Stortinget - Møte mandag den 28. mai 2018

Dato: 28.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 305 L (2017–2018), jf. Prop. 42 L (2017–2018))

Innhald

Sak nr. 5 [14:48:00]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i kulturminneloven (fredningsgrensen for samiske kulturminner) (Innst. 305 L (2017–2018), jf. Prop. 42 L (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vi presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marianne Haukland (H) [] (ordfører for saken): I denne proposisjonen foreslår Klima- og miljødepartementet å endre lov av 9. juni 1978 om kulturminner, kulturminneloven. Forslaget gjelder endring av kulturminneloven § 4 andre ledd slik at grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner skal settes til årstallet 1917.

Det har vært et godt arbeid i komiteen. Vi stiller oss egentlig bak de vurderingene som er blitt gjort av departementet. Forslaget har vært ute på høring. Fredningsdatoen som vi lovfester her i dag, er etter forslag fra Sametinget. Året 1917 har en viktig symbolsk betydning for samene, da det var det året de avholdt sitt første samiske landsmøte, 6. februar, i Trondheim.

Dagens utgangspunkt er at alle samiske kulturminner som er eldre enn 100 år, automatisk er fredet. Mennesket setter stadig flere spor etter seg jo nærmere vi kommer vår egen tid. Antallet automatisk fredede kulturminner vil dermed også øke over tid.

Lovforslaget som presenteres i proposisjonen, har støtte i Meld. St. 35 for 2012–2013, Framtid med fotfeste – Kulturminnepolitikken, og Sametingsrådets redegjørelse fra 2013. Sametinget foreslo i 2016 å sette grensen for automatisk fredning til 1917. Årsaken til dette var at Riksrevisjonen avdekket en svakhet knyttet til den samiske kulturminneforvaltningen: Den flytende 100-årsgrensen medfører at antallet automatisk fredede bygninger potensielt vil øke hvert eneste år. Det ble også påpekt at det ikke fantes noen god oversikt over hvilke samiske bygninger som automatisk var fredet. I tillegg avdekket Riksrevisjonen at forvaltningen manglet oversikt over hvilke samiske bygninger som i framtiden ville bli automatisk fredet.

Norsk institutt for kulturminneforskning ble bedt om å vurdere den flytende 100-årsgrensen og konkluderte i sin rapport med at en så stor tilvekst av automatisk fredede kulturminner etter hvert kunne legge betydelige føringer for arealbruken, og at antallet objekter kunne bli så omfattende at det ville være til hinder for en ønsket samfunnsutvikling.

I proposisjonen og i komiteens høring ble fredning av kvenske kulturminner løftet fram som en utfordring, spesielt i samiske områder, der kvenske kulturminner normalt skal fredes etter kulturminneloven §§ 15, 19 og 20, og dermed ikke har det samme vernet som samiske kulturminner. Dette ble tatt fram som problematisk. Jeg skal drøfte dette videre i et senere innlegg.

Presidenten: Neste taler er representanten Olav Urbø. – Olav Urbø synes ikke å være i salen. Da går vi videre til neste taler.

Freddy André Øvstegård (SV) []: SV støtter proposisjonen om endringer i den automatiske fredningsgrensen.

Men når kvenske kulturminner ikke får det samme automatiske fredningsvernet som de samiske, kan det føre til at viktige kvenske kulturminner risikerer å gå tapt. Det er i tillegg vanskelig å skille kvenske kulturminner fra de samiske kulturminnene, fordi den kvenske og den samiske kulturen har vært så tett sammenvevd. Fordi fredningsvernet er så ulikt, er det mye som skulle vært registrert som både kvensk og samisk, som i dag registreres som samisk fordi dette utløser vern.

Sametingets plenum vedtok den 7. desember 2016 at den faste fredningsgrensen også burde gjelde for kvenske kulturminner, etter kulturminneloven § 4 andre ledd. SV støtter dette og fremmer derfor forslag i dag om å be «regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endring i kulturminneloven slik at det automatiske fredningsvernet også omfatter kvenske kulturminner».

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp det forslaget han refererte.

Representanten Olav Urbø ble kalt opp tidligere, men da hadde han kanskje forlatt salen. Nå er han tilbake – vær så god, Urbø.

Olav Urbø (Sp) []: Eg må berre orsake at eg var ute ein liten tur. Det gjekk litt fort, dette her.

Presidenten: Det skal gå fort unna.

Olav Urbø (Sp) []: Ja, det er bra.

Å ta vare på alle dei flotte kulturminna vi har i dette landet, er viktig og er ei nasjonal oppgåve. Samstundes må vi vere bevisste på at det ein fredar, har ein unik verdi, og at ein ikkje fredar i bulk. Vi må ikkje få ein situasjon der volumet av freda samiske kulturminne vert så høgt at det er til hinder for utøving av primærnæringar og ynskt samfunnsutvikling.

Lovendringa vi handsamar i dag, gjeld automatisk freda samiske kulturminne, der lova fram til no har hatt ei flytande hundreårsgrense, noko som har ført til at talet aukar, og det vil akselerere. Lovendringa set no ei grense for automatisk freding til år 1917. Dette er òg i samsvar med Sametinget sitt syn. Senterpartiet stør denne lovendringa.

Når det gjeld kvenske kulturminne, er dette eit særs viktig tema. Det er likevel naturleg å ta opp dette i den nye stortingsmeldinga om kulturminnevern. Vår største uro er at auken i talet på freda, verna objekt ikkje vert fylgt opp med tilsvarande midlar. Faktum er at det både i førre stortingsperiode og i inneverande ikkje er trappa opp tilsvarande, noko som betyr at vi ikkje vil greie å nå 2020-måla som vart fastsette i 2005 og stadfesta/justerte i 2013. Formelt vern er lite verdt viss det ikkje finst ressursar til å gjennomføre praktiske tiltak. Det er berre når dette samsvarar, at ein får eit reelt vern.

Det hastar med å få lagt fram ny stortingsmelding om kulturminnevern og nye nasjonale mål på feltet, m.a. i høve til spørsmålet om kvenske kulturminne, mål som må fylgjast opp i budsjett.

Statsråd Ola Elvestuen []: I dag er samiske kulturminner som er eldre enn 100 år, automatisk fredet, dvs. at bestemmelsene omfatter kulturminner som til enhver tid er eldre enn 100 år. Den flytende 100-årsgrensen for samiske kulturminner ble innført i 1978. På dette tidspunktet hadde samiske kulturminner fra siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet en særlig betydning som historisk dokumentasjon. Dette gjorde et automatisk fredningsvern i loven nødvendig.

I dag, 40 år etter at loven ble vedtatt, er ikke alle 100 år gamle samiske kulturminner nødvendigvis fredningsverdige, slik de var den gang bestemmelsen kom inn i loven. Dagens regel er derfor vanskelig å forsvare ut fra formålet. I tillegg innebærer den flytende fredningsgrensen en årlig betydelig økning av fredede objekter.

Den store tilveksten vil også legge betydelig føring på arealbruken i de samiske bosettingsområdene. Dette kan ifølge Sametingsrådet være til hinder for en ønsket samfunnsutvikling.

Det er på denne bakgrunn og gjennom god dialog og et godt samarbeid med Sametinget og Riksantikvaren at regjeringen nå har lagt fram forslag om å endre fredningsgrensen for de samiske kulturminnene. Med en fast grense vil man unngå at kulturminneloven § 4 andre ledd fanger opp samiske kulturminner som ikke lenger er av en slik betydning at det bør ha et automatisk vern i loven. Endringen innebærer at grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner settes til år 1917.

Den 6. februar 1917 ble det første samemøtet avholdt i Trondheim. Dette var en viktig historisk hendelse og representerer en milepæl i samisk historie. På denne bakgrunn foreslo Sametinget 1917 som skjæringspunkt for hva som er automatisk fredet, og jeg er enig i at det er naturlig å sette grensen til tidspunktet for en viktig historisk hendelse, akkurat som reformasjonen er grensen for automatisk fredning av øvrige kulturminner.

Jeg vil understreke at yngre samiske kulturminner fortsatt kan vedtaksfredes i tråd med reglene for dette i kulturminneloven. På denne måten vil eventuelle uheldige konsekvenser av å fjerne den flytende grensen fanges opp.

Etter henstilling av Sametinget og Norske Kveners Forbund ble det i de innledende fasene av lovendringsarbeidet vurdert om ikke kvenske kulturminner skal ha samme automatiske fredningsvern som de samiske. Denne lovendringen gjelder det samiske fredningskriteriet. Ved at det settes en fast fredningsgrense, innskrenkes i praksis det automatiske fredningsvernet, fordi tilveksten av nye kulturminner stopper opp. Hvorvidt andre kulturminnekategorier skal ha et automatisk fredningsvern, har derfor ikke vært utredet i denne sammenheng. Vi vil imidlertid komme tilbake med en vurdering av kvenske og andre nasjonale minoriteters kulturminner i den varslede kulturminnemeldingen.

Jeg vil til avslutning si at jeg er glad for at prosessen mellom Sametinget, Riksantikvaren og departement har vært god og konstruktiv, og for at man gjennom registreringsprosjektet når det gjelder automatisk fredede samiske bygninger, også har utarbeidet en forvaltningsplan for disse objektene.

Marianne Haukland (H) []: Da må jeg takke for en god redegjørelse fra statsråden.

I høringen fikk vi også lagt fram utfordringen knyttet til fredning av kvenske kulturminner, spesielt i samiske områder, da kvenske kulturminner normalt skal fredes etter kulturminneloven §§ 15,19 og 20. Dermed har ikke disse den samme automatiske fredningen som samiske kulturminner.

Komiteen registrerer at departementet i denne omgang ikke fant det naturlig å fremme forslag knyttet til kvenske kulturminner. Likevel har komiteen foreslått at utfordringen knyttet til kvenske kulturminner bør drøftes i den varslede kulturminnemeldingen.

Komiteen har også registrert at det pågår et arbeid hos Riksantikvaren der kvenske kulturminner er et av satsingsområdene for Riksantikvarens arbeid. Jeg tror jeg snakker for en samlet komité når jeg sier at det er ønskelig at vi i størst mulig grad skal kunne ta vare på viktige kulturminner, og at kvenske etterkommere skal få kunne ta vare på sine kulturminner.

Vi erkjenner at det er en spesiell utfordring med feilmerking av kvenske kulturminner, som også representanten Øvstegård tok opp, spesielt i samiske områder, fordi bruksgjenstander og verktøy har vært svært like, men har hatt forskjellige fredningsmuligheter. Så selv om lovproposisjonen handler om å redusere et litt for sterkt vern av samiske kulturminner, håper jeg at denne behandlingen kan være med på å bidra til et løft for kvenske kulturminner.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Førre kapittel
Neste kapittel