Jon Gunnes (V) [11:31:29]: Jeg takker for et meget oppløftende svar, og jeg ser at statsråden virkelig både har agert raskt og ikke minst blitt godt orientert om saken. Det er veldig viktig, for disse dyretragediene er forferdelige, både når de visuelt vises, og ikke minst for dem som driver med denne næringen.

Litt om dette som gjelder kommunikasjon til lokfører som kjører: Jeg hørte at det var en svikt i kommunikasjonen. Er det teknisk svikt, er det at det mangler utstyr som mobiltelefon eller satellittelefon, eller er det at man har en forglemmelse og menneskelig svikt som gjelder her?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:32:19]: Akkurat det lurer jeg også på på det nåværende tidspunkt, men det er noe som Bane Nor undersøker. Det finnes i utgangspunktet rutiner, og i utgangspunktet finnes teknikken, men på et eller annet stadium har det sviktet. Om det er menneskelig eller teknisk svikt, eller en kombinasjon, vet vi ikke ennå. Men det å sørge for at en går gjennom alle prosedyrer og sjekker all teknikk, sånn at vi vet at beskjeder kommer fram når de blir gitt, er viktig.

Med tanke på teknologi er det også verd å nevne at det i dag er en del av reinsdyrflokkene som har GPS-merking. Også det vil kunne gi viktig informasjon, og hvis vi klarer å sørge for at det GPS-merket med informasjon også blir gjort tilgjengelig for en togledersentral eller lokfører, er det et enda bedre hjelpemiddel enn at folk må observere og ringe inn. Så jo mer vi klarer å få automatikk i varsling, jo bedre vil det være.

Det er også et ønske at vi skal kunne kjøre på strekningen i vanlig hastighet, for vi har sett at det har vært betydelige forsinkelser nå. Men vi skal også ta hensyn til dyrevelferd, og da har det vært verdt det å sette ned hastigheten.

Jon Gunnes (V) [11:33:25]: Det også var et oppløftende svar med tanke på at teknologien kan tas i bruk, og ikke minst at den kanskje allerede er utviklet, for å si det sånn. Her handler det nok faktisk mer om anvendelse og å ha kompetanse på hvordan man kan anvende den.

Men så har jeg et spørsmål om andre strekninger, for som statsråden nevnte, vet vi at det ikke bare er på denne strekningen at man kommer ut for disse dyretragediene – ikke i så stort omfang, kanskje, men likevel. Vil statsråden ta noe initiativ når det gjelder andre strekninger som er utsatt?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:34:13]: Vi er generelt opptatt av dette, og de tragiske ulykkene som har vært, er også en påminnelse om en viktig jobb som må gjøres. Her har vi god kontakt med Bane Nor. Vi drøfter dette grundig med dem, og vi opplever også at de tar det på høyeste alvor.

Vegetasjonsrydding er nok et av de viktigste virkemidlene her. Spesielt en del steder der det har vært problemer med elgpåkjørsler, har Bane Nor erfart at ved å rydde mer vegetasjon får både lokfører og dyrene bedre sikt. Det er noen av dyrene som er mer flyktige enn andre og vil snu og springe vekk på et tidligere tidspunkt hvis de ser ting som kommer. Spesielt når det gjelder elgpåkjørsler, har det gitt veldig gode resultater.

Jeg er også informert om at Bane Nor sier at samarbeidet med sauenæringen generelt er bra, selv om jeg vet at det også er tilfeller der ikke alle er fornøyd, og at de fører tilsyn og ser på behovet for gjerde langs skinnene.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:39:26]: Tusen takk for et fyldig svar. Jeg tolker svaret dithen at man fortsatt ikke vet kilden, og at det man kan lese i Aftenposten, er spekulasjoner. Men hvordan vurderer regjeringen situasjonen når det gjelder varsling om radioaktivt nedfall når man fortsatt ikke har kilden, og hvordan vil man følge opp situasjonen på europeisk nivå?

Statsråd Bent Høie [11:40:01]: Dette er et område som Norge jobber med internasjonalt langs flere akser. Multilateralt bidrar Norge i flere samarbeidsformater. Sammen med Australia var Norge pådriver for en ny resolusjonstekst under IAEAs generalkonferanse i september 2017 om økt fokus på regulering av transportabel kjernekraft.

Videre kan en særlig trekke fram arbeid gjennom G7-landenes globale partnerskapsprogram mot masseødeleggelsesvåpen, og Den nordlige dimensjons miljøutviklingsfond.

Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø i nordområdene ble etablert allerede i 1995 og er i dag vårt viktigste virkemiddel for samarbeid om atomsikkerhet i Russland, Ukraina og de andre tidligere sovjetstatene. Det er totalt benyttet om lag 2 mrd. kr til prioriterte prosjekter, og handlingsplanen revideres hvert femte år og er under revisjon for perioden 2018–2022.

Jeg opplever at Norge er en veldig aktiv deltaker i IAEA-samarbeidet, og det er det som er vår viktigste plattform for nettopp denne typen utveksling av informasjon.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:41:12]: Jeg takker for svaret.

Jan Bøhler (A) [11:45:22]: Jeg takker statsråden for et interessant svar.

Dette er et stort problem. Bare i Somalia, da det i 2014 ble undersøkt hvor mange som var der, var det rundt 1 430 barn som var etterlatt der. De har ulik skjebne, det er ikke alle som er i voldelig koranskole, men likevel kan det være alvorlig på andre måter. Jeg er glad for at statsråden er engasjert, og jeg spør om dette fordi jeg har diskutert det med dem som arbeider med problemstillingen, og som har reist dette overfor meg. Jeg spør med åpent hjerte for å høre hva statsråden vil svare. Bekymringen er at barnevernet er for passive overfor barn som er sendt til land som ikke har skrevet under på Haagkonvensjonen, og at formuleringen i loven er sånn at det blir vanskelig å finne ut hvordan de skal arbeide. Mitt anliggende er at de skal gjøre mest mulig, og den veien må gå via familiemedlemmer og foreldre som bor her i landet, mens barna er etterlatt. Jeg lurer på hvordan statsråden vurderer om den muligheten brukes godt nok.

Statsråd Solveig Horne [11:46:31]: Vi er klar over den utfordringen som er der. Barnevernet har også forpliktelser overfor barn som ikke er i konvensjonsland. Men det er begrenset – som jeg sa i svaret mitt – hva barnevernet kan gjøre. Derfor er det viktig at barnevernet samarbeider med integreringsrådgiverne og utenrikstjenesten. Det er viktig å arbeide via foreldrene og annen familie som bor i Norge. Da er det viktig å komme i dialog med foreldrene. Barnevernet har i dag ikke en plikt til å gi, men de kan likevel tilby, råd og veiledning til foreldre, og eventuelt annen bistand for å få barna tilbake til Norge. Men det er også andre tjenester, som kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som kan være med og bidra, og familieverntjenesten.

Det er likevel vanskelig, hvis vi gjør en lovendring, å få land som ikke er forpliktet etter konvensjonen, til å forplikte seg når det gjelder norske lover. Vi jobber nå med en ny barnevernslov. Da vil det være naturlig å ta opp dette spørsmålet, uten at jeg kan si at det blir en lovendring.

Jan Bøhler (A) [11:47:38]: Jeg takker for svaret.

Vi vil også spørre om samarbeidet mellom barnevernet og andre etater – som statsråden var inne på – i å forebygge at noen drar, når det kommer bekymringer om det. Vi ser at begrunnelsen f.eks. er at barna har blitt for vestlige, at de er for integrerte. Det er fare for at det skjer tvangsekteskap og kjønnslemlestelse når de sendes av gårde og etterlates. Det er viktig å forebygge det.

Spørsmålet mitt er: Når det gjelder samarbeidet mellom barnevernet, skole, politi, utenrikstjenesten, hvordan oppfatter statsråden at taushetsplikten til barnevernet fungerer? Når jeg snakker med de andre etatene, særlig med politiet, sier de at de hører for lite fra barnevernet. Det gjelder ikke bare i denne typen saker, men også i voldssaker, at det er for få bekymringer som tas opp med politiet. Brukes unntaksregelen når det gjelder taushetsplikten aktivt nok av barnevernet i samarbeidet med andre etater?

Statsråd Solveig Horne [11:48:44]: Taushetsplikten skal ikke være til hinder for å hjelpe barn som er i en vanskelig situasjon. Jeg er helt enig med representanten i at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å forebygge at disse barna blir sendt til utlandet. Barnevernet er helt avhengig av å få meldinger fra barnehager, fra skoler, fra helsetjenesten. Da har barnevernet en selvstendig plikt til å undersøke saken og eventuelt sette i verk tiltak – og omsorgsovertakelse hvis de er redd for at barna blir sendt til utlandet. Har barnevernet gjort en omsorgsovertakelse og startet dette, er det også etter barnevernsloven forbudt å ta barna ut av landet. Det er en barnebortføring. Endringer i barneloven har også gjort at barn over 12 år skal samtykke hvis de skal reise til utlandet alene.

Barnevernet er først og fremst avhengig av å få informasjon. Så ser vi nok at barnevernet i enkelte tilfeller kanskje burde gjort bedre undersøkelser, og ikke minst at de burde ha snakket med barna eller ungdommene i disse sakene.

Kjersti Toppe (Sp) [11:53:30]: Takk for svaret. Eg forstår at statsråden òg er opptatt av dette. Det er rart at dette ikkje får meir merksemd, for det er jo ei grov forskjellsbehandling av pasientar ut frå diagnose, og det viser at sjukdomar har forskjellig status, og at det er store tabu på enkelte område.

Eg takkar òg for svaret, som viser moglege område for betring. Men dette er kanskje meir vanskeleg enn vi vil innrømma, sjølv om det eigentleg burde vore lett.

Det er ein ting eg saknar i svaret, og det er fastlegane. Er det nokon som ein oppsøkjer med f.eks. eit alkoholmisbruk, så er det jo fastlegen. Men det står at hos 40 pst. av dei med eit alkoholproblem som har kontakta lege, vert ikkje misbruket oppdaga.

Kva ønskjer statsråden å gjera med det? Eg går ut frå at han ser samanhengen med fastlegen si rolle òg oppi denne problematikken.

Statsråd Bent Høie [11:54:34]: For det første er jeg helt enig. Jeg ser også at denne studien står i kontrast til en del av dem som – også fra tjenesten – i den offentlige debatten i større grad har problematisert det som en beskriver som at mennesker som har vanlige utfordringer i hverdagen, blir overbehandlet innenfor dette området, som er psykisk helse. Denne studien forteller det som for så vidt også har vært mitt hovedpoeng i den debatten, at det ikke er det som er hovedutfordringen i Norge. Hovedutfordringen i Norge er fortsatt at mennesker som har reelle psykiske helseutfordringer, ikke får rask nok og god nok hjelp.

Fastlegene er helt klart sentrale i dette arbeidet. Det er ofte fastlegen vi går først til når vi har utfordringer. Spesielt innenfor psykisk helse og rus er noe av verdien med fastlegen at en skal ha kontinuitet i forholdet. En kjenner gjerne familieforholdene og lokale forhold, og fastlegen har dermed et større grunnlag for å ha samtaler med pasienten om nettopp disse spørsmålene.

Kjersti Toppe (Sp) [11:55:41]: Takk for svaret. I det siste spørsmålet vil eg visa til ei sak som var oppe i haust, som eg veit òg vart debattert i media, som omhandla ein statistikk som viste at ein stor del av pasientane med psykiske lidingar som var overlatne til psykisk helsevern, vart avviste, utan ein gong å verta vurderte av ein spesialist. Der òg ser vi at denne gruppa vert behandla på ein heilt annan måte enn om ein har ein somatisk sjukdom, har knekt eit bein eller har ei hjarteliding. Da får ein i alle fall ei vurdering. Pasientar med psykiske lidingar vert i stor grad avviste. Det er òg ein heilt uhaldbar statistikk.

Ser statsråden samanhengen i dette, og korleis vil han samla gripa fatt i dette på ein kanskje tydelegare måte enn det ein i helsetenesta og frå politisk hald har gjort tidlegare?

Statsråd Bent Høie [11:56:41]: Ja, jeg også reagerer på de tallene, for dette er jo situasjoner hvor fastlegen har snakket med pasienten om psykisk helse-utfordringer, men hvor en har opplevd at en selv kommer til kort med å kunne gi god nok utredning eller behandling, så ber en om hjelp fra spesialisthelsetjenesten, men blir avvist. Det synes jeg er alvorlig. Det kan godt tenkes at behandlingsnivået ikke burde vært spesialisthelsetjenesten etter at en utredning var gjort, men det er i alle fall et uttrykk for at fastlegen og pasienten har bedt om hjelp, men blir avvist og i mange sammenhenger da blir overlatt til seg selv.

Dette er noe av bakgrunnen for strategien for psykisk helse som regjeringen allerede har lagt fram. Vi jobber nå med å styrke dette feltet på mange områder, men jeg er opptatt av at det må skje både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten i årene framover.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:00:38]: Da har vi fått et ja til en ny gjennomgang. Men samtidig har kvalitetsvurderingssystemet vært løftet fram av lærerne som en del av deres utfordringer i deres hverdag som lærere, og virkelighetsforståelsen hos statsråden og lærerne er ulik.

Fagfornyelsen er betimelig, og vi ser fram til utfallet. Vi ønsker alle økt faglig handlingsrom til beste for elevene, og lærerne er utvilsomt viktige nettopp for elevene – og vil sette regjeringens kvalitetsvurderingssystem ut i livet. Likevel opplever vi forslag etter forslag som undergraver utdanningen, funksjonen og profesjonen til lærerne.

Siden statsråden er opptatt av mål og resultater, spør jeg: Kan det dokumenteres at det er manglende formell fagkompetanse hos den enkelte lærer som er bakgrunnen for utfordringene i skolen og en del av bakgrunnen for fagfornyelsen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:01:32]: For det første har ikke jeg varslet en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet; jeg har sagt at det er naturlig – som jeg også sa til Stortinget i vår – å se om det trengs noen justeringer. Og så er det semantikk og at man legger forskjellige ting i det, men en gjennomgang høres nok litt mer omfattende ut enn det vi har sagt at vi ønsker.

Utgangspunktet for fagfornyelsen er ikke kompetansen som lærerne har. Utgangspunktet for fagfornyelsen er i hvert fall to ting. Det er for det første at dagens læreplaner er dels veldig omfattende, dels lite koordinerte, og at det er behov for å ha læreplaner som er mer stringente, som går mer til kjernen av faget, og som også gir lærerne større profesjonelt handlingsrom, og dette er en prosess som vi gjør sammen med lærerne. For det andre er det slik at vi ønsker at en del ferdigheter og egenskaper som vi mener blir viktige i fremtiden, f.eks. kritisk tenkning, skal komme tydeligere frem i læreplanene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:02:32]: En justering får vi. Det kan vi for så vidt leve med. Jeg tenker at nettopp dette med profesjonelt handlingsrom og kompetansen til lærerne er et gode.

En av regjeringens uttalt viktigste saker er nettopp innføring av en femårig masterutdanning for lærere, og i dag melder NRK at det er en alenemor som har startet på lærerutdanningen ved Nord universitet som har mistet støtte til å gjennomføre sin utdanning. Nav sier i et brev at hun ikke anses å være i nødvendig og hensiktsmessig utdanning.

Da lurer jeg på om statsråden deler Navs vurdering om at en femårig lærerutdanning ikke er en nødvendig og hensiktsmessig utdanning, eller om det kun er personer med overgangsstønad som ikke bør kunne bli lærere.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:03:22]: Vi har gått i bresjen for – det er jo vår fortjeneste – at vi får en femårig masterutdanning i Norge. Så vidt jeg husker, har Senterpartiet vært – og er fortsatt – veldig skeptiske til det, man ønsker ikke den type reform av lærerutdanningen, som for øvrig også Utdanningsforbundet og pedagogstudentene er for.

Den konkrete saken i NRK dreier seg om reglene som, så vidt jeg forstår, Stortinget har satt for overgangsstønaden, som er en ordning som ligger under arbeids- og sosialministeren. Med andre ord er ikke jeg den rette statsråden til å svare på hvordan Nav praktiserer sine regler, eller hvorvidt det regelverket skal endres. Men jeg kan si helt generelt at vi er opptatt av å rekruttere flere lærere, vi er opptatt av at flere skal utdanne seg til å bli lærer, og jeg kommer selvfølgelig også til å spørre min kollega arbeidsministeren om hun mener at dagens system ivaretar det på en god nok måte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:08:06]: Det er ikke noen tilfeldighet at det er store oppslag, og ikke minst har Aftenposten gjort en forbilledlig jobb med dette temaet. Ved disse oppslagene har det kommet fram at svært mange, ja over 50 kommuner som har hatt avtaler med helsevikarbyrået Orange Helse, ikke har sjekket lønnen til vikarene de leide inn.

Når statsråden nå sier at han ikke har tilgang til det jeg ba om, forventer jeg at statsråden kan skaffe tilgang til det på et senere tidspunkt, for det er ikke mulig å ha en oppfølging av dette uten at en vet konkret hva en snakker om. Det er så mange spesialiteter i dette regelverket at en er nødt til å gå konkret til verks.

Bare et kort spørsmål: KS-advokat Tor Allstrin sa at dette er et krevende område for kommunene, bl.a. fordi det er noe usikkert hvor langt denne kontrollplikten går ifølge forskriften. Er statsråden enig i at det er uklarhet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:09:16]: Hvorvidt det er mulig å skaffe detaljerte tall fordelt på kommuner, helseforetak m.m. i kroner på antall innleide personer samt lønns- og arbeidsvilkår og tilhørende innbetaling av skatt og avgift, tør ikke jeg svare klart på nå.

Det som vel er utgangspunktet her, er at dette ikke i utgangspunktet er opplysninger som man alltid samler inn fra kommuner og helseforetak. Det tror jeg vel heller ikke representanten Lundteigen, som jeg kjenner som en sterk kritiker av unødvendig rapportering og byråkrati, er interessert i at vi skal innføre som en plikt.

Så vil jeg igjen understreke generelt at det er viktig at man skiller det som er den mer generelle diskusjonen om sosial dumping, fra det som er tilfeller av arbeidslivskriminalitet. I de øyeblikkene man bryter norsk lov, er det arbeidskriminalitet vi snakker om – selvfølgelig da på et helt generelt grunnlag. Da er det også de riktige myndigheter som må ta tak i det.

Jeg er ikke i stand til på stående fot å foreta en juridisk vurdering av KS-advokatens uttalelser. Det må representanten eventuelt følge opp med et ytterligere spørsmål, skriftlig.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:10:21]: Det er helt korrekt at jeg er sterk motstander av at kommuner og andre skal sende inn mye dokumentasjon, fordi det i for liten grad skaper framgang. Det som er viktig, er at vi kraftsamler på de viktigste temaene. Her er det et viktig tema. Her er et tema som viser at det som skjer i offentlig virksomhet, kommuner og helseforetak, er en så stor sak at den kommer til det litauiske parlamentet, anført av regjeringspartiet, alliansen av bønder og de grønne.

Da er det vesentlig at vi i Norge har klarhet i hva det er som faktisk skjer. Da er det viktig at vi får den nødvendige kontrollen på dette.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden sette inn en ekstra innsats for å framskaffe de nødvendige dokumenter, slik at en kan gi ambassaden i Litauen nødvendig informasjon ved høringen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:11:28]: Hvorvidt det er mulig eller ønskelig å fremskaffe disse veldig konkrete tallene fra kommunene, og om det er en hjemmel for å gjøre dette, tør jeg heller ikke svare på på stående fot.

Men når det gjelder kjernen i problemstillingen som representanten Lundteigen tar opp, nemlig utfordringer, problemer knyttet til arbeidskraft som beveger seg på tvers av landegrensene i Europa, har regjeringen en klar, tydelig politikk mot sosial dumping, mot arbeidslivskriminalitet. Det er også nylig sendt på høring nye regler og tiltak rettet inn mot bemanningsbransjen. Hele veien er ikke poenget at man skal kriminalisere eller mistenkeliggjøre enhver utenlandsk arbeidstaker, ei heller enhver som driver bemanningsbyrå, men at vi skal drive i henhold til norske regler. De norske reglene er der også fordi vi ønsker å opprettholde hovedtrekkene i det arbeidslivet vi har i dag.

Arild Grande (A) [12:15:40]: Jeg takker for svaret.

Det statsråden kaller moderate endringer i arbeidsmiljøloven, brukes nå i dag flittig for å løse opp strukturene i arbeidslivet for å bidra til at flere blir ansatt på midlertidige kontrakter. Det skal vi få rikelig anledning til å komme tilbake til senere.

Det som gir mange grunn til uro nå, er signaler som kommer fra komitéleder Erlend Wiborg i arbeids- og sosialkomiteen, og også fra representanter fra Venstre, om at man tidligere har forsøkt seg på å gjøre endringer i dette, og at man vil prøve seg igjen. Statsråden svarer svært nølende på det.

Jeg registrerer det svaret som gis fra Stortingets talerstol nå, om at man ser seg tilfreds med det som ligger til grunn i dagens system. Det må jo bety at komitéleder Erlend Wiborg ikke har noen påvirkning på dette, og det ville være en nyttig avklaring. Kan statsråden bekrefte det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:16:45]: Hvis man slår opp i et leksikon på definisjonen av et retorisk spørsmål, tror jeg representanten Grandes spørsmål ville stått som et prima eksempel på det. Det går selvfølgelig ikke an å svare på det slik det er formulert. Selvfølgelig har regjeringspartienes representanter på Stortinget stor innflytelse, avgjørende innflytelse på regjeringens politikk, men det jeg beskriver, er det som er regjeringens politikk, den linjen regjeringen har fulgt, og den linjen som regjeringen også har planlagt å følge. Men det er naturlig at man også diskuterer nye problemstillinger som kommer opp.

Jeg mener at denne regjeringen i løpet av disse fire årene har vist at vi klarer både å fornye offentlig sektor, modernisere og få moderate endringer i arbeidsmiljøloven, og at vi fortsatt klarer å bevare den grunnleggende styrken i det norske trepartssamarbeidet som vi har hatt. Det virket kanskje ikke slik i alle ukene i valgkampen vi var igjennom, men i bunn og grunn tror jeg det norske trepartssamarbeidet har klart seg fint gjennom disse årene.

For øvrig er det, så vidt jeg har registrert, selv om jeg ikke jobber med dette til daglig, ikke riktig at det har blitt flere midlertidig ansatte i arbeidslivet.

Arild Grande (A) [12:17:50]: Det som vi ser brer om seg, er nye kontrakter som utnytter det handlingsrommet som regjeringen har skapt når det gjelder midlertidighet, som ikke defineres som midlertidighet, nettopp fordi det ikke avviker fra det som er den daglige driften. Det skal vi få rikelig anledning til å komme tilbake til, både i spørsmål til statsråder og i debatter i media.

Jeg registrerer at regjeringen med dette har lagt saken død i denne omgang, at utspillene fra Fremskrittspartiet og Venstre i denne saken er lagt til jorden som ikke aktuelle å følge opp. Det er jeg i og for seg glad for. Jeg registrerer også at partene i arbeidslivet har vært opptatt av at det ikke skal rokke ved balanseforholdet her. Både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene ønsker at det er forutsigbarhet og trygghet rundt dette, og jeg er glad for at utspillene fra bl.a. Erlend Wiborg ikke vil bli fulgt opp av regjeringen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:18:54]: Jeg slet litt med å oppfatte et spørsmål her, men jeg viser til svaret på det forrige spørsmålet.

Det er også slik at en av de tingene som veldig raskt ble tydelig, var at regjeringen, da man gjorde endringer i arbeidsmiljøloven i 2015, også ønsket å beholde det som var strukturen og oppbyggingen i dagens arbeidsmiljølov.

Jeg synes det må være et tankekors for en del av opposisjonspartiene at hvis man har en for rigid arbeidsmiljølov, som ikke er tilpasset det arbeidslivet som faktisk er der ute – og også ønsket av mange arbeidstakere – risikerer vi å underminere arbeidsmiljøloven og i verste fall skape et regelverk som ikke etterleves i praksis. Det er nok dessverre eksempler på at vi noen ganger kan holde oss med lover og regler i Norge som ser fine ut på papiret, men som i praksis ikke etterleves der ute, og da gir de heller ikke den beskyttelsen de skal, til arbeidstakerne.

Anette Trettebergstuen (A) [12:23:11]: Det er mulig kulturministeren synes det er et godt budsjett for landet, men at det er et skuffende budsjett for filmbransjen, er det ingen tvil om. I de siste fem budsjettene har vi sett at denne regjeringen har nedprioritert kulturfeltet systematisk. At filmpolitikken og Filmfondet er på den størrelsen det er, skyldes i stor grad rød-grønn politikk. Etter at denne regjeringen kom til makten, har man kuttet eller latt bevilgningen stå på stedet hvil. Et allerede dårlig forslag til statsbudsjett har nå blitt verre med dette kuttet på 20 mill. kr – 16 mill. kr av dem til Filmfondet.

Det betyr at man enten må kutte bort en spillefilm, halvparten av spillsatsingen, alle filmfestivalene eller toppfinansieringen av fire dramaserier. Hvor mener statsråden at filmbransjen nå skal kutte?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:24:08]: Det er ikke riktig som representanten Trettebergstuen sier, at ikke kultursektoren blir prioritert. Det blir den, for regjeringen øker budsjettet til kulturlivet år etter år. Det har aldri vært høyere enn det budsjettet som nå skal vedtas.

I budsjettet som regjeringen la frem, var denne posten høyere. Men alle departementer må være innstilt på endringer når det forhandles her i Stortinget – det må også jeg være.

Det er Norsk filminstitutt som skal fordele filmfondet for 2018 på en sånn måte at det fremmer produksjon, lansering og visning av norsk film på best mulig måte. Jeg har tillit til at Norsk filminstitutt også i 2018, som de har vist tidligere år, forvalter det antall kroner som Stortinget stiller til disposisjon, på en fornuftig måte og til beste for norsk film.

Anette Trettebergstuen (A) [12:25:18]: Jeg vil bare gjenta at denne regjeringens politikk for filmbransjen nå i fire år har handlet om brutte løfter og senkede ambisjoner. Med forslaget til statsbudsjett lå man allerede 34 mill. kr under 2016-nivå, så det å si at filmfeltet har blitt prioritert, er direkte feil. Bransjen, som vet hvor skoen trykker, sier at det er trangt, man må slåss om midlene, og med dette kuttet på 16 mill. kr til Filmfondet blir det enda verre.

Jeg listet i sted opp hva dette kuttet vil kunne ha å si med praktisk bortfall av f.eks. en spillefilm, filmfestivalene, halvparten av spillutviklingen eller fire tv-dramaserier. Når statsråden sier at budsjettet er et godt budsjett, hva er det statsråden har skjønt, som ikke film- og tv-dramabransjen har skjønt?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:26:18]: Jeg vil gjenta det jeg sa i mitt første svar. Når jeg sier at dette er et godt budsjett, er det et godt budsjett for landet. Det vi er opptatt av fra regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, er å sørge for en god helhet, for omstilling, at det skapes nye arbeidsplasser, for trygghet og at det satses videre på utdanning.

Det er dessverre sånn at det skjer noen omdisponeringer som vi må forholde oss til. Og de omprioriteringene som må gjøres, er det Norsk filminstitutt som må gjøre. Jeg har stor tillit til at de kommer til å gjøre de prioriteringene på en god måte, til beste for norsk film. Av de om lag 800 søknadene som kom inn f.eks. i 2016, er det noen som til neste år vil få mindre, men jeg er helt sikker på at vi fortsatt kommer til å se mange fantastiske storfilmer som er norskprodusert i årene fremover.

Anniken Huitfeldt (A) [12:30:26]: Jeg vet ikke om statsråden helt har forstått spørretimeinstituttet, men det er altså opposisjonens privilegium å spørre. Jeg støtter vedtaket, jeg har stemt for det. Men det er åpenbart at regjeringa har skiftet syn, og da lurer jeg på: Er det på grunn av økonomi den har blitt endret? Det har «åpnet seg et økonomisk rom», sier statsråden. Han sier videre at Stortinget bevilget ekstra penger til Setnesmoen. Det stemmer ikke. Det ber jeg i så fall statsråden legge fram dokumentasjon på. Det vil jeg følge opp i et skriftlig spørsmål, for det ble lagt inn ekstra penger i Stortinget til HV i Troms og Finnmark, der behovet var størst.

Jeg støtter opprettholdelsen av Setnesmoen, men spørsmålet er: Hvorfor skiftet regjeringa syn? Hva var annerledes da regjeringa la fram en helhetlig langtidsplan i forhold til da dette ble lagt fram for Stortinget nå i høst?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:31:22]: Det som var annerledes, var at vi la fram en langtidsplan for Stortinget, og i stortingsbehandlingen ble det gjort vedtak om at man skulle videreføre distriktene og Setnesmoen. Da vi i vurderingene til landmaktproposisjonen hadde det som bakgrunn, gjorde vi de utredningene og hadde i landmaktproposisjonen en innstilling som inkluderte Heimevernet med distriktene og Setnesmoen mv. Det som forandret seg, var at den økonomiske omprioriteringen gjorde at det var økonomisk rom for å fortsette med avdelingene.

Anniken Huitfeldt (A) [12:32:08]: Da vil jeg bare be statsråden redegjøre for: Hva er det økonomiske rommet? Jeg var med på å få utsatt den avgjørelsen. Vi fikk en rekke innspill fra lokalt hold, som det ble stilt spørsmål ved. Men statsråden sier ikke at det var beregningsgrunnlaget eller beslutningsgrunnlaget det var noe feil med – det «åpnet seg et økonomisk rom». Det betyr at statsråden har ekstra penger til å ha en ekstra base? Da må jo statsråden ha ganske mye ekstra penger, for det han meldte til Stortinget, var 200 mill. kr i fornyelseskostnader for å opprettholde Setnesmoen. Hvor er de pengene hen? Betyr det at vi får ekstra penger i revidert nasjonalbudsjett til en økt ramme for hele langtidsplanen, slik at det blir penger både til å styrke HV totalt og til å opprettholde Setnesmoen?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:32:54]: Jeg tror nok at dette beror på at vi oppfatter forliket i Stortinget om langtidsplanen på to forskjellige måter. Vi oppfatter at forliket innebar at vi fortsetter med Setnesmoen. Det var også den vurderingen vi kom med i landmaktproposisjonen. Det er også tatt høyde for det i de økonomiske disposisjonene. Jeg oppfatter det da sånn at representanten Huitfeldt mente at det var et midlertidig vedtak som gjorde at man skulle forvente å legge ned Setnesmoen når man kom med landmaktproposisjonen.

Anniken Huitfeldt (A) [12:33:30]: Kan jeg få et spørsmål til statsråden? Er det slik at statsråden nå skal spørre opposisjonen og avslutter sitt innlegg med det, så vil jeg be om muligheten til å svare.

Anniken Huitfeldt (A) [12:33:44]: Vi fattet et vedtak om at vi skulle se på Setnesmoen i sammenheng med hele HV-strukturen. Det er jeg fornøyd med.

Så til spørsmålet: Det ble sagt fra statsråden den gangen at det kostet mye penger å opprettholde Setnesmoen, at de pengene trengte man til å fornye HV, spesielt i Troms og Finnmark. Hvis det er slik at statsråden nå har ekstra penger å bruke til å styrke HV i Troms og Finnmark, vil jeg gjerne se en beregning på det. Det må i tilfelle Stortinget få seg forelagt, for det er store behov for mer trening og øving for å styrke HV i nord. Ja, jeg støtter Setnesmoen, men jeg vil gjerne se de pengene. Og bare i det som ble lagt fram for Stortinget i det budsjettforliket som nå ble inngått, kuttet samarbeidspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet i HV. Det er vi ikke fornøyd med.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:34:31]: Det er faktisk slik at avgjørelsen om Setnesmoen for en stor del ble tatt i forliket om langtidsplanen. Da sa man at man fortsetter med Setnesmoen. At representanten Huitfeldt har oppfattet at det var et vedtak som innebar at man når landmaktproposisjonen kom, kunne forvente at Setnesmoen skulle legges ned – vel, det er ikke den oppfatningen Høyre hadde da vi gikk fra det forliket. Da hadde vi avklart den delen.

Per Espen Stoknes (MDG) [12:39:13]: En vellykket klimapolitikk med overgang til energieffektivisering, bioplast, fornybar energi, elektrifisert transport og varmepumper vil medføre lavere etterspørsel og antakelig lavere priser på olje og gass. Barentshavet kan bli et tapsprosjekt for Norge hvis oljeprisen blir lavere enn i Perspektivmeldingen, der oljeprisen gradvis stiger fra om lag 480 kr per fat til 510 kr per fat i 2017-kroner fra og med 2025. Perspektivmeldingen viser hva som skjer med oljefondet med 100 kr lavere oljepris. Men Stortinget har ikke fått seg forelagt hva som skjer med statens lønnsomhet hvis oljeprisen er lavere på lang sikt, f.eks. 250 kr per fat, som er et seriøst, plausibelt scenario. Er statsråden enig i at når Stortinget skal beslutte langsiktige samfunnsinvesteringer, er det ansvarlig å be om en sensitivitetsanalyse som viser hva effekten av en langvarig lav oljepris vil være for statens lønnsomhet?

Statsråd Terje Søviknes [12:40:17]: Da må jeg gå tilbake og vise til mitt opprinnelige svar, der jeg understreker at ved myndighetsbehandling og godkjenning av plan for utbygging og drift, altså PUD-er, på store, nye investeringsprosjekter på sokkelen presenterer vi for Stortinget den samfunnsøkonomiske lønnsomheten – altså før-skatt-beregninger. I disse analysene blir det gjort sensitivitetsanalyser av oljepris også i fortsettelsen, altså både høyere og lavere oljepris i forhold til det som har vært estimert i den opprinnelige lønnsomhetsberegningen. Det er nettopp for å vise om prosjektet er robust eller ei i forhold til de langsiktige oljeprisprognosene.

Det er viktig å understreke at modellen er lagt opp slik at det er selskapene som sitter tettest på, og som både kan ta inn risiko knyttet til endringer i kvotesystemet, dvs. høyere CO2-pris, og endringer i tilbud og etterspørsel knyttet til olje og gass i framtiden, som gjør de opprinnelige investeringsbeslutningene. Så analyserer vi dette og tar hensyn til det i våre myndighetsgodkjenninger.

Per Espen Stoknes (MDG) [12:41:32]: Seriøse scenarioer viser hvordan framtidig prisfall på olje og gass vil kunne redusere statens inntekter betydelig fra nye felt og viser hvor sårbar ny petroleumsvirksomhet i dag er med hensyn til olje- og gasspriser som ligger lang fram i tid, dvs. etter 2030.

Innretningen av oljeskatten har stor betydning for statens økonomiske risiko. En endret oljeskatt mot redusert økonomisk etterspørsels- og klimarisiko vil kunne ha en dobbel effekt. Statens risiko minsker fordi endrede skatteregler gjør at selskapene bærer mer av risikoen i de prosjektene som gjennomføres, samtidig som de mest risikable prosjektene ikke blir gjennomført. Er statsråden enig i at det vil være fornuftig å vurdere endringer i avskrivingstiden og friinntekten for å begrense statens nedsiderisiko og samtidig gjøre at prosjekter som faktisk gjennomføres, vil ha en høyere forventet lønnsomhet for staten?

Statsråd Terje Søviknes [12:42:28]: Som sagt innledningsvis bygger beskatningen av petroleumsvirksomheten på samme system som for øvrig næringsliv, bortsett fra at man ikke har en 23 pst. selskapsbeskatning, men 78 pst. av overskuddet generert gjennom olje- og gassvirksomheten. Skulle det representanten Stoknes nå sa, bli fulgt opp, måtte man ha redusert skattenivået for petroleumsvirksomheten for å redusere risikoen som han påpeker her, for jeg regner med at representanten Stoknes også ønsker at vi skal kunne gi fortsatt skattefradrag for de utgifter som oljeselskapene faktisk har med sin leteaktivitet, sine utbygginger og drift av prosjekter på norsk sokkel. Hvis ikke bryter det fundamentalt med det prinsipp som gjelder for alt næringsliv, at man får fradrag for kostnader og betaler skatt av overskuddet.

Emilie Enger Mehl (Sp) [12:47:37]: Jeg takker for statsrådens svar. Jeg vil bemerke at ansvaret for strafferettspleie og for egne straffedømte er en helt grunnleggende del av det å være en demokratisk rettsstat. Jeg synes det er synd at ikke statsråden i større grad ser at det er en utfordring.

Det er mye annet enn å leie i Nederland som kunne ha gjort norske soningsforhold bedre. Vi har fått høre en massiv kritikk mot at det er for lav bemanning i norske fengsler, noe som gjør at innsatte blir isolert og at det blir økning i vold og trusler. I stedet for å bruke penger i Nederland kunne vi brukt penger på å ha høyere bemanning i norske fengsler og på å bygge norske fengselsplasser. Fengselet i Vik i Sogn et veldig godt eksempel. Der har det vært ferdige planer for å bygge 30 lukkete fengselsplasser i over tre år. Kostnadene er på 42 mill. kr – bygging har ikke skjedd.

Det samme gjelder de plassene som kommer i Agder – byggingen har fortsatt ikke startet. Som statsråden selv sa, skulle dette være en midlertidig løsning. Hvorfor har ikke statsråden klart å bygge ut flere plasser tidligere og være mer på ballen slik at dette faktisk ble en midlertidig løsning, og ikke så langvarig som den nå har blitt?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:48:40]: Jeg må si at det er litt spesielt å motta kritikk fra et tidligere regjeringsparti – et parti som satt i den tidligere regjeringen, og som overhodet ikke gjorde noe for å løse utfordringsbildet i kriminalomsorgen. Det å kritisere denne regjeringen for at vi faktisk løste de utfordringene som den forrige regjeringen skapte, er det knapt grunn til å ta alvorlig når kritikken kommer den veien. Det er et faktum at denne regjeringen har løst soningskøen. I puslespillet for å få til det var vi – og er fremdeles – helt avhengig av de fengselsplassene vi har i Nederland. Men som jeg sa i mitt forrige svar, er det en midlertidig løsning. Og det er ikke riktig at vi ikke legger til rette for flere fengselsplasser. Det har vi gjort fortløpende i hele perioden, samtidig som vi nå også går i gang med å bygge Agder fengsel, som også vil legge til rette for en situasjon der vi ikke trenger fengselsplasser i Nederland.

Emilie Enger Mehl (Sp) [12:49:44]: Jeg takker igjen for statsrådens svar.

Det er riktig at regjeringen har bygd noen fengselsplasser, men den kommer også til å legge ned en hel del, noe som gjør at den reelle økningen av fengselsplasser ikke er særlig stor før fengselsplassene i Agder kommer. Dette mener jeg fortsatt er helt feil pengebruk. Dette handler om prioriteringer, vi gjør andre prioriteringer enn regjeringen. Det er veldig mange eksempler på at soningen i Nederland er sløsing med penger. Vi er f.eks. kjent med at hvis noen får behov for spesialisthelsetjeneste mens de er i Nederland, må de fraktes til Norge ens ærend for å få gått til legen. Det er enorme kostnader for norske fengsler knyttet til å finne fanger som er aktuelle for Nederland, og å håndtere dem når de blir frustrerte fordi de skal sendes dit mot sin vilje – det gjelder ikke minst transporten som går til og fra Nederland på generelt grunnlag. Både fengselsansatte og innsatte er kritiske – ikke bare de som blir sendt med tvang. Sist uke fikk vi også høre om en innsatt som har vært frivillig i Norgerhaven. Han syntes det var bra der, men mente likevel dette er sløsing med penger så lenge man ikke klarer å prioritere pengene til Norge. Hvorfor tar ikke statsråden denne kritikken alvorlig?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:50:47]: Det er mulig at representantens parti mener at det er en feilprioritering å løse utfordringen i norsk kriminalomsorg, at det er en feilprioritering å faktisk avvikle fengselskøen, som denne regjeringen har gjort. Men da må jeg si meg totalt uenig. Som jeg har gjort rede for, var det en krevende situasjon i kriminalomsorgen da denne regjeringen overtok. Vi var nødt til å ha midlertidige plasser tilgjengelig i prosessen for å få til nok fengselskapasitet i Norge. Det er vi godt i gang med, og det vil la seg løse. Fengselsplassene i Nederland er midlertidige, og når vi har tilstrekkelig kapasitet i Norge, vil de bli avviklet.

Det er spesielt at man skal få kritikk fra opposisjonen for at vi har løst et problem som tidligere har blitt karakterisert som den største utfordringen i kriminalomsorgen. Jeg er stolt av det regjeringen har fått til, men vi følger selvfølgelig situasjonen videre. Det er ikke noe selvstendig poeng å benytte fengselskapasitet i utlandet dersom vi ikke har behov for det.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:55:35]: Det var ikkje historia til politireforma eg spurde etter. Eg spurde: Kva har vorte betre for innbyggjarane i Sogn og Fjordane – for det vart faktisk sagt at det skulle verte betre frå dag éin for innbyggjarane, berre ein fekk ein større operasjonssentral. Politiet har utvikla ei Twitter-tenest som er veldig bra, for ho opplyser veldig kjapt om ulykker og om hendingar som har skjedd. Media kan ta tak i det, det er viktige opplysningar, og det er viktig førebyggjande arbeid når ein ser at politiet f.eks. har promillekontroll og fartskontroll. Natt til laurdag var det ikkje varsla om noko sidan torsdag 30. november. Det var to trafikkulukker, éi med personskade, på E39 og rv. 5. Folk fekk ikkje vete noko om det. Det var ei sakna kvinne i Jølster. Ho vart funnen kring to timar før ein fekk tak i opplysningane frå politiet. Og journalistar har sete eit kvarter i telefonen for å prøve få tak i operasjonssentralen for å høyre kva situasjonen er. Så ringjer dei brannsentralen i Florø og får straks svar der. Kan innbyggjarane oppleve dette som ei betre teneste enn dei hadde før, då ein fekk raske svar og god oppdatering?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:56:47]: Det er mulig at det i Senterpartiets verden er sånn at alt var bedre før. Jeg mener at det er gode grunner til at vi gjør de endringene som er helt nødvendige for norsk politi, og som er forutsetningen for reformen. Da er det som jeg nevnte i mitt svar, at Vest politidistrikt opplyser at den faglige støtten til patruljemannskapene og samhandlingen med nødetatene i Sogn og Fjordane i akuttfasen har fått en vekst. Og politidistriktet opplyser også – på bakgrunn av tilbakemeldinger de har fått – at inntrykket fra befolkningens side er at man får gode tjenester.

Jeg kan opplyse at Vest politidistrikt så langt i 2017 alene har økt med 21 årsverk, hvorav 33 av disse årsverkene er politiutdannet personell. Den nye reformen og de endringene som skjer i politiet, er nødvendig for å ruste politiet for fremtiden, men samtidig oppbemanner vi, og det gir mer kapasitet, også i Sogn og Fjordane.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:57:54]: Det er interessant at statsråden refererer til Vest politidistrikt, for eg kan referere kommunikasjonssjef Arne Lutro i Vest politidistrikt, som seier at politidistriktet var klar over at det ville kome reaksjonar etter nedlegginga av operasjonssentralen i Florø, fordi media og innbyggjarane i Sogn og Fjordane har vore vane med å få raskare og meir omfattande informasjon enn sentralen i Bergen har kapasitet til å gi. – Det blir nok ikkje på det nivået det har vore, men det skal bli så godt at det blir tilfredsstillande etter kvart, seier kommunikasjonssjefen.

Kvifor informerte statsråden Stortinget om at det skulle verte betre tenester for folk i Sogn og Fjordane og unnlet å fortelje om fakta frå Vest politidistrikt?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:58:39]: Jeg tror representanten bør være tilbakeholden med å referere til enkeltuttalelser i media, enkelthendelser som gjerne kan ses i sammenheng med samtidskonflikter, og bruke disse enkelteksemplene som grunnlag for å bedømme de viktige endringene som skjer med norsk politi. Som jeg understreket i mitt svar flere ganger: Det er en grunn til at vi gjennomfører denne reformen. Det er fordi vi trenger et annet politi enn det vi hadde for flere tiår siden. Vi trenger et politi som er i stand til å håndtere et mer komplisert kriminalitetsbilde, f.eks. overgrepssaker og kriminalitet som skjer på nettet. Det er en grunn til at vi gjennomfører dette.

Man kan alltids komme med enkelteksempler der politiet står i konkrete utfordringer. Sånn vil det alltid være. Men at man samlet sett, gjennom denne ressursinnsatsen i norsk politi og gjennom den viktige reformen som gjennomføres, vil komme ut med et bedre politi, derom kan det ikke herske noen tvil.

Jenny Klinge (Sp) [13:03:16]: Eg takkar for svaret. For meg høyrest det ut som om det er ein god del bra i dette svaret. Likevel er det ikkje så klårt at eg forstår det godt nok, så eg vil spørje litt vidare:

Statsråden slår fast at det er ei alvorleg hending, og at årsaksforholda ikkje er klarlagde enno. Eg har forstått det slik at det kan ta fleire månader, opptil eit år, før havarikommisjonen har kome med rapporten sin. Det at det ikkje kjem eit nytt helikopter før jul, kan jo tolkast som eit teikn på at her vil ein leggje prosessen til sides til ein har fått årsaksforholda heilt fram i lyset. Men det er jo venta, så vidt eg forstår, eit nytt helikopter allereie i februar. Tida går fort, så det eg lurer på om statsråden kan klårgjere nærare, er om det faktisk er slik at ein ventar med leveransane til den endelege årsaka til denne velten er klarlagd og ein ser om det må setjast i verk tiltak, eller om det kan kome nye helikopter i perioden før havarikommisjonen har levert rapporten.

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:04:17]: Fra mitt perspektiv handler dette om at vi ikke agerer på bakgrunn av mangelfull kunnskap. Jeg er opptatt av å få faset inn de nye redningshelikoptrene. Det er i utgangspunktet det som ligger til grunn. Jeg ser heller ikke noen grunn til å gjøre noe annet enn nettopp det.

Det er et faktum at helikoptrene etter planen skal tas i bruk på redningshelikopterbasene i perioden 2018–2020. Når vi har fått klarlagt alle fakta, vil vi vurdere hvilke konsekvenser denne ulykken vil ha for videre testing og innfasing av redningshelikoptrene. Stortinget vil selvfølgelig bli orientert, men jeg vil advare sterkt mot å agere på et tidspunkt da man ikke har nødvendig informasjon tilgjengelig for å kunne gjøre en god vurdering.

Jenny Klinge (Sp) [13:05:18]: Det å agere kan ein gjere på ulike måtar. Det er anten ved å leggje prosessen til sides eller ved å fortsetje å kjøpe inn. Eg forstår det slik at departementet ønskjer å fortsetje å kjøpe inn, sjølv om ein ikkje har klarlagt kva årsaka til velten var. Bjørn Ivar Aarseth, som er leiar for NAWSARH-prosjektet til departementet, innkjøpsprosjektet, har uttalt at det ikkje er uvanleg med slike helikoptervelt.

Det eg kunne tenkje meg å høyre om, er: Kor mange velt har det vore med dei Sea King-helikoptera som har vore i aksjon i mange år, og er denne typen velt noko ein frå tid til anna faktisk må forvente også med dei?

Eit viktig spørsmål er også: Kva er den gode grunngjevinga for å fortsetje innkjøpa i perioden fram til årsaka til helikoptervelten er heilt klarlagd? Ein kan jo sjå for seg at svaret frå havarikommisjonen vil vere at det var manglar eller feil som det faktisk burde vore gjort noko med før levering, og då kunne det vore ein fordel å vente med levering.

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:06:14]: Jeg antar at representanten har forståelse for at jeg ikke på stående fot kan gjengi alle hendelser som har vært med vårt gode, kjære Sea King-helikopter, som jo har vært en fantastisk ressurs for Norge gjennom lang tid.

Jeg er opptatt av at vi i den videre prosessen legger til grunn fakta, legger til grunn kunnskap, og at det er det vi baserer den videre vurderingen av fremdriften på. Det er mitt fremste anliggende nå å få på plass fakta, som vi da legger til grunn for det videre arbeidet med innfasing av de nye redningshelikoptrene, som jeg må si på mange måter er ganske fantastiske maskiner, som vil løfte Norge voldsomt når det gjelder redningshelikopterkapasitet.

Det er altså gode grunner til at vi først må legge til grunn kunnskap, før vi fatter beslutninger. Jeg ser representantens bekymringer, men jeg kan love at dette følger vi godt opp, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med nødvendig oppfølging.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:11:26]: Jeg takker for svaret. Det kom etter hvert noen tall på hva som er brukt så langt, men ikke noen samlet framstilling av hva dette totalt sett vil koste, og hvordan det skal finansieres.

En av de tingene som gjør meg litt bekymret, er også at den øverste embetsmannen i Justis- og beredskapsdepartementet, som har ansvar for gjennomføringen, på et seminar i Oslo den 26. oktober sa at hvis man leser dokumentet som presenterer politireformen, vil man ikke finne noe regnestykke over hva reformtiltakene vil koste, og at det heller ikke er laget noe budsjett for det. Han sa videre om årets budsjett at det viser at driftsbudsjettet til politiet i beste fall står i null, med en lang rekke prosjekter som er under gjennomføring, og viste bl.a. til digitalisering og bemanning. Han sa også at framdriften i reformen kan bli skjøvet på.

Da er mitt spørsmål: Hvem skal vi stole på? Er det statsråden, som står her og sier at alt er såre vel, eller er det den embetsmannen som har ansvar for gjennomføringen, og som sier at ting ikke henger i hop, og at det er problemer med finansieringen?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:12:31]: Det er veldig uheldig dersom det skulle danne seg et inntrykk av at det er uenighet rundt nærpolitireformen. Min departementsråd, Tor Saglie, har selv forsikret om at han selvfølgelig helhjertet støtter reformarbeidet. Departementsråden har i møte med meg gitt utrykk for at han synes det har vært ubehagelig at hans foredrag kunne skape et feilaktig inntrykk og usikkerhet rundt reformarbeidet. Han ønsker ikke å undergrave dette viktige arbeidet.

Departementsråden har også klargjort sitt standpunkt i media. Det er ingen tvil om nærpolitireformen. Departementsråden stiller seg helt og holdent bak planleggingen og gjennomføringen av reformen, og det er bred enighet i Stortinget om at det er nødvendig for å møte det moderne kriminalitetsbildet. I departementet er vi ferdig med denne saken. Både politisk og administrativ ledelse i departementet vil ufortrødent følge opp det gode og grundige reformarbeidet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:13:41]: Jeg hører hva statsråden sier, og jeg har også hørt hva departementsråden har sagt i sitt foredrag, som også ligger åpent ute på nett, til å høre for alle. Blant annet sier han at målformuleringene i reformen ikke henger på greip, at det er målkonflikter som er vanskelig å håndtere, og at problemene vil materialisere seg over tid og kanskje øke konfliktnivået. Det er ganske store, alvorlige og bekymringsfulle signaler fra departementsrådens side. Han viser også konkret til når det gjelder målformuleringene, at på den ene siden sier man at man skal ha et nærpoliti sprunget ut av lokalsamfunnet, samtidig som det er en målformulering at man skal ha færre lensmannskontorer og politidistrikter. Selvsagt vil ikke det bli et nærpoliti. Det vil bli en sterk sentralisering av politiet.

Når kan vi forvente en oppriktig framstilling av reformen fra ministerens side, og er det nå slik at departementsråden har fått munnkurv når det gjelder å uttale seg om sine vurderinger knyttet til politireformen?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:14:42]: Som jeg tydelig sa i mitt forrige svar, er både politisk ledelse i departementet og departementsråden ferdig med denne saken. Det gode arbeidet fortsetter, og han stiller seg fullstendig bak reformen – som det selvfølgelig er forventet at departementsråden skal gjøre.

Jeg synes det er litt underlig når man prøver å fremstille den klassiske problemstillingen som Senterpartiet drar frem hele tiden – nærpoliti, ikke nærpoliti osv. Det er et faktum at dersom Senterpartiet orienterer seg i media om situasjonen i det daglige, vil man se at kriminalitet på nettet er en stor utfordring, og hvor man etterspør politiet for å kunne håndtere denne typen svært utfordrende og kompleks kriminalitet, som fordrer større miljøer som er i stand til å håndtere det. Det er et viktig poeng når vi snakker om nærpoliti, for nettet treffer alle, nettet er nært, og det er gjennom politireformen at vi er i stand til å levere polititjenester i større omfang på dette området.