Stortinget - Møte tirsdag den 29. mai 2018

Dato: 29.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 300 S (2017–2018), jf. Dokument 8:142 S (2017–2018))

Innhald

Sak nr. 7 [16:07:07]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Siri Gåsemyr Staalesen og Torstein Tvedt Solberg om smarte byer (Innst. 300 S (2017–2018), jf. Dokument 8:142 S (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [] (ordfører for saken): Vi behandler i dag et representantforslag om smarte byer. Forslaget går ut på å be regjeringen om å utarbeide en nasjonal smartbystrategi som omhandler sikker og åpen smartbyinfrastruktur, herunder å utrede behovet for å sikre nasjonale dataplattformer og standarder samt sikre det offentliges eierskap til data for å sikre fellesskapets del av framtidig verdiskaping og legge grunnlag for framtidig innovasjon.

Transport- og kommunikasjonskomiteen avga foreløpig innstilling i saken den 8. mai og sendte den til kommunal- og forvaltningskomiteen til uttalelse. Jeg vil som saksordfører takke komiteen for konstruktivt samarbeid i komiteen.

En enstemmig komité er i stor grad enig med forslagsstillerne i at Norge trenger en smartbystrategi, og at mulighetene for innovasjon, arbeidsplasser og bedre byer for innbyggerne er enorme hvis det satses riktig og tidsnok. En satsing på smarte byer kan eksempelvis bidra til bedre mobilitet, bedre utnyttelse av byrommet, bedre informasjon til byrommet, mer effektiv utnyttelse av energi og andre ressurser og bedre beslutninger for byplanlegging. Komiteen vil påpeke at begrepet smarte byer har slått rot internasjonalt, som en samlebetegnelse på innovative, IKT-baserte måter å organisere små og store deler av livet i byene på, og at formålet med smarte byer er å fornye, forenkle og forbedre byene, fra både innbyggernes, næringslivets og offentlig sektors perspektiv.

Komiteen er videre enig i at det er viktig at kommunene selv er i førersetet i dette arbeidet, gjerne i samspill med lokalt næringsliv, fordi det er kommunene selv som vet best hva de viktigste innsatsområdene lokalt er. Mange kommuner er i dag i gang med gode og spennende initiativer, der de bruker digital teknologi til å forbedre innbyggernes livskvalitet, lage bedre tjenester og redusere klima- og miljøproblemer.

Komiteen merker seg at regjeringen foreløpig ikke ser det som hensiktsmessig å utarbeide en egen nasjonal strategi for smarte byer, og viser til at behovet og utfordringene både samt kommunenes prioriteringer og initiativ er for ulike til at en felles nasjonal oppskrift er tjenlig.

Komiteen viser videre til at det gjennom Nasjonal transportplan er varslet en betydelig økt innsats innen teknologi og digitalisering i samferdselssektoren. Utviklingen innen ny teknologi skjer i et høyt tempo, og Norge har en av verdens mest teknologiavanserte befolkninger og god digital infrastruktur, samt at Norge som et lite land kan bevege seg fort og dra nytte av et tett samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og akademia.

I Jeløya-plattformen framgår det at regjeringen vil gjennomføre en omfattende evaluering av norske lover og regler, med sikte på å identifisere unødvendige regler som hindrer eller forsinker bruk av transportteknologi- og IKT-løsninger. Det skal legges til rette for bruk av intelligente trafikksystemer, autonome løsninger og annen teknologi i transportsektoren der det gir bedre kapasitetsutnyttelse, økt trafikksikkerhet og et bedre tilbud til de reisende. Komiteen gleder seg over dette.

Så langt er det stor enighet i komiteen. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre henviser til at det i regjeringsplattformen er nedfelt at arbeidet med innovasjon i offentlig sektor må forsterkes for å sikre gode tjenester, bedre samordning og god bruk av samfunnets ressurser. Jeløya-plattformen er tydelig på at regjeringen vil utvikle en strategi for digitalisering i offentlig sektor.

De pågående initiativene, ordningene og tiltakene som allerede er opprettet, sammen med regjeringens plattform, vil bidra til viktige forbedringer for å kunne realisere smartere byer og samfunn. Vi vil framheve at regjeringen allerede jobber målrettet, vi kommer til å følge dette saksområdet og jobbe videre for å avdekke spesifikke hindringer eller barrierer hvor byer og kommuner selv signaliserer at det er behov for økt samordning. Jeløya-plattformen er også tydelig på at regjeringen vil utvikle en strategi for digitalisering i offentlig sektor for å forsterke innsats, samarbeid og samordning.

Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet mener derfor at regjeringen allerede leverer på punket, og er enig i at det ikke er naturlig at det opprettes nye, spesifikke poster på statsbudsjettet nå.

På bakgrunn av det tilrår komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet at representantforslaget om smarte byer ikke vedtas. Jeg regner med at andre partier redegjør for sine forslag.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Smarte byer er et relativt nytt begrep. Det dreier seg om den teknologiske utviklingen, som gjør at innovative, IKT-baserte måter å organisere små og store deler av livet i byene på blir viktigere og viktigere. Dette må vi gjøre på innbyggernes, næringslivets og offentlig sektors premisser og kreve at ting settes inn i et system som letter og trygger hverdagen for alle.

Transportkomiteen var på besøk hos Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, i går. Der ble vi forespeilt en framtid der alt fra avfallstømming til autonome kjøretøy og fjernstyrte hus, omtrent, blir digitalt styrt – gjennom smarte systemer som vil både lette hverdagen for mange og sannsynligvis også spare liv.

Forslagsstillerne viser til at byer over hele verden står overfor store utfordringer, med økende urbanisering, manglende infrastruktur, større krav og en økende andel eldre i befolkningen. Byenes utfordringer løses best med ny teknologi, med samarbeid og tett innbyggerinvolvering. Dette alene bør føre til at vi får en nasjonal strategi på dette området. Samtidig viser forslagsstillerne til at dette området også vil gi en markedsmulighet på over 13 000 mrd. kr de neste fem årene. Det er penger, det også.

Det kan gi oss store muligheter. Vi bor i et lite land med få innbyggere, men har et kjempestort fortrinn knyttet til arbeidet som ligger foran oss på dette området. Vi har en av verdens mest teknologisk avanserte befolkninger, og det fortrinnet må vi bruke. Med en relativt liten befolkning er vi avhengig av å tilrettelegge byene sånn at innbyggerne har en god og trygg hverdag. Derfor er det et godt forslag som behandles i denne saken.

Smarte byer er, som saksordføreren var inne på, en internasjonal samlebetegnelse. Norge burde ligge helt i front i dette arbeidet. Det skjer mye i norske kommuner, men det er ingen samlet strategi for det. De fragmenterte satsingene gjør at det er et stort potensial for både næringsliv, marked og effektivisering. Norge ligger to–tre år etter foregangsland som Spania, Japan og Sør-Korea. Dette gjør at vi risikerer at vi ikke blir et foregangsland innen teknologi, innovasjon og bærekraftige, smarte byer. Da risikerer vi å ikke få ta del i det store markedet dette vil utgjøre om få år, og den verdiskapingen dette vil bringe med seg.

Dette forslaget er godt. Det er så godt at Stortinget bør vedta det, sånn at regjeringen utarbeider en nasjonal smartbystrategi, og at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 vurderer behovet for en nasjonal finansieringsordning for smartbyinitiativer. Det er en finansieringssak som fremmer samarbeid mellom kommuner og eskalerer lokale prosjekter til å bli nasjonale.

Herved tar jeg opp de tre forslagene som fremmes i saken, og håper de blir vedtatt, til beste for landet.

Presidenten: Representanten Øystein Langholm Hansen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Nils Aage Jegstad (H) []: Jeg vil innledningsvis understreke at temaet som forslagsstillerne tar opp, er både interessant og viktig i samfunnsdebatten. Jeg vil videre takke saksordføreren for en god gjennomgang av saken, men vil komme med noen bemerkninger.

Forslagsstillerne legger til grunn at mulighetene for innovasjon, arbeidsplasser og bedre byer for innbyggerne er enorme hvis det satses riktig og tidsnok. Det er jeg enig i. Forslagsstillerne mener videre at slike initiativer i norske kommuner krever en overordnet nasjonal strategi som kan ramme inn satsingene og tilrettelegge med nødvendige virkemidler og støtteordninger. Det er jeg uenig i.

For det første er mange kommuner allerede i gang med gode og spennende initiativer, der de bruker digital teknologi for å forbedre innbyggernes livskraft, lage bedre tjenester og redusere klima- og miljøproblemene. For det andre er det viktig at kommunene selv er i førersetet i dette arbeidet – gjerne i samspill med lokalt næringsliv – da det er kommunene selv som vet hva de viktigste lokale innsatsområdene er. For det tredje vil det kunne gi en betydelig økonomisk gevinst ved at f.eks. ny teknologi frigjør ressurser som kan brukes på andre områder.

Formålet med smarte byer er å fornye, forenkle og forbedre byene fra både innbyggernes, næringslivets og offentlig sektors perspektiv. En satsing på smarte byer kan bidra til bedre mobilitet, bedre utnyttelse av byrommet, mer effektiv utnyttelse av energi og andre ressurser og bedre beslutninger for byplanleggingen. Det er viktig å understreke at dette er et kommunalt ansvar, og at mange kommuner allerede har et konkret samarbeid om temaet, spesielt de største kommunene og byene. Jeg vil også påpeke at det er et utstrakt samarbeid mellom byer i Europa, hvor også norske byer tar del. Jeg tror på generelt grunnlag at kommuner og byer vet å innhente erfaring fra inn- og utland og dele disse med andre kommuner og byer.

Mobilitet og samferdsel er viktige elementer i alle smartbysammenhenger, og Samferdselsdepartementet peker på at rask teknologisk utvikling kombinert med reformer og nye løsninger gir bedre muligheter enn tidligere til å realisere et effektivt og klimavennlig transportsystem. Det viser seg at de viktigste trendene i samfunnssektoren er effektivisering, autonomi, digitalisering og framvekst av nye tjenestekonsept. Dette er trender som trolig vil ha størst effekt i byområdene. Dette er jeg også enig i.

I innstillingen viser komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, til at det i regjeringsplattformen er nedfelt at arbeidet med innovasjon i offentlig sektor må forsterkes for å sikre gode tjenester, bedre samordning og god bruk av samfunnets ressurser. Vi slutter oss derfor til innstillingen fra komiteen om at dette forslaget avvises.

Ivar Odnes (Sp) []: Det skjer mykje smart planlegging og utvikling i både byar, fylke og kommunar for tida. Det har det for så vidt gjort før òg, men no har det fått namnet smartspesialisering eller smarte byar og vert brukt snart overalt, uansett kor smart det er.

Senterpartiet meiner at forslaget om ein nasjonal smartbystrategi er positivt, men det må likevel seiast at fleire av utfordringane som vert lyfta fram i forslaget, er utfordringar som ikkje berre er for byane, men for kommunar generelt, og som difor må løysast av og for ein samla kommunesektor. Det er viktig at kommunane sjølve er i førarsetet i moderniserings- og omstillingsarbeidet, i samspel med lokalt næringsliv og andre lokale aktørar.

Senterpartiet har landa på at vi støttar forslaget som her er fremma av representanten Langholm Hansen på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV. Vi meiner det er viktig at vi får ei nasjonal satsing og ein strategi som òg varetek bl.a. datasikkerheit og innovasjon, slik at dette kjem fellesskapet til gode.

Det er òg etablert eit selskap som heiter Smarte Byer Norge AS, som har vore i drift i tre år. Dei leverer konsulent- og rådgjevingstenester. Dei har etablert eit breitt nettverk med næringsliv, forskingssektor og kommunar, og det er gode initiativ som vert tekne i dette selskapet og i dette nettverket. Det er etablert gode møteplassar, og det skjer spennande utviklingssatsingar i arbeidet deira.

Senterpartiet støttar alle slike gode initiativ. Men det er òg viktig at gjennom å etablera ein nasjonal strategi vil ein kunne få ei betre samordning i arbeidet og sikra god samhandling mellom stat, fylke, kommunar og næringsliv i heile landet når dei enkelte smarte byar og kommunar skal utarbeida sine strategiar. Det ligg altså eit stort potensial i å ta i bruk ny teknologi, som autonome køyretøy, smarte bygg og infrastruktur som bidreg til mindre støy og forureining, og meir berekraftige bu- og arbeidsmiljø rundt om i våre byar og kommunar. Så ja, Senterpartiet ynskjer ein nasjonal smartbystrategi og stiller seg derfor bak forslaget i tre punkt i saka.

Arne Nævra (SV) []: Smartbybegrepet inneholder veldig mye, som nevnt av flere talere allerede. Det er heller ikke noe klart definert uttrykk, men noe jeg tror vi må legge litt i etter hvert som vi går opp veien, for det omfatter egentlig alle deler av samfunnet, slik som samferdselssektoren, helse- og omsorgssektoren, offentlig forvaltning og mye, mye mer.

Det er viktig, som forslagsstillerne påpeker, at Norge benytter denne anledningen til å ligge i forkant av utviklingen. Det skulle nesten bare mangle, med tanke på det nivået Norge er på teknologisk sett, og på utdanningsnivået. Og forslagsstillerne – som jeg vil berømme for at de i det hele tatt fremmet forslaget – argumenterer godt for sitt syn. De sier at det faktum at Norge er et lite land, faktisk er et fortrinn. Det tror SV på. Men for å utnytte dette fortrinnet bør det nå lages en strategi for smartbyutvikling i Norge. Derfor foreslår mindretallet at «Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal smartbystrategi som omhandler en sikker og åpen smartbyinfrastruktur», nærmere beskrevet i forslaget.

Men vi får ikke noe fart eller noe initiativ i dette om det ikke følger penger med. Derfor er det viktig at det i budsjettsammenheng bør vurderes en nasjonal finansieringsordning for slike initiativer, med hensyn til både studier og konkrete tiltak. Politikken er nå engang slik at uten at det følger penger med, skjer det fælt lite.

Av størst interesse er selvsagt de prosjektene som gjennom lokalt initiativ kan løftes opp til prosjekter som kan være av nasjonal interesse, og som kan være overførbare til andre områder i samfunnet eller andre geografiske områder. SV mener det er avgjørende at offentlig sektor er offensive når det gjelder digitaliseringen og teknologiutviklingen, og offentlig sektor må hele tiden se etter nye måter å ta i bruk ny teknologi på, både nasjonalt og lokalt. Derfor støtter SV at Norge skal utarbeide en smartbystrategi og gjøre det mulig for lokale myndigheter å se på ulike måter de kan implementere smartbyinitiativer på.

Det er viktig at denne strategien er så åpen som mulig, og det er selvfølgelig også av åpenbare personvernhensyn. Videre bør en slik strategi vurdere hvordan smartbyteknologien kan gjøres mest mulig tilgjengelig, og hvordan strategien kan bidra til gode, miljøvennlige løsninger.

Etter SVs mening holder det ikke at flertallet viser til statsråden, som igjen viser til pågående initiativer og de ordninger og tiltak som allerede er opprettet, sammen med regjeringens plattform, og som vil bidra til viktige forbedringer for å kunne realisere smartere byer og samfunn – og at Kommunal- og moderniseringsdepartementet på denne bakgrunn ikke ser det som naturlig at det opprettes nye, spesifikke poster på statsbudsjettet nå.

Statsråden peker også i sitt svarbrev til transport- og kommunikasjonskomiteen på at Jeløya-plattformen er tydelig på at regjeringen vil utvikle en strategi for å digitalisere i offentlig sektor, for å forsterke innsatsen for samarbeid og samordning. Igjen: Denne sektoren trenger en samordning, og ideer og tiltak trenger økonomiske incentiver. Vi behøver ikke nødvendigvis snakke om halsbrekkende summer her. Husk også på at vi her snakker om midler for senere inntjening – det kan være store gevinster å hente, både for næringslivet og for det offentlige.

Jeg vil dermed selvfølgelig igjen annonsere at vi anbefaler forslagene bl.a. SV står bak i innstillingen.

Jon Gunnes (V) []: Smarte byer er vel ikke noe nytt begrep – det var nevnt at selskapet Smarte Byer har eksistert i tre år. Men man har jo hatt Smart City, det var for ca. ti år siden at man innførte Smart City-konsepter. Trondheim var en av de byene – bedrifter, interesseorganisasjoner og Trondheim by. Det ble mislykket, dessverre. Vi fikk ikke noe ut av det i Trondheim. Hva skyldtes det? Det var kanskje ikke modent nok, teknologien hadde ikke kommet langt nok til at det var bra nok ennå. I tillegg hadde nok næringslivet og interesseorganisasjonene hatt store forventninger både til støtte og til at vi skulle skape et marked.

Nå har digitaliseringen kommet mye lenger. I løpet av ti år har den kommet milevis lenger. Derfor har vi nå Miljøpartiet De Grønnes initiativ og ikke minst oppvekkelse for hele landet om at nå er det kanskje på tide å snakke enda nærmere om smarte byer og gjennomføring av bestemte prosjekter. Men jeg tror at man skal snakke mest til kommunen og fylkeskommunen, kanskje i særdeleshet kommunen. Jeg tror at det regjeringen fikk til med en ordning f.eks. innenfor Klimasats, altså klimatiltak ute i kommunene, en belønningsordning, er en typisk god sak som kunne ha vært gjennomført også innen digitalisering, å ta i bruk ny teknologi og legge forholdene til rette. Men da er det kommunene som må ta initiativene til prosjektene, og også være med og finansiere dem, sammen med staten. Det hadde jeg hatt mye mer tro på – en organisering av et slikt prosjekt – enn et nasjonalt opplegg for å skissere hvordan dette skal gjøres for hver enkelt kommune, for forskjellen er så stor på de forskjellige kommunene både når det gjelder hvor langt man har kommet, og ikke minst når det gjelder hvilke engasjerte bedrifter man har i sin kommune. Vi har f.eks. energiselskapene. Det er nå flere av dem som tar til orde for støtteordning for å sette opp solpanel, for de ser at disse nærtiltakene for å løse nettdriften kommer ganske snart, at det blir et anstrengt nett på grunn av elbilene, men også på grunn av det nye markedet som kommer til å bli skapt gjennom den nye teknologien, og også den gode utviklingen vi har på både solceller, batteri og forskjellige ting.

I løpet av i år skal alle energiselskaper, nettselskaper, bytte ut måleren hjemme hos oss. Alle skal få en smart måler. Den kan bli så smart at vi ikke helt har oversikten over hva de egentlig kan bruke alle disse tallene til, men det viser jo bare at der går løpet, og de er interessert fordi man skal effektivisere strømleveransen. Det skal effektivisere måleravlesningene, og det kan være med og hjelpe på i en nødsituasjon med hensyn til et anstrengt nett.

Mange andre kan helt sikkert utnytte teknologien og den nye digitaliseringen på en god måte, så dette var egentlig bare noen eksempler som jeg tror løses best ved at de lokale initiativene tas, og gjerne spres etter det. KS har sikkert en stor oppgave, og regjeringen klarer nok også å komme opp med gode tiltak. Men at vi trenger en nasjonal strategi for dette på dette tidspunkt, er ikke jeg sikker på.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Det er ikke lenge siden vi behandlet stortingsmeldingene Digital agenda for Norge og Nasjonal transportplan 2018–2029. I begge disse stortingsmeldingene har staten forpliktet seg til å øke innsatsen innen teknologi og digitalisering. Smarte byer er en del av et helhetsbilde, hvor den teknologiske utviklingen gir oss helt nye muligheter i utviklingen av gode lokalsamfunn og gode bo- og bymiljø. Utvikling av smarte byer er avhengig av at offentlig og privat sektor forsterker hverandre i ulike typer partnerskap. Derfor er det viktig at staten forplikter seg, og at staten bidrar.

Begrepet «smarte byer» er vidtrekkende og kan omhandle alt fra IKT-utvikling og smarte energiløsninger til effektive mobilitetsløsninger, informasjonshåndtering og planlegging av rasjonell og effektiv infrastruktur. Det er store trender vi snakker om her, men det er også en utvikling vi kan stimulere, forsterke og sette retning på. For en teknologioptimist byr utviklingen på store muligheter innenfor miljø, bærekraft, arealeffektivitet, mobilitet og kommunikasjon – ja, nesten innenfor alle relevante områder som omhandler bymiljø, byutvikling og byplanlegging.

Så er det jo slik i dag at alle kommuner bruker digital teknologi for å forbedre innbyggernes tjenester. Digital teknologi brukes til å redusere klima- og miljøproblemene og til å få mer effektive transportløsninger.

Som transport- og kommunikasjonskomiteen peker på, er det kommunene selv som må være i førersetet i dette arbeidet, gjerne i samspill med lokalt næringsliv. Det handler om den lokale selvråderetten, og det handler om at det er kommunene som vet best hvilke løsninger som passer for dem og deres innbyggere. Samtidig er Kristelig Folkeparti opptatt av at regjeringen må være en pådriver og en partner knyttet til bruken av statlige virkemidler. Staten må etter vår oppfatning bidra med incentiver og kompetanse.

Så er altså spørsmålet om det trengs en egen nasjonal strategi for smarte byer. Jeg ser at kommunal- og moderniseringsministeren mener det ikke er hensiktsmessig å utarbeide en egen nasjonal strategi for smarte byer nå. En begrunnelse for dette er bl.a. at behovet og utfordringene samt kommunenes prioriteringer og initiativer er for ulike til at en felles nasjonal oppskrift er tjenlig. Kristelig Folkeparti er enig i statsrådens vurdering, og vi støtter derfor tilrådingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Det sentrale framover må imidlertid være at staten er en aktiv støttespiller i arbeidet med å ta i bruk digitale løsninger. Ikke minst er det viktig at staten bidrar med kompetanse og løsninger overfor kommunene, slik at man ikke sitter på hver sin tue og skal finne opp kruttet hver for seg.

Det er heller ingen tvil om at utfordringer med mobilitet og samferdsel vil bli stadig viktigere i framtidens byer. For å løse utfordringene knyttet til bl.a. trafikksikkerhet, kapasitet, miljø og klima trenger vi å modernisere transportsystemet. For eksempel vil intelligente transportsystemer kunne være en viktig faktor i den type moderniseringsprosesser. Systemer for anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i veisektoren tror vi kan påvirke atferd og forbedre transportløsningene og trafikkavviklingen. Nye teknologiske løsninger kan gi bedre framkommelighet og ikke minst øke trafikksikkerheten og bidra til lavere utslipp fra transportsektoren.

Jeg er glad for at vi har en regjering og et stortingsflertall som er aktive i arbeidet med å modernisere transportsystemet, også ved hjelp av teknologisk innovasjon og tidlig bruk av nye løsninger. For Kristelig Folkeparti er det viktig at dette arbeidet nå forsterkes, og at regjeringen sørger for at regelverk og lovgivning til enhver tid er oppdatert og relevant.

Derfor stemmer Kristelig Folkeparti i denne saken for komiteens tilråding og mot mindretallsforslagene.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Selskapet TaKaDu har utviklet programvare og sensorer som kan analysere en hel bys vannforsyning. Opptil halvparten av alt vann som går inn i vannrørene, kommer aldri fram til kranene, men blir borte i skjulte feil og lekkasjer. Da kan TaKaDu beregne seg fram til hvor de største lekkasjene skjer, og bedre vannbruken, gjøre billigere reparasjoner og gi et jevnere trykk.

Selskapet Nordic Automation Systems har utviklet smarte gatelys med sensorer som skrur gatelys på og av avhengig av behov, ved fotgjengere, syklister osv. Det finnes også selskaper med luftkvalitetssensorer, som kan gi publikum sanntidsinformasjon om luftkvaliteten i ulike byområder, noe som er særlig viktig for dem med astma eller andre luftveislidelser.

Det finnes løsninger og selskaper som muliggjør at elbiler kan selge strøm tilbake fra batteriene til nettet og gjennom smartmålere bidra til å stabilisere strømnettet, f.eks. ved spenningsfall. Det finnes sensorer for parkeringsplasser, kollektivtransportløsninger, generell trafikkflytovervåkning og trafikkorker.

I dag finnes det sensorer og datasystemer for å digitalisere all infrastruktur, som vann, veier, luft, strøm og lys – alt det som gjør byer gode og sikre å leve i. Så all slik fysisk infrastruktur får snart et digitalt lag oppå seg – av og til kalt «Internet of Things». Til sammen blir disse stordataene fra alle systemene til en ny digital allmenning, en felles ressurs, en allmenning vi alle bruker og bidrar til. Dette muliggjør smartere løsninger og bedre liv i praksis for innbyggerne, samtidig som denne digitaliseringen kan forbedre ressursflyten og fjerne sløsing.

Men vi har i dag ingen nasjonal strategi eller standard for å sikre en allmenn, offentlig tilgang til disse stordataene, disse digitale allmenningene våre. Mange trafikkdata er det f.eks. Google som eier, og så bestemmer Google hvordan vi skal få tilgang til dem. Det virker åpenbart at det burde være åpne standarder, som sikrer offentlig, allmenn tilgang på like vilkår – åpne standarder for bedre konkurranse, demokratisk teknologiutvikling og transparens.

På denne bakgrunn er det underlig at komiteens flertall viser til at «behovet og utfordringene samt kommunenes prioriteringer og initiativer er for ulike til at en felles nasjonal oppskrift er tjenlig». Dette er underlig. «Nasjonal strategi» er byttet ut med ordet «oppskrift», og flertallets avvisning av forslaget gir ingen mening. Det er inkonsistent med hva de selv for øvrig sier at de gjør i innstillingen. Resultatet er at siden regjeringens digitale agenda ble lansert, har lite skjedd på smartbyområdet, og Norge synker nedover på de internasjonale smartbyrangeringene.

Det bør derfor opprettes virkemidler som premierer samarbeid mellom byer, koordinering og arbeidsdeling av såkalt best practice, slik at man unngår dobbeltarbeid, eller at alle lager hvert sitt system. Nasjonale virkemidler bør derfor premiere de prosjektene som fremmer arbeidsdeling og samarbeid mellom kommuner og byer, og vi må stimulere arbeidet med åpne standarder, høy datasikkerhet og allmenn tilgang med utgangspunkt i bykommunene. Dette har de til felles.

Men disse gode virkemidlene som ligger i forslagene våre, skal nå snart stemmes ned, ser det ut til. Her er det tydeligvis viktigere for partiene i posisjon å avvise og stemme ned konstruktive forslag – ikke fordi de er dårlige, men fordi de kanskje kommer fra opposisjonen. Det henvises i innstillingen og i debatten til en masse ulike initiativer med noe smart eller digitalt i seg: NTP, selvgående kjøretøy, at det offentlige skal digitaliseres, at det finnes støtteordninger som aktører kan søke på. Alt dette som nevnes, er vel og bra, men det henger ikke sammen, og det viser en manglende strategisk forståelse av hva smartbyer er, og hva en strategisk satsing er. De nevnte initiativene går ikke til kjernen, nemlig bruken av digitale allmenninger til bedre liv og høyere verdiskaping med lavere fotavtrykk. Dette er svakt parlamentarisk arbeid. Jeg er litt skuffet når konstruktive tverrgående forslag skal avvises av dårlig begrunnede, polariserte, partilåste skillelinjer.

Vi står overfor et dyptgående paradigmeskifte som er langt viktigere enn partiskillene. IT var tidligere noe inne i datamaskinene, på en skjerm, men snart vil det være overalt rundt oss. Det vil ligge til grunn for hvordan moderne byer fungerer. Så det er leit at forslagene stemmes ned – for oss i Norge, for miljøet, for næringslivet og kanskje også for verden.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: La meg prøve å tegne et litt lysere bilde – om at det faktisk skjer mye, koordinert, planlagt, men ikke nødvendigvis i tråd med en femårsplan, som blir rigid.

Jeg var for et par uker siden på Jernbaneskolen. Jeg fikk demonstrert hvordan jernbanen tar i bruk droner som skal brukes til overvåking av skinnegangen. Jeg ble presentert for hvordan det jobbes med målere som skal sjekke strømforbruket på ulike sporveksler, for å kunne se om det er avvik fra det som er normalt, nettopp for å kunne se om problemer oppstår – eller er på vei til å oppstå – og hvordan en utvikler droner som kan reise ut for å smøre sporveksler hvis de opplever at ting ikke er som de skal. Det jobbes koordinert med dette.

Men jeg tror ikke nødvendigvis det er hensiktsmessig at vi skal ha ett stort dokument som skal ta med seg alt som er tenkelig i alle byer, og lage det til en rigid plan. I en utvikling som er rivende, slik som nå, der det ikke bare er en stor kapitalmakt som skal være driver, men alt det som skjer i hodene våre, er vi ikke avhengig av å ha mye penger for å ha en god idé som kan utvikles. Da er det viktig at vi har en dynamisk tilnærming fra samfunnet til dette, og heller sørger for at vi kikker på mange ulike områder, kontinuerlig, hele veien, og lærer av hverandre. I det ligger det at vi ikke skal ha en femårsplan, og at det på det nåværende tidspunkt er vanskelig å lage en nasjonal strategi som favner alt. Men det er viktig at regjeringen er bevisst på disse mulighetene, er med på å stimulere innenfor de ulike sektorene og sørger for at folk snakker sammen. Der mener jeg vi leverer. Det å ha det kontinuerlige arbeidet og det å skape den bredden når det gjelder både samferdselsområdet, helsevesenet, skolen og offentlig sektor, er viktig.

Jeg kan minne om at statsministeren har et digitaliseringsutvalg som møtes relativt ofte og har hatt ulike temaer på agendaen. Innenfor det har vi også et eget transport- og mobilitetsutvalg i Samferdselsdepartementet, som går enda mer i dybden på dette, der det er mange personer fra ulike deler av norsk offentlighet og offentlige etater, for at vi skal kunne snakke godt sammen.

Det er viktig at vi både ser på hva slags teknologi som kan utvikles, hvordan vi kan levere bedre tjenester fra det offentlige, hvordan vi kan gjøre oss mer servicetilgjengelige, og også hvordan vi kan sørge for at privat sektor har incentiv til å utvikle, til å ta risiko og til å kommersialisere. Da er det viktig at vi har et næringsliv med kapital, at vi har støtteordninger fra staten som stimulerer en utvikling, men som ikke gjør at staten skal sitte og styre og bestemme. Og det er viktig at vi bygger en infrastruktur fra bunnen.

Det er en del av den oppgaven som vi gjør, som vi snakker om sammen, og som vi ser resultatene av. Norge er blant de landene i verden som er lengst framme på området digital infrastruktur, både når det gjelder mobiltelefoni, og når det gjelder bredbånd. Det er ganske godt gjort, tatt i betraktning hvor stort areal vi har, og hvor relativt få folk det er til å dele på kostnadene. De fleste undersøkelser viser at det bare er Sør-Korea som ligger lenger framme enn oss når det gjelder å ha et godt fungerende bredbåndsnett. Det mener jeg vi skal være stolte av. Og mens mange andre land opplever en reduksjon i investeringene i den digitale infrastrukturen, opplever vi en økning når det gjelder bredbånd. Det er bra, og det viser at næringslivet stoler på oss – i den retningen det går.

Når vi ser på hva staten holder på med å levere, mener vi også det illustrerer at noe av den negative tilnærmingen som kom her, ikke er riktig. Vi holder nå på å ferdigstille en egen strategi fra Samferdselsdepartementet, som går på hvordan vi skal håndtere store datamengder. Det kommer fra Samferdselsdepartementet fordi det er der Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ligger. Vi ser på hvordan jernbanens billettsystem, som før lå konsentrert under NSB og kun servet dem, nå har blitt til Entur, som server hele kollektivbransjen – igjen et tegn på at vi løfter opp og leverer bedre tjenester uten at det er en strategi som går på alt som skjer i byene.

Vi ser på hvordan vi nå har konkurranse ute om smart transport, med 100 mill. kr i potten, nettopp for å stimulere fylkene til å jobbe sammen med næringsliv og akademia for å løse små og store problemer og kunne få penger. Vi har også ulike ordninger innenfor PILOT-E og Pilot-T, som nå deler ut penger for nettopp å stimulere til samhandling. Så sent som i går var jeg ute med Innovasjon Norge på det som er kalt Innovasjonspartnerskap – for å sørge for at ulike aktører, private og offentlige, jobber sammen om å løse ting.

Det skjer så mye så raskt her at hvis vi lager én nasjonal strategi for alt som skal skje i smarte byer, kommer den strategien alltid til å være utdatert. Der vi er nå, er det viktig at vi klarer å være mikrofokusert, samtidig som vi har et makrobilde. Det har regjeringen, men vi må ikke belemre oss med mer byråkrati enn nødvendig hvis vi skal vinne dette kappløpet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg noterte noen ord fra statsrådens innledning, hvor det nevnes: Man skal ikke ha noen oppskrift, den er rigid, femårsplanen, det blir byråkrati, et stort dokument, og staten sitter og styrer og bestemmer.

Jeg vil minne om at regjeringen har en lang rekke strategier, f.eks. for psykisk helse – som statsråden nevnte selv – stordatastrategi, havstrategi, strategi for EU-samarbeid osv., men når opposisjonen foreslår en strategi, er det byråkrati. Men la oss glemme det.

La oss heller fokusere på de to andre forslagene. De ene forslaget er å belønne samarbeidsprosjekter og nasjonal skalering av lokale initiativer. Synes statsråden at det er en dårlig idé? Hva med et støtteprogram for kommunale mulighetsstudier? Mange kommuner sliter med å se hva som er mulighetene for området. Hvordan kan smarte byer gi våre innbyggere et bedre liv og mindre sløsing? Hvorfor ikke gå inn for nasjonal skalering, med mer samarbeid, og hvorfor ikke ha kommunale mulighetsstudier? Det hørte jeg ingenting om, og … (presidenten avbryter).

Presidenten: Taletiden er omme.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: For det første: Oppsummeringen av mitt innlegg er noe av det snodigste jeg har hørt. Jeg tror jeg hadde mer perspektiv enn som så. Det kan vi ta etterpå.

Jeg mener at under det som – for min del – i mine notater er kulepunkt 8, peker jeg nettopp på hvordan staten kan gå inn og stimulere gjennom Smartere transport-konkurransen, gjennom PILOT-E, gjennom Pilot-T og gjennom innovasjonspartnerskapet, gjennom Innovasjon Norge. Det er fire ulike programmer, som er relativt målrettede utenfor sine sektorer, men der en ikke har satt seg ned og brukt lang tid på å lage en strategi der alt dette skal ses opp mot hverandre. Det er nettopp dynamikken at en skal kunne være rask på labben, at en skal kunne sitte i Innovasjon Norge og jobbe tett på dem det gjelder, for å se på: Har vi konkrete problemer vi skal løse? Hvem kan være med og gjøre det? Og så setter en i gang. De tre beløpene som ble delt ut i går, var preget av nettopp det.

Det som er særdeles viktig, sier Innovasjon Norge, er at det er ledelsesfokusering i de organisasjonene som jobber med det. Jeg mener at vi er i gang med å levere her. Det har ingenting å gjøre med at opposisjonen foreslår det, det har å gjøre med at vi allerede jobber med saken.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Kjernen i smartbyarbeidet er ikke en smart måler her, en smart måler der eller en bestemt overvåking ved hjelp av droner. Det går på en forståelse av hva en digital allmenning er, og at man kan sikre alle aktører en jevn tilgang – altså en likeverdig tilgang, som ikke er konkurransevridende – til f.eks. trafikkdata, vanndata, luftdata osv.

Mener du at disse åpne standardene, som er kjernen, er noe som bare skal vokse fram av private initiativ, eller mener du at staten og det offentlige har en rolle i å sikre at de digitale allmenningene blir tilgjengelig på en måte som fremmer konkurranse og nyskaping?

Presidenten: Presidenten minner om at all tale skal gå via presidenten.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det jeg hadde under mitt kulepunkt 7, handlet nettopp om datahåndtering og hvordan vi fra Samferdselsdepartementets side har laget en strategi for å håndtere store data. Der er det viktig at vi ser på helheten, nettopp for å sikre at offentlige data kan brukes av et generelt miljø, og at det ikke blir eid av én kommersiell aktør.

Om dette ble Norge omtalt i Financial Times for bare en liten måned siden, at vi sannsynligvis løser dette med tilgang til trafikkdata på en annen og bedre måte enn de fleste andre land, nettopp fordi vi har opprettet Entur. Som en del av jernbanereformen løftet vi ut det systemet og server hele kollektivbransjen. Det gjør at en ikke har én kommersiell aktør som sitter og eier dette, og som kan forvalte det, men at alle kan konkurrere om det og kan få bruke det i sine systemer. Det handler om å sørge for at både informasjon til oss som reisende og informasjon til sjåfører som skal føre kjøretøy, og ikke minst strategiske beslutninger, blir allment tilgjengelig. Derfor er datastrategien vår en viktig del, som nettopp svarer på ønsket fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Førre kapittel
Neste kapittel