Presidenten: Etter
ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten føreslå
at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3
minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til fem replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som
måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får
ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Denne saken handler
om endringer i utlendingsloven § 31, som gjør at personer som utelukkes
fra flyktningstatus, også skal kunne utvises, og i § 73, som gjør
at vedtak om utvisning av personer som er vernet mot retur, kan
gjennomføres, men ikke iverksettes før grunnlaget for returvernet
er bortfalt. Det handler også om § 90, som gjør at utreisefrist
for personer der utvisningsgrunnlaget er eksklusjonsgrunner, kan
gjøres kortere eller unnlates, og det handler om § 53, om å utvide
personkretsen i mishandlingsbestemmelsen til også å gjelde svigerfamilie
eller andre medlemmer av husstanden. Den siste endringen er endringen
i SIS-loven § 7, som gjør at personer som ekskluderes fra flyktningstatus,
kan registreres i SIS.
Det er enighet i komiteen om alle
lovendringene, men noen ønsker å gå litt lenger, og jeg kommer tilbake til
det.
Komiteen er enig i at det er uheldig
at personer som har begått alvorlige handlinger, ikke kan utvises
eller nektes oppholdstillatelse når de blir ekskludert fra flyktningstatus.
Dette ønsker hele komiteen nå å endre på, og det er vi glade for.
Det er et flertall som ber departementet vurdere om det skal gis
klarere føringer for beviskravet i slike saker, og det tror jeg
regjeringen kommer til å følge opp på en god måte.
Når det kommer til mishandlingsbestemmelsen,
er det nok der partiene skiller seg mest fra hverandre – i den grad
de skiller seg fra hverandre. Ett parti, SV, ønsker å utvide personkretsen
enda mer enn det regjeringen legger opp til. De ønsker at nærstående
personer som ikke bor i samme husstand, også skal gi grunnlag for selvstendig
opphold dersom det er snakk om mishandling. Vi mener at en sånn
utvidelse vil gå for langt og egentlig undergrave det som er intensjonen,
og intensjonen er at man ikke skal måtte velge å forbli i et forhold
der det skjer mishandling, eller der man blir truet med å måtte
reise ut.
Bortsett fra dette ene mindretallsforslaget
er det en samlet komité som står bak innstillingen.
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
Masud Gharahkhani (A) []: Jeg synes saksordføreren
la fram enigheten i komiteen på en god måte.
Retten til å søke asyl handler om
å gi beskyttelse til dem som er forfulgt, og vi har forpliktelser
som gjør at vi ikke kan sende folk til forfølgelse.
Asylinstituttet handler om tillit.
Mennesker som har begått krigsforbrytelser og alvorlige handlinger,
skal ikke få utnytte en ordning som skal omfatte de mest sårbare:
nettopp folk som er på flukt fra f.eks. krigsforbrytelser. Det er
derfor helt riktig og nødvendig at Stortinget nå tydeliggjør i lovverket
at personer som har begått alvorlige handlinger og da ekskluderes
fra flyktningstatus, også skal kunne utvises og nektes oppholdstillatelse. Da
tydeliggjør vi rettferdigheten når det gjelder hvem som har rett
til beskyttelse.
Andre endringer i utlendingsloven
vi i dag også skal vedta, handler om dem som opplever vold og mishandling
i samlivet, at man etter søknad skal kunne få opphold på selvstendig
grunnlag, og at man utvider det til også å gjelde mishandling utført
av andre medlemmer av samme husstand, altså av storfamilien, og
ikke bare ektefellen, når man ønsker å bryte ut av ekteskapet. Dessverre
vet vi at vold i nære relasjoner og vold mot kvinner er et stort
samfunnsproblem også i Norge. Derfor handler disse endringene om
hvordan vi stiller opp for dem som opplever vold i nære relasjoner,
slik at de kan komme ut av et liv som er ganske tøft og sårbart.
Frihet, det at mennesker skal kunne leve et fritt og selvstendig
liv uten å bekymre seg eller oppleve trusler og vold i hverdagen
– det er det vi snakker om. Vi må stille opp for disse sårbare menneskene.
Derfor kan dette stortinget si klart fra om at det er uakseptabelt.
Det er kriminelt, og vi kan gjøre endringer i utlendingsloven som
gjør at kvinner kan bryte ut av ekteskapet og vite at de kan få
opphold på selvstendig grunnlag.
Jeg vil også rette en stor takk
til Jussbuss, som drives av jusstudenter – altså framtiden – som
har jobbet med slike saker, og som stiller opp for de svakeste.
De har delt en rapport med oss som er klar på at dagens praksis
legger til grunn en høyere terskel enn hva som er Stortingets intensjon.
Derfor ligger det nå en klar bestilling og forventning til statsråden
om at dette blir fulgt opp av regjeringen. Disse sårbare menneskene
har ikke tid til å vente. Beskjeden fra Stortinget skal være klar:
Vi stiller opp for dere i kampen mot vold i nære relasjoner og i kampen
mot sosial kontroll. Ingen skal frarøve noen friheten.
Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): De første
lovforslagene i denne saken er det bred enighet om – at de som er
ekskludert fra å kunne få flyktningstatus, også skal kunne utvises
og ikke få opphold. Men det er grunn til å være litt nøktern i disse
sakene, for det er jo ikke bare enkelt å utvise folk. Det kan være rettslige
forpliktelser, og det kan være veldig mange praktiske forhindringer,
så hvorvidt denne bestemmelsen blir å anvende så mye i praksis,
gjenstår å se. Det er også verdt å understreke at hensynet til barn
skal tillegges vekt her. Det må telle, det kan ikke bare være andre hensyn.
Når det gjelder det andre temaet,
mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven, fremmer regjeringen forslag
om at dette skal gjelde familien hvis de bor på samme sted, men
jeg tror alle vet at her kan det utøves både press og vold fra personer
langt utover den kjernefamilien som bor på samme sted. Jeg er litt
forundret over at de partiene som snakker veldig høyt om vold, mishandling
og sosial kontroll, ikke ser at det er andre enn nærmeste familie
som bor på samme adresse, som kan utøve denne typen vold. Det vet
vi alle sammen kan skje, og de menneskene er akkurat like utsatt
og trenger akkurat like mye beskyttelse som dem som tilfeldigvis bor
på samme adresse som voldsutøveren. Derfor fremmer SV dette forslaget,
og jeg håper ennå at Stortinget vil slutte seg til det. Hvis ikke
kommer forslaget opp igjen til høsten.
Det andre er den rapporten som Jussbuss
kom med, og som SV brakte inn i komitébehandlingen. Jeg er veldig
glad for at komiteen så alvoret i det. Jussbuss har gått igjennom
veldig mange rettssaker, og det er en ganske grundig gjennomgang
som viser til de bestemmelsene som foreligger, og til forarbeidene
til loven, som viser lovgiverens intensjon, bl.a. om at terskelen
skal være lav, og at også vold av psykisk art skal gjelde. Det rimer
ikke når praksis viser at utlendighetsmyndighetene stiller krav
om dokumentasjon for å bevise f.eks. mishandling. Det er vanskelig
å dokumentere psykisk mishandling.
Rapporten konkluderer med at det
legges til grunn en for streng tolkning av mishandlingsbegrepet,
som ikke stemmer overens med det lovgiveren – altså Stortinget –
sa da vi vedtok loven. Derfor mener SV at det er grunn til å konkludere
med at dette må strammes inn. Nå har flertallet vært med på at regjeringen
må se på dette, og at det må komme en sak til Stortinget, slik at Stortinget
også får se regjeringens vurdering av disse temaene.
Jeg tar opp det forslaget som står
i innstillingen.
Presidenten: Da
har representanten Karin Andersen tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet støtter regjeringens
forslag om at de som er ekskludert fra flyktningstatus, kan utvises,
og at de ikke skal få opphold på annet grunnlag, f.eks. familiegjenforening,
hvis de har mistet flyktningstatus. Jeg deler oppfatningen til en
samlet komité, som sier at det er uheldig at personer som har begått
så alvorlige handlinger at de kan ekskluderes fra flyktningstatus,
etter dagens regelverk ikke kan utvises eller nektes opphold på
annet grunnlag.
Det er ikke alle høringsinstanser
som støtter forslaget. Advokatforeningen og Jussbuss mener det allerede
i dag finnes hjemler for å utvise flyktninger som har blitt ekskludert
fra flyktningstatus, dersom utlendingen er til fare for det norske
samfunnet. Jeg mener imidlertid det er ulogisk at terskelen for
utvisning av en asylsøker som har forbrutt seg, skal være annerledes
enn når det gjelder familiegjenforening. Jeg mener det er grunn
til å merke seg uttalelsen fra Dommerforeningens fagutvalg for offentlig
rett, som sier at det er viktig at det gis klare føringer for beviskravet
i saker med utvisning. Det er en henstilling som departementet bør
følge opp.
Forslaget til endringer i utlendingsloven
gjelder også et forslag om utvidelse av kretsen som omhandles av
mishandlingsbestemmelsen. Personer som er gitt oppholdstillatelse
som ektefelle eller samboer til en person bosatt i Norge, må som
hovedregel returnere til hjemlandet dersom samlivet opphører før
utlendingen har fått permanent oppholdstillatelse. Det er i dagens lov
gitt unntak for personer som har opplevd vold i nære relasjoner,
definert som vold utført av ektefelle eller samboer. Nå foreslås
kretsen i betegnelsen «nære relasjoner» utvidet til å gjelde andre
medlemmer av samme husstand eller svigerfamilie. Jeg oppfatter denne
bestemmelsen annerledes enn slik SV definerer den. Jeg oppfatter
at det gjelder svigerfamilie også om de ikke bor i samme husstand.
Senterpartiet mener dette er en
riktig og viktig justering av lovverket for å verne om personer
som utsettes for vold i nære relasjoner. Det er dessverre mange
slike saker, og det er viktig at personer som blir utsatt for vold og
overgrep, gis beskyttelse.
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Lovproposisjonen som
legges fram for Stortinget her i dag, inneholder flere forslag.
Forslaget som gjelder utvisningsgrunnlag, er bl.a. en oppfølging
av tiltak i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig
ekstremisme. Med de nye reglene kan de som ellers ville ha blitt
ekskludert fra flyktningstatus dersom de hadde søkt om vern, bli
utvist fra Norge. En viktig konsekvens av de nye utvisningsreglene
er at de også gir grunnlag for å avslå andre søknader om opphold,
f.eks. søknader om familieinnvandring. Dette er ikke mulig etter dagens
utlendingslovgivning og betyr i praksis at personer som har begått
denne typen alvorlige handlinger, kan omgå regelverket og få opphold
i Norge. Det er ikke greit. Det undergraver nemlig ikke bare asylinstituttet og
eksklusjonsreglene, men strider også mot den alminnelige rettsoppfatning.
Vi må forhindre at Norge framstår som en frihavn for krigsforbrytere
og personer som har begått en så alvorlig handling at de mister
retten til flyktningstatus. Forslaget innebærer også at de som blir
utvist, blir innmeldt i Schengens informasjonssystem, og at de derfor
heller ikke vil kunne få oppholdstillatelse i et annet Schengen-land.
Proposisjonen som legges fram i
dag, følger også opp tiltak 5 i regjeringens handlingsplan mot negativ sosial
kontroll. Etter den såkalte mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven
har en familieinnvandrer rett til fortsatt oppholdstillatelse etter
et samlivsbrudd dersom han eller hun har vært utsatt for mishandling
av sin samlivspartner. Lovgiveren har gjennom denne bestemmelsen
ønsket å sikre at ofre for vold i nære relasjoner ikke tvinges til
å velge mellom å reise ut av Norge og å bli værende i en voldelig
situasjon. Praksis har imidlertid vist at bestemmelsen ikke har
gitt tilstrekkelig vern til personer som utsettes for vold hjemme,
typisk innad i en storfamilie. For å bøte på dette foreslår vi at
bestemmelsen utvides til også å omfatte mishandling utført av andre
enn ektefelle eller samboer. Den nye bestemmelsen vil etter forslaget
omfatte alle medlemmer av søkerens husstand og i tillegg svigerfamilie
som ikke er en del av den samme husstanden. Beviskravet for mishandling skal
fortsatt være lavt.
Jeg vil understreke at det pågår
et kontinuerlig arbeid mot vold i nære relasjoner, hvor også de
spesielle behovene til utlendinger som er utsatt for mishandling i
familiesammenheng, vurderes. Et mindretall har foreslått å utvide
personkretsen ytterligere til også å gjelde nærstående som ikke
bor på samme sted. Jeg kan ikke se at en slik ytterligere utvidelse
er nødvendig, da formålet med bestemmelsen, det å kunne føle seg
trygg i sitt eget hjem, ivaretas gjennom regjeringens forslag.
Bekjempelse av vold i nære relasjoner
er en viktig satsing for denne regjeringen. Vi vet at god informasjon om
rettighetene for ofre er viktig, og de senere årene er det iverksatt
informasjonstiltak i regi av UDI rettet mot både voldsofre og hjelpeinstanser.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Karin Andersen (SV) []: Det er bra at mishandlingsbestemmelsen
i utlendingsloven utvides. Men SV har, som sikkert de fleste andre
her, vært borti saker der det handler om både trusler og vold fra
andre enn svigerfamilien og den helt nære familien som bor på samme
sted. Det betyr at det er en god del sosial kontroll og vold som
utøves av f.eks. fettere, onkler og tanter. Det har vi kjennskap
til, og spørsmålet er da: Hvorfor konkluderer regjeringen med at
denne typen vold, som jo kan være akkurat like farlig, og som også kan
utøves i hjemmet der en bor, og skape utrygghet i det hjemmet, ikke
skal omfattes av dette? Det er det litt vanskelig å forstå – for
det må jo være å bli utsatt for vold?
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg skjønner veldig
godt representantens bekymring. Det er slik at man fra departementets
side er nødt til å trekke en grense ett eller annet sted. Det er
også noen hensyn å ta for at ordningen skal virke etter intensjonen,
nemlig at personer som er i et forhold som det er ønskelig at de kommer
seg ut av, faktisk kommer seg ut av det. Men det er snakk om å sette
en grense ett eller annet sted, slik at ikke en hvilken som helst
trussel om vold i seg selv skal gi oppholdstillatelse, eller at
en hvilken som helst person kan true og dermed utløse en mekanisme. Men
jeg skjønner bekymringen, og i første omgang gjør vi noe med saken
i dag ved å utvide kretsen ganske betydelig. Jeg tror at utvidelsen
vil dekke behovet, som også Stortinget tidligere har etterlyst.
Karin Andersen (SV) []: Jeg synes det er en ganske
naiv holdning å ha når man vet hvordan sosial kontroll og vold kan
utøves i noen av disse få, men veldig alvorlige sakene. Det betyr
at en familie via stråmann kan utøve den volden de ikke utøver sjøl,
og at det da er offeret som må ut. Det er SV dypt uenig i.
Men jeg har et spørsmål til: Det
gjelder merknaden som Dommerforeningens fagutvalg for offentlig
rett hadde om beviskravet i saker om utvisning etter eksklusjonskriteriet,
hvor det må gis veldig klare føringer. Vil statsråden følge oppfordringen
fra Dommerforeningen, slik at det blir helt klart hva som skal være
beviskravet i disse vanskelige sakene?
Statsråd Tor Mikkel Wara []: La meg først understreke
at vold uansett ikke er akseptabelt og ikke skal skje. Vi har et
politi og en ordensmakt som skal gripe inn mot det, uansett – bare
slik at det er sagt. Det er viktig at det ikke etterlates inntrykk
av at regjeringen synes vold er greit.
Så til det andre spørsmålet, som
jeg for så vidt er veldig glad for at representanten stiller: om
beviskravet. Jeg har merket meg at komiteens flertall ber departementet vurdere
om det skal gis klarere føringer for beviskravet. Departementet
vil som følge av merknaden utarbeide et rundskriv til UDI. I dette
rundskrivet vil vi komme nærmere inn på spørsmål knyttet til bl.a.
betydningen av vedtakets inngripende karakter i det enkelte tilfellet
og behovet for en helhetsvurdering.
Karin Andersen (SV) []: Til svaret som statsråden
gir på det første spørsmålet mitt, hvor han henviser til ordensmakt
og politi og til at vold ikke er lov: Ja, det er greit, men problemet
i disse sakene er at det er mennesker som er satt i en underlegen
posisjon fordi oppholdstillatelsen er knyttet til samlivet. I det øyeblikk
man henvender seg til politiet, kan man få hjelp, utøveren kan bli
dømt, osv., men sjøl mister man oppholdstillatelsen og må ut av
landet. Det er det som er hele problemet med saken. Det er derfor
disse sakene må ha en annen løsning enn at man bare går til politiet og
får vedkommende dømt. Fordi det er en sånn risiko, og ofte også
påføring av stor skam, i disse sakene, vet vi at flere utholder
vold i lang tid. De tør ikke å anmelde, fordi de da blir sendt ut
av landet og kanskje tilbake til en situasjon der volden kan fortsette.
Ser ikke statsråden at disse tilfellene kan være slik?
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det gjør statsråden.
Hovedpoenget med innledningen i forrige replikk var å rette opp
et inntrykk av at regjeringen synes det er helt greit med vold –
slik er det altså ikke.
Så vil jeg understreke at det pågår
et kontinuerlig arbeid mot vold i nære relasjoner, hvor også de
spesielle behovene til utlendinger som er utsatt for mishandling i
familiesammenheng, skal vurderes. Dette er altså ikke det eneste
virkemiddelet vi har, og det tror jeg det er viktig å si. Men dette
er en imøtekommelse av noe som jeg tror er veldig riktig og veldig
nødvendig. Lovforslaget tar sikte på å gjøre det enda lettere for
ofre for vold å kontakte politiet – fordi vi endrer og åpner loven,
slik at den omfatter trusler fra flere personer – slik at en kan
få bli i Norge.
Heidi Greni (Sp) []: Jeg er glad for at statsråden
i innlegget sitt klargjorde at dette også gjelder svigerfamilie
som er bosatt et annet sted enn i tilknytning til husstanden. Men
kan statsråden også komme med en tydelig definisjon av «svigerfamilie»
i denne sammenhengen? Det er jo en stor utfordring at det ikke behøver
å være svigermor eller svigerfar; det kan være bror, onkel eller
tante til ektemannen., osv. som utøver denne typen vold, og det
vil være veldig klargjørende om vi kan få en definisjon av hva man
tenker skal inngå i begrepet svigerfamilie.
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg tror ikke jeg skal
gå inn på detaljene i det, men det er to utvidelser som skjer. Den
ene gjelder storfamilie innenfor der man bor, den andre gjelder
svigerfamilie som ikke nødvendigvis bor på samme sted.
Tolkning av forskrifter og regler
legges til grunn, og det kan også hende vi kommer tilbake med en
nærmere presisering av hvem disse personene er.
Heidi Greni (Sp) []: Jeg ble litt i stuss over hva
statsråden egentlig mener. Kan statsråden klargjøre om han mener
at det skal gjelde bare svigermor og svigerfar, eller tenker han,
som jeg gjør, at det også bør gjelde andre deler av svigerfamilien?
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg synes det er naturlig
at det gjelder andre deler av svigerfamilien, men jeg vil ikke gå
nærmere inn på å definere hvem det skal være.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Tre minutter går veldig
fort, så jeg kom ikke inn på riktig alle momentene i saken. Men
det ble jo nevnt etterpå at det har vært fremmet bekymring om at
lovens intensjon i mishandlingsbestemmelsen kanskje ikke blir fulgt.
Derfor har en enstemmig komité stilt seg bak et forslag der man
ber regjeringen påse at lovens intensjon blir fulgt, og det er jeg
sikker på at regjeringen kommer til å følge opp på en veldig god
måte.
Jeg har noen kommentarer til representanten
Karin Andersen om opphold dersom man er utsatt for mishandling av
noen som ikke bor i samme hus. Det virker som om representanten
Andersen glemmer det faktum at dersom den man er i et samliv med,
altså ektefelle eller samboer, ikke er en del av mishandlingen og
man har et godt forhold, er det jo ikke noe behov for å få opphold på
selvstendig grunnlag – for da har man jo opphold. Det er det faktumet
jeg tror det er viktig å få med seg. Man går da utover det som loven
er ment å håndtere, nemlig det at man havner i en skvis mellom å
velge å fortsette å bo i et forhold hvor det forekommer mishandling,
og ikke ha noe annet valg enn å bli sendt tilbake, som noen faktisk
kan true med. Men man må huske at så lenge forholdet fungerer bra,
har man ikke noe behov for opphold på selvstendig grunnlag. Da blir
det helt andre forhold, helt andre lover, som også kommer inn i en
del av de eksemplene som representanten Andersen dro fram. Mye av
det vil være ulovlig i seg selv, men man vil fortsatt ha opphold
hvis det skjer, så lenge samlivet fungerer bra.
Karin Andersen (SV) []: Jeg er ikke overbevist av
disse resonnementene, for det kan forekomme vold uten at det er
samboer eller ektefelle som gjør det, med eller uten stilltiende
aksept for det som skjer. Det er jo ikke sånn at det veksler mellom
enten at alle driver med vold, eller at det er fryd og gammen i
ekteskapet, men for øvrig er familien voldelig og driver med trakassering
og andre forferdelige ting. Det er ofte ganske glidende overganger,
og alle som har jobbet litt med det – jeg har siden 1970-tallet
jobbet i krisesenterbevegelsen – vet hvor intrikate mange av disse
voldssakene kan være, også i norske familier.
Denne bestemmelsen gjelder også,
får vi huske på, veldig mange av dem som er familieinnvandret til
Norge fordi de gifter seg med nordmenn. Mye er kjærlighet, noe dessverre
ikke. Det er ofte personer som er helt alene og ikke har noen familie
rundt seg, mens det som er ment å skulle fanges opp nå, jo er en
type storfamilie, sosial vold, sosial tvang.
Jeg mener at bestemmelsen skulle
vært utvidet noe mer for å fange opp disse tilfellene, som ikke
er mange, men som finnes, og som setter vedkommende i en like farlig
og like umulig situasjon som det som nå beskrives, og som det er
bra blir rettet opp noe.
Så til slutt: Når det gjelder denne
rapporten som Jussbuss har lagt fram, og som er alarmerende, sier
altså nå en samlet komité at regjeringen må melde tilbake til Stortinget
så raskt som mulig de vurderingene og eventuelle endringene som
er gjort. Det er veldig viktig at vi nå får regjeringens vurderinger
av praksis. Dem kan vi kanskje ha ulike vurderinger av, men det
er det umulig å vite før vi får se dem. Det betyr at man skal ikke
bare ha en konklusjon; man skal også ha begrunnelsen for den konklusjonen
som regjeringen blir bedt om å trekke.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.