Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Øystein Langholm Hansen (A) [] (ordfører for saken):
Vi er nå i gang med å behandle et forslag der forslagsstillerne
foreslår at regjeringen skal utrede og endre innretningen på luftfartsavgiftene.
Hensikten med denne gjennomgangen skal være å sikre at avgiftene
styrker tilbudet på kortbanenettet. En ser nå nemlig at innretningen
på avgiftene fører til en skjevhet i fordelingen av avgiftsbyrden.
Det er slik at små fly med få seter har en vesentlig høyere avgift
per passasjer enn store fly med mange seter. I tillegg er det en
vesentlig forskjell mellom korte og lange ruter. Det er større avgifter
på flygninger tur–retur Stokmarknes–Bodø enn f.eks. tur–retur Oslo–London.
Noen av avgiftene baserer seg på vekt og andre avgifter på antall
flyseter. Konsekvensene er uansett at billettprisene blir så høye
at det svekker konkurranseforholdet til andre transportmidler.
Flygningene på kortbanenettet blir
i store deler av landet betraktet som kollektivreiser. Avstandene
er store, og andre reisemåter blir tungvinte og tar lang tid. Det er
derfor viktig at ikke avgiftene fører til at det kuttes utilsiktet
i antall flygninger.
Mindretallet i komiteen mener at
en må endre avgiftene, slik at mindre fly ikke har høyere avgift
per passasjer enn store fly – og eventuelt slik at miljøavgifter
differensieres etter reiseavstand. Gjennom det vil en da følge prinsippet
om at forurenser skal betale.
Det er imidlertid også slik at innbyggerne
i Nord-Norge ofte er avhengige av å reise langt for å komme kort.
Hva mener jeg med det? Det betyr at reiser mellom flyplasser må
foretas via Oslo. For eksempel må en reise mellom Kirkenes og Trondheim
gjøres via Oslo. En gjennomgang av avgiftene må derfor også ivareta
dette forholdet.
Flertallet i komiteen går imot dette
forslaget, med begrunnelsen at regjeringen allerede har satt i gang
et arbeid. Men dette forslaget går lenger enn det arbeidet, i og
med at forslagsstillerne vil vurdere det totale avgiftstrykket og
ikke bare passasjeravgiften. Derfor er det merkelig at flertallet
ikke vil gå inn for det.
Kortbanenettet i Norge er som skapt
for en kommende elflyrevolusjon. Elfly vil i første omgang komme
som relativt små fly, med relativt kort rekkevidde. De vil passe
utmerket på dette nettet. Derfor er det også viktig at vi får opprettholdt
aktiviteten på flyplassene, denne typen flyplasser, de neste ti
årene. Når elfly overtar disse flygningene, blir det en løsning
på reisemønsteret i store deler av landet. De blir billigere å fly,
og de vil ikke forurense i særlig grad. Derfor foreslår Arbeiderpartiet
og Senterpartiet at Stortinget ber regjeringen gjennomføre denne
gjennomgangen av avgiftene og endre dem på en måte som ivaretar
disse utfordringene.
Hermed tar jeg på vegne av Arbeiderpartiet
opp det forslaget vi har fremmet sammen med Senterpartiet i saken.
Presidenten: Representanten
Øystein Langholm Hansen har tatt opp det forslaget han refererte
til.
Jonny Finstad (H) []: Kortbanenettet er for mange
i Distrikts-Norge det eneste alternative kollektivtilbudet på linje
med tog i mer sentrale områder, men også for innlandsreiser som
er litt lengre, oppleves fly som et viktig kollektivtilbud.
Regjeringspartiene har altså, med
støtte fra Kristelig Folkeparti, gjennom et anmodningsvedtak i budsjettbehandlingen
allerede bedt regjeringen legge fram en sak om en gjennomgang av
luftfartsavgiftene. Der heter det:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
en omlegging av dagens flypassasjeravgift, slik at den får en miljøprofil,
for eksempel differensiering etter flyreisens lengde.»
I tillegg har man i Jeløya-erklæringen
satt inn et punkt hvor vi skal «vurdere hvordan luftfartsavgiftene kan
restruktureres med sikte på økt konkurransekraft for norsk luftfart».
Regjeringspartiene har altså med
støtte fra Kristelig Folkeparti dermed allerede erkjent og ivaretatt
behovet for en gjennomgang av luftfartsavgiftene.
Jeg – og Høyre – er veldig opptatt
av at vi skal ha et godt flytilbud i hele landet. Utfordringen for
flytilbudet på kortbanenettet er i første rekke svak lønnsomhet
og mangel på konkurranse på kommersielle flyvninger, med det materiell
og de rammebetingelsene som nå foreligger.
Brukerfinansiering til drift av
flyplasser og luftfartstjenester er politisk godt forankret gjennom
skiftende politisk flertall over tid, gjennom Avinor-modellen. Det er
kun noen av de større flyplassene som går med overskudd, bl.a. gjennom
innmatingen av passasjerer fra kortbanenettet. Taxfree-salget er
også en viktig inntektskilde for driften av alle landets flyplasser.
Dersom man tar utgangspunkt i at
kortbanenettet er et viktig kollektivtilbud på linje med f.eks.
tog, trikk, buss osv., er altså flyplassene brukerfinansiert gjennom avgiftssystemet.
Man snakker av og til om at småflyplassene ikke er lønnsomme og
ikke går med overskudd, men jeg har aldri hørt noen snakke om at
en togstasjon, en toglinje eller et busstopp er lønnsomme. Og så
vidt jeg kjenner til, er det heller ingen togstasjoner som går med
overskudd.
Jeg mener man må tenke litt annerledes
framover når det gjelder kortbanenettet, og jeg synes at kortbanenettet
i langt større grad må sidestilles med annen kollektivtransport
som storsamfunnet tar ansvar for. Vi ser også at det er en rivende
teknologisk utvikling i flybransjen. Utviklingen av elektriske fly
og bruk av andre energikilder vil om kort tid revolusjonere luftfartens
miljø- og klimaavtrykk i transportsektoren. Det vil også senke kostnadene
til flyoperatørene.
Jeg tror også dette i økt grad vil
sette luftfarten i fokus som kanskje den mest miljøvennlige transportformen
i framtiden, og det vil øke konkurransekraften til flyselskapene.
Å legge til rette for denne utviklingen
med et framtidsrettet avgiftssystem og helhetlige strategier for
luftfarten blir en viktig oppgave for regjeringen framover.
I denne saken er vi altså enig med
opposisjonen om det meste, men man slår inn åpne dører, og jeg ser
fram til at regjeringen skal legge fram en sak om luftfartsavgiften.
Siv Mossleth (Sp) []: Regjeringa har gitt store skattelettelser
til de aller rikeste i dette landet. Det må finansieres på et vis,
og løsningen blir ofte nye avgifter. Finansminister Siv Jensen har
økt avgiftene med 4 mill. kr hver eneste dag siden hun tiltrådte.
Vi har fått sukkeravgiften, som flytter handel og arbeidsplasser
fra Norge til Sverige, dødsavgiften, som en siste hilsen og flypassasjeravgiften,
som per km er 80 ganger så høy mellom Bodø og Stokmarknes som mellom
Oslo og New York. Det er helt forkastelig at folk som trenger kollektivtransporten
på kortbanenettet innad i et fylke, må betale mange ganger så høye
avgifter som bermudashortsturistene.
Næringslivet rammes også hardt,
og flyselskapene, som prøver å få kommersielle ruter til å lønne
seg, har opplevd en kraftig forverring i forholdene de siste årene. Transport-
og kommunikasjonskomiteen var i Nordland i forrige uke. Hva var
det første som ble tatt opp fra Lofoten? Jo, det var forverringen
av flytilbudet og nedleggingen av kommersielle flyruter. Det er
nå helt nødvendig å endre avgiftssystemet for luftfarten, slik at
mindre fly ikke har høyere avgifter per passasjer enn store fly.
Avgiftene som er innført av miljøhensyn, må også differensieres,
slik at reiseavstanden påvirker størrelsen på avgiften. Slik kan
vi ta hensyn til prinsippet om at forurenseren skal betale, og beholde
distriktflyplassene og avgangene der det er viktig for framtida.
De nye elektriske flyene som er
i testfasen, kommer, og flere peker på at det norske kortbanenettet
er bra for en videre utvikling av denne teknologien. Avgiftssystemet
bør være i forkant av teknologiutviklingen der mindre, utslippsfrie
fly har fordeler i avgiftssystemet. Dette kan bli en ny æra for
kortbanenettet, og jeg tror det ville gledet Håkon Kyllingmark,
kortbanenettets far. Kyllingmark ble en kjent samferdselspolitiker
da han var samferdselsminister i regjeringa Borten fra 1965 til 1971.
Hensikten med kortbanenettet var å bedre kommunikasjonen i distriktene
som er vanskelig tilgjengelig med andre transportmidler, hovedsakelig
på Vestlandet og i Nord-Norge.
Regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti viser til regjeringsplattformen og budsjettbehandlingen
og sier at de skal ha en gjennomgang av flyseteavgiften de har innført,
og økt hvert eneste år de tre siste årene. Men om lavere passasjeravgift
på mindre fly over kortere strekning er et viktig mål for dem, hvorfor
ligger det ikke noe inne i forslaget til revidert budsjett som nylig
ble lagt fram? Hvorfor sier departementet at det ikke finnes noen
utredning av endring av luftfartsavgiftene?
Norge er et av de få landene som
har valgt en flat flypassasjeravgift. Både Sverige, Tyskland og
England har differensiering på avgiftene; lange flyturer har høyere avgifter
enn kortere flyturer. I tillegg er det verdt å nevne at regjeringa
har økt merverdiavgiften på transport, fra 8 pst. til 10 pst. i
2016, og fra 10 pst. til 12 pst. i 2018.
Forslaget vårt handler ikke kun om flypassasjeravgiften.
Vi ønsker en samlet gjennomgang og endringer av luftfartsavgiften
for å styrke tilbudet på kortbanenettet, og vi finner det merkelig
at ikke regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti vil støtte dette.
Konsekvensene er høyere billettpriser, som gjør det vanskelig for
folk å leve og skape verdier ute i distriktene.
Representanten Finstad sa at de
allerede har erkjent at de har behandlet kortbanenettet urettferdig.
Jeg vil si at det kunne de ha tenkt på før 44 avganger i Lofoten
må legges ned. Men noen god plan for endring viser de ikke til.
Arne Nævra (SV) []: SV har stor sans for det forslaget
som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har fremmet. Vi er helt enig
i intensjonene. Det skulle blott mangle. Det er veldig viktig at
luftfartsavgifter må være innrettet sånn at de ikke slår uheldig
ut geografisk, og i hvert fall ikke straffer kortere strekninger
uforholdsmessig mye – når lokalbefolkningen ikke har mange alternativer
for å komme til destinasjonen i rimelig tid.
Det er riktig å si at flytilbudet
i Nord-Norge og Midt-Norge er å regne som et kollektivtilbud av
nærmest ordinær art. SV er enig i at systemet har en skjev innretning når
en sammenligner reiseavstand og avgift. Det tydeligste problemet
med dagens system er at korte ruter med små fly i sum har en høyere
avgift enn både korte og lengre ruter med store fly. Dette er ut
fra et rettferdighetssynspunkt ikke bra, og det er heller ikke bra
for et SV-hjerte å registrere.
Det er greit å dreie konkurransefortrinn
i en eller annen retning og forfordele hvis en har en hensikt med det,
f.eks. av klimahensyn. Derfor er SV enig med forslagsstillerne når
de skriver:
«Dette kunne vore eit bra klimatiltak
der andre transportformer var konkurransedyktige på reisetid, men
slik er ikkje tilhøva i store delar av landet.»
Vi er også enig med dem i at det
er urimelig at det er høyere avgifter per passasjer tur–retur Stokmarknes–Bodø
enn tur–retur Oslo–London, når de peker på prinsippet om at forurenser
skal betale. Begge disse to tingene er vi selvfølgelig enig i, og
det er viktig å påpeke det. Men hva så? Forslaget tar jo ikke opp
i seg vurderinger av miljøhensyn og hensynet til klimagassutslippene.
Sånn sett peker altså dette forslaget bare på ett felt innen avgiftssystemet
med hensyn til hva man ønsker å endre på – ett eneste felt. Det
er synd at ikke forslaget tar opp i seg en litt større bredde, som
også innbefatter klimahensyn.
SV vil ha et avgiftssystem for flytrafikk
som i tillegg til de poenger som Senterpartiet og Arbeiderpartiet
argumenterer godt for, gir incentiver til mest mulig miljøvennlig
atferd. Det kan som kjent veldig greit gjøres med avgifter. Vi har
sett mange eksempler på at det funker.
Det er en kjent sak at noen av Europas
mest trafikkerte flystrekninger er innad i Norge, og at flytrafikk
utgjør en betydelig andel av utslippene fra transportsektoren. Da
må SV igjen poengtere at det å redusere flytrafikk generelt er et
viktig bidrag til å nå klimamålene våre – som altså alle her i salen
mer eller mindre er enige om. Derfor må enhver avgiftsendring i
flytrafikken også vektlegge klimaeffektene, sånn at endring vil
sikre innfasing av mer energieffektive fly, lavutslippsfly og etter
hvert nullutslippsfly.
SV kjenner til utviklingen med elektriske
fly. Vi var nok av de første som fikk kunnskap om disse mulighetene.
Og etter at vi nylig har avsluttet en komitéreise nord i landet,
dvs. til Nordland, med Avinor-sjefen som godt reisefølge, kan vel
ingen i komiteen i hvert fall ha unngått å høre om Avinors optimisme
rundt dette – og godt er det. Men for de lengre strekningene, og
ikke minst lange utenlandsruter, vil det ta mange år før nullutslippsløsninger
er på plass – hvis det overhodet kommer. Såpass optimistiske må
vi være, men det kan altså ta lang tid. Det tror jeg nok også komiteen
er ganske enig om: Det vil ta tid. SV er derfor skeptisk til å be
regjeringen gjennomføre en endring som foreslått, uten å vite hvilke avgifter
som skal endres, og på hvilken måte, og uten utredning av hvilke
effekter disse endringene vil ha.
SV mener en fornuftig framgangsmåte
er å utrede endringer i flyavgiftene, som både tar hensyn til prisene på
kortbanenettet og ser på hvordan avgiftssystemet kan forbedres for
å redusere miljøfiendtlig flytrafikk.
Flytrafikken mellom Norge og utlandet
er i vekst, det vet vi godt. Vi mener derfor at det i denne sammenheng også
er naturlig å se på mulighetene for å miljødifferensiere flypassasjeravgiften,
inkludert flyturer til utlandet, sånn som i Sverige og i Storbritannia.
Med andre ord: Senterpartiet og
Arbeiderpartiets forslag er bra, men bare halvveis. SV er et distriktsparti
og et miljøparti. Derfor har SV et eget forslag som avspeiler dette,
og som jeg har argumentert for, og jeg tar opp det forslaget SV
står bak i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Arne Nævra har tatt opp det forslaget han refererte til.
Jon Gunnes (V) []: Innenfor flytrafikken må vi behandle
saker ulikt for å oppnå et likt tilbud. Det er klart forankret innenfor
flytrafikken i Norge, og Venstre mener det er en god grunn til at
staten kjøper flyruter for ca. 750 mill. kr for å legge til rette
for dette.
Representanten Finstad nevnte særlig
dette om kollektivtilbudet, og han kjenner veldig godt til det,
som selv bor i Lofoten og bruker flytilbudet. Det er helt klart at
når man i Lofoten snakker om fly, er det det samme som når vi fra
Trondheim eller Oslo snakker om buss, bane eller taxi. I flere distrikter
i Norge er fly faktisk det eneste tilbudet for å bli fraktet til
et annet område. Det er derfor veldig viktig at det blir opprettet.
Vi mener i Venstre det bra at Avinor
har hånd om avgiftssystemet. De gjør det på en god måte, og ikke
minst er de veldig lydhøre overfor utfordringer som eventuelt kan
oppstå når det gjelder skjevheter.
Så litt om framtiden for luftfarten
i Norge. Venstre er helt klart skeptisk til at vi flyr så mye som
vi gjør, på grunn av klimagassutslippene og de miljøutfordringene som
vi har med fly. Nå har flere nevnt at vi var på komitéreise i forrige
uke. Vi ble oppløftet når Avinor har så positiv innstilling til
nye tiltak – ikke minst til elfly. Men det kanskje viktigste er
at flyfabrikantene som produserer flyene – Boeing, Airbus og de
forskjellige selskapene rundt omkring i verden – har fått opp øynene
for dette. Det begynner det faktisk å virke som om de har. Vi leser i
tidsskrifter, og vi hører fra eksperter at det er høyt oppe på dagsorden
hos disse selskapene.
Det er, som på mange andre områder
innen transport, fortsatt batteriteknologien som er utfordringen, men
den vet vi er under rivende utvikling. Vi i Venstre vil gjerne være
så offensive at vi begynner å sette dato eller årstall, på 2020-tallet
– ikke vente til 2030 og utover det – men kanskje allerede i 2025
ha en klar prioritering om at vi bør erstatte mange av de forurensende
flyene som vi har i dag, med elfly. Vi ser fram til det.
Så hører jeg representanten Mossleth
blande inn flypassasjeravgiften. Den vet vi at Venstre også gjerne
vil ha miljøtilpasset – flere land har gjort det. Vi vet at i Jeløya-plattformen
står det klart at den skal det ses på. Den er under utredning, og
vi forventer selvfølgelig at regjeringen kommer til Stortinget med
et forslag om en tilpasning av den avgiften. Da tror jeg Venstre
egentlig er i mål med sine ambisjoner om å ha et godt tilbud for
de flypassasjerene som har dette som det eneste tilbudet, og ikke
minst når det gjelder å gjøre flypassasjeravgiften miljøvennlig.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg er enig med representanten
Finstad når han sier at forslaget vi behandler i dag, er å slå inn
åpne dører. Ved budsjettbehandlingen for inneværende års budsjett
fikk Kristelig Folkeparti gjennomslag for nettopp det forslagsstillerne
etterlyser. Arbeidet er altså i gang.
Som en del av budsjettforliket vedtok
Stortinget at det skulle vurderes å legge om dagens flypassasjeravgift, slik
at den får en miljøprofil, f.eks. differensiert etter flyreisens
lengde. Altså vil vi at både miljø- og distriktsfaktoren skal veie
tyngre ved fastsettelse av avgift, slik at miljø- og distriktsprofilen
styrkes. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV stemte av en eller
annen grunn imot forslaget, mens Rødt og Miljøpartiet De Grønne
stemte for – og det, får en vel si, er en trøst.
Vurderingen som nå gjøres, og som
Senterpartiet og Arbeiderpartiet stemte imot så sent som i fjor
høst, skal altså svare på den samme utfordringen som Senterpartiet
nå peker på. Dette er å slå inn åpne dører i ordets rette forstand.
Fra Kristelig Folkepartis side vil
vi nå avvente den jobben som gjøres i regjeringen. Vi har klare
forventninger til at det leveres på de føringene Stortinget har
lagt i denne saken, og vi ber selvsagt ikke om en vurdering dersom
vi ikke samtidig ønsker en endring. Vi mener det er behov for å
se på justeringer. Vi ser at flypassasjeravgiften slik den er utformet
i dag, kan ha noen uheldige konsekvenser, spesielt for distriktene.
Da må vi justere for det.
Det er ingen tvil om at luftfarten
spiller en viktig rolle i landet vårt, og flytrafikken er en sentral
del av kollektivtransporten i Norge. Luftfarten skal tilby et effektivt, sikkert
og miljøvennlig transportsystem med god tilkomst for alle. I tillegg
skal transportsystemet dekke samfunnets behov for transport og fremme
nasjonal og regional utvikling. Norge er et langstrakt land, og
folk i Norge er avhengige av fly for å komme seg raskt og effektivt
rundt i dette landet. Kristelig Folkeparti ser derfor på flyrutene
som en viktig del av kollektivtilbudet, ikke minst i Distrikts-Norge.
Derfor bør avgiftene ta mer hensyn til flyreisens lengde enn slik
de er lagt opp i dag.
Mange i Distrikts-Norge har fly
på kortbanenettet som eneste alternative kollektivtilbud. Også på
lengre innenlands flyreiser oppleves flyet som et viktig tilbud innenfor
kollektiv. Derfor må vi nå få en faglig vurdering på plass som grunnlag
for et nytt vedtak i Stortinget, som sikrer at flyavgiftene i større
grad kan ta hensyn til flyreisens lengde, og oppnå den effekten
med en styrket distrikts- og miljøprofil.
Det regner jeg med at vi vil komme
tilbake til, men da som en del av et opplegg basert på det arbeidet
som nå pågår i regjeringen, og som har sitt grunnlag i budsjettforliket
og Stortingets vedtak.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg er glad for at
vi diskuterer luftfarten på en positiv måte, der vi ønsker å gi
et bedre tilbud, slik at flere kan reise med det. Ofte blir jeg
møtt med kritikk fra deler av opposisjonen fordi det er for mange
som flyr, at det er for mange fly i lufta og miljøkonsekvensene
av det. Det viser litt den selvmotsigende argumentasjonen i kritikken
mot regjeringen.
Jeg mener vi skal legge til rette
for å ha et godt luftfartstilbud. Det er viktig som en del av det
lokale kollektivtilbudet – som det jo unektelig er mange steder
i Nord-Norge, men også i Sogn og Fjordane – men det er også en viktig
del av det å ha internasjonal ferdsel. Så det å bare snakke negativt
om at vi har internasjonale flyruter, vil i hvert fall ikke jeg
støtte opp om, for det er en viktig del for norsk næringsliv og
ikke minst for norsk eksport.
Vi må både kunne se på hvordan vi
investerer bedre i våre flyplasser – der har vi gjort mye de siste
årene – og sørge for at det er attraktivt for flyselskapene å investere i
nytt materiell og bruke mer miljøvennlig drivstoff. Der har Avinor
gått foran på en god måte ved at Norge er et av de første landene
som tar i bruk biodrivstoff i luftfarten, og Norge er et av de landene
som absolutt ligger lengst fremme når det gjelder muligheten til
å bruke batteri og elektrisitet som en del av flytilbudet.
Det å kunne være til stede på en
av Avinors konferanser her i Oslo for bare et par måneder siden
og se hvordan aktører, både flyplassaktører og flyprodusentaktører,
fra hele verden kommer til Norge fordi vi tar lederskap, synes jeg
er oppløftende. Derfor er det ingen tvil i mitt sinn om at i løpet
av noen tiår er mange av de miljøutfordringene som vi diskuterer,
mer eller mindre løst, og vi har gjort det med et flytilbud som
er bedre enn i dag. For de elektriske flyene som en ser på nå, trenger kortere
rullebane, og en vil få bedre økonomi på kortere distanser, og dermed
kan vi tenke et enda bedre tilbud i distriktene.
I den prosessen er det viktig at
vi sørger for at flyselskapene våre også tjener penger, at vi ikke
bare ser på dem som et skatteobjekt og på alle langdistanseturene de
har, der de tjener penger, som noe en skal prøve å bli kvitt! Da
klarer en ikke å akkumulere nok kapital i flyselskapene til å kjøpe
de nye flyene som alle ønsker skal tas i bruk. Derfor er det også
noe selvmotsigende i den argumentasjonen som er blitt fremmet i
denne debatten, om at det er veldig bra at folk flyr korte distanser,
men at det nesten er grusomt om folk flyr lange distanser, det skal
vi helst bli kvitt. Det er faktisk slik at begge deler henger sammen
og gjør luftfarten både attraktiv og lønnsom.
Jeg opplever at opposisjonen her
slår inn åpne dører når det gjelder å gjøre justeringer i avgiftssystemet,
både fordi Stortinget allerede har vedtatt at vi skal gjøre den jobben
i regjering – og vi er i gang – og fordi regjeringen selv ser på
det som viktig. Det står også i Jeløya-erklæringen. Vi skal se på
endringer i luftfartsavgiften som gjør at en får bedre økonomi på
korte distanser, at en stimulerer miljøet. Og noe av det vi har
sett på, og ser på, er bl.a. det å kunne flytte mer av avgiftene
når en er i lufta – fra det punktet hvor en skal lande til det punktet
der en er oppe og flyr. For det er en del flyselskaper som i dag
flyr over Norge som vi heller vil kunne avgiftsbelegge tyngre, og
det betyr at de som reiser til norske flyplasser, relativt sett
slipper lettere unna.
Den type arbeid er vi som sagt i
gang med. Det vil jeg tro, og mene, er en mye bedre tilnærming enn
det som Senterpartiet og Arbeiderpartiet her foreslår. Derfor er jeg
glad for at flertallet i salen heller ser ut til å støtte opp om
det arbeidet regjeringen er i gang med, enn å prøve å avspore det
til å lage noe som er dårligere.
Jeg bare minner om at det allerede
i dag er 30 pst. rabatt på startavgiften på distriktsflyplassene.
Det kommer altså de små flyene til gode. Det er store subsidier
for å opprettholde flytilbudet i distriktene, 700–800 mill. kr i
året.
La meg derfor avslutningsvis få
lov til å replisere litt til den urimelige kritikken som Senterpartiet
kommer med, for er det noe parti i denne salen som har ønsket å øke
skatte- og avgiftsnivået, så er det bl.a. Senterpartiet. I samtlige
alternative budsjetter de siste fire–fem årene er skatte- og avgiftstrykket
totalt sett høyere enn det regjeringen har endt opp med i budsjettforlikene
i Stortinget – mellom 6 mrd. kr–8 mrd. kr høyere bare i de to siste budsjettene.
Det gir ingen mening å kritisere andre for at avgiftene angivelig
er for høye, når en selv ønsker å øke dem – og mer enn doble dem,
totalt sett. I tillegg har jeg registrert at Senterpartiet også
ønsker å beholde flypassasjeravgiften og lignende, som de likevel
står på talerstolen og kritiserer. Det gir ingen mening i en saklig debatt.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Øystein Langholm Hansen []: Det er ikke alltid det
er like stor enighet i denne salen under samferdselsdebatter som
det er i dag i denne saken.
Men til tross for at det er ganske
stor enighet, ser det altså ut til at dette forslaget stemmes ned.
Ministeren sier at en slår inn åpne dører, men vi ser jo nå at den
store aktøren på kortbanenettet legger ned flere ruter i høst. På
bakgrunn av det og for å gi et signal til bransjen vil jeg spørre
ministeren om han vil legge opp til å endre avgiftene, sånn at små
fly med få seter og mange landinger får en rimeligere andel av avgiftene.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Som det står i Jeløya-erklæringen,
vurderer vi hvordan vi skal endre og restrukturere luftfartsavgiftene
med sikte på å øke konkurransekraften for norsk luftfart. Det inkluderer også
Widerøe.
Så synes jeg også at man skal ta
med seg at det er faktisk flere passasjerer som flyr fra norske
flyplasser nå enn det var da Arbeiderpartiet styrte. Det er et bedre
rutetilbud totalt, samlet sett, nå enn det var før. Når man hele
veien prøver å gi et inntrykk av at alt går i feil retning, og Arbeiderpartiet
og SV sitter i salen og ler av det, er det litt pinlig at Arbeiderpartiet
prøve å svartmale så til de grader når verden faktisk går lite grann
i riktig retning. Ja, noen steder er det færre avganger fra enkelte
flyplasser til enkelte destinasjoner. Samtidig er det opprettet
en rekke nye ruter fra de samme flyplassene. Så ta med det totale
bildet når man prøver å tegne verden, ikke bare pek på at det er
en lyspære som ikke virker, når resten av bilen faktisk har blitt
«shinet opp».
Øystein Langholm Hansen (A) []: Nå var det ikke denne
representanten som svartmalte noen ting. Det jeg bar fram av budskap,
var det vi opplevde i forrige uke, da vi snakket med innbyggere
i Lofoten.
Men vi hører fra opposisjonens side
at det er sendt noen signaler fra regjeringen om endring, og da
er det enkle og greie spørsmålet igjen: Vil regjeringen fremme forslag
i henhold til det forrige spørsmålet, og vil det eventuelt skje
snarlig, f.eks. i forbindelse med statsbudsjettet? Når vil en sånn
utredning eventuelt bli ferdigstilt?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Statsbudsjettbehandlingen
er det naturlige tidspunktet å diskutere avgifter på, så hvis en
ser til høsten, vil det være det første holdepunktet der en kan
diskutere dette og gjøre endringer. Men som jeg har sagt, og som
alle de andre borgerlige representantene har sagt fra talerstolen,
er dette å slå inn åpne dører.
Jeg registrerer at Arbeiderpartiet
og Senterpartiet i media prøver å gi inntrykk av at her skjer det
fæle ting, og at regjeringen ikke vil o.l. Faktum er at arbeidet
allerede er i gang. Det å skulle stoppe opp hele veien fordi Senterpartiet
og Arbeiderpartiet plutselig opplever et problem og så skal gripe
fatt i det, vil hele veien altså heller bremse regjeringen i dens
arbeid framfor å speede det opp.
Der vi gjerne kan være veldig uenige
om hvor vi skal, er det spennende å få vedtak som kanskje korrigerer kursen.
Men når vi faktisk er enige om hva vi vil, og regjeringen allerede
er i gang, så er det å komme med forslag i Stortinget som skal korrigere
den kursen, med på å bremse det, som sagt, ikke speede det opp.
Siv Mossleth (Sp) []: Regjeringspartiene skriver
at de har foreslått en gjennomgang av flyseteavgiften, og at de
etter Jeløya-plattformen skal ha en gjennomgang av avgiftene. Dersom
forslaget om å gjennomgå flyseteavgiften er oppfølging av regjeringsplattformen,
mener Senterpartiet at dette er altfor snevert. Om en ønsker en
samlet gjennomgang, er flyseteavgiften en naturlig del av det, men
det holder ikke bare å endre den. Det er systemet som må endres.
Derfor er jeg overrasket over at ikke flertallet støtter Senterpartiets forslag,
i og med at det er en del av regjeringsplattformen.
Er det riktig oppfattet at regjeringa
kun vil vurdere endringer i flyseteavgiften, og at det er oppfølgingen
av regjeringsplattformen?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg kan bekrefte
at representanten Mossleth tar feil. Hvis en ser på bare rekkefølgen
for når vedtakene er gjort, så minner jeg om at budsjettet for 2018
ble vedtatt før regjeringserklæringen ble skrevet. Budsjettforliket
er altså ikke en oppfølging av regjeringserklæringen på noen måte. Hvis
en derimot ser de to vedtakene i sammenheng, både det som er vedtatt
om flypassasjeravgiften, og det som står i regjeringserklæringen,
vil en se at det er en ganske bred tilnærming, som jeg faktisk mener
er bredere og bedre enn det som ligger i forslaget fra Senterpartiet
og Arbeiderpartiet.
Derfor bare gjentar jeg det jeg
også svarte forrige spørrer: Det å komme med forslag som slår inn
åpne dører, gir liten mening. Når regjeringen allerede er i gang med
å løse et problem, hadde det vært interessant om Senterpartiet hadde
kommet med ytterligere moment som kunne gitt perspektiv på det.
Men det bare å prøve å gjenta det regjeringen holder på med, er
egentlig ikke med og tar saken videre. Derfor mener jeg at det stortingsflertallet
gjør ved å støtte regjeringens pågående arbeid, er den beste tilnærmingen
i denne saken.
Siv Mossleth (Sp) []: Statsråden nevnte i innlegget
sitt at vi vil kvitte oss med de lange flyrutene. Det skal vi ikke,
vi skal bare prøve å endre urettferdigheten. Det er det vi ønsker.
Nå vil regjeringa ikke støtte oss i en samlet gjennomgang av luftfartsavgiftene.
Jeg må si at i det som vises til av flertallet, er ikke kortbanenettet
nevnt. Den urettferdigheten som små fly med færre seter utsettes
for, er ikke nevnt. Vi må huske på at også luftfartsavgiftene til
Avinor må tilpasses, de er over 30 pst. høyere per solgte sete for
små fly kontra store fly.
Er regjeringa komfortabel med at
folk og næringsliv, spesielt i distriktene, får et dårligere flytilbud?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det var mange påstander
før spørsmålet som ikke er riktig, og det hjelper ikke å gjenta
dem gang på gang og tro at det plutselig endrer faktum. Hvis en
leser det som står i Jeløya-erklæringen, står det altså at en skal
se på luftfartsavgiftene – ikke bare én, men i flertall. Dermed
har vi en bred tilnærming, og dermed blir hele resonnementet fra
Senterpartiet egentlig fullstendig meningsløst ut fra den debatten
og ut fra den saksbehandling som nå pågår.
Vi har en bred tilnærming. Vi ønsker
å gjøre det mer attraktivt å drive luftfart i Norge, vi ønsker å
gi et godt tilbud i hele landet. Vi ser på avgiftene for å se på
hvordan vi kan stimulere dette. Avinor investerer store penger i flyplassene,
ofte investeringer som møter kritikk fra opposisjonspartiene fordi
de gjør det attraktivt å fly, mens nå plutselig står en og prøver
å ha det motsatt. Den type sprik i den politiske argumentasjonen
fra opposisjonen forklarer bare hvorfor det skjedde så lite på det
området mens en selv hadde sjansen til å styre, for det er åpenbart
at en ikke blir enige om hva en egentlig vil med luftfarten.
Jeg er glad for at det er et flertall
som vil utvikle norsk luftfart, og det er vi i gang med.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Norsk innenlands lufttransport
er en særdeles viktig del av kollektivtilbudet i Norge, ikke minst
i Nord-Norge med de store avstandene som er der. Men også mange
andre steder i Norge er lufttransport særdeles viktig for at folk
skal komme seg rundt i vårt langstrakte land. Det er viktig for
at folk skal bo og leve livet sitt i hele Norge. Det er også viktig
for næringslivet.
Jeg har hørt mange fine ord her
fra regjeringspartienes side om flytrafikken. Men da er det også
grunn til å minne om at det er det samme flertallet som har sørget for
særdeles uforutsigbare rammevilkår for norsk lufttransport, som
har sørget for stadig økte avgifter. En har fått økt moms i flere
runder, en har fått økt CO2-avgift, en har fått innført en flypassasjeravgift.
I sum har altså avgiftsbelastningen på innenlands lufttransport
økt med 2 mrd. kr under denne regjeringen. I løpet av tre år har
avgiften på kommersielle flygninger på kortbanenettet økt med mellom
50 og 60 pst.
Dette er resultatet av den politikken
som bl.a. statsråd Solvik-Olsen sitter med ansvaret for. Han viser
til at det har vært skatte- og avgiftslettelser totalt sett, men det
hjelper veldig lite for dem som flyr med Widerøe, at noen av Norges
rikeste personer har fått titalls millioner i skattelettelse. Det
hjelper veldig lite for næringslivet i distriktene når det kommer
stadig nye avgiftsøkninger som skaper trøbbel for flytilbudet, som
skaper trøbbel for å opprettholde den infrastrukturen som en har.
Det blir lagt ned flyruter. Det
blir et dyrere og dårligere tilbud mange steder. Og det blir også
en svært krevende situasjon for flybransjen selv.
Senterpartiet har foreslått endret
innretning av flypassasjeravgiften tidligere. Jeg registrerer nå
at regjeringen sier at dette skal en utrede videre. Vel, nye avgifter kan
en tydeligvis innføre over natta, men når det er snakk om å forsøke
å endre innretningen på dem, slik at de blir bedre og mer levelige,
skyver en det ut i tid. Det er også behov for å endre innretningen
på lufthavnavgiftene. Det er også fullstendig høl i hue når det
er høyere avgift per passasjer fra Stokmarknes til Bodø enn f.eks.
fra Oslo til London.
Senterpartiet har tidligere kommet
med konkrete forslag også til endring i lufthavnavgiftene, og vi
mener nå at det haster – det haster for norsk næringsliv, det haster
for folk som skal dra med fly rundt om i Norge. Vi må få endringer
nå, og det er synd at flertallet ikke er med på å støtte vårt forslag
i salen i dag.
Presidenten: «Høl
i hue» gjør presidenten oppmerksom på at er å anse som å være uparlamentarisk
ordbruk, og vi prøver å unngå det framover.
Ingalill Olsen (A) []: I Nord-Norge er fly offentlig
kommunikasjon, og flyseteavgiften er direkte distriktsfiendtlig.
Den rammer de korte rutene før de lange.
Vår komitétur i forrige uke viste
dette meget tydelig, og alle i komiteen fikk med seg at Widerøe
var dypt bekymret, og at det allerede har fått konsekvenser ved
at Widerøe har måttet melde at de reduserer antallet avganger. Det
rammer Lofoten kraftig og sterkt. Over 40 avganger fjernes.
Jeg synes det er trist at Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, også, stemmer
ned dette forslaget. Det er nemlig nødvendig med en gjennomgang,
sånn at alle passasjerer i dette landet hensyntas, ikke bare bilister
og de som bruker jernbanen. Nå er det kanskje på tide at man ser
på også dem som er avhengig av fly. Vi ser fram til at flertallet
realitetsorienterer seg og kommer tilbake til Stortinget med et
forbedret opplegg, og jeg vil si: et kraftig forbedret opplegg.
Ministeren snakket om subsidier
til småflyplasser. Vi kan gjerne diskutere det, men hvis vi ikke
hadde hatt småflyplasser i hele landet som mater de store, og som sørger
for at de går med overskudd, hadde flytrafikken vært atskillig mindre
– og overskuddet vært atskillig mindre. Vi kan ikke ha en offentlig
kommunikasjon i dette landet hvor man bare kan reise med fly mellom Oslo,
Bergen, Trondheim og Sola, hvis man bare skulle reise på dem som
var lønnsomme. Da var de kanskje ikke lønnsomme lenger.
Jeg registrerer at ministeren hver
gang han får et spørsmål eller en kommentar han ikke liker, har
for vane å angripe de rød-grønne og skylde på de rød-grønne. Det
er litt spesielt, all den tid han faktisk har vært samferdselsminister
i fem år. Det er på tide at ministeren begynner å ta ansvar for
det han selv og hans egen regjering holder på med.
Siv Mossleth (Sp) []: Statsråden snakket om store
subsidier på flyruter. Jeg vil be statsråden om å se litt annerledes
på dette. Jeg ser på dette som investering for å oppnå og ta ut
den store verdiskapingen som skjer bl.a. i nord.
Statsråden bruker også ordet «meningsløst»
om forslaget vårt. Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti sier
at vi slår inn åpne dører. Nei, vi gjør ikke det. Vi prøver å endre
den meningsløse urettferdigheten som er innført de senere åra, gjerne
i en sen nattetime, for å få budsjettet til å gå i hop.
Jeg mener at det er vi som står
for mening i denne saken. Jeg hadde ønsket, så fint som mange i
dag har snakket om vår intensjon med forslaget, at vi kunne samlet oss
om det. Meningsløsheten er det ikke vi som står for. Det er de som
har innført avgiften, og har sittet og sett på at det har endret
seg til det verre for kortbanenettet og til det verre for de små
flyene.
Jonny Finstad (H) []: Jeg synes, med respekt å melde,
at retningen denne debatten har tatt, framstår litt underlig, med
den voldsomme kritikken fra opposisjonen som viser at man faktisk
ikke anerkjenner den jobben som regjeringspartiene sammen med Kristelig Folkeparti
allerede har gjort i denne saken.
Så hevder Senterpartiet at man har
foreslått endringer i flypassasjeravgiften. Likevel salderer man budsjettene
med flypassasjeravgiften, og man stemmer imot forslag i budsjettbehandlingen
som inkluderer en gjennomgang av flypassasjeravgiften. Så jeg gjentar
gjerne det jeg sa i stad: Opposisjonen slår inn åpne dører. Jeg skulle
for så vidt ha ønsket at vi ikke trengte å stemme ned forslaget,
men at vi, sånn som det var mulig å gjøre tidligere, kunne legge
forslaget ved protokollen. Men sånn er ikke ordningen i Stortinget
lenger.
Det jeg imidlertid synes er kjempepositivt,
er at vi i denne salen i dag har diskutert flypassasjeravgift, vi
har diskutert framtidens luftfart og hva slags rammebetingelser
det skal være for avgiftssystemet i luftfarten totalt sett i framtiden.
Som statsråden har vært inne på, regjeringen jobber med saken, og
da framstår det noe spesielt å få kritikk for noe man faktisk er
i gang med.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Morten Stordalen (FrP) []: Det er spesielt å høre
en slik debatt om noe man egentlig er ganske enig i, og det er at
man skal ha en gjennomgang av luftfartsavgiftene. Men når regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti blir kritisert fordi det, etter det representanten Siv
Mossleth sa, var for snevert det de ville gjøre, vil jeg minne om
at når Siv Mossleth snakker mye om flypassasjeravgiften, er i hvert
fall regjeringspartiene veldig enige om én ting, at man skal – og
jeg siterer fra Jeløya-plattformen – «vurdere hvordan luftfartsavgiftene
kan restruktureres med sikte på økt konkurransekraft for norsk luftfart».
Og det er nettopp fordi vi tar en helhetlig gjennomgang, fordi det
er mer sammensatt enn bare å snakke om én type avgift.
Jeg merker meg at det er flere som
har omtanke for luftfarten, kortbanenettet, og det har også regjeringspartiene.
Men jeg vil også minne om at i denne sal har det vært debatter tidligere,
for under ett år siden, hvor noen ville avvikle taxfree-salget på
norske lufthavner. Det står for en drøy fjerdedel av inntektsgrunnlaget
for luftfarten, og jeg vil sterkt advare mot å gjøre noen endringer
der.
For Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
ellers er det ikke noen tvil om at luftfarten og kortbanenettet
er særs viktig – det er kollektivtransporten i distriktene. Derfor
vil regjeringspartiene sammen med Kristelig Folkeparti ha en helhetlig,
skikkelig gjennomgang, nettopp for å øke konkurransekraften. Det
vil være viktig.
I tillegg må man se framover i tid,
og det er ikke langt fram i tid før man snakker om elektriske fly.
Da er ikke det et problem, men det er en løsning på et problem.
Da skal vi ta en helhetlig gjennomgang, ikke bare tenke et Dokument
8-forslag her i denne sal for å hurtigbehandle noe som allerede
er i gang.
Så det er litt merkelig at vi driver
og debatterer en sak hvor man i det store og hele er ganske enige,
at vi ønsker det beste for luftfarten, men så fort det begynner
å nærme seg noe, kommer opposisjonen med forslag, og så kritiserer
man regjeringen, som er i gang. Det er veldig spesielt, og der synes
jeg kanskje vi burde tenke oss litt om i debatten framover. Jeg
synes i hvert fall at opposisjonen bør tenke seg litt om, og særlig
Senterpartiet, som kjører så hardt på. Husk hva taxfree-salg betyr.
Det handler om mye, mye mer enn flypassasjeravgiften. Og ja, vi
har sagt det både i innstillingen til budsjettet og i Jeløya-plattformen.
Og statsråden bekrefter: Arbeidet er i gang.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Fly er viktig i nord,
fly er viktig i distriktene – det er vår jernbane, det er vår ringbuss,
det er vårt kollektivtilbud. Da vil lufthavnavgiftene ha stor betydning
for utviklingen og for mobiliteten til innbyggerne, også i distriktene.
Men jeg vil henvise til representanten
Grøvans innlegg. Dette Dokument 8-forslaget er å slå inn åpne dører. Allerede
ved budsjettbehandlingen for 2018 har stortingsflertallet bedt regjeringen
om å vurdere en omlegging av dagens flypassasjeravgift, slik at
den får en miljøprofil, og f.eks. differensiering etter flyreisens
lengde. Det er å slå inn åpne dører å fremme et forslag i en sak som
regjeringen allerede er i gang med.
Det er litt spesielt å bli kritisert
for en sak som allerede er i gang med å utredes av regjeringsapparatet,
på bestilling fra flertallet i Stortinget. Men det har dukket opp et
nytt ord i denne perioden som ikke har vært brukt tidligere: stortingsregjereri
– at man ikke er helt fornøyd med de sakene som regjeringen kommer
med, og enten prøver å ta æren for dem i stortingssalen eller å
endre på dem. Det gjenspeiles også av antall Dokument 8-forslag som
dukker opp i Stortinget.
Jeg vil heller anbefale representanter
å bruke tiden på Dokument 8-forslag til saker som ikke er igangsatt,
og heller prøve en konstruktiv tilnærming ved kanskje å bidra til
å belyse andre saker enn de sakene som regjeringen allerede jobber
med.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg oppfatter at
det er ganske mange ømme tær i denne sal. Det er visst strengt forbudt
å minne folk om hvordan situasjonen er i 2018 og sammenligne med
2013 – skrekk og gru om vi skulle se tilbake og peke på at ting
er blitt bedre de siste fem årene. Nei, takk og pris, det skal vi
helst ikke gjøre, opplever jeg at de rød-grønne sier.
Likevel synes jeg det er vesentlig,
for skal vi diskutere om vi har et problem som er voksende eller
avtagende, er det greit å se på den historiske situasjonen, hvordan ting
er i dag, og hvor vi går videre. Jeg registrerer at det er flere
flyreisende i Norge i dag enn det var før. Det er flere flyavganger
nå enn før. Så er det variasjoner fra flyplass til flyplass, men
nå sist måned har vi sett en kraftig økning i flytrafikken på mange
av distriktsflyplassene. Mye av dette har gjerne også en sammenheng
med hvordan aktiviteten har vært i oljenæringen, der en reduksjon
i oljeinvesteringer og lignende har gjort at aktiviteten på en del
baseområder har gått ned. Nå ser vi at aktiviteten er på vei opp,
og antall flyreisende er på vei opp.
Så har vi nevnt at vi bruker store
penger i dag på å subsidiere flytilbudet. Det ble plutselig tolket
negativt av Senterpartiet. Hvis jeg hadde sagt at vi ønsket å bli kvitt
de subsidiene og legge ned rutene, hadde jeg forstått kritikken,
men nå framstår det bare som et forsøk på å se alt i negativt lys
for å skape en negativ stemning. Det er det siste Distrikts-Norge
trenger – vi trenger ikke våpendragere som gir inntrykk av at alt
går dårlig utenfor Oslo. Vi trenger våpendragere som peker på at
her skjer det investeringer. Det er forbedringer i bredbånds- og
mobiltilbudet, det er forbedringer i flytilbudet, det er forbedringer
i infrastruktur som gjør det attraktivt å investere utenfor de største
byene – ikke det motsatte.
Men fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet
har det dessverre gått litt sport i å prøve å kritisere ting som
de selv ikke har til hensikt å endre på, bare for å skape et negativt
bilde. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ikke selv foreslått
å fjerne flypassasjeravgiften, de har ikke foreslått å redusere
avgiftsnivået på norske flyplasser. Likevel mener de at regjeringen
ikke har gjort nok for å kutte de avgiftene. Det blir litt meningsløst.
På samme måte ser jeg i innstillingen
at Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at vi skal gjøre noe med
avgiftene på kortrutene. Samtidig står det at en ikke skal gjøre
noe som gjør at avgiftene slår uheldig ut for dem som skal fly mellom
landsdelene. Så ikke skal det bety noe for avgiftene når en flyr
kort, men ei heller når en flyr langt i Norge. Da er det kun utenriksflygningene igjen,
som skal ta belastningen. Da er det greit å kikke tilbake på den
debatten vi hadde om Rygge flyplass, da Ryanair valgte å fly ut.
Det handlet om avgiftene. Så det som var problemet på Rygge, skal
Arbeiderpartiet og Senterpartiet ha mye mer av, og vi kan bare tenke
oss hva det betyr for Torp. Det vil jeg sterkt advare mot.
Presidenten: Representanten
Siv Mossleth har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Siv Mossleth (Sp) []: Jeg beklager at jeg må ta ordet
en gang til, men det er hakk i plata til regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti. Vi slår ikke inn åpne dører. Vi ser at det haster å
endre den urettferdigheten som regjeringa og støttepartiene har
innført. Det er ikke vi som har sørget for at flyplassavgiftene
slo inn for fullt i 2016 og er blitt plusset på hvert år siden.
Til representanten fra Fremskrittspartiet:
Senterpartiet har fremmet et forslag om å la Vinmonopolet overta taxfree-ordningen,
ikke å legge ned taxfree-ordningen. Vi mener at Avinors inntekter
ikke skal reduseres, heller ikke gjennom avgiftene, men at de skal
endres, for vi er et av de få landene som ikke differensierer.
Øystein Langholm Hansen (A) []: Regjeringen skal
nå utrede en differensiering av flypassasjeravgiften. Da vil jeg
minne om at dette forslaget går lenger enn til flypassasjeravgiften.
Her er det det totale avgiftsnivået som skal vurderes og endres.
Det som er den store utfordringen,
er at Widerøe legger ned 44 ruter i august. Det krever handling.
Det krever at vi går gjennom denne saken skikkelig. Men jeg hører nå
at statsråden sier at dette er å slå inn åpne dører. Det betyr at
det som nå gjøres i departementet, skal ta inn alle avgiftene i
tråd med dette forslaget. Da ser jeg fram til en snarlig tilbakemelding
fra regjeringen på dette området.
Så må jeg i tillegg si meg enig
med representanten Mossleth. Meg bekjent er det ingen som har foreslått
å legge ned taxfree-salget på flyplassene. Til det er det for viktig
for det lokale kortbanenettet.
Arne Nævra (SV) []: Jeg registrerer, som flere andre
talere, at det er et flertall for å gjøre noe med dagens urettferdige
system, med avgiftsbelastning på korte strekninger i forhold til
lange strekninger og på små fly i forhold til store fly. Det er
bra. Det må vel bli gjort noe da, enten av posisjon eller opposisjon.
Vi får se når forslagene fra statsråden og regjeringen kommer. Så
positiv skal jeg absolutt være om den delen.
Så til den andre delen – miljø-
og klimadelen. Jeg har nesten ikke registrert at de ordene er brukt
om avgiftene her i dag, kanskje med unntak av representanten fra Venstre.
Jeg må si: Akk, så forskjellig ståsted statsråden og jeg har. Han
skryter, så vidt jeg har kunnet registrere, av at veksten i den
innenlandske flytrafikken har vært stor, og at det er regjeringen
som står bak den innenlandske flytrafikkens vekst. Jeg vet ikke
om han også nevnte veksten i utenlandstrafikken – jeg tror ikke
det ble nevnt i farten. Men det har altså vært en stor vekst i flytrafikken.
Så vidt jeg vet, er det altså ingen elektriske fly ennå, hvilket
betyr at vi har et betydelig problem med den store flytrafikken
med hensyn til klimaansvaret vårt. Jeg synes det er underlig at
en statsråd i en regjering i 2018 ikke tar dette inn over seg. Det
er alvorlige problemer som hele verden snakker om, som FN snakker
om. Når vi vet at det er transport som står for rundt en tredel
av klimagassutslippene – og at flyene kanskje er en av de viktigste
bidragsyterne i den tredelen, som vi kan gjøre noe med ved å innrette
avgiftene våre slik eller slik, er det veldig underlig.
Jeg vil håpe, hvis det gjenstår
noe taletid for enkelte personer her i salen, at noen av dem vil
komme litt inn på miljøsiden av dette. Det er ikke bare snakk om
å ha vekst for vekstens skyld når det gjelder flytrafikken. Man bør
ha miljøet litt som bakgrunn når det er såpass alvorlige skygger
som henger over oss.
Jon Gunnes (V) []: Representanten Arne Nævra snakker
mye om at det mangler klimaengasjement og miljøengasjement i denne
salen. Jeg kan da bidra lite grann, for det er helt klart at både
avgiftssystemet og hvilke transportsystemer vi tilbyr rundt omkring
i landet, er helt avgjørende for om vi faktisk får ned klimagassutslippene.
Venstre er en pådriver i den saken. Jeg tror vi både med de nye
tekniske løsningene og ikke minst med avgiftssystemet klarer å håndtere dette,
men da må det være optimisme. Da må det faktisk være slik: Ja –
dette klarer vi å løse med ny teknologi og ikke minst ved å innføre
noe differensierte avgifter, slik at de miljøvennlige valgene er
førsteprioritet.
Det jeg egentlig tok ordet for,
var Øystein Langholm Hansens bekymring for at Widerøe nå legger
ned ruter. Jeg håper at man i stortingssalen er fullstendig klar
over at ingen Widerøe-ruter legges ned av dem som kjøpes med subsidiering
av staten. Dette er rent kommersielle ruter, og det er selvfølgelig
på grunn av passasjersvikt. Det kan hende at det er andre flyselskap
som velger å sette opp et tilbud på disse rutene – det er fritt
fram. Og kanskje må Widerøe, hvis de fortsatt skal ha et tilbud,
tilpasse sine ruter ellers rundt omkring i landet, slik at de faktisk
får til å håndtere dette. Mitt inntrykk av Widerøe er at det er
meget god kvalitet på det de leverer, samtidig er de også mer og
mer rettet mot de kommersielle rutene og ikke minst mot utenlandstrafikken.
For å komme litt tilbake til Arne
Nævras bekymringer: Det Venstre kanskje er mest bekymret for, er
at det er utenlandstrafikken på våre flyplasser som øker mest, at
det er der vi faktisk skulle hatt et høyere avgiftsnivå og alternativer,
slik at vi kunne fått ned den bruken.
Morten Stordalen (FrP) []: Jeg tar ordet i denne
debatten, for som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, er Fremskrittspartiet
og det andre regjeringspartiet, sammen med Kristelig Folkeparti,
opptatt av en helhetlig tilnærming til utfordringene i luftfarten
og forholdet til konkurranse. Det som er litt spesielt, som jeg ikke
helt får svar på, gjelder det som står i innstillingen på side 2,
der medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger vekt
på at en ved gjennomgang skal se på at avgiftene «ikkje slår uheldig
ut for dei innbyggjarane» som reiser mellom landsdelene. Men når
man ser på forslag nr. 1, står det at man skal
«sikre at fly med liten setekapasitet
ikkje har høgare avgifter per seteplass enn større fly, og slik
styrkje tilbodet på kortbanenettet. Endringane må ikkje redusere Avinor
sine samla inntekter».
Ren matematikk tilsier at man må
legge på avgiftene på lengre reiser. Det er ikke så mange måneder
siden vi diskuterte Rygge og var opptatt av avgiftene. Ja, Rygge var
vel en typisk flyplass for flyvninger ut av landet – da ville jo
høyere avgifter kanskje gjort det enda vanskeligere. Eller er det
Torp flyplass, min egen flyplass, man skal ta nå – for derfra går
det lange flyreiser? Hvilken flyplass ønsker man å legge ned? Hvis
man ikke skal endre og redusere Avinors samlede inntekter, hvor
skal man da ta det fra? Det er det store spørsmålet, og det kommer det
ikke noe svar på.
Jeg hørte Senterpartiet spesielt
var opptatt av og mente at statsråden beskyldte Senterpartiet for
å ville legge ned og øke avgiftene på lange reiser. Men det er jo det
man sier – at samlet sett skal man ikke redusere inntektene til
Avinor. Ergo: Hvor skal man da ta det fra?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg vil bare støtte
opp om det representanten Stordalen stilte spørsmål om: Hvem er
det som faktisk skal betale mer, når det er flere som skal betale
mindre, eller som ikke skal berøres av dette? Det har ikke forslagsstillerne
sagt noe om.
Så tok SV opp klima, og da bare
håper jeg at vi fra nå av kan begynne å lytte mer til hverandres
innlegg, for jeg nevnte klima ganske mye i mitt innlegg. Jeg nevnte
bl.a. at Norge er langt framme når det gjelder å ta i bruk biodrivstoff.
Gardermoen var den første flyplassen i verden som hadde tilbud om
dette, før Los Angeles. Det var de ganske stolte av på Gardermoen.
Jeg nevnte også elfly i den forbindelsen,
nettopp for å peke i retning av at det er smart å ha en luftfartsnæring som
har kapital til å kunne kjøpe de nye, moderne og miljøvennlige flyene
som kommer, og ikke tro at de kan leve på underskudd og små ruter,
men at de faktisk også må kunne tjene penger. Derfor er igjen avgiftspolitikken viktig
her, ikke bare for å sikre et godt distriktstilbud, men også for
å sikre bærekraftige flyplasser.
Når man fra SV gang på gang gir
inntrykk av at dagens regjering ikke bryr seg om miljø og klima,
mens man angivelig gjorde det under forrige regjering, er det verdt
å minne om at på stort sett alle samferdselsområdene er bevilgningene
til kollektivreisende mer enn doblet. Jeg vet at SV misliker å høre
det, men det er likevel et faktum at selv før Venstre kom inn i
regjering, oppnådde de langt mer på dette området enn SV noen gang
klarte i regjering. Det er fordi både Høyre og Fremskrittspartiet synes
dette er viktige områder, der vi ikke stritter imot. Man kan lure
på hvem som satt på bremsen i forrige regjering, for jeg tror representanten
Nævra på at han er opptatt av dette. Men da er det åpenbart noen
andre som ikke har vært opptatt av at resultatene skulle komme.
Da er det veldig hyggelig å kunne kikke på representanten Gunnes
og vite at vi kjemper samme sak og går i samme retning.
Resultatene har også kommet. Samlet
CO2-utslipp fra luftfarten,
ifølge miljøstatus.no, var i 2005 1 155 mill. tonn. Etter åtte år
med rød-grønn regjering var utslippene økt til 1 352 mill. tonn,
altså en økning på 200 mill. tonn. Etter tre år med fæle Fremskrittspartiet
i regjering gikk utslippene ned til 1 304 mill. tonn. Selv om representanten
Nævra mener jeg ikke tar miljø på alvor, kan jeg likevel vise til
et resultat som går i riktig retning, i motsetning til det representanten
Nævras parti fikk til med bremsekameratene i den rød-grønne regjeringen.
Øystein Langholm Hansen (A) []: Jeg skal ikke forlenge
denne debatten mye, men jeg synes det er fantastisk at statsråden
tar æren for den teknologiske utviklingen av jetmotorer, men det
er greit.
Det som fikk meg til å ta ordet,
var representanten Gunnes’ påstand om at det er svikt i antall passasjerer som
er grunnen til at Widerøe legger ned. Nei, Widerøe sier selv at
kommersielle kortbaneruter ikke er lønnsomme etter avgiftsøkningen.
Det betyr at de ikke kan opprettholde et like godt tilbud på grunn
av avgiftsøkningen som kom med den trippelblå regjeringen.
Presidenten: Representanten
Arne Nævra har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein
kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Arne Nævra (SV) []: En kort merknad får veldig fort
karakter av en replikk til statsråden, tenker jeg. – SV, De Grønne
og bremsekameratene, ja! Jeg skal ikke helle mer slik bremsevæske
på bålet, men jeg registrerer selvfølgelig uenigheter i alle konstellasjoner,
og det er det åpenbart også i denne regjeringen. Såpass mye klarer
vi å følge med.
Spørsmålet er mer, når Solvik-Olsen
framhever sin miljøprofil i regjeringen, om det skjer en utvikling
på tross av Fremskrittspartiet eller på grunn av Fremskrittspartiet.
Hvem som eventuelt er en bremsekloss i den nåværende regjering når
det gjelder miljø, har jeg nok mine meninger om. Jeg tror det partiet
begynner med en f og slutter med en p, hvis vi ser på forkortelsen. Så
får vi se hvor mye de gir etter, etter hvert. Men vi skal huske
på én ting i ærlighetens navn: Her skjer en utvikling, det skulle
bare mangle! Man kan ikke sammenligne med situasjonen for åtte eller
ti år tilbake.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Statsråd Solvik-Olsen
og regjeringspartiene viser flere ganger til avgiftsnivået og hva
Senterpartiet har gjort i denne sammenhengen. Nå må snart Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti selv ta ansvaret
for den avgiftspolitikken de står for og de avgiftene de har innført. Det
var disse fire partiene som innførte flypassasjeravgiften. Senterpartiet
stemte imot. Senterpartiet har i ettertid foreslått å redusere flyavgiftene
igjen. Fremskrittspartiet har stemt imot. Vi har også foreslått
å redusere drivstoffavgiften igjen, også der har Fremskrittspartiet
stemt imot. Statsråd Solvik-Olsen er opptatt av å sammenligne hva
som skjedde i 2013, med hva som er i 2018. Vel, i løpet av disse
fem årene har altså avgiftsnivået i Norge totalt sett økt med 6,6 mrd. kr
netto. Cirka 2 mrd. kr av det er økte avgifter på innenlands lufttransport.
Økt CO2-avgift, flypassasjeravgift og økt moms i flere runder er
det det flertallet som regjerer, som sitter med ansvaret for, og
Senterpartiet har ønsket en utvikling i en annen retning.
Vi ønsker lavere avgifter enn det
som er vedtatt for inneværende år. Vårt alternative statsbudsjett
for inneværende år har lavere avgifter enn det som er vedtatt fra flertallets
side. Vi har også inne i vårt budsjett lavere skatt for alle som
har 750 000 kr eller mindre i inntekt. Det er riktig at vårt alternative
budsjett innebærer at noen i det norske samfunnet som har god rygg
til å bære det, må bidra noe mer. Det tror jeg er en fornuftig politikk.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg synes denne debatten
egentlig reflekterer opposisjonens debattilnærming i norsk politikk
for tiden. Selv om vi her egentlig er enige om hva regjeringen skal
gjøre, klarer Senterpartiet – og prøver gang på gang – å gi inntrykk av
at de mener noe helt annet. Det fikk vi eksempel på nå. I Senterpartiets
alternative statsbudsjetter ligger det inne netto skatte- og avgiftsøkninger
på mellom 6 mrd. kr og 8 mrd. kr hvert år. Allikevel får en i debatt etter
debatt inntrykk av at nå har avgiftsnivået blitt for høyt. Men Senterpartiet
ville gjort det enda høyere hvis de kunne fått styrt.
Hvis det hadde vært slik at en tok
til orde for at en ville redusere noe som andre har økt, eller motsatt,
har en en saklig, interessant debatt. Bare å kritisere at andre
har økt noe, men selv vil en opprettholde det, gir ingen mening.
Hvis en ser i de alternative budsjettene til Senterpartiet, ser
en at Senterpartiet opprettholder flypassasjeravgiften. En opprettholder
alle de avgiftene som en nå har stått i salen og kritisert. Det
gir ingen mening. Da har en kun ett formål, og det er å forvirre
velgerne. Det pleier som regel ikke å gi en god samfunnsdebatt.
Jeg minner om at Senterpartiet også
har kritisert regjeringen for nivået på bompenger, selv om Senterpartiet
la opp til et enda høyere bompengenivå da de selv styrte, og selv
om Senterpartiet i Stortinget stemte imot tilskuddsordningen for
å redusere bompengene. Senterpartiet har kritisert nivået på bilavgifter,
men har i sine alternative statsbudsjetter som regel ønsket å øke
det totale avgiftstrykket for bilistene. Senterpartiet kritiserer
i spørretime etter spørretime nivået på grensehandelen, men i sine
alternative statsbudsjetter foreslår de økte alkoholavgifter, økte
tobakkavgifter, økte avgifter på snus og økte matpriser i Norge
– som nettopp bidrar til å øke grensehandelen.
Når vi skal ha en god og interessant
debatt om politiske tema, bør vi diskutere det vi er uenige om,
for å teste argumentene og teste fakta – og ikke slik som Senterpartiet
og Arbeiderpartiet her hele tiden holder på med, prøver å tegne
et mest mulig dystert bilde, selv om de egentlig er helt enig i
alle vedtakene som er gjort, og ikke har foreslått noen alternativ.
Men når de endelig kommer med et alternativ, er det å slå inn dørene
for en regjerings arbeid som allerede er i gang.
Presidenten: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det faller statsråden
tydeligvis tungt for brystet at noen påpeker nivået på bompengene
i Norge. Det er ikke Senterpartiet som har gått til valg på å fjerne
bompenger i Norge, det er det representanter fra Fremskrittspartiet
som har gjort. Nå styrer de Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet,
og bompengenivået har aldri vært så høyt som i inneværende år.
Til avgiftene: Senterpartiet stemte
imot flypassasjeravgiften da den ble innført. Vi har foreslått i
ettertid – og dessverre ikke fått gjennomslag for – å redusere igjen. Når
vi erkjenner at flertallet, bl.a. Fremskrittspartiet, ikke er villig
til å redusere avgiften igjen, må vi i det miste forsøke å få til
en endring i innretningen, slik at vi i hvert fall skjermer innenlands
flytransport i større grad enn i dag. Så kan en heller ha noe høyere
avgift på lange utenlandsreiser.
Vi har foreslått en annen avgifts-
og skattepolitikk enn flertallet. Vi foreslår noe høyere skatt for
dem som har rygg til å bære det. Vi foreslår å fjerne den helt urimelige
350-kronersgrensen, som er ren subsidiering av utenlandske aktører
som importerer til Norge. Vi har et annet (presidenten klubber)
alternativ enn flertallet, og det er et godt alternativ.
Presidenten: Tida
er ute.
Sverre Myrli (A) []: Her på huset har vi noen kjøreregler
og noen spilleregler, der vi respekterer hverandre for hverandres
synspunkter og respekterer hverandre når vi er uenige i politiske
saker. Vi har noen skrevne og noen uskrevne regler. De skrevne reglene
er først og fremst nedfelt i Stortingets forretningsorden. Der framgår
det bl.a. at i debatter som dette har saksordfører og statsråd et
ubegrenset antall innlegg. Øvrige stortingsrepresentanter har to
innlegg i hver sak, regulert i forretningsordenen. I tillegg er
det mulig å få ordet til en kort merknad.
I de sakene der regjeringspartiene
har saksordføreren, slik som tilfellet er i denne saken, har altså
statsråden og en annen fra regjeringspartiene et ubegrenset antall
innlegg. Da er det en uskreven regel i denne salen at når de andre
talerne ikke har mer taletid, begrenser også statsråden seg fra
Stortingets talerstol. Det er en uskreven regel som respekteres
av alle regjeringer, alle statsråder – nesten – gjennom skiftende
regjeringer og skiftende tider, rett og slett fordi vi har respekt
for hverandre, debattmåten og debattformen i Stortinget.
Men samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen
respekterer ikke det. Nå har ikke Senterpartiets talsperson flere innlegg,
nå har ikke Arbeiderpartiets talsperson flere innlegg, og nå har
ikke SVs representant flere innlegg i salen. Men samferdselsministeren
kliner til og holder noen innlegg som ikke har noen ting med saken
å gjøre. Det dreier seg om grensehandel, alkoholavgifter og hva det
måtte være, i vanlig Ketil Solvik-Olsen-stil. Null respekt for Stortinget,
null respekt for de reglene som alle andre, også hans regjeringskolleger,
holder seg til og respekterer, for at vi skal ha en ordentlig og
seriøs omgangsform i Stortinget. Skal statsråden ... (Presidenten klubber.)
Presidenten: Presidenten
må minna representanten Myrli om at det er Øystein Langholm Hansen
som er saksordførar i denne saka.
Sverre Myrli (A) []: Da beklager jeg. Da beklager
jeg i akkurat denne saken, men vi er nødt til å få en debattform
også fra samferdselsministerens side som gjør at vi har et debattklima
i sakene vi behandler i Stortinget som bygger opp under et seriøst
debattklima. Nå bør samferdselsministeren begrense seg til å kommentere
det saken dreier seg om.
Presidenten: Representanten
Morten Stordalen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Morten Stordalen (FrP) []: Jeg kunne ikke unngå å
kommentere siste innlegg. Jeg tror debattformen også kan hilses
tilbake til opposisjonen og hvordan den spiller opp, og jeg kan
jo bare starte med det første innlegget fra Senterpartiet i dag,
hvor man gikk til angrep på regjeringspartiene. Det må være lov
å svare ut. Det var også et av opposisjonspartiene – Senterpartiet
– som sto på talerstolen for litt siden og begynte å snakke om både
statsbudsjett, 350-kronersgrense og litt av hvert. Det har ikke
Fremskrittspartiet gjort. Jeg stilte et spørsmål, og det har ikke
Senterpartiet besvart, og det handlet om totalregnestykket når det
ikke skal gå ut over Avinors samlede inntekter – man skal redusere
avgiftene på kortbanenettet, men man skal ikke endre på Avinors
inntekter. Jeg spurte hvilke reiser som skal betales for, og hvilken
flyplass går det ut over denne gangen, er det da Torp? Det spurte
jeg om. Det svarte man ikke på, men man snakket om andre avgifter,
om 350-kronersgrenser som ikke har noe med dette å gjøre, og om
statsbudsjettet. Det har ikke jeg gjort.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.