Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Mathias Bernander (H) []: I forbindelse med permisjonen
til stortingsrepresentant og saksordfører Norunn Tveiten Benestad
presenterer jeg komiteens Innst. 333 L for 2017–2018, om endringer
i introduksjonsloven.
I proposisjonen foreslås det at
medlemmer av barnefamilier og enslige mindreårige over 16 år med
begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet,
får rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogrammet og opplæring
i norsk og samfunnskunnskap.
For å få denne retten og plikten
må personene med begrenset oppholdstillatelse på lik linje med andre
nyankomne innvandrere også oppfylle de øvrige vilkårene i introduksjonsloven.
Rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogrammet skal inntre
fra det tidspunktet vedkommende blir bosatt i kommunen.
Rett og plikt til opplæring i norsk
og samfunnskunnskap skal for enslige mindreårige inntre ved første gangs
innvilgelse av oppholdstillatelse, og for medlemmer av barnefamilier
skal den inntre ved første gangs fornyelse av oppholdstillatelse.
Retten til deltagelse vil gjelde i tre år.
De økonomiske konsekvensene av endringene
er beregnet til 34 mill. kr i økt integreringstilskudd til kommunene
og er lagt inn i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Hensikten bak endringene i introduksjonsloven
er å sikre at barnefamiliene og de enslige mindreårige over 16 år
raskt får et kvalifiseringstilbud de kan komme i gang med. Behovet
for å få det på plass så fort som mulig er også begrunnelsen for
at regjeringen ikke har sendt saken på høring.
Begrenset oppholdstillatelse gir
med gjeldende lov rett til å ta arbeid, men uten tilstrekkelig kompetanse
er det vanskelig å få jobb. Språk og samfunnskunnskap er viktig
for å fungere og føle seg inkludert i det norske samfunnet.
Rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogrammet
vil gjøre det lettere å komme inn på arbeidsmarkedet. Det vil styrke
inkluderingen og gi muligheten til å bidra i samfunnet på lik linje
med andre.
Til slutt: På vegne av saksordføreren
ønsker jeg å takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid
i denne saken og på vegne av en samlet komité råde Stortinget til
å fatte vedtak i tråd med innstillingen.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Igjen får vi et lite
vink om statsråd Sanners integreringsløft, som snart skal komme.
Denne dugnaden har det altså blitt snakket om et helt halvår, uten
at noe politikk er blitt lansert. Endelig har vi nå fått to små
signaler om endringer som kan bety noe for dem som ønsker å bli kvalifisert
til arbeid gjennom introduksjonsordningen. Dette er langt fra godt
nok, men et lite skritt på veien.
Vi støtter forslagene i dagens lovforslag,
som vil gi flere mennesker mulighet til gratis norskopplæring og samfunnskunnskap,
men vi er utålmodig etter mer. Vi står nå overfor en ny frihetskamp.
Veien til selvforsørgelse og muligheten til å stå på egne bein er
lang for mange. Vi må skape frihet for den enkelte, formet av og i
et fellesskap.
Skal vi få flere i jobb, må vi stille
krav til opplæringen og kvalifiseringen som tilbys. Hvordan vi skal
få til dette, gleder jeg meg til å diskutere med statsråden når
han og regjeringen er klar for debatt etter snart fem år i regjering.
Selv har vi fremmet en rekke forslag
i denne salen som regjeringspartiene har stemt ned. Jeg håper statsråden
nå viser seg å være mer framoverlent enn sin forgjenger, slik at
vi kan få flere kvalifisert for jobb.
Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet støtter regjeringens
forslag om at medlemmer i barnefamilier og enslige mindreårige over
16 år med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert
identitet får rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram
og opplæring i norsk og samfunnsfag. Det er en fornuftig utvidelse
av personkretsen for opplæring.
Jeg tror det er bra at flyktninger
som oppholder seg i Norge over lang tid, blir gitt muligheten til
å lære norsk og tilegne seg kunnskap om det norske samfunn.
I revidert nasjonalbudsjett ligger
det forslag om at barnefamilier og enslige mindreårige som har fått
begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet,
skal kunne bosettes i kommunene. Departementet viser til at det
i denne gruppen er flere som har oppholdt seg på asylmottak i mange
år.
Det er kommunene som får ansvaret
for at opplæringen gjennomføres. Det gir kommunene større kostnader.
Departementet viser til at bosetting av barnefamilier med begrenset
oppholdstillatelse er beregnet å gi en økning i bevilgningsbehovet
for 2018 på 34 mill. kr til integreringstilskudd og på 3,9 mill. kr
til gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnsfag.
På den annen side vil kortere botid
i mottak føre til reduksjon i utgifter til mottaksdrift. Jeg forutsetter
at dette er tall som departementet og KS er omforent om. Siden forslagene
ikke har vært på høring, vet vi ikke noe om det.
I en fellesmerknad sier Arbeiderpartiet,
SV og Kristelig Folkeparti at det er viktig at vi som samfunn legger til
rette for at integrering kan starte så snart mulig. De viser til
at det finnes barn som har levd med begrenset oppholdstillatelse
i åtte år i mottak. Derfor bes det om at regjeringen iverksetter
det nye regelverket så snart som mulig. Senterpartiet er enig i
dette, men ved en inkurie står vi ikke inne i merknaden.
Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Dette er
en sak SV er veldig glad for at kom. Dette har SV jobbet for i mange
år, og jeg vet at Kristelig Folkeparti også har jobbet for denne
saken lenge. Dette er sunn fornuft, og det er menneskelig behandling
av folk å la dem få tilgang til kvalifisering, bosette seg i en
kommune og ikke måtte bo på mottak i årevis. Det er ren, sunn fornuft.
Med dette kan flere klare seg sjøl tidligere, og det er veldig bra.
Da komiteen fikk denne saken, som
jo er en lovproposisjon, lenge etter fristen som gjelder for behandling av
lovproposisjoner, valgte vi å behandle den raskt fordi vi mener
det er en viktig sak. Pengene ville komme i revidert, og hvis loven
ikke ble behandlet før til høsten, kunne vi risikert at man ikke
hadde kommet i gang før langt utpå høsten.
Regjeringen har full støtte til
å sette full fart på dette arbeidet, for det trengs. Det trengs
også en rekke andre tiltak for å få til noe som kan ligne på det
regjeringen snakker om – et integreringsløft. Denne saken er en
bitte liten bit av det, og det er først og fremst et kjempeviktig tiltak
at mennesker ikke skal bo på mottak i årevis. Det er skadelig. Det
bør skje i minst mulig grad, og det bør skje minst mulig at mennesker
ikke får kvalifisering eller mulighet til å arbeide, for det skader
dem, og det bidrar lite til samfunnet.
For vel en uke siden hadde vi en
debatt om andre tiltak etter introduksjonsloven. SV fremmet en rekke
tiltak og tok til orde for at man må få fullføre kvalifisering på introduksjonsordningen,
og at den må bli mye mer differensiert, slik at man får kvalifiseringstilbud
som er tilrettelagt for den enkelte. Da vil flere komme i jobb,
og det vil være et gode for både samfunnet og den enkelte. Jeg oppfordrer
statsråden til å være rask med disse sakene.
SV vil bidra til å skape flertall
for alle forslag som kan styrke integreringen og introduksjonsordningen,
slik at flere kan lykkes med å forsørge seg sjøl, bidra i samfunnet
og gi barna sine et godt liv.
Torhild Bransdal (KrF) []: Jeg synes det er veldig
gledelig at vi får drypp nummer to her i dag når det gjelder veien
fram, hvordan vi skal inkludere i samfunnet, for det er utrolig
viktig. Så jeg synes det er en gledens dag i dag. Dette er en sak
som SV og Kristelig Folkeparti har vært opptatt av i svært lang
tid, nemlig at de lengeværende asylbarna og de enslige mindreårige asylsøkerne
endelig skal få lov til å bosette seg i en kommune. Det er jeg glad
for. Det vi vedtar i dag, vil bli en ny start for mange barn og
unge som har bodd altfor lenge på asylmottak.
Som sagt har Kristelig Folkeparti
kjempet i lang tid for de lengeværende asylbarna, og i forrige periode
klarte vi, sammen med Venstre, å få Høyre og Fremskrittspartiet
til å bli med på å senke terskelen for oppholdstillatelse for asylbarn
som har sterk tilknytning til Norge. Det var en svært viktig seier
for disse barnas rettsvern.
Men mange av de lengeværende asylbarna
som fikk begrenset oppholdstillatelse etter det nye regelverket
vi fikk på plass, har blitt boende i altfor lang tid på asylmottak.
Bakgrunnen for det har vært at de ikke har klart å dokumentere sin
identitet. Det var Stoltenberg II-regjeringen som i 2009 strammet
inn på retten til å delta i introduksjonsprogrammet og til bosetting
av personer med begrenset oppholdstillatelse. Det er derfor veldig gledelig
at regjeringen nå, etter sterkt påtrykk fra Kristelig Folkeparti
og SV, fremmer forslag som gir de lengeværende barna og deres familier
mulighet til raskere å bli integrert i samfunnet vårt. Vi vet at
også Venstre har hatt en viktig rolle akkurat nå i dette spørsmålet.
Vi som politikere har et særskilt
ansvar for å legge til rette for at integreringen kan starte så
tidlig som mulig. Av de barna som har fått oppholdstillatelse på
grunn av det nye regelverket, finnes det barn som har vært bosatt i
Norge siden 2003, og som fikk oppholdstillatelse så tidlig som i
2010. Det finnes altså lengeværende barn som har levd med en slik
begrenset tillatelse i åtte år. Det er svært uheldig. Jeg er derfor
glad for at de nå skal få en ny start, og at flertallet i komiteen
har bedt regjeringen iverksette dette nye regelverket så snart som
mulig. Det viser også hastebehandlingen i komiteen, som jeg er veldig
glad for.
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vil benytte anledningen
til å takke komiteen for en rask og god behandling. Jeg vet at mange
her i salen har et sterkt engasjement for disse barna, og jeg er
glad for å kunne legge saken frem.
Med det vedtaket som gjøres i dag
– og forhåpentligvis i revidert nasjonalbudsjett den 15. juni –
kan arbeidet med å bosette barnefamilier med begrenset oppholdstillatelse
etter første gangs fornyelse av tillatelsen, starte opp. Disse familiene
har lovlig opphold i Norge, men blir per i dag ikke bosatt og har
ikke rett til opplæring. Mens barna går på skole, blir mange foreldre
hjemmeværende og passive, med et begrenset sosialt nettverk. Manglende
norskopplæring fører til svake norskkunnskaper, som igjen gjør det
vanskelig å skaffe arbeid.
Vi mener det er viktig at så mange
som mulig kommer i arbeid, slik at de kan forsørge seg selv og sine.
Det er også viktig at foreldrene kan følge opp barna og delta i
store og små fellesskap i det norske samfunnet.
Kunnskap og kompetanse er veien
å gå. Vi foreslår derfor at de som nå bosettes, skal få rett og
plikt til introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Det samme gjelder dem som bosettes som enslige mindreårige med samme
type tillatelse. Forslaget gir disse gruppene de samme rettighetene
som andre bosatte flyktninger.
Flere av barnefamiliene har bodd
på mottak i flere år. Vi foreslår nå både at de skal bosettes, og
at de skal komme i gang med kvalifisering og integrering i det norske
samfunnet. Jeg er glad for at komiteen enstemmig støtter dette forslaget.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Forrige torsdag debatterte
vi også introduksjonsloven. Da hørte vi i denne sal både statsråden
og representanter fra regjeringspartiene si at de irriterte seg
over opposisjonens utålmodighet og så på mindretallets forslag fra
kommunalkomiteen som innspill til eget arbeid med integreringsstrategi.
Mitt spørsmål er derfor: Ser statsråd
Sanner på kommunalkomiteen som en høringsinstans, også i denne saken?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Kommunalkomiteen skal
avgi en innstilling til Stortinget, og så er det Stortinget som
foretar vedtakene.
Når vi nå gjennomfører et integreringsløft
– strategien kommer til høsten – krever det at vi får innspill fra dem
som har kunnskap, og det er bakgrunnen for at jeg reiser land og
strand rundt for å se, for å lære og for å løfte frem de gode eksemplene.
Det kan anbefales også for andre, for det gjøres mye godt integreringsarbeid.
Så mener jeg dette er et tema og et felt hvor det er viktig at alle
partier bidrar. At det også fra Arbeiderpartiet kommer et og annet
forslag som kan tas med videre, synes jeg bare er positivt.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Så det betyr at statsråd
Sanner vil fremme opposisjonens forslag som sine egne til høsten?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg skjønner ikke helt
hvor representanten vil hen. Jeg er opptatt av at de som kommer
til Norge, som har rett til å bo i Norge, og som skal leve i Norge
og få barn i Norge, skal integreres i det norske samfunn. Jeg er
opptatt av løsningene og ikke så opptatt av polemikken med Arbeiderpartiet.
Karin Andersen (SV) []: Det er riktig at vi er utålmodige
på dette, for det haster. Regjeringen snakker om at de skal ha en
integreringsstrategi, og at den skal komme til høsten. Spørsmålet
er om det faktisk kommer enten lovendringsforslag eller forslag
i statsbudsjettet som gjør det mulig å sette i gang i hvert fall
fra årsskiftet, mot 2019, for det er sånn at når det kommer f.eks.
stortingsmeldinger eller strategier, som selvfølgelig ikke behandles
i Stortinget engang, er de ofte positive, men uforpliktende når
det gjelder finansiering og framdrift. Kan statsråden love at det
kommer faktiske endringer både på finansiering og på regelverk som
gjør at vi kan få endringer allerede fra årsskiftet, mot 2019?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå er det allerede fremmet
viktige forslag som skal bidra til bedre integrering, også i revidert
nasjonalbudsjett. Det ene forslaget er det vi behandler i dag, og
de økonomiske konsekvensene av det. Vi har foreslått å øke antall
minoritetsrådgivere med 13 stykker, fra 25 til 38. Minoritetsrådgiverne
gjør et svært viktig arbeid ute på skoler hvor det er mange med
minoritetsbakgrunn. Og vi målretter og øker også bevilgningene til
frivillige organisasjoner, som gjør et svært viktig arbeid i kampen mot
negativ sosial kontroll.
Når statsbudsjettet kommer i oktober,
vil representanten se at det også vil komme forslag der. Jeg har
allerede varslet at vi skal reformere introduksjonsordningen. Det
vil også innebære lovendringer. Når det arbeidet er klart, vil det
komme ut på høring, og da vil det bli kjent også for Stortinget.
Karin Andersen (SV) []: Det er bra at regjeringen
nå følger opp, sjøl om den følger opp dårligere enn det som har
vært i SVs forslag i flere år, nemlig å styrke ordningen med minoritetsrådgivere
og å styrke ulike tiltak mot negativ sosial kontroll. Det er viktige tiltak,
og de bør absolutt forsterkes.
Statsråden anbefaler oss å reise
rundt i kommunene for å se på god integrering, og noen av oss har
gjort det i ganske mange år – møtt veldig mange kommuner. Bakgrunnen
for de forslagene vi fremmer, er våre møter med kommunene og ikke
minst forskning som regjeringen sjøl har initiert, som gir klare
konklusjoner på hva det er vi faktisk må gjøre med disse ordningene.
Så jeg blir litt bekymret når statsråden nærmest antyder at det som
nå har kommet i revidert nasjonalbudsjett, er så mye at nå må man
ikke være så utålmodig lenger. Det er stort behov for å komme i
gang veldig raskt og få satt flere inn i kompetansehevende tiltak
som fører til arbeid.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg kan ikke helt forstå
hvordan representanten kan lese meg på den måten. Jeg har pekt på
at vi allerede denne våren har fremmet flere forslag og flere viktige
forslag.
Vi må også ha i bakhodet at vi har
vært igjennom en periode med flyktningkrise, hvor det kom svært
mange til Norge på svært kort tid. Vårt hovedfokus i den krisen var
å sørge for at vi fikk kontroll med grensene, og sørge for at vi
i samarbeid med kommunene fikk til god bosetting, og det ble rekordbosetting
– svært gode resultater.
Det er ikke fremmet et eneste alternativt
forslag i salen i dag. Jeg gleder meg over at et samlet storting
støtter regjeringens forslag, og så arbeider vi videre med et integreringsløft.
Utenfor denne salen blir det svært godt mottatt.
Karin Andersen (SV) []: Ja, det er en enstemmig komité
i dag, og jeg tror statsråden skal være klar over at det ble tatt
initiativ fra komitélederen til at saken skulle behandles nå. Så
det er det ingen grunn til å stille noe spørsmål ved. Det ble i
forrige uke fremmet mange forslag som ble nedstemt. I forrige periode
fremmet denne representanten 51 forslag. Så regjeringen har hatt
ganske mye å velge mellom.
Historieskrivningen om hva som skjedde
under flyktningkrisen, gjentar regjeringen. Det var sånn at regjeringen
satt stille og lot krisen oppstå. Det var Stortinget som tok initiativ
til å øke budsjettene for å kunne håndtere flyktningkrisen. Det
hadde vært mulig og klokt under flyktningkrisen å bedre også integreringen da.
Det ble bosatt mange, ja – i strid med rådet fra en av regjeringens
partiledere til kommunene, nemlig om ikke å bosette. Så jeg ber
statsråden om å endre sin historieskrivning litt og kanskje være
litt mer forsiktig med den.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Det kan jeg love representanten
at det kommer jeg ikke til å gjøre. Regjeringen håndterte den krisen
på en svært god måte. Vi sørget for at man håndterte det på statlig
plan. Vi etablerte et godt samarbeid med Kommune-Norge, og Kommune-Norge
med representanter fra alle partier gjorde en fantastisk innsats
i bosettingsarbeidet.
Vi jobber nå målrettet og konkret
for å få til et integreringsløft. Og det er ikke overraskende at
partier i opposisjon fremmer alternative forslag. Det gjorde da Høyre,
Fremskrittspartiet og Venstre også da vi var i opposisjon, forslag
som ble nedstemt av daværende regjeringspartier. Så den type polemikk
synes jeg har lite for seg. Jeg ønsker å være lyttende og imøtekommende
og finne løsninger. Hvis det er gode forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
har ikke jeg noen problemer med at vi også jobber videre med dem.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje bedt om ordet til
sak nr. 3.