Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Maria Aasen-Svensrud (A) [] (ordfører for saken):
Komiteen har hatt til behandling Prop. 62 L for 2017–2018, om endringer
i domstolloven mv. Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i
proposisjonen forslag om endringer i domstolloven, tvisteloven,
straffeprosessloven og rettsgebyrloven.
Det foreslås å gi hjemmel i lov
for elektronisk kommunikasjon med domstolene, samt en forskriftshjemmel
for obligatorisk bruk av bestemte kommunikasjonsformer.
Videre foreslås regler i domstolloven
og straffeprosessloven om å likestille elektronisk signatur med
underskrift på papir. Det åpnes for å likestille elektronisk forkynning
med postforkynning og å tillate at forkynning av oppslag kan gjøres
på et nettsted.
Videre foreslås det å gi adgang
til oppfriskning av fraværsdommer avsagt i forliksrådet. Det innebærer
at saken kan behandles på nytt i forliksrådet, og at det ikke lenger
vil være nødvendig å ta ut stevning for tingretten for å få avgjørelsen
overprøvd. For å minske risikoen for uriktig avsagte fraværsdommer
foreslås bl.a. å innføre en plikt for forliksrådet til å kontrollere
at klagemotpartens adresse er riktig. Det foreslås også at det må
betales et halvt rettsgebyr ved begjæring om slik oppfriskning.
Det foreslås også en ny bestemmelse
i domstolloven om sikkerhetskontroll.
De hensynene som i dag ligger til
grunn for skriftlighetskravet ved kommunikasjon med domstolene,
til sikkerhet mv., skal også ivaretas ved bruk av nye løsninger.
Det er viktig at disse endringene
følges opp av departementet, og at det, dersom de ikke gir ønsket
effekt, bør vurderes å gjeninnføre mottakskvittering for forkynning
av forliksrådets dokumenter eller andre tiltak for å få ned tallet
på uriktig avsagte forliksdommer.
Komiteens flertall, bestående av
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, ser at digitaliseringsprosessen
i domstolene vil kunne føre til effektivisering, og at utgiftene
i så fall vil reduseres. Likevel vil flertallet minne om at man
ikke kan forvente en gevinst i form av effektivisering og kostnadsbesparing
før digitaliseringsprosjektene i domstolene er implementert og igangsatt.
Flertallet støtter forslaget om
å innføre elektronisk forkynning, da det vil bidra til å effektivisere
domstolene, men understreker at ikke alle har kapasitet til å bruke
elektroniske løsninger, og at det derfor må gjøres en vurdering
av hvorvidt det er hensiktsmessig å sende forkynningene per brev.
Arbeiderpartiet og SV mener at domstolene
lenge har sakket akterut hva gjelder implementering av digitale
løsninger. Elektronisk signatur og bruk av portal for levering av
saksdokumenter er fornuftig både for å effektivisere og for å gjøre
dokumentbehandlingen sikrere. Disse partiene støtter med denne begrunnelsen
forslagene om elektronisk signatur og aktørportal, hva gjelder endringer
både i straffeprosessloven og i domstolloven.
Videre vil jeg peke på at Arbeiderpartiet
og SV mener at det har vært en svakhet at forliksavgjørelser ikke har
hatt muligheten til oppfriskning. Selv om avgjørelsene rettslig
sett har vært å anse som såkalte nulliteter, er ikke dette noe de
fleste som får en slik avgjørelse, er kjent med. Domstolene er dermed
blitt belastet med avgjørelser som har skyldtes feil i saksbehandlingen.
Dette er ikke en effektiv drift og har ført til mye usikkerhet hos dem
som har fått slike feil mot seg. Disse partiene støtter derfor at
dette endres.
Til slutt vil jeg takke komiteen
for et godt arbeid i saken, og jeg legger med det fram komiteens
innstilling.
Guro Angell Gimse (H) []: Med denne lovendringen
legger vi til rette for økt elektronisk saksflyt i og rundt domstolene
våre. Lovendringen innebærer plikt til elektronisk kommunikasjon
gjennom Aktørportalen for advokater og advokatfullmektiger.
Obligatorisk bruk vil skje gradvis,
og først når Domstoladministrasjonen har utviklet portalen, vil
flere sakskategorier kunne føyes til for obligatorisk bruk. Endringen
vil effektivisere arbeidsprosesser og redusere saksbehandlingstid
og kostnader til administrasjon. Elektronisk signatur likestilles
med håndskrevet underskrift, også når det kommer til signering av
rettsbok, rettsforlik og rettens skriftlige avgjørelser. Det vil
videre bli mulig å forskriftsfeste hva som ligger i en betryggende
teknisk løsning for elektronisk kommunikasjon.
Vi registrerer at antallet fraværsdommer
i forliksrådet er veldig høyt. Fra 2017 ble 65 pst. avsagt som fraværsdom.
Det betyr at det har vært nødvendig å se på reglene rundt forkynning,
og vi støtter departementet i at det nå skal gås en ekstra runde
i forliksrådene for å sjekke opp klagemotpartens adresse mot folkeregisteret
og mot adresseregisteret til Posten. Dersom dette ikke har den effekten
man ønsker, mener vi at det må vurderes å innføre mottakskvittering
igjen eller andre tiltak som vil få ned antallet uriktig avsagte
dommer i forliksrådet.
Foreløpig tenker vi at tiltaket
med adressesjekk er tilstrekkelig. Dessuten er det nå gitt mulighet
for den enkelte til å få saken sin gjenoppfrisket. Det innebærer
at man slipper å ta ut stevning for tingretten for å få saken prøvd
igjen. Det er en viktig ventil. Med disse endringene legges det
til rette for en mer effektiv saksflyt og samhandling.
Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er bra at man har
kommet godt i gang med digitaliseringsarbeidet i domstolene, og
at det nå legges bedre til rette for en elektronisk saksflyt. Det
er endringer som kan gi effektiviserte arbeidsprosesser og redusere
administrasjonskostnadene på sikt. Likevel er det verdt å påpeke at
man ikke kan forvente innsparinger i form av effektivisering og
reduserte kostnader før digitaliseringsprosjektene i domstolene
er implementert og igangsatt, noe saksordføreren også påpekte.
Det synes som om regjeringen på
det nåværende tidspunkt regner inn gevinster av digitaliseringsprosessen
før den reelt sett kan komme, noe det har vært ytret konkrete bekymringer
for, f.eks. under justiskomiteens komitéreise til Salten tingrett
i Bodø. Man må også være klar over at selv om lagmannsrettene og
de største tingrettene nå blir digitalisert, må alle domstoler,
også de mindre, digitaliseres før man kan få full gevinst. Senterpartiet
er veldig tydelig på at det ikke må oppstå et digitalt skille mellom
de større og de mindre domstolene.
Det er veldig bra at elektronisk
forkynning nå blir mulig, noe som vil kunne gi bedre garantier for
at forkynningen kommer fram til mottakeren. Det er veldig positivt
at risikoen for at folk blir innkalt til forliksrådet uten å være
klar over det selv, nå blir redusert. Samtidig må man vurdere om
det ikke fortsatt vil være hensiktsmessig å sende forkynninger med
brevpost, siden det fortsatt er mange innbyggere i Norge som ikke
kan eller ønsker å benytte seg av elektroniske løsninger.
Per i dag blir det avsagt et høyt
antall fraværsdommer i forliksrådet. Nå vil forliksrådet få en lovfestet
plikt til å sjekke den oppgitte adressen til klagemotparten før forkynning
sendes ut. Det er veldig bra, men Senterpartiet mener også at man
må se på hvordan denne ordningen fungerer, og eventuelt vurdere
mottakskvittering også for forliksrådets dokumenter dersom det ikke
gir ønsket effekt. I dag er det veldig mange eksempler på at den
saksøkte ikke kjenner til en sak før den er avgitt i forliksrådet.
Mottakskvittering vil kunne gi bedre rettssikkerhet, bedre tilliten
til rettssystemet og gjøre at man unngår problemer som kan ha stor
betydning for enkeltindividet.
Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg er tilfreds med
at en samlet justiskomité har gitt støtte til regjeringens forslag
om endringer i domstolloven, tvisteloven, straffeprosessloven og
rettsgebyrloven for bl.a. å tilrettelegge for elektronisk saksflyt.
Jeg har særlig merket meg komiteens uttalelser knyttet til fraværsdommer
i forliksrådet. Departementet vil følge utviklingen på dette området
nøye framover og vurdere flere tiltak dersom forslagene fremmet
i denne lovproposisjonen ikke får ønsket effekt.
Regjeringen ønsker å legge ytterligere
til rette for elektronisk saksflyt i og med domstolene, noe som
vil effektivisere arbeidsprosessene og redusere saksbehandlingstiden
og administrasjonskostnadene. Elektronisk saksflyt vil også øke
kvaliteten på og tilgjengeligheten til saker for domstolen. Regjeringen
foreslår å gi hjemmel i lov for elektronisk kommunikasjon med domstolene der
loven stiller krav om skriftlighet. I den forbindelse foreslås det
også en forskriftshjemmel for obligatorisk bruk av bestemte kommunikasjonsformer,
som f.eks. Aktørportalen.
Videre foreslår regjeringen å likestille
elektronisk signatur med underskrift på papir, både i domstolloven og
i straffeprosessloven. Forslagene forutsetter at det benyttes teknisk
betryggende løsninger, men regjeringen har ikke funnet det hensiktsmessig
å lovregulere nærmere hvilke krav som stilles til de ulike tekniske
løsningene, eller hvilken teknisk løsning eller plattform som skal
velges.
Regjeringen foreslår å likestille
elektronisk forkynning med postforkynning. Dette vil bidra til en
mer effektiv og kostnadsbesparende forkynning også for forliksrådene.
Forliksrådene står i en særstilling hva gjelder både antall forkynninger
og antall avgjørelser, sammenliknet med de alminnelige domstolene,
konfliktrådene og andre tvisteløsningsorganer. I 2017 mottok forliksrådene
totalt 77 265 saker. Det ble avsagt 49 607 fraværsdommer. Reglene
om forkynning må derfor være mest mulig effektive.
Samtidig bør det legges vekt på
å forhindre at forliksrådene begår feil under saksbehandlingen.
Regjeringen er særlig opptatt av å redusere antallet uriktig avsagte
fraværsdommer i forliksrådet og å styrke rettssikkerheten for partene
i disse sakene. Regjeringen foreslår å innføre adgang til oppfriskning
av fraværsdommer avsagt av forliksrådet. Formålet er å unngå at
en part må ta ut søksmål for tingretten for å få overprøvd en potensiell uriktig
avsagt fraværsdom. Oppfriskningsadgangen vil styrke rettssikkerheten
for klagemotparter som av ulike grunner har fått en fraværsdom mot
seg, uten at de har kunnet ta til motmæle.
Regjeringen foreslår også andre
tiltak for å få ned antallet fraværsdommer og styrke rettssikkerheten
i disse sakene. Forslag om å likestille elektronisk forkynning med
postforkynning og innføring av plikt for forliksrådene til rutinemessig
å kontrollere klagemotpartens adresse opp mot folkeregisteret eller
det elektroniske adresseregisteret til Posten Norge AS er viktige
grep for å bidra til dette. Forliksrådene må gi partene god veiledning
om regler og rutiner ved saksbehandlingen og andre formelle forhold,
slik at partene settes i stand til å ivareta sine interesser i saken.
Spørsmål om gjennomføring av mottakskvittering ble
nøye vurdert under arbeidet med proposisjonen. Ved å likestille
elektronisk forkynning med postforkynning, gjennomføre adgangen
til oppfriskning av fraværsdommer og innføre plikt for forliksrådene
til å kontrollere innklagedes adresse opp mot folkeregisteret eller
det elektroniske adresseregisteret til Posten Norge AS anser regjeringen
at en gjeninnføring av mottakskvittering verken er tidsriktig eller
nødvendig for å styrke rettssikkerheten til partene i saker for
forliksrådet.
Som ledd i effektiviseringen og
digitaliseringen av offentlig sektor foreslår regjeringen også å
tillate at forkynning ved oppslag kan gjøres på et nettsted.
Avslutningsvis nevner jeg at proposisjonen
også inneholder forslag til en bestemmelse om sikkerhetskontroll
i domstolen. Ved flere norske domstoler er det etablert sikkerhetskontroll
i form av bruk av kroppsskanner, kroppslig visitasjon m.m. Regjeringen
foreslår å innføre en ny bestemmelse om sikkerhetskontroll ved domstolene,
slik at det gis en klar lovhjemmel for dette.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.