Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Ole André Myhrvold (Sp) [] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke en samlet komité for konstruktivt og
godt samarbeid i saken om utarbeidelse av et detaljert regelverk
for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind.
Det er gledelig å konstatere at
det er bred enighet om satsing på havvind som en del av det å nå
klimamålene og begrense global oppvarming. Det skulle for så vidt bare
mangle, da saken er en sak med mange positive ringvirkninger – enten
det handler om produksjon av ren energi og det å nå klimamålene
eller å sørge for sysselsetting, verdiskaping og ikke minst teknologiutvikling.
Norge er som kjent godt satt med
ren energi i vannkraften, og har isolert sett i utgangspunktet ikke
behov for mer ren energi. Satsing på havvind er likevel viktig, for
verden trenger mer fornybar energi. Norge har med sitt klima, sine
teknologimiljøer og store havområder gode forutsetninger for å sitte
i førersetet nettopp når det gjelder havvind. De siste årene har
også kostnadene falt, og havvind har et stort potensial for næringsutvikling
og for å omstille industrien i grønn retning.
Vi har akkurat snakket om petroleumsindustrien,
og nettopp norsk næringslivs erfaring fra offshore oljeproduksjon
gir et fortrinn med solid kompetanse på dypvann og innenfor marine
konstruksjoner. Det kan nå brukes til å utvikle en helt ny norsk
eksportnæring. Næringslivet er utålmodige pådrivere i denne saken.
De er avhengige av forutsigbarhet, som vi også snakket om i forrige
sak, og klare rammer å jobbe innenfor. Dagens vedtak vil gi dem
disse rammene og dermed grønt lys for satsing, og det vil gi næringslivet
den forutsigbarheten man trenger for videre utvikling.
Else-May Botten (A) []: Det er stor enighet i Stortinget
om ønsket om satsing på havvind – det er det ingen tvil om. I 2015
ba et samlet storting regjeringen i forbindelse med energimeldingen
om å legge fram en strategi for havvind. I 2018 kom svaret fra regjeringen, og
det ligger jo gode planer der, men samtidig er det også detaljer
som må på plass for å få mer fart på dette. Derfor ser vi at Høyre
og Fremskrittspartiets representanter på Stortinget i komiteen er
interessert i å få fortgang i dette, og ber regjeringen om å utarbeide
en detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind
på norsk sokkel.
Så det er stor enighet om dette,
og jeg tror det er like stor enighet om at vi er utålmodige, som
vi er enige om selve saken. Her handler det egentlig om å få satt
fart. Vi støtter derfor begge forslagene, fordi vi nå ønsker handling,
men også et godt kunnskapsgrunnlag for å komme videre i dette arbeidet.
Vi har sett at det har vært aktører
som har gjort en utrolig bra jobb allerede. Ikke minst er det imponerende det
Equinor har gjort i forhold til Hywind-satsingen i Skottland. Og
vi har leverandørindustri, maritim næring osv. som kan være med
og virkelig dra lasset her. Men da trengs det trygge og ordentlige
rammebetingelser, og det trengs et virkemiddelapparat som er med
og bidrar. Det er ikke veldig enkelt å klare seg uten subsidier
på dette området ennå, men også det vil jeg tro vi kommer til å
bidra til at blir bedre framover.
Så har vi en sak i Stortinget om
Johan Castberg i disse dager, som vi skal debattere neste uke. Også
der er det viktig for oss å påpeke at det kan være interessante
ting knyttet til havvind på det feltet. Selv om det kan være vanskelig
i starten, skjer det mye innen både teknologi og økonomi på dette
feltet. Innen noen få år kan det kanskje være mange flere muligheter
for å ta i bruk havvind knyttet til det feltet.
Liv Kari Eskeland (H) []: Havvind kan verta eit nytt,
stort industrieventyr for Noreg. Difor har regjeringspartia også
i Jeløya-plattforma sagt at ein vil vidareutvikla strategien for
flytande vindkraft, og difor har regjeringspartia saman med MDG
no teke initiativ til dette Dokument 8-framlegget for nettopp å
setja fokus på potensialet som ligg her.
Me har allereie sett det med sjølvsyn:
Equinors Hywind-prosjekt, som for få månader sidan vart slept ut på
feltet frå industriklynga på Stord, var verkeleg eit flott syn.
Slikt vil me gjerne sjå meir av.
Me veit at industrien jobbar med
desse moglegheitene og ser etter korleis ein best kan koma seg vidare
for å få til ei kommersialisering. Vår leverandørindustri ser potensialet
til å nytta kompetansen som er erverva gjennom tiår med olje- og
gassverksemd.
Havvind har i sin natur teknologiske
likskapar med installasjonar innanfor offshore, olje og gass, og
er difor av stor interesse for vår leverandørindustri, som er eit parallelt
forretningsområde til olje- og gassnæringa. Ein er tydeleg på at
kompetansen er forholdsvis enkel å kombinera mellom dei to forretningsområda.
Og havvindprosjekta har i utforming, størrelse og kompleksitet stor
likskap med vår leverandørindustri i dag, og korleis den opererer
i verdsklassen.
Noreg med sine naturgjevne føresetnader,
med kystlinje, sjøareal og ressurstilgang, har eit stort potensial
for utbygging av vindkraft til havs. Lat oss på same måten som me
tok eigarskap til ressursane under havet, no ta eigarskap til det
som skjer over havoverflata.
Norsk industri har lang erfaring
innan internasjonale operasjonar og leveransar som me no kan byggja
vidare på.
Dette området kan verta ein del
av Noregs svar på ytterlegare fornybar energisatsing, samstundes
som det kan vera med på å byggja opp under dei kompetansearbeidsplassane
me har i olje- og gassnæringa. Industrien helsar ei slik satsing
velkomen.
Høgre var vel aldri i tvil om at
det skulle verta støtte til framlegget, og er glad for at det har
fått tilslutnad frå ein samrøystes komité. Me ser fram til å ta
imot arbeidet frå regjeringa, og har allereie erfart at næringslivet
ser moglegheitene dette initiativet vil gje. Me gleder oss til framhaldet.
Gisle Meininger Saudland (FrP) []: I dag behandler
vi en sak med en litt uvanlig regnbuekonstellasjon, av Høyre, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Fremskrittspartiet. Men regnbuen blir
ikke komplett før både det gule og det røde kommer inn, så jeg er
glad for at det er flere politiske partier som er enige om at flytende
havvind er noe det må satses på.
Det er noe vi skal satse på, men
det betyr ikke at vi skal ha et lappeteppe av flytende vindmøller
i skjærgården for å produsere dyr strøm i Norge. Det er fordi vi trenger
et test- og demonstrasjonsanlegg for norske aktører som skal kunne
selge konseptet andre steder i verden. Europa, bl.a., satser stort
på havvind. Per 2016 var det 84 parker i 11 forskjellige land, og
både produksjon og satsing er økende. Derfor er det viktig at Norge
er tidlig på banen og etablerer et test- og demoområde.
Det sies at det grønne skiftet vil
gjøre oljenæringen utdatert i løpet av noen få år. Det tror ikke
jeg er sant, og det er heller ingenting som tyder på det. Men at
vi trenger flere bein å stå på, er jeg enig i. Hvis dette er en
av de tingene norsk næringsliv kan eksportere – montere i Norge
og sette opp i Europa – fordi vi har kompetanse og næringsliv som
kan det, nettopp på grunn av olje og gass, kan det komme en ny,
norsk, miljøvennlig næring, i tillegg til den sterke motoren som
olje og gass er.
Jeg er glad for at vi har en framoverlent
regjering med statsråd Søviknes som vil øke satsingen på havvind,
for at statsråden ved flere anledninger har uttalt at han vil legge
til rette for demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind, bl.a.
også med bruk av Enovas virkemiddelapparat, og for at det kom en
styrking av dette i statsbudsjettet i fjor.
Jeg har også ved flere anledninger
uttalt at det ikke spiller noen rolle for klimaet om klimakuttet
kommer i Stavanger eller i Shanghai. Hvis dette kan være en god sak
for klimakutt i utlandet, er det også en god sak for Norge.
Til slutt kan jeg berolige både
Miljøpartiet De Grønnes velgere og Fremskrittspartiets velgere med
at det nok hører til unntakene at det kommer fellesforslag. Ved
å ta en kjapp titt på holderdeord.no ser vi at Miljøpartiet De Grønne
og Fremskrittspartiet stemmer likt i kun 23 pst. av sakene. Men
i en viktig sak som dette, som både kan hjelpe norsk næringsliv
i Norge og bidra til internasjonale klimakutt, kan det være godt
med tverrpolitisk enighet.
Lars Haltbrekken (SV) []: Selv om land som Tyskland
og Storbritannia nærmer seg kommersielle utbygginger av bunnfaste
havvindmøller, er veien internasjonalt noe lengre for kommersiell
drift av flytende havvind. Dette er et spennende område for Norge. Satsingen
kan videreutvikle klimateknologi og kompetanse i norsk energisektor
og norsk verftsindustri. Det er viktig at en sånn satsing gjennomføres
samtidig med at man ivaretar lønnsomheten i den fornybare og stort sett
offentlig eide kraftbransjen i Norge.
Det som trengs nå i første omgang,
er konkret virkemiddelbruk som realiserer demonstrasjonsprosjekter for
flytende havvind i Norge. SV foreslo i sitt alternative statsbudsjett
for 2018 at det skulle settes av midler til oppstartstøtte til en
demonstrasjonspark for havvind, der ulike konsepter skulle prøves
ut, samt en tilsagnsfullmakt på 500 mill. kr til samme formål. Å
få på plass en demonstrasjonspark der ulike konsepter for havvind testes
ut, er avgjørende for å få ned kostnadene, noe som igjen vil være
viktig for å kunne konkurrere internasjonalt, der det største markedet
er. Det å bygge et fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind, der
ulike teknologier testes ut, må gjøres før man ser for seg omfattende konsesjonstildelinger
for fullskala utbygginger, men på sikt må målet være å bygge en
fullskala havvindpark.
Med det tar jeg opp forslaget som
SV står bak.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte til.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Den første pilotvindmøllen
i Hywind-konseptet ble installert og satt i drift 10 km sørvest
for Karmøy for ni år siden, en vindfull, kjølig høstdag i 2009.
Vindturbinen var verdens første flytende vindturbin i megawatt-klassen.
Bladene roterte – piloten fungerte. Så ble det jobbet bra med havenergiloven.
Men deretter gikk mye litt i stå – kanskje på grunn av oljeboomen
2011–2014, så på grunn av oljeprisfallet og kanskje på grunn av
daværende Statoil-sjef Helge Lunds strategi – men uansett fikk vi
Hywind Scotland installert og i drift i fjor, 2017.
Helt siden 2001 har offshore vind
av og til vært løftet fram som en mulig norsk paradegren, men det
har aldri tatt av. Én av grunnene er helt enkelt at Norge ikke trenger
så kostbar fornybar kraft som offshore vind hittil har representert.
Det har funnes billigere alternativer. Men akkurat i disse dager
skjer det en stor omveltning i kostnadsbildet. Sist onsdag var offshore
vind ett av hovedtemaene på Forskningsrådets konferanse i Oslo.
Da sa Equinors Henriette Undrum, ifølge Anders Bjartnes’ referat,
at «fornybar energi kommer til å ta andeler fra olje og gass», og
Equinor vil heller spise seg selv enn å bli spist av andre. «Alternativet
er jo ikke at ting blir som før, men at det kommer noen og spiser
deg!». Det er en framoverlent holdning.
Nå som Equinor på denne konferansen
tegnet et bilde av en havvindnæring der energikostnaden fram mot 2030
kan bringes ned til 40–60 euro per MWh, altså lavere enn for kull
og gass, må vi politikere ta det inn over oss – ikke fordi offshore
vind trenger å gi så mye strøm til det norske markedet, men fordi
støtte til industrialisering av teknologien kan gi et løft til en
ny næring som kan vise seg å bli avgjørende for å avkarbonisere
kraftproduksjonen i både Europa og andre deler av verden, og som
representerer et stort verdiskapingspotensial. For å kunne holde
den inngåtte Paris-avtalen vil Europa trenge et fullt avkarbonisert
elektrisitetssystem senest i 2045. Europeiske analytikere har regnet
ut at rundt 230 GW trengs i Nord-Europas kystområder. Det er 8 000 ganger
den kapasiteten vi har i Hywind Scotland, så nå er øyeblikket kommet
for å fange denne medvinden for framtiden. Derfor er jeg svært takknemlig
og glad for et veldig godt samarbeid med Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre i denne saken, og for at det går mot enstemmighet i dagens
vedtak. Takk til representantene Gisle Meininger Saudland, Lene
Westgaard-Halle og Ketil Kjenseth.
Statsråd Terje Søviknes []: Det er nesten rørende
at vi også på olje- og energiområdet – nå på energidelen – av og
til kan stå samlet, tverrpolitisk, i framtidstroen på at offshore
vind kan bli et veldig stort område for norsk næringsliv, selv om
vi, som det ble sagt, per i dag ikke har behov for fornybar energi-produksjon
fra offshore vind, fordi vi har både vannkraft og etter hvert også
en ganske stor andel vindkraft på land.
Vi er enige om dette. Vi la derfor
fra regjeringens side allerede i fjor fram en havvindstrategi, der
vi var tydelige på industrialiseringspotensialet. Norsk leverandørindustri
sto i fokus, og vi sa at vi skulle åpne ett til to områder på norsk
sokkel for flytende havvind.
Vi har en kompetansebase i offshorevirksomheten vår
knyttet til både maritim sektor og petroleumsvirksomheten, som gjør
at vi i et globalt marked har noen fordeler med å ta del i den videre
utviklingen av offshore vind. Det gir spennende muligheter, som
nå skal videreutvikles.
Så vil jeg si noen ord om forvaltningsregimet,
som er tatt opp i denne saken. At områder åpnes etter havenergiloven,
innebærer at det blir åpnet for søknader om konsesjon. Når det nå
skal åpnes nye områder, er det derfor behov for en forskrift som
utdyper og utfyller selve havenergiloven. Vi har i departementet
derfor startet et arbeid med forskrift til havenergiloven og har bl.a.
et større innspillsmøte 20. juni, som ledd i arbeidet med både forskrift
og åpning av de konkrete områdene på sokkelen som vi nå vurderer.
Jeg har lyst til å understreke noe
som kanskje er kommet litt skjevt ut i innstillingen. Det er slik
at havenergiloven forutsetter at åpning av områder skal skje ved kongelig
resolusjon. Dette rammeverket er allerede på plass. Forskriften
vil ikke konkret gå inn og regulere åpning eller gi konsesjoner,
men fastsette regelverk for selve konsesjonsprosessen – dokumentasjonskrav
osv. – tilsvarende det vi f.eks. har på petroleumsområdet.
Olje- og energidepartementet har
også mottatt en vurdering fra NVE som spesifikt går på hvilke områder
vi nå skal åpne for havvindparker eller demonstrasjonsparker – pilotprosjekter
som har vært nevnt. Vi er nå i ferd med å sluttføre det arbeidet
og vurderer hvilke konkrete områder som skal åpnes.
Så vil jeg avslutningsvis rundt
forvaltningsregimet også understreke at det etter havenergiloven
allerede er mulig å søke om konsesjon for demonstrasjonsprosjekter.
Det ville også vært mulig å søke om dette spesifikt opp mot oljeinstallasjoner,
hvis det var aktuelt å hente energi fra flytende havvind opp mot
oljeinstallasjoner. Vi har som sagt ikke en forskrift på plass ennå,
men vi ville nok uansett ha behandlet slike søknader, fordi det er
framtidsrettet.
Til slutt litt om status per i dag.
Jeg skal ikke underslå at vi allerede har en leverandørindustri
i Norge som retter seg mot dette markedet. I 2016 omsatte norske
bedrifter for ca. 7 mrd. kr knyttet til offshore vind. Det er positivt.
Jeg jobbet nært med Norwegian Energy Partners for å se på hvordan
vi ytterligere kan sette opp norsk næringsliv til å ta del i dette
voksende markedet. Vi kommer snart til å sette ut en ny analyse,
der vi vil se nærmere på trendene i det internasjonale havvindmarkedet,
og kartlegge hvordan andre land jobber med sin industriutvikling
innenfor denne sektoren.
Når det gjelder flytende havvind,
har det allerede vært referert til Equinors Hywind-prosjekt. Jeg
var der borte og åpnet anlegget utenfor Skottland. Det er et særdeles
spennende prosjekt, der man også ser at man kan ta ned kostnader
– på samme måte som man har tatt ned kostnader innenfor bunnfast
havvind. Det gir helt nye muligheter internasjonalt, fordi vi har
en rekke land – både USA, Japan og en del øystater som ikke har
grunne kystområder – som egner seg for bunnfast havvind. Av vindressursene
offshore må 70–80 pst. utnyttes på dypere havdyp.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Internasjonale studier
viser at opptil en tredjedel av kostnadene knyttet til havvindprosjekter
vil ha store, signifikante synergier med verdikjeden i leverandørindustrien
for olje og gass. Mitt spørsmål til statsråden går på å integrere noen
av de flytende turbinene med elektrifisering av offshore olje- og
gassinstallasjoner. Er dette noe statsråden vil ta initiativ til
å se nærmere på – hvordan man kan få, så å si, det beste av to verdener
integrert, i og med at så stor del av verdikjeden allerede er overlappende?
Statsråd Terje Søviknes []: Når det gjelder forvaltningen
av norsk olje og gass, er det greit at vi har litt ulike roller.
Myndighetene setter rammer, og så er vi så heldige at vi har store,
tunge forretningsaktører som jobber fram de konkrete enkeltprosjektene.
Det er ikke nødvendig for statsråden å ta noe ekstra initiativ på dette
feltet, for oljeselskapene ser allerede at det er en mulighet. De
har flere enkeltprosjekt til vurdering, òg på norsk sokkel, i forbindelse
med nye utbygginger, men ser også på om man kan ta inn havvind –
i hvert fall delvis – som energiforsyning til eksisterende installasjoner
på sokkelen. Det jobbes godt i olje- og gasselskapene, ikke minst
i samarbeid med leverandørindustrien, som representanten Stoknes
peker på. Dette kan vi nok komme til å se i årene som kommer, men
igjen er det samfunnsøkonomisk lønnsomhet og industriell lønnsomhet
som ligger bak vurderingene som naturlig nok blir gjort.
Per Espen Stoknes (MDG) []: En annen mulighet som
åpner seg hvis man får i gang denne industrien, er å se på forlenget
liv for eksisterende offshore-installasjoner. Det vil si at man
kan se for seg en utvidelse av det operative livsløpet hvis man
f.eks. bruker plattformene som baser for vedlikehold av vindparker eller
til konvertering av energien, enten i form av en «hub» eller f.eks.
kraft til hydrogen. Er dette framtidsaspekter som statsråden synes
er interessante?
Statsråd Terje Søviknes []: Det korte svaret på det
er ja. De ulike oljeinstallasjonene er jo litt ulike i karakter.
Noen har en anslått levetid, og den levetiden samsvarer med ressursene
som installasjonene er satt opp for å ta ut. I andre situasjoner
kan man ha en levetid på en installasjon som er lengre enn den ordinære produksjonsfasen
man har knyttet til olje og gass. Da kan selvfølgelig alternativ
bruk knyttet opp mot havvind være en mulighet. Igjen er det stort
sett forretningsaktørene som må se på dette, men fra mitt ståsted som
ansvarlig statsråd er jeg positiv til det.
Jeg har også lyst til å benytte
anledningen til å si at vi jobber godt også internasjonalt med dette
temaet. Det er først og fremst internasjonalt vi skal slå igjennom med
norsk leverandørindustri. Da jeg var i USA nylig, avtalte jeg med
innenriksministeren i Trump-administrasjonen at vi skal inngå en
samarbeidsavtale, en såkalt MOU, om utvikling av havvind mellom
Norge og USA. Det ser jeg fram til å sluttføre.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Lene Westgaard-Halle (H) []: Pessimisten klager over
vinden, optimisten forventer at den skal skifte retning, mens realisten
justerer seilene. I dag justerer vi seilene. Vi justerer seilene
og forbereder vindrevolusjonen. Ikke bare åpner regjeringen flere
norske områder for vindmøller til havs, men i dag sikrer vi gjennom
disse forslagene bedre forutsigbarhet for næringen. For det norske
næringslivet står klare til å gripe mulighetene begjærlig. Vi har
vind i seilene – og statsråden på vår side.
I forrige uke ble vi servert en
helt rykende fersk IEA-rapport. Den fortalte oss at havvind kan
bli billigere enn både landvind og solkraft i løpet av ti år – ti
år! Nå går det fort, og da er det viktig at vi henger med. For som
IEA selv sa: Vi har alle blitt overrasket over prisfallet. Og IEA er
jo ikke akkurat kjent for å være positive på fornybar energis vegne.
Så hvorfor havvind? Vi har jo så
mye vannkraft i Norge, vil sikkert mange si. Er det noe poeng med
mer fornybar kraft? Svaret på det er ja – og ikke først og fremst
på grunn av kraftforsyningen, selv om det er en fin bonus, men på
grunn av teknologiutviklingen og verdiskapingen. Vi skal ha flere
ben å stå på i Norge enn oljen.
I 2016 utgjorde fornybare energikilder
86 pst. av all ny kapasitet i det europeiske strømnettet. Vindkraft
alene sto for over halvparten av all ny kapasitet. Vindkraft til
havs er i sterk vekst internasjonalt, og gammeldags tankegang er
i ferd med å blåse av gårde.
Men nesten all vindkraft i dag er
bunnfast. Flytende vindkraftteknologi er ikke like teknologisk moden
som bunnfast vindkraft, men teknologien har et enormt markedspotensial
fordi den åpner for utbygging på dypere vann. I Norge har vi en
av verdens lengste kystlinjer med dypt vann, og teknologiutviklingen
kan derfor enklere skje hos oss enn i andre land.
Likevel er det ikke til å stikke
under stol at vindkraft til havs er vesentlig mer kostbart enn vindkraft
på land. Vanskeligere driftsforhold gir et høyere kostnadsnivå, samtidig
som bedre vindforhold drar i motsatt retning. Men for at norsk næringsliv
skal kunne ta del i utviklingen og bygge kompetanse og erfaring,
er den satsingen som skjer nå, svært viktig.
For selv om sommeren allerede har
kommet, og det snart blir vindstille i korridorene på Stortinget,
vet vi at det ikke kommer til å slutte å blåse her i landet med
det første. Vi nordmenn har tradisjon for å høste denne vinden.
Vinden brakte norske seilskip til alle verdenshjørner og gjorde
oss til en stormakt i skipsfarten. Nå får vi atter vind i seilene,
og kan bli en stormakt på fornybar kraftproduksjon.
Aase Simonsen (H) []: Havvindmøller vil være en viktig
framtidig næring som gir oss muligheter til å bidra til skiftet
mot en lavkarbonframtid. Det er fremdeles en forholdsvis ny næring,
men det skjer mye spennende, og vi ser stadig nye tunge næringsaktører som
investerer i havvind.
Jeg har også lyst til å si at vi
har hatt flytende havvindmøller utenfor min hjemkommune, Karmøy,
siden 2009, som representanten Stoknes nevnte i sitt innlegg. Vi
var veldig stolte over å få ta del i dette pilotprosjektet, som
den gang var det første i sitt slag i hele verden. Det er godt å
få bidra med det man har overflod av, og vind og bølger er utømmelige
ressurser hos oss. Vindmøller utenfor Karmøy har fungert helt tilfredsstillende
i alle vind- og bølgeforhold i over åtte år, og det er dette designkonseptet
vi valgte å bygge Hywind Scotland på.
Det er nettopp denne rollen vi som
nasjon må bygge videre på. Vi har ressursene, vi har masse kompetanse, og
vi må fortsette å legge til rette for å kunne utvikle nye muligheter
for fornybar energi. Det trenger vi, og det trenger hele verden.
Jeg mener derfor det er et godt forslag som er fremmet og skal vedtas
i dag. Selv om vi riktignok har en strategi for flytende vindkraft,
er det behov for å utarbeide noe mer detaljert om hvordan vi skal komme
godt i gang.
Én ting er viktigheten av å forsyne
verden med fornybar energi. En annen viktig side er mulighetene
det gir til å skape nye arbeidsplasser. Vi ser nå rederier, i alle
fall på min kant av landet, som er i gang med å omstille seg og bygger
skip som kan serve havvindfelt. Vi vet at det her ytterligere åpner
seg en betydelig leverandørindustri – med nye arbeidsplasser og
med den betydningen det har for en fortsatt velferd i landet vårt.
Det er jo det som er viktig, og som det er så godt at vi kan stå
samlet om.
Magne Rommetveit hadde her
igjen teke over presidentplassen.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.