Stortinget - Møte mandag den 11. juni 2018

Dato: 11.06.2018
President: Eva Kristin Hansen

Søk

Innhald

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Då er me klare til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Svein Roald Hansen på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslag nr. 2, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet

  • forslag nr. 3, frå Seher Aydar på vegner av Raudt

Det vert votert over forslag nr. 3, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2019 fastsette skattesatsen for kildeskatt for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold til 26 pst.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 93 mot 8 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 18.57.23)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av de foreslåtte endringene i skattlegging og rapportering om naturalytelser og komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag som ivaretar hensynet til brede skattegrunnlag og forenkling av rapportering.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet vart med 90 mot 12 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 18.57.52)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forslaget lyder:

«I

I lov 21. desember 2007 nr. 199 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endring:

§ 5-9 oppheves.

II

I lov 19. juni nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 7-2 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i tolloven § 5-1, § 5-2 første ledd bokstav b og c, § 5-3, § 5-4 første ledd bokstav a, c, d, f og g, § 5-5, § 5-6 og § 5-7 første ledd bokstav e.

III

Endringene under I og II trer i kraft 1. august 2018.»

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 60 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 18.58.16)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lover
A.Lov

om endring i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

I

I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjer ein følgjande endring:

§ 21 nr. 1 nytt andre ledd skal lyde:

Pensjonstrygden kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter denne loven. Pensjonstrygden skal også ha tilgang til opplysninger i registeret til utredning og produksjon av statistikk.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

B.Lov

om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse

I

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse gjer ein følgjande endring:

Ny § 45 a skal lyde:

§ 45 a Statens pensjonskasse skal, uten hinder av taushetsplikt, ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret som er nødvendig for forvaltning og beregning av ytelser som Pensjonskassen administrerer. Pensjonskassen skal også ha tilgang til opplysninger i registeret til utredning og produksjon av statistikk.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

C.Lov

om endring i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

I

I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere gjer ein følgjande endring:

§ 29 nytt andre ledd skal lyde:

Garantikassen kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter denne loven. Garantikassen skal også ha tilgang til opplysninger i registeret til utredning og produksjon av statistikk.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

D.Lov

om endringar i lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner

I

I lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner gjer ein følgjande endringar:

§ 6 skal lyde:

§ 6. Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre om en utenlandsk separasjon eller skilsmisse kan anerkjennes i Norge.

Noverande §§ 6 og 7 blir § 7 og ny § 8.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

E.Lov

om endringar i barnelova

I

I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjer ein følgjande endringar:

§ 15 andre ledd skal lyde:

Dersom mora eller barnet bur på sperra adresse, jf. lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering med forskrifter, eller det er søkt om eller gjeve løyve til å nytte fiktive personopplysningar for mora eller barnet, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 14 a, kan saka reisast for Oslo tingrett.

§ 57 tredje punktum skal lyde:

Dersom barnet bur på sperra adresse, jf. lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering med forskrifter, eller det er søkt om eller gjeve løyve til å nytte fiktive personopplysningar for barnet, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 14 a, kan saka reisast for Oslo tingrett.

I kapittel 10 skal ny § 85 a lyde:
§ 85 a Innhenting av opplysingar frå Folkeregisteret

Folkeregistermyndigheita skal, utan hinder av teieplikt, gje dei opplysingane som er naudsynte for utføring av oppgåver etter lova her.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

F.Lov

om endring i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap

I

I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjer ein følgjande endring:

Ny § 29 a skal lyde:
§ 29 a Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter loven her.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

G.Lov

om endring i gjeldsordningsloven

I

I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner gjer ein følgjande endring:

Ny § 7-9 skal lyde:
§ 7-9 Folkeregistermyndighetens plikt til å gi opplysninger om skyldneren

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige for namsmyndighetens utførelse av oppgaver etter loven her.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

H.Lov

om endring i gravferdsloven

I

I lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd gjer ein følgjande endring:

§ 23 nytt fjerde ledd skal lyde:

Kirkelig fellesråd og kommunen kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å løse oppgaver etter loven her.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

I.Lov

om endring i folketrygdloven

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal kapittel 23 innhaldsliste lyde:

Kapittel 23. Finansiering

Bestemmelser om

  • folketrygdens utgifter står i § 23-1,

  • arbeidsgiveravgift står i § 23-2,

  • trygdeavgift står i § 23-3,

  • avgifter for visse grupper står i § 23-4,

  • produktavgift ved fiske m.m. står i § 23-5,

  • premie for frivillig forsikring for sykepenger og frivillig yrkesskadetrygd står i § 23-6,

  • refusjon av trygdeutgifter ved trafikkskade står i § 23-7,

  • refusjon av trygdeutgifter ved yrkesskade står i § 23-8,

  • tilskott fra staten står i § 23-10,

  • folketrygdfondet står i § 23-11.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

J.Lov

om endring i opplæringslova

I

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa gjer ein følgjande endring:

Ny § 15-9 skal lyde:
§ 15-9 Innhenting av opplysningar frå Folkeregisteret

Offentlege myndigheiter kan utan hinder av teieplikt innhente opplysningar frå Folkeregisteret når det er nødvendig for å utføre oppgåver etter denne lova. Departementet gir forskrift om kva for opplysningar som kan innhentast.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

K.Lov

om endringar i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjer ein følgjande endringar:

§ 5-43 fyrste ledd d nr. fem skal lyde:

5. tilleggsstønader etter § 11 A-4

§ 6-30 andre ledd fyrste punktum skal lyde:

For øvrig omfatter minstefradraget fradrag for forsikringspremie mv. etter § 6-47 første ledd e til g.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjer ein følgjande endring:

§ 10-33 tredje ledd skal lyde:

(3) Gevinst på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker, legges til den inngangsverdi og det skjermingsgrunnlag mottaker trer inn i etter reglene i første og annet ledd. Fradragsberettiget tap på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker trekkes fra den inngangsverdi og det skjermingsgrunnlag mottaker trer inn i etter reglene i første og annet ledd. Blir skjermingsgrunnlaget etter regelen i første og annet punktum lavere enn det vederlag mottaker betalte for aksjen eller andelen, skal skjermingsgrunnlaget være lik vederlaget.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjer ein følgjande endringar:

§ 6-70 fyrste ledd skal lyde:

(1) Skattyter som har begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd h, skal ha standardfradrag etter denne paragraf. Har personen utelukkkende skatteplikt etter § 2-3 første ledd h, skal han ha standardfradrag uansett hvor lenge denne skatteplikten består.

Nytt kapittel 19 skal lyde:
Kapittel 19. Særregler om skattlegging av utenlandske arbeidstakere mv. (kildeskatteordning)
§ 19-1. Anvendelsesområde

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder beskatning av person for inntekt som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd d-f eller § 2-3 annet ledd.

§ 19-2. Fradrag

Det gis ingen fradrag i inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i dette kapittel. Det gis heller ingen fradrag i fastsatt skatt.

§ 19-3. Inntektstak

Har skattyter årlig brutto arbeidsinntekt, jf. § 19-1, over et fastsatt inntektstak, skal skattlegging skje etter skattelovens alminnelige regler for hele inntekten.

§ 19-4. Andre inntekter

Har skattyter andre skattepliktige inntekter enn nevnt i § 19-1, skal vedkommende skattlegges etter skattelovens alminnelige regler for alle inntekter. Skattlegging etter bestemmelsene i dette kapittel kan likevel kombineres med skatteplikt for kildeskatt på pensjon mv. jf. § 2-3 fjerde ledd, kildeskatt på utbytte jf. § 10-13 og med inntekt som skattlegges etter artistskatteloven.

§ 19-5. Forholdet til bostedsreglene

Skattyter i ordningen som blir bosatt i riket jf. § 2-1, skattlegges etter skattelovens alminnelige regler, men først for inntektsåret etter det inntektsår vilkårene i § 2-1 er oppfylt. Første punktum gjelder ikke hvis skattyter har kapitalinntekt over et fastsatt beløp.

§ 19-6. Valgadgang

Skattyter kan i stedet velge å bli skattlagt etter skattelovens alminnelige regler.

§ 19-7. Forskrift

Departementet kan gi forskrift om skattesubjektene i ordningen, jf. § 19-1, inntektstak for arbeidsinntekt, jf. § 19-3, inntektstak for kapitalinntekt, jf. § 19-5 annet punktum og vilkår for valgadgang, jf. § 19-6.

Noverande kapittel 19 blir nytt kapittel 20.

IV

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2018.

Endringane under III tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2019.

L.Lov

om endring i pasientskadeloven

I

I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. gjer ein følgjande endring:

Ny § 10 a skal lyde:
§ 10 a. Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi de opplysninger som er nødvendig for utførelsen av oppgaver etter denne lov.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

M.Lov

om endring i barnetrygdloven

I

I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd gjer ein følgjande endring:

§ 14 annet ledd bokstav a skal lyde:

  • a) barnets mor ikke er registrert som bosatt i Norge i henhold til lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering,

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

N.Lov

om endring i friskolelova

I

I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar gjer ein følgjande endring:

Ny § 7-8 skal lyde:
§ 7-8 Innhenting av opplysningar frå Folkeregisteret

Offentlege myndigheiter kan utan hinder av teieplikt innhente opplysningar frå Folkeregisteret når det er nødvendig for å utføre oppgåver etter denne lova. Departementet gir forskrift om kva for opplysningar som kan innhentast.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

O.Lov

om endring i konsesjonsloven

I

I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. gjer ein følgjande endring:

§ 6 andre punktum skal lyde:

En eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er registrert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i eller i medhold av lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

P.Lov

om endring i merverdiavgiftskompensasjonsloven

I

I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjer ein følgjande endring:

§ 16 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:

Overdragerens rett og plikt til justering etter første ledd overtas uendret av den overtakende kompensasjonsberettigede virksomheten.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå 1. januar 2017.

Q.Lov

om endring i bidragsinnkrevingsloven

I

I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. gjer ein følgjande endring:

§ 29 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Vedtaket kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

R.Lov

om endring i barnehageloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjer ein følgjande endring:

Ny § 22 a skal lyde:
§ 22 a Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret

Offentlige myndigheter kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven. Departementet gir forskrift om hvilke opplysninger som kan innhentes.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

S.Lov

om endringar i skattebetalingsloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endringar:

§ 8-1 andre og tredje ledd skal lyde:

(2) Innbetalt skatt fra upersonlige skattytere for et inntektsår blir å fordele mellom staten, fylkeskommunen og kommunen på grunnlag av den samlede fastsatte skatt til staten, skatt til fylkeskommunen og skatt til kommunen for vedkommende år.

(3) Fradrag for utenlandsk skatt etter intern norsk rett eller skatteavtale skal for personlige skattytere fordeles forholdsmessig mellom skatt til staten, fylkeskommunen og kommunen. For upersonlige skattytere skal tilsvarende fradrag overføres til staten.

§ 8-3 fyrste og andre ledd skal lyde:

(1) Inntil endelig fordeling etter §§ 8-1 og 8-2 kan foretas, skal innbetalt skatt og trygdeavgift fordeles foreløpig mellom staten, fylkeskommunen, kommunen og folketrygden.

(2) Ved foreløpig fordeling gjelder følgende bestemmelser:

  • a) Den foreløpige fordelingen skal skje på grunnlag av den samlede fastsettingen av skatt til staten, skatt til fylkeskommunen, skatt til kommunen og trygdeavgift til folketrygden ved siste skattefastsetting før inntektsåret.

  • b) Hvis forholdet mellom den samlede fastsettingen av de forskjellige skatter må antas å bli vesentlig forskjøvet på grunn av endring i skattesatser eller av andre årsaker, kan Skattedirektoratet ved skjønn fastsette forholdstall til bruk ved den foreløpige fordelingen.

§ 10-40 fyrste ledd bokstav d skal lyde:

  • d) avgift ved urettmessig bruk av merket olje etter særavgiftsloven § 1, som forfaller til betaling tre uker etter at melding om kravet er sendt.

§ 13-5 skal lyde:
§ 13-5. Klageadgang

Motregning etter § 13-1 kan påklages etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Motregningserklæringen kan ikke påklages senere enn én måned etter at den ble mottatt, med mindre det gjelder prøving etter § 17-1 femte ledd.

§ 16-41 skal lyde:
§ 16-41. Ansvar for bruker av motorkjøretøy

Den som ved urettmessig bruk av merket mineralolje og avgiftsfri biodiesel har disposisjonsrett over motorkjøretøy, er ansvarlig for avgift ved slik bruk, jf. særavgiftsloven § 1, når han har fordel av den urettmessige bruken.

§ 17-1 femte ledd skal lyde:

(5) Etter utløpet av fristen i skatteforvaltningsloven § 15-4 første ledd kan fastsetting etter skatteforvaltningsloven ikke bringes inn til prøving ved tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring eller motregning. Slik prøving skal likevel alltid kunne kreves inntil tre måneder etter den forføyning som det klages over. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for søksmålsfristen etter tolloven § 12-14 første ledd. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endringar:

§ 1-1 andre ledd bokstav a skal lyde:

  • a) skatt på formue og inntekt og tonnasjeskatt etter skatteloven (formues- og inntektsskatt) og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunder forskuddstrekk, skattetrekk etter §§ 5-4 og 5-4a, forskuddsskatt og restskatt etter kapitlene 5 til 7 i loven her, samt krav på skatt fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter skatteforvaltningsloven § 12-4

§ 2-1 andre ledd skal lyde:

(2) Forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren er hjemmehørende eller har sitt hovedkontor. Skattetrekk etter § 5-4a fra selskaper og innlånere skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen der selskapet eller innlåneren har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete.

§ 4-1 fyrste ledd bokstav c skal lyde:

  • c) arbeidsgiver: Den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som det skal foretas forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 eller utleggstrekk i.

§ 4-4 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

Skattyter plikter å sende de meldinger og å gi de opplysninger som er nødvendige for at skattekontoret skal få fastsatt og regulert forskuddstrekk, forskuddsskatt og skattetrekk etter § 5-4 i samsvar med bestemmelsene i denne del av loven.

§ 5-1 fyrste ledd skal lyde:

(1) Før inntektsårets begynnelse skal skattekontoret utstede skattekort som angir trekkets størrelse og hvordan trekk skal gjennomføres, for alle skattytere som må forutsettes å få trekkpliktig inntekt av betydning. Skattekontoret kan når som helst i løpet av inntektsåret utstede nytt skattekort når det er gjort feil ved skattekortet, eller når andre særlige grunner gjør det urimelig å ikke utstede nytt skattekort. Skattekort gjøres tilgjengelig for arbeidsgiver elektronisk.

Overskrifta til § 5-4 skal lyde:
§ 5-4 Plikt til å foreta forskuddstrekk og plikt til å foreta skattetrekk i inntekt etter reglene i skatteloven kapittel 19
§ 5-4 fyrste ledd skal lyde:

(1) Arbeidsgiver plikter av eget tiltak å foreta forskuddstrekk i henhold til det til enhver tid gjeldende skattekortet og reglene i dette kapitlet. Arbeidsgiver som utbetaler lønn mv. til skattyter etter reglene i skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), plikter å foreta skattetrekk i henhold til det til enhver tid gjeldende skattekortet og reglene om skattetrekk av slike utbetalinger i dette kapitlet.

Overskrifta til § 5-10 skal lyde:
§ 5-10 Gjennomføring av forskuddstrekk og skattetrekk etter § 5-4 (kildeskatteordning)
§ 5-10 fyrste, andre og tredje ledd skal lyde:

(1) Forskuddstrekket eller skattetrekket etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning) gjennomføres ved at arbeidsgiveren, eller selskapet som nevnt i § 5-4 annet ledd, beregner trekkbeløpet og holder dette tilbake i oppgjøret med skattyteren. Forskuddstrekket eller skattetrekket gjennomføres når det oppstår adgang for skattyteren til å få godtgjørelsen utbetalt, selv om oppgjør for denne først finner sted på et senere tidspunkt.

(2) Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at det blir gjennomført forskuddstrekk eller skattetrekk også i tilfeller der skattyteren selv innkrever sin godtgjørelse. Skattyteren plikter da å innbetale forskuddstrekket eller skattetrekket til arbeidsgiveren.

(3) Når skattyteren mottar naturalytelser, skal arbeidsgiveren gjennomføre forskuddstrekk eller skattetrekk så langt de kontante ytelser rekker. Er det ikke dekning for det samlede beregnede trekk i de kontante ytelsene, plikter arbeidsgiveren straks å melde fra om forholdet til skattekontoret.

§ 5-11 fyrste ledd skal lyde:

(1) Arbeidsgiver skal ukrevet levere opplysninger om forskuddstrekk for hver kalendermåned etter reglene i a-opplysningsloven. Det samme gjelder for skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning). Forsikringsselskap som er trekkpliktig etter § 5-4 annet ledd, skal levere opplysninger om foretatt forskuddstrekk etter reglene i a-opplysningsloven. Selskap mv. som er trekkpliktig etter § 5-4a første ledd, skal levere opplysninger på den måte som departementet bestemmer.

§ 5-12 fyrste ledd skal lyde:

(1) Forskuddstrekk og skattetrekk etter § 5-4 tilhører skatte- og avgiftskreditorene. Den som foretar trekket skal sette beløpet inn på særskilt bankkonto (skattetrekkskonto).

§ 5-13b fyrste ledd skal lyde:

(1) Når årsregnskapet til en arbeidsgiver som har plikt til å foreta forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning) eller utleggstrekk, er fastsatt i strid med bestemmelser i eller i medhold av regnskapsloven eller bokføringsloven eller god regnskapsskikk eller bokføringsskikk, kan skattekontoret pålegge at ett eller flere årsregnskap revideres av en registrert eller statsautorisert revisor i samsvar med revisorloven § 2-2 for følgende selskap:

  • a) aksjeselskap der det er truffet beslutning i medhold av fullmakt etter aksjeloven § 7-6,

  • b) selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13 som er organisert etter en utenlandsk selskapsform som i det vesentligste tilsvarer definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven § 1-1 annet ledd, og som ikke har revisjonsplikt etter revisorloven § 2-1.

§ 5-13c skal lyde:
§ 5-13c Pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale

(1) Skattekontoret kan i forbindelse med kontroll pålegge arbeidsgivere og andre som etter loven har plikt til å foreta forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 eller utleggstrekk, å oppbevare regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 første ledd nr. 1 til 4 i mer enn fem år etter regnskapsårets slutt.

(2) I enkeltpersonforetak rettes pålegg etter første ledd til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning rettes pålegget til daglig leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.

Ny § 5-17 skal lyde:
§ 5-17 Omgjøring av skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning)

Trukket skatt etter § 5-4 første ledd og betalt skatt, jf. § 10-10 første ledd, omgjøres til forskudd på skatt når skattyter trer ut av kildeskatteordningen innenfor et inntektsår, jf. reglene i skatteloven kapittel 19.

Overskrifta til § 10-10 skal lyde:
§ 10-10 Forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning), arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn
§ 10-10 fyrste ledd skal lyde:

(1) Forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning), arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn for de to foregående kalendermånedene forfaller til betaling hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november.

Overskrifta til § 16-20 skal lyde:
§ 16-20 Ansvar for forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning) og utleggstrekk
§ 16-20 fyrste ledd skal lyde:

(1) Dersom forskuddstrekk eller skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning) ikke blir foretatt i samsvar med reglene i kapittel 5 eller trukket beløp ikke blir betalt i samsvar med § 10-10, er de som har plikt til å foreta forskuddstrekk eller skattetrekk ansvarlig for beløpet. Det samme gjelder dersom et utleggstrekk etter § 14-4 ikke blir foretatt og oppgjør ikke blir gitt i samsvar med §§ 10-50 og 14-5. Unnlatelse av å foreta trekk medfører likevel ikke ansvar når det godtgjøres at forholdet ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiver eller noen i hans tjeneste.

III

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endring:

§ 5-4 fyrste ledd skal lyde:

(1) Arbeidsgiver plikter av eget tiltak å foreta forskuddstrekk i henhold til det til enhver tid gjeldende skattekortet og reglene i dette kapitlet. Dersom en arbeidstaker i et tjenesteforhold mottar ytelse som nevnt i § 5-6 fra andre enn den som har arbeidstakeren i sin tjeneste, påhviler pliktene etter dette kapitlet likevel den som har arbeidstakeren i sin tjeneste. Arbeidsgiver som utbetaler lønn mv. til skattyter etter reglene i skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), plikter å foreta skattetrekk i henhold til det til enhver tid gjeldende skattekortet og reglene om skattetrekk av slike utbetalinger i dette kapitlet.

IV

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad for inntektsåret 2019.

Endringa under III tek til å gjelde 1. januar 2019 med verknad for inntektsåret 2019.

T.Lov

om endring i matrikkellova

I

I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering gjer ein følgjande endring:

§ 22 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Kommunen og sentral matrikkelstyresmakt kan utan hinder av teieplikt innhente opplysningar frå Folkeregisteret når det er nødvendig for å løyse oppgåver etter lova her.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

U.Lov

om endring i merverdiavgiftsloven

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjer ein følgjande endring:

§ 9-2 nytt sjette ledd skal lyde:

(6) Inngående merverdiavgift skal ikke justeres når kommunale vann- og avløpsanlegg overdras som følge av vedtak om sammenslåing eller deling etter lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser §§ 4 og 5. Overdragerens rett og plikt til justering overtas uendret av det overtakende avgiftssubjektet.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå 1. januar 2017.

V.Lov

om endring i sosialtjenesteloven

I

I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gjer ein følgjande endring:

§ 43 nytt tredje ledd skal lyde:

I saker som gjelder tjenester etter denne loven, skal kommunen, uten hinder av taushetsplikt, ha tilgang til nødvendige opplysninger i Folkeregisteret. Kommunen skal også ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk.

II

Endringa trer i kraft 1. oktober 2018.

W.Lov

om endring i a-opplysningsloven

I

I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. gjer ein følgjande endring:

§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:

Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushetsplikt hos folkeregistermyndigheten, ha tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denne loven.

II

I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. gjer ein følgjande endringar:

§ 10 første til femte ledd skal lyde:

Skattekontoret kan ilegge den som ikke innrapporterer alle opplysninger innen fristen i § 4, en daglig løpende tvangsmulkt frem til opplysningene er levert. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige 1 000 ganger rettsgebyret. Departementet kan i forskrift gi regler om hvordan den daglige tvangsmulkten skal fastsettes.

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Vedtak om tvangsmulkt kan påklages til Skattedirektoratet. Vedtak om tvangsmulkt kan påklages i samsvar med reglene om klage over enkeltvedtak i skatteforvaltningsloven kapittel 13.

Tvangsmulkt kan helt eller delvis ettergis dersom det blir gjort sannsynlig at forpliktelsen ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det.

Saksbehandlingsreglene i skatteforvaltningsloven gjelder så langt de passer ved behandling av klage over vedtak om tvangsmulkt.

Noverande femte og sjette ledd blir sjette og nytt sjuande ledd.
§ 11 første og andre ledd skal lyde:

Skattekontoret kan ilegge den som ikke leverer alle opplysninger innen fristen i § 4, et overtredelsesgebyr. Gebyret kan ikke overstige 15 ganger rettsgebyret. Departementet kan i forskrift gi regler om hvordan gebyret skal fastsettes.

Bestemmelsene i § 10 annet til syvende ledd gjelder tilsvarende for overtredelsesgebyr.

III

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde 1. august 2018.

X.Lov

om endring i utenrikstjenesteloven

I

I lov 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten gjer ein følgjande endring:

Ny § 14 a skal lyde:
§ 14 a Utenrikstjenestens tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret

Utenrikstjenesten kan uten hinder av taushetsplikt innhente fra folkeregistermyndigheten de opplysningene som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denne loven eller andre oppgaver som er fastsatt i lov.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Y.Lov

om endringar i skatteforvaltningsloven

I

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer ein følgjande endringar:

§ 7-9 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushetsplikt hos folkeregistermyndigheten, ha tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret som er nødvendige for fastsetting av skatt.

§ 8-2 tredje ledd fyrste punktum skal lyde:

Skattemyndighetene kan utstede skattemeldinger med forhåndsutfylt informasjon som har betydning for fastsetting av skattegrunnlaget etter kapittel 9.

§ 10-5 andre ledd bokstav h skal lyde:

  • h) tollmyndighetene gi opplysninger om vareførselen til og fra landet av betydning for skattemyndighetenes fastsetting av skatt ved innførsel.

§ 10-5 andre ledd bokstav i vert oppheva.

II

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer ein følgjande endring:

§ 8-12 andre ledd bokstav b skal lyde:

  • b) landet der morselskapet er hjemmehørende har inngått en folkerettslig overenskomst med Norge som gir grunnlag for utveksling av opplysninger, men ikke har en avtale om automatisk utveksling av meldinger med virkning ved utløpet av det året det skal leveres melding etter første ledd, eller

III

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer ein følgjande endringar:

§ 8-2 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Skattepliktig som bare har inntekt som skattlegges etter kapittel 19 i skatteloven (kildeskatteordning), er fritatt fra å levere skattemelding.

§ 8-8 fyrste ledd skal lyde:

(1) Arbeidsgivere som skal foreta lønnstrekk for skatt etter Svalbardskatteloven § 3-1, Jan Mayen-skatteloven § 1 og skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), skal levere melding om foretatt lønnstrekk etter reglene i a-opplysningsloven.

§ 9-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Trekkpliktige fastsetter grunnlaget for skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), artistskatt, skatt av utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, ved levering av melding om trekk som nevnt i § 8-8.

§ 9-2 andre ledd skal lyde:

(2) Trekkpliktige beregner skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), artistskatt, skatt av utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, av grunnlaget som er fastsatt etter § 9-1 tredje ledd.

§ 9-4 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Trekkpliktige etter skattebetalingsloven § 5-4 første ledd (kildeskatteordning), Svalbardskatteloven § 3-1, Jan Mayen-skatteloven og artistskatteloven kan på samme måte endre opplysninger i levert melding om trekk.

§ 12-10 skal lyde:
§ 12-10 Endring av skattefastsetting overfor trekkpliktige

Skattemyndighetene kan treffe vedtak om endring av skattefastsetting etter § 12-1 overfor den som har trekkplikt etter skattebetalingsloven § 5-4 første ledd (kildeskatteordning), artistskatteloven, Svalbardskatteloven og Jan Mayen-skatteloven.

IV

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer ein følgjande endringar:

§ 7-2 andre ledd skal lyde:

(2) Dersom en arbeidstaker i et tjenesteforhold mottar ytelse som nevnt i første ledd fra andre enn den som har arbeidstakeren i sin tjeneste, påhviler plikten til å gi opplysninger etter bestemmelsen her likevel den som har arbeidstakeren i sin tjeneste.

Noverande andre ledd vert nytt tredje ledd.

V

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer ein følgjande endring:

§ 13-3 andre ledd skal lyde:

(2) Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, petroleumsskatt som ikke er omfattet av fjerde ledd, finansskatt på lønn og arbeidsgiveravgift. Det samme gjelder klage over vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret, når det samtidig klages over vedtak etter § 12-1 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket. Skatteklagenemnda skal ikke være klageinstans ved klager over vedtak om liten skatteevne etter skatteloven § 17-4. Departementet kan gi forskrift om at Skattedirektoratet gjøres til klageinstans ved klager over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift når klagen gjelder mindre beløp. Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda, forberedes for nemnda av sekretariatet for Skatteklagenemnda.

VI

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad for rekneskapsår som begynner 1. januar 2018 eller seinare.

Endringane under III tek til å gjelde straks med verknad for inntektsåret 2019.

Endringane under IV tek til å gjelde 1. januar 2019 med verknad for inntektsåret 2019.

Endringa under V tek til å gjelde 1. august 2018.

Z.Lov

om endring i folkeregisterloven

I

I lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering gjer ein følgjande endring:

§ 2-2 tredje ledd nytt siste punktum skal lyde:

Fødselsnummer kan ellers endres når adopsjonsmyndigheten har bedt om nytt fødselsnummer der det er innvilget adopsjon av spedbarn etter adopsjonsloven § 14.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Æ.Lov

om endringar i lov 20. desember 2016 nr. 111 om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)

I

I lov om endring i lov 20. desember 2016 nr. 111 om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgande endring:

VIII Overgangsreglane til skatteloven § 10-21 skal lyde:

Personlig skattyter kan i inntektsåret 2017 og 2018 overføre børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og andeler i aksjefond til aksjesparekonto uten beskatning. Kontohavers innskudd på kontoen settes til kontohaverens inngangsverdi på de overførte aksjene og andelene. Ubenyttet skjerming knyttet til de overførte aksjene og andelene anses etter overføringen som ubenyttet skjerming knyttet til aksjesparekontoen. Overføres det aksjer med negativ inngangsverdi, skal den negative inngangsverdien likevel regnes som skattepliktig inntekt. Skattepliktig negativ inngangsverdi etter fradrag for ubenyttet skjerming, oppjusteres med 1,33. Kontohaverens innskudd på kontoen ved overføring av aksjer med negativ inngangsverdi, settes til null.

II

Endringa tek til å gjelde straks med verknad frå 26. april 2018.

Ø.Lov

om endring i eierseksjonsloven

I

I lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner gjer ein følgjande endring:

§ 13 nytt fjerde ledd skal lyde:

Kommunen kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å løse oppgaver etter loven her.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Å.Lov

om endringar i lov 19. desember 2017 nr. 118 om endringer i eigedomsskattelova

I

I lov 19. desember 2017 nr. 118 om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjer ein følgjande endringar:

I Overgangsregel til § 3 og § 4 første ledd første punktum skal lyde:

Kommunar som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk kan frå og med skatteåret 2019 til og med skatteåret 2024 i staden for eller i tillegg til utskriving etter § 3 skrive ut eigedomsskatt på eit særskilt fastsett grunnlag.

I Overgangsregel til § 3 og § 4 nytt andre ledd skal lyde:

Kommunar som ikkje skriv ut eigedomsskatt på næringseigedom etter § 3, men som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk, kan i perioden nemnd i første ledd første punktum skrive ut eigedomsskatt på bygningar og grunnareal så langt desse var omfatta av eigedomsskattegrunnlaget for verk og bruk i skatteåret 2018.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med skatteåret 2019.

Presidenten: Det vert votert over K III og W II.

Senterpartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 90 mot 11 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 18.58.43)

Presidenten: Det vert votert over S II § 5-4 første ledd og Y IV.

Senterpartiet og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 90 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 18.59.12)

Presidenten: Det vert votert over Y V.

Arbeidarpartiet og Senterpartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 63 mot 39 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 18.59.33)

Presidenten: Det vert så votert over A til og med Å, alle romartal og paragrafar med unnatak av dei romartala og paragrafane det allereie er votert over.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lovene og lovene i det heile.

Votering:

Overskrifta til lovene og lovene i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaka vil verta førte opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Ingrid Heggø sett fram eit forslag på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa snarast legge fram forslag om lovvedtak om utsett iverksetting av lov 19. desember 2017 nr. 118 om endringer i eigedomsskattelova med verknad frå og med skatteåret 2020.»

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 52 mot 50 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.00.44)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:158 S (2017–2018) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Heggø, Fredric Holen Bjørdal, Åsunn Lyngedal, Stein Erik Lauvås, Ingalill Olsen, Hege Haukeland Liadal, Magne Rommetveit, Lise Christoffersen, Arild Grande og Lene Vågslid om å utsetje iverksetjing av vedtekne endringar i eigedomsskattelova og presisering i vilkåra for å nytte overgangsregelen – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 49 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.01.30)

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringa vurdere om utvida grunnlag for meirverdiavgift på finansielle tenester og avgift på margininntekter er ein modell som det framleis bør jobbast med å innføre eller ikkje. Vidare ber Stortinget regjeringa om å gi ei vurdering av forslaget om forhøgd selskapsskatt som vert betalt inn i terminar. Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget med omtale av dette på eigna måte, seinast i statsbudsjettet for 2019.

II

Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget på eigna måte, seinast i samband med statsbudsjettet for 2020, med framlegg om ei provenynøytral omlegging av finansskatten og der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt fem forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–3, frå Svein Roald Hansen på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslaga nr. 4 og 5, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt

Det vert votert over forslaga nr. 4 og 5, frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest og seinest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 fremme forslag om å reversere økningen i avgiftene på sukker- og sjokoladevarer og alkoholfrie drikkevarer som ble vedtatt gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2018.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen seinest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i avgiftssystemet som premierer produsenter som reduserer sukkerinnholdet i sine produkter.»

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 83 mot 19 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.02.30)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–3, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen seinest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 komme tilbake til Stortinget med forslag om avgiftsendringer som kan bidra til å styrke folkehelsen, der det legges vekt på at endringene skal skape langsiktighet for norsk næringsliv.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen seinest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 komme tilbake til Stortinget med forslag om å oppheve ordningen med avgiftsfri privatimport for sendinger under 350 kroner for å styrke norsk næringsliv og gi flere arbeidsplasser i Norge.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen seinest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 komme tilbake til Stortinget med forslag om å skaffe til veie mer kunnskap og statistikk om grensehandelen og dens omfang, slik at man i fremtiden kan treffe bedre beslutninger for norske forbrukere, norsk næringsliv og folkehelsen.»

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 54 mot 48 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.02.50)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede fjerning av avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 48 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.03.20)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslag nr. 2, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti

Det vert votert over forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke fribeløpet for uføre i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2019 og i tillegg legge frem en vurdering av hvordan dagens avkorting fungerer, ut fra en målsetting om å gi flere mulighet til å jobbe mer.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 93 mot 9 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.03.58)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om at fribeløpet i ny uførestønad økes.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 93 mot 9 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.04.16)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:215 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Tore Storehaug om et jobbskattefradrag for uføre – vedtas ikke.

Presidenten: Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Voteringstavlene viste at det var 90 røyster for og 1 røyst imot tilrådinga frå komiteen.

(Voteringsutskrift kl. 19.04.46)

Ingvild Kjerkol (A) (fra salen): Jeg ble ikke registrert.

Presidenten: Då tek me voteringa på nytt.

Raudt har altså varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 99 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 19.05.13)

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 15 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Svein Roald Hansen på vegner av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslag nr. 4, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Raudt

  • forslaga nr. 5 og 6, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet og Raudt

  • forslaga nr. 7–13, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslag nr. 14, frå Kjell Ingolf Ropstad på vegner av Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 15, frå Kjell Ingolf Ropstad på vegner av Kristeleg Folkeparti

Det vert votert over forslag nr. 15, frå Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at SPU kan investere i unotert infrastruktur på den måten Norges Bank foreslår, med små investeringer i utviklede land med stor grad av sikkerhet i starten, for å høste erfaringer og bygge kompetanse.»

Votering:

Forslaget frå Kristelig Folkeparti vart med 95 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.06.13)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 14, frå Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland (SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer i SPU, med formål om å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minst 20 mrd. kroner.»

Votering:

Forslaget frå Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 96 mot 6 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.06.30)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 7–13, frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Norges Bank i større grad kan avvike fra referanseindeksen når det kreves for å gjennomføre en effektiv ansvarlig forvaltning, og eierskapsdialogen ikke fører frem.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at uetisk skattepraksis og skatteunndragelse innlemmes blant uttrekkskriteriene i de etiske retningslinjene for SPU.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag til endring av Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland på en måte som sikrer at:

  • Selskaper som bygger eller planlegger å bygge nye kullkraftverk kan utelukkes fra fondet.

  • Kraftselskaper der kullkraft utgjør mer enn 30 pst. av kraftproduksjonen kan utelukkes fra fondet.

  • Selskaper som årlig produserer over 20 millioner tonn termisk kull kan utelukkes fra fondet.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om kullkriteriet og operasjonaliseringen av kriteriet er egnet til å unngå at fondet investerer i selskaper som bygger eller planlegger å bygge nye kullkraftverk, og som utvinner store mengder kull.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Norges Bank om å loggføre og offentliggjøre møter med selskaper, registrere tema som er tatt opp, vurdere antatt effekt, fremdrift og resultater av eierskapsdialogene.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Norges Bank om å offentliggjøre land-for-land-rapporter fra selskapene på sine nettsider.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta inn henvisning til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og International Labour Organization-konvensjonen nr. 169 (ILO-169) som grunnlag for SPUs etiske retningslinjer for investeringer.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 93 mot 9 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.06.49)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 5 og 6, frå Senterpartiet og Raudt.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer som innebærer at en størst mulig del av fondets virksomhet skal utføres fra Norge.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om oljefondets aktiviteter i Norge i større grad kan spres slik at det kommer hele landet til del.»

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet og Raudt vart med 90 mot 12 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.07.08)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for å trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av alkoholselskaper.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Raudt vart med 89 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.07.25)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en evaluering av menneskerettighetsdimensjonen i det etiske rammeverket og håndhevingen av det. Evalueringen må vurdere om SPUs risikoanalyser gir et robust nok grunnlag for investeringsbeslutninger, spesielt i land med grove brudd på menneskerettighetene og mangel på åpenhet. Videre må evalueringen omfatte en prinsipiell drøfting av risiko knyttet til investeringer i statseide selskaper i lukkete, repressive land og en drøfting av risiko knyttet til eierskap i telekomselskaper i land med manglende rettssikkerhet og utbredt overvåking.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny og mer grundig gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer for SPUs investeringer i statsobligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger til grunn.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 88 mot 14 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.07.44)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til mandat for at SPU kan investere i unotert infrastruktur for fornybar energi, med samme krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i SPU, og komme tilbake til Stortinget med forslaget våren 2019 og med en vurdering av om investeringene bør foretas innenfor eller utenfor miljømandatene.»

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 64 mot 38 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.08.05)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering i neste års stortingsmelding om Statens pensjonsfond av om dagens kriterier for uttrekk av kullselskaper fra SPU er tilstrekkelige med tanke på å ekskludere selskaper med en betydelig kullrelatert virksomhet.

II

Meld. St. 13 (2017–2018) – Statens pensjonsfond 2018 – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 7

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:214 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om å etablere et etikkråd for Statens pensjonsfond Norge etter modell av Statens pensjonsfond utland – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt ni forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Åsunn Lyngedal på vegner av Arbeidarpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslag nr. 4, frå Åsunn Lyngedal på vegner av Arbeidarpartiet

  • forslag nr. 5, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslag nr. 6, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet og Raudt

  • forslaga nr. 7 og 8, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslag nr. 9, frå Åsunn Lyngedal på vegner av Arbeidarpartiet

Forslag nr. 4 vart trekt under debatten.

Det vert votert over forslaga nr. 7 og 8, frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan muligheten for salg av fordringer påvirker markedet for forbrukslån, hvorvidt det innebærer at personer uten betalingsevne får forbrukslån, og om det er formålstjenlig å begrense salg av fordringer for usikret forbruksgjeld.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om det bør settes som vilkår at usikrede lån kun kan inndrives ved hjelp av såkalt egeninkasso, altså at kreditor må drive innkrevingen og inkassovirksomheten selv.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 93 mot 9 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.09.40)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Senterpartiet og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan ordningen med skyggerating kan gjeninnføres, og hvilke grep Stortinget og regjeringen kan ta for å oppnå dette, og komme tilbake til Stortinget med dette senest våren 2019.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet og Raudt vart med 83 mot 19 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.09.59)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en offentlig utredning for å vurdere behovet for nye løsninger og regler for å sikre tilgang til kontanter.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 82 mot 20 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.10.20)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten ytterligere.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for rentetak i Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefalt modell i Finansmarkedsmeldingen 2019.»

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 77 mot 25 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.10.40)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 9, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for et rentetak i Norge og komme tilbake med dette i Finansmarkedsmeldingen 2019.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart vedteke med 54 mot 48 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.11.04)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen stortingsmelding for finansnæringen som viser en helhetlig næringspolitikk for næringen.»

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 72 mot 30 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.11.26)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen etablere en regulatorisk sandkasse for fintech i Norge innen utgangen av 2019. En regulatorisk sandkasse bør underlegges Finanstilsynet, men etableres i samarbeid med finansnæringen og om hensiktsmessig også inkludere øvrige relevante tilsynsorgan som for eksempel Datatilsynet, Konkurransetilsynet og Forbrukerombudet.

Presidenten: Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 97 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 19.11.46)

Vidare var tilrådd:

II

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest høsten 2018 med et forslag om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.

III

Meld. St. 14 (2017–2018) – Finansmarkedsmeldingen 2018 – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 9

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 9 (2017–2018) – Rapport til Stortinget fra Norges Banks representantskap for 2017 – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 10

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Meld. St. 3 (2017–2018) – Statsrekneskapen 2017 – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er forslaga nr. 1–3, frå Svein Roald Hansen på vegner av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere og informere Stortinget om de konkrete konsekvensene av velferdskuttene regjeringen omtaler som ABE-reformen, og legge fram konsekvensene under hvert departement og i alle statlige virksomheter i forslag til statsbudsjett for 2019.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 legge fram en framskrivning som viser de totale konsekvensene av den såkalte ABE-reformen for alle etater og andre berørte enheter i offentlig sektor dersom reformen fortsetter ut inneværende stortingsperiode, til 2025 og til 2030.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i fremtidige forslag til statsbudsjett synliggjøre de samlede ABE-kuttene for alle berørte enheter siden «reformen» ble innført.»

Det vert votert alternativt mellom desse forslaga og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:137 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad, Freddy André Øvstegård, Petter Eide, Karin Andersen og Solfrid Lerbrekk om en fullstendig gjennomgang av uprioriterte ostehøvelkutt i velferd og offentlig sektor, av regjeringen omtalt som avbyråkratisering og effektivisering – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart tilrådinga vedteken med 65 mot 37 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.13.29)

Votering i sak nr. 12

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/1951 om forlengelse av det europeiske statistikkprogram til 2020.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 13

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Prop. 90 L (2017–2018) – Endringer i rettsgebyrloven (gebyr for skifteattest og uskifteattest) – vedtas ikke.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 14

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt sju forslag. Det er forslaga nr. 1–7, frå Torstein Tvedt Solberg på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i opplæringsloven for å klargjøre forholdet mellom nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter sin styring av skolen, og lærernes faglige handlingsrom.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre en tillitsreform i skolen som bygger på de overordnede prinsippene som er omtalt i Dokument 8:194 S (2017–2018).»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der partene, lærerutdanningsinstitusjonene, elever, lærerstudenter, skoleeiere og skoleledere er representert, for å gjennomgå det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i skolen, og bruken av dette i kommunene, som senest våren 2019 leverer forslag til endringer i samsvar med prinsippene for tillitsreformen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det totale omfanget av kartlegginger, målinger, rapportering og dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivå reduseres, slik at lærernes tid til eleven og lærernes handlingsrom ivaretas.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fagfornyelsen i skolen gjennomgå dagens eksamenssystem og se på hvordan standpunktvurdering og eksamen samlet sett kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevenes kompetanse.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utarbeide en konkret og forpliktende plan for hvordan profesjonsfellesskapet i skolen kan styrkes, uten at dette går på bekostning av læreres egen tid til for- og etterarbeid.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ansettelsesavtaler med skoleledere og rektorer ikke kan inneholde detaljerte målkrav og indikatorer knyttet til elevresultater.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 49 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.14.45)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen undersøke i hvilken grad detaljerte målkrav og indikatorer knyttet til elevresultater benyttes i ansettelsesavtaler med skoleledere og rektorer. Videre ber Stortinget regjeringen vurdere konsekvensene av dette sett i lys av overordnet del av læreplanen og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Vidare var tilrådd:

II

Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med fagfornyelsen og revidering av opplæringsloven ivaretar lærerprofesjonens profesjonelle handlingsrom, i tråd med Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.

III

Stortinget ber regjeringen fortsette å redusere omfanget av rapportering og dokumentasjon på nasjonalt nivå samt ta initiativ til at kommunene gjennomgår sine lokale planer for rapportering og dokumentasjon når nye læreplaner innføres. En slik gjennomgang bør gjennomføres i samarbeid med partene, lærerutdanningsinstitusjonene, elever, lærerstudenter, skoleeiere og skoleledere, med sikte på å redusere dokumentasjonskravene og styrke det lokale handlingsrommet til skoleeier.

Presidenten: Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 49 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.15.16)

Vidare var tilrådd:

IV

Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der partene i skolesektoren er representert, for å gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i lys av fagfornyelsen og fremme forslag til endringer på egnet måte.

Presidenten: Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla subsidiær støtte til tilrådinga.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 15

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av dagens regelverk for rangering av søkere til høyere utdanning, inkludert utdanning som i dag ikke gir poeng, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 16

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 13 forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–7, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 8–12, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 13, frå Per Espen Stoknes på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslag nr. 13, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget finner at olje- og energiministerens innsats for å rydde opp i petroleumsforvaltningens feilinformasjon til Stortinget, upresis bruk av tall og manglende respekt for Stortingets kompetanse til å legge rammer for petroleumsindustrien, er kritikkverdig.»

Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 93 mot 9 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.16.42)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 8, 9 og 11, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille som krav at plan for utbygging og drift (PUD) av alle nye petroleumsfelter skal gjennomføre en full utredning av et utbyggingskonsept der vilkåret er bruk av kraft fra land-løsning eller annen fornybar energiforsyning for kraft- og varmebehovet til driften av feltet.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille som krav at plan for utbygging og drift (PUD) av alle nye petroleumsfelter sikrer bruk av kraft fra land-løsning eller annen fornybar energiforsyning for kraft- og varmebehovet til driften av feltet.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres en tilleggsutredning for Johan Castberg-feltet, der kraft- og varmebehovet til driften av feltet dekkes av kraft-fra-land eller annen fornybar eller utslippsfri energiforsyning, og at denne gjennomføres og legges fram før Prop. 80 S (2017–2018) sluttbehandles.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 95 mot 7 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.17.00)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 10 og 12, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge bruk av Norsk olje og gass og Norsk Industris framforhandlede standardkontrakter når petroleumsfelter bygges ut.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for følgende nye vilkår for godkjenning av plan for utbygging og drift av Johan Castberg-feltet:

Rettighetshaverne skal gjennomføre et program for å sikre teknologiutvikling og kvalifisering av teknologi for overføring av store kraftmengder til produksjonsskip. Nærmere tidsramme for gjennomføring settes av Oljedirektoratet.

Rettighetshaverne skal legge fram en plan for hvordan en områdeløsning for kraft fra land kan gjennomføres. Nærmere tidsramme for gjennomføring settes av Oljedirektoratet.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 94 mot 8 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.17.18)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–7, frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at vesentlige kontraktsmessige forpliktelser ikke inngås og byggearbeid ikke påbegynnes, før plan for utbygging og drift (PUD) av en petroleumsutbygging er godkjent.»

Forslag nr 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide lønnsomhetsberegninger for staten etter skattevirkninger ved vurdering av alle fremtidige investeringer på norsk sokkel, og at disse beregningene kommer inn i vurderingsgrunnlaget når nye investeringer skal til behandling i Stortinget.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med samfunnsøkonomiske beregninger av Castberg-prosjektet hvor de reelle klimarisikoene og -kostnadene er inkludert.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i «Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD)». Veiledningen må sikre at en reell samfunnsøkonomisk analyse presenteres for Stortinget hvor de reelle klimakostnadene av forslagene presenteres.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om ilandføring av olje fra Johan Castberg-feltet til Finnmark for å utløse lokale ringvirkninger.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre tildelinger av lisenser inntil Stortinget har fått seg forelagt korrekt informasjon, og åpningen av Barentshavet kan vurderes på korrekt grunnlag.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med nye anslag over forekomstene og samfunnsøkonomisk lønnsomhet knyttet til Barentshavet Sør-Øst. Det forutsettes bl.a. at en korrekt CO2-pris, som forutsetter å inkludere kostnadene for å nå 2-gradersmålet, inkluderes i beregningene. Samfunnskostnadene av global oppvarming forutsettes også hensyntatt i beregningene.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 93 mot 9 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.17.37)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet godkjenner plan for utbygging og drift av Johan Castberg-feltet.

II

Stortinget samtykker i at Petoro AS, som er rettighetshaver for statens deltakerandel (SDØE), kan delta i utbygging og drift av Johan Castberg-feltet.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at senest ved etablering av flere produserende felt i Barentshavet må disse sees i sammenheng med Johan Castberg og bygging av en ilandføringsterminal på Veidnes i Finnmark.

IV

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte – innen utgangen av 2018 og med sikte på vedtak – om utredningene Barents Sea Oil Infrastructure gjør om en nedskalert terminalløsning og en skip-til-skip-løsning på Veidnes i Finnmark. Beslutningen skal bygge på hensyn til god ressursforvaltning.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 91 mot 10 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.17.58)

Votering i sakene nr. 17–33

Presidenten: Sakene nr. 17–33 er andre gongs behandling av lovsaker og gjeld lovvedtaka 67 til og med 83.

Det ligg ikkje føre nokon forslag til merknad. Stortingets lovvedtak er dermed godtekne ved andre gongs behandling og vert å senda Kongen i samsvar med Grunnlova.

Førre kapittel
Neste kapittel