fra den gamle måten å tenke på. Integrering er mer enn språk, utdanning, arbeid og lovlydighet. Integrering er også verdier. Det er den verdidebatten jeg er opptatt av at det nye nettverket som kommer, skal kunne klare å stå i.

Det holder ikke bare å kjempe om halalmatsertifisering, som på en måte er det ene store arbeidet som står igjen for dagens Islamsk Råd Norge. Det handler om mye mer. Hvis man kommer til et land som Norge for å få et bedre liv for både seg selv og sine barn, må man også forsøke å delta i de frihetene som dette landet står for. Det må vi ha tro på. Vi må ha tro på at mennesker endrer seg, slik jeg illustrerte med den jødehateren – det er det sterkeste eksempelet jeg kan komme med, for vi endret mange steinkastere på Litteraturhuset. Det var enklere. Jeg trodde ikke selv vi kom til å klare å endre den jødehateren, men det ga meg mot til å tro at vi kan endre alle hvis vi bare legger til rette for det arbeidet.

Min oppfordring til kulturministeren er å gå i gang med dialogen med det nye Muslimsk Dialognettverk Norge, og så håper jeg de klarer å fylle tomrommet etter Islamsk Råd Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. Det er behov for å ha en pause i møtet før vi går til votering, og det vil bli ringt til votering litt senere. Jeg vil anbefale representantene å holde seg på huset, slik at man er her når det blir ringt til votering. Da går Stortinget til pause.

Møtet avbrutt kl. 10.37.

___________

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 11.14.

President: Olemic Thommessen