Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [] (ordfører for saken):
Jeg vil takke komiteen for et godt og konstruktivt arbeid. Vi sørger
i dag for en løsning for videre dialog og samarbeid slik at barne-
og ungdomsorganisasjoner får tilgang til skoler og andre offentlige
bygg lokalt. Forskjellsbehandling ved utlån må vi forsøke å unngå,
slik at det ikke går ut over barn og unges engasjement og mulighet
for å engasjere seg.
Barn og ungdom som engasjerer seg,
har en iboende verdi for utviklingen av morgendagens Norge. Kommende
generasjoner må også få muligheten til å se verdien av å stå opp
for det de tror på. Det er vårt felles ansvar å holde demokratiet
i live, med folk som deltar og involverer seg.
Komiteen avholdt høring 3. mai,
og jeg vil takke alle organisasjonene som møtte til høringen. Det
gjorde inntrykk å høre om erfaringene de ulike har gjort seg. Det
ble fremmet sterke ønsker om å vedta retningslinjer for kommunene
og skolene. Komiteen har avgitt sin innstilling med en annen utgang,
og Stortinget lander denne saken i dag. Jeg vil oppfordre barne-
og ungdomsorganisasjonene til å holde oss orientert om hvorvidt
det blir en bedring. Jeg vil understreke at komiteen ser alvorlig
på innspillene som har kommet.
Engasjementet som vokser fram i
organisasjonslivet, og som jeg selv har hatt stor glede av, skal
ikke bli hemmet av manglende velvilje lokalt.
Innspillet fra KS i høringen veier
tungt for nettopp å ivareta lokaldemokratiet og lokale vurderinger.
Det skal ikke være nødvendig for barne- og ungdomsorganisasjoner
å gå til Stortinget og stortingspolitikere for å endre vilkårene
for lån av skoler og andre offentlige bygg. Her må veien til lokalpolitikerne
være kort. Alle bør spisse ørene og være lydhøre.
Jeg håper både KS og lokalpolitikerne
tar denne saken og vår innstilling som en klar oppfordring om å
bedre forholdene barne- og ungdomsorganisasjoner møter landet over.
Kommunene skal ha et fortrinn og myndighet når det gjelder å kjenne
lokalt organisasjonsliv og frivillighet og lokale forhold. Det er
viktig at også landsomfattende organisasjoner får en mulighet til
lokal aktivitet. Ved uenighet eller tvil er dialog løsningen: Hva
gjør at lokaler ikke kan bli lånt ut? Hvilke alternativer finnes?
Komiteen ønsker en aktiv samfunnsdebatt
med et levende folkestyre i alle aldersgrupper i alle kommuner. I
dag ber Stortinget regjeringen gå i dialog med KS og Landsrådet
for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner med sikte på å sikre
barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til skoler og andre offentlige
bygninger lokalt og unngå at skoleeiere bidrar til usaklig forskjellsbehandling
ved utlån.
Komiteens innstilling er at forholdene
for barne- og ungdomsorganisasjonene skal bli bedre.
Jeg vil takke forslagsstillerne
for å løfte saken. Det har vært et stort engasjement. Nå håper komiteen
at dialog vil bidra til å bedre situasjonen.
Magne Rommetveit hadde her
overtatt presidentplassen.
Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg vil takke både
forslagsstillerne og saksordføreren for godt arbeid. Det er bra
at vi i dag har en samlet komité bak innstillinga. Dette har vært
en sak som har engasjert, og komiteen har hatt og fått bred kontakt
med et bredt spekter av ulike organisasjoner, som også høringen
viste. Dette er en sak som betyr mye for mange av de viktige barne- og
ungdomsorganisasjonene rundt omkring i hele landet. Jeg vil spesielt
trekke fram den jobben som LNU har gjort for å løfte fram denne
problemstillingen, og ikke minst vise hvor store forskjeller det
har vært mellom organisasjoner og mellom kommuner.
For Arbeiderpartiet har det vært
viktig at barne- og ungdomsorganisasjoner og frivillige organisasjoner
skal ha gratis bruk av offentlige lokaler der det er mulig. Når vi
fra Stortinget ikke kan pålegge kommunene dette, synes vi også det
er en god løsning at KS, LNU og regjeringa skal gå i en dialog der
målet er å få på plass noen retningslinjer eller en endret praksis.
Det er en god konklusjon, der Stortinget forventer at dette betyr
en endring og bedring i praksisen.
Stortingets konklusjon i dag er
altså å igangsette et arbeid og fortsette en videre dialog. På tross
av dette har jeg merket meg at enkeltpartier, altså Kristelig Folkeparti,
har vært litt ivrige, for før arbeidet har startet, ser jeg at enkeltrepresentanter
har dristet seg til å konkludere på utfallet av denne dialogen og
dette arbeidet i media. Det vil jeg bare understreke at vi synes
er litt uheldig. Stortinget bør ikke legge forventninger rettet
mot en gruppe av organisasjoner til grunn før dialogen og arbeidet
i det hele tatt har startet. Vi må ha tillit til at det arbeidet
som nå settes i gang, foregår på en god og rettferdig måte som inkluderer
alle.
Uansett, dette er en gladsak som
forhåpentligvis vil gjøre det lettere i framtidan å drive frivillig
barne- og ungdomsarbeid i hele landet.
Kent Gudmundsen (H) []: Som det framkommer her, er
det bred enighet om at skolene våre skal være et sted hvor våre
unge og håpefulle skal trives og lære at engasjement i denne sammenhengen
er et viktig bidrag for både trivsel og økt læring, og at det bygger
opp under den frivilligheten som står så sterkt i dette landet.
Dette er også trolig bakgrunnen for at vi ser at svært mange kommuner
allerede har en åpen praksis og bidrar til at lag og foreninger
innen idrett og kultur, men også innen mange andre områder, har
stor aktivitet ved skoler og kommunale bygg.
Gjennom høringen – og som forslagsstillerne
selv løfter fram – har det likevel framkommet eksempler på ulik
praksis rundt omkring i landet hva gjelder utleie av og tilgang
på offentlige og kommunale bygg. Barne- og ungdomsengasjementet
som vi har i dette landet, er utelukkende positivt. Komiteen har
derfor stilt seg enstemmig bak at dette ønsker vi velkommen i flere
sammenhenger, og at det legges opp til en åpen og demokratisk forankret
aktivitet.
Det finnes mange gode eksempler
rundt omkring i Norge. Drammen har vært trukket fram. Der har man
lokale retningslinjer, der har man et digitalt bookingsystem – man
sikrer lavterskel og ubyråkratisk tilgang til lokaler.
Men det lokale selvstyret står sterkt,
og det finnes ingen hjemmel for å pålegge kommuner hvordan man skal
bruke egen bygningsmasse. Det er også viktig å erkjenne at det i
enkelte sammenhenger vil være godt begrunnede årsaker til at man
ikke kan låne ut kommunale lokaler, enten det skyldes praktiske,
sikkerhetsmessige eller andre lokale forhold som man særlig må vektlegge
lokalt. Det vil derfor selvfølgelig være en utfordring å utforme
ensrettede nasjonale retningslinjer som tar inn over seg alle disse
hensynene. Likevel er det viktig at vi peker på problemstillinger
som har kommet fram, og at vi fra Stortinget stiller forventninger
til at organisasjoner ikke opplever ulik praksis og usaklig forskjellsbehandling
i Kommune-Norge.
Jeg er på denne bakgrunn fornøyd
med at komiteen har samlet seg rundt et felles forslag, hvor regjeringen
i dialog med KS og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner,
LNU, skal bidra til å få en praksis framover der man unngår at kommuner
har ulik og usaklig forskjellsbehandling ved utleie eller utlån.
Guri Melby (V) []: Det er viktig at vi legger til
rette for et bredt barne- og ungdomsengasjement. Det store mangfoldet
av barne- og ungdomsorganisasjoner vi har her i landet, er av stor
betydning. Gjennom barne- og ungdomsarbeid får man engasjert seg
i de sakene som er viktige for en, men man får også en samfunns-
og demokratiforståelse som er helt unik, og som er veldig viktig
for demokratiet vårt.
Skolene er viktige møtesteder, og
de skal bidra til debatter, meningsbrytinger og ytringer som er
åpne for alle. For mange organisasjoner er skolelokaler det beste –
eller kanskje også det eneste – alternativet dersom man ønsker å
arrangere et helgeseminar, en høstsamling eller et kveldsmøte, og
en åpen holdning fra skolenes og kommunenes side, der man forstår
både behovene og utfordringene barne- og ungdomsorganisasjonene
har, gir et godt grunnlag for å opprettholde aktiviteten.
Veldig mange kommuner har, som representanten Gudmundsen
også framhevet i sitt innlegg, gode retningslinjer, og mange skoler
har en åpen dør, mens det andre steder er vanskeligere å få innpass.
Fra Stortinget kan vi gjerne si at vi ønsker at både kommuner og
skoler skal legge til rette for barne- og ungdomsarbeid, men det kan
ikke være vår rolle å detaljstyre skolene når det gjelder dette.
Det er viktig at skolene, som selv
kjenner sine elever og utfordringene i sitt nærmiljø best, har frihet
knyttet til hvordan de ønsker å disponere sine lokaler. Videre må
skoleeier ha lokalt handlingsrom til å finne gode, lokale løsninger.
Derfor synes vi det er klokt at man her legger til rette for en
dialog mellom de berørte partene – kommunene på den ene siden og
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner på den andre
siden – for å finne gode løsninger.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg vil starte med
å takke saksordføreren og hele komiteen for vilje til å finne fram
til en enstemmig tilråding i saken om barne- og ungdomsorganisasjoners
tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom.
Det er viktig i denne saken å konstatere,
som samtlige ungdomsorganisasjoner som var til stede på komiteens
høring, gjorde, at det oppleves som et stort problem i dag å få
tilgang til den offentlige skolens lokaler for å drive sin virksomhet.
Barne- og ungdomsorganisasjoner spiller en viktig rolle i vårt demokrati
og må derfor sikres gode rammer for sin aktivitet. Over tid har
vi sett en utvikling mot at flere og flere skoler sier nei til elever
når det gjelder å få lov til å drive med ulik frivillig aktivitet
i skolens lokaler i skoletiden. På denne måten hemmer en organisasjonenes
mulighet til å drive aktivitet og utvikle seg. Dette har særlig
rammet religiøse organisasjoner som f.eks. Norges Kristelige Student-
og Skoleungdomslag, men også PRESS og Mållagets ungdomsorganisasjon
kunne fortelle på høringen hvor krevende det er å skaffe lokaler
til sin virksomhet. De møter usikre skoleledere som mangler tydelige
signaler fra sine eiere, som kan skape trygge og forutsigbare rammer for
den type virksomhet.
Fra Kristelig Folkepartis side er
det åpenbart at denne typen lovlig virksomhet er et positivt innslag
i skolehverdagen. Det er noe som det skal oppmuntres til og legges
til rette for. Problemene som ble avdekket i denne saken, viser
et stort behov for opprydding gjennom en mer helhetlig og enhetlig
tilnærming til problemstillingen.
Dersom man ønsker at alle barn skal
kunne delta på fritidsaktiviteter, kommer en ikke utenom skolen
som en naturlig arena for informasjon og rekruttering til den unge
frivilligheten. Når barne- og ungdomsorganisasjonene møter stengte
dører fordi skolen ikke ønsker at politiske, religiøse eller andre
organisasjoner skal kunne rekruttere medlemmer hos seg, er det en
alvorlig innskrenkning av unge menneskers organisasjonsfrihet.
Åpenhet er viktig for demokratisk
deltakelse, og en slik åpenhet vil imøtekomme bekymringen enkelte skoler
har uttrykt for utvikling av lukkede grupper i skolemiljøet. Det
er derfor viktig at organisasjoner som får innpass på skolen, skal
være demokratisk styrt. Gjennom vedtaket Stortinget gjør i denne
saken i dag, har vi i Kristelig Folkeparti en klar forventning om
at det skal bli slutt på den usaklige forskjellsbehandlingen de
ulike ungdomsorganisasjonene opplever mange steder i landet i dag.
Vi må forvente at dialogen mellom regjeringen, KS og Landsrådet
for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner vil sikre at disse får
tilgang til skoler og andre offentlige bygninger på en mer forutsigbar
måte enn det som skjer i dag.
Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringen er opptatt
av å legge til rette for levende lokalmiljøer, demokratisk engasjement
og frivillighet. Dette understrekes også i Jeløya-plattformen, hvor
vi viser til at barn og unge skal ha mulighet til å skape sin egen
frivillighet og til å organisere sin egen kultur.
Skolen er en viktig felles arena
der barn og unge møtes på tvers av bakgrunn, religion, fritidsinteresser
og andre skillelinjer. Derfor er også skolen en viktig arena for
at dagens barn og unge skal lære verdien av demokrati og frivillighet.
Det skaper grunnmuren for velferdssamfunnet vårt, som barna skal
forvalte videre.
I Norge har vi en lang og god tradisjon
for at skolens rom og anlegg lånes og leies ut til ulike aktiviteter
og organisasjoner. Det gjelder både i skoletiden, på kveldstid og
i helger. Vi vet at dette er avgjørende for utallige skolekorps,
idrettsforeninger, teatergrupper, kor og mange andre. Jeg er glad
for at denne tradisjonen står sterkt. At skolebygg tas i bruk til
flere ulike formål og dermed får en sentral og levende plass i nabolag
og lokalsamfunn, er positivt. At vi i dag får en enstemmig innstilling
fra komiteen, gir også et tydelig signal til kommunene.
Saken her i dag handler om kommunenes
og fylkeskommunenes forvaltning og regler for egne bygg. Det kan
være helt legitime årsaker til at skolelokaler ikke lånes eller
leies ut til alle som spør. Det gjelder både i og utenfor skoletiden.
Det kan være praktiske, sikkerhetsmessige eller andre årsaker som
gjør det vanskelig.
Jeg har tillit til at våre skoleeiere
og lokalpolitikere også ser verdien av engasjement og frivillighet.
Jeg forventer at de forvalter skolebyggene med klokskap når de bestemmer
hva byggene skal brukes til, hvem som skal få låne dem, og til hvilket
formål. Praksis på den enkelte skole må selvsagt være saklig og
ikke-diskriminerende. Jeg ser frem til den dialogen som skal være
med KS og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner,
og jeg håper det vil kunne bevisstgjøre kommunene, og at man kommer
frem til en god praksis på dette området.
Jeg mener at vi nasjonale politikere
likevel må ha ydmykhet og respekt for at mye løses best lokalt,
og vi må ha respekt for det lokale selvstyret som nå også er forankret
i Grunnloven. Samtidig kan politikere både nasjonalt og lokalt aktivt
støtte opp under aktiviteter for barn og unge, og særlig når initiativet
og engasjementet kommer fra unge selv.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg er veldig glad
for statsrådens tydelige støtte til at barne- og ungdomsorganisasjoner
bør kunne få ta i bruk skolens lokaler til sin virksomhet i skoletiden
når det ellers ikke er praktiske hindringer i veien for det. Den
svært vilkårlige praktiseringen som vi har hørt at noen organisasjoner
melder om, og som har fått utvikle seg over tid, hvor f.eks. noen
lag som driver religiøs virksomhet, som f.eks. Norges Kristelige
Student- og Skoleungdomslag, får nei med begrunnelsen at virksomhet
med religiøst innhold ikke kan tillates – i hvilken grad mener statsråden
dette kan oppfattes som diskriminerende og eventuelt brudd på barnekonvensjonen?
Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg bare understreke
at barnekonvensjonen ikke pålegger staten å kreve at kommunene låner
ut skolelokalene sine til barne- og ungdomsorganisasjoner. I barnekonvensjonen
har man artikkel 14, som handler om religionsfrihet, og artikkel
15, som handler om organisasjonsfrihet. Staten er forpliktet til
å respektere og anerkjenne disse frihetene, og det gjelder for barn
og unge, og staten skal ikke aktivt begrense barns rett.
Jeg mener det er å trekke det for
langt å si at ikke å få låne rom på skolen er i strid med elevenes
religions- og organisasjonsfrihet.
Jeg vil allikevel understreke, som
jeg også gjorde i mitt innlegg, at jeg forventer at kommunene finner
gode løsninger lokalt, som er ikke-diskriminerende, og hvor man
anerkjenner det viktige engasjementet som barn og ungdom har. Jeg
mener det er problematisk hvis vi fra statens side skal gå for langt
i å detaljstyre kommunene på dette området.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Takk for svaret.
Nå ber Stortinget i dag regjeringen
gå i dialog med KS og LNU med sikte på å sikre en annen praksis
for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til skolens lokaler
enn det en i dag opplever som en utfordring. Hvilke forventninger
har statsråden til hva som skal komme ut av dialogen?
Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå har det i kjølvannet
av den debatten som Kristelig Folkeparti har reist, blitt hevdet
at det er en vilkårlig praksis, og jeg mener at en slik dialog kan
avdekke om det er en vilkårlig praksis. Den kan også tydeliggjøre
hvilket handlingsrom den enkelte kommune har, og forhåpentligvis føre
til en større forståelse mellom barne- og ungdomsorganisasjonene
og kommunene.
Jeg håper at kommunene vil bruke
det handlingsrommet som er, og at man både støtter opp under og anerkjenner
det viktige engasjementet som er blant barn og unge, og i stor grad
legger til rette for både bruk, lån og leie av lokaler.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Fleire har heller ikkje bedt om
ordet til sak nr. 3.