Stortinget - Møte onsdag den 6. juni 2018

Dato: 06.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 340 L (2017–2018), jf. Prop. 74 L (2017–2018))

Søk

Innhald

Sak nr. 2 [10:14:58]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i folketrygdloven og kontantstøtteloven (innfasing av tredeling av foreldrepenger mv.) (Innst. 340 L (2017–2018), jf. Prop. 74 L (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Grunde Almeland (V) [] (ordfører for saken): Jeg skal først få takke komiteen for et godt arbeid og samarbeid i denne saken. Saken berører et område som alle partiene er opptatt av, og den brede enigheten i komiteen i flere av punktene bærer preg av nettopp dette. De enkelte uenighetene regner jeg med at de respektive partiene redegjør for selv, men forslagene til vedtak i innstillingen er det altså stort sett enighet om.

Saken inneholder hovedsakelig tre deler. Den første handler om endringene i mødre- og fedrekvoten. Der foreslås det å ikke endre på den totale lengden av stønadsperioden, men å øke de nevnte kvotene til 15 uker for mor og til – et historisk høyt tall – 15 uker for far. Det etterlater 16 uker til fri fordeling, og på denne måten sikrer vi en tredeling av foreldrepengene.

Den andre delen handler om økt støtte til flerlingforeldrene. Her foreslås det å gi tvillingforeldre fire måneder mer med foreldrepenger enn det de har i dag. Videre foreslås det at foreldre som får tre eller flere barn i samme fødsel eller ved adopsjon, gis dobbel stønadsperiode.

Den tredje delen handler om å sikre en mer fleksibel innretning av kontantstøtten. Forslaget går ut på at utbetalinger kan skje med 20, 40, 60, 80 eller 100 pst. av full sats.

Komiteen gjennomførte en høring i saken den 3. mai i år. Innspillene som kom i høringen, viste en bred oppslutning om hovedpunktene i saken, nemlig tredeling av foreldrepengene. Det var også bred støtte til den økte støtten for flerlingforeldre, mens det ble stilt noen spørsmål til innretningen av den fleksible kontantstøtten, som vi regner med kommer til å bli debattert her i dag. Saksordføreren har også merket seg at det har kommet inn flere skriftlige innspill og kommentarer i saken, og de er alle gjennomgått og lest samvittighetsfullt.

I denne saken har det vært et viktig poeng at en mer likestilt foreldrepermisjon er et viktig utgangspunkt for å gjøre noe med de strukturelle likestillingsutfordringene vi har. Samtidig er innretningen slik – altså tredelingen – at den også ivaretar det faktumet at familier er forskjellige. Innretningen sikrer også at barn får en mer lik rett til samvær med begge foreldre.

Likestillingskampen er en seig kamp. Det handler om holdninger og store, strukturelle endringer som det viser seg er vanskelige å snu over natten. Fortsatt må vi ta nye virkemidler i bruk, og derfor er jeg glad for at nettopp denne saken debatteres her i dag.

For Venstres del har nettopp tredeling av foreldrepengene vært en viktig sak, og det var et av de viktigste gjennomslagene for oss i regjeringssamarbeidet. Venstre mener tredelingen er en moderne og riktig løsning på flere utfordringer. Vi vet at mange fedre tar ut akkurat så mye permisjon som de har krav på, verken mer eller mindre. Endringer i fedrekvoten fører vanligvis til endret lengde på fars foreldrepermisjon. Det så vi et klart eksempel på da fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker for fire år siden, og den samme tendensen har vi også sett i bl.a. Danmark.

Økning av kvotene gir spesielt fedre bedre mulighet til å være hjemme sammen med barna sine. Derfor er tredelingen et viktig steg for å sikre reell likestilling mellom mor og far. Begge foreldre bør ha like muligheter til å være gode omsorgspersoner for barna sine, helt fra starten. Slik bygges bånd og relasjoner, men også holdninger. Barn som vokser opp med gode og likestilte rollemodeller hjemme, vil i større grad forvente likestilling også på andre arenaer.

En forventning om likestilte foreldre er også viktig for å motvirke bl.a. lønnsforskjeller i arbeidslivet. Vi vet at jo lenger en person er utenfor arbeidslivet, desto mer vil han eller hun henge etter når det kommer til lønns- og karriereutvikling. Nå legges det opp til at både mor og far tar en betydelig del av permisjonen, og dermed vil det ikke være så stor forskjell i fraværet fra arbeidslivet. Kanskje har det en effekt på det som gjerne er usynlig kjønnsdiskriminering, når det blir like risikabelt – om man kan kalle det det – å ansette menn som å ansette kvinner i fruktbar alder. Når fraværet fra arbeidslivet på grunn av en fødsel er tilnærmet like stort for kvinner og menn, bør det også bety reduserte lønnsforskjeller på sikt.

Kristian Torve (A) []: Når vi i dag vedtar å innføre en tredeling av foreldrepermisjonsordningen, er det en seier for likestillingen. Det betyr at flere fedre tar ut mer permisjon, at barna får mer kontakt med begge foreldrene sine, og at vi går framover mot et enda mer likestilt samfunn. En raus foreldrepermisjon er god familiepolitikk, likestillingspolitikk og arbeidslivspolitikk.

I 1993 innførte Arbeiderpartiet fedrekvote på fire uker, og siden den gangen utvidet vi den steg for steg opp til 14 uker. Alle gangene vi har fått gjennomslag for økt fedrekvote, har Høyre og Fremskrittspartiet stemt imot. Da den blå-blå regjeringen kom til makten i 2013, gikk det ikke ett år engang før fedrekvoten var redusert fra 14 til 10 uker.

I fjor høst fikk Stortinget rettet opp kursen da vi fikk på plass et nytt flertall for 14 ukers fedrekvote, også den gangen mot Høyre og Fremskrittspartiets stemmer, men med full støtte fra bl.a. NHOs leder, som mener at foreldrepermisjonsordningen er det enkelte virkemiddelet som har størst effekt på likestillingen i arbeidslivet.

Høyrepartiene har altså stått på feil banehalvdel i likestillingskampen når det kommer til foreldrepermisjon, ved hver eneste korsvei. Det er et faktum. Nå gleder jeg meg over at vi ser ut til å lande et vedtak som vil stå seg i lang tid framover. I den anledning vil jeg takke alle som har vært uenig med statsråd Hofstad Helleland opp gjennom tiden, og som har bidratt til at vi har kommet noen steg i riktig retning for likestillingen i samfunnet vårt.

Til forslaget om fleksibel kontantstøtte – og her tar enigheten slutt: I likhet med NHO og LO mener vi at dette er en deltidspakke som på ingen måte vil bidra til å få flere kvinner over i hele faste stillinger, men heller bidra til å bremse opp og i verste fall snu den positive utviklingen vi har sett de siste årene.

Perspektivmeldingen sier at vi trenger flere varme hender og kloke hoder fram mot 2060, og da må vi legge til rette for og føre en politikk som bidrar til at flest mulig er yrkesaktive gjennom hele arbeidslivet. I høringen presenterte NHO ulike eksempler på hvordan en differensiert kontantstøtte slår ut for dem med både lav, gjennomsnittlig og høy inntekt. Deres beregninger viser at det nye forslaget gir dem med lavere inntekt en høyere kompensasjon for den inntektsreduksjonen det medfører å gå ned i stillingsbrøk. Det betyr at man gir større incentiver til å ta i bruk den nye ordningen for dem som er lavtlønnet, enn dem som er høytlønnet. Det bidrar til å skape et enda større skille i samfunnet, mellom dem som er innenfor, og dem som er utenfor jobb.

Det framgår også av proposisjonen at en utvidelse av ordningen medfører 79 mill. kr i økte kostnader per år. De pengene mener vi i Arbeiderpartiet kunne vært brukt mye bedre gjennom andre tiltak for å styrke barns oppvekstvilkår og familienes hverdag.

Jeg registrerer at en sentral person i Fremskrittspartiet og leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, representanten Roy Steffensen, sier til NTB at han vil fjerne kontantstøtten, og at vi må se på hva som er gode tiltak. Da regner jeg med at det er uproblematisk for Fremskrittspartiet å være med på forslaget vi fremmer i dag, nemlig at vi ber regjeringen innen to år evaluere hvordan de foreslåtte endringene i uttak av kontantstøtten påvirker yrkesdeltakelse og likestilling i arbeidslivet.

Jeg tar opp Arbeiderpartiets forslag i saken.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Kristian Torve har teke opp det forslaget han refererte til.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Vi behandler i dag utvidelse av mødrekvoten og fedrekvoten for foreldrepenger fra 10 til 15 uker. Dette vil bety at mor og far skal reserveres 15 uker hver, og at det innføres en historisk lang fedrekvote. Det skal bidra til å sikre barn trygg tilknytning til begge foreldre i første leveår. Samtidig er det et viktig steg for å sikre reell likestilling for mor og far som omsorgspersoner. Økt fedrekvote vil være bra for barnet, da far gis en mer reell mulighet til å ta ut fem uker enn det man har i dag.

Det går an å tenke nye tanker og gå tilbake på ting man har ment tidligere, for i 2017 kom det tall fra Nav som viste at endringer i fedrekvoten vanligvis fører til endret lengde på fars foreldrepermisjon. Syv av ti fedre tar til enhver tid ut det antall uker med permisjon som fedrekvoten gir. Erfaring fra både Norge og Danmark viser at fedre tar ut mindre permisjon når kvoten kortes ned, slik vi gjorde i 2014. Dette reverserer vi altså nå. Det foreslås ikke å endre den totale lengden på stønadsperioden for foreldrepenger, men at mor og far får fem uker hver med sine respektive kvoter.

Det er viktig at barn får god tilknytning til begge foreldre når de er små. Alle familier er forskjellige, og økningen i mors og fars kvote betyr likevel at hver familie har 16 uker av stønadsperioden til fri fordeling. I dagens samfunn finnes et mangfold av familiekonstellasjoner. En foreldrepermisjon hvor det legges opp til at begge foreldrene tar en betydelig del av stønadsperioden, likestiller foreldreskapet – enten det innehas av far eller mor, to fedre eller to mødre. En tredelt foreldrepermisjon gir et mer rettferdig utgangspunkt, uansett hvordan familien ser ut.

Vi foreslår i dag å gi tvillingforeldre fire måneder mer med foreldrepenger enn det de har i dag, og det foreslås også å gi foreldre som får flerlinger – tre barn eller flere i samme fødsel, eller gjennom adopsjon – dobbel stønadsperiode. En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet fra 2014 viser at flerlingmødre og -fedre har større sannsynlighet enn andre til å utvikle depresjon etter at barna er født, på grunn av stress og stor arbeidsbelastning, og det konkluderte denne undersøkelsen – ikke veldig overraskende – også med. Så flerlingforeldre vil få bedre vilkår etter at denne loven er vedtatt.

Dagens kontantstøtteordning fungerer slik at foreldre med barn mellom 13 og 23 måneder som ikke går i barnehage med offentlig driftstilskudd, kan få utbetalt full eller halv sats, og det er på 7 500 kr per måned. Denne proposisjonen foreslår en mer fleksibel løsning hvor kontantstøtten kan utbetales i 20, 40, 60, 80 eller 100 pst. av full sats. Vi mener det er viktig å gi familiene muligheten til en mer fleksibel barnehagestart, og dermed at familiene også har større grad av valgfrihet til å tilpasse ordningene slik det er best for dem, og ikke hva andre mener er best for dem.

Høyre mener at kontantstøtten bidrar til valgfrihet, og at den enkelte familie kan bestemme ut fra barnet og familiens totale behov hva som er best for barnet. Hvert barn har sin egenart, og det er ikke alle barn som passer til å ha full barnehageplass. Det kan være mange ulike grunner til det. Dette er en ordning som Høyre fortsatt vil kjempe for, og vi mener at en mer fleksibel løsning gir familiene ytterligere mulighet til å velge hva som er best for dem.

Norge har rause ordninger for småbarnsforeldre. Vi mener de skal være fleksible og ha barnet i fokus. Så hører vi her at det argumenteres med at NHO mener både det ene og det andre. Da må jeg si at Høyre har ingen problemer med å være uenig i hva NHO til enhver tid måtte mene, og vi tror jo at Arbeiderpartiet også kan være uenig i hva LO til enhver tid måtte mene.

Morten Wold []: Det hører med til sjeldenhetene at jeg bruker denne talerstolen til å snakke delvis mot Jeløya-erklæringen, men akkurat nå skal jeg gjøre et lite unntak, mest for å forklare at i denne saken kommer Fremskrittspartiet til å stemme for noe vi egentlig er imot. Politikk er sannelig ikke alltid enkelt.

Fremskrittspartiet kommer altså til å stemme for en tredeling av foreldrepermisjonen.

La meg understreke at Fremskrittspartiet tror på frihet for enkeltmennesket. Og vi tror på frihet for familier. Vi mener at det ikke er en oppgave for det offentlige å regulere hvordan familier skal disponere sin tid, eller å påvirke hvilke valg de skal gjøre i livet. Jeg tror altså fullt og fast på at det er den som har skoen på, som vet hvor den eventuelt trykker.

Fremskrittspartiet har gått inn i regjering med to andre partier. Alle her i salen vet at når man inngår i en koalisjon, må man både gi og ta i saker i en kontinuerlig prosess. Denne saken er et eksempel på det. I vår stortingsgruppe er det solid oppslutning om vår regjeringsdeltakelse. Derfor er det også forståelse for at vi i enkeltsaker som dette må stemme med våre regjeringspartnere.

Vi forstår at det i andre partier synes viktigere å drive kjønnskvotering for å nå andre mål enn at familier skal kunne velge selv. Vi forstår at andre partier setter høyere andre verdier enn at folk skal få kunne få styre sitt eget liv i tråd med sine egne valg, sine egne verdier og hva de selv synes er best.

Jeg håper likevel at sunn fornuft kan råde. Vi vet at dagens vedtak ikke vil kunne passe for alle familier. Det bør derfor være en lav terskel for å kunne innfri unntak fra tredelingsregelen. Departementet og de partiene som er pådrivere i saken, har forhåpentligvis forståelse for at enkeltfamilier kan rammes hvis regelverket blir tolket på en firkantet måte.

Heldigvis er det slik at regjeringserklæringen mest inneholder god politikk. Den gjør det enklere for de aller fleste å leve sitt liv på en god måte. Vi senker skatter, vi fjerner unødvendige lover og regler, og vi bygger landet.

I forrige stortingsperiode viste Fremskrittspartiet og Høyre at vi kunne levere meget gode resultater i regjering, med støtte i denne sal fra Venstre og Kristelig Folkeparti. I denne stortingsperioden viser vi sammen med Høyre og Venstre at vi sammen i regjering fortsetter å levere god politikk for landet og for folk flest.

Det er noe som heter at man ikke teller de tapte slag på seierens dag. Det kan være et passende uttrykk til å forklare hvorfor vi i dag stemmer for en løsning vi egentlig ikke ønsker.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg vil i hvert fall si at dette er en seierens dag.

Proposisjonen som vi i dag behandler, og vedtakene som vi i dag fatter, er i all hovedsak en oppfølging av stortingsvedtaket om å utvide fedrekvoten. For Senterpartiet er det en målsetting å øke fars samvær med barnet i foreldrepermisjonen. Fedrekvoten er viktig for å få fedrene til å bli bedre kjent med barna sine fra fødselen av og i småbarnsårene samt ta del i barnas oppdragelse og oppvekst.

Det var den rød-grønne regjeringen som innførte 14 ukers fedrekvote, men dette ble reversert til 10 uker av Solberg I-regjeringen i 2014 – sikkert med god hjelp av Fremskrittspartiet. Men Senterpartiet er tilfreds med at det nå, omsider, er bred politisk enighet – i hvert fall stemmemessig – om å utvide fedrekvoten.

Videre stiller vi oss positive til departementets forslag om å utvide stønadsperioden for både tvillingforeldre og flerlingforeldre. Disse foreldrene har større omsorgsbyrder enn andre foreldre, og dagens foreldrepengeperiode dekker ikke det reelle omsorgsbehovet som disse familiene har. Dette har Senterpartiet tatt til orde for tidligere og bl.a. ønsket å utvide permisjonstiden etter flerlingfødsel.

Jeg må likevel si at det er sider ved foreldrepermisjonsordningen som ikke er hensyntatt i proposisjonen. Det gjelder særlig fars rett til selvstendig uttak. Dersom utvidet fedrekvote skal ha den ønskede effekten, hvilket er mer likestilling og delt ansvar for barna, må far få selvstendig uttaksrett til pappapermisjon.

I rapporten «Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor?» fra Institutt for samfunnsforskning finner man en klar sammenheng mellom parets inntekt, fars inntekt og fars uttak av fedrekvoten. Det er en polariserende tendens der de fedrene som ikke får tatt ut foreldrepenger, enten er de med høy inntekt eller de med lav inntekt.

Rapporten viser videre at nærmere 5 800 fedre i 2011 ikke hadde rett på fedrekvote, som følge av at deres partner ikke hadde opparbeidet seg rett til foreldrepenger. Dette innebærer i praksis at mange fedre ikke får ta del i ordningen fordi det ikke er økonomisk gunstig, eller fordi mor ikke oppfyller aktivitetskravet som kreves for at far skal kunne ta ut pappapermisjon.

En annen rapport, fra 2009, viser at en lavere andel fedre blant selvstendig næringsdrivende tar ut fedrekvoten. Dette forklares bl.a. med at selvstendig næringsdrivende kan ha vanskelig for å ta ut permisjon fordi bedriften er avhengig av deres innsats, kunnskap og tilstedeværelse, og at de kan ha et større økonomisk tap ved uttak av foreldrepenger enn ansatte fedre.

I sum illustrerer dette at ordningen ikke i tilstrekkelig grad har incentiver som bidrar til at flere fedre tar ut fedrekvoten. Jeg merker meg at proposisjonen ikke adresserer disse problemstillingene, og det er heller ikke lagt fram forslag om selvstendig uttaksrett for far i den.

Det er også verdt å merke seg at ESA flere ganger har kritisert Norge for å diskriminere fedre på dette området. Nå er ikke Senterpartiet en ihuga tilhenger av korreksjoner som kommer fra den kanten, men akkurat i denne saken er kritikken på sin plass. Det som derimot er overraskende, er at regjeringen, som ellers er en sterk tilhenger av både EU og EØS-avtalen, velger å ignorere dette.

Jeg er også overrasket over at ikke flere partier stiller seg bak eller vil støtte Senterpartiets forslag om å innføre selvstendig uttaksrett for far. Alle synes i andre sammenhenger å være enige om at far må få selvstendig uttaksrett, men det blir bare tomme ord fra mine kollegaer når de velger å sitte stille i båten og ikke foreta seg noe når vi kommer med et konkret forslag.

Avslutningsvis vil jeg trekke fram høringsinnspillene som komiteen har mottatt fra privatpersoner. Innspillene kommer hovedsakelig fra kvinner som har barn, eller som skal ha barn. Kvinnene uttrykker skepsis til at fedrekvoten utvides på bekostning av mødrekvoten og slik sett resulterer i færre uker til mor. Lovforslaget oppfattes av dem som en inngripen i den private sfæren. I flere av innspillene tas det opp at endringen vil vanskeliggjøre f.eks. amming. Et annet moment som nevnes, er at en fødsel og det å bli mor for mange kvinner kan være en tøff opplevelse, og at ikke alle av den grunn er klare for å gå tilbake til jobb etter noen måneder.

Disse innspillene peker på behov som det bør tas hensyn til i utformingen av politikken på dette området. Samtidig er det viktig å understreke at formålet med utvidelsen av fedrekvoten ikke handler om å overkjøre familiene og deres valgfrihet til å organisere sine liv, men heller om å tilrettelegge for at far skal kunne ta del i omsorgen for egne barn.

Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Åslaug Sem-Jacobsen har teke opp det forslaget ho refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Saken vi behandler nå, har tre ulike deler, som SV har litt ulike synspunkter på.

For å rydde unna det uproblematiske først: SV støtter helhjertet å gi tvillingforeldre fire måneder mer med foreldrepenger enn de har i dag, og å gi flerlingforeldre dobbel stønadsperiode. En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet, som det ble referert til fra talerstolen tidligere i dag, viste at flerlingmødre har større sannsynlighet for å utvikle depresjon etter at barna er født, på grunn av stress. SV har lenge hatt i sine programmer og jobbet for å gi disse foreldrene tryggere rammer gjennom å gi tvillingforeldre mer foreldrepenger og dobbel stønadsperiode. Derfor er vi glade for at det forslaget går igjennom i salen i dag. Jeg skal være så raus at jeg gir Kristelig Folkeparti skryt for å ha forhandlet inn dette.

Når det gjelder regjeringens forslag om å innføre gradert kontantstøtte, er det et lite klokt forslag dersom vi ønsker å styrke kvinners deltakelse i arbeidslivet og jobbe for mer heltid og mindre deltid. Det er viktig for kvinners økonomiske selvstendighet, som er en forutsetning for ekte likestilling.

Regjeringen foreslår å gjøre det mulig å motta 20, 40, 60, 80 eller 100 pst. sats, avhengig av avtalt oppholdstid for barnet. Vi har fått tydelige tilbakemeldinger fra både LO og NHO om at dette er en svært dårlig idé. De frykter at det vil legge opp til at flere kontantstøttemottakere, som i all hovedsak er kvinner, vil jobbe deltid. SV er i hvert fall opptatt av å lytte til partene i arbeidslivet når vi utformer politikk som har med arbeidslivet å gjøre, selv om høyresiden ikke har valgt å gjøre det i dette tilfellet.

For å oppnå reell likestilling i arbeidslivet og familielivet må vi tenke likestilling i alt vi gjør. Konsekvensene av dette forslaget viser at regjeringen ikke har tenkt likestilling, derfor vil SV stemme imot.

Regjeringen svarer i denne proposisjonen på det stortingsflertallet ba om i et anmodningsvedtak som kom i trontaledebatten ved denne sesjonens start. Opposisjonen dannet et historisk flertall for at regjeringen måtte reversere kuttene de har gjort i fedrekvoten – kutt som rammet likestillingen i familien og arbeidslivet, kutt i fedrenes mulighet til å være hjemme med ungene sine, kutt motivert av en snever høyreideologisk forestilling om familienes frihet, som stadig skyves foran likestilling.

Det er gledelig at de sentrale blåstrømpene – om vi kan kalle dem det – i regjeringspartiene har gått tilbake på sin kritikk av fedrekvoten. Det er jeg oppriktig glad for, men det skulle bare mangle når resultatet faktisk ble at færre fedre er hjemme med ungene. Det er bra at saken nå har kommet tilbake Stortinget, i form av forslag om tredelt foreldrepermisjon. Det viktigste for SV har alltid vært å øke fedrekvoten på bekostning av fellesperioden. Det fører til at flere fedre er mer og lenger hjemme. Det er viktig både for barna, som får en viktig tilknytning til sine pappaer, for fedrene, som får være hjemme, og for mødrene, som får bedre muligheter i arbeidslivet.

Derfor er SVs primærstandpunkt å øke fedrekvoten, men vi vil stemme for tredelingen som foreslås i dag.

Til slutt: Senterpartiet har fremmet et forslag om selvstendig uttaksrett for fedre. Det er et standpunkt som SV deler. Det er viktig at den muligheten gjøres mer reell for at flere fedre skal få lov til å være hjemme med barna. ESA har nå tatt saken til EFTA-domstolen, fordi de mener at Norge bryter med likestillingsdirektivet. Det er alvorlig. Det kan hende vi blir påtvunget en løsning som ikke er ideell.

SV kommer til å stemme for Senterpartiets forslag i dag. Vi kommer også tilbake til denne saken med en annen, ny modell i forbindelse med budsjett, som vi mener det er realistisk kan innføres.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Kristelig Folkeparti fikk flere store og viktige gjennomslag i fjorårets budsjettforhandlinger, men et av dem jeg er mest stolt av, er de fire nye, friske permisjonsmånedene vi fikk til tvillingforeldrene og full dobling av permisjonen til trilling- og andre flerlingforeldre.

Selv har jeg fått ett barn om gangen, men det har krevd sitt av nattevåk, døgnåpen flaskestasjon, omsorg og byssing – utvilsomt de beste og mest krevende årene i familiens liv. Ja, det er fantastisk å få barn – og ja, det snur hverdagen på hodet. Derfor forstår vi i Kristelig Folkeparti at noen foreldre kan bli overveldet når de får beskjed på ultralyden om at det blir dobbel glede.

Kristelig Folkeparti jobber for et samfunn som er godt for barna, og for et samfunn som ser på barna som det beste godet vi har. Hvis det er sånn, må vi også som samfunn investere i barna og familiene. Den første tiden er verdifull og viktig for at barna skal få en trygg og god tilknytning til begge sine foreldre. Derfor er disse fire nye permisjonsmånedene til tvillingforeldre så viktige – for de to nyankomnes del, for at de skal få enda mer omsorg og trøst og tilstedeværelse av både mamma og pappa.

Kristelig Folkeparti er familiepartiet, og det er med stor bekymring vi ser den vedvarende nedgangen i fødselstallene her til lands. Vi vil at Norge skal være verdens beste land å være barn i og verdens beste land for familier. Da er tid sammen noe av det viktigste familien kan få.

Dette handler om verdier, det handler om politikk, og det handler om verdibasert politikk. Kristelig Folkeparti ønsker å omfordele mer fra felleskassen til familiene, og vi er svært fornøyd med at vi har fått gjennomslag for fleksibel kontantstøtte. Med en så høy andel ettåringer i barnehagen som vi nå har, er det på høy tid at vi setter en fot i bakken og spør oss om alle ettåringer passer inn i samme form. Svaret er nei, det gjør de ikke.

Med en fleksibel kontantstøtte kan flere foreldre få økonomisk rom til å velge en roligere barnehagestart for sine ettåringer. De kan velge å begynne med et par dager i uken, eller med kortere dager det første halvåret – alt etter hva de vurderer som best for sin ettåring, og hva som passer deres familiesituasjon.

Kristelig Folkeparti er glad for utvidet permisjon for flerlingforeldre og for fleksibel kontantstøtte. Men vi er langt fra ferdig med å gjøre hverdagen bedre for familiene. Vi vil gi fedre selvstendig uttaksrett, vi vil fortsette å heve kvaliteten i barnehage og skole, vi vil løfte barnetrygden, og vi vil at alle barn skal være velkomne i verden, også de som kommer til å trenge ekstra omsorg. Ofte er det kanskje de samme barna som etter hvert gir ekstra spesiell omsorg til andre.

Så et par setninger om den tredelte foreldrepermisjonen. Det som Kristelig Folkeparti vil advare mot, er å innføre altfor rigide ordninger når det gjelder foreldrepermisjon. Kristelig Folkeparti var for et år siden med på å heve fedrekvoten fra 10 til 14 uker, for vi så hva som skjedde da vi senket fedrekvoten fra 14 til 10 uker, og det var viktig å gjøre en endring på det. Det er ikke veldig dramatisk, det som nå foreslås, for vi hever fedre- og mødrekvoten til 15 uker i stedet for 14. Allikevel vil jeg advare mot å innføre altfor rigide ordninger, for jeg tror det vil føre til at det tvinger seg fram et behov for mange unntaksbestemmelser, og jeg synes det er synd hvis det skjer.

Bare en liten kommentar til slutt: Jeg hørte representanten Øvstegård kritisere den fleksible kontantstøtten og peke på arbeidslivet og de tilbakemeldingene som kom fra NHO og LO. Jeg vil bare si at det ikke er arbeidslivspolitikk som ligger bak den fleksible kontantstøtten, det er familiepolitikk. Den fleksible kontantstøtten handler om å legge til rette for at barn kan få en mykere start på barnehagedagen og hverdagen sin. Det er bakgrunnen for at vi jobbet for å få dette igjennom i budsjettforhandlingene i fjor. Familier er forskjellige, barn er forskjellige, det er forskjellige behov, og vi prøver å legge til rette for at familiene skal få oppleve den fleksibiliteten de trenger.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Regjeringen har foreslått en tredeling av foreldrepermisjonen. Jeg er stolt over dette forslaget og av at det kommer fra en Høyre–Fremskrittsparti–Venstre-regjering. Jeg er veldig glad for at Stortinget i dag vedtar den mest offensive og likestilte foreldrepengeordningen Norge noen gang har hatt.

Så har jeg lyst til å si at det som gjør meg mest glad, er – i motsetning til noen her, som sier at det først og fremst er en seier for likestillingen – at dette er en seier for familiene og for barna, som får være hjemme sitt første leveår med både mor og far og skape sterke tilknytningsbånd til begge sine foreldre.

Foreldrepermisjonsordningen handler om omsorgen for våre aller minste. Vi ser også at det betyr mye for et mer likestilt familieliv og arbeidsliv. Jeg trodde jo for åtte år siden at Norge var et så likestilt land at generasjonen av fedre og dagens foreldre var så opptatt av delt foreldreskap at kvoten var overflødig. Så så vi med en reduksjon av kvoten fra 14 til 10 uker at kvoten hang helt eksakt sammen med antall uker far tar ut.

Jeg vet ikke om det at far da tok mindre foreldrepermisjon, færre antall uker, skyldtes at det var vanskelig å gå og be om flere uker pappaperm hos arbeidsgiveren, og at det var der det stoppet, eller om det var hjemme hos ens egen partner at det stoppet. Jeg vet ikke hva det skyldtes, men det er åpenbart fortsatt et behov for en fedrekvote som gjør at fedre overfor arbeidsgiveren har denne rettigheten, og at rettigheten til disse ukene hjemme sammen med barnet ikke skal være karrierehemmende på noen slags måte. Det er viktig.

Det er også viktig overfor ens egen partner, samboer, mamma til barnet, å vise at man ønsker å være hjemme, ikke ved bare å bruke hele kvoten, men også den valgfrie kvoten. Den siste delen som foreldrene kan disponere seg imellom, er ikke mammas kvote, det er like mye fars kvote.

Jeg er glad for at vi, fordi vi så at uttaket av kvoten til far, antall uker, gikk ned, gjeninnfører en foreldrepermisjonsordning som sikrer barnet tilknytning til og samvær med begge foreldrene i løpet av dets første leveår. Jeg tror dette vil føre til at mange flere fedre tar ut hele kvoten sin, at mange fedre også viser hvor mye det betyr for familien og for forholdet til barnet at de tilbringer mye av det første leveåret til barnet hjemme, og at flere fedre derfor også etter hvert vil ta i bruk mye av den valgfrie delen.

Jeg er glad for at Stortinget i dag også vedtar at tvillingforeldre skal få fire måneder ekstra stønadsdager, og at foreldre som får tre eller flere barn, får doblet stønadsperiode. Det er viktig og riktig at vi gir flerlingforeldre en raus utvidelse i en utfordrende livsperiode.

Dette er vedtak som vil være med og styrke familienes mulighet til å ta godt vare på barna sine det første leveåret.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kristian Torve (A) []: Arbeiderpartiet har vært tydelig på at vi er motstandere av kontantstøtten. Vi har stemt imot å utvide ordningen ved alle korsveier siden den gang, fordi vi mener at det er et feil virkemiddel i både familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i Norge. På de 20 årene kontantstøtten har eksistert, har vi brukt 50 mrd. kr på ordningen. Det er penger til mange barnehageplasser og andre familie- og likestillingstiltak.

Jeg har forstått det slik at også Høyre er glad for at stadig flere kvinner jobber heltid. Men når det nå legges opp til en ordning som NHO bl.a. omtaler som en deltidsgulrot, blir jeg i tvil om statsråden forstår konsekvensene av forslaget. Hvis Høyre ønsker at flere kvinner skal jobbe heltid, kan statsråden kanskje forklare Stortinget hvorfor hun nå foreslår å bruke 79 mill. kr på det NHO omtaler som en deltidsgulrot?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Forklaringen på det er at i motsetning til Arbeiderpartiet, som ideologisk og prinsipielt mener at det er en politisk oppgave å gå inn og detaljstyre i størst mulig grad hvordan familiene lever livet sitt, er Høyre for valgfrihet. Vi har tro på at det er mor og far som best er i stand til å ta valgene for sin familie, og for hva som passer deres barn best.

Vi er opptatt av å få flere kvinner ut i arbeid. På integreringsfeltet er en av våre viktigste oppgaver – ikke minst for meg som likestillingsminister – å få flere innvandrermammaer ut i arbeid. Derfor reformerer vi nå introduksjonsprogrammet. Vi er opptatt av at flere skal lære seg norsk språk. Vi er opptatt av at Nav spesielt følger opp innvandrerforeldrene, og ikke minst innvandrermammaene, for det har også mye å si for å redusere barnefattigdommen, noe regjeringen er veldig opptatt av.

Kristian Torve (A) []: Jeg er usikker på om endringene i kontantstøtteordningen bidrar til å få flere innvandrermødre ut i jobb. Men jeg er i hvert fall stolt av at et stort flertall i denne salen nå vedtar en foreldrepengeordning som bidrar til at flere fedre vil ta ut mer permisjon, og at barna får mer tilknytning til begge sine foreldre.

Statsråden tok oss i innlegget sitt åtte år tilbake i tid. I november i 2010 reagerte statsråd Hofstad Helleland – den gang familiepolitisk talsperson for Høyre – sterkt på forslaget fra den rød-grønne regjeringen om en tredeling av foreldrepermisjonen og hevdet at regjeringen den gang ofret barna «på likestillingens alter». Statsråden sa til NRK den gangen at den rød-grønne regjeringen var «mer opptatt av å oppnå full likestilling enn å ivareta barnets behov i sitt første leveår».

Mitt spørsmål til statsråden er om hun fremdeles har det standpunktet.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg er opptatt av hva som er best for barna og for familiene. Selv legger jeg ikke så mye prestisje i hva jeg som leder av Høyres Kvinneforum foreslo for åtte år siden. Når jeg får meg forelagt tall om at en redusert pappakvote fører til at færre fedre er hjemme med barna sine, er det selvsagt min oppgave som stortingspolitiker da, og som statsråd nå, å endre standpunkt ut fra det å få flere fedre hjem for å være sammen med barna sine. Det er hensynet til gode familieliv, at barna skal ha gode oppvekstvilkår, som er det viktigste for meg.

Derfor er jeg veldig glad for at Jeløya-plattformen er så tydelig på at vi er opptatt av at flere fedre skal ha muligheten til å være hjemme med barna sine. Derfor foreslår vi denne tredelingen, og derfor er jeg stolt av det vedtaket som Stortinget nå gjør.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Senterpartiet er jo enig med regjeringen når det gjelder kontantstøtten, og vi er enig med ministeren i at dette er en seier for familiene og barna. Men det er også en seier for likestillingen. Jeg synes det er bra at regjeringen og ministeren har endret mening i disse spørsmålene nylig.

Men når det kommer til denne lite likestillingsvennlige ordningen om at fedre ikke kan få foreldrekvote på egne premisser, altså at de er avhengige av mors situasjon, har ikke regjeringen endret seg i det siste – det vil si ministeren har endret mening, for tidligere mente hun det samme som Senterpartiet i den saken.

Jeg synes det er fint at vi i dag innrømmer at vi ser verdien av å endre mening. Men jeg lurer på om ministeren kunne fortelle meg hvorfor hun nå står på det standpunktet at det ikke er diskriminerende nok – med tanke på ESAs kritikk av oss – at vi ikke har selvstendig uttaksrett for far. Jeg forstår ikke at ikke en likestillingsminister kjemper for det.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det er veldig fascinerende å høre representanter for Senterpartiet stå på Stortingets talerstol og foreslå at vi skal endre uttaksretten for far og hevde at nå må vi gå fra tomme ord til handling.

Vi politikere viser handling gjennom de prioriteringene vi gjør i statsbudsjettet. Hva har Senterpartiet gjort? Senterpartiet har foreslått 10 mill. kr til ordningen med endret uttaksrett for far. Ordningen koster 800 mill. kr, så det Senterpartiet foreslår i dag, er en uttaksrett for fedre som vil vare knapt en uke. Det viser realitetene i Senterpartiets politikk. Det man foreslår, må man også vise gjennom dekning i budsjettene.

Jeg tror heller vi skal se på denne kritikken fra ESA – den gjelder likestillingsperspektivet, (presidenten klubber), ikke omsorgsperspektivet (presidenten klubber igjen). Men jeg har sagt at jeg står … (presidenten avbryter).

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Senterpartiet er beredt til å ta den kostnaden, men vi forstår at det er en kjempehøy sum. Samtlige partier har snakket om hvor viktig dette er, hvordan vi skal gjøre det, og om vi skal ha en opptrapping. Det må vi jo se på. Men det jeg er interessert i å få vite, er om ministeren er helt konsekvent når det gjelder dette, eller om hun har lyst til å begynne å jobbe med denne problemstillingen og skaffe til veie penger?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg er beredt til å jobbe med dette. Og når også SV fra talerstolen uttaler at de ønsker å se på ordningen, synes jeg det er en fin utfordring. Ønsket partiene har om at dette skal ordne seg, gjør at vi bør snakke sammen.

Men jeg må si jeg blir overrasket over at Senterpartiet nå på talerstolen forskutterer høstens statsbudsjett og står her og lover at disse 6 000 fedrene skal få 800 mill. kr til full uttaksrett. Når Senterpartiet sier at de er beredt til å ta denne kostnaden, betyr det at vi kan forvente oss at det kommer 800 mill. kr til dette fra Senterpartiet i høstens budsjett. Det var en god nyhet, sikkert, for mange av de fedrene som er opptatt av dette. Jeg er mer opptatt av hvordan vi skal få til reelle endringer. Jeg ser at det er urettferdig for noen, men at det også er en stor kostnad. Det handler om prioritering innenfor vårt felt. Derfor er jeg beredt til å … (presidenten avbryter).

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Når det gjelder fedres fulle uttaksrett, er det noe også Kristelig Folkeparti er opptatt av å få på plass. Det har vi prioritert i våre alternative budsjetter. Men det har en kostnad, og dette er ikke en ordning som kan innføres med en opptrapping. Enten innfører man ordningen, eller så gjør man det ikke.

Når det gjelder tredeling av foreldrepermisjonen, og at man velger å innføre en såpass rigid ordning som det man velger å innføre – er ikke statsråden redd for at det kommer til å medføre at man da er nødt til å innføre flere unntaksbestemmelser? Det er pekt på bl.a. selvstendig næringsdrivende og deres utfordringer med at man tar ut hele permisjonstiden.

Så til en annen ting: Det er flere som har tatt til orde for å todele foreldrepermisjonen. Kan statsråden avkrefte eller bekrefte om det også er regjeringens politikk?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: I likhet med Kristelig Folkeparti er denne regjeringen opptatt av å sikre valgfriheten til familiene. Vi vet at barn er forskjellige. Det er ulike behov i familiene, og derfor er det også viktig at familiene får fleksibilitet.

Jeg er veldig fornøyd med at vi nå har gått så langt at vi i Jeløya-plattformen foreslår en tredeling. Det er regjeringens politikk. Jeg er redd for at en todeling vil redusere fleksibiliteten familien bør ha muligheten til å benytte. Jeg vil selvsagt også følge nøye med på hvordan ordningen slår ut for f.eks. selvstendig næringsdrivende og andre, slik at vi får en ordning som er til beste for barna, men som også fungerer bra for begge foreldrene, slik at man fortsatt kan ha en god balanse mellom et godt familieliv og et godt arbeidsliv.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Guri Melby (V) []: Helt siden begynnelsen av 1990-tallet, da vi først fikk begrepet «fedrekvote» og pappaer som hadde rett på fri fra jobb for å ta seg av barna sine, har det foregått en stille revolusjon som har gitt oss store endringer i farsrollen. I løpet av de siste 20 årene har fedrene sakte, men sikkert tatt en mye større plass i sine barns liv. Dette har gitt oss et mer likestilt foreldreskap, men også et mer likestilt familieliv og arbeidsliv. Men vinnerne er, som statsråd Hofstad Helleland vektla i sitt innlegg, først og fremst ungene, som nå er så heldige å ha to engasjerte omsorgspersoner fra dag én.

Helt siden de første ukene med fedrekvote ble innført i 1993, har den jevnt og trutt blitt økt, helt opp til 14 uker i 2013, før den ble kuttet til 10 uker av den forrige regjeringen. Dette kuttet førte, som flere har nevnt, til et kutt i fedres uttak av foreldrepermisjon, noe som var svært uheldig i et likestillingsperspektiv. Venstre gikk derfor til valg på en tredeling av foreldrepermisjonen og prioriterte det høyt i regjeringsforhandlingene i vinter. Grunnen er at en tredeling av foreldrepermisjonen uten tvil er et av de viktigste likestillingspolitiske tiltakene vi kan gjennomføre. Hvis folk skal være likestilt på jobben, i arbeidslivet og i samfunnslivet for øvrig, må de være likestilt hjemme. Jeg må takke statsråden for at hun har jobbet så raskt og godt for å innføre tredelt foreldrepermisjon, og at det nye regelverket blir gjeldende allerede fra 1. juli.

Tredelt foreldrepermisjon er viktig for likestillingen, men vi er ikke i mål, og Venstre er ivrig på å komme enda et steg videre. I likhet med mange som har hatt ordet i denne debatten, er vi også opptatt av at fedrene må få selvstendig uttaksrett til foreldrepenger. Men det er først og fremst et budsjettspørsmål, selv om det også er en viktig prinsipiell sak.

Venstre mener det er viktig at utgangspunktet er to likestilte foreldre som begge ønsker mye tid sammen med barnet sitt. Samtidig vet vi at familier er forskjellige. Derfor beholder vi 16 uker som foreldrene selv velger hvordan de vil ta ut. På den måten får hver familie en fleksibilitet. Samtidig ønsker jeg ikke å legge skjul på at mitt mål er at enda flere familier skal fordele permisjonsukene mer likt enn det vi har lagt opp til her. Jeg tror at mange menn gjerne kunne tenkt seg å være hjemme med barnet lenger enn 15 uker, og mange kvinner ønsker å komme tilbake til jobb tidligere enn de vanligvis gjør i dag. Men forventninger både i familien og blant arbeidsgivere til både kvinner og menn gjør at mange fortsatt velger tradisjonelt, der mor tar hele fellesperioden. Vi mener at f.eks. offentlige skjemaer og systemer bør innrettes mer offensivt. I dag er det sånn at når en søker om foreldrepermisjon, er utgangspunktet at mor skal ta hele fellesperioden. En må selv inn og aktivt endre hvis far skal ta mer enn kvoten sin. Med en tredeling av foreldrepermisjonen mener vi også at likedeling og likestilling bør være utgangspunktet, også i Navs skjemaer.

Dagens vedtak gjør dette til en merkedag for likestillingen i Norge, og heldigst av alle er selvsagt barna. De får vokse opp med likeverdige omsorgspersoner i et mer likestilt samfunn, og det gir flere muligheter og større valgfrihet for alle.

Tone Merete Sønsterud (A) []: La meg først bare si at jeg synes det ble et merkelig replikkordskifte, spesielt med hensyn til Senterpartiet, hvor statsråden stort sett kritiserte Senterpartiets politikk i stedet for å svare på spørsmål.

Videre er det interessant å merke seg at statsråden nå er veldig lite interessert i historiefortellinger. Men vi har jo mange saker i denne sal hvor både statsråden og Høyre og Fremskrittspartiet spesielt er veldig interessert i historiefortellinger, særlig når det gjelder svartmaling av den rød-grønne regjeringen.

Men til saken: Det er bra å høre Høyre fortelle oss nå at fedrekvoteordningen er bra for barna, og at det er viktig at barna har god kontakt med både mor og far. Det er vi selvfølgelig helt enig i. Så får vi bare observere at Fremskrittspartiet i denne saken nå stemmer for noe de egentlig er imot.

Men tilbake til statsråden, som forsøker å bruke denne talerstolen til å fremstille det som om opposisjonen – og jeg vil tro spesielt Arbeiderpartiet – er mer opptatt av likestilling enn av hensynet til barna, og er mer opptatt av likestilling i arbeidslivet. Likestilling, et likestilt arbeidsliv, et likestilt familieliv, er bra, også for barna. Det er faktisk en vinn-vinn-situasjon. De framstiller det som om Arbeiderpartiet ikke i det hele tatt skulle bry seg om barna – ja, vi har hørt det i flere debatter. Det er – hva skal jeg si – et argument å bruke som man kan tenke slår an ute i opinionen. Men jeg understreker igjen: Selvfølgelig er Arbeiderpartiet opptatt av barna. Vi er opptatt av gode barnehager. Vi er opptatt av gode skoler. Vi er opptatt av god oppvekst for ungene. Så det faller vel litt på sin egen urimelighet å kritisere oss for det.

Til slutt: Det er interessant å høre at Høyre nå kobler seg til NHO, slik de anklager Arbeiderpartiet for å gjøre når det gjelder LO, og ikke minst kritiserer LO og Arbeiderpartiet for. Men det får vi bare ta til etterretning.

Grunde Almeland (V) []: Jeg må jeg si jeg er glad for å høre flere representanter snakke varmt om økningen av fedrekvoten.

Så vil jeg også påpeke, som bl.a. representanten fra SV nevnte fra talerstolen, at det har vært bred enighet i flere partier om at denne kvoten bør økes. Men det er viktig å merke seg at dette ikke bare er en oppfølging av vedtaket i Stortinget i fjor, som representanten Øvstegård synes å mene. Dette er ikke bare en utvidelse av fedrekvoten, men en strukturell endring av innretningen for foreldrepengeordningen. Tredelingen er altså en selvstendig modell. Det er noe annet enn bare en oppfølging av vedtaket fra i fjor.

Så merket jeg meg at representanten Sønsterud syntes replikkordskiftet var noe merkelig. Jeg hadde en ganske annen opplevelse av det. Jeg synes det er på sin plass å stille spørsmål om hvorvidt man legger inn penger når man velger å prioritere de vedtakene man snakker varmt om i denne salen. Det er ingen hemmelighet at for Venstre har det også vært viktig å se på uttaksretten, det er også noe Venstre har programfestet i sitt stortingsvalgprogram. Vi mener at fedre må få selvstendig uttaksrett til foreldrepenger, slik at de kan ta ut permisjon basert på om de selv har vært yrkesaktive, ikke om mor har det. Men det er et budsjettspørsmål, det handler om 800 mill. kr – det er i hvert fall anslagene. Jeg synes regjeringen har fulgt opp denne saken, og jeg synes at statsråden har svart på det på en veldig ryddig og god måte.

Så vil jeg også påpeke at de ti millionene som Senterpartiet har lagt inn, må økes betydelig hvis Senterpartiet faktisk ønsker å legge dette inn i sitt alternative budsjett.

Så har det kommet en del innspill som handler om at fedrekvoten går på bekostning av mødrekvoten. Det har flere sagt i skriftlige innspill til komiteen. Jeg ønsker bare å påpeke at det ikke stemmer. Vi øker faktisk mødrekvoten også. Det går på bekostning av fellesperioden. Så det er både en økning av mødrekvoten og en økning av fedrekvoten – en reell tredeling.

Jeg er ikke så bekymret for det noen i salen er bekymret for når det kommer til eventuelle rigide ordninger. For en del av de bekymringene vi har hørt i denne debatten, f.eks. de som handler om helseutfordringer, finnes det andre ordninger som kommer til å ivareta på en god måte. Jeg tror at dette er et første steg for en viktig modell, og jeg er glad for at vi får igjennom disse vedtakene i dag. Og så er jeg glad for at det er såpass stor enighet i denne saken.

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Jeg har noen merknader i forbindelse med debatten. Jeg tror jeg må få lov til å repetere at Høyre ikke er et ekko av NHO. Jeg kan ikke forstå hvordan Arbeiderpartiet egentlig har kunnet tenke det. Men det handler vel kanskje da om hvordan Arbeiderpartiet ser seg selv i forhold til LO.

Vi utformer politikk på selvstendig grunnlag. Vi lytter til alle. Vi kan også se at når politikken vi vedtar, ikke virker slik som intensjonen var, klarer vi faktisk å snu. Når også forskning og erfaring viser at fedre faktisk ikke tok ut kvoten, gjør vi noe med det.

Så vil jeg bare takke representanten fra SV for å bli kalt blåstrømpe. Det tar jeg som et gedigent kompliment.

Man kan bruke mange ordninger i Norge for å fremme likestilling. Ja, likestilling er viktig med tanke på foreldrepenger og hvordan vi disponerer dem, men det er hva som er viktig for den enkelte familie, og hva som er best for barnet, som må være fokus for det vi gjør.

Vi opplever at det er en ideologisk forskjell. Vi har Arbeiderpartiet på den ene siden, som nå – det har vi fått stadfestet i dag – er helt klart imot kontantstøtte. Jeg ble litt i tvil da jeg hørte representanten Giske på talerstolen i en sak vi behandlet her i salen for en stund siden, hvor det ble hevdet at man trodde man kanskje kunne komme til enighet med Kristelig Folkeparti om hvordan man innrettet kontantstøtten. Men debatten i dag har gjort det helt klinkende klart: Arbeiderpartiet er – og det er jo godt – forutsigbart imot kontantstøtte. Vi i Høyre er for. Vi mener at familiene må få lov til å innrette seg slik det passer best for dem.

Så blir det hevdet at dersom man tar ut kontantstøtte, vil man komme senere inn i arbeidslivet og kanskje jobbe mer deltid – vi ønsker jo heltidsstillinger. Jeg har ikke sett at det er blitt presentert verken forskning eller dokumentasjon på at de kvinner i Norge som tar ut kontantstøtte, deltar mindre i arbeidslivet eller tar mindre utdanning.

Kari Henriksen (A) []: Jeg vil si som representanten Melby at dagen i dag er en merkedag. Men det er også verdt å legge merke til at dette er en merkedag som først ble fjernet av denne regjeringa, og nå blir innført igjen. Det er også en måte å måle seire på.

Likestilling eller barn, likestilling eller familie, arbeid eller likestilling, arbeid eller familie: Dette er de motsetninger som høyreregjeringa har tatt opp i denne debatten. Dette har aldri vært motsetninger for Arbeiderpartiet. Likestilt foreldreskap og arbeidsliv er bra for familien, det er bra for barna, og det er bra for foreldrene – og ikke minst er det bra for samfunnet. Derfor har vi en historie der vi har klart å forene disse forholdene: pappaperm, eldreomsorg, omsorg for syke barn, barnehager og et inkluderende arbeidsliv, sammen med partene i arbeidslivet. Det er Arbeiderpartiets politiske prosjekt å skape velferd og legge til rette for at begge foreldre er likestilte, og vi vil nå jobbe for å utvide ordningen slik at også flere enn de juridiske foreldrene kan få ordninger knyttet til omsorgspermisjon. Det er å gå framover og møte framtidas utfordringer.

Det er bra at Høyre har snudd. De snudde fordi de fikk nye tall, sa Ørmen Johnsen. Anmodningsvedtak er nok en mer sannsynlig årsak.

Statsråden er like glad i dag på barnas vegne som hun var glad på barnas vegne da hun var imot pappaperm. Hensynet til barnet og til valgfrihet er det viktigste, men Høyre er altså dratt etter hårene igjen og bruker samme argumentasjon nå som de gjorde for åtte år siden, da standpunktet var et helt annet. I samme innlegg snakker Høyre med to tunger.

La meg bare si at NHO mener ikke «både det ene og det andre» – jeg tror det er et ganske riktig sitat fra Ørmen Johnsen: De mener at den fleksible kontantstøtten som innføres, reduserer verdiskapingen som kvinner bidrar med til samfunnet, og den reduserer inntoget i arbeidslivet for foreldre som har lav yrkesdeltagelse, og som jobber deltid. 3 300 mrd. kr har medlemmer av regjeringa skrytt av er kvinners bidrag. Hadde vi hatt en høyreregjering over lang tid, tviler jeg på at verdiskapingen hadde vært så stor.

Vi ser på ordninger knyttet til omsorgspermisjon, som jeg skal komme tilbake til i mitt neste innlegg, for nå ser jeg at tida går ut.

Grunde Almeland (V) []: Jeg merker meg at representanten Henriksen prøver å framstille denne endringen i loven og økningen av fedrekvoten som noe som bare ble tatt bort, og så gjeninnført. Det er riktig at det er et anmodningsforslag som følges opp, men det er i tillegg til det lagt på en ekstra uke. Det er altså 15 uker, så vi har faktisk en historisk høy fedrekvote. Ikke nok med det: Tredelingen som innføres, er altså en selvstendig modell, og det er en betydelig endring. Venstre er stolt over at vi både klarte å kjempe for dette i valgkampen og få gjennomslag for dette i regjeringserklæringen.

Jeg synes også det er litt spesielt at det blir stilt spørsmål ved hvilken motivasjon statsråden har for å gjøre denne endringen. Jeg må si at jeg har full tillit til at det statsråden har lagt fram fra denne talerstolen her i dag, har vært oppriktig og ærlig, og ikke minst det at man tar inn over seg de tallene og den nye kunnskapen man får. Det synes jeg statsråden har redegjort for her i dag på en veldig god og ryddig måte.

Så vil jeg på tampen av debatten legge til at når vi nå går inn i årets Pride-sesong, er det også viktig å merke seg at dagens norske familier er mangfoldige, og regnbuefamilien, eller den moderne familien, passer ikke inn i gårsdagens familienorm med en forventning om at mor tar det meste av ansvaret for barna. En foreldrepermisjon hvor det legges opp til at begge foreldre tar en betydelig del, likestiller foreldreskapet, enten det innehas av en far og en mor, av to fedre eller av to mødre. En tredelt foreldrepermisjon gir et rettferdig utgangspunkt, uansett hvordan familien ser ut.

Det er viktig å påpeke at dette er en viktig likestillingssak, men heldigst av alle er selvsagt barna. De får vokse opp med likeverdige omsorgspersoner i et mer likestilt samfunn, og det gir muligheter for alle.

Presidenten: No vil ikkje presidenten garantera at me enno er «på tampen av debatten» – men neste talar er Åslaug Sem-Jacobsen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg skal ikke dra det ut, men jeg har et behov for å presisere når jeg på sett og vis blir forsøkt latterliggjort når det gjelder våre 10 mill. kr i revidert, at de er basert på svaret fra departementet om hva det ville koste å innføre selvstendig uttaksrett for far fra 1. juli 2018. Det ville gi liten effekt i budsjettet. Vi tok en sum og la den inn. Det er der det kommer inn. Det handler ikke om å sette 10 mill. kr opp mot 800 mill. kr, som det anslagsvis vil koste et helt år. Dette baserer seg på tall som ministeren selv har skrevet under på.

Kari Henriksen (A) []: Det jeg skulle si, var knyttet til kommentaren om at flere hadde lyttet til representanten Trond Giske i en tidligere debatt, der vi signaliserte at vi nå kunne komme til enighet om familiepolitikk. Jeg tror at hvis representanten Ørmen Johnsen hadde lyttet nøye, hadde hun nok ikke hørt enighet med regjeringa, men med Kristelig Folkeparti. Det tror jeg bunner i at representanten Trond Giske tenker på det vi har i vårt program. Vi vil bistå foreldre i den tidsklemma som foreldre opplever, og vi vil ha politiske virkemidler for å få det til. I vårt program har vi bl.a. et ønske om å jobbe fram en politikk der vi skal se på redusert arbeidstid for foreldre de to første årene. Det vil være god familiepolitikk. Vi vil gjøre det sammen med partene i arbeidslivet. Vi vil utvikle politikk som faktisk skaper bedre rammer for familien.

Så til dette med at det er en merkedag i dag. Det er det. Jeg sa at det var en merkedag i dag, men vi har hatt en lignende merkedag før. Jeg vil gi Venstre honnør for at de har kommet inn i regjeringa, for det har faktisk bidratt til at Høyre har blitt dratt etter hårene i denne saken. Det er veldig positivt, så det roper vi bare hurra, hurra, hurra for.

Det som jeg finner litt underlig, er at høyrepartiene på den ene siden står og snakker om ideologi og valgfrihet, og at valgfrihet er det beste for barn. Når de da får på bordet at den ideologien og den valgfriheten faktisk ikke virker, endrer de politikk, men de snakker fremdeles om ideologi og valgfrihet. Enten må de nå ha redusert valgfriheten for familier ved å innføre tredelt foreldrepermisjon, eller så er ikke valgfrihet et så viktig argument for høyresiden lenger. Det er en fair stillingstagen å ta, det er veldig fair å endre politikk, men en kan ikke argumentere med de samme ideologiske overbygningene på begge sider. Enten er valgfrihet ikke å ha tredeling av foreldrepermisjonen, som Høyre argumenterte for for ti år siden, eller så er valgfrihet å ha tredelt foreldrepermisjon, som Arbeiderpartiet alltid har argumentert for.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg har bare lyst til å presisere at for Kristelig Folkeparti er det ikke noen motsetning mellom en god likestillingspolitikk og en god familiepolitikk. Det lar seg fint forene.

Når det gjelder Arbeiderpartiets tanker om at man alltids skal kunne bli enig med Kristelig Folkeparti, tror jeg nok at avstanden til venstresiden og Arbeiderpartiet når det kommer til kontantstøtte, er så stor at jeg ser det fryktelig vanskelig ut fra de posisjonene som partiene på venstresiden har, at man lett skal kunne komme fram til enighet.

Jeg synes det er positivt at Arbeiderpartiet tenker at man i de to første årene med barn kanskje kan ha noe redusert arbeidstid, men det blir på arbeidslivets premisser. Og det er der den store forskjellen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti er. Arbeiderpartiet trekker alltid fram arbeidslinja, mens vi er opptatt av familien. Vi er opptatt av barna, vi er opptatt av at familien skal kunne ha en valgfrihet som gjør at dersom man mener at barnet har godt av å være litt mer hjemme, så skal man få muligheten til det. Så Kristelig Folkeparti er en varm forsvarer av kontantstøtten, og vi er stolte over at vi har innført den. I år feirer ordningen 20-årsjubileum.

Så er vi ikke der at alt er hogd i stein. Selvsagt må alle ordninger moderniseres fordi samfunnet endrer seg, men det å redusere familiens mulighet til å ta egne valg vil aldri være Kristelig Folkepartis politikk.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Dette er en litt merkelig debatt. Når vi nå er ved en så stor merkedag for norske barn, norske familier og norsk likestillingspolitikk, bruker Arbeiderpartiet tiden på å snakke om snøen som falt i fjor, snakke om hva kvinnepolitisk leder i Høyre foreslo for åtte år siden, og snakke om det som Høyre før har ment, i stedet for å være opptatt av fremtiden.

Arbeiderpartiet fremstår som fortvilt over å ha mistet grepet om familiepolitikken og likestillingspolitikken og bruker da i sin fortvilelse tiden sin på denne talerstolen til å prøve å skrive inn en historie om at det uansett er Arbeiderpartiet som skal ta æren, det er Arbeiderpartiet som skal gå foran i alt som handler om likestilling og familiepolitikk i dette landet. Slik er det ikke. Nå er det faktisk en Høyre–Fremskrittspartiet–Venstre-regjering som legger frem den mest likestilte, en historisk, foreldrepermisjonsordning i Stortinget, og det er denne regjeringen som får flertall for det. Jeg er glad for at Venstre kom inn i regjering. Jeg er glad for den formuleringen som Venstre fikk igjennom, og for at vi har jobbet så effektivt at fra erklæringen ble lagt frem i januar, klarer vi å innføre en ny ordning som vil virke for alle barn født etter 1. juli.

Dette er en regjering som viser gjennomføringskraft, som er opptatt av å ta samfunnet fremover, som mener at et likestilt og godt familieliv også er en veldig viktig verdi for oss som samfunn. Det at alle foreldre skal kunne kombinere et arbeidsliv med å ta vare på barna sine, er viktig. Så håper jeg at dette vil ha betydning for en holdningsendring og også en kulturendring hos arbeidsgivere, der fedre skal kunne gå hjem for å hente i barnehagen, der fedre skal kunne ta ut ikke bare fedrekvoten, men også hele den valgfrie kvoten, for den del, om det passer det enkelte barn og denne familien best. Nå har vi gjort mye med regulering. Vi har gjort mye med loven, men fortsatt handler det om holdninger. Det handler om å endre strukturer og å endre kulturer hvis vi skal komme dit at mor og far, kvinner og menn er fullt ut likestilt i Norge.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Tone Merete Sønsterud (A) []: Jeg skal prøve å være helt kort, for det meste er vel for så vidt sagt i denne debatten. Men det er dratt inn mange politiske elementer, bl.a. hvordan denne regjeringen sett fra Fremskrittspartiets side gjør alt vel og godt på mange politiske områder. Det innlegget handlet svært lite om det saken egentlig dreier seg om.

Så hører vi statsråden på talerstolen nå som bruker i hvert fall halvparten av sitt innlegg til å fortelle salen at Arbeiderpartiet ikke er opptatt av likestilling, har mistet grepet om familiepolitikken, osv. Hun bruker tiden på det, og samtidig står hun og kritiserer oss for å framstille det slik at når vi sier vår mening til regjeringen, blir det veldig vondt og leit og vanskelig. Det blir en noe merkelig debatt, det er jeg faktisk enig med statsråden i.

Så kan vi si det slik: Ja, regjeringen viser handlekraft i mange saker for landet. Jeg kunne ha dratt inn f.eks. skattelette. Men jeg må nok få lov til å understreke at dessverre er handlekraften litt for stor i mange saker.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.