Stortinget - Møte onsdag den 22. november 2017

Dato: 22.11.2017
President: Olemic Thommessen

Innhald

Sak nr. 1 [10:01:59]

Muntlig spørretime

Talarar

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Vidar Helgesen, Linda C. Hofstad Helleland og Jon Georg Dale vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Anette Trettebergstuen.

Anette Trettebergstuen (A) []: Jeg vil stille et spørsmål til kulturministeren.

Noe av det aller fineste med samfunnet vårt er de hundretusener av folk over hele landet som står på, som er ildsjeler, som bruker av sin tid, sine ressurser, som står på for saker de brenner for, for å hjelpe andre og for å skape gode lokalsamfunn. Vi er helt avhengig av de frivillige og de små og store organisasjonene som de jobber for, over hele landet. Statsråden er frivillighetsminister, og hun sa da hun gikk på som kulturminister og frivillighetsminister, at det å styrke frivilligheten var en prioritet for henne.

Siden da har vi bare sett brutte løfter og reduserte ambisjoner. Det er store kutt til organisasjoner som stiller opp for dem som trenger det mest, i budsjettet i år igjen, avkorting i momskompensasjonsordningen, og det hele er ekstra smålig når vi samtidig vet at regjeringen tar seg råd til ekstra skattekutt i milliardklassen til dem som har mest i samfunnet. Det er ikke rart at dette skaper stor frustrasjon ute blant frivillige folk og de organisasjonene som nå frykter for å stå foran kutt i neste års budsjett.

Er frivillighetsministeren stolt av statsbudsjettet for frivilligheten?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det jeg er stolt over, er først og fremst den fantastiske frivilligheten vi har i Norge. Den er viktig for den enkelte, men den er også viktig for oss som samfunn. Det at vi har tillit til hverandre, og at frivilligheten er med og bygger gode lokalsamfunn, er helt avgjørende.

Så er jeg stolt over det regjeringen har fått til. Vi har økt momskompensasjonen med over 400 mill. kr den siste perioden. Nå er momskompensasjonen på 1,35 mrd. kr. Vi har endret arveloven, slik at herreløs arv i stedet for å gå rett i det store sluket nå går direkte til særlig barne- og ungdomsorganisasjoner. Det er over 20 mill. kr til dem. Vi har endret fordelingen av tippemidlene, slik at flere frivillige organisasjoner får glede av dem, og vi øker grasrotandelen. Det er store økonomiske løft som går direkte til frivilligheten.

Som frivillighetsminister er jeg opptatt av at vi skal ha gode rammebetingelser, at det skal være enkelt å drive frivilligheten, at det skal være enkelt å være frivillig, og derfor mener jeg at i løpet av de siste fire årene har frivilligheten på mange områder fått det enklere. De har fått økte bevilgninger.

Så er jeg veldig glad for at regjeringen har besluttet å gå i gang med en ny frivillighetsmelding – den første meldingen om frivillighet på ti år – der vi skal legge til rette for gode rammevilkår og et godt utgangspunkt for at frivilligheten også for fremtiden skal få gode kår, for vi ser at rekrutteringen til frivilligheten skjer på andre måter. Folk ønsker å være frivillig på andre måter enn før, og det ønsker regjeringen å legge til rette for, slik at vi får en fortsatt sterk frivillighet i samfunnet vårt.

Anette Trettebergstuen (A) []: Det er lett å være enig i rosen som statsråden gir til dem som hver eneste dag står på som frivillig, men det holder ikke med prat og ros av frivilligheten – man må også vise det i praksis. Det har ikke denne statsråden og denne regjeringen gjort. Tvert imot har vi hvert eneste år sett at disse organisasjonene blir utsatt for store kutt når budsjettet legges fram. Et enstemmig storting vedtok så sent som i juni at regjeringen skulle komme med en opptrappingsplan for momskompensasjonsordningen som går til disse organisasjonene. Men hva skjer? Jo, i årets statsbudsjett har de lagt fram en ordning som medfører et kutt på 32 pst. Det kan ikke være det regjeringen mener med en opptrappingsplan.

Statsråden snakker om at det skal komme en melding. Det er også en veldig fattig trøst for de organisasjonene som nå opplever store kutt. Vi ser også på kulturfeltet at aktørene får kutt, men regjeringen jobber med en melding. Er det noe i det at når statsråden ikke vinner fram i budsjettkonferansene og påføres kutt i budsjettene sine, velger hun heller å sette seg ned og skrive en melding?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: På kulturbudsjettet er jeg veldig glad for at vi har fått til en styrking av frivilligheten. Det har også totalen i regjeringens budsjett sørget for. Hvis vi ser på effekten av endringene i skatter og avgifter og økningen i overskuddet fra Norsk Tipping, utgjør statens bidrag til frivillighet for 2018 en økning. Det vil jeg bare understreke.

Jeg er glad for at vi på kulturbudsjettet har satt i gang nye ordninger for frivilligheten. Vi har satt av 10 mill. kr for å styrke det frivillige kulturfeltet rundt omkring i hele Norge. Der trengs det et løft, for det er for lite prioritert. Det gjelder frivillighet innenfor kor, korps, der barn og unge deltar aktivt i sin hverdag. Vi har f.eks. også en ny ordning der vi har satt av midler til at frivillige kan være med og dele matopplevelser med eldre. Vi skal inn på sykehjem og hjem til eldre og hjelpe dem med å spise for slik å bedre deres helse.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Masud Gharahkani.

Masud Gharahkhani (A) []: Det som beskriver Norge best, er dugnad, dugnad, dugnad. På Kulturnytt samme morgen som statsbudsjettet ble lagt fram, uttrykte kulturministeren at budsjettet hadde en tydelig profil, hvor det bl.a. var frivillighet det skulle satses på. Kulturministeren kan ikke ha vært på den samme budsjettkonferansen som resten av regjeringen. Jeg vil minne statsråden om at spillemidler ikke er regjeringens penger. Vi har en frivillighetsminister som har glemt frivillighetserklæringen. Regjeringen gir med den ene hånda og tar grovt med den andre. Derfor går mitt spørsmål til statsråden for smålige kutt på følgende: Korforbundet og LNU Kultur sier at all den flotte koraktiviteten vil bli skadelidende dersom regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt. Det er kutt i voksenopplæring, kutt i kulturstøtte til barn og unge og større avkorting av momskompensasjon. Hvorfor har vi en frivillighetsminister som mangler gjennomslag i egen regjering, som gang etter gang, i statsbudsjett etter statsbudsjett, er avhengig av andre partier på Stortinget for å redde frivilligheten?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg er glad for at det kulturbudsjettet som jeg la frem, er en styrking av frivilligheten, og at vi innfører nye ordninger for å styrke det frivillige kulturlivet i hele landet. Som jeg var inne på i svaret på det forrige spørsmålet, setter vi nå av nye, friske midler til ordningen for å gjøre det enklere å være frivillig og delta i det frivillige kulturlivet innenfor korene og korpsene.

Så er jeg glad for at vi i løpet av de fire siste årene har økt momskompensasjonsordningen med 400 mill. kr. Det er mye penger, som går direkte til frivilligheten, og som frivilligheten selv sier er den beste ordningen for å skape aktivitet. Vi bruker 3,5 mrd. kr over tippemidlene, i tillegg til de 11 mrd. kr vi bruker over statsbudsjettet. Jeg tror det er få land i verden som har så gode ordninger og gode forutsetninger for å legge til rette for en sterk frivillighet. I tillegg kunne jeg ha ramset opp mange andre ordninger som kommer i tillegg til dette, og som gjør at frivilligheten har et godt utgangspunkt for aktivitet.

Presidenten: Åslaug Sem-Jacobsen – til oppfølgingsspørsmål.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Mitt oppfølgingsspørsmål går til klima- og miljøministeren, som også er kulturminneminister.

Arbeiderpartiet har helt rett i at et av dette budsjettets store trekk er at det kuttes over en lav sko i midler til frivillige organisasjoner og frivillige tiltak. Jeg vil løfte fram ett kutt som jeg synes er direkte pinlig for Norges omdømme. Fortidsminneforeningen forvalter noen av landets fremste nasjonalklenodier, deriblant mange stavkirker, middelalderloft, klosterruiner og andre kulturskatter. Museumsdriften til foreningen, som består av nesten 7 000 medlemmer, har årlig 160 000 besøkende – på f.eks. borgruinen Steinvikholm, som statsministeren i år valgte som sitt julekortmotiv. Har ikke statsråden litt vond smak i munnen over at dette valget av julekort faller sammen med at regjeringen kutter støtten til foreningens museumsdrift?

Statsråd Vidar Helgesen []: Kulturminnepolitikken er en viktig del av Klima- og miljødepartementets portefølje, og vi har gjort betydelige satsinger på dette de siste årene. Blant annet er dette fantastiske julekortmotivet et eksempel på det. Det er et eksempel på at det er blitt gitt midler til istandsetting og oppgradering, og den prosessen berøres altså ikke av budsjettkuttet generelt sett til Fortidsminneforeningen, som dreier seg om museumsdriften. Det har i dette tilfellet faktisk vært en betydelig satsing på istandsetting av dette anlegget.

Presidenten: Freddy André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil gjerne stille spørsmål til statsråd Hofstad Helleland.

Mine kollegaer tok tidligere her opp kutt til frivilligheten og innenfor kulturlivet, og spesielt kulturfrivilligheten og den frie scenekunsten er hardt rammet av disse kuttene. Flere viktige kulturinstitusjoner som har en rekkevidde langt utenfor landet, står nå i usikkerhet, spesielt de innenfor fri scenekunst – grupper som er ekstremt viktige for mangfoldet i kulturtilbudet.

Studium Actoris i Fredrikstad er nå utfaset av Kulturrådet når det gjelder støtte, og er nå foreslått helt kuttet av regjeringen også på statsbudsjettet. Beskjeden er at man skal avvente kulturmeldingen, men beskjeden fra Studium Actoris er at det betyr kroken på døra for dem i februar 2019.

Jo Strømgren Kompani og andre viderekomne grupper innenfor den såkalte basisfinansieringsordningen når snart tolvårsgrensen for hvor lenge de kan motta støtte, og vil stå uten finansiering i 2019, i påvente av en gjennomgang. Det kan også bety kroken på døra for dem, er beskjeden derfra.

Hvordan vil statsråden følge opp at disse gruppene innenfor fri scenekunst, som nå blir stående uten finansiering, ikke må legges ned?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det er jo slik at det er et viktig prinsipp i kulturpolitikken at den porteføljen som ligger under Kulturrådet, er det Kulturrådet som ene og alene svarer for. Det er ikke slik at vi fra regjeringens – eller Kulturdepartementets – side går inn og overprøver vedtak som fattes av Kulturrådet. De kunstneriske og faglige vurderingene som de gjør, er det de som må svare for.

Men jeg er veldig enig med representanten i at vi har et potensial for å løfte frem den frivillige delen av kulturlivet, også når det gjelder mange tiltak innenfor det frie feltet. Det er nettopp derfor jeg også har sagt at noe av det viktigste i forbindelse med arbeidet med en ny kulturmelding er at vi klarer å løfte det frivillige kulturfeltet og styrke det. Det er også derfor regjeringen nå kommer med en helt ny ordning i statsbudsjettet for 2018 – for å styrke det frivillige kulturlivet.

Presidenten: Olaug V. Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Det er ofte sagt at 1 kr til frivilligheten er 10 kr igjen. Og det er ofte sagt om frivilligheten at den er lim, den er samfunnsskapende, den skaper likeverd, alle kan delta, alle kan være med, den skaper samhold, og den skaper nærhet. Den er til og med med og gjør en del oppgaver som det offentlige har. Når det gjelder beredskap og oppfølging i kriser, er ofte de frivillige utrolig viktige. Fordi frivillige deltar, løftes mange unger opp av fattigdom.

Hvorfor er det da så viktig for regjeringen å ikke strekke ut en hånd til de frivillige, men faktisk skjære ned til ideelle aktører?

Så hører jeg at statsråden sier at kor er viktig og korps er viktig. Ja, det er viktig. Men det er også alt det andre som jeg viser til her. Hvorfor velger en da å sette dette opp mot hverandre?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg er ikke helt enig i at vi setter det opp mot hverandre. Jeg er f.eks. veldig glad for at vi i statsbudsjettet nå legger frem en helt ny ordning. Vi setter av 10 mill. kr til tiltak mot fattigdom, der vi sørger for at alle barn i hele Norge skal ha mulighet til å delta i en organisert fritidsaktivitet og ikke er nødt til å stå utenfor og se på at de andre kameratene og venninnene deltar i en fritidsaktivitet.

Så er jeg også glad for at det kommer nye ordninger f.eks. innenfor helse – frivillige hjelper eldre med å få i seg mer næring. Vi vet at det er viktig for eldres helsetilstand.

Nå er det forhandlinger på gang om statsbudsjettet, og det er selvsagt lov til å håpe. Jeg håper jo som frivillighetsminister at vi skal få enda mer til frivilligheten. Der vil jeg takke Kristelig Folkeparti og Venstre, som gjennom de siste årene virkelig har bidratt til å løfte frivilligheten både når det gjelder momskompensasjon og også innenfor andre områder. Innenfor enkelte departementer har man gjort noen omjusteringer, også fordi man i dag ikke legger objektive kriterier til grunn for hvilke organisasjoner som skal få støtte og ikke. Det vil jeg se på i frivillighetsmeldingen, se på om vi kan favne alt.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne spørsmålsrunden, men spørsmålet fra Senterpartiet gikk på Steinvikholmen og det de kalte et smålig kutt til Fortidsminneforeningen, som jo er en støtte til Fortidsminneforeningens museumsvirksomhet, men som verken Senterpartiet eller den tidligere rød-grønne regjeringen har gitt noen støtte til. Denne museumsvirksomheten fikk støtte første gang for to år siden, med 3 mill. kr, som vi forhandlet inn den gangen, og 5 mill. kr i fjor. Og så er den fjernet nå i år. Nå pågår det et arbeid, og det er ikke noen tvil om at Venstre kommer til å satse på frivillighet også i denne runden. Men mitt spørsmål blir i forhold til kulturminnevernet om statsråden er innstilt på å se på hvordan vi skal videreføre og forsterke samspillet mellom det som er en offentlig satsing, og en omfattende frivillig satsing på kulturminnevern, som jo Fortidsminneforeningen med sin museumsvirksomhet … (presidenten klubber).

Presidenten: Da er tiden ute.

Statsråd Vidar Helgesen []: Det er jo slik på kulturminnefeltet, som representanten Elvestuen er inne på, at veldig mye av innsatsen landet rundt, kysten rundt og innlandet over er frivillig, og vi har mange eksempler på veldig godt og veldig viktig samspill mellom store, offentlige midler og helt avgjørende frivillig, lokal innsats for å få istandsatt gamle kulturminner. Det er et arbeid som vil fortsette. De årlige budsjettprosessene vil alltid måtte ha prioriteringer som gjør at noen får kutt noen ganger, men hovedbildet er at vi er helt avhengig av et samspill med de fantastiske aktørene på dette feltet. Fortidsminneforeningen er en av dem.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Mitt spørsmål går til klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Rett før julen ringte inn i fjor, stoppet klima- og miljøminister Vidar Helgesen lisensfellingen på ulv innenfor ulvesonen. Dette møtte sterk motstand, ja, det ble nærmest et opprør i de berørte distrikt og ikke minst her i Stortinget og i statsrådens eget parti. Vi husker alle Gunnar Gundersen, Ingjerd Schou og flere lokale Høyre-ordføreres sterke reaksjoner nettopp fordi det ble oppfattet som et brudd på rovdyrforliket i Stortinget.

Stortinget måtte så sent som for et halvt år siden klargjøre ulveforvaltningen i relasjon til naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Her ble det gjort det nødvendige vedtak om uttak av et visst antall ulv for å begrense skade. I lys av det har de regionale rovviltnemndene gjort vedtak om felling. Lisensjakten utenfor ulvesonen har pågått siden 1. oktober, og til nå er det felt fem ulver.

Stor var overraskelsen i går da Oslo tingrett etter søksmål fra WWF nå stopper all jakt i en midlertidig forføyning også utenfor ulvesonen. Stortingets intensjon i rovdyrforliket var klar før behandlingen for om lag et halvt år siden. Den ble ytterligere klar etter ny behandling. Tingrettens kjennelse kom altså etter et søksmål fra WWF, en av de tydeligste aktørene på den ene siden i debatten om ulv og rovdyr i Norge. Dette kan ikke ses på som noe annet enn et forsøk på å trenere lovlig fattede demokratiske vedtak som man tilfeldigvis er uenig i.

Hva mener statsråden om denne type politiske omkamper i rettsvesenet, og hvordan vil statsråden legge til rette for at vi unngår det i framtiden?

Statsråd Vidar Helgesen []: Ulvebestanden er nå over bestandsmålet, og det er nettopp derfor rovviltnemndene har myndigheten til å bestemme om ulv kan felles på lisensfelling, og hvor mange. Det er derfor regionale rovviltnemnder har fattet vedtak om lisensfelling av totalt 50 ulver i Norge i denne perioden. 26 av disse ulvene er ikke knyttet til flokker i ulvesonen, og vi har fra departementets side valgt ikke å endre rovviltnemndenes vedtak om ulv som ikke lever i flokker. Det er fordi vi mener at dette uttaket ikke truer bestandens overlevelse, og at det er i overenstemmelse med den todelte målsettingen som Stortinget har lagt stor vekt på, ikke bare i forrige periode, men gjennom mange år.

Så har vi hatt en stevning. Staten har vært stevnet for retten av WWF, som Myhrvold er inne på, og WWF fikk i går medhold av retten i kravet om såkalt midlertidig forføyning. Det innebærer, inntil videre, full stans i lisensfellingen av tolv ulver utenfor ulvesonen i region 4 og 5.

Vi mottok rettens kjennelse i går. Vi trenger nå tid til å gjennomgå kjennelsen og rådføre oss med Regjeringsadvokaten. Forføyningen som nå gjelder, gjelder enten til en anke er behandlet, til et nytt vedtak er fattet eller til det foreligger en rettskraftig dom i hovedsøksmålet. Det jeg nå gjør, er å gjennomgå kjennelsen og i dialog med Regjeringsadvokaten avgjøre de neste skritt fra statens side, men det er for tidlig å konkludere om det her og nå.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Tingretten mener at myndighetene ved Miljødirektoratet har begått en rettsanvendelsesfeil og en saksbehandlingsfeil knyttet til vilkårene om at jakta ikke skal true bestandens overlevelse. Nok en gang risikerer vi altså å gå glipp av viktig tid med sporsnø, som er en forutsetning for å drive denne type jakt – denne gangen på grunn av en saksbehandlingsfeil i statsrådens egen fagetat. Det er en krevende situasjon som har oppstått, og spørsmålet til statsråden er om statsråd Helgesen umiddelbart vil ta initiativ til at de saksbehandlingsfeil miljøforvaltningen har gjort i saken, blir rettet, og hvor raskt vi kan forvente nytt vedtak?

Statsråd Vidar Helgesen []: Som jeg var inne på i mitt forrige svar, trenger vi nå tid til å gjennomgå kjennelsen og til å rådføre oss med Regjeringsadvokaten om hvordan vi skal håndtere dette videre. Vi har lagt stor vekt på i dette arbeidet å følge opp de føringene som ligger i fra Stortingets vedtak i vår, og det vil vi legge vekt på i fortsettelsen.

Når det gjelder denne kjennelsen fra i går, trenger vi noe mer tid til å bestemme hvordan vi vil forholde oss til den videre.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Er det noe denne statsråden er kjent for, er det å bruke tid – tid til å trenere vedtak, tid til å trenere at det blir skutt ulv, at vi får jaktet ulv, og at vi kan få en ulveforvaltning som tar hensyn til lokalbefolkningen. Folks tålmodighet er slutt, statsråd! Og det folk forventer, er ikke at han bruker tid, men at han handler, at statsråden nå får satt i gang jakten, at han retter opp de saksbehandlingsfeilene som skjedde i hans eget fagorgan, og at han får på plass et nytt vedtak, slik at jakten kan starte.

Så spørsmålet mitt til statsråden er: Hvor lang tid vil statsråden bruke i år? I fjor brukte statsråden så lang tid at det ikke ble noen jakt innenfor sonen. Vil vi oppleve det i år også? Når får vi svaret på om det blir jakt i sonen, når kan vi forvente at jakten settes i gang igjen, og når blir feilene rettet opp?

Statsråd Vidar Helgesen []: Når det gjelder spørsmålet om de ulveflokkene som helt eller delvis ligger innenfor ulvesonen – det gjelder 24 ulver – er jeg nå i ferd med å sluttbehandle den klagen på lisensfelling som foreligger for de ulvene, og jeg håper å kunne komme med den avgjørelsen noe tidligere i år enn i fjor. Det kan jeg klargjøre for representanten Slagsvold Vedum. Men det er komplekse vurderinger som skal gjøres der også. Men som sagt: Vi legger vekt på å følge opp de føringene som ligger fra Stortinget fra debatten i vår.

Det første man må gjøre som statsråd når det foreligger en kjennelse fra retten, er å respektere rettens kjennelse. Det gjør jeg, og derfor er lisensfellingen av disse tolv ulvene i regionene 4 og 5 stoppet. Kjennelsen kom i går, så vi trenger noe mer tid enn til i dag med å avgjøre hvordan vi tar dette videre.

Presidenten: Åsmund Aukrust – til oppfølgingsspørsmål.

Åsmund Aukrust (A) []: Statsråden har hatt det øverste ansvaret for rovdyrpolitikken de siste to årene. Alle sakene om ulv som ble behandlet i forrige stortingsperiode, ble behandlet under hans ledelse. Våren 2016 gjorde Stortinget et klart vedtak om bestandsmål for ulv, og rovviltnemndene fulgte opp vedtaket før statsråden stoppet jakten den 20. desember. Våren 2017 gjorde Stortinget et nytt vedtak, og man skulle da tro at all usikkerhet var ryddet av veien. Så klart var det at statsministeren selv reiste rundt i innlandet i valgkampen og sa: skyt ulven. I går kom meldingen om at lisensfellingen er stoppet, og at vi er tilbake til start.

Arbeiderpartiet er for en todelt målsetting i rovdyrpolitikken, av hensyn til både våre internasjonale forpliktelser og beitenæringen, men avgjørende for begge deler er at vi får forutsigbarhet, at vi får ned konfliktnivået, og at vi får tillit til forvaltningen.

Mitt konkrete spørsmål til statsråden er derfor: Etter to år i stolen – i hvor stor grad føler han selv at han har lyktes med å skape tillit til forvaltningen og redusere konfliktnivået i ulvesaker?

Statsråd Vidar Helgesen []: La meg først få klargjøre at når representanten Aukrust viser til at statsministeren reiste rundt i innlandet og sa: skyt ulven, dreide det seg ikke om et lisensfellingsspørsmål. Det dreide seg om et skadefellingsspørsmål, det dreide seg om en svensk ulvetispe som herjet på Hadeland, og som ble skutt. Det er også den som har vært ansvarlig for de aller fleste tapene og for den økningen i tap vi har sett i år.

Ellers er det slik at tapene går ned. Rovdyrforvaltningen har under denne regjeringen sett tidligere handling for å unngå tap enn det vi så under de rød-grønne, og det er derfor tapene går ned. Det er det tallenes tale sier, og det er jeg meget tilfreds med.

Jeg legger også stor vekt på å følge opp de føringene som kom i stortingsvedtaket i vår. Det har vi gjort i forbindelse med den saken som nå er for retten. Det vil vi også gjøre når det gjelder ulveflokkene innenfor ulvesonen.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Norsk ulveforvaltning må jo følge norsk lov, og senest i vår bekreftet jo så vidt jeg vet et enstemmig storting at naturmangfoldloven skal ligge fast, og vi har også bred enighet om å følge opp Bernkonvensjonen, som vi har sluttet oss til.

Når en nå har fått denne kjennelsen i Oslo tingrett, så er ikke grunnlaget og bakgrunnen for problemstillingen vi er inne i, at bestandsmålet er for lavt i forhold til det som ligger i bindingene etter norsk lov. Det ble jo også påpekt av statsråden da vi først behandlet ulvemeldingen i Stortinget, at her kunne det bli en motstrid mellom bestandsmål og de lovforpliktelsene som vi har.

Da blir mitt spørsmål: Mener statsråden fortsatt at det kan være en strid mellom de bestandsmålene som Stortinget har satt, og det lovverket som Stortinget har sluttet seg til og vedtatt ved naturmangfoldloven?

Statsråd Vidar Helgesen []: Først vil jeg si at vi legger fra regjeringens side til grunn at Stortingets vedtatte bestandsmål er innenfor naturmangfoldlovens rammer og innenfor Bernkonvensjonens rammer.

Så er det slik at loven har vilkår for felling, og de må vurderes uavhengig av om man er over eller under bestandsmålet. Det var mye av utgangspunktet for fjorårets strid, at loven stiller opp vilkår, og loven skal følges.

I den saken som nå er for tingretten, har retten reist spørsmål knyttet til forholdet mellom bestandsmålet og bestandens overlevelse. Det er blant de tingene vi nå trenger tid til å gjennomgå i denne kjennelsen, i samråd med Regjeringsadvokaten.

Presidenten: Arne Nævra – til neste oppfølgingsspørsmål.

Arne Nævra (SV) []: Aller først har jeg veldig lyst til å gi «kred» og ros til Høyre-statsråden for at han sto støtt i den stormen som var rundt ulven sist, og for at han tolket våre internasjonale forpliktelser og vårt lovverk i ulvens favør den gangen.

Så til grunnlaget for forvaltningen. I Sverige har man gjennomført en vitenskapelig vurdering av hva som utgjør en levedyktig bestand av ulv, og deretter har man fastsatt en forvaltning på bakgrunn av den utredningen. Noe tilsvarende har ikke vært gjort i Norge, og da er det heller ikke mulig å fastslå hva som er god forvaltning av en levedyktig norsk bestand. Stortinget har bedt regjeringen foreta en faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv. Dette er nå over seks måneder siden.

Hva er status for arbeidet med å utrede hva det vil innebære å ha en levedyktig bestand av ulv i Norge, som Stortinget ba regjeringen om å igangsette? Det var den 19. april i år.

Statsråd Vidar Helgesen []: Det er riktig at Stortinget har bedt regjeringen om dette. Jeg må få si at det er ikke det eneste Stortinget har bedt oss om i ulvepolitikken og i rovdyrpolitikken, og både i departementet og i Miljødirektoratet jobbes det på spreng med oppfølging av rovdyrpolitikken. I dette konkrete tilfellet, den faglige gjennomgangen av den norske delbestanden av ulv, har vi fra departementet gitt et oppdrag til Miljødirektoratet. De kommer til å legge dette oppdraget ut på anbud og sørge for at en slik gjennomgang blir gjennomført.

Presidenten: Steinar Reiten – til oppfølgingsspørsmål.

Steinar Reiten (KrF) []: De seneste årene har vi sett at naturvernorganisasjoner målbevisst har brukt rettsapparatet for å prøve å hindre uttak av ulv som er i samsvar med bestandsmålet som Stortinget vedtok i 2016. Det er en strategi som har vist seg å være svært effektiv, fordi saksbehandlingstiden i rettssystemet ofte er så lang at det ikke foreligger endelig kjennelse før jaktsesongen er over.

I saken som Verdens naturfond har anlagt mot staten ved Klima- og miljødepartementet, blir det anført at det foreligger en rettsanvendelsesfeil. Det blir vist til at departementet i sitt vedtak om å tillate lisensfelling av ulv ikke har foretatt en vurdering av om uttaket truer bestandens overlevelse, i henhold til naturmangfoldloven § 18. Retten gir saksøker medhold i det og har avsagt dom om at lisensjakten blir stanset til det foreligger rettskraftig dom i hovedsøksmålet.

Er statsråden enig i at det er særlig viktig med pinlig nøyaktighet i behandlingen av klagesaker som angår felling av ulv, for å sikre at uttak ikke blir stanset av rettsprosesser i etterkant? Og kan statsråden forklare hvordan en feil som dette kunne oppstå i departementets behandling av klagesaken?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det er helt riktig, som representanten sier, at det er viktig med nøyaktighet i rovdyrpolitikken. Det er viktig med nøyaktighet på alle politikkens områder. Vi har basert vedtaket om ikke å endre rovviltnemndenes vedtak om disse ulvene, som ikke lever i revir, på at Miljødirektoratet mener at det ikke er fare for bestandens overlevelse, og på at det er viktig å følge opp den todelte målsettingen som ligger til grunn i ulvepolitikken.

Så har retten kommet til at dette ikke er tilstrekkelig belyst etter rettens vurdering. Det er utgangspunktet for at vi nå trenger tid til å gjennomgå kjennelsen, og det vil vi gjøre så raskt det lar seg gjøre.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Mitt spørsmål går også til klima- og miljøministeren.

De siste ukene har det vært store diskusjoner om oljevirksomheten på Goliat-feltet – om lønnsomhet og sikkerhet. Regjeringens olje- og energiminister har motvillig deltatt i diskusjonen, men oljeutbyggingen i Barentshavet er også et ansvarsområde for klima- og miljøministeren.

Vi må bort fra den fossile energibruken om vi skal ha noen sjanse til å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader. Om kort tid legger Statoil fram en plan om utbygging av feltet Johan Castberg i Barentshavet. Feltet er planlagt i produksjon etter 2020 og vil ha et årlig utslipp på 270 000 tonn CO2 fra produksjonen. Stortinget får saken til behandling neste år.

Klima- og miljøministerens eget fagorgan, Miljødirektoratet, avga høringsuttalelse til konsekvensutredningen av Johan Castberg i september i år. Der står det:

«Etter Miljødirektoratets mening er ikke alternative utbyggingsløsninger, og mulighetene for elektrifisering av feltet med disse, tilstrekkelig utredet.»

Direktoratet skriver videre:

«For at Stortinget skal kunne foreta en reell vurdering av ulike utbyggingsløsninger, bør det fremlegges en tilleggsutredning, hvor mulighetene for å elektrifisere med andre utbyggingsløsninger er vurdert.»

Johan Castberg vil ha store klimagassutslipp i hele sin planlagte levetid fram til 2052, en tid hvor Norge har som mål å nærme seg null utslipp. Er klima- og miljøministeren enig med sin egen fagetat, Miljødirektoratet, i at miljøkonsekvensene av Johan Castberg er for dårlig utredet? Vil klima- og miljøministeren sørge for at kraftforsyningen er tilstrekkelig utredet før saken legges fram for Stortinget?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg mener at det viktigste når det gjelder olje- og gassektoren og dens plass i klimapolitikken, er at vi bidrar til – internasjonalt og i Norge – å få ned etterspørselen etter olje. Det er ingen land som gjør mer for å få ned etterspørselen etter olje fra transportsektoren, som er den største etterspørreren, enn det Norge gjør. Det er én viktig sak.

Når det så gjelder norsk olje- og gassproduksjon: Ja, den har store utslipp. CO2-avgiften, som vi har hatt i mange år, har bidratt til mange tiltak i olje- og gassnæringen for å få ned utslippene fra olje- og gassproduksjonen. Det har vært viktig, men det er ingen tvil om at olje- og gassproduksjon har og vil ha betydelige utslipp i årene fremover. Det er heller ingen tvil om at FNs klimapanel forutsetter at olje og gass kommer til å være en del av energimiksen for verden i mange, mange år fremover, og at det vil være behov for olje og gass. Da er det viktig at vi er en del av EUs kvotesystem – at de utslippene som skjer på norsk sokkel, kompenseres gjennom tiltak i andre europeiske land, betalt av olje- og gassnæringen, slik at Europa samlet når de klimamålene som vi sammen har satt. Det klarer vi for 2020, og det skal vi klare for 2030. Nå er kvotesystemet nettopp blitt strammet inn i en ny enighet i EU. Vi har argumentert for en innstramming av kvotesystemet, og det er også av betydning for spørsmålet om elektrifisering, fordi uansett hva slags tiltak man gjør, vil den europeiske utslippseffekten være den samme fordi olje- og gassnæringen er en del av kvotesystemet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg registrerte ikke noe svar på mitt spørsmål om statsråden ville sikre at miljøkonsekvensene av utbyggingen blir godt nok lagt fram.

I sin høringsuttalelse om Johan Castberg peker Miljødirektoratet også på at en rask utvikling i nullutslippsteknologier og en strammere global klimapolitikk øker usikkerheten rundt lønnsomheten i prosjektet. Jeg siterer Helgesens eget fagorgan:

«Etter vårt syn er det viktig at Stortinget presenteres for den reelle økonomiske usikkerheten i prosjektet, og ikke kun med én lønnsomhetsberegning som baserer seg på forutsetninger hvor det er stor usikkerhet knyttet til hver enkelt forutsetning.»

Miljødirektoratet viser videre til anbefalinger fra G20-landenes Financial Stability Board. De anbefaler at utbyggingsprosjekter i tillegg til vanlige lønnsomhetsvurderinger også må vurdere lønnsomhet ut fra en oljepris og kvotepris som forutsetter at verden når togradersmålet.

Vil statsråden sørge for at regjeringen følger Miljødirektoratets råd, og at det i forbindelse med oljeutbyggingen på norsk sokkel gjøres vurderinger av lønnsomhet som forutsetter at man faktisk når sine mål?

Presidenten: Da er tiden ute.

Statsråd Vidar Helgesen []: Det å sørge for belysning av lønnsomheten i det enkelte utbyggingsprosjekt tilligger olje- og energiministeren og ikke klima- og miljøministeren.

Det jeg derimot er opptatt av, har vært opptatt av og for ikke så lenge siden har presentert, er at vi, som den første regjering i verden, har satt ned et klimarisikoutvalg for å vurdere Norges eksponering for klimarisiko. Det vil også berøre spørsmålene om verdien av fossile ressurser over tid kommer til å gå ned. De lønnsomhetsvurderingene vil få et nytt grunnlag for videre diskusjon og videre vurdering når Klimarisikoutvalgets innstilling foreligger.

Ellers må jeg si at Miljødirektoratet som fagorgan selvsagt må gjøre sine vurderinger og komme med sine råd. De instrueres ikke politisk før de kommer med de rådene, men det er heller ikke slik at vi politisk tar alle råd til følge.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er veldig vanskelig å få svar på dette frå miljøministeren. Eg trur det begynner å breie seg ei ganske sterk oppfatning i denne salen og i norsk offentlegheit om at vi begynner å miste kontrollen over forvaltninga av oljeverksemda, og for Goliat gjeld det økonomien.

Ministeren som er her no, har ansvaret for miljø. Miljødirektoratet har sagt klart frå om at utgreiinga av Castberg er for dårleg. Ho har rett og slett ikkje vore tilstrekkeleg. Spørsmålet er om ministeren vil følgje dette opp og be om ei ordentleg utgreiing, be om at ein får greidd ut dette skikkeleg. Miljødirektoratet er jo veldig klar på at Stortinget, når saka kjem til Stortinget, må få ei skikkeleg miljømessig vurdering av utbygginga.

Det enkle spørsmålet til miljøministeren er: Vil miljøministeren krevje dette i regjering?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det er en kjent sak at overlegninger i regjeringen forblir i regjeringen. Det jeg kan forsikre Fylkesnes om, er at jeg vil ta Miljødirektoratets vurdering med meg og selv vurdere den. Så vil vi ha drøftelser før vi kommer tilbake til Stortinget.

Siden elektrifisering var et tema her, fant jeg det viktig å understreke at selv om elektrifisering ville ha redusert utslippene fra norsk sokkel, ville det – på grunn av at olje- og gassektoren er med i EUs kvotesystem – ikke hatt noen betydning på det europeiske planet. Derfor må vi ta en vurdering av hvor vi kan få mest klimagasskutt for pengene. Det er ikke gitt at det er med den typen tiltak på norsk sokkel.

Vi tar Miljødirektoratets vurdering med oss og kommer tilbake til Stortinget.

Presidenten: Hege Haukeland Liadal – til oppfølgingsspørsmål.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Mitt oppfølgingsspørsmål går også til klima- og miljøministeren.

Arbeiderpartiet er opptatt av at den oljen og gassen som Norge produserer, og som verden er avhengig av, skal produseres og benyttes i framtiden på en sånn måte at utslippene reduseres og så langt som mulig fjernes. Her må vi gå i front, her kan vi gå i front. Et viktig bidrag i så måte for å redusere utslippene er bl.a. elektrifisering. Deler regjeringen denne ambisjonen? Og eventuelt: Hva er de tre viktigste miljølønnsomme initiativ regjeringen har tatt i sitt budsjett for 2018? De er ute av syne for meg, men jeg vil gjerne at ministeren svarer.

Statsråd Vidar Helgesen []: Vi er opptatt av at olje- og gassektoren skal kutte utslipp, og for å få det til er CO2-avgiften helt grunnleggende. Det kanskje viktigste som har skjedd de siste månedene for å få det til, er noe som ikke i utgangspunktet vedtas i denne sal eller i regjeringen, men hvor vi ligger på den europeiske prosessen. Det er nemlig enigheten om det europeiske kvotesystemet. Det er et kjempeviktig klimatiltak for Norge, et av våre absolutt viktigste klimatiltak, men det vedtas altså i EU, og der er enigheten nå kommet. Den kommer til å bety et strammere regime de neste årene, og det vil ha betydning for norsk olje- og gassvirksomhet.

Når det så gjelder elektrifisering, har det betydning for utslippene i Norge, men der er det en kostnadsvurdering opp mot det faktum at det fordi olje og gass er en del av kvotesystemet, ikke er slik at elektrifisering i Norge vil gi kutt på europeisk nivå.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Utvinning av olje og gass er den største utslippskilden vi har i Norge, med nesten 15 millioner tonn i utslipp i fjor. Det er riktig at dette er en del av kvotesystemet, men også ellers i Europa er det mange land som har tiltak innenfor kvotesystemet, som jeg går ut fra at også statsråden er for. Storbritannia avvikler sitt forbruk av kull. Det er en diskusjon i Tyskland. Jeg vil mene at også regjeringen mener at det ville vært en fordel om også Tyskland reduserte sitt forbruk av kull. Det ville også kunne åpne opp for norsk gass. Så det er vanlig å komme med tiltak for å redusere utslipp. I Norge er det kun et krav om at man skal ha en vurdering av elektrifisering av nye felt, og da blir mitt spørsmål: Er det ikke nå på tide at også Norge strammer inn og stiller krav om elektrifisering ved nye felt eller reinjisering av avgasser? Det er teknisk mulig, og i mange tilfeller er det lønnsomt, og det vil lage et grunnlag for at EU også kan redusere sitt kvotesystem raskere.

Statsråd Vidar Helgesen []: Vi deler det synet at det må tiltak til innenfor kvotesystemet. Det ser vi i norsk industri, og det ser vi også i olje- og gassnæringen. Det har skjedd ikke minst på grunn av CO2-prisen og på grunn av kvotesystemet. Ved innstramninger i kvotesystemet vil det komme mer av det. Det gjør at norsk olje- og gassnæring har ligget i front når det gjelder utslippsreduserende tiltak.

Når det gjelder konkrete vurderinger av elektrifisering, må vi likevel gjøre en økonomisk vurdering: Hvilken investering er det som er nødvendig for å få til elektrifisering, og vil det være fornuftig klimapolitikk ikke bare i en ren norsk setting, men i en europeisk setting når det gjelder klimakutt? Så kan det være mange andre grunner også til å gjennomføre tiltak innenfor kvotepliktig sektor, og det er bl.a. innovasjon og det å utløse nyskaping som vil ha betydning for norsk næringsliv også på lengre sikt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Mitt spørsmål går også til klima- og miljøministeren, og det er i samme gate.

I forrige uke var det nye forhandlinger om Parisavtalen i Bonn – Parisavtalen som kom på plass i 2015, og som en internasjonal avtale jo er imponerende. Jeg opplever også at det er framdrift i forhandlingene. Problemet med avtalen er likevel at alle vet at den ikke er sterk nok, og ikke inneholder nok forpliktelser til å kunne nå 2-gradersmålet når det gjelder global oppvarming. Og enda verre: I forrige uke kom det fra The Global Carbon Project en vurdering av utslippene for 2017 som viser at utslippene øker med 2 pst. globalt, etter tre år hvor det har vært en relativt flat utvikling på utslippskutt.

Året som nå kommer, vil være veldig viktig i utviklingen av Parisavtalen for å få på plass en ny avtale i 2018. Da vil det også komme en vurdering fra FNs klimapanel om hva det innebærer om vi skal nå 1,5-gradersmålet. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Hvordan ser han for seg Norges rolle i denne prosessen framover mot 2018 for å legge grunnlag for å forsterke Parisavtalen og forsterke de forpliktelsene som landene har lagt inn i Parisavtalen?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det er riktig, som Elvestuen sier, at det neste året blir svært viktig for å gjøre Parisavtalen til virkelighet. Den har trådt i kraft, men regelverket skal på plass, og ikke minst mekanismen for å øke ambisjonene for å klare å nå 2-gradersmålet og 1,5-gradersmålet blir veldig viktig.

Norge spiller en aktiv rolle. Vi er et land som har tillit i mange leirer i klimaforhandlingene. På klimaforhandlingene i Bonn var det bare ett spørsmål som ble løftet opp til ministernivå, fordi veldig mye dreide seg om tekniske spørsmål. Det spørsmålet som ble løftet opp til ministernivå, ble Norge bedt om å håndtere. Det er et eksempel på at Norge har tillit i brede kretser. Vi la i Bonn også veldig stor vekt på å støtte Fiji, som nå har formannskapet, i deres opplegg for dialogen om økte ambisjoner. Den blir meget viktig i året som kommer. Det var motstand fra flere mot deres opplegg. Vi holdt på den linjen at dette ikke var noe som burde forhandles om eller forhandles vekk, Fijis opplegg skulle godkjennes, og det ble det også gjennomslag for. Det betyr at gjennom 2018 vil dialogen om hvordan verden skal øke ambisjonene på basis av klimapanelets 1,5-gradersrapport, foregå. Den vil være viktig, og Norge vil være aktiv i den.

Vi legger også vekt på – og kommer nå til å prioritere – hvordan vi skal samspille med det polske formannskapet. Det er en kjent sak at i europeisk klimapolitikk er det ikke alltid Polen som har stått i førersetet. Polen er formannsland neste år. Formannslandet har en stor betydning, og vi legger stor vekt på å komme i god dialog med dem om hvordan vi kan legge til rette for gode resultater på klimatoppmøtet om et år.

Ola Elvestuen (V) []: Verden må skjerpe inn sine målsettinger og gjøre mye mer. Styrken i Parisavtalen er at det er en nedenfra-og-opp-avtale, som må mobilisere alle medlemsland på alle nivåer. Det innebærer også at Norge må gå igjennom sine forpliktelser for å forsterke våre mål fram mot 2030 og videre framover. Da blir mitt spørsmål:

Hvordan ser statsråden for seg prosessen, og på hvilke områder kan Norge forsterke sine mål og sin innsats inn mot en ny avtale, som skal tre i kraft fra 2020?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det er til klimatoppmøtet i 2020 at landene skal melde inn sine nye klimamål og dermed også sine økte ambisjoner. Hvordan det skal foregå, vil være en viktig diskusjon, som sagt, i løpet av det neste året. Det er ikke noen tvil om at økte ambisjoner er nødvendig for verden globalt hvis vi skal nå 2-gradersmålet, enda mer hvis vi skal klare 1,5-gradersmålet. Her ligger Norge, med vårt mål, sammen med EU helt klart i forkant, og det blir viktig frem mot 2020 å bidra til at flere andre hever sine ambisjoner langt mer. De største utslippslandene er selvsagt de viktigste. Derfor blir det viktig for oss å se hva vi kan gjøre for å øke våre ambisjoner, men hvordan vi gjør det, blir også viktig for å bidra til at andre gjør det, for i den globale klimapolitikken betyr det veldig mye mer hva Kina melder inn i 2020, enn hva Norge gjør. Hvis vi kan gjøre noe som vil stimulere til at flere land er i en god konkurranse om å øke ambisjonene, vil det være det viktigste vi kan gjøre.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Jon Gunnes.

Jon Gunnes (V) []: Før helgen ble det kjent at Norges Bank har bedt om at oljefondet får lov til å trekke seg ut av investeringer i olje- og gasselskaper, fordi eksponeringen ved slike aksjer er finansielt usikker. Det er noe som Venstre har påpekt i lang tid, men det er åpenbart et paradoks at oljefondet ikke finner det forsvarlig å investere i olje. Mellom linjene ligger det at den økonomiske risikoen åpenbart er forbundet med klimarisiko i tillegg. At det er en betydelig klimarisiko ved en stor eksponering mot olje og gass, er noe klimaministerens departement flere ganger har påpekt, dog uten å ha blitt lyttet spesielt til ved nye tillatelser på norsk sokkel, spesielt i sårbare områder i nord.

Mitt spørsmål til klima- og miljøministeren blir: Hva mener han i et klimaperspektiv om Norges Banks forespørsel om å la oljefondet selge seg ut av olje- og gasselskaper?

Statsråd Vidar Helgesen []: Den problemstillingen som Norges Bank tar opp, er en omfattende problemstilling. Den har mange sider, og derfor kommer regjeringen til å behandle det rådet på en grundig og god måte. Det er praksis for alle viktige veivalg i forvaltningen av SPU, Statens pensjonsfond utland. Jeg regner med at Gunnes er enig i at dette er et viktig veivalg. Derfor kommer regjeringen i den helhetlige vurderingen av norsk økonomi til å se bredt på denne problemstillingen.

Norges Bank tar utgangspunkt i oljeprisrisikoen i statens formue. Vi har selv i perspektivmeldingen drøftet sårbarheten for et varig fall i inntektene fra olje og gass med utgangspunkt i Norges nasjonalformue og vurderte der et bredt sett med virkemidler. Norges Bank tar et litt annet utgangspunkt enn vi gjør i perspektivmeldingen. De ser kun på ett virkemiddel: salg av aksjer i olje- og gassektoren. Derfor kommer vi – det er Finansdepartementet som leder dette – nå til å innhente ytterligere informasjon og orientere Stortinget med sikte på å legge frem en konklusjon høsten 2018.

Presidenten: Espen Barth Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Espen Barth Eide (A) []: Regjeringen har nylig satt ned et utvalg som skal vurdere klimarisikoen for norsk økonomi, som er et tiltak jeg ønsker varmt velkommen. Utvalget skal også utvikle en metodikk for håndtering av klimarisiko i norske bedrifter og institusjoner.

Mitt spørsmål til statsråden er om statsråden kan bekrefte at dette utvalgets hovedoppgave skal være å stressteste Norges forretningsmodell, altså å vurdere hvordan vi som nasjon skal kunne utvikle vårt inntektsgrunnlag og vårt næringsgrunnlag i en verden som faktisk når klimamålene fra Paris?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det er vel kanskje heller slik at utvalget skal foreslå hvordan vi skal sørge for at vi med jevne mellomrom stresstester norsk økonomi, enn at utvalget skal stressteste oss én gang for alle, for dette er et spørsmål som er langsiktig, og det er et spørsmål som er viktig. Vi har selv tatt opp spørsmålet om risikoen i perspektivmeldingen, og vi har satt ned dette utvalget for å få et bedre grunnlag for informasjon for både det offentlige og det private. Det er helheten i norsk økonomi som her er temaet. Utvalget vil gi et grunnlag for bedre vurderinger av klimarisikoen ved viktige veivalg i norsk politikk fremover, ikke én gang for alle, når utvalget legger frem sin rapport neste desember.

Presidenten: Sandra Borch – til oppfølgingsspørsmål.

Sandra Borch (Sp) []: Som en av verdens mest råvareproduserende olje- og gassnasjoner har vi et ansvar også innenfor konkrete klimatiltak. Arbeidet med å realisere fullskala karbonfangst og -lagring er avgjørende for at verden når sine klimamål i 2030 og 2050. Norge har vært et foregangsland når det gjelder innsats på dette området, og innsatsen vår har skapt enorm internasjonal interesse.

CO2-håndtering er også et av de fem prioriterte innsatsområdene i den norske klimapolitikken. I tråd med dette har man kommet godt i gang med å skape verdikjeder fra fangst ved de tre anleggene Norcem, Klemetsrud og Yara og med å utrede lagringsløsninger på sokkelen. Budsjettforslaget fra regjeringen har skapt stor usikkerhet rundt prosjektene som er igangsatt. Det er stor bekymring for at om ikke bevilgningene videreføres, vil vi ikke nå våre klimaforpliktelser. Hvordan ser statsråden på at CCS-prosjektene gjennom regjeringens forslag til budsjett nå blir satt på vent?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det er ingen tvil om at Norges CCS-satsing har vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet og interesse. Det gjelder også de mindre heldige erfaringene vi har hatt, med høye ambisjoner som har krasjlandet.

Vi er veldig opptatt av at vi ikke skal gjenta den oppmerksomhetsskapende bedriften. Derfor har vi fulgt en industriell prosess med konseptstudier av fangst, transport og lagring. Vi vil om kort tid få disse konseptstudiene. I tillegg har Statoil gjennomført lagringskonseptstudier frem mot juni 2018. De konseptstudiene kommer til å gi oss bedre forståelse av risikoen i de ulike prosjektene og et overordnet bilde av statens kostnader og risiko. Vi er opptatt av at industriaktørene også – med utgangspunkt i de rapportene – kan klargjøre hva de er villig til å ta av andel av kostnader og risiko. Derfor er det forsvarlig at vi nå avventer dem før vi tar en beslutning om (presidenten klubber) ytterligere løp.

Presidenten: Lars Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Klima- og miljøministeren har vært opptatt av klimarisiko og var med og satte ned et utvalg om dette tidligere i høst. I Høyres program vedtatt tidligere i år står følgende:

Høyre vil stille «krav om at det gjøres klimapolitiske risikoanalyser i forbindelse med planer for utbygging og drift av nye felt».

Dette er innenfor oljepolitikken. Vil statsråden ta initiativ til at det blir gjort en slik klimarisikoanalyse i forbindelse med Johan Castberg-utbyggingen, som kommer til Stortinget om kort tid?

Statsråd Vidar Helgesen []: Ettersom Castberg-prosessen skal komme til Stortinget, betyr det at den ligger hos regjeringen, og jeg skal ikke røpe noe om drøftelsene der.

Haltbrekken nevnte selv Klimarisikoutvalget. Det er en viktig del av å skaffe oss et grunnlag for i konkrete prosesser og prosjekter fremover å belyse klimarisiko og ha det med – fullt integrert – i de beslutningene som tas. Det skyldes at det er en tung realitet at en stadig skjerpet klimapolitikk internasjonalt, en akselererende teknologiutvikling internasjonalt og utsiktene til lavere verdier på fossile energikilder gjør at Norge står overfor risikoelementer. Dem må vi ha et bedre grunnlag for å vurdere. Det kommer Klimarisikoutvalget til å bidra til. Så må det grunnlaget brukes i de konkrete sakene fremover.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Tore Storehaug (KrF) []: Statsråden må gjerne bli ståande.

På fredag er det Black Friday. Eg veit ikkje heilt kva det seier om norsk kultur at vi har importert den dagen og ikkje Thanksgiving. Uansett seier hovudorganisasjonen Virke at vi kjem til å handle for 3,4 mrd. kr den dagen åleine. Det er meir enn nokosinne før. Det materielle forbruket vårt er ikkje berekraftig. Det skapar enorme mengder avfall. Det er eit klimaproblem, og det er òg eit ressursproblem, noko som regjeringa har løfta fram når ho har sett sirkulær økonomi på agendaen med ei stortingsmelding om avfall og sirkulær økonomi.

Målet vårt må vere at vi brukar tinga våre lenger, og at vi brukar tinga våre om att. I meldinga peiker regjeringa på korleis reparasjon kan vere med på å førebyggje avfall, men at det er mange eksempel på at det er mykje billegare å kjøpe nytt enn å reparere. Sju av ti nordmenn svarar at dei ville reparert mobilen sin viss det lønte seg.

Då er spørsmålet: Kva meiner statsråden vi kan og bør gjere for å sørgje for at reparasjon blir billigare samanlikna med nykjøp, slik at fleire vel å reparere framfor berre å kjøpe nytt?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg mener at det viktigste som kan skje her, er at aktørene i ulike bransjer bidrar til bevisstgjøring. Der har vi god dialog med aktører på ulike felt. Vi lanserte for ikke så lenge siden en bransjeavtale om matsvinn, som er verdens mest ambisiøse for å få ned matsvinnet. Der vil aktørene selv bidra til forbrukeropplysning.

Når det gjelder klær, som representanten var innom, har vi startet en prosess med dialog med bransjen om det, og der det er veldig mye som gjenstår. Et av spørsmålene er hvordan man kan bruke klær lenger, og hvordan man kan bidra til at man reparerer heller enn å bruke og kaste. Dette er viktige spørsmål fordi klesproduksjonen bruker veldig mye ressurser.

Så er det ikke slik at det at folk bruker penger på julegaver og på å gi hverandre oppmerksomhet er noe negativt. Det er heller ikke slik at det nødvendigvis er klima- og miljøvennlig å bruke mer penger, men hvis man kjøper dyrere og bedre klær, vil de antakelig holde lenger. Så jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal være moraliserende og bruke pekefingermentalitet. Jeg tror ikke det er til hjelp. Men samspill rundt bevisstgjøring om kloke forbrukervalg tror jeg er veien å gå. Da er samspillet mellom myndigheter og bransjeaktører viktig.

Jeg kan nevne som eksempel at det nå er store kjeder – eller i hvert fall én stor kjede – som sier at de ikke skal delta på Black Friday, og oppfordrer folk til å reparere i stedet. Det slutter jeg meg til.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg takkar statsråden for svaret. Han har heilt rett i mykje av det han seier. Blant anna ser vi at i privat sektor er det store aktørar som no jobbar fram klarare forretningsstrategiar, fordi dei er nøydde til å omstille seg til ein sirkulærøkonomi.

Så seier statsråden at vi ikkje skal bruke peikefingeren til å vere moraliserande. Då kan eg heller føreslå at vi kan bruke den peikefingeren til å peike på at kanskje det offentlege er nøydt til å spele litt tydelegare på lag med dei krava som vi kan stille. Det er eit stort behov for å auke kompetansen om kva ei omstilling til ein sirkulærøkonomi vil bety i Noreg. Vi ser heilt tydeleg i dag at det er ein del ting som blir forbruksvare oftare, og vi byter dei oftare, enn vi gjorde før. For eksempel kjøper vi kjøleskåp dobbelt så ofte som vi gjorde i 1988, og vaskemaskinane våre skiftar vi 50 pst. oftare enn før. Dette er ting som EU-kommisjonen prøver å gjere noko med når dei prøver å harmonisere reklamasjonsretten. Viss Noreg får medhald i EU for å behalde fem års reklamasjonsrett, vil regjeringa då vere med og styrkje desse ordningane, slik at reklamasjonsretten kan gjelde i fem år for fleire varegrupper enn i dag?

Statsråd Vidar Helgesen []: Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å få gjennomslag for denne femårsregelen, for produsentene tilpasser seg offentlige krav. Med mer og mer avansert teknologi er det faktisk sånn at setter man et krav om forbrukergaranti på to år, vil mange produsenter tilpasse seg det og nærmest sørge for at produktene ikke varer særlig mye lenger. Derfor er en femårs forbrukergaranti en viktig prioritering for oss inn i denne EU-prosessen.

Men det offentlige har også andre virkemidler til disposisjon. Offentlige innkjøp er viktig. Vi har skjerpet kravene til grønn profil på offentlige innkjøp. Vi har i loven som trådte i kraft den 1. januar i år, gjort det klart at alle offentlige innkjøpere skal ha en grønn plan for sine innkjøp – ha en strategisk tilnærming til dette. Det er mange virkemidler som kan brukes også uten pekefinger.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Olaug V. Bollestad.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Flere aktører har begynt å stille spørsmål ved om det er det lykkelige livet å forbruke mer. Det er en leverandør som nå til fredag vil arrangere en «stram til og skru-dag», nettopp for å vise at det er viktigere å reparere enn alltid å kjøpe nytt.

Det ene landet etter det andre i Europa innfører matkastelov nettopp for å få mindre matsvinn. Statsråden peker på det i meldingen om sirkulærøkonomi som regjeringen har laget, mens Virke har sagt at de hadde håpt at denne meldingen hadde vært mer visjonær om sirkulærøkonomi, tilsvarende det andre land i Europa gjør, ett etter ett.

Mitt spørsmål til statsråden er: Burde ikke Norge gjort det samme og løftet diskusjonen opp fra å handle bare om avfall til også å handle om noe mer?

Statsråd Vidar Helgesen []: Nå var faktisk bestillingen for den stortingsmeldingen at det skulle være en stortingsmelding om avfall. Vi fulgte opp et anmodningsvedtak fra Stortinget om det. Vi ønsket å utvide tilslaget for den avfallsmeldingen ved å sette det inn i en sirkulærøkonomi-kontekst. Men det er ikke en melding om hele sirkulærøkonomi-modellen. Der har vi en veldig viktig EU-prosess på gang, som vil ha stor betydning. Men vi kommer med tiltak i meldingen, som økte krav til utsortering, og i tillegg til matsvinnavtalen varsler vi også om et samarbeid med tekstilbransjen for å sørge for mer av en sirkulærøkonomi-tilnærming også der. Men meldingens utgangspunkt var altså avfallsbransjen.

Presidenten: Else-May Botten – til oppfølgingsspørsmål.

Else-May Botten (A) []: Det er mange avfallsinteresser her, og det er mange problemer å ta tak i, men spesielt når det gjelder marin forsøpling, mener jeg at det er utrolig viktig at vi løfter oss og går i front, ikke minst på sirkulærøkonomisk bakgrunn.

Norge er en havnasjon med stor kompetanse på både marin og maritim næring, energi osv., men vi bør også bli det flinkeste laget til å håndtere marin forsøpling. Da tenker jeg ikke bare på å forhindre at det skjer eller rydde opp eller samle ting, men at vi også ser på hvordan vi kan håndtere det søplet som vi finner.

Statsråden har tidligere nevnt at EU og FN har et stort ansvar her, men jeg ønsker å få et mer offensivt svar fra statsråden på hvordan vi, Norge, tar på oss ledertrøya. Hva gjør vi i Norge for faktisk å bedre dette, både nasjonalt og internasjonalt?

Statsråd Vidar Helgesen []: Internasjonalt har Norge vært i front for dette i flere år. Vi har ledet arbeidet og initiativene i FNs miljøforsamling for å få på plass vedtak der for å styrke internasjonal innsats. På den store havkonferansen på Malta tidligere i høst tok jeg til orde for at verden må ha en nullvisjon for tilførsel av plast i havet. Når vi nå går mot en ny FNs miljøforsamling i desember, har vi lagt på bordet et forslag til vedtak om at verden nå skal gå sammen om å arbeide frem en styrket internasjonal arkitektur for å håndtere dette.

Men vi jobber også veldig systematisk på hjemmebane. Vi har gitt Miljødirektoratet en rekke oppdrag, bl.a. for å se på muligheten for å erstatte gummigranulat med mer miljøvennlige alternativer for kunstgressbaner. Der hadde vi frist 1. november. Vi har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å se på om returordningen for bildekk også kan brukes for gummigranulat på kunstgressbaner. Vi har gitt et tilsvarende oppdrag for biofilmbærere for avløpsrenseanlegg, vederlagsfri innlevering av marint avfall i havn osv. – en rekke tiltak med klare frister som vi har gitt Miljødirektoratet.

Presidenten: Ole André Myhrvold – til oppfølgingsspørsmål.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Plast er viktig i hverdagen for de fleste av oss, og jeg vil peke på regjeringens avfallsmelding og strategi for grønn konkurransekraft, som slår fast at vi trenger tiltak som styrker etterspørselen etter gjenvunnet materiale som en nøkkel for å skape en sirkulær økonomi.

Miljødirektoratet vurderte i forkant av revidert nasjonalbudsjett i 2016 et forslag om materialavgift og skrev følgende: Det er stort behov for virkemidler som styrker markedet for sekundær råvare. En materialavgift som reduseres ut fra innhold av sekundær råvare i drikkevareemballasje, vil ha en positiv effekt på markedet for sekundær råvare.

De skrev også: Analyser har vist at økt bruk av sekundær råvare har store positive effekter for klimagassutslipp og energibruk for plast sammenlignet med bruk av jomfruelig råvare.

Spørsmålet er: Er statsråden enig med egen fagetat i at økt bruk av resirkulert materiale i plastflasker vil gi store positive miljøeffekter?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg er enig med Miljødirektoratet og har en veldig god dialog med Miljødirektoratet om hvordan vi kan bidra til å styrke gjenvinning innenfor avfallssystemet. Der er klare politiske føringer veldig viktig, bl.a. det kravet til utsortering som vi har på trappene, som Miljødirektoratet nå utformer. Vi har også nettopp mottatt forslag fra Miljødirektoratet om økt flaskepant, etter et oppdrag jeg ga dem tidligere i år. Flaskepanten har ikke vært økt på 25 år eller noe sånt. Det er klart at incentiver til at folk panter mer, også vil gi markedet et klart signal om at gode gjenvinningssystemer er viktige. Vi har stort sett en god avfallsbransje, som samspiller godt med myndighetskrav, og jeg tror vi kommer til å se mer av det på plastområdet fremover.

Presidenten: Freddy André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.

Freddy André Øvstegård (SV) []: En sirkulær økonomi handler om at vi skal bruke ressursene om igjen, og det er helt nødvendig om vi skal løse de store miljøproblemene vi står overfor. Mat- og plastavfall er verdifulle ressurser som kan utnyttes bedre. Matavfall kan bli til verdifull biogass og gjødsel, og plastavfall kan brukes til å lage nye plastprodukter. Likevel blir bare under halvparten av det norske matavfallet og kun en tredjedel av plastavfallet materialgjenvunnet i dag. Miljødirektoratet foreslo i januar i år å stille krav til kommuner og næringsaktører om å sortere og materialgjenvinne mat- og plastavfall.

Mitt spørsmål er: Når vil klima- og miljøministeren ta initiativ til å stille et slikt krav til kommuner og næringsaktører?

Statsråd Vidar Helgesen []: Økte krav til utsortering har Miljødirektoratet fått i oppdrag å utforme, så det kommer. Det er også slik at vi, med EU-prosessen på sirkulær økonomi, venter oss økte materialgjenvinningskrav, som også vil være bindende for Norge. Så det kommer, og dette er bransjen godt klar over, slik at vi regner med at de nå legger opp til å tilpasse seg de nye kravene.

Når det gjelder matkasting, er det slik at med den bransjeavtalen vi har inngått, som dekker hele kjeden fra matprodusenter til konsumenter, vil vi oppnå en reduksjon i matsvinnet på minst 50 pst. innen 2030. Vi ser allerede mange gode tiltak fra aktørene i den avtalen.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Det er viktige spørsmål, hvordan vi reduserer avfallsmengden, og de siste årene har vi jo lagt ned særlig innsats i å redusere avfallsmengden når det gjelder marin forsøpling og plast i havet, og der må vi forsterke vår innsats. I Norskehavet kommer 50 pst. av avfallsmengden fra skipsfarten, og lenger nord er det opp mot 80 pst. Det er MARPOL som er avtaleverket som regulerer dette, og i 2013 fikk Norge en dom mot seg i ESA for ikke å ha gjort nok for å redusere marin forsøpling fra skipsfarten.

Da blir mitt spørsmål: Her har vi et stort potensial for å gjøre mye som gir stor effekt, men det må systematiseres. Hvordan ser statsråden for seg at vi, i henhold til MARPOL-avtalen, skal redusere plastavfall og marint avfall i Norskehavet og nordover?

Statsråd Vidar Helgesen []: Med de nye tilskuddsordningene som er lansert, skjer det allerede mye, og det gjelder bl.a. ordninger som «Fishing for Litter». Men vi legger også vekt på at vi trenger en mer systematisk tilnærming, og det ligger også til grunn for opprettelsen av et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen, hvor marin forsøpling vil være en sentral oppgave. De skal ikke frata ulike aktører ansvar, men de vil bidra til økt koordinering, bidra til at ulike aktører vet hvor de skal henvende seg for å få klargjort både hva som er regelverk og hva som er tilgjengelige ressurser, for å styrke innsatsen mot marin forsøpling. Det er til sammen bevilget 27 mill. kr til det senteret i 2018, og det kommer til å være en viktig spiller i denne sammenhengen.

Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Jeg har et spørsmål til landbruks- og matministeren.

Stortinget mener at hovedmålet for den norske jordbrukspolitikken skal være økt norsk matproduksjon på norske ressurser. I et land hvor vi har en knapp jordressurs, som ligger spredt ved våre fjell og fjorder, er vi derfor helt avhengig av å ha gårdsbruk av variert størrelse i hele landet. Det er bare slik vi kan utnytte gras- og beiteressursene våre til å produsere og øke matproduksjonen på de norske ressursene.

Melkeproduksjon i distriktene er derfor avgjørende for å nå de målene som er vedtatt i denne sal. Det krever at vi bruker den positive kraften i demokratiet vårt, tar aktive, bevisste valg og ikke minst har en tydelig og klar holdning til fordeling av arbeidsplasser, produksjon og verdier. Den praktiske politikken som Stortinget ønsker seg, står dermed i sterk kontrast til politikken til landbruksministerens eget parti, Fremskrittspartiet, som presser fram markedsliberalisme når det gjelder mat.

Spørsmålet vi trenger svar på i denne salen, er derfor: Kan landbruksministeren garantere at regjeringen vil føre en politikk i tråd med Stortingets vilje og mål for den norske matpolitikken?

Statsråd Jon Georg Dale []: Ein kan nok skulde norsk jordbruk for forskjellig, men at det er spesielt marknadsliberalistisk orientert, trur eg er ein påstand som få vil kjenne seg igjen i. Norsk jordbruk er grundig regulert. Gjennom jordbruksavtalen styrer ein eit sett av verkemiddel som bidreg til både distriktsutjamning, utjamning i størrelse av produksjonen og utjamning mellom ulike geografiske område. Det er med på å bidra til at ein får eit jordbruk som er realitetsorientert mot støtteordningane for jordbruket, men det bidreg på den andre sida også til at vi har eit landbruk i heile landet.

Regjeringa la før valet fram ei stortingsmelding om norsk jordbrukspolitikk. Stortinget har behandla meldinga, inngått kompromiss, og det vil naturlegvis regjeringa følgje opp. Men det er grunn til å minne Arbeidarpartiet om at matproduksjonen er høgare no enn då Arbeidarpartiet styrte sist. Færre bønder sluttar no enn då Arbeidarpartiet styrte. Matproduksjonen er høgare enn nokon gong. Investeringane i norsk jordbruk går opp – og ikkje ned. Mindre areal går ut av drift enn då Arbeidarpartiet styrte. Så eg trur nok retninga som regjeringa har ført i lag med samarbeidspartia i den førre perioden, gjennomgåande har vore god for norsk jordbruk.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: I spørsmålet lå nettopp forskjellen mellom stortingsflertallet og landbruksministerens eget parti, Fremskrittspartiet. Og det er riktig at vi i Norge med den norske modellen har tatt et aktivt valg ved å bruke politikken, ergo står det i kontrast til nettopp Fremskrittspartiets markedsliberalisme. Men det avgjørende for dagens debatt er om landbruksministeren kan garantere at han vil følge opp vedtak gjort i denne sal. I juni ble følgende vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2018 fremme kompenserende tiltak for det tap produsenter får ved bortfall av markedsandeler i forbindelse med avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 og utfasing av eksportsubsidier.»

Dette har vi ikke sett noe til i statsbudsjettet, og hvorfor har ikke landbruksministeren fulgt opp vedtaket gjort i denne sal?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det har eg gjort. Dersom ein les budsjettdokumentet frå Landbruksdepartementet, vil ein sjå at vi peikar på fleire tiltak vi har gjort på regulatorisk side for å bringe f.eks. mjølkeproduksjonen meir i tråd med dei prognosane vi har for korleis mjølkeproduksjonen vil sjå ut ved utfasing av eksportstøtte i 2020. Men å kompensere for inntekter som jordbruket enno ikkje har tapt, er ei ganske spesiell tilnærming til politikken. Det er det eg opplever at representanten no tek til orde for. Det er ikkje slik oppmodingsvedtaket kan forståast. Det handlar om kva ein skal gjere i 2020. Hovudmålsetjinga mi er i alle fall at vi ikkje skal tape marknadsdelar, at vi ikkje skal tape produksjonsmoglegheiter, i norsk jordbruk. Eg har nemleg tenkt å følgje opp hovudmålet til Arbeidarpartiet, nemleg å sørgje for at det skal vere produksjonsmoglegheiter. Då må vi konkurranseorientere norsk jordbruk vidare, og vi må styrkje konkurransekrafta. Då kan vi, når vi kjem til 2020, vurdere korleis situasjonen er. Men å kompensere for bortfall av ordningar som ein ikkje har tapt, er ei spesiell tilnærming.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Terje Aasland.

Terje Aasland (A) []: Hvorvidt statsråden har til hensikt å følge opp Stortingets vilje og uttrykk i landbrukspolitikken, er vesentlig å få avklart. Derfor var – skal vi si – analysene og svaret på dette med å bruke egne ressurser i oppfølgingen av matproduksjonen et ganske vesentlig spørsmål, som statsråden ikke svarte på.

Men for å være tydelig med hensyn til det siste spørsmålet: Etter at Stortinget i juni veldig tydelig ba regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2018 fremme kompenserende tiltak for de tap produsentene får, er det ikke fremmet noen tiltak i statsbudsjettet for 2018. Vedtaket er ikke fulgt opp, så det å snakke om 2020 i denne sammenhengen blir for dumt – det blir useriøst – med tanke på det pålegget regjeringen og statsråden faktisk har fått av Stortinget.

Derfor spør jeg nå veldig tydelig: På hvilken måte – og når – vil regjeringen følge opp det Stortinget påla regjeringen i juni 2017 om å fremme kompenserende tiltak for det tap produsentene får ved bortfall av markedsandeler, osv.?

Statsråd Jon Georg Dale []: Vi kan ikkje kompensere for bortfall av marknadsdelar ein ikkje har tapt. Det er jo det som er heile utgangspunktet til regjeringa her. Og eg legg til grunn at også Stortinget meiner at når ein har sagt at hovudmålet med norsk matproduksjon er auka produksjon, bør vi først sjå om vi kan uttømme den moglegheita og styrkje vår eiga produksjonsmoglegheit også i åra framover.

Så er det slik at artikkel 19-avtalen, som oppmodingsvedtaket retta seg til, ikkje er ratifisert i EU. Det er ikkje auka import, det er ikkje bortfall av moglegheiter for produksjon basert på artikkel 19-avtalen i 2018. Og når det gjeld eksportstøtta, vert ho fasa ut i 2020.

Så oppmodingsvedtaket er oppfylt gjennom regulatoriske grep og meldt til Stortinget i budsjettdokumentet. At Arbeidarpartiet no skulle ønskje ei anna oppfølging, er lov, men å hevde at det ikkje er oppfylt, er det ikkje grunnlag for.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Når eg høyrer statsråden si skryteliste, tenkjer eg: Her er det ugler i mosen. Som statsråden kanskje veit, er dette eit uttrykk me har importert frå Danmark, der den opphavlege betydinga er: ulvar i myra.

Me har tidlegare i spørjetimen høyrt at regjeringa er veldig oppteken av å ha ulv i Noreg. No skal eg ta opp temaet myr, for statsråden lèt som om han er veldig oppteken av å leggja til rette for bønder som ønskjer å satsa og utvikla garden, men det er altså frå statsråden sendt på høyring eit forslag om eit generelt forbod mot nydyrking av myr, som kraftig vil avgrensa moglegheitene til å utvikla norske gardsbruk. Då er mitt spørsmål: Meiner statsråden at det er ein god idé å ha eit generelt forbod mot nydyrking av myr, når målet er auka norsk matproduksjon?

Presidenten: Presidenten oppfatter at dette ligger litt på siden av spørsmålet, men overlater til statsråden å svare.

Statsråd Jon Georg Dale []: Dette er heilt innanfor – det viser berre kva slags opposisjon regjeringa har med å gjere, for det første spørsmålet gjeld kva eg skal gjere for å følgje opp Stortingets vedtak, og oppfølgingsspørsmålet gjeld kva eg skal gjere for ikkje å følgje opp Stortingets vedtak. For det er jo Stortinget som har bestilt eit forbod mot nydyrking av myr. Dette viser at nokon samla opposisjon slepp vi iallfall å ha med å gjere.

Forslaget om forbod mot nydyrking av myr vil ha konsekvensar for norsk jordbruk. Difor er også dette sendt på høyring, og det er lagt opp til at det skal kunne vere ein unntaksheimel i spesielle tilfelle. Vi går no gjennom høyringsuttalar og vil kome tilbake igjen, basert på det. Men dette er nok eit godt eksempel på at statsråden faktisk følgjer opp dei pålegga Stortinget gjev.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.