Arne Nævra (SV) [11:33:28]: Jeg takker for svaret.

Utredningen som statsråden viser til i sitt skriftlige svar – og nå – utredet bare alternativet dobbeltspor mellom Hokksund og Kongsberg, med unntak av enkeltspor, uten mål om to tog i timen og et fullstendig nytt traséalternativ på den strekningen. Derfor ga altså ikke den planen svar på mitt spørsmål.

På strekningen Gulskogen–Hokksund jobber Bane NOR nå med kommunedelplanen, som statsråden henviser til, alternative traseer for dobbeltspor. Heller ikke her kjenner man til om det er mulig å innføre grunnrute med to tog i timen, med moderate tilpasninger og kostnader. Prosjektlederen, Randi Mona, opplyser at prosjektet i tillegg ser på muligheter for en trinnvis utvikling av denne strekningen. De ser på ulike konsepter som kan innebære bygging av dobbeltspor på hele eller deler av strekningen. Mye tyder på at de nå er inne på samme tanker som meg.

Vil ikke statsråden da ta kontakt med Bane NOR og justere oppdraget i retning av det jeg etterspør?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:34:33]: Det regjeringen jobber med, er å bygge en bedre jernbane. Det betyr mange steder at det er dobbeltspor som er det nødvendige, fordi trafikken er så tett og frekvensen så høy at noe annet ville vært ufornuftig. Andre steder kan lange krysningsspor være løsningen. Jo bedre eller jo billigere en klarer å innfri de overordnete målsettingene, jo større sjanse er det for å få gjort det raskt. Det er noe av den tilnærmingen vi har. Når en utreder dobbeltspor, betyr ikke det nødvendigvis at det er det en ender opp med, for målsettingen for hele intercitysatsingen må være å se på hvilken frekvens vi ønsker å oppnå – hvilke togavganger, hvor hyppig. Det er det publikum er opptatt av. Om togene fysisk går på dobbeltspor eller på enkeltspor, tror jeg ikke vi som passasjerer er opptatt av. Det handler om hva som er mulig for dem som planlegger jernbanen, altså Jernbanedirektoratets arbeid. I det arbeidet Bane NOR har, er det ikke nødvendigvis sånn at man ender opp med dobbeltspor, men det er noe av det man utreder. Og så blir det å gjøre de beste praktiske tilnærmingene til det. Jeg tror egentlig ikke at vi er så veldig uenig, selv om debatten gir inntrykk av det.

Arne Nævra (SV) [11:35:41]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg tror kanskje at vi heller ikke er så uenige om målet. Det er heller ingen skam å snu eller å finne nye løsninger for veier der det er konstruktive løsninger i en annen retning. Mitt forslag var nettopp et forsøk på å finne en slik konstruktiv løsning. Det er veldig mange som er opptatt av det i nedre Buskerud, dette er en tverrpolitisk spørsmålsstilling.

Da er igjen spørsmålet mitt til statsråden om jeg har forstått det riktig, at det kun er dobbeltspor som er i mandatet. Hvis det ikke er det, at det også er utreding av enkeltspor i mandatet til Bane NOR, vil jeg gjerne ha svar på det, for det er veldig viktig. Og det er veldig viktig at statsråden da gir signaler til Bane NOR, som sitter med kommunedelplanleggingen nå.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:36:34]: Vår tilnærming til utbygging av jernbanen er at vi skal bygge innenfra og ut. Da klarer man raskt å få et best mulig tilbud til flest mulig. Innen 2024 vil det med intercityutbyggingen til Vestfoldbanen også være dobbeltspor til Gulskogen. I forbindelse med det kommunedelplanarbeidet som Bane NOR gjør, vil en finne ut hva som må til av tiltak for å få to tog i timen til Hokksund. Hvis det betyr at en må ha dobbeltspor, er det det en jobber videre med. Hvis det betyr at en heller kan bruke enkeltspor, men med lange krysningsspor, er det det vi ender opp med. Jeg er opptatt av å få høy frekvens og god forutsigbarhet, men også å fikse mest mulig. Det betyr at vi må ha kostnadene under kontroll. Selv om vi under dagens regjering har et jernbanebudsjett for 2018 som er over 9 mrd. kr høyere enn da vi overtok, betyr ikke det at vi har så mye penger at vi kan bygge dyrere løsninger enn det vi strengt tatt trenger.

Jeg er veldig glad for det jeg her oppfatter som SVs tilnærming, at det er funksjonalitet en er opptatt av, ikke hvilket navn infrastrukturen i seg selv har. Dobbeltspor bygger vi ikke, med mindre en trenger det. Men vi skal ha et langsiktig perspektiv på hva som er det faktiske behovet.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:40:47]: Jeg takker for statsrådens svar. Men nå har det seg slik at kommunene forholdt seg til et tilskuddsregelverk som er datert 27. juni 2017 og trådte i kraft 1. juli 2017. Ordlyden i det tilskuddsregelverket var:

«Kommunene skal selv beslutte hvilke konfliktreduserende tiltak som skal finansieres. Kommunen står fritt til å disponere tilskuddet og velge tiltak.»

Søknadsfristen var 1. oktober 2017, og Trysil kommune – og andre kommuner også – sendte inn søknaden sin før fristen.

De retningslinjene som statsråden her viser til, er retningslinjer som kom i et brev til Miljødirektoratet fra Klima- og miljødepartementet 10. oktober 2017, altså etter at fristen hadde gått ut. Er det slik at statsråden har ombestemt seg etter at han så hvilke tiltak det ble søkt tilskudd om? Og er det sånn å forstå at statsråden frykter for utfallet av en slik undersøkelse som Trysil ønsker å gjennomføre, og derfor valgte å innføre innskrenkende retningslinjer etter søknadsfristen?

Statsråd Vidar Helgesen [11:42:00]: Jeg ble bedt av Miljødirektoratet om å presisere, og utgangspunktet for hele denne ordningen er et anmodningsvedtak fra Stortinget som Stortinget faktisk har etterlyst i flere omganger, der formålet fra Stortingets side helt klart har vært tiltak for folk i ulvesonen, for kommuner med ulverevir. Det har jeg vært veldig opptatt av å følge, og da var det ikke så vanskelig for meg å presisere overfor Miljødirektoratet hvordan denne tilskuddsordningen var å forstå.

Kommunene har frihet til å velge tiltak innenfor tilskuddsordningen og når de får tilskudd, å bruke det. Men det vedtaket Stortinget har fattet, og det de har bedt om, er altså et tilskudd ment å tilgodese folk. Samtidig har Stortinget bedt regjeringen om en uavhengig genetisk utredning, og den har vi igangsatt. Det håndterer vi skikkelig, og det er ikke behov for en egen kommunal utredning om akkurat det samme temaet.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:43:01]: Det er mange kommuner som valgte ikke å søke på ordningen i det hele tatt fordi man fant selve ordningen så konfliktskapende. Men noen kommuner kom fram til at det eneste man kunne se som konfliktdempende, var en sånn undersøkelse, og valgte derfor å søke på ordningen.

Her ser det ut som om statsråden først rekker ut en hånd og tilbyr penger til konfliktreduserende tiltak, for så i neste vending si: Vent nå litt, dere får bare penger hvis dere går med på våre premisser, nemlig hvis dere finner dere i permanent tapte jaktinntekter, hvis dere aksepterer redusert bruk av skog og mark, hvis dere aksepterer at det er mindre trygt i lokalsamfunnet med ulven rekende rundt husveggen.

Jeg synes det er kritikkverdig at statsråden forsøker å kjøpe ut kommuner berørt av ulv på denne måten, og i hvert fall når han ikke kan gi dem den friheten til å bestemme tiltak som de ønsker selv. Mitt spørsmål er: Er det slik at statsråden kun vil finansiere tiltak hvis søkerne aksepterer premisset for ulveforvaltningen i Norge, nemlig at man må finne seg i en uforholdsmessig stor belastning som følge av ulvesoneforvaltningen og manglende uttak av ulv i ulvesonen?

Statsråd Vidar Helgesen [11:44:10]: Det som har vært viktig for meg, er å følge opp Stortingets premisser og Stortingets klare anmodningsvedtak, bl.a. om en tilskuddsordning. Om jeg ikke husker feil, har også Senterpartiet stått bak det vedtaket. Og så har jeg vært opptatt av å følge opp det andre viktige anmodningsvedtaket fra Stortinget, nemlig om en undersøkelse av ulvens genetiske og geografiske opphav. Når det er i gang, samtidig som Stortingets forutsetning er at tilskuddsordningen skal gjelde gode tiltak for folk i ulvesonen, var ikke dette et vanskelig spørsmål.

Kommunene har søkt om mange ulike tiltak, og jeg kan nevne noen eksempler på tiltak som har fått støtte gjennom ordningen: styrking av kommunalt viltfond, kompensasjon til jegere med tapte jaktinntekter, tapte beiteinntekter, støtte til rovviltgjerder, kunnskapsformidling til skole, bønder og jegere, beskyttelsesvester til jakthunder, næringslivsutvikling og andre konfliktdempende tiltak. Noen kommuner har søkt om alternativ genetisk utredning, men også andre tiltak, og har fått tilskudd til det.

Kjersti Toppe (Sp) [11:49:00]: Takk for svaret. Det kan diskuterast om det er ei styrking av tilbodet til denne gruppa når ein fjernar anledninga til å få dette delvis betalt gjennom innslagspunkt 14 i stønadsordninga til folketrygda, og når regjeringa sjølv budsjetterer med at dette skal ha ei innsparing på 30 mill. kr. Dette er ekstremt sårbare pasientar, og det er feil å tru at alle desse vil makta å reisa inn til eit kompetansesenter når dei vert nekta å få ei behandling betalt hos den lokale tannlegen sin, som dei har oppnådd ein kontakt med.

Eg synest det er spesielt at ein hevdar at tannlegar misbruker stønadssystemet, og svarer med å ta vekk heile ordninga. Har ikkje statsråden vurdert å gjera presiseringar i kva som skal til for at stønaden vert tatt vekk, i staden for å ta vekk heile ordninga?

Statsråd Bent Høie [11:50:04]: Representantens framstilling er ikke riktig. Den ordningen som en presiserer regelverket for, var ikke ment som en ordning for pasienter med odontofobi. Det er en utvikling som en har tatt seg til i tjenesten, og som ikke er noen påstand fra meg, men som er et resultat av en gjennomgang som Helfo har gjort. Det er helt åpenbart at det heller ikke var Stortingets intensjon at denne ordningen skulle omhandle pasienter med odontofobi, fordi den endringen – som ble gjort i 2008 – at dette var noe tannlegene kunne sette i gang selv, ble gjort samtidig som Stortinget i et anmodningsvedtak ba om at det ble etablert et eget tilbud i fylkeskommunene til pasienter med odontofobi. Det tilbudet er nå etablert, og det styrkes i dette statsbudsjettet. Dette er en veldig tydelig oppklaring av slik hele ordningen var tenkt. Disse pasientene vil få et tilbud i de fylkeskommunale sentrene.

Kjersti Toppe (Sp) [11:51:12]: Det er jo ei svekking når ein argumenterer med at det vert brukt for mykje pengar på ei ordning det er stort behov for, og ein kuttar 30 mill. kr. Da hjelper det ikkje å gi 10 mill. kr til kompetansesenter for å ta seg av alle desse pasientane. Eg les no på Helfos sider at det for odontofobi i dag er ei ordning som ein kan få stønad for innanfor innslagspunkt 14, så det er rart at statsråden framstiller det som om dette er ei ordning som ikkje finst. Ordninga gjeld i dag, og ho vert no tatt vekk av denne regjeringa.

Odontofobi er ein diagnose. Etter det eg forstår, kan han stillast av lege eller psykolog. Det er klart at desse personane har ein sjukdom som er langvarig inntil han vert behandla, som mange andre, og dei klarer ikkje dagleg å få til tilfredsstillande munnpleie og tannpleie.

Vil statsråden revurdera si innstilling til dette i Stortinget?

Statsråd Bent Høie [11:52:20]: Det er helt klart at odontofobi er en sykdom, men for å få støtte etter den ordningen som er innenfor innslagspunkt 14, er en avhengig av at en også har en bakenforliggende langvarig sykdom som varer etter at tannbehandlingen er gjennomført. Tilbudet til pasienter med odontofobi – også der det ikke er det – skal gis i de tilbudene som nå styrkes. Representanten må være klar over at dette også er en styrking av skjermingen av tilbudet, for hvis pasienter med odontofobi i dag får behandling hos private aktører etter punkt 14-ordningen, betaler de betydelige egenandeler, mens tilbudet er gratis der tilbudet var ment å bli gitt – det som nå styrkes – nemlig gjennom fylkeskommunene. Det vil faktisk gi et bedre og billigere tilbud for disse pasientene.

Ketil Kjenseth (V) [11:55:58]: Jeg oppfatter at intensjonen i anskaffelsen er god, men det har ført til betydelige utfordringer i implementeringen av det nye røntgendatasystemet. Det reiser mange flere spørsmål i lys av saken vi har hatt om outsourcing og anskaffelse av et større IKT-system, som Helse Sør-Øst har vært gjennom, og som for så vidt har noe med mandatet mellom Sykehuspartner og Helse Sør-Øst å gjøre – det er ett spørsmål som reiser seg. Et annet spørsmål er knyttet til at vi ser ut til å ha et Helse-Norge som er delt i fire når det gjelder digitalisering, og hvor Helse Sør-Øst ser ut til å gå en helt egen vei i forhold til de tre andre regionale helseforetakene. Det er også en stor utfordring.

Men konkret til røntgenanskaffelsen: Riksrevisjonen varslet en gransking av anskaffelsen. Har statsråden noen tanker om hva det vil bringe?

Statsråd Bent Høie [11:57:06]: Jeg har den generelle holdningen at Riksrevisjonens undersøkelser opp mot helsetjenesten alltid er velkomne, for de gir oss ny kunnskap og innblikk i områder som kan forbedres. Det har vi også fulgt opp, i og med at vi har hatt flere andre riksrevisjonsrapporter knyttet til ulike IKT-prosjekter.

Jeg opplever ikke at Helse Sør-Øst har valgt en egen vei når det gjelder denne typen spørsmål, men Helse Sør-Øst har en annen historie knyttet til IKT enn de tre andre helseregionene. Det baserer seg i all hovedsak på at Helse Sør-Øst startet opp som to helseregioner – Helse Øst og Helse Sør – som i sin tid valgte veldig ulike strategier på dette området. Det betyr at den ryddejobben som på dette området ble gjort i bl.a. Helse Nord og Helse Vest, kom Helse Sør-Øst i gang med på et betydelig senere tidspunkt.

Ketil Kjenseth (V) [11:58:11]: Takk for svaret. Den ryddejobben er viktig, men en kan jo stille spørsmål ved om den egentlig er gjort i Helse Sør-Øst, all den tid en fortsatt bl.a. forholder seg til 830 databaser, mens Helse Vest fra 2018 skal over på en i hvert fall samlet databasestruktur. Det sier noe om en betydelig forskjell i tilnærmingen og utviklingen.

Tilbake til det opprinnelige spørsmålet: Fordelingen av utgiftene er jo én del. Arbeidsbelastningen har vært betydelig for dem som har gått gjennom implementeringen. Men hvis det nå blir sånn at Helse Sør-Øst må si opp en kontrakt om både røntgensystem og IKT-systemer, vil det kanskje også måtte føre til noen økonomiske omprioriteringer og kan hende utsette noen investeringer. Kan dette få noen følger for framdriften av noen investeringsprosjekter i Helse Sør-Øst?

Statsråd Bent Høie [11:59:16]: For det første er Helse Sør-Øst på ingen måte ferdig med ryddejobben. De er midt i den. En del av arbeidet de var i gang med i forbindelse med outsourcingen av det en kan kalle IKT-infrastruktur, er en vesentlig del av dette. Det prosjektet er stilt i bero, i påvente av det arbeidet som nå gjøres i forbindelse med vurderingen av hvilke strategier som skal velges, etter at en avdekket at en i forberedelsen til outsourcingen hadde gitt tilgang for personell som ikke skulle hatt tilgang. Det viser også betydningen av å komme videre og få løsninger på plass, for dette er fundamentet for mye av det andre. Helse Sør-Øst har behov for å gjøre store investeringer på dette området.

Hva som blir konsekvensene hvis eventuelle avtaler ikke kan gjennomføres, må en komme tilbake til når styret i Helse Sør-Øst eventuelt har vurdert de spørsmålene.

Masud Gharahkhani (A) [12:03:56]: Da Norge som første land i verden innførte kjønnskvotering i styrerom, utgjorde kvinner kun 7 pst. av styremedlemmene i norske bedrifter. Også da mente mange dette var problematisk – ja, noen mente det var umulig – og at her ville man finne kreative løsninger for å slippe disse kravene. Mye var prøvd, men det ga ikke resultater.

Det var mange nølere som brukte de samme argumentene som vår kulturminister gjør i dag, men først da denne sal gjennom politiske vedtak ga det tyngde, ga det også resultater. Det er nettopp derfor Arbeiderpartiet ønsker 40 pst. kvinnelig representasjon i trossamfunnene.

Jeg hører at kulturministeren sier at den diskusjonen skal man ta gjennom den nye tros- og livssynssamfunnsloven, men det står slik om det:

«Etter departementets syn bør en i utgangspunktet ikke stille mer inngripende krav overfor tros- og livssynssamfunn om likebehandling på grunnlag av kjønn.»

Da mener jeg at man ikke stiller tydelige nok krav til f.eks. muslimske trossamfunn. Jeg synes det er trist at Norges kulturminister setter seg i samme bås som religiøse ledere og imamer som sier nei, nei, nei.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:05:08]: Jeg blir rett og slett litt skremt når jeg hører at representanten fra Arbeiderpartiet kan sammenligne et styre i et selskap med et trossamfunn. Her snakker vi om grunnleggende menneskerettigheter. Hvis Norge bryter dem, kan vi få spørsmål om dette i Menneskerettighetsdomstolen og bli dømt for det fordi vi ikke ivaretar de grunnleggende menneskerettighetene. Det er altså to forskjellige ting.

Representanten må også lese det som står i Arbeiderpartiets forslag, om «minst 40 pst. representasjon av kvinner i styringsorganer som forvalter statlig støtte».

Det er bare disse styrene Arbeiderpartiet finner kvinnene gode nok til å sitte i. Det er feil som representanten fra Arbeiderpartiet sier, at de skal sitte i styrer i trossamfunnene. Hvis ikke må representanten nesten benytte muligheten her og nå til å oppklare hva Arbeiderpartiet egentlig mener, for nå sier han det motsatte av det som står i Arbeiderpartiets forslag.

Masud Gharahkhani (A) [12:06:10]: Vi bor i Norge, og i Norge skal vi verdsette likestilling. Uten norske likestillingsverdier ville ikke Norge vært det fantastiske landet det er.

Når det f.eks. gjelder moskeer, finnes det nok damer der, men mannfolkene lar dem ikke slippe til. Derfor skal vi i denne salen vedta tydelig politikk som sier noe om hvilke verdier Norge skal bygge på, og at det i disse styrene i trossamfunnene skal være kvinnelig representasjon. Vi bor i et land hvor vi gir penger til trossamfunnene, slik at folk har mulighet til å praktisere sin egen religion. Det er bra, men da skal vi stille en del krav tilbake.

I Politisk kvarter 24. oktober i en debatt med Hadia Tajik sa Høyres innvandringspolitiske talskvinne, Kristin Ørmen Johnsen, seg positiv til Arbeiderpartiets initiativ om kvinnekvotering. Er det slik at kulturministeren er uenig med eget parti i denne saken?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:07:04]: Jeg hørte også på den debatten, og det representanten Kristin Ørmen Johnsen sa, var at hun var positiv til å vurdere å diskutere tiltak. Det er Høyre, og det er regjeringen. Vi ønsker å se på positive virkemidler for å få flere kvinner inn i styrene. Derfor tok jeg initiativ til å invitere mange trossamfunn til et møte i vår hvor vi diskuterte nettopp dette: Hvordan kan vi få flere kvinner inn i trossamfunnene og i deres styrende organer? Om noen dager inviterer jeg nok en gang kvinnelige representanter fra alle trossamfunn til å komme og fortelle oss hva som trengs for at vi skal få flere kvinner inn i styrene uten å bryte grunnleggende menneskerettigheter, som representanten fra Arbeiderpartiet egentlig tar til orde for at vi skal gjøre. Arbeiderpartiet tar til orde for at likestilling og kvotering i dette spørsmålet er viktigere enn å ivareta grunnleggende spørsmål knyttet til tros- og religionsfrihet. Det er nesten sånn at vi må be Arbeiderpartiet om å klargjøre hva de mener i dette spørsmålet.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:12:05]: Institutt for samfunnsforskning har påvist at 83 pst. av kunstnerne er godt fornøyd med dagens stipendordning, hvor det er demokratiske prosesser i de ulike kunstnerorganisasjonene som velger ut hvem som skal få sitte i stipendkomiteene. I mange komiteer får ofte også uorganiserte kunstnere plass, og nå vil kunstnerorganisasjonene at det framover skal presiseres at uorganiserte kunstnere alltid skal sitte i komiteene som de oppnevner.

Kulturministeren sier at hun skal lytte, men hun lytter ikke til det forslaget. Hun vil ta denne retten fra kunstnerne. Hun skal, som så mang en Høyre-statsråd, sentralisere makt, i dette tilfellet fra 29 000 kunstnere til fem personer i et politisk oppnevnt utvalg. Hun vil heller ikke lytte til dem det gjelder. De peker på statistikk fra Kunstnerundersøkelsen som viser at uorganiserte kunstnere faktisk er overrepresentert som mottakere av stipend.

Jeg lurer på hva slags tallmateriale og statistikk ministeren lener seg på når hun nå vil dagens ordning til livs, siden det tydeligvis ikke er de tallene som viser graden av fornøyde kunstnere, og at uorganiserte kunstnere får stipend.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:13:14]: Det er ikke riktig at vi sentraliserer makten. Den hele og fulle beslutningsmyndigheten som kunstnerorganisasjonene hadde før, blir svekket, og jeg skjønner at de reagerer på det, for de vil gjerne oppnevne egne medlemmer. Det er noen organisasjoner som også oppnevner andre, som ikke er medlemmer, i tillegg, men det er eksempler på at det er noen organisasjoner som bare oppnevner egne medlemmer til disse komiteene. Da kan det settes spørsmålstegn ved om det er en rettferdig fordeling av de 300 mill. kr som skal fordeles, og hvorvidt alle kunstnere har mulighet til å få stipend. Alle kunstnere i Norge skal ha mulighet til å bli vurdert på likt grunnlag. Det er det blitt reist spørsmål ved, og det mener jeg er uheldig. Så dette gjør vi til beste for kunstnerne selv og kunsten.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:14:22]: Det er reist mange spørsmål fra motsatt side, og vi i Senterpartiet er bekymret for kunstnerne i denne saken, siden kulturministeren har valgt en temmelig konfronterende linje overfor de over 75 pst. av dem som er organiserte. Ikke velger hun å lytte til dem i denne saken og heller ikke å ta til seg deres konstruktive forslag.

Tidligere denne uken delte kulturministeren til alt overmål også et innlegg på sosiale medier som hun beskriver som et godt innlegg. Der ble kunstnernes hovedorganisasjon, Kunstnernettverket, beskrevet som mafia sauset inn i slim. Går virkelig kulturministeren god for en slik beskrivelse av kunstnernes hovedorganisasjon, og mener hun at det blir god kunst- og kulturpolitikk av å bidra til å bygge ned tilliten mellom seg selv og kunstnerorganisasjonene?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:15:12]: Nei, jeg mener ikke at det er en god beskrivelse av kunstnerorganisasjonene, ikke i det hele tatt, men man kan dele ting på sosiale medier uten at man stiller seg helt og fullt bak. Jeg syntes det var interessant fordi det er en stemme i debatten som løfter et annet blikk.

Jeg vil ikke si at jeg har en konfronterende linje i debatten. Jeg har en ærlig og åpen linje hvor jeg ønsker å diskutere hvordan vi kan få mer uavhengighet, mer åpenhet og flere stemmer i denne debatten. Når folk tar kontakt med meg og sier at de må sende meg skjulte meldinger på Facebook eller Twitter i frykt for reaksjoner fra «the establishment» i kulturlivet, at de ikke tør å stå frem og støtte meg i et innlegg eller ved å skrive på sosiale medier, er jeg litt urolig over debattklimaet som finnes i kultursektoren. Jeg ønsker mer åpenhet, og det prøver jeg også selv å bidra til.

Jan Bøhler (A) [12:20:06]: Jeg takker for svaret.

Dette er en problemstilling som blir stadig mer aktuell. Gjennom den debatten som bl.a. «de skamløse jentene» har reist, er det synliggjort at stadig flere muslimske kvinner tar tunge og krevende avgjørelser om å gå ut av ekteskap som er arrangert, og som er inngått under sterkt press. Når de skal ut av det religiøse ekteskapet, er det definert av sharia-lover, og ifølge dem gis mannen egentlig all makt, makt til å kunne nekte skilsmisse – altså den religiøse skilsmissen i moskeene – rett til å kunne gifte seg på nytt, selv om han ikke er skilt religiøst, mulighet til å inngå flere ekteskap osv. Hvis mannen ikke godtar det, er det svært vanskelig for kvinnen å komme ut av det religiøse ekteskapet, og det gir henne store problemer i livet hvis hun fortsatt er muslim. Så spørsmålet mitt er: Er det en vanskelig vurdering å si at sharia-lover ikke skal gjelde i Norge, og at man må rette seg etter norsk lov – også i moskeene?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:21:16]: Jeg er helt enig med representanten Bøhler. Vi er enige om at alle – uansett hvilket trossamfunn man tilhører – skal følge norsk lov. Vi har også tillit til at fylkesmennene i større grad samler kompetanse, slik at man blir god til å avdekke dette – at man får kompetanse og kunnskap og klarer å se til at trossamfunnene på alle områder følger opp kvinners rettigheter knyttet til skilsmisse og at ekteskapslovgivningen blir fulgt. I saker der fylkesmannen blir kjent med brudd på vilkårene for registrering, der forstandere eller prester i trossamfunn som utfører vigsler, forsømmer seg, skal trossamfunnet og forstanderen varsles og det skal gis en … (Presidenten klubber.) Beklager, president!

Jan Bøhler (A) [12:22:24]: Jeg takker for tilleggssvaret.

Sharia-lovene som definerer de muslimske ekteskapene, gir mennene sterk makt over kvinnene og fører ofte til utmattende prosesser for dem. De må reise til religiøse domstoler i hjemlandet for å få opphevet ekteskapet, så de fortsetter å leve i ekteskap som kan være voldelige, og som kan sette kvinnene i veldig vanskelige situasjoner.

Den bosniske moskeen i Oslo har gjennomført en praksis, slik at ved en skilsmisse etter norsk lov er det automatikk, og et religiøst ekteskap er avhengig av at det er godkjent etter norsk lov – at det også er inngått etter norske myndigheters lov. Det er faktisk gjennomført reformer i flere muslimske land, men i moskeer i Norge er det uten tvil slik som det dokumenteres av «de skamløse jentene», at mange følger de gamle sharia-lovene for muslimske ekteskap og hvordan de kan oppheves. Som statsråden er inne på, er ikke dette noe som må undersøkes. Det er et faktum. Det finnes. (Presidenten klubber.) Så å ta standpunkt til dette burde være greit – synes jeg.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:23:36]: Det som har vært viktig for oss i det forslaget som nå er sendt ut på høring, er å understreke og tydeliggjøre vilkårene for støtte bedre enn i dag. Vi løfter også fram hensynet til barns rettigheter og interesser. Trossamfunn som begår lovbrudd, skal nektes tilskudd, og trossamfunn som oppfordrer til vold, ikke hensyntar rettigheter eller krenker andre friheter, skal også miste tilskudd. Dette vil føre til at ingen trossamfunn skal være i tvil om hvilke krav og forventninger norske myndigheter har, og at det å videreføre en praksis som representanten her fortjenestefullt tar opp, er noe som vil medføre at tilskudd holdes tilbake.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:27:03]: Eg takkar for svaret.

Eg vil nok hevde at det er sterkt kritikkverdig av ein statsråd i ein direktesend debatt rett og slett å avspore debatten gjennom å framstille det at det står 200 nye stillingar i Hæren som eit faktum, for det er ingen gitt i Stortinget å få lese det som ligg bak proposisjonen. Det er sjølvsagt ikkje noko me har tilgang til, og me i Stortinget er heilt avhengige av i vårt arbeid – og det gjeld òg dei som er i Forsvaret sine organisasjonar – å få korrekt informasjon. Så er statsråden samd i at det er sterkt kritikkverdig av ein statsråd å framstille rett og slett feil fakta i ein så viktig debatt?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:28:06]: Både jeg og representanten Navarsete har vært i mange debatter – mange radiodebatter og mange debatter på torg og i salen her. At man i en debatt kan uttale seg unøyaktig, det vet vi. Så er det selvfølgelig beklagelig hvis det blir oppfattet som en form for hersketeknikk e.l. Men det som er viktig for meg i denne saken, er at framstillingen fra motdebattant Pål B. Nygaard er feil, for det er faktisk slik at vi øker antall årsverk. Det ligger eksplisitt i de endringene vi gjør i Hæren, det ligger på de vurderingene som ligger bak det, det vises i de økonomiske beregningene, og det vises i de budsjettforslagene vi legger fram i henhold til landmaktproposisjonen. Så for meg er den viktige delen av denne debatten at vi nå presenterer en endring og en løsning for landmakten som gjør at vi øker vår forsvarskraft og øker bærekraften til det norske forsvaret.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:29:04]: Eg vil be statsråden kome til Stortinget og synleggjere dei tala som han no seier ligg der, og som ingen her kan finne. Det synest eg me har krav på. Det er jo ikkje berre for Hæren at ein diskuterer tal. Det gjer ein òg for Heimevernet. Heimevernet sjølv har gjentekne gonger gjort det klart at HV no har om lag 40 500 soldatar. Dåverande sjef for Heimevernet, Tor Rune Raabye, sa 9. august at HV hadde 40 583 soldatar. Kan statsråden no stadfeste at det ikkje er meir enn 40 000 soldatar i Heimevernet i dag? Og då snakkar eg ikkje om lureaktige omgrep, «besatte stillinger», men om ekte soldatar med ekte våpen og ekte utstyr, trente for og villige til å slåst for å beskytte landet sitt. Kan statsråden no stadfeste at Heimevernet har feil tal, at det ikkje er meir enn 40 000, og at dei no må til å levere frå seg utstyr? Regjeringa har jo sagt noko anna, dei har sagt at det berre er ei tilpassing til dagens tal.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:30:10]: Landmaktproposisjonen ligger nå til behandling i komiteen, og vi får rikelig anledning til å diskutere tallene bak og effekten av proposisjonen vi har fremmet. Representanten Navarsete får også muligheten til å jobbe i komiteen med de tingene. Vi har levert en proposisjon som styrker landmakten, som styrker forsvarskraften til Norge, som styrker bærekraften til Forsvaret, også ved de innretningene og de finansieringsmodellene vi har levert.

Så til den andre delen av spørsmålet, som egentlig relaterer seg til et skriftlig spørsmål jeg har fått fra representanten Navarsete. Det svaret er levert, så det svaret vil Navarsete få fra meg skriftlig. Da jeg ble innrullert i Heimevernet, i 1988, fikk jeg ikke våpen, ikke klær. Det fikk jeg først i 1992. Alle de fire årene før det var jeg med i tallene til sjef Heimevernet den gangen. Jeg fikk ikke sko, ikke trøye, ikke lue og ikke gevær, men jeg ble telt med. Det vi har levert på, er de soldatene som er oppkledd og levert fra Heimevernet.

Carl-Erik Grimstad (V) [12:33:33]: Jeg takker for svaret. Det var også noe positivt å høre her.

Fredriksvern er et av de mest besøkte turiststedene i Norge. Anslagsvis 250 000 mennesker besøker dette vakre området hvert år, og midt i dette området står det altså nå et nedbrent karakteristisk sekskantet bygg, der det har vært en fryd å innta et måltid eller fem. Studentene ved Politihøgskolen, Utrykningspolitiets mannskaper og kurselever må nå gå ut av porten i leiren og et par hundre meter unna for å spise i en provisorisk kantine innleid av private, som det ble nevnt.

Syns ikke statsråden at dette er en noe lemfeldig omgang med statens ansvar som selvassurandør?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:34:17]: Nei, hvis vi ser det i den store sammenhengen, med hensyn til de investeringsmidlene vi har, og de behovene vi har for nye bygg og nye anlegg i Forsvaret, vil jeg nok ikke omtale det som lemfeldig, heller som stram prioritering av begrensede midler. Jeg er vel heller ikke av dem som synes det er forferdelig at folk i en etat som politi- og justissektoren må gå noen hundre meter for å spise lunsj en annen plass. Det forutsetter jeg vel skal gå helt greit.

Men som sagt er det ikke ønskelig at vi har bygg tilhørende etaten som står og råtner ned, forsarves, så derfor skal jeg ta et initiativ for å se på en mulig løsning for det bygget.

Carl-Erik Grimstad (V) [12:35:00]: Jeg har et kort oppfølgingsspørsmål. Statsråden skisserer jo en løsning her. Kan en slik løsning være at eierskapet til området nå overføres til de som har bruksretten til området, med andre ord at justissektoren overtar som eiere, i alle fall for deler av Fredriksvern?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:35:18]: Jeg har ikke lyst til å forskuttere dette. Det kunne jo være fristende bare å overlate byrden til justisministeren, men han sitter nå såpass nært her i salen at da ville antagelig protestene bli høylytte. Så det jeg varsler her, er at vi skal gå inn i saken, vi skal se på å finne en løsning. Jeg vil ikke forhåndsprosedere eller gi noen forhåndsløfter i så måte nå.

Anniken Huitfeldt (A) [12:37:15]: Dette vedtaket gjorde Stortinget for ett år siden, og det statsråden kommer med nå, er at de skal sette i gang en utredning – ett år etter at Stortinget har fattet et vedtak. Det var slik at regjeringen ville legge ned Kystjegerkommandoen. Jeg var klar til å gå for en samlokalisering på Ramsund, som mange ønsket. Jeg fikk en del advarsler – det ble for dyrt, og det er kanskje vanskelig å ta den typen beslutninger over bordet i et møterom på Stortinget. Derfor var jeg tilbakeholden med det. Men jeg forutsatte jo at Forsvarsdepartementet skulle utrede dette, både lokalisering og en nærmere tilknytning til Forsvarets spesialstyrker.

Hva slags respekt er det for Stortinget å holde dette gående ett år og sette i gang en utredning nå? Det kalles ikke oppfølging, det kalles ikke respekt for Stortinget, det har bare ett ord: trenering.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:38:04]: Det kunne jo vært interessant å ta en debatt på akkurat det med respekten for Stortinget. Kanskje man skal ha såpass respekt for motdebattantene at man hører på hva som blir sagt i en debatt. Jeg sa at en videre utvikling av avdelingen vil bli utredet nærmere. Mandatet for utredningen erunder utforming. Det er faktisk ikke slik, som representanten hevder, at jeg sa at jeg skulle begynnemed mandatet. Arbeidet er i gang. Mandatet er under utredning, utviklingen skal bli utredet nærmere, og jeg skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte når vi har en løsning på dette.

Anniken Huitfeldt (A) [12:38:42]: Det finnes bare ett ord om dette. Når mandatet er under utredning, da har man ikkestartet en utredning. Stortinget ba om at dette skulle komme på plass. Jeg var forsiktig for ikke å fatte beslutninger for fort. Heldigvis fikk vi reddet Kystjegerkommandoen – Høyre ville jo legge ned hele den – og så sa vi: Dette må ses i sammenheng med Forsvarets spesialstyrker – kan vi flytte til Ramsund? Så kommer altså statsråden til Stortinget ett år etterpå og «utreder» fortsatt mandatet. Det kalles ikke respekt for Stortinget. Her må statsråden rett og slett få opp farta.

Statsråd Frank J. Jenssen [12:39:16]: Jeg registrerer at vi har delte meninger om hva som er respekt for Stortinget. Jeg har også veldig stor respekt for de mannskapene vi har i Forsvaret, og jeg mener at en slik jobb som dette skal gjøres skikkelig. Vi tar det arbeidet på alvor. Det arbeidet er underveis, og vi kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når vi har den saken klar.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:43:36]: Jeg takker for svaret, som går langs kjente linjer.

Justisministeren har ansvar for å sørge for en best mulig beredskap i landet. Justisministeren har også ansvar for å fremme de tiltakene som vil ha best effekt, sørge for tilstrekkelige bevilgninger og prioritere det viktigste først.

Den øverste embetsmannen i det departementet som statsråden leder, karakteriserte på et åpent seminar i Oslo 26. oktober i år regjeringens prioriteringer som symboltiltak. Videre sa departementsråden at det ikke er gjort en kost–nytte-vurdering av hvilke tiltak som har best effekt, og som gir oss mest for pengene. Han sa sågar om beredskapen i Norge at kanskje kunne pengene vært brukt på helt andre områder i et mer forebyggende perspektiv, gjennom andre typer tiltak. Hvorfor har ikke Justis- og beredskapsdepartementet foretatt en kost–nytte-vurdering av hvilke tiltak som bør prioriteres for å styrke beredskapen i Norge mest mulig?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:44:33]: Beredskapssenteret som skal bygges, har bred støtte. Faglig sett er det svært etterlengtet. Beredskapstroppen, Oslo-politiet og Politidirektoratet – for å nevne noen – hegner om denne beslutningen. Å bygge et beredskapssenter var også et av tiltakene Gjørv-kommisjonen foreslo, og dette fikk bred støtte i Stortinget – også fra Senterpartiet.

Det foreligger også grundige vurderinger og kvalitetssikringer bak beslutningen som er tatt om å bygge senteret på Taraldrud. Jeg er enig i at vi ikke skal se oss blinde på anbefalingene fra Gjørv-kommisjonen, i betydningen at det kun er de enkelte tiltakene man gjennomfører. Men i departementet gjør vi fortløpende vurderinger av hvilke tiltak som vil være treffsikre, slik at vi kan bidra til å bedre beredskapen ytterligere. Dette er et kontinuerlig arbeid, som vi har et stort trykk på.

Så vil jeg bemerke at når man viser til Alna – for det er jo det man egentlig gjør – var det et dårlig planlagt prosjekt, men det prosjektet regjeringen gjennomfører nå, er et svært godt planlagt prosjekt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:45:43]: Jeg takker igjen for svaret.

Senterpartiet støttet planene om et nasjonalt beredskapssenter. Vi har også inne i vårt alternative budsjett for neste år en like stor bevilgning til beredskapssenter som det regjeringen har i sitt opplegg. Men vi har stilt spørsmål ved både innretning, omfang og lokale konsekvenser av prosjektet, på samme måte som svært mange andre. Ikke minst setter vi i fokus hva som kan bidra til å styrke beredskapen i hele landet.

I motsetning til statsråden tar vi på alvor alle bekymringsmeldinger som kommer fra Politi-Norge om nedskjæringer og bemanningskutt. I mitt eget fylke, Akershus, går antall henleggelser opp og antall pågripelser ned. Vi tar også på alvor de bekymringene som statsrådens egen departementsråd tydeligvis har. Derfor har jeg følgende spørsmål: Mener statsråden at faglige vurderinger av hvilke tiltak som gir mest beredskap for pengene, er relevant informasjon for Stortinget? Og hvorfor har ikke statsråden sørget for å gi Stortinget denne informasjonen?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:46:43]: Det mener jeg i høyeste grad at vi har gjort. Som jeg sier, er Taraldrud særdeles godt planlagt. Det er et prosjekt som leverer på alle faglige nivåer, som er ønskelig. Det er sterkt ønsket av politiet selv, og jeg har vanskelig for å se at det er så veldig mange som setter spørsmålstegn ved det, andre enn Senterpartiet.

Det er et kontinuerlig arbeid for å bedre beredskapen i Norge. Den listen som denne regjeringen har levert på, er ikke uttømmende – på ingen måte. Det er langt flere tiltak som også vurderes. Jeg kan eksempelvis nevne forsterket lovgivning mot dem som reiser med formål om terror, ny handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme og styrkingen vi har gjort av beredskapstroppen, der personellet er økt med om lag 50 pst., noe som har medført at beredskapstroppen har en responstid på 5 minutter. Det gjøres mange tiltak på beredskapsområdet. De oppfølgingene av Gjørv-kommisjonen som er gjort, var riktige og noe som var ønsket av dette stortinget, også av Senterpartiet. Der har denne regjeringen levert, men vi er på ingen måte ferdig med å levere innen norsk beredskap.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:51:45]: Takk for svaret.

Det er dette med uheldig testing vi er opptatt av. Jeg registrerer at det fortsatt er stor avstand mellom statsrådens svar og den virkeligheten som lærerne beskriver. Lærerne sier i klartekst at summen av testing, prøver og smale vurderingskriterier som er laget for at elevene skal lære mer, i praksis truer elevenes læring. Lærerne roper varsko og peker på at graden av detaljstyring kan føre til at elevene mister motivasjonen for læring. Statsråden kan jobbe så mye for kvalitet i opplæringen som han vil, men det hjelper lite om det ikke resulterer i faktisk læring.

Derfor spør jeg: Hva skal vike når lærere og rektorer er i skvis – hensynet til elevenes læring og utvikling eller nasjonale og lokale pålegg fra myndighetene?

Statsråd Henrik Asheim [12:52:40]: Vi har egentlig merket oss dette som et litt nytt spor fra Senterpartiet, for Senterpartiet har veldig lenge vært de som har vært mest ivrige etter å forsøke å stemple min regjering og kunnskapsministeren, hvem av oss det enn er, som at vi har mistillit til lærerne fordi vi f.eks. innfører femårig masterutdanning i lærerutdanningen – som Senterpartiet er imot, og som vi er for, fordi vi tror at utdanning virker. De kritiserer oss for å ha mistillit til lærerne fordi vi sier at man må ha kompetanse og fordypning i de fellesfagene man underviser i – også fordi det er viktig for undervisningsformene man bruker – og når vi nå gjennomfører en fagfornyelse, som er på høy tid, og som nettopp rydder i kompetansemålene.

Det som er rart, er at Senterpartiet på den ene siden sier at vi har mistillit til lærerne, men på den andre siden får jeg hele tiden spørsmål fra Senterpartiet, enten i Stortinget eller andre steder, om hva jeg som statsråd kan gjøre for å overstyre lærernes faglige skjønn. Det er et veldig problematisk budskap å ha. Derfor ønsker jeg nesten å stille spørsmål tilbake til representanten om hvordan hun mener at det hun nå stiller spørsmål om og etterlyser fra meg, er i tråd med å ha tillit til lærernes profesjon.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:53:44]: Det handler jo nettopp om rammene som statsråden legger for at lærerne skal kunne utøve sitt yrke og virke som lærere. Jeg mener statsråden undergraver lærernes profesjonelle vurderinger ved ikke å ta inn over seg at det er noe galt i rammeverket.

Det er på tide at vi blir konkrete. I forrige spørretime listet statsråden opp – og han gjør det også nå – de obligatoriske delene av kvalitetsvurderingssystemet. Jeg har gjort leksa mi – jeg har med meg meldingen, som her lister opp de frivillige delene av kvalitetsvurderingssystemet, som også i stor grad blir brukt: læringsstøttende prøver, karakterstøttende prøver, kartleggingsprøver og internasjonale prøver. Når lærerne etter hvert skal prøve å snurre kvalitetssirkelen én gang for hver prøve og finne nye mål og nye kartlegginger for å innhente informasjon, ser vi at vinningen går opp i spinningen.

Vil statsråden ta initiativ til en fornyelse av kvalitetsvurderingssystemet og konkret styrke lærernes mulighet til å utøve et profesjonelt skjønn?

Statsråd Henrik Asheim [12:54:47]: Vi har delvis gjort det, i den forstand at vi har fjernet en av de nasjonale kartleggingsprøvene som den rød-grønne regjeringen hadde, fordi vi mente at den var unødvendig i første klasse på videregående skole. Så vi har færre nasjonale prøver nå enn vi hadde da representantens parti styrte landet. Det andre er at vi har også gjennomgått kvalitetsvurderingssystemet, og det vi så da, er at det er ganske få prøver, og det tar liten tid.

Representanten viser også – helt riktig – til internasjonale undersøkelser. Senterpartiet mener jo at Norge som det eneste landet i OECD skal melde seg av PISA-undersøkelsen. Det ville være helt oppsiktsvekkende, ettersom det er et av verdens største skoleforskningsprosjekt, som ser på hvordan kvaliteten utvikler seg i de forskjellige landene.

I tillegg til det viser hun til en del frivillige undersøkelser som er der ute. Et honnøruttrykk som jeg trodde Senterpartiet hadde, er «lokalt selvstyre», nettopp det at kommunestyrer der ute kan vurdere hva de trenger av informasjon om skolene de har ansvaret for. Men skal vi ha tillit til kommunene som styrer, skal vi ha tillit til lærerne i klasserommet, betyr det også at jeg som statsråd ikke alltid kan love at jeg skal overstyre alt det som Senterpartiet ber meg om å overstyre.