Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Første talar er Åsmund Aukrust,
ordførar for saka. Han er ikkje til stades i salen. Då går me vidare
på talarlista, og den neste er Stefan Heggelund.
Stefan Heggelund (H) []: Naturvern er et viktig tema.
Det er viktig fordi vi skal sikre at framtidens generasjoner kan
nyte fantastiske naturopplevelser på samme måte som vi kan gjøre.
Det er en konservativ grunnverdi, for vi mener at samfunnet bygges
i fellesskap med de generasjonene som kom før oss, og de generasjonene
som kommer etter oss. I tillegg er naturvern et viktig klimatiltak.
Hvorfor det? Jo, det er fordi jo større biologisk mangfold vi har,
jo bedre er naturen rustet for å møte de værendringene vi uansett
vet kommer.
Dette er stortingsflertallet klar
over og bevisst på, og det viser vi ved måten vi behandler denne
saken på. Vi mener det er behov for å supplere eksisterende vern
for å sikre representativitet, ta vare på truet natur og gjøre verneområdene
mer robuste. Det mente vi også i forrige periode, hvor vi sluttet
oss til forslaget om at det skal gjennomføres supplerende vern for
å dekke opp mangler i dagens verneområder. Det er grunnen til at
Klima- og miljødepartementet har et arbeid med fylkesvise, supplerende
verneplaner, som skal ivareta både intensjonen i representantforslaget
og oppfølgingen av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen
av naturmangfoldmeldingen.
Vi mener derfor at saken er godt
ivaretatt slik den er, og at det som mindretallet i denne saken
ber om, ikke er nødvendig – fordi det nok går noe for langt, men
også fordi regjeringen er i gang med et viktig arbeid. Det kan ikke
være slik at bare fordi man kanskje ikke får det akkurat slik som
man vil i en sak, så skal man fremme et nytt representantforslag.
Man må gjerne gjøre det, men poenget her er at regjeringen allerede
er i gang med et viktig arbeid som er basert på både det som regjeringen skriver
i Jeløya-plattformen, og det som var stortingsflertallets klare
intensjoner da vi behandlet naturmangfoldmeldingen sist. Så dette
er ivaretatt.
Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg tror ikke
vi skal kappes om å verne mest mulig. Det er ikke sikkert at det
er noe poeng i seg selv med å verne, for hele poenget må jo være
at man må verne det som det er nødvendig å verne, men ikke verne
for vernets skyld.
Jeg tror også at det er viktig å
merke seg det gode arbeidet som gjøres med frivillig vern og lokal
medvirkning. Og jeg er glad for at statsråden virker å ha forståelse
for lokal medvirkning og viktigheten av lokal aksept. Jeg er spent
på å se hvordan de fylkesvise, supplerende verneplanene kommer til
å se ut. Fremskrittspartiet kommer til å følge det arbeidet nøye
når det kommer.
Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiet bygger
sin politikk på flere ideer. Én av disse er forvaltningsideen. I
det ligger at jorden skal forvaltes på en slik måte at den overlates
i bedre stand til neste generasjon enn den var da vi overtok den.
De norske nasjonalparkene er opprettet
i en stolt tradisjon om verdier det er verdt å ta vare på, og Senterpartiet
har i hovedsak støttet opp om det arbeidet. Men Senterpartiet står
også i en annen tradisjon, der verdier kan ivaretas gjennom bruk
– i mange tilfeller bruk som både skaper og ivaretar verdier, som
f.eks. beitebruk. Vi produserer mat på beitemarken og får biologisk
mangfold igjen. Vi hogger skog og planter skog og får både biologiske
og økonomiske verdier igjen. Det er til og med avgjørende for klimaløsningen.
Om lag én tredjedel av de norske artene som er utrydningstruet,
hører hjemme i jordbrukets kulturlandskap.
Natur er ikke bare verdifull om
den får ligge helt urørt. Den er også verdifull om vi bruker den
på en forsvarlig måte. Senterpartiet tror på vern gjennom aktiv forvaltning
og en kunnskapsbasert vernepolitikk. Vi har mindre tro på statlige
og byråkratiske verneregimer som tres nedover hodene på lokalsamfunn,
næringsdrivende og grunneiere. Senterpartiet deler derfor ikke utgangspunktet
for dagens sak, at det er behov for mer vern. I dag er om lag 17 pst.
av Norge allerede vernet, og Senterpartiet utelukker ikke at det
også i framtiden kan være områder som fortjener vern, men utgangspunktet må
da være at man har behov for det, og at man kan dokumentere at de
aktuelle områdene faktisk innehar tilstrekkelige kvaliteter som
innebærer at nasjonalparkstatus skal være virkemiddelet.
Saken berører heller ikke det faktum
at ressursene eies av noen, enten det er staten – oss alle – eller
private grunneiere. I Norge har vi mange grunneiere. De fleste er mindre,
og det har vært en suksessfaktor for verdiskaping, fordeling av
ressurser og en langsiktig forvaltningstradisjon. Senterpartiet
vil minne om at vi på 1980- og 1990-tallet hadde konfliktfylte fredningsprosesser
som førte fram til prinsippet om frivillig vern. Ordningen har vært
en stor suksess: Gjennomføringskostnadene er blitt redusert vesentlig,
og konfliktene er tilnærmet borte. Faglige evalueringer viser at
ordningen naturfaglig sett har gitt gode løsninger. Ordningen har
også vist styrke ved at man har maktet å følge opp med bevilgninger
til fredning.
Politisk har frivillig vern stått
sterkt, og i juni 2017 uttalte daværende statsråd Helgesen at det
bør være en høy terskel for å avvike fra frivillighet ved vern av
privateid skog. Senterpartiet merker seg at regjeringen i sin nye
regjeringserklæring utvetydig slår fast at målet om vern skal skje
gjennom privat frivillig vern eller gjennom vern av offentlig eide
skogarealer. Senterpartiet forutsetter at dette også er politikken
ved etablering av nye nasjonalparker og verneområder, og at det
skjer på frivillig basis, gjennom lokale løsninger.
Lars Haltbrekken (SV) []: Norges nasjonalparker er
våre naturskatter. Vi kom sent i gang her i landet med å gi store
naturområder beskyttelse for framtiden, men vi kom etter hvert godt
i gang. Vi har likevel fortsatt en jobb å gjøre. Presset på de delene
av norsk natur som ikke er tilstrekkelig sikret for ettertiden,
er stort.
Påvirkningene på naturmiljøet skjer
i et tempo som langt overgår den naturlige utviklingen. FNs miljøprogram
har estimert at det hver dag forsvinner mellom 150 og 200 arter
på verdensbasis.
Vi mennesker er avhengige av naturen.
I dag står mange viktige arter og naturtyper i fare for å forsvinne for
bestandig. Arealinngrep, høsting, forurensning og klimaendringer
er noe av det som truer naturmangfoldet sterkest.
De største truslene mot naturmangfoldet
i Norge er at leveområder for dyr og planter blir ødelagt og oppdelt gjennom
ulike former for arealinngrep. Nasjonalparker og andre naturvernområder
sikrer sårbare og truede naturtyper, og de bevarer områder av stor
verdi.
Hvis man tar utgangspunkt i at hele
Norge en gang var uberørt av mennesker, var halvparten av denne urørte
naturen borte ved år 1900. I 1948 var andelen inngrepsfri natur
redusert til 34 pst., mens det i dag bare er litt over 10 pst. igjen
av det som en gang var.
Når man når min alder, vil mange
komme til den konklusjonen at alt var bedre før. Det har jeg også
kommet til, i alle fall når det gjelder partiet Høyre. I årene 2001–2004
hadde partiet Norges ukronede nasjonalparkkonge, Børge Brende, som
miljøvernminister. Ingen har fått vedtatt like mange nasjonalparker
i statsråd som han fikk.
Det startet med at han fikk en telefon
fra journalist Karl Brox i Adresseavisen i Trondheim. Han ba statsråden
trekke ut øverste høyre skuff på skrivepulten sin. Der lå landsplanen
for nasjonalparker fra 1993 klar til å bli gjennomført. Brende
trakk ut skuffen og satte i gang. Aldri har vi sett maken til tempo
i opprettelsen av nye nasjonalparker her i landet.
Men hvor er dagens Høyre? Hvorfor
viderefører ikke dagens Høyre den gode konservative tradisjonen
det er å ta vare på naturen for framtiden? Hvorfor vil ikke dagens
Høyre støtte SV og Kristelig Folkepartis representantforslag om
nye nasjonalparker? Det er et spørsmål jeg stiller meg etter at
vi har behandlet denne saken, og jeg tar med det opp vårt forslag
i saken.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har teke opp det forslaget han refererte til.
Tore Storehaug (KrF) []: Eg synest vi skal koste
på oss litt skryt av tidlegare storting som har sytt for at vi har
46 nasjonalparkar, inkludert 7 på Svalbard, og at dei har blitt
ein realitet, og ikkje minst at nasjonalparkplanen frå 1993 langt
på veg har blitt realisert.
Vern som nasjonalpark er langt på
veg fullført i Noreg, men grunnen til at vi har teke dette initiativet
i lag med SV, er ønsket om å få på plass ei heilskapleg supplering
av dei nasjonalparkane vi har i dag. For i nokre tilfelle kan det
vere aktuelt å utvide eksisterande parkar, i andre tilfelle å etablere
nye – alt for å sikre at eit representativt utval av norsk natur
blir verna på denne måten.
Dei siste åra har det kome ønske
og forslag i Stortinget om oppretting av nye nasjonalparkar. Kristeleg
Folkeparti har ikkje støtta desse, sjølv om vi langt på veg har vore
einige i intensjonen. Eit viktig, men òg inngripande grep som etablering
av nasjonalparkar er, bør skje planmessig og helst bli sett i ein
heilskap, og sjølvsagt skal òg aktuelle kommunar, og andre, ha moglegheit
til å påverke desse prosessane.
Vi merkar oss at regjeringspartia
langt på veg deler den same intensjonen, men gjerne vil få avgjere
framdrift og arbeidsmåte sjølve, utan at Stortinget blandar seg.
Statsråd Elvestuen sin fanklubb kan ha mykje for seg. Han er ein
statsråd som gjer eit godt arbeid på mange område, men på dette
området kunne eg ha tenkt meg at det heilskaplege framlegget var
noko Stortinget òg kunne ha eit ord med i laget på.
Vi tek sjølvsagt til etterretning
at det er sånn det er, og at fleirtalet ser ut til ikkje å kome
dette forslaget i møte, sjølv om vi meiner at heilskapen blir skadelidande
når den arbeidsmåten ein vel, er fylkesvise planar. Men det aller
viktigaste er at naturmangfaldet blir sikra. Nasjonalparkar er éin
måte, frivillig skogvern er ein annan, aktiv bruk med respekt for
natursamanhengar er ein tredje. Vi har eit vakkert land som vi skal
leve av, og det skal vi ta vare på i form av vern på somme område.
Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Å bevare
et utvalg av norsk natur mot framtidige inngrep har lenge vært en
viktig del av norsk politikk. Nasjonalparkplanen er en viktig del
av dette, det er derfor viktig å presisere at intensjonen i representantforslaget
er god. Venstre vil verne mer natur enn i dag, og vi vil opprette
nasjonalparker for å ivareta naturmangfoldet. Å bevare det naturlige
biologiske mangfoldet er avgjørende for økosystemet og for hvordan
det økologiske samspillet vil kunne takle framtidige endringer i
miljøet. Tap av naturmangfold og biologisk mangfold er en like akutt
utfordring for livet på kloden som klimaendringene.
Vi vet at nesten halvparten av de
truede dyre- og planteartene i Norge i dag lever i skog. Likevel
er bare 2,9 pst. av den produktive skogen i Norge vernet i dag.
I naturmangfoldmeldinga har vi satt oss mål om å verne 10 pst. Av
16 typer våtmark vi har i Norge i dag, er 9 truet, og 183 truede
arter har våtmark som sitt viktigste leveområde. Det kan være fatalt
for disse artene dersom våtmark forringes eller blir borte.
Mange forskere har pekt på det de
kaller en sjette masseutryddelse, der verdens arter i dag utryddes
tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I alle år har arter forsvunnet
naturlig, men på grunn av menneskelig aktivitet og arealendringer
forsvinner de nå mye raskere. Det er derfor viktigere enn noensinne
å sikre ivaretakelsen av disse artene og sikre et økosystem for
alle arter, noe nasjonalparkplanen vil være med på å gjøre.
Nasjonalparkene skal ifølge Meld.
St. 14 for 2015–2016 sikre at et representativt utvalg av store,
verdifulle naturområder uten større tekniske inngrep blir bevart for
framtida, noe de 46 nasjonalparkene Norge har i dag, ikke fullt
ut gjør. Det er derfor nødvendig å gjennomføre supplerende vern
i tråd med naturmangfoldmeldinga. Statsråden og Klima- og miljøverndepartementet
har satt i gang dette gjennom å starte arbeidet med fylkesvise supplerende
verneplaner. I arbeidet med disse fylkesvise supplerende verneplanene
vil en vurdere en supplering av nasjonalparkplanen og spesifisere
hvilke områder som vil kvalifisere til nye nasjonalparker, gjennom et
konkret registreringsarbeid.
Det er viktig å legge til at over
de årene vi har skapt de 46 nasjonalparkene, er fjell og innland
godt representert. Hav begynner nå å komme til, mens skog og innmark
er mindre representert. Så mangfoldet av nasjonalparker er også
viktig.
Så til representanten Lars Haltbrekken:
Den rød-grønne regjeringa satt i åtte år. Vi ble ni nasjonalparker rikere
da, men det er i hvert fall en god fordeling mellom blå-grønn og
rød-grønn side her. Det er etablert mange nasjonalparker – heldigvis
– fra begge sider.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Vi har heldigvis mange
flotte nasjonalparker i Norge, og jeg tror jeg kan si med full sikkerhet
at vi ikke angrer på noen av dem. Kampen for nasjonalparkene for
å beskytte naturverdiene har vært lang og hard, men når det har
gått noen år, er det alltid bred enighet etterpå om at – ja, det var
riktig å verne.
Allikevel blir det stadig mindre
urørt natur i Norge. Bare 11 pst. av landet har villmarkspreget
natur, og det planlegges og gjennomføres brutale naturinngrep i
områder som er verdifulle både som inngrepsfri natur og for urfolk.
Vindprosjektet på Fosen ødelegger tradisjonelle reindriftsområder
og store deler av den mest urørte kystnaturen i Trøndelag. I Finnmark
planlegges vindparken Davvi på Varangerhalvøya, midt i et av Norges største
inngrepsfrie områder. I dag vil Stortinget antakelig stemme ned
forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å stanse tap av villmarkspreget
natur og starte restaurering av tapte naturverdier.
Noen må snakke på vegne av naturen
og ikke bare menneskers interesser. Derfor er vi i Miljøpartiet
De Grønne varme tilhengere av forslaget som fremmes av Kristelig
Folkeparti og SV her i dag, og som også ble fremmet av SV, Miljøpartiet
De Grønne, Arbeiderpartiet og Venstre i forrige stortingsperiode.
Vi trenger en ny nasjonalparkplan som handler om både å lage nye
nasjonalparker og å utvide de gamle. Miljøpartiet De Grønne mener
f.eks. at tiden nå er overmoden for nye nasjonalparker på Preikestolen,
i Østmarka og på tvers av landegrensene på Nordkalotten. Vi mener
det er stort rom for utvidelse av nasjonalparkene, som f.eks. Jotunheimen
nasjonalpark, som bør utvides mot syd fram til Bygdin og kanskje
videre på sørsiden, og Øvre Dividal nasjonalpark, som bør utvides
mot vest og mot sør med store arealer på nordsiden av Altevatnet.
Noe av det viktigste med en ny nasjonalparkplan
er at en kan gjøre en grundig vurdering av mulighetene for nye nasjonalparker
i lavlandet og langs kysten, som i dag er sterkt underrepresentert
i verneplanene våre. Vi håper statsråden ser viktigheten av denne
tematikken og vil jobbe videre med dette selv om regjeringspartiene dessverre
stemmer ned forslaget her i dag.
Statsråd Ola Elvestuen []: I stortingsmeldingen Natur
for livet la Stortinget grunnlaget for det langsiktige arbeidet
med å ta vare på norsk natur. Områdevern er ett av virkemidlene
for å få til dette. I dag er ca. 17 pst. av Fastlands-Norge vernet.
Nasjonalparkene utgjør ca. 10 pst. av dette.
I behandlingen av naturmangfoldmeldingen
påpekte Stortinget at nasjonalparkene for framtiden skal sikre et
representativt utvalg av store, verdifulle naturområder uten større
tekniske inngrep. Det ble også påpekt at nye nasjonalparker er nødvendig,
bl.a. i kystnaturen og i barskogområder i lavlandet.
Vi har 39 nasjonalparker på fastlandet.
I tillegg er det sju på Svalbard. Etter at nasjonalparkene Raet,
Jomfruland og Færder kom på plass, er også representativiteten langs
kysten betydelig bedret. Vi mangler imidlertid fortsatt nasjonalparker
i barskogen i lavlandet. Jeg har derfor bedt Miljødirektoratet gjennomføre
naturfaglige registreringer i Østmarka utenfor Oslo. Dersom registreringene
viser at naturmangfoldlovens naturfaglige og juridiske krav til
nasjonalparker kan oppfylles, tar jeg sikte på å starte en verneplanprosess
for å opprette nasjonalpark i Østmarka. En slik bynær nasjonalpark vil
styrke Oslos renommé som miljøhovedstad.
Stortinget har besluttet at det
skal utarbeides fylkesvise supplerende verneplaner. Dette arbeidet
har mitt departement startet. Disse planene skal sikre at vi får vernet
et representativt utvalg av naturtyper som i dag ikke er godt nok
fanget opp i verneområdene, og at vi får vernet mer av de naturtypene
som er truet. Planene kan omfatte alle vernekategorier. Hvilken
verneform som velges for de ulike områdene, er avhengig av hvilke
naturverdier som skal ivaretas, og hvilke typer inngrep og aktivitet
som kan være forenlig med å ta vare på naturverdiene. De supplerende
verneplanene vil derfor kunne omfatte både nasjonalparker, naturreservater,
landskapsvernområder og biotopvernområder.
I Jeløya-plattformen har regjeringen
lagt til grunn at vi skal vurdere supplering av nasjonalparkplanen.
Jeg mener det er naturlig og mest kostnadseffektivt at dette skjer
som et ledd i arbeidet med suppleringsvernet. Hvis registreringene
avdekker behov for mange nye potensielle nasjonalparker, eller eventuelle
utvidelser av eksisterende parker, kan det være relevant å forankre
dette videre arbeidet i en egen nasjonalparkplan.
Når jeg får mer kunnskap om hvor
mange områder som kan være aktuelle å utrede med sikte på nytt nasjonalparkvern,
vil jeg ta stilling til om det er grunnlag for å utarbeide en egen
plan for dette arbeidet. Hvis det viser seg at det er snakk om et
begrenset antall områder, mener jeg det kan være like hensiktsmessig
at verneprosessene inngår som en del av de fylkesvise supplerende
verneplanene.
Til slutt vil jeg si at jeg er glad
for Stortingets engasjement for nasjonalparkene våre. Nasjonalparkene
er viktige for å ta vare på verdiene i den unike naturen vi har, og
det er viktig også å huske på at de har betydning for å skape grønne
arbeidsplasser i distriktene, og de er en viktig del av hele Norges
merkevarebygging.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Lars Haltbrekken (SV) []: I Nordland har det lenge
vært jobbet for å opprette Lofotodden nasjonalpark. Mitt enkle spørsmål
til statsråden er: Når blir Lofotodden nasjonalpark opprettet?
Statsråd Ola Elvestuen []: Dette har jeg svart komiteen
på før. Den ligger til behandling i departementet, og vi tar sikte
på å få en avgjørelse dette semesteret, altså før sommeren.
Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret og
ser fram til at vi kan ta sommerferie og feire at Lofotodden nasjonalpark
blir opprettet før sommeren.
Statsråd Ola Elvestuen []: Den ligger som sagt til
behandling, og vi skal ta en beslutning før sommeren. Men jeg kan
tillegge at man allerede nå kan feire at vi har fått på plass en
utvidelse av Dovrefjell–Sunndalsfjella nasjonalpark, med Hjerkinn.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet,
har ei taletid på inntil 3 minutt.
Arne Nævra (SV) []: Det er ca. 10 pst. av Fastlands-Norge
som er vernet som nasjonalparker. Når en kjenner til hvordan Norge
ser ut, med topografi, geografi, dominansen av fjell og sjø, så
er kanskje ikke dette så imponerende som det kan høres ut som i
første omgang. Heldigvis er bildet ganske annerledes på Svalbard,
og det er jeg glad for. Der er store områder vernet, som kjent.
Alle, unntatt Senterpartiet, viser i merknadene til de naturfaglige
evalueringene av norske verneområder som er gjennomført av NINA,
Norsk institutt for naturforskning, som klart og tydelig viser at
dagens verneområder ikke er tilstrekkelig til å ta vare på truet natur.
Det står altså en del igjen. De samme partiene er bekymret for utviklingen
der den villmarkspregede naturen er i ferd med å forsvinne – det
blir mindre og mindre av den.
Det er bra. De sier også, og det
er blitt sagt av nesten alle talerne her i dag, at det er viktig
at nasjonalparkene i Norge sikrer et representativt utvalg av store,
verdifulle naturområder uten større tekniske inngrep. Men så henvises
det selvfølgelig til initiativet til departementet, som statsråden
gikk igjennom, om disse regionale verneplanene, der nasjonalparker
kan inngå. Jeg har selv vært involvert i utvikling av fylkesvise
verneplaner, og jeg synes det absolutt er hensiktsmessig når det
gjelder mindre områder, som reservater av typen våtmark, edellauvskog,
biologiske forekomster osv., men nasjonalparker vil ofte krysse
fylkesgrensene, og det ligger i begrepet «nasjonal» at det ofte
er snakk om store verdier for landet, altså nasjonale verneverdier.
Dessuten er poenget med en nasjonalplan
å prioritere nasjonalt, ikke innad i fylkene. Selvsagt skal fylkene og
kommunene være aktivt medvirkende i prosessen, det skulle bare mangle,
men en nasjonalparkplan er en innarbeidet arbeidsform fra regjeringen,
det er noe departementet og direktoratet kan, og fagfeltet har ikke blitt
direkte styrket i de regionale administrasjonene de senere årene.
Derfor altså SVs forslag om denne nasjonalparkplanen.
Jeg synes det er leit at Senterpartiet
– som vi ofte er enige med om distriktspolitikk og landbrukspolitikk, der
vi drar lasset sammen – ikke ser mulighetene i verneområdene, bare
begrensningene. Det vil si: De jakter på argumenter mot ethvert
forslag om vern. Men det er altså meget mulig å argumentere – fra
økoturisme til næringsutvikling – for distriktene med utgangspunkt
i verneområdet. I dag begynner faktisk den næringsveien å seile
opp som en viktig faktor.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.