Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Per-Gunnar Sveen (A) [] (ordfører for saken): Det
var en samstemt og positiv holdning til den framforhandlede og framlagte
reindriftsavtalen 2018/2019 i komiteen. Det framgår av proposisjonen
at det sentrale politiske grunnlaget for forhandlingene bl.a. har
vært Stortingets behandling av stortingsmeldingen om reindrift,
som ble behandlet i Stortinget for et år siden.
Gjennom fellesmerknadene har komiteen
særlig pekt på det positive i at det gjennom forhandlingene ble oppnådd
enighet mellom partene, med en ramme på 123,1 mill. kr. Dette er
en økning på 4,5 mill. kr fra fjorårets avtale. Reindriftsavtalen
er ved siden av reindriftsloven det viktigste redskapet for å følge
opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Det er viktig
at en legger til rette for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell,
markedsorientert næring, som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv.
Det er en samlet komité som i merknadene
gir uttrykk for at den ser det som positivt at tiltak som bygger opp
under økologisk bærekraft, er særlig prioritert. Det registreres
fra komiteens side at markedet for reinsdyrkjøtt over flere år har
hatt en positiv utvikling, noe som har bidratt til en positiv inntektsutvikling
i næringen de senere år.
Det har vært en utfordring, særlig
i deler av Finnmark, å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget.
Komiteen har merket seg at regjeringen i proposisjonen peker på at
utfordringen framover er å sikre et stabilt reintall i samsvar med
beiteressursen. Det understrekes at det arbeidet som er gjort over
flere år for å begrense reintallet, har vært nødvendig.
En er også fra komiteens side enig
i at det i denne reindriftsavtalen prioriteres å støtte opp under
dem som har fulgt opp vedtakene om reduksjon, mens de som ikke har
fulgt opp reduksjonskrav, ikke har vært i posisjon til å få tilskudd.
Endelig vil jeg også bemerke at
kriseberedskapen og HMS-tjenesten i reindriften har vært sentrale
temaer under årets forhandlinger. Det er positivt at man gjennom
en betydelig økning i distriktstilskuddet legger til rette for distriktenes
arbeid med å styrke HMS-tjenesten i tillegg til beredskapen for
å sikre dyrevelferden under vanskelige beiteforhold.
Som nevnt innledningsvis i mitt
innlegg står komiteen samlet bak de merknader jeg har referert til,
og komiteens innstilling anbefales med dette.
Ingunn Foss (H) []: Den samiske reindriften er en
viktig næring og en viktig kulturbærer for det samiske folk. Grunnlaget
for å utvikle næringen videre ligger i en bærekraftig og dyrevelferdsmessig
forsvarlig bruk av beiteområdene.
Regjeringen har en offensiv reindriftspolitikk
og vil følge opp arbeidet for reindriftsmeldingen gjennom bl.a.
endringer i reindriftsloven. Reindriftsavtalen er, ved siden av
reindriftsloven, det viktigste redskapet for å følge opp målene
og retningslinjene i reindriftspolitikken.
Det er positivt at staten og Norske
Reindriftsamers Landsforbund i februar kom til enighet om en ny reindriftsavtale.
Den nye avtalen viderefører linjene i reindriftsmeldingen, noe som
bl.a. innebærer at tilskuddsordningene som styrker produksjon og
omsetning, prioriteres, og at det legges til rette for reineierne som
har reindrift som hovednæring.
Regjeringen er opptatt av å føre
en reindriftspolitikk som sikrer at det lønner seg både å skape
nye arbeidsplasser og å være i arbeid, og vil legge til rette for
å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert
og bærekraftig næring. Jeløya-plattformen slår fast at regjeringen
i samarbeid med reindriftsnæringen vil legge til rette for en økologisk
bærekraftig reindriftsnæring. Det er derfor positivt at tiltak som
bygger opp under dette, er særlig prioritert.
Markedet for reinkjøtt har hatt
en positiv utvikling de senere årene, noe som har bidratt til en
positiv inntektsutvikling i næringen. Regjeringen peker i proposisjonen
på viktigheten av samsvar mellom reintall og beiteressurs, noe som
understreker at arbeidet med å begrense reintallet, som er gjort
over flere år, har vært nødvendig.
Den nye avtalen viderefører dette
ved å støtte opp under dem som har fulgt opp vedtakene om reduksjon, mens
de som ikke har fulgt opp reduksjonskrav, ikke har vært i posisjon
til å få tilskudd. Det er positivt at avtalen legger til rette for
en styrking av HMS-tjenesten i reindriften og for beredskapen for
å sikre dyrevelferden under vanskelige beiteforhold.
Til slutt: Det er gledelig at en
samlet komité står bak komiteens innstilling om den nye reindriftsavtalen.
Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Senterpartiet er glad
for at man også i år kom til enighet om en reindriftsavtale. Reindriftsavtaleinstituttet
er viktig for å ha en nær og grundig dialog med næringen. En naturbasert
næring vil alltid stå overfor vekslende utfordringer og behov. Derfor
må man ha tett kontakt.
Reindrift er en av de viktigste
bærere av samisk språk og kultur. I innstillingen trekkes det fram
som nesten litt negativt eller bekymringsverdig at man ser en liten
økning i antall mennesker tilknyttet næringen. Næringen selv ser
på dette som veldig positivt. Reindrift er en familiebasert næring.
Derfor er det gledelig å se at det er god rekruttering til næringen.
Tall fra undersøkelser viser at reindrift sammen med fiskeri skiller
seg kraftig ut fra alle andre yrker hva gjelder trivsel i yrket.
Det aller viktigste for å bevare
reindriftsnæringen er at beitearealer ivaretas. Det har vært og
er mye fokusering på reintall, men for å ha gode rammevilkår for
fortsatt bærekraft må også de øvrige rammevilkår på plass, som beitetider
og beitegress. For å fastsette og få anerkjennelse for et bestemt
reintall må man også ha forutsigbarhet når det gjelder tilgjengelig
beiteareal. Vi ser av forhandlingene at næringen selv poengterer
at arealvern er det aller viktigste og mest krevende de jobber med.
Forutsigbarhet gjelder også hvor mye av produksjonen som vil gå
tapt til rovvilt.
Årets avtale viser at mye er på
plass. Nå ser vi at vi også får på plass en ordning som fritar næringen
for en del avgifter på driftsmidler. Dette er på høy tid. Noe som ikke
er på plass, er en norsk-svensk reinbeitekonvensjon. Dette arbeidet
må nå prioriteres, slik at det kommer en løsning.
Norge skal være stolt av at vi har
en sterk, levende reindriftsnæring, en unik urfolksnæring som produserer
fantastiske råvarer på karrige og værharde beiteområder – og på
den måten viderefører en stolt og rik kultur.
Simon Molvær Grimstad (KrF) []: Kristeleg Folkeparti
er godt fornøgd med at avtalepartane har kome fram til einigheit
i forhandlingane om reindriftsavtalen 2018/2019. Desse er viktige
og krevjande forhandlingar, men det er eit godt teikn at partane
som best veit kor skoen trykkjer, er dei som kan finne fram til
einigheit.
Reindriftsnæringa er viktig både
som næring og i den samiske kulturarven. Sametinget har peikt på
at reindrifta er ein hjørnestein i samisk kultur. Dette understrekar
behovet for ei sunn reindriftsnæring som fungerer både som næringsveg
og som kulturberar. Det er derfor viktig at reindrifta også i framtida
får moglegheit til å utvikle seg vidare.
Som for alle næringar er det ein
føresetnad for framtidige utviklingsmoglegheiter at reindrifta er
berekraftig. Ei berekraftig reindrift må ha som mål å vere ei økologisk,
økonomisk og kulturelt berekraftig næring. Måla står i innbyrdes
samanheng, økologisk berekraft gjev grunnlag for økonomisk berekraft,
og saman gjev økologisk og økonomisk berekraft moglegheiter for
å vareta og utvikle den kulturelle berekrafta som reindrifta er.
Kristeleg Folkeparti ønskjer at
reindriftsnæringa framleis skal vere sterk, og er godt fornøgd med
at partane har kome til einigheit om reindriftsavtalen 2018/2019.
Statsråd Jon Georg Dale []: Reindriftsavtalen som
er inngått mellom staten og NRL, legg grunnlaget for at det framleis
skal vere ei positiv utvikling i reindrifta. Det er viktig både
for å vareta og få brukt beitegrunnlaget som er i store delar av
landet, men er også ein vesentleg føresetnad for framleis å ta vare
på den samiske kulturen i delar av landet. Så skal vi heller ikkje gløyme
at vi har fleire gode tamreinlag, som også bidreg til å gjere at
det er reindrift i fleire område enn der den tradisjonelle samiske
reindrifta er.
Reindriftsavtalen for i år legg
framleis klar vekt på at den økologiske berekrafta i reindrifta
må fortsetje og verte forsterka. Eg er derfor glad for at ein samla
komité gjev tydeleg uttrykk for at den politikken som har vore ført
over tid, f.eks. gjennom kraftige reduksjonar i reintal, har vore
krevjande for enkeltutøvarar, men har vore nødvendig, all den tid
det interne sjølvstyret ikkje i tilstrekkeleg grad har rydda opp.
Eg har lyst til å knyte nokre ord til det, i lys av denne avtalen
som no er inngått, for det er framleis utfordringar i reindrifta
knytte til akkurat det. Det er ikkje eit mål for regjeringa å detaljregulere
denne næringa mest mogleg, men det var heilt nødvendig å gjere det
fordi det interne sjølvstyret ikkje har fungert i tilstrekkeleg
grad.
Vi fortset gjennom denne avtalen
å styrkje grunnlaget for produksjon av reinkjøt, som har store marknadsmoglegheiter,
og det vert lagt til rette for at dei reineigarane som har dette
som hovudnæring, også kjem godt ut av det. Marknadssituasjonen for
reinkjøt har vore i ei god utvikling, og det er jamt over høge prisar.
Det gjer også at marknaden er sårbar, men eg meiner likevel at reindrifta
har eit stort utviklingspotensial i tida framover.
Når eg likevel er her, vil eg også
gje uttrykk for overfor Stortinget at vi per dags dato ikkje har
eit fungerande reindriftsstyre. Det kjem av at Sametinget har valt
ikkje å nemne opp sine representantar, og staten har på bakgrunn
av det venta på endeleg tilbakemelding frå reindrifta. Det er greitt
at Stortinget vert gjort kjent med at eg på sjølvstendig grunnlag
no vil nemne opp staten sine representantar i reindriftsstyret for
å få i gang igjen forvaltninga når det gjeld reindriftssaker som
er delegerte til reindriftsstyret, uavhengig av om Sametinget vel
å nemne opp sine representantar. Det er avgjerande viktig for at
vi ikkje skal oppleve at dei reindriftsutøvarane som no nyt godt
av denne reindriftsavtalen, ikkje får behandla dei sakene som ligg
til reindriftsstyret å behandle.
Siv Mossleth (Sp) []: I Jeløya-plattformen vises
det til at den samiske reindrifta er en viktig kulturbærer for det
samiske folket. Det vises til bruk av beiteområder som er bærekraftige
og dyrevelferdsmessig forsvarlige, og at det vil legges til rette
for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring.
I et land med bare 3 pst. dyrket
mark er produksjon av reinkjøtt en fantastisk og bærekraftig matproduksjon,
men det er nå tilgjengelig knapt 300 g reinkjøtt til hver enkelt
nordmann i løpet av året. Jeg lurer på hvor mye reinsdyrkjøtt som
går til å fôre opp den altfor store rovviltbestanden i Norge. Reineier
Kappfjell fra det sørsamiske området fortalte at i deres reinbeitedistrikt
ble det slaktet ca. 1 500 dyr i 1992 og det samme i 1993. I dag slakter
de bare 200–300 dyr årlig. Mer kan de ikke ta ut for å opprettholde
reinsdyrflokken i en situasjon der rovvilt forsyner seg grovt. De
har kun 40 pst. tilgang på kalv etter tap – og slaktevekten er god,
så det er ikke rein i dårlig kondisjon.
Forutsigbarhet gjelder også hvor
mye av matproduksjonen som skal gå til å fôre opp rovviltet. Rovviltet tar
store jafs av reineierens økonomi og livskvalitet. I tillegg er
det ikke dyrevelferdsmessig forsvarlig. I henhold til reindriftsavtalen
fører store tap til at reineieren heller ikke oppnår tilskuddsordningene
over avtalen fordi de i stor grad er produksjonsrettede. Senterpartiet
mener dermed at staten ikke oppfyller sine forpliktelser etter verken
Grunnloven § 108 eller internasjonale konvensjoner ved å la rovvilt
ta en så stor del av reinnæringens levebrød.
Rovviltproblemene undergraver også
en økologisk bærekraftig reindrift. Tilpasning for å unngå rovvilt
fører til mer fôring av rein, og også mer bruk av innkjøpt kraftfôr.
Jeg ønsker ikke at vi skal utvikle en reindrift som kommer i samme
situasjon som sauenæringen, med mindre og mindre tid ute på beite
– at vi kommer i en situasjon der reindriften kanskje helst skulle
ha foregått i et fjøs.
Jeg lurer på om ministeren noensinne
har stått i et kalvemerkingsgjerde og hørt på gryntingen til reinsimla og
reinkalven når de kommuniserer med hverandre. Det burde han i så
fall gjøre, for det er fantastisk.
Marianne Haukland (H) []: Jeg ønsker å starte med
å gi honnør til partene som har forhandlet fram denne avtalen. NRL
og staten har etter mitt syn kommet fram til en reindriftsavtale
som legger til rette for utvikling og muligheter for reindriften
pluss at den tar inn over seg de utfordringene man hadde for næringen
med låst vinterbeite, noe som ga et stort tap for flere reindriftsutøvere.
Avtalen innebærer økonomiske tiltak
i reindriftsnæringen på i alt 123 mill. kr. Dette er en økning på
4,5 mill. kr i forhold til inneværende reindriftsavtale.
Den samiske reindriften er en viktig
kulturbærer for det samiske folk og en viktig næring i Nord-Norge. Grunnlaget
for kulturen og næringen skal sikres gjennom bruk av beiteområder
som er bærekraftige og dyrevelferdsmessig forsvarlige. Derfor skal
vår regjerings politikk i samarbeid med reindriftsnæringen legge
til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring, slik det
er slått fast i Jeløya-plattformen. Næringen må fortsette markedsorienteringen,
og innretningen i reindriftsavtalen skal legge til rette for en
slik utvikling.
Våren 2017 la regjeringen fram Meld. St. 32
for 2016–2017, Reindrift – lang tradisjon – unike muligheter. Reindriftsavtalen
viderefører linjene i meldingen samt lovnadene i Jeløya-plattformen.
Dette innebærer at tilskuddsordninger som styrker produksjon og
omsetning, prioriteres, og at det legges til rette for de reineierne
som har reindrift som hovednæring.
Det er derfor positivt og framtidsrettet
at tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet i statsbudsjettet
økes med 3,8 mill. kr, til 36,6 mill. kr. Kostnadssenkende tilskudd
og direktetilskudd reduseres med 1,1 mill. kr i statsbudsjettet,
til 75,6 mill. kr. Dette må også ses i sammenheng med avgiftsfritaket
på ATV og snøscooter på om lag 6 mill. kr, som trer i kraft fra
1. juli 2018.
Med bakgrunn i reduksjon av produksjonsinntekter
og at prosessen med tilpasning av reintall nylig er gjennomført,
videreføres hovedlinjene i tilskuddssystemet slik det er i dag,
så det gir stabilitet om ordningene over reindriftsavtalen.
Utviklingen i sysselsettingen i
reindriften er avgjørende for den økonomiske lønnsomheten, og vi
ser at det har vært en reduksjon i antall sidaer samtidig som det
har vært en økning i antall reindriftsutøvere. Dette har en økonomisk
side ved at inntektene innenfor sidaen skal fordeles på flere, noe
som kan gi en uheldig utvikling på lang sikt. Derfor er det viktig
at regjeringen følger opp reindriftsmeldingen med endringer i reindriftsloven
slik at vi kan se på dette i et helhetlig bilde.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.