Presidenten: Etter
ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Else-May Botten (A) [] (ordfører for saken): Saken
vi skal behandle, er et representantforslag om ikke å gi utvinningstillatelser
i særlig verdifulle og sårbare områder. I saken kommer forslagsstillerne
med en bønn til regjeringen om å utarbeide en ny forskrift i petroleumsloven
som fastslår at i særlig verdifulle og sårbare områder skal naturverdiene
veie tyngre enn olje- og gassvirksomhet. De foreslår også å trekke
tilbake tildelingen av to blokker som ble gitt i TFO 2017.
Norske havområder skal forvaltes
i et helhetlig økosystembasert perspektiv. Det er i tråd med dagens
forvaltningsplansystem og avgjørende for å opprettholde rene og
sunne hav. Stortinget har gjennom tidligere behandling av stortingsmeldinger
vedtatt hvordan naturverdiene skal veies opp mot olje- og gassvirksomhet. Særlig
verdifulle og sårbare områder gir ikke direkte virkninger i form
av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten
av å vise særlig aktsomhet i disse områdene. Formålet med vilkårene
er å redusere risiko for skade på miljøet under eventuell gytevandring eller
gyting, noe som gjør at det også legges føringer for seismikk og
seismiske undersøkelser, og at det er etablert tidsbegrensninger
for leteboring i oljeførende lag i enkelte områder på norsk sokkel.
Det er viktig at det videre arbeidet
med marin verneplan ivaretar og opprettholder funksjonen til de
viktigste og mest sårbare og verdifulle naturområdene i hele den
norske økonomiske sonen, i tråd med Aichi-målene, som vi har behandlet
tidligere.
De konkrete blokkene som er omtalt
i representantforslaget, har Stortinget omtalt i forbindelse med
oppdateringen av forvaltningsplanen for området. Disse konkrete
blokkene har allerede blitt tildelt og gjort tilgjengelig for nominasjon
– og ut fra petroleumsloven § 10-13, som regulerer tilbakekall av
en tillatelse, er det greit å minne om at det stilles strenge vilkår
for tilbakekall. Vi mener at det er viktig med forutsigbarhet og
faktabaserte vurderinger ved reguleringer av virksomheter, som er
et viktig konkurransefortrinn for norsk sokkel, og vi mener at det
ikke foreligger grunn til å trekke disse tillatelsene tilbake, ut
fra det som står i forslaget i saken.
Som saksordfører anbefaler jeg flertallets
tilråding – og flertallet er Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Venstre. Vi tilrår at forslaget ikke blir vedtatt.
Liv Kari Eskeland (H) []: Olje- og gassnæringa har
vore berebjelken for norsk økonomi dei siste ti åra. Også i åra
som kjem, vil denne næringa spela ei vesentleg rolle og med det
vera med på å sikra velferd og, i særleg grad, finansiera det norske
velferdssamfunnet, men òg danna det teknologiske og økonomiske fundamentet
for å få oss over i fornybarsamfunnet.
Regjeringa vil vidareføra ein stabil
og langsiktig petroleumspolitikk, og leitepolitikken skal bidra
til dette. Gass frå norsk sokkel vil på kort og mellomlang sikt
vera ein del av løysinga når kol skal fasast ut i europeisk energiproduksjon
og vil bidra til overgangen til eit fornybart lågutsleppssamfunn
i Europa.
Ved avgjerd om nye utbyggingar av
olje- og gassfelt vil klimarisikoen verta innarbeidd i grunnlaget.
Regjeringa vil følgja opp råda og vurderingane frå klimarisikoutvalet.
Det er i Noreg lang tradisjon for
at våre viktigaste havnæringar kan utvikla seg side om side og vareta
miljøverdiane i våre havområde. Gjennom forvaltingsplanane for dei
ulike havområda sikrar me at ulike omsyn vert vurderte opp mot kvarandre.
Regjeringa vil vidareføra dagens system med jamlege oppdateringar
og revideringar av forvaltingsplanane.
Denne regjeringa ønskjer difor å
føra ein føreseieleg nærings- og petroleumspolitikk. Dette er ein
avgjerande eigenskap ved regulering av politikkområdet og eit konkurransefortrinn
for norsk sokkel. Noreg har gjennom fleire tiår vore føreseieleg
i sin politikk og hatt ei faktabasert tilnærming. Å vedta framlegg
som vert sette fram i eit Dokument 8-forslag, etter ei enkel komitébehandling,
vil bryta med eit sånt prinsipp.
Det kan vidare nemnast at regjeringa
i sin politikk m.a. vil følgja opp innstillinga frå klimarisikoutvalet
og stilla krav til at selskapa syner klimarisiko i utbyggingsplanane
sine. Ein vil føra vidare strenge miljøkrav til norsk oljeproduksjon,
ein vil stilla strenge klimakrav til produksjonsfasen på felt på
norsk sokkel, medrekna krav til best tilgjengeleg teknologi, og
leggja til rette for at norsk petroleumsindustri òg framover skal
vera leiande på helse, miljø og tryggleik.
Høgre er glad for at me har eit
breitt og godt fundament i Stortinget som er tydeleg på at føreseielege
rammevilkår er ein føresetnad for sakshandsaming på dette området.
Noko anna ville gje svært uheldige signal ut i ein marknad som me
ønskjer å spela på lag med, og som gjennom grundige og demokratiske
prosessar har følgt Stortingets spelereglar for korleis ein går
fram for tildeling av blokker på norsk sokkel. Høgre vonar at dette stortinget
vil halda fram slik.
Terje Halleland (FrP) []: I Norges forvaltning av
petroleumspolitikken har alltid hensynet til det ytre miljø og andre
næringer vært en prioritert del gjennom alle faser av virksomheten,
fra åpning av nye områder og tildeling av tillatelser til gjennomføring
av leting, utbygging, drift og avslutning av felt. Slik har det vært,
og i lys av denne saken er det bred politisk enighet om den politikken.
Norsk petroleumspolitikk ligger fast, og det gleder meg.
Vi har i dag et regelverk som innebærer
at kravene til forsvarlighet øker når virksomheten foregår i områder som
tilsier strengere krav. Ingen petroleumsvirksomhet gjennomføres
på norsk sokkel uten at den kan utføres på en forsvarlig måte.
I forvaltningsplanene for havområdene
er det områder som er særlig verdifulle og sårbare. Dette er områder som
har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet, og inneholder
bl.a. gyteområder for fisk, viktige leveområder for sjøfugl eller
korallområder. Disse områdene har ingen direkte verdier som medfører
begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten
av å vise aktsomhet. Det er altså ikke sånn at det ikke kan utføres
petroleumsaktivitet, skipsfart eller fiske i disse områdene, som
er definert som særlig sårbare og verdifulle. Hensynet skal ivaretas
gjennom å finne treffsikre og kostnadseffektive virkemidler, som
både ivaretar miljøverdiene og gir et grunnlag for økonomisk aktivitet.
Det finnes produserende felt i sånne områder i dag uten at miljøverdiene
har blitt forringet av den grunn.
Det vil være risiko forbundet med
enhver aktivitet, og petroleumssektoren er ikke noe unntak. Men
det har gjennom 50 år vært svært få utslipp av råolje på norsk sokkel,
og det har heller ikke vært påvist skade på havmiljø som følge av
disse utslippene. Dette kommer av at vi har en bransje som har et
høyt sikkerhetsnivå, og som kontinuerlig arbeider for å redusere
risikoen for utslipp. I områder med sårbare naturverdier er det
krav om oljeverntiltak som vil redusere konsekvensene av et eventuelt
utslipp. Det er også tidsbegrensninger på leteboring for å minimere
risikoen for skade i tidsrom hvor naturressursene kan være spesielt
sårbare.
Når det gjelder forslaget om å trekke
tilbake også utvinningstillatelser som er tildelt på helt ordinær
måte, og med vilkår for å ivareta hensyn til det ytre miljø, er det
på tide å minne om viktigheten av forutsigbarhet og faktabaserte
vurderinger ved sånne tildelinger. Disse blokkene ligger i et område
som ble åpnet av Stortinget for petroleumsvirksomhet i 1985, og
har vært tilgjengelig for nominasjon og tildeling siden den gangen.
Disse tildelingene er gjort etter omfattende og grundige vurderinger.
Det stilles strenge krav for å tilbakekalle slike tillatelser, og
det kreves alvorlige og gjentatte brudd på lovverket. Slike brudd
foreligger ikke, og det finnes ingen grunn for tilbakekalling.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her overtatt presidentplassen.
Ole André Myhrvold (Sp) []: Norsk olje- og petroleumsnæring
må ses i et historisk lys. Vi har siden starten – på slutten av
1960-tallet – opparbeidet oss god kompetanse og har i dag en av
de sikreste og reneste måtene å utvinne olje og gass på. I tillegg
har vi lang erfaring, hvor næringer har latt seg kombinere – hvor
vi har høstet av havets ressurser på den ene siden og tatt opp olje-
og gassressurser på den andre siden. Denne kombinasjonen har vist
seg bærekraftig.
Senterpartiet er samtidig klare
på at petroleumsnæringen også må ha strenge miljøkrav knyttet til
seg. Det er miljøet som må komme først. Det skal likevel være mulig
å kombinere.
Senterpartiet er opptatt av forutsigbarhet,
som det er sagt før i denne saken. I denne saken er utvinningstillatelsene
gitt. De er gitt på basis av ordinære vilkår, men med strenge vilkår
knyttet til miljø- og bærekrafthensyn. Senterpartiet mener derfor
det blir helt feil å tilbakekalle disse vilkårene i et Dokument 8-forslag.
Vi støtter derfor saken sånn som den er: Vi ønsker ikke å reversere.
Jeg gjentar at norsk petroleumsindustri
er blant de reneste, den er blant de sikreste, og den er underlagt noen
av de strengeste kravene i verden. Vi er trygge på at dette foregår
på en god og forsvarlig måte. Men som det også er sagt i denne saken:
100 pst. garanti vil man aldri ha. Med de forutsetningene vi har
for norsk petroleumsindustri, mener vi at dette er innenfor gode,
trygge og forsvarlige rammer.
Lars Haltbrekken (SV) []: Den sittende regjeringen
har gjort seg historisk – historisk gjennom at den ikke har lyttet
til ett eneste av de miljøfaglige rådene mot oljeboring i sårbare
havområder. I forkant av alle utlysninger på norsk sokkel innhenter
regjeringen råd fra Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norsk
Polarinstitutt og andre. En skulle tro at man var interessert i
å lytte når man ber om råd, i alle fall innimellom – men nei.
På sokkelen har man to ulike konsesjonsrunder.
Det er de ordinære konsesjonsrundene, og det er de såkalte TFO-rundene
– tildeling i forhåndsdefinerte områder. I TFO-tildelingen tidligere
i år var ikke hensynet til sårbare miljøverdier og store forekomster
av hekkende og overvintrende sjøfugl og sjøpattedyr samt viktige
gyte- og oppvekstområder for fisk viktig nok for regjeringen. To
blokker nær kysten av Trøndelag, den ene så nær som 10 km fra land,
ble tildelt, stikk i strid med de miljøfaglige rådene fra regjeringens
egne eksperter. I TFO-tildelingen for 2016 var det hysas gytefelt
i Barentshavet som ikke var viktig nok for regjeringen. Områdene
ble tildelt, stikk i strid med de miljøfaglige rådene fra regjeringens egne
eksperter. I forbindelse med 23. konsesjonsrunde var ikke nærheten
til iskanten viktig nok for regjeringen til å hindre oljeindustrien
i å slippe til. Områdene ble tildelt, stikk i strid med de miljøfaglige
rådene fra regjeringens egne eksperter.
Det vi er vitne til, er en systematisk
overkjøring av hensynet til fiskeriene, de sårbare sjøfuglbestandene, nærheten
til korallrev og andre naturverdier. Man ber om råd, men ignorerer
dem totalt. Derfor er forslaget fra Kristelig Folkeparti, som vi
behandler i dag, så viktig. Det handler om at vi i alle fall skal
beskytte noen av de mest sårbare områdene langs kysten vår mot oljevirksomhet.
Med dagens regjering er det tut og kjør. Det blir spennende å se
om denne trenden holder seg også når 24. konsesjonsrunde skal tildeles.
Vil regjeringen da lytte til noen av de miljøfaglige rådene, eller
vil de fortsette som før – og overkjøre alle?
Jeg tar med det opp de forslagene
SV er med på, og vil legge til at det er noen av de innledende merknadene
fra komiteen som SV ikke skulle ha vært en del av.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.
Tore Storehaug (KrF) []: Norske havområde må forvaltast
i eit heilskapleg, økosystembasert perspektiv. Det er i tråd med
dagens forvaltningssystem og avgjerande for å oppretthalde reine
og sunne hav. I ei slik forvaltning er det heilt nødvendig at område
som på grunn av naturvernverdiar er definerte som særleg verdifulle
og sårbare, må bli spesielt strengt forvalta etter føre-var-prinsippet.
Kristeleg Folkeparti meiner at miljøfaglege råd i SVO-området må
vere førande, og at ingen av SVO-områda må opnast for petroleumsaktivitet.
Dei fleste tildelingane av oljeblokker i SVO-område har skjedd stikk
i strid med dei miljøfaglege råda som styresmaktene som har opna
for desse, har bedt om. Det kan faktisk sjå ut som det nesten er
ein heilt gjennomført trend, som i aukande grad har vore på kant med
intensjonane i forvaltningsplansystemet om å vareta dei økologiske
funksjonane til havområda og naturmangfaldet.
Etter Kristeleg Folkeparti sitt
syn er det òg nødvendig å trekkje tilbake dei tildelte blokkene
6307/5 og 6307/2. Desse havområda er blant dei mest kystnære som
er utlyste, og det er viktige område for fisk når det handlar om
både gyteområde og oppvekstområde. Petroleumsaktiviteten i desse
områda blei lyste ut i strid med miljøfaglege råd. Petroleumslova
§ 10-13, som regulerer tilbakekall ved eit utvinningsløyve, opnar
for å kunne gjere det. Eg meiner vilkåra her er oppfylte ved at
ein kan vise til at miljøfaglege råd systematisk har blitt ignorerte i
utlyste SVO-blokker – at dei systematisk har blitt overprøvde. Det
blei gjort på feil grunnlag.
Noreg er internasjonalt forplikta
til å etablere marine verneområde i 10 pst. av dei havområda som
er i norsk økonomisk sone. Vi må ta nokre grep dersom vi skal klare
å nå dette målet med den trenden ein no ser.
Arbeidet med marin verneplan må
vareta og oppretthalde funksjonen til dei viktigaste, mest sårbare
og verdifulle naturområda i heile norsk økonomisk sone, i tråd med
Aichi-måla. Det blir lyst ut stadig fleire petroleumslisensar i
SVO-område, inkludert område som òg er på kandidatlista til marint
vern. Dei 36 ulike kandidatområda som i 2004 blei kartlagde til
marint vern, må etablerast som marine verneområde gjennom dei planane
regjeringa no legg for arbeidet med marine verneområde, og dei må
vernast frå petroleumsaktivitet når miljøfaglege råd tilseier det.
Eg synest det er skuffande at ikkje
fleire parti ser behovet for å verne nokre av dei mest sårbare havområda våre.
Vi har eit kompromiss i norsk petroleumsverksemd – ein skal vege
ulike omsyn mot kvarandre. Eitt av dei er omsynet til fisk og dei
naturressursane som vi er forplikta til å gje vidare til neste generasjon.
Dette blir ikkje lettare i ei tid då presset på norsk sokkel berre
blir sterkare.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Da den rød-grønne regjeringen
i sin tid satte rekord etter rekord i letetillatelser og oljeinvesteringer,
trodde vi at det var helt umulig å føre en enda mer ekspansiv og
fossilservil politikk. Men etter at de blå-blå overtok, er strikken tøyd
enda lenger – i hvert fall når det gjelder å overkjøre miljøfaglige
råd. Under Erna Solbergs ledelse er hensynet til de sårbare områdene
blitt systematisk oversett. Fagkunnskap, føre-var-prinsippet og
alminnelig konservativ forsiktighet feies til side for å slippe
oljeselskapene fram. I perioden fra 2013 til 2017 har regjeringen Solberg
brutt samtlige, 33 av 33, miljøråd, viser en gjennomgang i en rapport
fra 2017. Så sent som i januar i år, bare to dager etter at Venstre
gikk inn i regjeringen, ga statsråd Terje Søviknes utvinningstillatelser
i sårbare områder ned mot 10 km fra land, rett utenfor Smøla, Hitra
og Frøya.
Dette er tankeløs gambling med marine
og fornybare ressurser med fiskebestander som har skapt arbeid i
århundrer, som har formet lokal og nasjonal kultur, og som er viktige
for framtidens matsikkerhet. Og risikoen er ekte. Som forslagsstillerne
skriver, har den store sildebestanden i Prins Williams-sundet i
Alaska ennå ikke kommet tilbake igjen etter «Exxon Valdez»-ulykken
i 1989.
Det er ikke rart at forslagsstillerne
fra Kristelig Folkeparti reagerer sterkt på den praksisen som har
utviklet seg for oljeboring i sårbare områder, og Kristelig Folkeparti
fortjener masse ros her i dag for å løfte fram flere viktige forslag,
som dessverre ser ut til å bli nedstemt. Vi vil imidlertid oppfordre
Kristelig Folkeparti til å gå et steg lenger neste gang, for som
vippeparti har de en unik mulighet til å forhandle fram en reform
av norsk miljø- og petroleumspolitikk. Men da må de sette makt bak kravene,
og de må være villige til å forhandle med begge sidene. Den viljen
har vi dessverre ikke sett fra Kristelig Folkeparti så langt i perioden.
Vi har faktisk ikke sett den ordentlig siden 2001, selv om klima
og miljø fortsatt er vår tids viktigste sak.
Til slutt: Jeg ser at Miljøpartiet
De Grønne i komitéinnstillingen står inne i et par uheldige innledende formuleringer
om økonomisk petroleumsaktivitet i SVO-området, som vi ikke er enig
i.
Statsråd Terje Søviknes []: Som flere talere har
vært inne på, har det norske forvaltningsregimet for petroleumsvirksomhet
gradvis utviklet seg gjennom mer enn 50 år med olje- og gassaktivitet
på norsk sokkel. Det har tjent oss godt, det forvaltningsregimet
vi har utviklet. På den ene siden klarer vi å ivareta miljø- og
naturverdier, på den andre siden klarer vi å skape økonomisk aktivitet.
Det norske forvaltningsregimet er vel anerkjent også internasjonalt.
Som representanten Halleland var
inne på, er det slik at ingen petroleumsaktivitet på norsk sokkel
gjennomføres med mindre den kan utføres på en forsvarlig måte, og
det kreves samtykke eller myndighetstillatelse for all aktivitet,
inkludert leting, utbygging, drift og avslutning.
Hensynet til miljøverdiene i de
særskilt verdifulle og sårbare områdene, de såkalte SVO-ene, kan
best ivaretas ved at vi finner treffsikre og kostnadseffektive virkemidler
som både ivaretar hensynet til miljø- og naturverdiene og gir grunnlaget
for økonomisk aktivitet. Vi har god erfaring med å finne slike balanserte
virkemidler.
Som saksordføreren presiserte, er
det slik at status som et særskilt verdifullt og sårbart område
ikke gir direkte virkninger i form av begrensninger på næringsaktivitet,
men det signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse
områdene. Det er den etablerte politikken vi har, og det er en god
forvaltningstilnærming.
For å beskytte verdifulle og sårbare
miljøverdier kan man med hjemmel i gjeldende regelverk stille særlige krav
til en gitt aktivitet som utøves, f.eks. begrensninger knyttet til
boring i oljeførende lag eller seismikkskyting i perioder der f.eks.
fiskebestander eller sjøfugl er særlig utsatt.
Når det gjelder de to konkrete blokkene
som blir tatt opp i representantforslaget, knyttet til tildelingen
i TFO 2017, åpnet Stortinget for petroleumsvirksomhet i dette området
i 1985. Blokkene har vært tilgjengelige for nominasjon og tildeling
siden den gang, og det er fastsatt rammer for petroleumsvirksomheten
i dette området, inkludert begrensninger på leteboring i oljeførende
lag.
Stortinget behandlet rammene for
petroleumsvirksomheten i dette spesifikke området sist gang i 2017, gjennom
behandlingen av forvaltningsplanen for Norskehavet. Rammene for
hvor det kan være petroleumsvirksomhet, i tidligere forvaltningsplan
fra 2009, ble da videreført. Det etterleves også av regjeringen.
Det er altså ikke slik at regjeringen har åpnet nye SVO-er for petroleumsvirksomhet,
slik representantene skriver i det opprinnelige representantforslaget.
Som kjent for denne sal er det Stortinget som åpner nye arealer
for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.
Det er også grunn til å understreke
at en viktig egenskap ved reguleringen av petroleumsvirksomheten
på norsk sokkel og et viktig konkurransefortrinn for norsk sokkel
har vært forutsigbarhet og faktabaserte vurderinger. Myndighetene
regulerer sektoren ved å sette klare og forutsigbare rammer, og
når en da med dette forslaget forsøker å skape en usikkerhet rundt
dette ved plutselig å foreslå å trekke tilbake tillatelser som tidligere
er gitt, gir et svært uheldig signal til næringen. Det er derfor positivt
at et stort flertall i innstillingen støtter opp om den langsiktige,
faktabaserte og ikke minst forutsigbare petroleumspolitikken som
er etablert for norsk sokkel.
Jeg vil ta avstand fra at man ikke
lytter til miljøfaglige råd. Fra Olje- og energidepartementets side
arbeider vi med konsesjonsrundene i flere faser og har høringer
og selvfølgelig faglige vurderinger av alle hensyn – både miljøfaglige
hensyn og hensynet til en god ressursforvaltning – med tanke på
å kunne hente ut verdiene på norsk sokkel. Disse skal veies opp
mot hverandre, og det er det i siste instans regjeringen som gjør,
gjennom de årlige TFO-rundene og de nummererte konsesjonsrundene
på sokkelen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lars Haltbrekken (SV) []: Vi hører at statsråden
tar avstand fra at han ikke har lyttet til miljøfaglige råd. Da
vil jeg spørre statsråden: Hvilke områder på norsk sokkel har han
gjennom konsesjonsrundene sagt nei til oljeboring i som følge av
de miljøfaglige rådene?
Statsråd Terje Søviknes []: La meg understreke at
vi har ulike faser av myndighetsbehandlinger knyttet til petroleumsvirksomhet
på norsk sokkel. Når vi er i behandlinger av en konkret konsesjonsrunde, omhandler
det arealer som er formelt åpnet for petroleumsvirksomhet av Stortinget
gjennom tidligere åpningsvedtak. Da er det høringsrunder der vi
spør om det er kommet til ny faktakunnskap som gjør at man bør endre
det som ligger av føringer i forvaltningsplanen for det opprinnelige
området.
Det er altså ved behandlingen av
forvaltningsplanen for norsk sokkel man tar de store, brede vurderingene
av om det er tilrådelig å ha petroleumsvirksomhet i et område eller
ei. Deretter er det i konsesjonsrundene – TFO årlig og de nummererte
rundene – en oppdatering for at vi skal være sikre på at vi har
all ny kunnskap tilgjengelig når vi faktisk går til det skritt å
tildele en konsesjon.
Lars Haltbrekken (SV) []: Da vil jeg minne statsråden
om at det har kommet, gjennom høringsrundene i etterkant, en rekke
nye opplysninger. Både Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet,
Norsk Polarinstitutt og andre har funnet grunn til å advare sterkt mot
oljeboring i disse områdene.
Jeg har lyst til å referere fra
Jeløya-plattformen. Der står det følgende:
«Ved tildeling av utvinningstillatelser
i den pågående 24. konsesjonsrunden, legge vekt på miljøfaglige
råd i eller nær særlig verdifulle områder (SVO), herunder vurdere
begrensninger på boring i oljeførende lag i en større radius rundt
Bjørnøya.»
Spørsmålet er: Kommer regjeringen
til å følge noen av de miljøfaglige advarslene mot oljeboring i
sårbare havområder når 24. konsesjonsrunde skal tildeles?
Statsråd Terje Søviknes []: La meg først få understreke
at ja, det er riktig, vi får en rekke høringsuttalelser knyttet
til de ulike konsesjonsrundene, som det blir referert til her, også
med miljøfaglige råd. Deretter er det en prosess i regjeringen mellom
de ulike berørte departementene, her i all hovedsak mellom Olje-
og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet. Til slutt
er det regjeringen i plenum som tar stilling til hvilke utvinningstillatelser
som skal tildeles, der man tar en helhetlig vurdering av de innspillene
man har fått, og balanserer dette ut. Som sagt: Vi har en rekke
tiltak en kan sette inn som er målrettede og kostnadseffektive når
det kommer til å kunne ivareta miljø- og naturverdier i særskilte
områder, og det må vurderes for hvert enkelt, konkrete område.
Når det gjelder 24. konsesjonsrunde,
er vi nå i innspurten av behandlingen av den. Vi vurderer nå selvfølgelig
de innspillene som er kommet gjennom høringsrunden, og de føringene
som Jeløya-plattformen gir. Vi vil komme tilbake igjen med tildeling
før sommeren, det er i hvert fall det som er planen, og så får Haltbrekken
komme tilbake og se hva som ligger der da.
Lars Haltbrekken (SV) []: Statsråden sier at det
foretas helhetlige vurderinger mellom bl.a. Olje- og energidepartementet
og Klima- og miljødepartementet. Hvorfor er det da sånn at man aldri
lander på miljøets side, på naturens side, gjennom de helhetlige
vurderingene som regjeringen gjør, men hver eneste gang trosser
de miljøfaglige advarslene mot oljeboring i sårbare områder?
Statsråd Terje Søviknes []: Premisset i Haltbrekkens
spørsmål er ikke riktig. Man tar hensyn til miljøfaglige råd. Det
gjør man ved behandling av forvaltningsplanene, der man har sagt
at det er deler av norsk sokkel som ikke skal være åpne for petroleumsvirksomhet.
Der det formelt er åpnet for petroleumsvirksomhet, går man inn med
særskilte tiltak – målrettet, konkret og kostnadseffektivt – for
det enkelte arealet, for å sikre at vi ivaretar miljø- og naturverdier samtidig
som vi kan skape økonomisk aktivitet som tjener det norske samfunnet
godt. Vi har store inntekter av dette.
Vi er opptatt av at vi skal ha en
bærekraftig forvaltning av havområdene våre. Det gjelder på olje-
og gassområdet, det gjelder på havbruksområdet, det gjelder på fiskeriområdet,
og det vil gjelde for havbunnsmineraler etter hvert. Vi skal rett
og slett ha en bærekraftig forvaltning, og da er ikke det ensidig
ett hensyn som skal ivaretas, da er det balansen.
Lars Haltbrekken (SV) []: Når regjeringen får råd,
får de to typer hovedråd fra de miljøfaglige instansene. Én type
er at Miljødirektoratet eller andre sier at det kan aksepteres oljevirksomhet
under gitte forutsetninger, med boretidsbegrensninger osv. Den andre typen
råd man får, er klare advarsler mot oljeboring uansett hvilke miljøkrav
man stiller, fordi man ser at man ikke klarer å sikre seg godt nok
mot de farene som oppstår. Da må jeg gjenta mitt spørsmål: Hvorfor
er det sånn at naturen taper gang på gang i de helhetlige vurderingene,
som statsråden sier det, når man vurderer de miljøfaglige rådene
som går ut på å si nei til oljevirksomhet i sårbare områder?
Statsråd Terje Søviknes []: Presidenten må unnskylde
meg, for jeg må tilbake igjen til mitt første svar og understreke
at det er i forvaltningsplanene man legger rammer for hvilke områder
som kan være aktuelle for petroleumsaktivitet på norsk sokkel. Når
det er formelt åpnet for olje- og gassvirksomhet i et område, er
det i høringsrundene – som representanten Haltbrekken viser til
nå i forbindelse med konsesjonsrundene – ny faglig kunnskap som
skal være kommet til. Det er den vurderingen av om det er reelt
ny faglig kunnskap eller ei, som er avgjørende for om man sier ja eller
nei til en konkret utvinningstillatelse.
Per Espen Stoknes (MDG) []: En liten gjennomgang
av statistikken er ofte nyttig. Regjeringen Bondevik II, fra 2002
til 2005, brøt miljøfaglige råd hele 71 pst. av gangene, 46 av 65.
Regjeringen Stoltenberg, de rød-grønne fra 2006 til 2013, brøt 80 pst.
av de miljøfaglige rådene, 189 av 237. Øverst på pallen står regjeringen
Solberg, som fra 2013 til 2017 har brutt samtlige miljøråd, 33 av
33.
Mitt spørsmål til statsråd Søviknes
er: Har du planer om å gå inn i historien med 100 pst. treff, null
miljøfaglige råd, i din tid som statsråd?
Presidenten: Presidenten
må minne om at talen skal rettes til presidenten.
Statsråd Terje Søviknes []: Nå skal jeg ikke gå god
for verken representanten Stoknes’ prosentregning knyttet til statistikk
eller at det er sammenlignbare miljøfaglige råd som blir summert
opp i denne statistikken.
Det vi er opptatt av fra regjeringens
side, er at vi både skal ivareta miljø- og naturverdier og legge
til rette for økonomisk aktivitet. Jeg er stolt av at vi som regjering satser
på næringsutvikling. Å utnytte de naturressursene vi er tilgodesett
med i Norge, ikke minst i havarealene våre – knyttet til olje og
gass, fiskeri og havbruk, og til havbunnsmineraler i framtiden,
som jeg var inne på i stad – er et viktig perspektiv for regjeringen.
Men det skal skje på en bærekraftig måte, der vi samtidig ivaretar det
vi skal etterlate til kommende generasjoner, nemlig rene hav i en
god stand.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg legger merke til
at statsråd Søviknes igjen underminerer kunnskap og bortforklarer
statistikk som ikke passer med hans eget ståsted – en generell forakt
for kunnskap, noe vi har sett gjentatte ganger.
Men statsråden er i regjering med
Høyre, og partiet Høyre kaller seg et kunnskapsparti. Da er det
i grunnen oppsiktsvekkende at partiet ikke konsekvent følger miljøfaglige
tilrådninger og støtter opp om det. Så mitt spørsmål til statsråd
Søviknes er: Er det sånn at Høyre også er med på denne fullstendige
overkjøringen av 100 pst. av de miljøfaglige rådene, eller har Høyre
en annen oppfatning enn Fremskrittspartiet i denne saken?
Presidenten: Presidenten
vil minne om at representanten kanskje kan finne bedre ord enn «forakt
for».
Statsråd Terje Søviknes []: Først vil jeg få lov
til å understreke at det jeg nå har stått her og forsvart, er norsk
petroleumspolitikk, som har vært langsiktig og forutsigbar. Den
har vært stort sett uendret, uavhengig av om vi har hatt en regjering
med utspring fra venstresiden eller fra høyresiden i norsk politikk. Det
er noe av kvaliteten ved det norske forvaltningsregimet. Det har
vært bærekraftig. Det har 50 år med olje- og gassvirksomhet på norsk
sokkel vist oss. Det er ikke slik at man her viser forakt for kunnskap.
Det jeg forsvarer, er et faktabasert forvaltningsregime for olje
og gass, på lik linje med at vi har faktabaserte forvaltningsregimer
også for andre naturressurser, som vi har vært gode til å ivareta
i Norge. Det er derfor vi også er vel anerkjent internasjonalt for
den forvaltningspraksisen vi har.
Når det kommer til forskjellen mellom
partiene: Nei, dette er en regjering som står for en politikk, og
det er en regjering som tar stilling til de konsesjonene som blir gitt,
i enhver konsesjonsrunde, både de årlige TFO-ene og de nummererte
rundene.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Else-May Botten (A) []: I debatten kan det virke
som om komiteen er veldig svart-hvitt-orientert. Som saksordfører
har jeg lyst til å si at jeg opplever at hele komiteen er interessert
i både å ta vare på naturen og samtidig bidra til økonomisk vekst,
og at vi skal drive med oljevirksomhet, men gjøre det på en skikkelig måte.
Forutsigbarhet, forsvarlighet og helhet er de tre viktigste sidene
ved dette, men det er jo klart at man her kan dra ting akkurat til
den siden man vil. Jeg kan i hvert fall si at de faglige rådene
som ligger der, skal være med og diskuteres når vi skal ha den helhetlige
verneplanen i 2020. Da er fortsatt den samme komiteen valgt på Stortinget.
Jeg mener det også er viktig å se at det ikke er sånn at om man
ikke er med på forslagene til forslagsstillerne, har man ikke interesse
for det. Jo, det har man, men man ønsker å ha ordentlige, forutsigbare løp
for det, ta ansvar for det, og kanskje ikke veldig mye hopp og sprett.
Jeg tror det viktigste er at vi gir forutsigbarhet til dem som er
aktører, og som faktisk skal forholde seg til det, men vi skal være
med og engasjere oss i stramme rammebetingelser for den type drift
også framover.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.