Presidenten: Saken
som her ligger til behandling, har ikke ligget ute i den reglementsbestemte
tid, dvs. 48 timer. Med hjemmel i forretningsordenen § 46 vil presidenten
foreslå at Stortinget likevel behandler denne saken nå. Det har
ikke kommet noen innvendinger mot presidentens forslag. – Det anses
da som vedtatt.
Olemic Thommessen (H) [] (komiteens leder): Stortinget
er tildelt én oppgave knyttet til Nobelprisen, og det er som kjent
å utnevne en kompetent komité. Nobelkomiteens arbeid med valg av
prismottager skal foregå fullstendig uavhengig av Stortinget eller norske
myndigheter for øvrig. Det er et grunnleggende premiss som vi må
huske, og som det er grunn til å minne om og å verne om.
I de bortimot 40 første årene satt
både regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter i Nobelkomiteen.
Siden har Stortinget stadig tydeligere ønsket å understreke Nobelkomiteens
uavhengige stilling gjennom å skape avstand mellom Stortinget og
regjeringen og oppnevningen av komiteens medlemmer.
I 1937 vedtok Stortinget at dersom
et medlem av Nobelkomiteen i sin funksjonstid ble utnevnt til medlem
av regjeringen, eller dersom et medlem av regjeringen ble innvalgt
i komiteen, skulle vedkommende tre ut av komiteen så lenge vedkommende
var statsråd. Siden den gang har ingen statsråder blitt innvalgt
i Nobelkomiteen, men vi har flere eksempler på at medlemmer av Nobelkomiteen
er utnevnt til statsråder og dermed ikke har møtt i Nobelkomiteen.
Siden 1978 har bare tre sittende
stortingsrepresentanter blitt innvalgt i Nobelkomiteen, Odvar Nordli
i 1984 og Thorbjørn Jagland og Ågot Valle i 2008. For alle tre gjaldt
at de hadde frasagt seg gjenvalg ved stortingsvalget året etter.
Med Stortingets vedtak sist tirsdag
om at stortingsrepresentanter og vararepresentanter ikke kan velges
til Nobelkomiteen, har Stortinget ytterligere understreket ønsket
om avstand mellom Nobelkomiteen og knesatt et prinsipp som det har
vært oppslutning om lenge.
Det har videre vært sedvane i Stortinget
at man respekterer partigruppenes nominasjonsrett til ulike posisjoner.
Av valgkomiteens innstilling som er til behandling her i dag, går
det frem at Fremskrittspartiet har foreslått en kandidat som er
vararepresentant til Stortinget. Flertallet, alle utenom Fremskrittspartiet,
påpeker at dette er i strid med Stortingets vedtak tirsdag, og at
det som en konsekvens av dette i denne omgang bare velges ett medlem
for seks år, og at Nobelkomiteens nåværende leder, Berit Reiss-Andersen,
gjenvelges. Jeg går ut fra at mindretallet, Fremskrittspartiet,
selv redegjør for sitt forslag.
Flertallet skriver i innstillingen
at man er beredt til å avgi innstilling om valg av ytterligere ett
medlem for seks år dersom det foreslås en kandidat som er i overensstemmelse
med Stortingets vedtak sist tirsdag.
Tidligere leder av Nobelkomiteen,
Kaci Kullmann Five, avgikk ved døden i februar 2017. Hennes valgperiode
var ut 2020. En samlet komité foreslår derfor at det her foretas
et suppleringsvalg, og at dagens sammensetning av Stortinget legges
til grunn. Komiteen foreslår at Anne Enger velges som medlem av
komiteen for den resterende del av Kaci Kullmann Fives valgperiode.
En samlet komité fremmer også forslag
på tre varamedlemmer: Kristin Clemet, Inger Skjelsbæk og Sofie Høgestøl.
Stortinget gjorde tirsdag også vedtak
om å be presidentskapet utrede om det er andre forhold det bør tas hensyn
til i vurderingen av hvem som ikke bør velges til medlemmer av Nobelkomiteen,
herunder hvilke avgrensninger som bør knyttes til lederverv i internasjonale
organisasjoner, samt at denne utredningen bør foreligge innen utgangen
av 2018. Presidentskapet vil nå gå i gang med dette, og jeg ser
for meg at det vil skje i nær kontakt med partigruppene. Jeg tror
vi alle har et felles mål om å sikre en størst mulig uavhengighet
for Nobelkomiteen.
Fremskrittspartiet har også fremmet
representantforslag om at Stortinget skal se på alle valg som Stortinget
foretar, både til Nobelkomiteen og Norges Banks representantskap.
Presidentskapet vil avgi innstilling til Stortinget om hvordan dette
representantforslaget bør følges opp.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Innledningsvis kan jeg
konstatere at det aldri før har vært etablert et regelverk i Stortinget
for hvem som kan sitte og hvem som er valgbare til Nobelkomiteen,
men da navnet på vår kandidat til Nobelkomiteen ble kjent, måtte
man altså hastebehandle et regelverk for å unngå at Carl I. Hagen
kunne velges inn i Nobelkomiteen. Det finner vi veldig uheldig.
Det er en dårlig form for saksbehandling, og det hadde vært mye
bedre om man hadde brukt litt tid på å utrede et regelverk for valgbarhet
både til Nobelkomiteen og til de andre komiteene og utvalgene som
Stortinget oppnevner medlemmer til.
Så til innstillingen. Vi tar jo opp
mindretallsforslaget, og vi ønsker vårt forslag om Carl I. Hagen
som medlem av Nobelkomiteen satt til separat votering, i henhold
til forretningsordenen § 59. Carl I. Hagen er ikke et alternativ
til dem som er innstilt, og ikke et alternativ til Berit Reiss-Andersen,
for Stortinget skal velge to medlemmer for seks år, ikke ett medlem,
som det er foreslått.
Vi ønsker ikke å utfordre Arbeiderpartiets
rett til å velge et medlem til Nobelkomiteen, men vi ønsker å hevde
Fremskrittspartiets rett til akkurat det samme. Vi stemmer imot
I, hvor det er en innstilling på ett medlem for seks år og et suppleringsvalg
av ett medlem, men vi ønsker å stemme for de øvrige romertallsforslagene.
Og så ønsker vi altså en separat, skriftlig votering over vårt mindretallsforslag
om Carl I. Hagen som medlem av Nobelkomiteen.
Presidenten: Jeg
antar at representanten Limi skal ta opp det forslaget han refererte
til.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Ja, jeg tar opp forslaget.
Presidenten: Da
har representanten Hans Andreas Limi tatt opp det forslaget han
refererte til.
Bjørnar Moxnes (R) []: Alle partier sier nå at de
ønsker å få tettere skott mellom Nobelkomiteen og det offisielle
Norge – mellom den utøvende makt, lovgivende makt og Nobelkomiteen
og dens medlemmer. Da er det samtidig litt rart at flertallet på
Stortinget fortsatt betrakter oppnevnelsen av Nobelkomiteen som
et partipolitisk bytte, hvor man, for å unngå Carl I. Hagen i dag,
med en teknikalitet – som man for så vidt har all mulig rett til
– kun velger én person for å unngå at den som anses som Fremskrittspartiets
representant i komiteen, skal velges.
Rødt ønsker ikke å anse Nobelkomiteen
som en arena for partipolitiske bein. Vi har vårt eget forslag til
kandidat basert på at Stortinget også må vurdere om de som velges
til komiteen, er skikket, og om de også vil støtte opp under fredsprisens
formål. Man kan si mye om Carl I. Hagen, men at han er en utpreget
fredsforkjemper, er jeg i tvil om at de fleste i vårt land vil sette
to streker under. Han har i hele sitt virke bl.a. bidratt til å
skape splid, stigmatisere og grave grøfter der det kunne blitt bygd bruer,
og er slik sett – etter vårt syn – spektakulært uegnet som medlem
av Nobelkomiteen.
Derimot har vi et navn på en kandidat
som ikke er fra Rødt, som ikke er en del av vårt parti, men som
derimot er en veldig kjent fredsforkjemper. Hans navn er Fredrik
Heffermehl. Han er blant de ytterst få i Norges land som har gått
grundig inn i Alfred Nobels testamente, prøvd å tolke hva Nobel
egentlig ønsket med fredsprisen i sin tid, og som ikke minst har
god kjennskap til arbeidet internasjonalt for nedrusting og for
fred.
Vi kommer til å stemme mot I i innstillingen.
Rødt ønsker at det velges to kandidater for seks år i dagens møte,
og vi fremmer forslag om Fredrik Heffermehl som alternativ til Carl
I. Hagen. Jeg tar da opp Rødts forslag.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har tatt opp forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 1.