Mazyar Keshvari (FrP) [] (ordfører for saken): Den
parlamentariske eller – om en vil – den demokratiske kontrollen
med de hemmelige tjenestene i Norge utføres av EOS-utvalget. Utvalget
skal påse at de hemmelige tjenestene balanserer hensynet til den
enkeltes privatliv opp mot samfunnets og borgernes behov for sikkerhet.
Denne oppgaven har utvalget hatt i mer enn 20 år. Kontrollen er
helt nødvendig for at tjenestene skal ha den nødvendige tillit og
legitimitet, som de er helt avhengig av, i samfunnet. Kontrollen
synes nå å være såpass akseptert av tjenestene at de nå uoppfordret
informerer om brudd. Når en i tillegg ser at det er et relativt
lavt antall saker som EOS-utvalget selv avdekker, er det mye som
tyder på at tjenestene selv er bevisst på sin rolle, og at de i
all hovedsak opererer innenfor de rettslige rammer som er trukket
opp.
Komiteen registrerer at den raske
teknologiske utviklingen med nye kommunikasjonsformer på tvers av landegrensene
skaper utfordringer for tjenestene. Særlig gjelder dette digitalt
grenseforsvar, som nå er til utredning i regjeringsapparatet. For
å videreutvikle samarbeidet mellom PST, NSM og E-tjenesten om å motvirke
trusler i det digitale rom ble et felles cyberkoordineringssenter
etablert i 2017.
Komiteen viser til at det internasjonale
samarbeidet er økende, spesielt på kontraterrorområdet, og at dette
skaper spesielle utfordringer, bl.a. med utveksling av opplysninger
om norske fremmedkrigere med andre land.
Jeg går nå over til å si noe om
de enkelte tjenester og saker som berører disse, som komiteen har
en del synspunkter på.
Først vil jeg si noe om PST. Utvalget
har tidligere tatt opp spørsmålet om bruken av overskuddsinformasjon
i PSTs forebyggende virksomhet. For straffesaker vil straffeprosessloven
sette grenser for behandlingen av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll
med spesifikke sletteregler for opplysninger som ikke kan beholdes.
Straffeprosesslovens regler er imidlertid ikke gitt anvendelse for
PST i forebyggende saker. Problemstillingen er om overskuddsinformasjon
framskaffet i forebyggende saker, skal ha samme vern som overskuddsinformasjon
framskaffet som ledd i etterforskning av ordinære straffesaker.
Spørsmålet er altså hvilket vern slik informasjon skal ha.
Etter komiteens vurdering er det
vanskelig å se at det foreligger gode grunner til at det skal være
forskjell. Rettssikkerhets- og personvernhensyn gjør seg gjeldende
med enda større styrke ved bruk av tvangsmidler i forebyggende saker
enn når tvangsmidler anvendes som ledd i etterforskning av en mulig
straffesak. Komiteen mener i likhet med EOS-utvalget at regelverket
for behandling av overskuddsinformasjon fra tvangsmidler i forebyggende
øyemed bør klargjøres i forbindelse med departementets arbeid vedrørende
behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll og mer.
Hensynet til klare og forutsigbare regler for bruk og lagring av
tvangsmiddelopplysninger tilsier at behandlingen av opplysninger
fra kommunikasjonskontroll reguleres særskilt også i forebyggende
saker.
Komiteen registrerer at det er en
viss uenighet mellom PST og utvalget om hvor ofte arbeidsregistreringer
i Smart må gjennomgås, og at problemstillingen er tatt opp med Justis-
og beredskapsdepartementet for en nærmere avklaring.
Komiteen har videre merket seg at
PST har utfordringer med etterlevelse av lovkravene om sletting
av opplysninger som ikke lenger kan lagres, men at PST har et prosjekt
gående som skal løse disse utfordringene og problemene.
Et siste punkt jeg vil nevne når
det gjelder PST, er lagring av opplysninger om norske personer i
databasen til FBIs Terrorist Screening Center. FBI har i flere år
lagret opplysninger om norske personer og personer med norsk tilknytning
med det formål å identifisere mistenkte eller potensielle terrorister.
Utvalget har tidligere understreket at det er problematisk at det
i databasen er lagret opplysninger om disse personene, uten at man vet
grunnlaget for hvorfor disse er registrert.
Komiteen har i flere omganger bedt
tidligere justisministre følge opp saken overfor amerikanske myndigheter
og komme med et fyllestgjørende svar til Stortinget når slik avklaring
foreligger. Så langt foreligger det ikke noe svar. Komiteen har
derfor bedt Justis- og beredskapsdepartementet på nytt følge opp
saken overfor amerikanske myndigheter.
Jeg vil nå gå over til å si noe
om E-tjenesten. Komiteen viser til at E-tjenesten som hovedregel
ikke har anledning til å overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon
om norske borgere som oppholder seg på norsk territorium. E-tjenesten
kan heller ikke fritt foreta slik informasjonsinnhenting overfor
norske personer i utlandet. For overvåking av norske personer i
utlandet er det fastsatt utfyllende bestemmelser.
I årsmeldingen til EOS-utvalget
framgår det at E-tjenesten i helt spesielle situasjoner vurderer
at personer som innehar norsk statsborgerskap, likevel ikke anses som
norsk person etter de utfyllende bestemmelsene og det interngodkjenningsregimet
som følger av bestemmelsene. Som eksempel nevnes personer med dobbelt statsborgerskap
som utvandrer fra Norge. Komiteen er enig med utvalget i at hensynet
til den demokratiske og parlamentariske kontrollen med E-tjenestens
overvåking av norske borgere tilsier at også disse anses som norske,
uavhengig av deres tilknytning til andre land. Dette innebærer at
de omfattes av de utfyllende bestemmelsene for E-tjenestens innsamling
mot norske personer i utlandet med tilhørende interngodkjenningsregime.
Dersom E-tjenesten mener at det er behov for å klargjøre en territoriell
begrensing, bør dette vurderes i forbindelse med en ny lov om E-tjenesten,
som er under utarbeidelse.
Avslutningsvis vil jeg ta opp punkter
når det gjelder NSM. Komiteen er glad for at saksbehandlingstiden
i klareringssaker har gått betydelig ned de senere år, da dette
har stor betydning for yrkeskarriere og livssituasjon for dem det
gjelder. Imidlertid har klagesaksbehandlingstiden gått opp. Komiteen
har klare forventninger til at klareringsinstansene iverksetter
tiltak for å få ned saksbehandlingstiden også for klagesaker.
For øvrig kan det nevnes at komiteens
innstilling er enstemmig, og med det anbefaler jeg innstillingen.
Dag Terje Andersen (A) []: Takk til saksordføreren
for en grundig og god redegjørelse om den enstemmige innstillingen.
Jeg kan slutte meg til den, men vil bare kort understreke noen av
punktene i det viktige arbeidet som vi her gjør, og som EOS-utvalget gjør.
Vi har hatt anledning til å sammenlikne måten vi har organisert
dette på, med hvordan våre kollegaer i Norden gjør det, og vi har
i grunnen kommet til at vi er godt fornøyd med den organiseringen
som vi har valgt her i Norge, med den historiske bakgrunnen som
opprettelsen av utvalget har.
Jeg er enig med saksordføreren,
som understreket at det er et positivt trekk at tjenestene selv
i noen tilfeller varsler om ting som ikke har skjedd helt i tråd
med regelverket. Men jeg vil understreke at det ikke må bety at vi
slapper av når det gjelder kontrollen av de samme tjenestene framover.
En stor utfordring som vi er kjent
med, er den teknologiske utviklingen, som gjør det vanskelig og
utfordrende å følge med på tjenestene på en kontrollmessig god måte.
Jeg vil understreke at vi, Stortinget, må være villige til å gi
både menneskelige ressurser og kompetanse og andre ressurser, som
gjør det mulig for EOS-utvalget å følge med på den teknologiske
utviklingen som skjer.
Til slutt vil jeg bare understreke
det som saksordføreren gikk igjennom på en grundig måte, nemlig
vår vurdering av håndteringen av overskuddsinformasjon fra PST i
forebyggende saker. Jeg vil understreke og gi min støtte til det
saksordføreren sa om det, og håper det gir den nødvendige avklaringen
som utvalget trenger som grunnlag for sitt videre arbeid.
Nils T. Bjørke (Sp) []: Først vil eg takka saksordføraren
for godt arbeid. Me er samstemte i komiteen, men eg har likevel
nokre merknader.
Aldri før har me som bur i Noreg,
etterlate oss så mange spor og informasjon om kva me driv med i
det private som no. Nærmast dagleg kjem det rapportar om korleis
mange føler seg lurte, krenka eller på anna vis har fått det ubehageleg
som følgje av at dei er brukarar av sosiale medium. På mange måtar
kan det verka som brukarane av sosiale medium sjølve har lagt til
rette for både etterretning og overvaking av seg sjølve. Men det
er noko heilt anna å dela det ein vil, enn å dela det ein ikkje vil.
Det er sjølvsagt stor skilnad på å verta overvaka av styresmaktene
og å verta overvaka av følgjarar på Instagram og Twitter. Det er
kanskje nettopp difor EOS-utvalet sin funksjon og arbeidsoppgåver
er endå viktigare enn nokon gong, for innbyggjarane sin nærmast
medvitslause bruk av nye kanalar og medium gjer det lettare for
styresmakter som vil, å bruka dei data som er lagde ut.
Dokument nr. 15, som vart overlevert
til Stortingets presidentskap den 28. mars 1996, vil for historia
alltid vera eit av dei viktigaste dokumenta som har vore handsama
her i Stortinget – og ikkje minst for følgjene det fekk. Lund-kommisjonens
rapport synte fram dei ugreie sidene ved den norske etterretningstenesta.
Dette er no 22 år sidan – 22 år sidan det kom gode råd om vegen
vidare for å sikra rettane til innbyggjarane i Noreg. Difor er det
forstemmande at Justisdepartementet enno ikkje har svara på spørsmål
om korleis dei følgjer opp nordmenn som er førte opp i oversikta
til FBIs Terrorist Screening Center. På dei 22 åra som har gått,
har verda endra seg mykje, ikkje minst når det gjeld kven og kva
etterretningstenestene har fokus på. Årsrapporten frå EOS-utvalet
fortel tydeleg om det biletet me står framfor. Truslane i det digitale
rom har teke over som noko av det mest trugande for oss alle. I
og med at datautviklinga går fort, må me òg ha ei smidig tilpassing
for oppgåvene til EOS-utvalet. Men det overordna målet ligg fast.
Ikkje éin av innbyggjarane våre skal vera utsett for overvaking utan
at det er grunn for det.
Innstillinga frå komiteen og årsmeldinga
frå EOS-utvalet fortel om dei funna som er gjorde. Men det var òg
godt å høyra då utvalet presenterte meldinga for oss, at dei meinte
at dei hadde godt samarbeid med dei ulike tenestene. Men det skulle
òg berre mangla. Ein må kunna venta at tenestene legg til rette
slik at EOS-utvalet på ein mest mogleg effektiv måte kan sikra seg
at det får tak i den informasjonen som det treng, og at det kan
gjera arbeidet for oss vanlege borgarar på ein god måte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg synest på mange
måtar at både innlegget til saksordføraren og dei etterfølgjande
innlegga dekkjer veldig mykje av det eg ønskjer å ta opp. Eg ønskjer
berre å leggje til nokre kommentarar.
Vi er i ein situasjon der teknologien
gjer at det aldri har vore enklare, lettare eller billigare å drive
med overvaking. Vi strør omtrent kontinuerleg om oss med personopplysningar
og sensitiv informasjon i kvardagen. Det å fange dette opp er stadig
enklare. Det er klart det skaper store utfordringar for myndigheitene
og ikkje minst for kontrollorganet til Stortinget, som skal følgje med
på korleis dei hemmelege tenestene handterer mangfaldet som er i
ferd med å utvikle seg.
Eg trur vi rett og slett treng å
etablere nokre prinsipp for korleis ein skal handtere denne utviklinga.
Det er ein tendens til at myndigheitene tillèt bruk av metodar som utfordrar
det som står skrive i loven, fordi teknologien gjer det mogleg og
tilgjengeleg. Da vil eg seie at det er ekstremt viktig for EOS-utvalets
arbeid framover at ein ikkje tillèt den forma for utgliding.
Teknologibruk og metodebruk i desse
tenestene må følgje loven. Loven skal ikkje tilpassast metodebruken. Det
meiner eg er ei fundamental problemstilling vi ser i fleire av sakene
EOS-utvalet har løfta fram, og som har blitt debattert både i offentlegheita
og av EOS sjølve i deira årsmelding, også tidlegare.
Til slutt vil eg berre leggje til
at eg ser fram til statsråden si avklaring omkring FBIs Terrorist
Screening Centers innhenting av informasjon om norske innbyggjarar,
og om det faktisk har vore nokon kontakt med amerikanske myndigheitar
som har avklart det spørsmålet.
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Innledningsvis vil jeg
uttrykke enighet med kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er
meget positivt at EOS-utvalget i årsmeldingen for 2017 uttrykker
at tjenestene, herunder PST, nå uoppfordret melder fra til utvalget
om brudd på regelverket. Jeg er trygg på at PST ser betydningen
av EOS-utvalgets oppgave og kontrollvirksomhet. Utvalget overvåker
overvåkerne og er helt avgjørende for den tillit Stortinget og befolkningen
må ha til tjenesteutførelsen.
Legitimitet er en avgjørende forutsetning
for at etterretningen og sikkerhetstjenesten i et demokratisk land
skal kunne utføre sine oppgaver. Vi er alle avhengige av at PST
utfører sitt samfunnsoppdrag på en offensiv og god måte. Vi er også
avhengige av at de blir kontrollert, og at det kan bekreftes at
de holder seg innenfor lovens grenser. Jeg konstaterer at komiteen
viser til at EOS-utvalget avdekker et relativt lavt antall saker.
Det er selvsagt positivt, men jeg ønsker likevel å påpeke at også årets
årsmelding viser EOS-utvalgets berettigelse. Både enkeltsaker og
utvalgets generelle arbeid viser dessuten at utvalget gjennomfører
sin oppgave som fellesskapets korrektiv på en god måte.
Jeg vil også berømme utvalget for
årskonferansene, sist avholdt 11. april i år. Konferansene har blitt
en viktig arena for prinsipielle samtaler i det åpne rom om rettssikkerhet
og personvern generelt, og om etterretning, overvåkning og sikkerhetstjenestene
spesielt.
Stadig mer oppmerksomhet, mer kommunikasjon og
flere handlinger skjer som kjent i det digitale rom eller i samspillet
mellom den fysiske og digitale del av vår virkelighet. Dette gir
alle mennesker store muligheter og fordeler. Mulighetene blir også
benyttet av dem som ikke vil oss vel, og truslene i det digitale
rom blir stadig flere og stadig mer avanserte og komplekse. De digitale tilknytningene
og avhengighetene systemene imellom innebærer store utfordringer
for arbeidet med å avdekke, forebygge og håndtere angrep mot vår
nasjonale sikkerhet.
Samarbeidet mellom PST, Etterretningstjenesten, Nasjonal
sikkerhetsmyndighet og Kripos i et felles cyberkoordineringssenter
har allerede i sitt første år vist sin berettigelse ved flere anledninger.
Jeg ser at dette samarbeidet kan medføre til dels nye kontrollutfordringer
for EOS-utvalget, og jeg registrerer at utvalget det siste året
er blitt tilført nye medarbeidere med relevant kompetanse.
Så går jeg over til omtale av PST.
Komiteen omtaler i innstillingen reguleringen av PSTs bruk av overskuddsinformasjon
innhentet fra avlyttede samtaler mellom siktede og deres nærstående
i forebyggende saker. Jeg vil her bare kort nevne at spørsmålet
om bruk av overskuddsinformasjon i straffesakssammenheng er til
behandling. Departementet følger opp på bakgrunn av utvalgets henstilling.
Departementet har ved flere anledninger
søkt å ta opp med USAs myndigheter de norske bekymringene knyttet
til behandlingen av opplysninger om norske borgere og personer med
tilknytning til norske borgere. Terrorist Screening Database er
imidlertid USAs register, og det har så langt ikke vært mulig å
få mer fyllestgjørende opplysninger. EOS-utvalget ble informert
om dette i brev av 19. mars i år.
Jeg vil på bakgrunn av kontroll-
og konstitusjonskomiteens anmodning forberede en ny henvendelse
til USAs myndigheter. Jeg er i dialog med PST med tanke på å innhente
oppdatert kunnskap om databasen samt om de reelle muligheter norske
myndigheter kan ha for å kunne rette opp eventuelle feil i databasen.
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: EOS-tjenestene har
i sine åpne trusselvurderinger for 2018 pekt på at trusselbildet
er preget av en rekke sammensatte utfordringer. Det vurderes som
mulig at det vil forekomme forsøk på terrorangrep i inneværende
år. Det opplyses at både offentlige og private virksomheter vil være
mål for andre staters etterretningstjenester. Dette er noen eksempler
på de truslene som de hemmelige tjenestene er ment å beskytte oss
mot.
De sammensatte utfordringene krever
mer samarbeid mellom tjenestene, som både felles kontraterrorsenter
og felles cyberkoordineringssenter er eksempler på. Dette samarbeidet
er viktig, men også utfordrende, da de ulike tjenestene opererer
innenfor ulike juridiske rammer.
Jeg er derfor tilfreds med at både
EOS-utvalget og komiteen uttrykker at tjenestene er bevisst sin
rolle og sine rettslige rammer. Komiteen viser også til at tjenestene
selv uoppfordret informerer om avvik til utvalget og til at det
er et relativt lavt antall saker som utvalget selv avdekker. Dette
er positivt.
Komiteen viser til at den raske
teknologiske utviklingen med nye kommunikasjonsplattformer skaper
utfordringer for tjenestene – og i neste omgang for utvalgets kontroll.
Dette, kombinert med et sammensatt trusselbilde med både statlige
og ikke-statlige aktører, er krevende. Stadig mer teknologisk avanserte
systemer gjør informasjonsinnhenting og analyse enklere, samtidig
som det stiller store krav til håndtering av informasjon. Komiteen
viser til digitalt grenseforsvar, som nå er til utredning, som et
eksempel på denne utviklingen.
Det at EOS-utvalget nylig har styrket
sin teknologiske kapasitet og kompetanse, er bra. Dette er viktig
fordi kontrollen må være tilpasset det som skal kontrolleres. Teknologi,
og særlig den digitale revolusjonen, har skapt et stort handlingsrom,
men handlingsrommet innebærer også nye utfordringer. Denne bekymringen
ble det redegjort for allerede i Lund-rapportens avsluttende bemerkninger.
Der ble det lagt vekt på at vi sto foran en ny tid med moderne teknologi,
som har et stort potensial for overvåking og således et stort potensial
for rykter og spekulasjoner overfor tjenestene.
En slik negativ utvikling mellom
tjenestene og offentligheten har ikke funnet sted, på tross av den
teknologiske utviklingen de siste 20 årene. Denne teknologiske utviklingen
vil fortsette i høyt tempo. Det blir derfor vår oppgave å håndtere
disse utfordringene slik at vi kan opprettholde det gode tillitsforholdet
mellom tjenestene og befolkningen.
Det er viktig at samfunnet har tillit
til at det rettslige rammeverket for vår etterretningstjeneste er
klart og tydelig. EOS-utvalget og komiteen har gitt uttrykk for
at det er behov for klargjøring av enkelte forhold i gjeldende etterretningslov.
Det tar jeg på alvor.
Jeg tar sikte på at forslag til
ny lov om etterretningstjenesten sendes på alminnelig høring i løpet
av 2018. Forsvarsdepartementet har lagt ned store ressurser i å lage
et utkast til en ny lov som vil sikre tydelige og balanserte rammer
for E-tjenestens virksomhet. Jeg ser fram til den kommende offentlige
debatten om lovforslaget og til at Stortinget kan få en tidsriktig
og god lov til behandling.
Komiteen har merket seg at saksbehandlingstida
i klareringssaker ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet har gått betydelig
ned, men at saksbehandlingstida for klagesakene har gått opp. Komiteen
forventer derfor at saksbehandlingstida for klagesakene reduseres.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet har i disse dager rapportert at saksbehandlingstida
for klagesaker er redusert, og at status nå er rapportert som tilfredsstillende.
Forsvarets sikkerhetsavdeling har
også nylig rapportert at saksbehandlingstida for klareringssaker
er tilfredsstillende. Klareringsmyndigheten ved Forsvarets sikkerhetsavdeling
er Norges uten tvil største klareringsmyndighet og behandler rundt
18 000 saker i året. EOS-utvalgets kontroll med klareringsmyndigheten omhandler
bl.a. saker der klarering er nektet, nedsatt eller suspendert. I
årsmeldingen for 2017 har ikke EOS-utvalget hatt noen merknader
til saksbehandlingen ved klareringsmyndigheten. Det er bra.
Utvalget har fremmet sterk kritikk
overfor Nasjonal sikkerhetsmyndighet i én sak om sikkerhetsklarering.
I denne saken viste det seg at det ikke forelå et reelt klareringsbehov.
Det vil si: Det ble innhentet opplysninger om en person, og en vurdering
av denne personen ble foretatt uten at det forelå et lovgrunnlag.
Det ble gitt avslag på klarering, noe som medførte at personen også mistet
jobben. Verken klareringsmyndigheten som behandlet saken i første
instans, eller Nasjonal sikkerhetsmyndighet som behandlet saken
i andre instans, oppdaget denne feilen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet
har erkjent det alvorlige i dette forholdet. Feilen er rettet opp,
og personen er gjeninnsatt i sin stilling.
Dagens regelverk hjemler at virksomheten
skal begrunne og dokumentere klareringsbehovet. En slik dokumentert
begrunnelse forelå ikke i denne saken, og klareringsmyndigheten
skulle ikke ha iverksatt klareringsprosess. Dette vet klareringsmyndighetene,
Nasjonal sikkerhetsmyndighet og virksomheten som anmodet om sikkerhetsklarering.
Dette handler om at det er blitt antatt at det er et klareringsbehov,
uten at det faktisk er blitt tilstrekkelig begrunnet.
Det er derfor én positiv ting som
kan trekkes ut av denne kritikkverdige saken, og det er bevisstgjøringen av
at man ikke kan anta at klareringsbehovet er reelt. Virksomheter
som ber om klarering for sine ansatte, må sjekke at det er et reelt
klareringsbehov, hjemlet i lov. Klareringsmyndighetene må dobbeltsjekke
at virksomheten har gjort denne jobben. Dette er viktig, og ansvaret
ligger hos både virksomhetene og klareringsmyndighetene. Dette ansvaret
er tydeliggjort i det regelverket som utarbeides i disse dager,
altså forskriften til den nye sikkerhetsloven som i disse dager
er forelagt departementet.
Avslutningsvis vil jeg understreke
den positive betydningen utvalget har overfor EOS-tjenestene. Utover den
primære kontrollfunksjonen utvalget har overfor tjenestene, bidrar
utvalget også til faglig utvikling. Ved å utfordre tjenestene med
kritiske spørsmål drives innsikten og kompetansen framover. Dette
er en funksjon vi skal være stolte av i et liberalt demokrati.
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Har Forsvarsdepartementet
godkjent metodar for E-tenesta som opnar for vilkårleg innhenting
av opplysningar om norske statsborgarar på norsk territorium?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Svaret er nei. E-tjenesten
henter ikke inn opplysninger om norske personer på norsk territorium.
Men det er en sak som også er rapportert i rapporten, der den teknologiske
utviklingen, som jeg har nevnt, gir oss utfordringer med hensyn
til øyeblikksbildene. Det er et tilfelle som er behandlet i EOS-utvalget,
og som vi har varslet at vi kommer tilbake til i den nye e-loven,
for å ha et tydelig lovverk på det området.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Lat meg stille spørsmålet
på ein annan måte: Har den teknologiske utviklinga gjort det slik
at ein handlar på ein slik måte at ein treng ei lovavklaring for
å godkjenne metodebruk framover for innhenting av personopplysningar
om norske borgarar på norsk territorium?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Denne saken har vi
også hatt tidligere. Da redegjorde vi for den praksisen og for at
E-tjenesten har hjemmel i gjeldende lov for den praksisen de har.
Så har det blitt stilt kritiske spørsmål til om loven henger med.
Det har vi tatt på alvor. Derfor har vi satt i gang arbeidet med
en ny lov, og – som jeg varslet i innlegget mitt – den vil bli sendt
på offentlig høring i løpet av 2018.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Grunnen til at eg
spør, er at eg ser ein tendens til at den teknologiske utviklinga
er det som no utfordrar lova, ikkje at ein ser på teknologien som
eit verktøy for å realisere lova. Teknologien kan brukast til alt,
det er ikkje gitt at han må brukast på den eller den måten. Når
statsråden no er på lovgivaren sin arena, er utgangspunktet at lova skal
følgjast og teknologien tilpassast lova, ikkje omvendt. Er statsråden
einig i det prinsippet?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Ja, jeg er enig i
det prinsippet. Det er også slik at vi har redegjort for at tolkning
av loven gjør at vi mener den praksisen vi har i dag, er innenfor.
Så er det helt riktig, som representanten påpeker, at den teknologiske
utfordringen på mange felt utfordrer lovverket, og da har vi sagt
at vi har gått i gang med arbeidet med en ny e-lov, slik at vi skal
ha et lovverk som også er i tråd med de behovene.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Kan statsråden klargjere
for Stortinget på kva område i lova den teknologiske utviklinga
utfordrar?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det har jo vært diskutert
tidligere muligheter for at det å masseinnhente informasjon bl.a.
utfordrer et lovverk som var laget i en tid da man ikke hadde den
muligheten. Der har man en stor mulighet nå. Og så må det klargjøres når
den typen informasjon hentes inn, hva som skal være praksis med
den. Men som jeg har sagt tidligere, og som jeg gjentar nå, mener
vi at den praksisen som tjenesten har, er innenfor lovverket. Vi
mener allikevel at teknologiske utfordringer utfordrer situasjonen,
og derfor har vi gått i gang med arbeidet med en ny lov.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 4.
Den innkalte vararepresentant for
Telemark fylke, Christian Tynning Bjørnø, tar nå sete.
Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil
presidenten foreslå at sakene nr. 5 og 6 behandles under ett. –
Det anses vedtatt.