Stortinget - Møte onsdag den 29. november 2017

Dato: 29.11.2017

Søk

Innhald

Sak nr. 2 [11:23:50]

Ordinær spørretime

Talarar

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås godkjent. – Det anses vedtatt.

Endringene var som følger:

Spørsmål 3, fra representanten Petter Eide til klima- og miljøministeren, vil bli besvart av næringsministeren på vegne av klima- og miljøministeren, som er bortreist. Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Solveig Skaugvoll Foss.

Spørsmål 6, fra representanten Emilie Enger Mehl til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Per Martin Sandtrøen.

Spørsmål 8. fra representanten Bjørnar Moxnes, bortfaller.

Spørsmål 1

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «I budsjettavtalen for statsbudsjettet 2018 øker Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre avgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer med over 2 milliarder kroner. Samtidig innebærer avtalen at man fortsatt kan handle momsfritt på nett fra utenlandske nettbutikker for inntil 350 kroner pr. forsendelse. Bransjen melder at netthandelen på de samme produktene som nå ilegges milliarder i økte avgifter, allerede fra før er sterkt økende.

Hvilken effekt mener statsråden at denne avgiftsøkningen vil ha for norske arbeidsplasser?»

Statsråd Siv Jensen []: Det er riktig at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i budsjettavtalen har blitt enige om å øke særavgiften på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer. Økningen i særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer anslås å gi en årlig provenyøkning på om lag 2 mrd. kr. Budsjetteffekten for neste år anslås til 1,84 mrd. kr.

Jeg vil vise til at både Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet i sine alternative budsjettforslag har foreslått å øke merverdiavgiften på godterier og brus til 25 pst. En slik endring vil bidra vel så mye til prisøkninger som den økningen i særavgiftene som nå følger av budsjettavtalen. Men en økt særavgift er betydelig mindre byråkratisk enn å øke merverdiavgiften. Særavgiften innbetales av et fåtall produsenter og importører. Merverdiavgiften, derimot, oppkreves i alle ledd og ville berørt tusenvis av butikker, kiosker, bensinstasjoner osv.

Varesendinger med verdi under 350 kr som sendes til mottaker i Norge, er fritatt for merverdiavgift, samt eventuell toll og særavgifter. Frakt- og forsikringskostnader inngår i vareverdien. Jeg ser at avgiftsøkningen reiser spørsmål om 350-kronersgrensen. Med en lavere grense kan en forvente at flere forbrukere enn i dag vil bli ilagt et gebyr fra fraktselskapet. Det kan gjøre små vareforsendelser uforholdsmessig dyre.

Spørsmålet om avgiftsøkningens effekt på arbeidsplasser må ses i en større sammenheng. Det økte provenyet blir brukt til andre formål i budsjettet. Regjeringen er opptatt av en ansvarlig økonomisk politikk med gode og generelle rammebetingelser som gjør det attraktivt å investere og drive i Norge. Regjeringen har derfor prioritert å gjennomføre vekstfremmende skattelettelser som gir bedre rammebetingelser for hele næringslivet. I tillegg gjennomføres det mer målrettede lettelser for å fremme gründervirksomhet, forskning og utvikling. Det viktigste bidraget er skattereformen, som et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til. Reformen bidrar til at Norge får et mer vekstfremmende skattesystem.

Det er de samlede rammebetingelsene som har betydning for vekst og arbeidsplasser her i landet. Her har regjeringen levert, og vi fortsetter i budsjettet for neste år.

Etter budsjettenigheten er samlede skatter og avgifter under denne regjeringen redusert med i overkant av 24 mrd. kr når alle forslag er fullt innfaset. Nesten 8,8 mrd. kr er lettelser i næringsbeskatningen. I tråd med enigheten på Stortinget om skattereformen blir skattesatsen for alminnelig inntekt for selskap og personer redusert til 23 pst., og verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten økes til 20 pst. Det blir gjeninnført differensierte satser i arbeidsgiveravgiften for energi- og transportsektoren, og det er innført en ordning med skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartselskap.

Så summa summarum: Det er summen av rammebetingelser som er viktig for norsk næringsliv.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg spurte konkret om effekten av denne avgiftsøkningen opp mot det at en fortsatt beholder 350-kronersgrensen. 350-kronersgrensen innebærer en målrettet subsidiering av utenlandsk netthandel, samtidig som det nå i budsjettavtalen innebærer en kraftig økning i avgiftene på nettopp de mest utsatte produktene.

Senterpartiet tror på hele Norge. Fremskrittspartiet bryr seg tydeligvis ikke om et lite stykke Norge lenger engang. Dette er et målrettet angrep på Freia, på Nidar, på Lerum – på mange andre arbeidsplasser i Norge. Nå skuffer en arbeidsplasser ut av Norge. Fremskrittspartiet har også gått til valg på at særavgifter på en grensehandelsvare skal reduseres, og nå smeller en til med en avgiftsøkning på over 80 pst. Hvor er logikken i det?

Statsråd Siv Jensen []: Som jeg sa i mitt forrige svar, har det vært viktig for denne regjeringen i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre å styrke de generelle rammebetingelsene for norsk næringsliv, og det går altså ganske bra i norsk økonomi for tiden. Pilene peker i riktig retning, arbeidsledigheten går ned, veksten tar seg opp, og det er positive signaler som kommer fra stort sett alle deler av landet. Det skal vi glede oss over.

Men samtidig, når representanten Gjelsvik nå bruker store ord som «målrettet angrep» og «smeller en til» osv., kan det være fristende å minne om at under den rød-grønne regjeringen gjennomførte man økning i avgiften på alkoholfrie drikkevarer tilsatt sukker og søtning med 80 pst. Da kalte Senterpartiet dette verken for et målrettet angrep eller at man smalt til med avgiftsskjerpelser.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Her er det altså en avgiftsøkning på ett år som er større enn de rød-grønne hadde i kroner på fem år. Den kommer på toppen av det nivået som var under den rød-grønne regjeringen. Hvis det er slik at finansministeren mener det nivået var for høyt, burde man redusere avgiftene og ikke smelle til med en ny avgift på toppen av det.

Det som svenske aktører på grensen melder, er at en for de produktene som nå får en kraftig avgiftsøkning i Norge, forventer fordoblet omsetning. Det er snakk om at på toppen av en allerede sterkt økende grensehandel forventer en kanskje 1 mrd. kr til i grensehandelen, på toppen av det igjen. Og da er spørsmålet mitt til finansministeren: I budsjettavtalen legger en til grunn et proveny. Men når en regner på det, og at det da vil bli flere tusen tonn i redusert omsetning på disse varene i Norge, hvor mange arbeidsplasser vil gå tapt i Norge som følge av det?

Statsråd Siv Jensen []: Som jeg sa i mitt første svar, blir det feil når representanten Gjelsvik trekker ut én avgift og lar være å se på helheten. Det er altså summen av belastningen som påføres norsk næringsliv, som er avgjørende for om konkurranseevnen er god eller ikke god. Under denne regjeringen, i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre, er altså skatte- og avgiftstrykket redusert med over 24 mrd. kr. 8,8 mrd. kr av det har vært målrettet mot norsk næringsliv. Det har vi gjort fordi vi mener det er riktig å ha gode og konkurransedyktige rammebetingelser for et næringsliv som vi nå også ser gjør det bra over det ganske land, og det skal vi glede oss over, i stedet for å ha en selektiv tilnærming til enkeltavgifter. Det er jo slik at også Senterpartiet i sine alternative budsjett har foreslått å øke ulike avgifter, men det er selvfølgelig tilpasset det Senterpartiet mener er rett. Vi mener at det er summen av den belastningen vi legger på næringslivet, som er utslagsgivende for konkurransekraften.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Spørsmål 2

Geir Pollestad (Sp) []: Spørsmålet mitt er eigentleg kort og greitt:

«Kva er status for arbeidet med ei utgreiing av krav om norske løns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvatn?»

Statsråd Monica Mæland []: Jeg avholdt i slutten av september et møte med partene i næringen for å drøfte hvordan arbeidet med å utrede saken skal legges opp. Jeg har merket meg innspillene fra flere organisasjoner, som anser det som viktig at næringen blir involvert i prosessen for å sikre utredningen nødvendig legitimitet. Det er viktig også for meg, og det skal jeg følge opp.

Som jeg opplyste om på møtet med partene, ser jeg for meg at vi må utrede tre hovedtemaer.

For det første må utredningen klargjøre det juridiske handlingsrommet i saken. I dette ligger at det må vurderes hvilke muligheter Norge har til å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i lys av våre internasjonale forpliktelser, herunder flaggstatsprinsippet.

For det andre, og gitt at det foreligger et juridisk handlingsrom, vil utredningen måtte vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes.

For det tredje må utredningen inneholde en vurdering av konsekvensene av eventuelt å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår.

Jeg planlegger å invitere næringen til et nytt møte hvor det blir anledning til å komme med synspunkter på mandatet for utredningen. Utkast til mandat vil selvsagt bli forelagt partene i god tid før møtet. Så snart mandatet er ferdigstilt, vil vi starte arbeidet.

Jeg ønsker altså en god dialog med partene i dette arbeidet, som jeg også har hatt i de siste fire årene, hvor vi har gjennomført en rekke endringer for å styrke norske sjøfolk og den maritime næringen.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg takkar for svaret.

Mandatet er klart, men det som framleis er litt uklart, er kven som skal greia ut det som ligg i mandatet. Vil det gå ut på anbod til eit bestemt miljø, eller vil det vera ei breitt samansett gruppe der bl.a. akademia er representert, som skal gjera denne jobben?

Statsråd Monica Mæland []: Dette er en av de tingene hvor vi må konkludere. For det første er ikke mandatet klart. Det jeg skisserte nå, er hva jeg tenker mandatet bør inneholde, og så kan jo partene ha ulike syn på det.

Det er to hovedtilnærminger. Det ble også diskutert på møtet jeg hadde med partene, og det er noe av det vi må konkludere på. Det ene er om vi skal invitere gjennom en anbudsprosess, slik som vi pleier, til å få fagfolk, selvsagt, innen akademia til å gjøre utredningen. Dette inneholder juridisk kompliserte spørsmål som krever faglige tilnærminger.

Det andre som ble skissert fra arbeidstakersiden, var ønsket om et partssammensatt utvalg, som det også kan være gode grunner for å ha i mange sammenhenger, men i denne sammenheng har vi jo hatt det. Vi har hatt et fartsområdeutvalg. Vi jobber nå med å implementere anbefalingene fra flertallet. Dette var ikke en del av anbefalingen. Så her skal vi konkludere veldig raskt og i møte med partene, som sagt, gå gjennom mandatet.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg meiner det er svært viktig, det som statsråden seier, at når utgreiinga er gjennomført, skal ho ha legitimitet. Då oppfattar eg det slik at det må vera mogleg for partane undervegs å koma med innspel og andre saker som ein ønskjer å belysa. Slik som eg oppfattar dette, er det to måtar å gjera det på: At ein anten går ut til eit miljø gjennom eit anbod, eller at ein set ned ei breiare samansett gruppe. Som statsråden seier, er dette juridisk kompliserte spørsmål. Eg trur det er ein veldig styrke for legitimiteten til utgreiinga at utvalet er breiast mogleg sett saman. Det var eit råd på vegen.

Så til spørsmålet: Når kan me venta at denne utgreiinga er ferdig?

Statsråd Monica Mæland []: For det første inviterer jeg partene til løpende dialog. Det har jeg hatt gjennom fire år, og det akter jeg fortsatt å ha i dette arbeidet. Hvis man ønsker andre saker belyst, får vi diskutere det også, men jeg har fått et oppdrag fra Stortinget som jeg må svare på.

Dette er kompliserte saker. Antall personer og miljøer som kan gjøre dette, er nok begrenset. Men det er klart at her må vi sammen med partene finne en måte å gjøre det på som gjør at konklusjonen får legitimitet. Det er vi alle opptatt av. Jeg har hastverk med å sette i gang. Hvor fort det lar seg gjøre, avhenger av hvem som skal gjøre det, og hvilken tid de trenger. Men vi skal jobbe så raskt vi kan.

Spørsmål 3

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Petter Eide til klima- og miljøministeren, vil bli besvart av næringsministeren på vegne av klima- og miljøministeren, som er bortreist.

Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Solveig Skaugvoll Foss.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Det stemmer – jeg har et spørsmål som opprinnelig var til klima- og miljøministeren, men jeg tar selvfølgelig hjertelig imot svar fra næringsministeren.

«Den 23. utgaven av FNs klimaforhandlinger ble avsluttet i Bonn forrige uke. Under forhandlingene mottok Norge den lite prestisjetunge prisen «Fossil of the day» fra Climate Action Network, altså «dagens fossil» eller «dagens bremsekloss», blant annet på grunn av vedtaket om å bore etter olje i Arktis. Vi vet at klimagassutslippene på verdensbasis må ned.

Mener statsråden at Norge, som allerede har fått tjene seg rike på å koke kloden, har et særskilt ansvar for å kutte sine klimagassutslipp?»

Statsråd Monica Mæland []: Industriland som Norge har et særskilt ansvar for å kutte utslipp av klimagasser. Dette er nedfelt i våre forpliktelser under Klimakonvensjonen så vel som i Parisavtalen. Derfor går Norge, sammen med andre industriland, foran i klimaarbeidet. Norge har hatt og har ambisiøse klimamål. Målet under Kyotoavtalen for perioden 2008–2012 ble overoppfylt. Fram til 2020 har vi forpliktet oss til å redusere de globale klimagassutslippene tilsvarende 30 pst. av Norges utslipp i 1990. Til 2030 har vi et mål om å redusere utslippene med minst 40 pst. Vi skal også være klimanøytrale innen 2030, og vi har lovfestet et mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Norges 2030-mål er basert på den best tilgjengelige kunnskap som foreligger i FNs klimapanels femte hovedrapport. Sammenlignet med andre OECD-land er vårt 2030-mål høyt, dersom en global, kostnadseffektiv og regional fordeling av utslippsreduksjoner legges til grunn.

Det er riktig at Norge har tjent godt på petroleumsvirksomheten. Verdiene fra våre olje- og gassressurser har gitt oss muligheten til å bygge den velferdsstaten vi har i dag, til å bruke betydelige ressurser på å redusere utslippene i Norge og i andre land og ikke minst til å investere i utvikling og implementering av teknologi som verden trenger, hvis vi skal nå målet i Parisavtalen.

Den betydelige satsingen på elektrifisering av transport på vei og på sjø er ett eksempel på et område der Norge har gått foran. Norske utslipp gikk ned med ca. 1 pst. fra 2015 til 2016. En av de viktigste grunnene til det er regjeringens transportpolitikk, der både biodrivstoff og elbilpolitikken vår bidrar til å kutte utslipp. Nedgangen i utslippene bekrefter det bildet vi så da de nye framskrivingene ble lagt fram i Perspektivmeldingen i mars i år. Det viser at regjeringens klimapolitikk har effekt.

Da denne regjeringen tiltrådte for fire år siden, manglet det åtte millioner tonn på å nå Stortingets ambisjon for innenlandske utslippsreduksjoner i 2020. Ifølge Perspektivmeldingen fra 2017 er avstanden nå redusert til om lag tre millioner tonn.

Norges internasjonale klimainnsats bidrar også til betydelige utslippsreduksjoner utenfor Norge. Gjennom regnskogsatsingen har Norge betalt tre land – Brasil, Guyana og Colombia – for å ha redusert klimagassutslippene sine fra avskoging tilsvarende 250 millioner tonn CO2.

Vi betaler også for tiltak som reduserer utslippene i andre sektorer, og vi yter støtte til tilpasningstiltak og andre tiltak som reduserer utslippene. Dette er satsinger som kommer i tillegg til – ikke til erstatning for – utslippskutt her hjemme.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Tusen takk for svaret.

På regjeringens nettsider, under en sak om klimakvoter, står det:

«Siden klimautfordringene er et globalt problem, spiller det ingen rolle om reduksjonene tas i Kina, Indonesia eller Norge. Det viktige er at det globale utslippet totalt sett går ned.»

Dette virker å være en tendens i klimapolitikken som Norge fører om dagen, at så lenge vi betaler noen småpenger til andre land sånn at de kan omstille seg, kan vi bare kjøre på her hjemme. Vi husker fortsatt at det bare tok én måned fra Norge skrev under på Parisavtalen til det ble delt ut en hel haug med nye områder i Arktis til oljeindustrien.

Dersom Norge skal være et foregangsland på klima, noe som vi har alle muligheter til å være, og noe som nye tall om lønnsomhet av fossil energi viser at det kan være veldig lurt å være, også av andre årsaker enn miljøhensyn, må vi nettopp gå foran. Mener statsråden at kjøp av klimakvoter er et like bra bidrag for å få ned globale klimagassutslipp som det å kutte ut noe av vår egen oljevirksomhet ville være?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg oppfatter at vi har ambisiøse mål her hjemme. Vi har også ambisiøse mål globalt. Jeg tror det er veldig viktig i denne sammenhengen å ha to tanker i hodet samtidig, så vi skal gjøre begge deler, vi skal ikke gjøre enten–eller.

Når det gjelder petroleumspolitikken, opplever jeg at den har bred forankring i Stortinget. Stortinget har gjort vedtak som regjeringen har fulgt opp, og det handler ikke om enten–eller, men om å gjøre begge deler – og det gjør vi.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: I tillegg til å skape farlige klimagassutslipp skaper oljeboring også en risiko for naturen rundt. Oljesøl kan alltid forekomme, og spesielt i Arktis vil det være enormt skadelig, ettersom det fortsatt ikke finnes noen metode for å rense oljesøl bort fra is.

Det er flere sårbare områder som er aktuelle for oljeboring. Tror statsråden at det å bore etter olje f.eks. utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil kunne gå ut over allerede eksisterende næringer i området, som fiskeri og turisme?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg opplever at vi har en oljenæring som er verdensledende på sin teknologi. Vi eksporterer den teknologien.

Så er vi veldig enige om at verden i størst mulig grad skal gå over til fornybar energi. Det er målet vårt. Men vi vet fra internasjonale undersøkelser at det – dessverre, kan man jo si – ikke kommer til å skje på mange år ennå. Det betyr at verden også trenger fossil energi. Norge har tilgang på renere gass og olje enn dem vi konkurrerer med. Da er det min oppfatning at det er bra for verden heller å bruke norsk olje og gass – som er renere – enn den fra dem vi konkurrerer med.

Spørsmål 4

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Et enkelt spørsmål:

«Hva har statsråden gjort for å følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å styrke Likestillings- og diskrimineringsombudets rammevilkår i budsjettet for 2018 i henhold til ombudets ressursbehov?»

Statsråd Solveig Horne (FrP) []: Regjeringen gjennomfører nå en omfattende omstilling på likestillingsområdet, der den nye diskrimineringsnemnda skal overta oppgavene som i dag ligger hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO, når det gjelder å håndheve likestillings- og diskrimineringsloven. Omstillingen er krevende, men nødvendig, og jeg er glad for at Kristelig Folkeparti ville støtte opp om dette da saken ble behandlet i Stortinget nå i vår. Det er nødvendig fordi vi har ambisjoner om et mer slagkraftig ombud og et bedre håndhevingsapparat.

Når vi flytter oppgaver, må også pengene følge med. Derfor er ombudets budsjett justert i forslaget til statsbudsjett for 2018, og vi har tett dialog med ombudet om ressurssituasjonen.

Likestillingsombudet skal bli tydeligere i sin pådriverrolle, og ombudet skal fortsatt gi informasjon og veiledning om lovverket. Behandlingen av klager skal gå raskere fordi det handler om offerets rettigheter, og det skal få konsekvenser å diskriminere. Vi får i tillegg et mer effektivt diskrimineringsvern når den nye nemnda nå får myndighet til å ilegge oppreisning.

Den samlede bevilgningen til pådriver- og håndhevingsoppgaver på likestillingsområdet er videreført i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Som følge av at lovhåndhevingen overføres fra ombudet til den nye nemnda, foreslår vi en reduksjon i bevilgningen til ombudet på 12,2 mill. kr, mot en tilsvarende økning i Diskrimineringsnemndas budsjett. Reduksjonen tilsvarer tolv årsverk og er basert på et estimat over hva det har kostet ombudet å løse oppgavene knyttet til håndheving. Det er også beregninger som er gjort i samråd med Likestillingsombudet. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til ombudet med 1,2 mill. kr i nysalderingen for 2017, og de midlene skal brukes til arbeidet med omstilling hos ombudet og til tiltak som kan bidra til å videreføre ombudets sterke fagmiljø.

Endringene i pådriver- og håndhevingsoppgavene på likestillingsområdet trer i kraft 1. januar neste år, og vi vil følge situasjonen og utviklingen både hos ombudet og hos nemnda tett og sørge for at begge to har tilstrekkelige ressurser til å løse de oppgavene de har, på en god måte.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Takk for svaret.

En forutsetning for at Kristelig Folkeparti i det hele tatt skulle være med på å skille pådriverrollen og håndhevingsapparatet, var jo at Likestillingsombudet skulle komme styrket ut av dette. Da budsjettet ble lagt fram, så vi ingen slik styrking.

Et annet moment er at i den nye likestillings- og diskrimineringsloven er også diskrimineringen av eldre tatt inn som et viktig område, som også Likestillingsombudet er nødt til å følge opp og følge med på. Mener statsråden at det å legge flere oppgaver inn i det som LDO skal ha en pådriverrolle for, at det kan gjøres, at man bare kan legge inn nye momenter uten at det krever flere ressurser?

Statsråd Solveig Horne []: Jeg forstår representanten Bekkevolds spørsmål, og som jeg sa i mitt forrige svar, er jeg glad for at Kristelig Folkeparti så viktigheten av å få på plass et styrket håndhevingsapparat. Det var for lang ventetid for å få behandlet sakene i den tidligere nemnda, og nå, med en ny og styrket nemnd, mener jeg at vi får ned saksbehandlingstiden, og vi får nå også mulighet til å kunne gi oppreisning.

Likestillingsombudet skal ha en pådriverrolle. Vi skal være en tydelig, klar stemme, vi skal drive med informasjon og veiledning og pådriverrollen, og det vil også være viktig i forbindelse med de nye diskrimineringsgrunnlagene som er kommet inn i den nye loven.

Jeg håper at representanten har forståelse for at denne loven og en ny nemnd kommer til å tre i kraft 1. januar 2018, og at det derfor er for tidlig å si nå om dette vil kreve økte ressurser for ombudet og nemnda. Men jeg kan love representanten at dette er et arbeid som vi vil følge nøye, for det er viktig nå å få på plass en god pådriverrolle i ombudet og en god nemnd som skal kunne håndheve diskrimineringsloven.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Igjen: Takk for svaret.

Det er ingen tvil om at Kristelig Folkeparti har støttet opp under det arbeidet som nå er gjort, men det var som sagt en forutsetning at pådriverrollen skulle komme styrket ut av dette også.

Så hører jeg at det kommer en post i forbindelse med saldert budsjett. Det er bra, men like viktig er det jo at statsråden er i tett dialog med ombudet. Og jeg tenker at #metoo-kampanjen er et eksempel på at det rører seg så mye der ute som gjør at behovet for et sterkt og oppegående LDO vil bare være enda mer påkrevd i tiden framover. Så jeg håper at statsråden er i tett dialog, slik at Stortingets anmodningsvedtak faktisk følges opp etter hensikten.

Statsråd Solveig Horne []: Jeg tror også at denne #metoo-kampanjen viser hvor viktig det er at vi har et sterkt ombud som har en viktig pådriverrolle. Den dobbeltrollen som ombudet har i dag, å være både en pådriver og en håndhever, kan av og til bli en konflikt. Derfor håper og tror jeg at den nye organiseringen som vi får på plass fra neste år, vil styrke både nemnda og ombudet.

Så kan jeg forsikre representanten om at den prosessen som vi er inne i nå, som er nødvendig, men også krevende, gjøres i tett samarbeid med Likestillingsombudet. Og de omorganiseringene som nå er gjort, er også basert på de tallene som ombudet har spilt inn til departementet. Men dette er en sak som vi skal følge nøye når dette trer i kraft for fullt fra neste år.

Presidenten: Neste spørsmålsstiller er foreløpig ikke til stede i salen, så da må vi gå videre til spørsmål 6.

Spørsmål 6

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Emilie Enger Mehl til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Per Martin Sandtrøen.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: «Det skal etableres en nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler ved overdragelse og opphør av virksomhet. Regjeringen har fremmet forslag om en ny ordning uten at det er konkludert med hvem som skal stå for den praktiske gjennomføringen. I utredningsoppdraget til Helsedirektoratet er det gitt frist til 1. mars 2018. Der pekes det på Norsk helsearkiv på Tynset som et naturlig alternativ.

Vil regjeringen sørge for en løsning der den nasjonale ordningen drives i offentlig regi?»

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen vil etablere en nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler ved overdragelse og opphør av virksomheter i helse- og omsorgssektoren. I dag avleveres journalene til fylkesmennene, noe som er lite effektivt. En nasjonal ordning vil være ressurssparende, og den vil gjøre det enklere for pasienter og helsepersonell å få tilgang til relevante helseopplysninger.

Den nye ordningen forutsetter enkelte lovendringer, som nå er til behandling i Stortinget. Forutsatt at Stortinget vedtar lovendringene, vil departementet fastsette forskriftsendringer. Blant annet tar vi sikte på å legge databehandlingsansvaret til Helsedirektoratet. Departementet forutsetter at direktoratet inngår avtale med en databehandler som skal drifte og stå for praktisk gjennomføring av ordningen.

Norsk helsearkiv på Tynset er én av kandidatene til oppgaven som databehandler. En hovedoppgave for helsearkivet er å overføre papirjournaler til digitale medier, noe som krever riktig utstyr og kompetanse. Det kan derfor være effektivt å legge denne oppgaven som databehandler til Norsk helsearkiv.

For å være sikker på at vi velger den beste og mest effektive løsningen, har departementet bedt Helsedirektoratet om å utrede hvilke oppgaver og prosesser som er nødvendige i den nye nasjonale ordningen. Utredningsarbeidet skal gjøres i samarbeid med Norsk helsearkiv.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg merker meg at han sier at det kan være effektivt å legge oppgaven som databehandler til Norsk helsearkiv. Jeg lurer på om statsråden kan fortelle på hvilket tidspunkt han ser for seg at en ny nasjonal ordning kan realiseres, og om dette er en oppgave som, dersom den blir gitt til Norsk helsearkiv, vil komme i tillegg til, og ikke til erstatning for, allerede vedtatte oppgaver for Norsk helsearkiv, slik at det dermed også vil følge med økte ressurser for å løse denne oppgaven.

Statsråd Bent Høie []: Tidsperspektivet er at vi vil få utredningen fra direktoratet i februar, og så er vi avhengige av Stortingets behandling av lovforslaget. Det som er helt klart, er at dette vil være en oppgave som kommer i tillegg til oppgaver som allerede er tiltenkt Norsk helsearkiv.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: I en pressemelding fra regjeringen den 6. oktober i fjor skriver de bl.a.:

«Nasjonalbiblioteket og Arkivverket har et felles ansvar for den nasjonale hukommelsen, og verner om Norges samlede verker og historie. Dokumenter og arkiver fra forvaltningen, offentligheten og private skal bevares i et evighetsperspektiv.»

Foreløpig har Norsk helsearkiv fått ansvaret for lagring av journaler fra sykehus. Kan statsråden fortelle hvordan han vurderer behovet for lagring av journaler fra kommunehelsetjenesten? Og ser han for seg at dette kan være en oppgave det kan være naturlig å gi til Norsk helsearkiv?

Statsråd Bent Høie []: Det konkrete spørsmålet kan jeg ikke svare på på stående fot.

Norsk helsearkivs opprinnelige oppgave, altså det som er kjerneoppgaven, er knyttet opp til å ivareta pasientjournaler til avdøde pasienter, mens den oppgaven som er grunnlaget for spørsmålet i dag, handler om journaler til pasienter som vil være i live, men der helsetjenesten har opphørt, og dermed avleveres journalene. Det betyr at disse journalene har litt ulike funksjoner. Det er også derfor vi har lagt til rette for at det er Helsedirektoratet som har myndighetsrollen istedenfor fylkesmennene. Men så er det slik at vi ser på muligheten for at Norsk helsearkiv skal kunne stå for den praktiske gjennomføringen av dette.

Spørsmålet om dette også skal omfatte kommunale arkiv, er noe vi eventuelt må komme tilbake til.

Spørsmål 7

Kjersti Toppe (Sp) []: «Nasjonal overdosestrategi blir avslutta i 2017. Målet med strategien var å få ned talet på narkotikadødsfall. Målet er ikkje nådd. Talet på personar som døydde av overdose i 2014, var 266. Talet på personar som døydde av overdose i 2015, var 289. Ifølgje SINTEF sin rapport «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016» manglar eit fleirtal av kommunane rutinar for oppfølging av pasientar som har vore innlagt for sjølvmordsforsøk og overdosar.

Vil statsråden sikre at nasjonal overdosestrategi blir vidareført?»

Statsråd Bent Høie []: Det å redusere antall overdoser er et viktig mål for regjeringen. I mange år har Norge ligget høyt på den internasjonale statistikken over antall overdosedødsfall. Derfor lanserte regjeringen en fireårig nasjonal overdosestrategi for perioden 2014–2017.

Ett av tiltakene var å etablere et prøveprosjekt med utdeling av nalokson nesespray i Oslo og Bergen. Fra 2014 til utgangen av 2016 er det delt ut ca. 4 000 nesesprayer. I underkant av 600 sprayer ble brukt i akutte situasjoner. Det er grunn til å tro at nesesprayen har reddet liv.

En viktig forklaring på de høye tallene for overdosedødsfall er at de aller fleste opiatavhengige i Norge injiserer heroin. Røyking av heroin medfører minimal risiko for overdose. SWITCH-kampanjen er derfor et tiltak som har ført til at en større andel opiatavhengige røyker heroin, slik man også har sett i mange andre europeiske land.

Et annet tiltak er pilotkommuneprosjektet. Der har de ni kommunene som har høyest antall overdoser, gått sammen om å utarbeide planer og tiltak for å redusere antall overdoser. Det er flott at kommunene tar slike initiativ, og de trenger råd og veiledning i slikt arbeid. I dag lanserer Helsedirektoratet en nasjonal veiviser for kommunene i hvordan de skal arbeide med overdoseproblematikken.

Kommunene som har etablert egne lavterskeltiltak for de mest hjelpetrengende, har dannet et eget nettverk for å utvikle og forbedre tilbudet til denne gruppen rusavhengige.

Som kjent er faren for overdose svært høy i overgangen fra fengsel til samfunn. I regjeringens nasjonale tilbakeføringsstrategi, som fem departementer står bak, er målet at alle straffedømte som har behov for oppfølging fra hjelpeapparatet, får slik oppfølging etter løslatelse fra fengsel.

Arbeidet med å få ned tallene for overdosedødsfall er et langsiktig arbeid. I perioden 2010–2015 har det årlig vært noe over 250 overdosedødsfall i Norge. Tallene for 2016 foreligger ikke ennå, men vil bli publisert i desember. Det er grunn til å anta at tallene hadde vært høyere om ikke tiltakene i overdosestrategien hadde vært iverksatt. Det er derfor viktig at arbeidet med å redusere antallet overdoser fortsetter. Bevilgningene til Helsedirektoratet vil fortsette, og tiltakene som jeg har omtalt, vil bli videreført og utvidet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Spørsmålet mitt gjekk på om statsråden ville føra vidare den overdosestrategien som går ut i 2017. Slik eg forstår svaret, vil regjeringa ikkje føra vidare overdosestrategien, men tiltaka som er der i dag, skal verta finansierte, iallfall inntil vidare.

Vi mistar fem personar i veka i Noreg i narkotikautløyste dødsfall. Stortinget vedtok i 2013 ein nullvisjon. Dette er ei gruppe som vi veit vi kan gjera meir for. Eg forstår ikkje heilt argumentasjonen for at ein da skal avslutta ein strategi, så eg vil gjerne høyra meir om kvifor statsråden tenkjer at det er fornuftig.

Statsråd Bent Høie []: Det som jeg sa, var at tiltakene i strategien vil både videreføres og utvides. Det er det som i praksis har betydning ute i kommunene og ute der overdosedødsfallene skjer. Vi er også avhengig av å se på resultatene, bl.a. for 2016, for å se effekten av strategien, så jeg har behov for å avvente det før en vurderer om en skal videreføre den strategien en har, eller om en skal etablere en ny strategi, med nye tiltak.

Vi er nå inne i en opptrappingsplan for rusfeltet, der vi hvert år bevilger betydelige beløp til kommunene for å bygge ut nettopp den typen tiltak som forebygger overdosedødsfall. Vi skal i løpet av 2018 innføre pakkeforløp for rusfeltet, som også vil være viktig i overgangen mellom behandling og tilbud i kommunene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er levert eit Dokument 8-forslag til Stortinget frå representantar frå Arbeidarpartiet om å føra vidare ein slik strategi. Eg vil anta at det kan vera eit stort engasjement på Stortinget nettopp for at vi skal få samla desse tiltaka i ein strategi, og ikkje at dette berre skal førast vidare og utvidast, utan at Stortinget veit kva regjeringa vil gjera for å få ned talet på overdosedødsfall. Er det slik at statsråden kan tenkja seg at ein må evaluera overdosestrategien? Vil han på eigna måte koma til Stortinget med kva for konkrete tiltak som skal setjast i verk? Og er statsråden fornøgd med resultatet av den strategien som no vert avslutta?

Statsråd Bent Høie []: Når det gjelder resultatene, har vi ikke tall senere enn for 2015 – vi har tall kun for de to første årene i strategien. De resultatene er jeg ikke fornøyd med. Derfor er jeg veldig spent på tallene for 2016, som kommer i desember.

Når det gjelder tiltakene i strategien, mener jeg det er grunn til å være fornøyd med mange av dem. Disse ser vi at åpenbart har hatt resultater, f.eks. utdeling av nalokson nesespray, som nå er utvidet til å gjelde flere kommuner. Alle tiltakene i strategien videreføres. Det betyr for alle praktiske formål at strategien vil virke i 2017. Spørsmålet om en skal videreføre denne strategien eller utvikle en ny strategi, vil jeg ta stilling til når jeg får sett litt mer av resultatene, bl.a. for 2016. Men dette er regjeringens strategi, det er ikke en strategi som er behandlet i Stortinget.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 5.

Spørsmål 5

Nicholas Wilkinson (SV) []: «Helse Nord og Helse Vest har åpen elektronisk journal også i BUP. Foreldre har e-innsyn» – de kan logge seg rett på hjemmefra og lese hva som står i journalen – «for barn under 12 år. Barn og unge forteller at det ikke er trygt at foreldre kan lese på internett hva de har snakket med sin behandler om.» – Det kan gjøre at de mister tillit til behandleren, og det kan i ytterste konsekvens bli veldig farlig. – «Behandlere kan skjerme noe fra e-innsyn, men det er opp til hver enkelt behandler etter hver time, noe som er et svært sårbart system.

Mener statsråden at foreldre bør ha elektronisk tilgang til journalen til barn under 12 år i psykisk helsevern?»

Statsråd Bent Høie []: Innsyn i egen pasientjournal er en grunnleggende pasientrettighet. Før pasienten har fylt 16 år, har foreldrene – som hovedregel – slik innsynsrett på vegne av barnet sitt. I lovverket vektlegges foreldreansvaret, og det er viktig at foreldrene får informasjon for å kunne følge opp barnet sitt på best mulig måte. I utgangspunktet er det slik at jo yngre barnet er, jo viktigere er det at omsorgspersonene får grundig og god informasjon om hjelpen som barnet får.

Fra barnet fyller tolv år er det unntak fra plikten til å informere foreldrene, når barnet har grunner som bør respekteres. Stortinget vedtok i sommer etter et initiativ fra denne regjeringen et nytt unntak fra plikten til å informere foreldrene, som også skal gjelde når barnet er under tolv år. Dette unntaket skal gjelde dersom tungtveiende hensyn til barnet taler imot å informere foreldrene.

Elektroniske tjenester som skal lette innsyn i pasientjournalen, er i utgangspunktet et gode for pasienten. Slike tjenester skal være et supplement og ikke erstatte andre måter å få tilgang til journalen på.

Jeg mener at det må vises særlig aktsomhet dersom foreldre skal få elektronisk innsyn i journalnotat når barn under tolv år mottar psykisk helsehjelp. Jeg vil understreke betydningen av at helsepersonellet – ut fra en forsvarlighetsvurdering – sikrer barnets interesser og hva som er best for ham eller henne. Dette gjelder både når en slik tjeneste innføres, og når helsepersonell vurderer hvilke journalnotat som bør gjøres elektronisk tilgjengelig for foreldrene.

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse har orientert helseregionene om hvilke hensyn som må ligge til grunn for innføring av slike innsynstjenester. Det gjelder bl.a. vurdering av forsvarlighet, barns beste, begrensninger i innsynsretten og viktigheten av opplæring og veiledning til helsepersonell som skal vurdere hvilken informasjon det skal gis tilgang til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg takker for svaret.

At folk skal ha innsyn i sin egen journal, er vi alle enige om, og SV støtter opp under digitaliseringen som gjør det mulig. Men nå snakker vi om et veldig spesielt felt, nemlig psykisk helsevern og barne- og ungdomspsykiatri.

Statsråden sier med rette at noen av reglene er endret, så tungtveiende hensyn kan gjøre at journalen stenges. Men det kan ofte være at behandleren ikke forstår de signaler som gis av barn og unge. Helse Nord sier selv i sin risikovurdering at dette er farlig, for det er veldig få barn som i sitt første møte med sin behandler setter seg ned og forteller om vold og overgrep hjemme – hvis det er situasjonen. Men de som er hjemme, som kan lese journalen rett ut på internett, kan forstå hvor barnet er på vei, og hva det holder på å si. Det vil gjøre det veldig farlig for barn når de kommer hjem, og vil gjøre at barn lukker seg. Eller hvis barnet vet om dette på forhånd, vil det ikke fortelle. Vi er alle enige om at foreldre skal kunne ha innsyn og kunne støtte opp om barna sine, men jeg fikk ikke svar på spørsmålet mitt, for det jeg lurer på, er om helseministeren mener at foreldre fortsatt skal kunne logge seg på internett og lese rett ut fra pasientjournalen til psykisk helsevern for barn og unge.

Statsråd Bent Høie []: Reglene knyttet til tilgang er de samme om informasjonen er skrevet på papir eller elektronisk. Det er utgangspunktet. Denne typen vurderinger må helsepersonell gjøre konkret i møte med hvert enkelt barn. Helse Nord har kommunisert veldig tydelig internt at det er bedre å nekte innsyn en gang for mye enn en gang for lite. Det er også viktig at behandlende personell opparbeider seg tillit tidlig til barnet ved f.eks. å snakke med barnet om det er greit at foreldrene får informasjon eller ikke. Det vil veldig fort kunne være en indikator på om det her er grunnlag for at en ikke skriver inn informasjon i journalen.

Hovedsvaret på den utfordringen kan ikke være å nekte å ta i bruk digitale løsninger, men på samme måte som ved papirløsninger, må man bruke det regelverket som er.

Nicholas Wilkinson (SV) []: På papiret – og her fra Stortinget – ser kanskje reglene like ut for innsyn på papir og elektronisk. Men i virkelighetens verden er det ikke likt. Det er for det første fordi at når man må søke innsyn for å få tilsendt papirer på barnets psykisk helsejournal, er terskelen mye høyere for å spørre. De kan ikke logge seg på hjemme fra stua.

For det andre: Hvis noen ber om innsyn i psykisk helsejournal på papir, sier de behandlerne vi snakker med, at da tenker man seg om en ekstra gang for å være helt sikker på at det er trygt. Det er noe helt annet å ha en sikker gjennomgang når noen ber om innsyn i papirjournalen, enn at noen kan sitte hjemme i stua si, logge seg på og kontrollere hva små barn snakker med sine behandlere om i barne- og ungdomspsykiatrien.

SV kommer til å ta tak i denne saken og vil foreslå å sikre at foreldre ikke skal kunne lese direkte i journalen til barn under psykisk helsevern. Vil helseministeren støtte SV i den saken?

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener det er klokt at helsepersonell tenker igjennom denne problemstillingen i møte med hvert eneste barn hver eneste gang og ikke tenker at det problemet kan man ta stilling til om man får innsynsbegjæring fra foreldrene. Dette er noe av det som har vært en gjennomgående utfordring på dette området, og som også var bakgrunnen for at jeg skjerpet lovverket på dette området. Hadde man hatt en god praksis, hadde det egentlig ikke vært nødvendig med en innskjerping av lovverket, men lovverket var nødvendig for å få en bedre holdning i tjenesten knyttet til disse spørsmålene. Da er det ikke avhengig av om foreldrene har tilgang digitalt eller ikke, men det handler veldig mye om det tillitsforholdet som man bygger til barnet, og måten man håndterer denne typen informasjon på – helt uavhengig av om informasjonen er tilgjengelig digitalt eller ikke.

Jeg mener svaret på dette rett og slett handler om at man må få en helt annen grunnleggende holdning i møte med barn i denne tjenesten og deres forhold til foreldre – uavhengig av hvilke løsninger man bruker.

Spørsmål 8

Fra representanten Bjørnar Moxnes til arbeids- og sosialministeren:

«Basert på regjeringens anslag for utviklingen i norsk økonomi de kommende årene, hvordan vil utviklingen være for pensjonistenes kjøpekraft i 2018, 2019 og 2020, og hvis trygdeoppgjørene fortsetter å ende med fallende kjøpekraft grunnet pensjonsreformens underregulering av pensjonene, har regjeringen noen plan for å unngå en slik utvikling?»

Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.

Spørsmål 9

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det følgende spørsmålet dreier seg om seksuell trakassering i kultursektoren. Vi har registrert at statsråden har hatt møter med aktører i kulturlivet og skal nevne seksuell trakassering i tildelingsbrev. Det er vel og bra å ha møter, men det blir etterspurt mer fra kultursektoren, og jeg merker meg at det ikke er noe ris bak speilet når det gjelder tildelingsbrevene. Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til kulturministeren:

«Den siste tiden har vært preget av omfattende og alvorlige avsløringer av seksuell trakassering i kultursektoren spesielt. Samtidig har statsråden uttalt at økte midler til å arbeide mot dette eller kvotering for å gjøre noe med mannsdominansen i toppen av sektoren ikke er løsningen. Heller ikke en musikerallianse med faste ansettelser mellom oppdrag for frilansere, noe som kan gi tryggheten til å si ifra, er aktuelt.

Hva gjør statsråden da av konkrete tiltak i kulturlivet for å bekjempe seksuell trakassering?»

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg har lyst til å starte med å si at jeg er glad for at representanten Øvstegård setter denne saken på agendaen i Stortinget. Jeg tror også det er viktig at landets nasjonalforsamling viser utad at det som har skjedd i forbindelse med #metoo-kampanjen, er noe som politikerne tar på alvor, og at vi har muligheten til å diskutere det i denne salen.

Det er sjokkerende og vonde beretninger vi har vært vitne til den siste tiden om arbeidsmiljøet innenfor mange bransjer. Ikke minst har oppmerksomheten vært rettet mot kulturbransjen, og det viser seg at seksuell trakassering er et stort problem for våre kunstnere i mange deler av kulturlivet. Norges musikkhøgskole og de andre kunstfaglige høgskolene er underlagt kunnskapsministerens ansvarsområde, mens kulturinstitusjonene og det frie feltet er avhengig av tilskuddsmidler og styringssignaler fra Kulturdepartementet og Norsk kulturråd. Jeg har lyst til å si at Kulturdepartementet, Norsk filminstitutt, bransjeorganisasjonene på filmfeltet, Norsk teater- og orkesterforening og alle teater- og filmselskaper er helt avgjørende for å bidra til endring av holdninger i kulturlivet. Det skjer heller ingen endring hvis ikke vi som myndighet og arbeidsgivere ser vårt ansvar, vår påvirkningskraft og posisjon som makthaver, og gjør noe.

Det er helt riktig som representanten refererer til. De siste dagene har jeg hatt en rekke møter med ulike deler av kulturfeltet. Jeg skal fortsette med å ha møter med dem som også i stor grad har et arbeidsgiveransvar. Jeg må si at jeg ble beroliget og var veldig fornøyd med tiltakene som aktørene viser til. En ting er rapportering og lavterskel for ansatte og frilansere til å komme og si fra om kritikkverdige forhold, men ikke minst synes jeg det var veldig godt å høre det alvoret som de viser ved å ta tak i dette, prioritere det og iverksette tiltak også når det gjelder endringer av kultur og av holdninger. Jeg tror at på mange måter er denne #metoo-kampanjen et vendepunkt, og at det blir et tidsskille før og etter, fordi det i mye større grad vil være etablert en oppfatning om at uakseptabel atferd skal det være greit å si fra om i mye større grad.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er som sagt vel og bra med disse møtene og å understreke arbeidsgiveransvar og ansvaret til f.eks. Kulturrådet eller andre aktører. Så vi er enige om at de aktørene tar dette på alvor. Men det jeg blir stadig mer bekymret over, er manglende tiltak på politisk nivå, når statsråden avviser en rekke tiltak som både vi og kulturlivet foreslår. Egne midler til arbeid mot seksuell trakassering i kulturlivet har blitt avvist. Kvotering for å gjøre noe med mannsdominansen i toppen av enkelte deler av kulturlivet har også blitt avvist. Og forslaget om å opprette en musikerallianse for frilansere sånn at de får sterkere rettigheter og vern f.eks. ved seksuell trakassering, har blitt avvist av statsråd Hofstad Helleland med begrunnelsen at feltet ikke har bedt om dette. Men feltet er nå tydelig i sin tale. Fem store musikerorganisasjoner ber denne uken i et brev til statsråden og statsrådens departement om midler til tiltak i Balansekunst for å jobbe mot seksuell trakassering – altså midler.

I Dagsavisen 15. november går Musikernes Fellesorganisasjon sammen med meg ut og ber om en musikerallianse. Vil statsråden vurdere disse tiltakene på nytt, eller har hun en annen begrunnelse for sin motstand mot dem?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg har ikke noen motstand mot å iverksette tiltak, men i motsetning til SV tror jeg ikke alle store utfordringer og problemer som vi ser foran oss, løses med mer penger. Seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksom på arbeidsplassen handler om mye mer alvorlige ting enn å sette inn tiltak og tro at man løser det bare med mer penger. Det handler om at man endrer en ukultur som har fått etablere seg. Det handler om å endre holdninger. Det kan se veldig lett ut å foreslå mer penger og tro at problemene løser seg ved det. Men da tror jeg vi bare gjør oss selv en bjørnetjeneste. Nå må vi gå i oss selv og se på hvordan vi som medmennesker stiller opp for hverandre, og endre til en kultur som gjør det legitimt å si fra når uønsket atferd oppleves på arbeidsplassen.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Ja, vi må endre holdninger, det er jeg helt enig i. Men for å endre holdninger trenger man et systematisk arbeid for å gjøre det. Jeg har veldig stor tro på næringen og bransjene og hele sektorens vilje til å gjøre noe med dette i dag. Men for å gjøre noe med dette trenger man midler, er deres tilbakemelding. Derfor er jeg bekymret når man ikke ønsker å gi de rammene som trengs for å jobbe systematisk med dette over tid. Disse fem musikerorganisasjonene har bedt om et treåring prosjekt sammen med Balansekunst, nettopp for å endre holdninger, som statsråden sier. Så jeg må stille spørsmålet igjen: Hvorfor ikke ha midler for å jobbe med holdninger? Jeg vil igjen understreke at ved skriftlig besvarelse fra statsråden tidligere på om man skal opprette en musikerallianse, som kan være viktig for å styrke nettopp frilansernes rettigheter f.eks. i møte med seksuelle trakassering, var begrunnelsen at musikerne ikke hadde bedt om dette. Nå ber de om det, vil da statsråden vurdere det på nytt?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg må si at jeg tror forslagene om massiv kvotering innenfor alle bransjer og alle felt – eller mer penger – tilsynelatende kan virke som gode løsninger, men jeg tror vi gjør oss selv en bjørnetjeneste, for problematikken vi her står overfor, er mer sammensatt enn som så. Hvis man tar utgangspunkt i at det må prioriteres mye midler til holdningsarbeid, og at det er særdeles viktig, mener jeg at man må se på egne budsjetter og sette av penger til det.

Så ser jeg også at en sånn allianse kan være et alternativ. Men jeg har ikke fått forespørsel om å ta et sånt initiativ, og jeg har ikke fått et sånt forslag på mitt bord.

Spørsmål 10

Anniken Huitfeldt (A) []: ««Værnes har betydelig ledig kapasitet i dag», skrev regjeringen i langtidsplanen for Forsvaret i juni 2016 som begrunnelse for å samle Luftforsvarets skoleaktivitet. Endringene ble oppgitt å medføre et investeringsbehov på 270 mill. kr.

Har Værnes fremdeles «betydelig ledig kapasitet», og er investeringsbehovet fremdeles 270 mill. kr?»

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det er riktig, som det sies, at regjeringen i Prop. 151 S for 2015–2016 foreslo å samlokalisere hovedtyngden av Luftforsvarets skoleaktivitet til Trøndelags-regionen og å opprette Luftforsvarets skolesenter Værnes. Stortinget sluttet seg til forslaget ved behandlingen av Innst. 62 S for 2016–2017.

Studier som er gjennomført av eiendom, bygg og anlegg i Værnes-garnisonen, bekrefter at det er betydelig ledig kapasitet og areal på stedet.

Når det gjelder kostnadsbildet for flytting av Luftforsvarets skoleaktivitet, har det på det nåværende tidspunkt ikke framkommet noe som tilsier endring av det beregnede investeringsbehovet på om lag 270 mill. kr. Samtidig må jeg få lov til å påpeke at kostnadsanslaget vil på ordinær måte måtte kvalitetssikres og konkretiseres ytterligere for å redusere usikkerhet, noe som er en naturlig og integrert del av utarbeidelsen av det mer detaljerte beslutningsgrunnlaget for de enkelte prosjektene.

Anniken Huitfeldt (A) []: Det at det nå er flere amerikanske soldater som øver hos oss, medfører ikke noen trengsel. Det er fortsatt like stor kapasitet på Værnes til å ta mer av virksomheten dit uten at det koster noe ekstra, slik jeg forstår statsråden.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Alliert trening er en viktig del av langtidsplanleggingen vår og en viktig del av alliansearbeidet vårt. Det som vil være bestemmende for en eventuell trengsel, vil være om det er alliert trening når vi skal gå videre med neste fase for EBA på Værnes. De mannskapene som er der i dag, opptar en del lokaler, men det er en trening som har vært bestemt for kortere perioder om gangen. Det vil være to avgjørelser som må ses opp mot hverandre i framtida, om det skal være alliert trening hvor man bruker de lokalene som ganske riktig var ledige tidligere, og hvordan vi skal se det i forhold til den endringsprosessen vi har satt i gang.

Anniken Huitfeldt (A) []: Hvorfor har ikke forsvarsministeren informert Stortinget om det? Dersom denne treningen skal foregå over lengre tid, er det, som Stortinget påla regjeringen, en vesentlig endring i beslutningsgrunnlaget. Da må det bygges mer, og da blir det mer enn 270 mill. kr. Da blir det mye dyrere enn det regnestykket regjeringen opprinnelig la fram, viste. Spørsmålet er: Hvorfor har man ikke informert Stortinget om det? Det lå som en klar forutsetning i langtidsplanen. ¨

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det er på ingen måte slik at det er en kollisjon når det gjelder de planene om alliert trening som nå foreligger, og de endringene som vil komme med alternativ bruk av EBA på Værnes. Vi skal ha de lokalene klare på slutten av 2018, og det er ikke slik at det er vedtatt at det skal være en alliert trening som skal bruke de lokalene på slutten av 2018. Vi planlegger parallelt, og hvis det blir behov for å gjøre endringer, kommer vi selvfølgelig tilbake til Stortinget og informerer om det. Men per i dag er det ikke besluttet noe alliert trening på Værnes som i tid kolliderer med de planene vi la i langtidsplanen om å etablere en utdanning på Værnes og bruke de ledige lokalene.

Spørsmål 11

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg vil få stille følgjande spørsmål til forsvarsministeren:

«Det er sterk motstand mot regjeringa si flytting av Hæren sine helikopter og nedlegginga av 339-skvadronen på Bardufoss. Utan helikopter mister Hæren moglegheit til m.a. strategisk flytting av soldatar og utstyr, til å evakuere skadde soldatar på ein god måte og til å drive rekognosering og kontroll.

Kan statsråden gje døme på eit NATO-land som han meiner har eit like sterkt forsvar som Noreg har som ambisjon å ha, og som ikkje har dedikerte helikopter til sin hærstyrke?»

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Først må jeg få lov til å åpne med å si at jeg er veldig glad for at det ser ut til å bli enighet om landmaktproposisjonen her i Stortinget. Det er bra. Til og med forsvarsministeren har registrert at det har vært en stor debatt og stor motstand mot mange av de endringene som har kommet. Det har vi registrert, og vi har deltatt i debatten om hvorfor man prioriterer på dette viset.

Når det gjelder måten representanten bygger opp dette spørsmålet på, er jeg uenig i premisset for spørsmålet, for utviklingen av Forsvaret må gjøres ut fra hva som er mest hensiktsmessig for Norge – ikke på bakgrunn av hvordan andre land har valgt å innrette sin struktur. Derfor har vi anbefalt å samle Bell 412-helikoptrene på Rygge, som en dedikert helikopterstøtte til spesialstyrkene. Dagens situasjon er at Bell 412, stasjonert på Bardufoss og på Rygge med oppgaver for både Hæren og spesialstyrkene, i tillegg skal ivareta beredskap for politiet begge steder. Dette har strukket ressursene så langt at Bell 412 i praksis ikke har kunnet gi fullverdig støtte til verken Hæren eller spesialstyrkene samtidig som beredskapskravene skal ivaretas. Helikoptrene utnyttes ikke optimalt med dagens løsning.

Derfor har vi en anbefaling som er basert på en erkjennelse av denne situasjonen og en prioritering av spesialstyrkene. Vår anbefaling er også basert på fagmilitære råd. Forsvarssjefens anbefaling i 2015 var tydelig – likeså anbefalingen i landmaktutredningen i 2017.

Nå har Stortingets flertall kommet fram til en annen løsning. I går ble det klart at flertallet i komiteen ønsker å opprettholde en delt løsning mellom Bardufoss og Rygge med lokal ledelse to steder. Det tar vi til etterretning, og jeg skal ta dette med meg tilbake til departementet og se på hvordan vi best kan følge opp dette arbeidet. Vi vil fortsatt styrke forsvarsevnen. Det er vårt hovedmål.

Regjeringen anbefaler flere tiltak som øker Hærens operative evne. Vi styrker Hæren med moderne kapasiteter, der vi prioriterer de kapasitetene som de fagmilitære anbefalingene sier er viktigst.

Ethvert land med et moderne forsvar må gjøre de avveiningene og prioriteringene som de selv mener er viktig, og det er nettopp et slikt bilde som tegner seg når vi ser hvordan ulike nasjoner har organisert sin helikoptervirksomhet. Noen nasjoner har dedikerte helikoptre til hæren, men de aller fleste har helikoptre som kan dekke flere formål. Nasjonale særtrekk medfører ulike behov for helikopterkapasitet og organisering av dette.

I Norge går vi mot en hær med tre mekaniserte bataljoner. Å sammenlikne oss med andre nasjoner forutsetter da at vi sammenlikner oss med nasjoner som har en hær lik vår, hvis det skal ha noen relevans. Det vil allikevel si lite om kvalitet og tilgang på helikoptre hva slags andre ressurser et lands forsvar kan trekke på. Et særtrekk med Norge er bl.a. muligheten til å trekke på samfunnets totale ressurser når det er nødvendig, og i det ligger at vi også skal se på muligheten for å bruke sivil kapasitet i nord.

Vi fortsetter arbeidet med å styrke forsvarsevnen skritt for skritt, og våre prioriteringer er basert på det vi mener er Norges behov og Norges forutsetninger for å skape god forsvarsevne.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg takkar for svaret, og eg registrerer at ein ikkje var i stand til å nemne andre land som ikkje har dedikert helikopter til hærstyrkane sine.

I forliket som vart inngått i går, vart det òg opna for leige av stridsvogner. Årsaka som Høgres Hårek Elvenes har gitt, er m.a. at stridsvognene som no er på marknaden for kjøp, er for tunge. Dei er sjølvsagt tunge for å tole å bli skotne på av andre stridsvogner i krig – og det er like viktig i Tyskland som i Finnmark. Ei stridsvogn med ammunisjon vil vege ca. 64 tonn, ca. 1 tonn lettare i fredstid utan ammunisjon. U.S. Armys førehandslagra vogner veg ca. 68 tonn. Om statsråden og Høgre ikkje vil satse på Leopard på grunn av eigenvekta, rimar det dårleg med at me òg satsar på hjelp frå NATO, som har tyngre stridsvogner.

Ser statsråden at ein her har dårlege argument, og vil han fortelje den eigentlege årsaka til at ein ikkje ønskjer å starte prosessen med kjøp av nye stridsvogner? Om ein skal vente på ny teknologi, kan ein jo vente i det uendelege, for det kjem stadig ny teknologi.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Vurderingen i langtidsplanen – de finansielle vurderingene og de operative vurderingene – dreier seg om å planlegge langt, planlegge for og prioritere flere løsninger.

I utredningen til landmaktproposisjonen konkluderte man med at det oppgraderingsprogrammet man hadde gått for på de gamle vognene, ikke ville gi oss kapasitet til kampkraft og forsvarskraft i framtida. Derfor ser vi på andre muligheter nå.

Vi skal ta det forliket som ble inngått i Stortinget og den innstilingen som har kommet, med oss ned og se på hva det i utgangspunktet innebærer, og så skal vi skissere gode løsninger på det. Men det ligger faglige vurderinger til grunn når det gjelder både tyngde, kampevne og annet materiell fram i tid. Det er det som er begrunnelsen for endringen i landmaktproposisjonen.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: For nokre år sidan vurderte Forsvaret å lease stridsvogner. Då kom ein til at det var altfor dyrt og for dårleg. Senterpartiet er ikkje mot at ein leasar stridsvogner i ein overgangsperiode for å få dei kjapt inn, men ein må parallelt starte prosessen med å kjøpe eigne stridsvogner. Altså: Regjeringa ønskjer å leige inn private helikopter til Hæren og leige/lease stridsvogner til Hæren – kanskje i mange år, for det er ikkje sagt noko om kor lenge dette skal stå på. Dette er spesielt i NATO-alliansen, frå eit såpass stort land som Noreg trass alt er i NATO-samanheng. Når regjeringa òg i praksis legg ned 2. bataljon, må ein stille spørsmål om ein òg skal leige inn soldatar. Me har fått opplyst at det ikkje er plass til stridsgrupper på Skjold på grunn av EBA. Regjeringa må ha tre månader på seg til å telje senger og kasernar for å kunne svare oss på om det er plass. Har ikkje regjeringa oversikt over EBA på Skjold slik at ein kan svare på dette før debatten tysdag 5. desember – om det er plass til ei stridsgruppe på Skjold?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Her må jeg også får lov til å korrigere premisset for spørsmålet – i den grad jeg klarte å hente ut bare ett spørsmål fra representanten. Vi har også svart at det vil være mulig å opprette del av en bataljon og samtidig drive den rekruttskolen vi skal på Skjold, med eksisterende lokaler.

Det som ligger til grunn for planleggingen og prioriteringene, er økonomiske prioriteringer – hva vi skal bruke penger på i framtida.

Når det gjelder den andre delen av premisset for spørsmålet til representanten, som går på det med stridsvogner, er det ikke riktig at vi ikke planlegger for hva slags stridsvognkapasitet vi skal ha i framtida. Det arbeidet pågår jo nå. Vi er ute og sjekker hva som er tilgjengelig. Vi er ute og ser hva som kan være mulig. Leasing/lån kan være en mulighet, men det er gjerne slike avtaler som kommer med betingelser. Det vil vi også gjerne vurdere før vi konkluderer.

Jeg tror ikke vi skal la representanten slippe unna med at vi ikke gjør noe. Det er en kontinuerlig prosess der vi leverer kunnskap og leverer forslag underveis til beste for Norge og forsvarskraften.

Spørsmål 12

Åsmund Aukrust (A) []: «De lokale enhetene i Oslo politidistrikt har fått beskjed om å få ned antallet restanser før årsskiftet. Resultatet er at også saker med kjent gjerningsperson blir henlagt. Saker som tidligere hadde blitt etterforsket i Asker og Bærum, blir nå henlagt, og de tillitsvalgte varsler at terskelen for å bistå publikum er blitt høyere.

Er statsråden enig denne vurderingen, og synes han det er akseptabelt at saker henlegges for å nå måltallet om antall restanser?»

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Som justis- og beredskapsminister er jeg opptatt av at norsk politi og påtalemyndigheter skal bli best mulig. Jeg er særlig opptatt av kvaliteten på politiets etterforskningsarbeid. Det er viktig for meg å understreke at det ikke er akseptabelt med en henlegging av straffesaker som handler om å nå måltall for straffesaksrestanser. Som både min forgjenger og jeg har understreket, er det viktig å redusere antallet henleggelser av saker med antatt kjent gjerningsmann på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Dette er noe som rokker ved folks rettsoppfatning. Jeg har nylig også presisert standpunktet i mine skriftlige svar til Stortinget som omhandlet den samme problemstillingen.

Oslo politidistrikt har gjennomført flere tiltak – både organisasjonsmessig og operativt – for at kvaliteten på polititjenestene totalt sett skal bli bedre for befolkningen. Som politimesteren i Oslo også presiserer, har innbyggerne i Oslo-området nå fått tilgang til sterkere fagmiljøer og til ressurser. De får også et politi som har en forsterket evne til å håndtere arbeid på flere viktige områder, som f.eks. innsats mot radikalisering, alvorlig kriminalitet og større uønskede hendelser. Det er viktig å ha med seg, men det er også viktig å understreke at det er politimesteren i Oslo som har ansvaret for den totale oppgaveløsingen i distriktet. Dette medfører at han må disponere sine ressurser best mulig, til beste for befolkningen i hele politidistriktet. I dette ligger også at han ved straffesaksbehandling har ansvaret for å prioritere mellom ulike straffesaker innenfor de overordnede føringene.

Politimesteren har informert meg om at Oslo politidistrikt i en overgangsfase har valgt å henlegge mindre og kurante saker for å få ned restansene, og har forsikret meg om at dette kun vil gjelde for en kortere periode, frem til det nyetablerte felles straffesaksinntaket og innføringen av nye arbeidsmetoder, som politiarbeid på stedet, har fått satt seg.

Påtalemyndighetene er i sin behandling av enkeltsaker på straffesaksfeltet uavhengig og kan ikke instrueres av politiske myndigheter. Hvorvidt en enkeltsak henlegges, og på hvilket grunnlag, er påtalemessige spørsmål, som hører inn under påtalemyndigheten.

Jeg er derfor glad for at riksadvokaten har bedt Oslo statsadvokatembeter om å følge opp politidistriktets praksis for kapasitetshenleggelser i sin løpende dialog med ledelsen i politidistriktet.

Åsmund Aukrust (A) []: Jeg takker for svaret. Statsråden starter med å være veldig tydelig og si at den praksisen som foregår, ikke er akseptabel. Det er ikke akseptabelt å henlegge saker som har kjent gjerningsmann, for å få ned måltallet. Etter et såpass tydelig signal kom det en mengde selvskryt om hvordan han mener at sikkerheten har blitt bedre, samtidig som de tillitsvalgte sier at terskelen for å bistå publikum har blitt høyere. Virkeligheten taler for seg, når man kan melde om at man skal ned 100 restanser i løpet av den neste måneden, før jul, og at man bare ha skal ha 160 saker liggende ved årsskiftet.

Jeg hører også statsråden si det samme som påtaleleder i Oslo politidistrikt sier, at dette skal gjelde bare en kort, kort periode – det blir understreket at dette skal gjelde bare en kort periode. Det jeg ønsker å få svar på av statsråden, er hva han mener med en kort periode.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: I det må det åpenbart ligge at dette er raskt forbigående.

Så er det slik – som det er viktig for meg å understreke – at her prøver representanten å gi inntrykk av at dette er noe som jeg fra politisk side kan overstyre. Slik er det ikke når det gjelder enkeltsaker. Dette er påtalemessige avgjørelser, hvor politisk instruksjon er begrenset til de overordnede føringene. Og der er vi veldig tydelige: Saker med kjent gjerningsmann skal i utgangspunktet ikke henlegges, det skal være særdeles gode grunner for det. Situasjonen med hensyn til saksbehandlingskapasitet er ikke nødvendigvis en god føring. Det er nettopp derfor jeg er fornøyd med at riksadvokaten har bedt statsadvokatembetene i Oslo om å følge opp praksisen for de henleggelsene som er gjort, for den overordnede, tydelige føringen er at man ikke skal henlegge saker med kjent gjerningsmann.

Åsmund Aukrust (A) []: Når jeg hører statsråden nå, hører jeg en statsråd som dytter ansvaret over på dem som er under ham. Statsråden har det øverste ansvaret for budsjettene som bl.a. politimestrene har å forholde seg til. Budsjettene nå er for små. De er slik at det handlingsrommet politimestrene sitter med, dreier seg om hvor kuttene skal tas.

Mitt spørsmål til statsråden dreier seg derfor nettopp om de tøffe prioriteringene som må gjøres ute i politidistriktene, om statsråden mener at politidistriktene har budsjetter som er gode nok, eller om man burde gitt flere frie midler til politimestrene, slik at de kunne prioritert hva slags arbeid som skal gjøres, nettopp for at man skal kunne gjøre det som statsråden sier han er enig i, nemlig at ingen saker med kjent gjerningsperson skal henlegges.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg synes ofte det er relativt forbløffende å høre på opposisjonens påstander når det gjelder styrkingen av politiet. Det har altså vært en historisk styrking av norsk politi under denne regjeringen. Vi har snudd en utvikling som forrige regjering ikke tok på alvor – hvor man ikke styrket politiet tilstrekkelig – en historisk styrking økonomisk, men også personellmessig. Oslo politidistrikt er blant de politidistriktene som har fått mest og den største andelen av de nye stillingene som nå opprettes i politiet. Det er historisk, så ressurssituasjonen er en særdeles dårlig begrunnelse: Å påstå at saker henlegges på grunn av ressurssituasjonen, holder rett og slett ikke vann.

Jeg registrerer også at med den gode avtalen som legges til grunn i Stortinget for budsjettet for 2018, vil man få en ytterligere styrking av politiet gjennom ikke minst personellressurser, som også vil komme Oslo politidistrikt til del. Oslo politidistrikt har fått en sterk økning under denne regjeringen.

Spørsmål 13

Cecilie Myrseth (A) []: «Regjeringen har tatt til orde for at det trengs et miljø nummer to i Norge for å utføre DNA-analyser til bruk i strafferettspleien. I 2014 stemte regjeringspartiene samt Venstre imot et forslag fra Arbeiderpartiet om å ta i bruk det akkrediterte Rettsgenetisk senter ved UiT Norges Arktiske Universitet til dette formålet. Regjeringens begrunnelse var at man vil åpne for private aktører i dette arbeidet. Så langt ser ikke regjeringen ut til å ha lyktes med dette.

Kan statsråden redegjøre for hvor saken står?»

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Som representanten er kjent med, og som det fremgår av Innst. 59 S for 2014–2015, har det å legge til rette for bruk av flere miljøer til DNA-analyser lenge vært regjeringens politikk. Vi vil ikke gjøre et kategorisk skille mellom offentlige og private leverandører når disse er akkreditert.

Regjeringen har vært opptatt av konkurranse på dette markedet og av å gi like muligheter til å delta, slik som et flertall på Stortinget har ønsket. Jeg mener at Politidirektoratet og politiet må gjøre en faglig vurdering ut fra sitt analysebehov og i tilknytning til egne prosesser for å nå dette formålet. Jeg viser i den forbindelse også til statsråd Sylvi Listhaugs svar på spørsmål fra representanten Tove Karoline Knutsen i Stortingets spørretime den 9. november 2016. Både prosess og modeller for iverksetting har vært utredet og er nå gjenstand for fornyet vurdering og kvalitetssikring i Politidirektoratet.

Jeg vil også minne om at dagens systemløsninger i politiet i forbindelse med DNA-analyser er skreddersydd for bruk av kun én leverandør. Tilgang for flere leverandører krever bl.a. endringer i basisløsningen for politiets straffesaksbehandling, BL. En streng og målrettet prioritering av utviklingsporteføljen i Politidirektoratet, bl.a. knyttet til oppfølgingen av nærpolitireformen, har medført forsinkelser i dette arbeidet. Dette har ført til at oppstarten ikke kan gjennomføres i løpet av 2017 som varslet i Prop. 1 S for 2016–2017.

Politiet står som kjent midt i en krevende reform med å videreutvikle politiets struktur og forbedre tjenester til publikum. For å kunne innfri de mål og krav som er satt for gjennomføringen av nærpolitireformen, må innsatsen i forbindelse med reformen ha førsteprioritet, noe som vil måtte gå ut over andre oppgaver. Dette gjelder bl.a. vurdering av og eventuelt å legge til rette for flere leverandører som kan tilby politiet DNA-analyser.

Det kan også legges til at behandlingstiden for DNA-analyser de senere årene har gått ned. Denne typen analyser er på den måten ikke lenger begrensende for politiets arbeid. Det er viktig at vi har aller høyeste oppmerksomhet på gjennomføringen av nærpolitireformen og ikke for mange parallelle prosesser og aktiviteter som utfordrer kontinuitet i drift i reformgjennomføringen. På bakgrunn av hensynet til andre mer presserende oppgaver i politiet er oppstart av ordningen med flere leverandører av DNA-analyser utsatt. Den videre fremdriften for dette arbeidet vurderes.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg takker for svaret.

Regjeringen har ofte nevnt det akkrediterte private laboratoriet Gena i Stavanger, som kunne være en ønskelig samarbeidspartner i arbeidet. Det laboratoriet er nå lagt ned. Hvilke andre private aktører ser regjeringen for seg at skal kunne bidra? Skal man se om det er private aktører som finner grunn til å etablere seg her hjemme, eller skal man outsource også denne tjenesten?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Det er ingen formelle skranker i lov eller forskrift mot at politi og påtalemyndighet kan benytte andre akkrediterte leverandører av rettsgenetiske tjenester når politiet mener det er behov for det. Det kan også være aktuelt i forbindelse med såkalt second opinion. Det er likevel tekniske og systemmessige begrensninger for at andre skal kunne levere på lik linje med dagens leverandør.

Rapporten utarbeidet i 2013 under forrige regjering viste at RGS trengte å oppgradere og oppbemanne dersom de skulle gå i full produksjon. En eventuell nedskalering av eksisterende miljø ved Oslo universitetssykehus til fordel for oppbygging av et nytt offentlig miljø vil nødvendigvis ikke gi mer kostnadseffektive løsninger, men konkurranse i markedet er en fordel, og private aktører bør også kunne akkrediteres. Så vil jeg også henlede representantens oppmerksomhet mot EØS-regler, som også vil kunne utfordres for Norge med hensyn til utenlandske leverandører.

Cecilie Myrseth (A) []: Med tanke på den erfaringen vi har gjort med å outsource IKT-tjenester fra Helse Sør-Øst, hvor sensitive pasientopplysninger ble eksponert for innsyn fra uvedkommende, synes virkelig statsråden at det er klokt å ri ideologiske kjepphester på dette feltet bare for å kunne sende DNA-materiale fra norske borgere til private laboratorier i andre land, når vi faktisk har et fullverdig offentlig, akademisk miljø her hjemme som kan utføre tjenesten?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg er overhodet ikke interessert i å ri noen politiske kjepphester i denne sammenhengen. Tvert imot, er det noe som er viktig, og som må ligge i front i alle sammenhenger, så er det sikkerhet.

Jeg er helt enig med representanten i den forstand at man har satt for lite fokus på sikkerheten ved outsourcing av viktige tjenester – det være seg til utlandet eller til private aktører innenlands. Vi er nødt til å ha den sikkerheten i bunnen. Derfor mener jeg at vi må gå gjennom reglene for outsourcing i offentlig sektor, vurdere behovet for å stramme det til gjennom sikkerhetsloven, og jeg mener også at vi må skjerpe fokuset til ledere i virksomheter, både private og offentlige, når det gjelder det ansvaret man har når man outsourcer tjenester. Her vil alltid sikkerheten stå først, men så er det et faktum at i det øyeblikket man går ut til flere tilbydere i et marked, vil man også kunne utfordre EØS-reglene dersom man ikke samtidig åpner for konkurranse på tvers av landegrenser. Men uansett er det fundamentalt at sikkerhet på leveransene av IKT-tjenestene må ligge i bunnen.

Spørsmål 14

Maria-Karine Aasen-Svensrud (A) []: «Ressurssituasjonen i kriminalomsorgen går fra vond til verre i budsjettforliket. Det foreslås nå et kutt på ytterligere 10 mill. kr til drift.

Hvordan vil statsråden sikre en forsvarlig kriminalomsorg, og hvordan vil statsråden få ned antall vold og trusselsituasjoner som det i dag meldes om overfor ansatte?»

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Regjeringen bevilget 10 mill. kr til midlertidig dublering av 50 fengselsplasser for å øke fengselskapasiteten i 2014. Bakgrunnen for bevilgningen var lang soningskø, som i 2014 utgjorde over 1 000 dommer, og stor mangel på fengselsplasser. Fengslene fikk dermed mulighet til å øke kapasiteten ved at to innsatte i noen tilfeller kunne dele et rom som i utgangspunktet var beregnet for én.

I dag er soningskøen i praksis avviklet, og det er for tiden noe lavere belegg i fengslene. Vi ser derfor ikke på samme måte behov for å opprettholde dubleringsplassene og velger derfor å fjerne den midlertidige bevilgningen. Jeg har likevel forståelse for at budsjettsituasjonen og kutt i bevilgninger som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen oppfattes som utfordrende for kriminalomsorgen. Samtidig forventes det at kriminalomsorgen gjennomfører de tiltak som skal til for å bli mer effektiv. På tross av kutt i forbindelse med ABE-reformen ser det ikke ut til å være store endringer i antall årsverk i straffegjennomføring per fengselsplass. Det er heller ikke rapporter om mindre aktivisering i fengsler nå enn da ABE-reformen ble innført.

Hensynet til sikkerhet skal alltid gå først. Jeg følger derfor nøye utviklingen når det gjelder vold og trusler. Kriminalomsorgsdirektoratet har registrert en økning i antall tilfeller av vold og trusler mot ansatte de siste årene. Justis- og beredskapsdepartementet følger utviklingen og har god dialog med Kriminalomsorgsdirektoratet om dette. Direktoratet har bl.a. satt i gang et arbeid for å se på rapporteringsrutiner og tiltak som skal bidra til å håndtere og å motvirke vold og trusler mot de ansatte. Direktoratet har som følge av dette også utarbeidet en tiltaksplan, som forhåpentligvis vil bidra til en bedre situasjon i tiden fremover.

La meg legge til: Utviklingen når det gjelder vold og trusler, ser ut til å ha stoppet opp. Det er jeg svært glad for. Vi følger det nøye. Vi setter inn tiltak, og jeg opplever at det er positivt tatt imot blant de ansatte. Dette er sterkt fokusert på både av meg og av direktoratet. Vi skal ikke akseptere en økning i antall tilfeller av vold og trusler mot de ansatte. Da er kombinasjonen av på den ene siden målrettede tiltak og på den andre siden at vi har et noe lavere belegg i norske fengsler, med på å gjøre situasjonen bedre for dem som til daglig har det som sine arbeidsoppgaver.

Maria-Karine Aasen-Svensrud (A) []: Jeg er glad for at statsråden ikke aksepterer vold og trusler mot de ansatte i fengslene, men hvordan mener statsråden det skal være mulig å bidra til ro og orden i norske fengsler når rammene til fengslene nå er så knappe at vi får tilbakemelding om at programmer som sinnemestring og rusmestring ikke lenger kan tilbys de innsatte?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Kriminalomsorgen skal sørge for et forsvarlig sikkerhetsnivå tilpasset den domfeltes risiko. Hensynet til sikkerhet vil og skal alltid gå først. Samfunnssikkerhet er avhengig av god rehabilitering og tilbakeføring av de domfelte til samfunnet. Regjeringen prioriterer derfor også tiltak som bidrar til det.

Vi har i vår regjeringsperiode etablert tre nye stifinnerenheter for rusbehandling. Fengselshelsetjenesten er styrket, og tilgangen på fagutdannet personell i kriminalomsorgen har økt.

Regjeringen har også lagt frem en nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff.

Så det har i høyeste grad blitt satset på kriminalomsorgen, og jeg har stor oppmerksomhet rundt utviklingen og den situasjonen kriminalomsorgen står i.

Maria-Karine Aasen-Svensrud (A) []: Hvordan vil statsråden sørge for mindre bruk av isolasjon samtidig som kuttene som er foreslått i budsjettet, vil føre til færre på jobb i fengslene?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg oppfatter ikke at det er kobling mellom de to beskrivelsene som representanten her kommer med påstand om. Isolasjon brukes når det er faglige grunner for det, mens budsjettsituasjonen, som man prøver å sette i sammenheng med dette, og ressurstilfanget er en annen skål. Disse tingene skal ikke sammenblandes.

Så er det et faktum at alle offentlige virksomheter må effektivisere. Det er rasjonelt. Det er fornuftig. Men det krever også at vi følger dem opp nøye. Det gjør vi. Jeg er opptatt av at vi har en god kriminalomsorg. Derfor investerer vi også i å bygge ut nye fengselsplasser som på en bedre måte legger til rette for en god gjennomføring av straff. Så her leverer regjeringen, og jeg oppfatter ikke at man kan sette sikkerheten i sammenheng med budsjettsituasjonen for kriminalomsorgen.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdig.