Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg vil fyrst takka forslagsstillarane
for engasjementet knytt til realiteten i saka.
Tilrådinga frå komiteen vert fremja
av medlemane frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristeleg Folkeparti. Fleirtalet føreslår å be regjeringa gjera
ein gjennomgang av og å fremja forslag om regulering av tilbod om
og bruk av kosmetiske injeksjonar. Aldersavgrensingar og krav til
behandlarar og lokalitetar må vera ein del av dette. Vidare må sanksjonsmoglegheiter
tydeleggjerast. Forbod mot marknadsføring av kosmetiske injeksjonar
og mot bestilling og bruk i private heimar bør vera ein del av vedtaksgrunnlaget som
vert lagt fram for Stortinget.
Behandlinga av forslaget i helse-
og omsorgskomiteen syner at utviklinga i samfunnet, og særleg blant barn
og unge, gjev god grunn til å sjå nærare på regulering av tilbod
om og bruk av kosmetiske injeksjonar. Rapporten «Prosjekt perfekt»
som har undersøkt opplevinga av kroppspress hjå 2 000 ungdomar,
syner at 68 pst. av jentene og 52 pst. av gutane seier dei vil endra på
utsjånaden sin. Dette aleine syner at tilbodet og marknadsføringa
gjev aukande tru på og, i neste omgang, bruk av kosmetiske injeksjonar.
Fillerar som vert injiserte i huda
av kosmetiske grunnar, og som ikkje er registrerte som legemiddel, vert
regulerte av kosmetikklova. Kosmetiske injeksjonar som ikkje har
medisinsk indikasjon, kan falla utanfor omgrepet «helsehjelp», og
dermed utanfor forsvarlege krav til helsehjelp. Det finst inga aldersgrense
for kosmetiske injeksjonar, og fordi slike injeksjonar ikkje vert rekna
som helsehjelp når dei vert nytta av kosmetiske grunnar, gjeld heller
ikkje helserettsleg myndigheitsalder på 16 år. Dagens regelverk
hindrar heller ikkje privatpersonar frå å kjøpa slike produkt på
internett til eige bruk.
Fleirtalet bak tilrådinga frå komiteen
meiner at det må stillast krav til behandlarar, at Botox ikkje bør
injiserast av andre enn helsepersonell, at lovverket og sanksjonane
må vera strengare når det kjem til behandlingsstad, at eit forbod
mot marknadsføring av kosmetiske injeksjonar bør vurderast, og at
aldersgrensa for kosmetiske injeksjonar bør vera den same som for
kosmetiske inngrep. Terskelen for å endra på utsjånaden sin bør hevast,
og det kan gjerast ved å auka aldersgrensa til 18 år.
Fleirtalet meiner òg det er naturleg
at medisinske injeksjonar til eige bruk vert forbode, då krava til
behandlar og behandlingsstad ikkje vil vera oppfylte. Fleirtalet
meiner at Stortingets behandling av Innst. 344 S om kroppspress
og reklame i morgon, 6. juni, må sjåast i samanheng med dette forslaget.
Med dette tilrår eg innstillinga
frå komiteen, som Senterpartiet er ein del av.
Zaineb Al-Samarai (A) []: Jeg er stolt over og glad
for at stortingsflertallet i dag slår fast at det ikke er akseptabelt
å utsette unge jenter og gutter for et nærmest uregulert marked
med mer eller mindre seriøse aktører – aktører som utnytter unge
og sårbare menneskers lave selvtillit for å tjene penger, og som
markedsfører og gjennomfører kosmetiske injeksjoner vi verken kjenner
omfanget av, forsvarligheten til eller har kontroll med.
Skjønnhetstyranniet og kroppspresset
er enormt blant unge mennesker. Syv av ti jenter og halvparten av guttene
sier de ønsker å endre på eget utseende. Unges forhold til kropp
og utseende er usunt. Foreldregenerasjonen går i enkelte tilfeller
ikke foran som gode eksempler. Når mor har fikset på brystene og
leppene, hvorfor kan ikke datteren og sønnen gjøre det samme? Og
det blir ikke bedre av at rollemodellene tjener penger på å promotere
at det ikke bare er ok, men faktisk normalt å fikse på eget utseende.
Bloggere og ungdomsidoler sponses med gratis fiksing på utseendet
for deretter å kunne være levende reklameplakater for Botox, silikon, fillere
og operasjoner. Og de som tjener penger på å stikke andre mennesker
i lepper og panne, lokker til seg nye kunder med introduksjonstilbud
og russerabatt. Et stikk, og du er hekta! Oppskriften kjenner vi
fra andre markeder.
Dårlig selvbilde, dårlige rollemodeller
og billig fiks er en tøff kombinasjon å stå opp mot for en tenåring. Skjønnhetstyranniet
som unge mennesker utsettes for, er ille nok om vi ikke skal overlate
markedet til aktører vi ikke kjenner omfanget av, aktører som vi
ikke kjenner forsvarligheten til, aktører vi ikke har kontroll med.
I dag overlater vi til ungdommene å ta ansvaret selv. Vi overlater
dem til mer eller mindre seriøse aktører som er omreisende i fillers,
og som jeg har mistanke om har et lemfeldig forhold til eksisterende
regler rundt forsvarlighet, pasientsikkerhet og kontroll.
Jeg er forundret over at regjeringspartiene
ikke viser seg ansvarlige og tar grep om dette markedet, men framstår
som passive, tilbakelente og uengasjerte. Samtidig vil jeg gi honnør
til Kristelig Folkeparti for å støtte forslaget. Det er kanskje
ingen overraskelse at nettopp Kristelig Folkeparti støtter et initiativ
som vil motvirke tukling med skaperverket, men det er like fullt
gledelig at de sikrer flertall for et forslag som vil gi den nitriste
Høyre–Fremskrittsparti-politikken som ellers preger Norge, en velfortjent
ansiktsløftning.
Unge gutter og jenter fortjener
at vi står opp for dem. Vi bør stille opp og stå sammen med dem
i kampen mot skjønnhetstyranniet. Det gjør vi ved å regulere dette
markedet mye strengere og samtidig foreslå en aldersgrense.
Sheida Sangtarash (SV) []: Unge menneskers forhold
til egen kropp må tas på alvor. Det viser tallene i rapporten Prosjekt
perfekt. Det kommer fram at 43 pst. av alle respondenter har følt
på kroppspress. 68 pst. av alle jenter og 52 pst. av alle gutter
sier at de vil endre på eget utseende.
Kampen mot kroppspress har lenge
vært en hjertesak for SV og er en viktig kamp for vår tids kvinnebevegelse.
I morgen skal også en sak om kroppspress med initiativ fra SV bli
behandlet i stortingssalen. Også der får vi viktige flertall. Det
representantforslaget, som blir behandlet i familie- og kulturkomiteen,
må ses i sammenheng med forslaget i dag.
Jeg skulle ønske at det var et samlet
storting bak dette forslaget til vedtak, for det kommer til å beskytte
unge, sårbare mennesker mot et utilbørlig press mot eget selvbilde.
Det er et press som kommer fra pengesterke aktører som har all interesse
av å sørge for at våre ungdommer får dårlig selvbilde, mindre selvtillit
og et mer unaturlig forhold til egen kropp. Det er god butikk å
tjene penger på våre ungdommers opplevelse av kroppspress.
Jeg merker meg at statsråden har
en defensiv holdning til sterkere regulering av markedet for kosmetiske injeksjoner.
Jeg er glad for at flertallets holdning er mer progressiv.
Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Kristelig
Folkeparti mener det er nødvendig at regjeringen går gjennom og
fremmer forslag om regulering av tilbud om og bruk av kosmetiske
injeksjoner. Vi mener det er behov for aldersbegrensninger og krav
til behandlere og lokaliteter. Vi mener sanksjonsmuligheter må skjerpes.
Kristelig Folkeparti har stor sans for forbud mot markedsføring
av kosmetiske injeksjoner, og mot bestilling og bruk i private hjem.
Den utviklingen som dette forslaget
til vedtak peker på, og viser vilje til å møte, er en utvikling
der barn, unge og voksne utsettes for stadig sterkere kroppspress,
at det fokuseres stadig sterkere på utseende for å være god nok. Ja,
den enkelte må være sterk og møte dette. Men det er ikke rart at
mange liv preges av dette, slik omgivelsene våre er blitt i dag.
Ja, det er viktig at aktørene som tilbyr slike produkter og tjenester,
og bloggere og andre, er seg sitt ansvar og sin påvirkningskraft
bevisst, særlig overfor unge. Det er viktig. Men disse aktørene
er også styrt av kommersielle interesser. Det er ikke nødvendigvis
bra for businessen å advare noen mot å få fikset på sitt utseende.
Mange undersøkelser underbygger
dette økende kroppspresset på barn og unge. Vi må ta unges forhold til
egen kropp på alvor, og strukturelle tiltak er helt nødvendig. Vi
mener at statsrådens svar om at dagens regulering er tilstrekkelig,
og at det ikke bør settes i gang noen gjennomgang av regelverket
eller foreslås nye regler, er altfor defensivt. Vi mener altså at
det er et stort behov for at det fra myndighetenes side sikres bedre
reguleringer – for barn og unges skyld.
Kristelig Folkeparti er med på innstillingen
fra komiteen.
Carl-Erik Grimstad (V) []: Denne sesjonen har vi
behandlet mange saker som har omhandlet usedvanlig mange ulike problemstillinger
innen helsefeltet. Nå skal vi diskutere ulike problemstillinger
knyttet til folks behov for kosmetiske injeksjoner. Vi skal altså
diskutere Botox og lipfillere.
Men hva er egentlig dette et symptom
på? Det dreier seg jo ikke om lindring. Behovet for et styrket selvbilde eller
bedre selvtillit er ikke vanskelig å forstå. Jakten etter lykke
er en evig jakt for mange. At kuren for å føle seg bedre er en kosmetisk
injeksjon, har jeg liten eller ingen tro på. At vi i tillegg har
en nokså kynisk bransje som tjener store penger på folks misnøye
med seg selv, gjør det ikke enklere. Photoshoppede modeller i størrelse
extra small bidrar heller ikke til å styrke selvbildet betraktelig.
Et godt regelverk er viktig, høy
grad av bevissthet og ansvarlighet i bransjen likeså. Men vi kan
ikke regulere oss til bedre selvfølelse, fornuft kan ikke injiseres.
Jeg har liten tro på å behandle symptomer, noe vi gjør altfor mye
av i dag, enten det er innen psykisk helse eller i somatikken. Det
drives brannslukking overalt i stedet for å ta ondet ved roten.
Vi må lære barn og unge så tidlig som mulig hva som er godt nok,
gi dem trygghet på seg selv gjennom mer opplæring i kropp, følelse
og mangfold helt fra barnehagen og gjennom hele utdanningsløpet. Vi
må gjøre mer av det vi vet virker: antimobbeprogrammer, foreldreveiledningskurs,
gode barnehager og flere ansatte innen psykisk helsearbeid for unge
og barn.
Jeg har en rimelig enkel teori om
at man kan stå imot ganske mye tull og unødvendigheter som Botox
og lipfillere om man har det godt med seg selv, føler seg godtatt,
god nok og trygg på egne vurderinger. En slik ballast får vi med
oss i livet gjennom en god oppvekst med trygg tilknytning til nære
omsorgspersoner, og ved fravær av mobbing.
Så skal vi ikke legge altfor mye
arbeid i polemikk mot folk som bruker disse produktene. Verden er
et sted vi må lære oss å håndtere, på godt og vondt. Så lenge folk føler
behov for å fikse på utseendet sitt, kommer folk til å gjøre det,
innenlands eller utenlands. Selv om dette markedet er godt regulert
i dag, og det vil komme enda strengere restriksjoner gjennom EU-regelverket,
er det en økende trend i velstandslandet Norge å hige etter perfeksjon
og lykke gjennom helt feil virkemidler som dette. Selv om noe er
dumt, skal vi vel ikke forby alt som er dumt.
Regjeringspartiene får ikke flertall
i denne saken. Noen nederlag er verre å akseptere enn andre. Dette
er ikke ett av dem.
Statsråd Åse Michaelsen []: Det er et viktig tema
forslagsstillerne tar opp. Mange unge i dag opplever et kroppspress
som kan føre til at de ønsker å gjennomføre kosmetiske inngrep eller
foreta kosmetiske injeksjoner uten at dette er godt gjennomtenkt.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at dette er svært uheldig og må
motvirkes.
Videre er det en rekke andre forhold
som er av betydning – i første rekke at skader ikke skal oppstå
ved kosmetiske injeksjoner. Det er derfor allerede mange reguleringer
som gjelder for kosmetiske injeksjoner, f.eks. knyttet til produktet,
til behandlingen og ikke minst til behandlingsstedet. I innstillingen
har flertallet og mindretallet redegjort for den reguleringen vi
har på dette området i dag, og jeg viser i den forbindelse også
til mitt brev til komiteen av 3. mai 2018, hvor jeg supplerte regelverksbeskrivelsene
noe. Min vurdering her var at det ikke ville være hensiktsmessig
eller praktisk å samle regelverket om kosmetiske injeksjoner under
ett regelverk, fordi en uansett vil måtte forholde seg til ulike
regelverk for ulike problemstillinger.
Jeg merker meg at komiteens flertall
har gjort en annen vurdering av behovet for å gjennomgå og foreslå endringer
i dagens regelverk, og jeg vil selvfølgelig følge opp dette i tråd
med flertallets vedtak og komme tilbake til saken på egnet måte.
Jeg vil også understreke at jeg
er enig med komiteen i at sunne holdninger i hovedsak utvikles og
læres i hjemmet, i barnehagen og i skolen. Jeg er enig i at tidlig innsats
for å styrke barns selvfølelse er noe av det viktigste vi må legge
til rette for, slik at barn og unge kan ta selvstendige og gode
valg og tørre å stå imot usunt press om f.eks. å foreta unødvendige
kosmetiske injeksjoner.
Jeg mener at aktører som tilbyr
slike produkter og tjenester, bloggere og influensere og andre må
være ansvarsbevisste og bevisste på sin påvirkningskraft, særlig overfor
unge. Her er det holdningsskapende arbeidet viktig.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.