Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Terje Aasland (A) [] (ordfører for saken): I Dokument
8:122 S, et representantforslag fra flere av Senterpartiets stortingsrepresentanter,
ber de regjeringen om å legge fram en stortingsmelding om norsk
næringsmiddelindustri.
I utgangspunktet er det en ganske
vesentlig industri for oss som folk og som forbrukere. Vi er ikke
bare én gang, men flere ganger i løpet av dagen innom et eller annet
produkt som næringsmiddelindustrien på en eller annen måte har levert
til oss som forbrukere. Så det berører oss mye. Det er viktig at
det har høy kvalitet, at det er god effektivitet, og at vi som forbrukere
betaler en riktig pris for en vare. Det utgangspunktet er viktig
å ha med seg i tankene omkring en stortingsmelding eller ikke om
næringsmiddelindustrien.
Det andre er at denne næringen er
ganske utfordret i en konkurransesituasjon. Vi har ikke minst sett
det i løpet av det siste halve året, da sukkeravgiften og utfordringene
knyttet til den har vært et tema innenfor næringsmiddelindustrien.
Likeledes har importgrensen på 350 kr gitt utfordringer for næringsmiddelindustrien.
Så det er en næring som er veldig utsatt for konkurranse, og det
er en sårbar industri.
Det som er det fantastiske med industrien,
er at den ikke bare berører oss som forbrukere flere ganger om dagen,
den er også stort sett til stede over hele landet, og den sysselsetter
svært mange. 51 000 mennesker er på en eller annen måte knyttet
til en landbasert industri, enten det er sjømatindustrien, drikkevareindustrien
eller næringsmiddelindustrien. Så det er en vesentlig industri for
Norge.
Komiteen gjennomførte et seminar
i forbindelse med behandlingen av Dokument 8-forslaget, og i seminaret,
der de ulike aktørene i tilknytning til næringsmiddelindustrien
var representert, ble det samstemt uttrykt at det var behov for
å få fram en stortingsmelding om næringsmiddelindustrien. I seminaret
kom det også fram at man ikke måtte stanse ved den landbaserte næringsmiddelindustrien,
men også ta med den sjøbaserte. Det er relevante spørsmål som kunne
vært belyst i en slik stortingsmelding: rekruttering, kompetanse, forskning,
digitalisering, robotisering, investeringsbehov i tiden framover,
konkurranseforhold osv. – nettopp fordi det er viktig for oss som
nasjon og som forbrukere at vi har en konkurransekraft i næringsmiddelindustrien
som bærer seg over tid. En stortingsmelding kunne slik sett vært
med på å legge viktige premisser for tiden framover.
Det var overraskende at da vi begynte
å behandle dette i komiteen, viste det seg at det ikke var flertall
for en slik stortingsmelding. Noen mente det var unødvendig, at
vi hadde hatt en stortingsmelding som omhandlet industrien, og at
de generelle rammebetingelsene kanskje er det viktigste. Det andre
var at vi skal ha en handelsmelding, og at det i handelsmeldingen
vil være naturlig å berøre næringsmiddelindustrien.
Jeg synes ingen av de svarene er
gode nok. Jeg synes næringsmiddelindustrien hadde fortjent en egen
stortingsmelding, og ikke minst at en gjennom stortingsmeldingen
hadde trukket opp viktige forutsetninger for framtiden. Derfor er
det synd at vi i dag ikke samler oss i Stortinget om å be regjeringen
lage en slik stortingsmelding – om en næringsmiddelindustri som
er usedvanlig viktig for oss som forbrukere, men også for oss som
nasjon og land, ikke minst med bakgrunn i at den inngår i en komplett
verdikjede for bearbeiding av bl.a. mat. På den bakgrunnen er jeg
skuffet over at f.eks. Kristelig Folkeparti ikke er med og gir sin
støtte til denne stortingsmeldingen. Men det må vi leve med. Jeg
håper likevel at vi kan få tilslutning til det mindretallsforslaget
som fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, for jeg tror
det er mye klokt i å få en stortingsmelding om næringsmiddelindustrien,
som er så pass viktig.
Presidenten: Da
har representanten Terje Aasland tatt opp forslaget fra mindretallet.
Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Næringsmiddelindustrien
er en svært viktig del av næringslivet vårt. Det er den største
fastlandsindustrien, og den favner om matproduksjon fra hav og land
samt en betydelig drikkevareproduksjon. For både havbruk og landbruk
er en solid næringsmiddelindustri en viktig del av grunnlaget for
produksjonen. I stor utstrekning kan vi si at det som er godt for
næringslivet i Norge, er også godt for næringsmiddelindustrien i
Norge. De siste årene har det vært gjennomført et forenklingsarbeid
beregnet til å spare næringslivet for 15 mrd. kr, og vi har forpliktet
oss til å legge til rette for ytterligere forenklinger som skal
spare nye 10 mrd. kr. Dette kommer selvfølgelig også næringsmiddelindustrien
til gode.
Videre er innretningen av skattepolitikken
slik at den også bidrar positivt og gir næringen større forutsigbarhet
og mer konkurransedyktige vilkår. Summen av vår politikk for næringslivet
kommer med andre ord alle aktørene til gode.
Det er likevel iblant slik at man
trenger et litt ekstra dypdykk i enkeltområder, slik f.eks. en stortingsmelding gir
anledning til. Det er derfor prisverdig at forslagsstillerne har
oppdaget dette området, men det er, for å låne et uttrykk fra våre
ærede konkurrenter, for lite, for sent. Det er allerede to meldinger
som Stortinget har hatt til behandling, som har berørt næringsmiddelindustrien. Den
ene het Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende, og den
andre meldingen het Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon.
Disse to, sammen med den varslede handelsmeldingen, gir grunnlag
for å si at området allerede er godt dekket av stortingsmeldinger.
Det er også andre prosesser som
tar for seg deler av bransjens utfordringer. Blant annet skal vi
senere i dag behandle en sak om lov om god handelsskikk samt utredninger
av ulike tiltak. Videre har det nylig vært høringer om to ulike
utredninger. Den ene het Rapport om etableringshindringer i dagligvaresektoren,
og den andre var en utredning om muligheten for å etablere en inngrepshjemmel
mot ensidige handlinger. Det er altså mange ulike prosesser og meldinger
som sammen med den næringsvennlige politikken de siste årene gir grunnlag
for å si at næringsmiddelindustrien og dens rammebetingelser er
godt ivaretatt og er et område som det jobbes kontinuerlig med.
Jeg forutsetter at regjeringen kommer til å samle trådene fra de
to nevnte utredninger og også se på utredningene som vi ber om senere i
dag, i sammenheng når vi skal fatte vedtak om balansert makt i verdikjeden
for dagligvarer.
Det er også flertallets forventning
at den kommende handelsmeldingen tar opp de områdene som eventuelt ikke
allerede er dekket av de nevnte utredninger og de to behandlede
stortingsmeldingene.
De aller fleste bransjene i Norge
står midt oppe i en stor omstilling. Det er krevende. For at også
næringsmiddelindustrien skal klare denne omstillingen og fortsatt
drive med innovasjon og utvikling, er det viktig at vi fortsetter
med tilpasninger i skattesystemet som fremmer vekst og omstilling,
slik vi har gjort til nå. Jeg er glad for at Stortinget også kan
være med på å forenkle og forbedre. Det ville være gammeldags å
be om et ekstraarbeid på et område som allerede er så godt dekket.
Da kan vi heller bruke skattebetalernes penger og offentlige ressurser
på en mye bedre måte.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Geir Pollestad (Sp) [] (leiar for komiteen): Det
går fram av svaret frå statsråden i denne saka at dei siste ti åra
har næringsmiddelindustrien vakse og fått 3 600 nye tilsette. Annan
industri har hatt eit fall på mesta 30 000 tilsette. Då konkluderer
næringsministeren med at dei samla rammevilkåra for næringsmiddelindustrien
er gode. Det viser forskjellen på korleis Høgre tenkjer og korleis
Senterpartiet tenkjer. Me tenkjer at når ein del av industrien har
hatt vekst, då må me leggja til rette sånn at me kan styrkja den
veksten fordi nedgangen i annan industri er så stor. Me må satsa på
vekst der det er moglegheiter for vekst. Det er eit faktum at industriproduksjonen
i Noreg fell. Då bør me koma med politiske motsvar til det.
I industrimeldinga vart næringsmiddelindustrien
– som består av 50 000 tilsette og har ei omsetjing på over 200 mrd. kr
– behandla i eitt avsnitt. Det er eit avsnitt der regjeringa ganske
lettvint seier at næringsmiddelindustrien vender seg til ein nasjonal
marknad. Den nasjonale marknaden er avgrensa, og eigentleg var det
det han hadde å seia om den saka. Senterpartiet tenkjer at ein svær
del av dei næringsmidlane me bruker i Noreg, er importerte. Kan
me leggja til rette for at ein større del av den produksjonen skjer
i Noreg?
Komiteen hadde eit seminar der me
stilte spørsmål om det var ønskjeleg med ei sånn melding. Me fekk
eit svært klart svar frå industrien: Ja, det er ønskjeleg – ein industri
som har brent seg på stortingsfleirtalet sin finn-på-politikk, der
ein ei sein natt fann på ei sukkeravgift som ramma dei hardt, og
at ein i samband med EØS-avtalens artikkel 19-forhandlingar og utfasing
av Jarlsberg-eksporten i WTO, lovde dyrt og heilagt avbøtande tiltak,
og så ser ein at ingenting skjer.
Eg forstår godt at industrien ønskjer
ei slik melding. Det er ei næring som finst i heile landet, som
tek utgangspunkt i primærnæringane, som er komplette verdikjeder.
Då burde ein opna for å ha ei eiga melding om dette. Eg forstår
godt at regjeringspartia ikkje ønskjer dette. Men det som for meg
er den store gåta i det heile, er: Kva tenkjer Kristeleg Folkeparti
på i denne saka, som er redd for å få ein samla politikk for næringsmiddelindustrien?
Eg synest det er pinleg, og eg synest unnskyldningane og forklaringane
med andre meldingar er dårlege, fordi kjerneområdet for det næringsmiddelindustrien
held på med, er ikkje, og vil ikkje bli, behandla i nokon av dei
meldingane.
Senterpartiet er for lov om god
handelsskikk. Senterpartiet er for ei stortingsmelding om varehandel.
Ja, det var til og med Senterpartiet som føreslo at me skulle få det.
Senterpartiet har den tilnærminga til politikk at me bør sjå samla
på dette. Me bør ikkje finna på eit vedtak ei sein natt rundt forhandlingsbordet
når ein begynner å verta skikkeleg trøtt og treng å dekkja inn utgiftene. Ein
må leggja eit skikkeleg arbeid til grunn, og Stortinget må ta ei
samla behandling av dette. Det hadde eg håpt me skulle få til for
næringsmiddelindustrien. Det vil altså ikkje regjeringspartia og
Kristeleg Folkeparti ha noko av.
Då har ikkje Senterpartiet noko
anna val enn å koma tilbake med eit nytt forslag, der me går gjennom
dei tiltaka som me meiner er ønskjeleg å få gjennomført for næringsmiddelindustrien.
Det kjem til å verta ei lang liste med konkrete tiltak. Så veit
me at nokre vil få fleirtal i Stortinget, nokre vil ikkje få det.
Eg meiner det ville ha vore betre å ha ein skikkeleg grundig prosess,
der regjeringa først kom med synspunkta sine, og at Stortinget så
behandla dette samla. Det er slik me utviklar god politikk for næringslivet
i Noreg. Næringsmiddelindustrien er ein bransje i vekst, men det
er også ein sårbar industri som fortener at me tek dei på alvor.
Det er ikkje noka fillenæring. Det er ei næring som omset for over 200 mrd. kr,
og ho hadde fortent større respekt enn det stortingsfleirtalet viser
ho i dag.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil først seie
at eg synest det er eit godt forslag å få ei stortingsmelding på
dette området. Vi har vore gjennom fleire år no der Stortinget har
vedtatt ganske ambisiøse mål på felt som påverkar dette. På landbruksfeltet
har vi vedtatt at vi skal auke sjølvberginga i dette landet, auke matproduksjonen
i takt med befolkningsutviklinga, basert på norske areal. Berre
det i seg sjølv – korleis skal vi oppnå det? Det er klart at dette
ikkje berre er ein del av landsbrukspolitikken – her må ein tenkje
heile næringsmiddelindustrien under eitt. Under behandlinga av havbruksmeldinga
kom det – i kjølvatnet av det – ambisjonar om at ein skulle gange
matproduksjonen frå oppdrett med fem dei neste ti åra. Det i seg
sjølv er jo ein enorm ambisjon, og korleis ein skal handtere det, korleis
ein skal sørgje for at dette ikkje berre er ein eksport av råvarer
ut av landet, men at det faktisk fører til ein industri i Noreg,
er eit nøkkelspørsmål som folk i næringa synest er vanskeleg å halde
seg til. Dette er bakteppet, tenkjer eg, for at ein treng ein samordna,
større strategi på dette området.
I tillegg kan nemnast at det skjer
spennande ting også innanfor andre område. Det blei nemnt teknologi,
eller bioøkonomi, der ein utnyttar biologisk avfall og biologiske
ressursar til å skape ny industri. Da er det for meg heilt utruleg
vanskeleg å forstå, å trengje gjennom den tankerekka som fører til
at nei, dette skal vi ikkje ha ein nasjonal strategi for, dette
skal vi ikkje sjå i samanheng. Da er eigentleg spørsmålet: Kvifor
ikkje? Er det fordi regjeringa ikkje vil jobbe, at dei ikkje ønskjer
å få oppgåver frå Stortinget? Er det fordi regjeringa berre vil
ha dei oppgåvene dei sjølv finn på, og at dei i alle fall ikkje
vil få noko pådytta frå Stortinget, av prinsipp, at dei berre skal finne
på ting heilt på eiga hand? Eller er det fordi ein ikkje ønskjer
stortingsmeldingar, men heller vil lage regjeringsstrategiar, så
ein kan halde Stortinget og det demokratiske nivået unna? For meg
er dette berre ville spekulasjonar, men ein stad inni der må nok
svaret liggje.
Næringsmiddelindustrien er den einaste
industrien som veks i Noreg i dag. Det kan eg godt forklare. Regjeringa
vil sikkert ta på seg æra for det, på same måte som at vi har ein
landbruksminister som tar på seg æra for at vi har hatt gode avlingar,
at vi har hatt gunstig vêr for norsk matproduksjon, eller at vi
har ein fiskeriminister som har tatt æra for at det er veldig god
gyting i Barentshavet, at det har vore god ressurskontroll over
tiår, og at vi dermed har mykje fisk i norske farvatn – at dette
er regjeringas forteneste.
Men viss vi ikkje ser desse tinga
i samanheng og har ei bevisstheit om demokratisk forankra strategi
for næringsmiddelindustrien – da går spørsmålet over til Kristeleg
Folkeparti. Det er på mange måtar Kristeleg Folkeparti som må finne
balansen gjennom ønsket frå regjeringa om å få lov til å styre utan
Stortingets innblanding. I denne saka har Kristeleg Folkeparti sagt
at det er greitt – vi skal ikkje ha ei eiga melding på dette området.
Eg er veldig spent på å høyre svaret frå Kristeleg Folkeparti. For
meg er det heilt i det blå kva som er den eigentlege grunngivinga
her, og kanskje den beste til å forklare dette er neste talar, så
eg gir ordet til han – via presidenten. (Munterheit i salen)
André N. Skjelstad (V) []: Jeg har ikke tenkt å gjøre
noe dypdykk i det representanten Reiten har tenkt å si, det får
han gjøre selv.
Det er ingen tvil om at dette er
en viktig næring, som finnes i hele landet. Jeg blir litt i stuss
når jeg hører de to foregående representantene, som begge satt i
næringskomiteen også i forrige periode. Da behandlet de både landbruksmeldingen
og sjømatmeldingen, der det hadde vært naturlig – hvis de mente
at dette var en tapt agenda – å se sammenhenger, som det for min
del handler om.
Næringsmiddelindustrien er en del
av det som jeg kaller en utvei for landbruket og også innenfor sjømat. Jeg
klarer ikke å se at man løser bransjens utfordringer ved å ha x
antall meldinger. Senest i fjor hadde vi en debatt i denne salen
om landbruksmeldingen. Mye av dette hadde det vært naturlig at man
adresserte da. Jeg tror ikke verden har forandret seg så mye siden
da. Så er det heller ingen tvil om at mange av de gode innovasjonene er
innenfor næringsmiddelindustrien. Det ser vi når vi er på besøk
hos dem. Jeg blir forundret over at de – SV og Senterpartiet – er
så blottet for å se sammenhengene og hvordan sammenhengene gjør
seg gjeldende innenfor næringsmiddelindustrien.
Dette er som sagt komplette verdikjeder.
Det handler ikke bare om å frikoble den ene biten, man er nødt til
å se helheten. Jeg er ikke så sikker på at det er akkurat det som
bringer industrien ut av Norge, at vi ikke henger med. Jeg tror
at vi i større grad er nødt til å kunne samordne og tenke i større
sammenhenger enn bare å dukke ned i hver enkelt bit av næringsmiddelindustrien.
Så er det også interessant det som
representanten Pollestad klarte å adressere til Kristelig Folkeparti
på nytt, finn-på-politikk, kalte han det – finn-på-politikk. Sukkeravgiften
har representanter fra Senterpartiet over tid fremmet ganske mange
ganger i denne sal som såkalt fornuftig politikk. I fjor var det
plutselig opportunt å si at dette ikke var Senterparti-politikk,
fordi Kristelig Folkeparti kom med det.
Så mener jeg helt og holdent, likeens
som mange av høringsinstansene som vi hadde inne, at dette ikke
er bra. Jeg håper at det går an å få det justert. Men jeg må si at
korttidshukommelsen til Senterpartiet er til dels svært dårlig.
Steinar Reiten (KrF) []: Jeg registrerer at det er
knyttet stor spenning til innlegget fra Kristelig Folkeparti. Det
er hyggelig, for det viser at mange i salen erkjenner at vi for
tiden har en viktig rolle å spille i norsk politikk. Jeg kan forsikre
representanten Pollestad om at det skal mer til for å skremme Kristelig
Folkeparti enn at andre partier ønsker en stortingsmelding. Jeg skal
i det følgende prøve å gjøre greie for hvorfor vi mener at det nå
ikke er nødvendig, ut fra de uavhengige og selvstendige vurderingene
som vi har gjort.
Næringsmiddelindustrien er viktig
for Norge og er vår største fastlandsindustri, som sysselsetter
om lag 51 000 mennesker innenfor landbasert industri, sjømatbasert
industri og drikkevareindustri. Næringsmiddelindustrien representerer
et mangfold av bedrifter som er etablert over hele landet, og er
av stor betydning for landets verdiskaping. Bedriftene foredler
råvarer fra bl.a. norsk landbruk og fiskeri og er derfor av vesentlig
betydning også for primærnæringene. Næringsmiddelindustrien er konkurranseutsatt
og er avhengig av langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige
rammebetingelser. Denne industrien står sentralt innenfor bioøkonomien og
i det grønne skiftet, og det er viktig å legge til rette for økt
verdiskaping og framtidsrettede arbeidsplasser i næringen. Økt produksjon
og verdiskaping, med utgangspunkt i verdikjeden for mat, vil være
en viktig del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer,
samtidig som det gir fastlandsøkonomien flere ben å stå på.
Det er ingen tvil om at næringsmiddelindustrien
er en viktig del av norsk industri. Den er likevel vanskelig å skille
fra annen industri når det gjelder rammevilkår og politikk. Industripolitikken
var oppe til drøfting i fjor i forbindelse med industrimeldingen.
Næringsmiddelindustrien var omtalt, men ikke utdypet mer enn annen industri.
Landbrukspolitikken var oppe til drøfting i fjor i forbindelse med
landbruksmeldingen, og resten av varekjeden ble omtalt. Den fiskebaserte
næringsmiddelindustrien, som trolig har størst vekstpotensial, var
omtalt i sjømatindustrimeldingen i 2016 og også i påfølgende fiskeripolitiske
saker.
Skal vi bestille en stortingsmelding
– med alt det arbeidet som ligger bak – må vi ha en klar formening
om hvor vi skal med den. I denne sammenheng framstår det som at
mange av problemstillingene er behandlet i nylig behandlede saker,
eller ikke kan løsrives fra rammevilkår for øvrig.
Den kanskje viktigste problemstillingen
for næringsmiddelindustrien er spørsmålet om maktforholdene i verdikjeden
for mat. Den saken skal også debatteres i dag, i forbindelse med
Dokument 8:170 S for 2017–2018. Når en samlet komité har levert
en bestilling om problemstillingen, er dette heller ikke noe som
trengs å belyses nærmere gjennom en stortingsmelding.
Konklusjonen fra Kristelig Folkepartis
side blir derfor at det ikke er behov for en stortingsmelding om
næringsmiddelindustrien nå. Kristelig Folkeparti vil derfor ikke
støtte forslaget.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Vil regjeringen
styre uten Stortinget? Det er selvfølgelig en fristende tanke av
og til, når man sitter i en mindretallsregjering – men det ville
jo vært et demokratisk mareritt. Hvis det var begrunnelsen, eller
hvis Kristelig Folkeparti var så innmari lettskremte, skulle man
jo tro at Kristelig Folkeparti ikke så ofte som de gjør, fant sammen med
opposisjonen i saker, men det gjør de altså. Så jeg tror rett og
slett ikke det har noe med det å gjøre.
Jeg tror det har noe å gjøre med
det som blir sagt i salen her, og som også er konklusjonen i både
flertallsmerknadene og mitt svar til komiteen, som ikke er en prinsipiell
motstand mot at man skal ha en stortingsmelding om næringsmiddelindustrien
– på ingen måte noen nedvurdering av næringsmiddelindustrien som sådan,
som er en viktig, stor fastlandsnæring for Norge – men som rett
og slett er en vurdering, at gitt hva komiteen har behandlet tidligere,
gitt f.eks. rammer lagt gjennom både landbruksmeldinger og fiskeri-
og industrimelding, er det ikke riktig tidspunkt nå. Og hvis man
har lyst til å se på glasset som halvfullt istedenfor halvtomt – det
er vel ikke akkurat opposisjonens sterke side – kan man jo vurdere
å ta det som en slags positiv invitt og si at her er det i hvert
fall en åpning for at en gang senere kan det godt hende det er riktig
tidspunkt, at vi også vurderer det dit hen at det vil være fornuftig.
La meg bare si litt om selve industrien.
Vi har en livskraftig næringsmiddelindustri. Vi har mange solide
bedrifter over hele landet. Sysselsettingen i næringsmiddelindustrien
har også økt, det er bra. Så må det være rimelig å si at også rammebetingelsene
for næringsmiddelindustrien er gode, tilsvarende rammebetingelsene
for norsk industri generelt. Det betyr ikke at de ikke kan bli bedre.
Hvis vi ikke ville ha bedre rammebetingelser for næringsmiddelindustrien
og norsk industri generelt, kunne vi jo abdisert fra Nærings- og
fiskeridepartementet, og regjeringspartiene kunne gitt fra seg taburettene til
opposisjonen. Men det ville det neppe blitt bedre næringspolitikk
av.
De viktigste endringene for næringsmiddelindustrien
– som for andre – er generelle rammevilkår. Det er arbeidsreguleringer,
det er forskningspolitikken, det er muligheten til å utnytte forskningssystemet,
og ikke minst er det kompetansepolitikken. Næringsmiddelindustrien
er en stor lærlingnæring i Norge. Det er viktig, vi trenger gode
fagarbeidere også her.
Bare for å nevne noen av de tingene
som er gjort: Skatter og avgifter i Norge har gått ned, ikke opp,
som de ville gjort med en annen regjering. Vi har forenklet for næringslivet.
Det betyr ikke at alt er ferdig. Igjen: Vi fortsetter arbeidet,
men med rundt 15 mrd. kr i forrige periode og ytterligere ambisjoner
i denne perioden.
Vi bruker mye tid nå på å bygge
opp igjen industrinasjonen Norge. Den har selvfølgelig aldri vært
borte, men lenge var det slik at man ikke skulle snakke om en aktiv industripolitikk.
Det er kanskje grunnen til at det ikke kom noen stortingsmelding
om norsk industri på mange, mange år. Det innebærer ikke bare overordnede
virkemidler som forskning, innovasjon, ny teknologi, at industrien
skal få tilgang til kompetent arbeidskraft, økning i næringsrettet
forskning og innovasjon, men også prosjekter for digitalisering,
katapultordning – den type ting – og en stor satsing på fagskoleutdanning,
lærlinger og ikke minst nye fagområder for yrkesfagopplæringen i skolen,
som er veldig viktig for næringsmiddelindustrien.
Generelt: Alt i alt har vi en næringspolitikk
med gode, generelle rammebetingelser. Det gjelder også for næringsmiddelindustrien.
I sum har det gitt oss en solid næringsmiddelindustri i Norge. Alt
i alt – når vi ser på situasjonen nå – er mitt innspill det samme
som i flertallsmerknadene, nemlig at akkurat nå ser vi ikke behov
for en egen stortingsmelding om næringsmiddelindustrien.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Terje Aasland (A) []: Det er artig å høre på statsrådens
selvskryt. Jeg må minne om at det var aldri regjeringens eget ønske
å skrive en stortingsmelding om industrien. Det ble de påtvunget
av et flertall i Stortinget. Hadde det vært opp til regjeringens
landbrukspolitikk, hadde det vært svært liten matindustri i Norge,
for mantraet deres har nettopp vært å bryte ned tollbarrierene.
Så stoltheten kan kanskje tones noe ned.
Jeg har lyst til å snakke om tydelighet,
for det er viktig. Vi har en fragmentert stat overfor næringsmiddelindustrien,
og næringsmiddelindustrien er en fragmentert industri. Det er min
påstand. Den består av Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet,
ikke minst Næringsdepartementet med næringsministeren, helseministeren
og ikke minst finansministeren. En rekke ulike meldinger har vært
innom dette lite grann – det er bra og viktig. Derfor er mitt spørsmål:
Hvem i regjeringen er det som har et helhetlig ansvar for næringsmiddelindustrien
og dens rammebetingelser fra sjø til land?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Representanten
Aasland er en så pass rutinert politiker at jeg tror – jeg mistenker
i hvert fall – at han også vet svaret på dette. Det er slik for
alle bransjer i Norge at forskjellige deler av deres interessefelt
kan ligge under forskjellige departementer. La meg bare ta det mest
åpenbare: Som næringsminister har jeg ansvar for virkemiddelapparatet.
For øvrig er jeg enig i at i for stor grad er staten fragmentert,
og det er for vanskelig å finne fram, men la nå det være en diskusjon
til en annen gang. I min forrige jobb var jeg kunnskapsminister.
Da hadde jeg ansvar for veldig viktige deler av rammebetingelsene
for norsk næringsmiddelindustri, ikke minst lærlingordningen og
forskning og utvikling. Tilsvarende har samferdselsministeren ansvar
for – for øvrig med tidenes samferdselssatsing – at man har samferdselen
på plass.
Jeg forstår at en stortingsmelding
kunne samlet alle disse trådene, men mitt poeng er at vi samler
også mange av de viktige trådene for næringsmiddelindustrien gjennom
andre meldinger og andre dokumenter.
Terje Aasland (A) []: Jeg synes det er bra at næringsministeren
er så pass ærlig og sier at det kan være utfordringer med en fragmentert
stat, og at det er en fordel å være tydelig. Men nettopp overfor
næringsmiddelindustrien, som har sine utfordringer, og som har sine
muligheter også, ville det ikke vært en fordel å samle dette i ett
dokument, fått én behandling i Stortinget – en felles tilnærming
til framtiden og de mulighetene som faktisk ligger der?
Jeg har lyst til å utfordre på ett
område, fiskeindustrien, som er et av de områdene hvor vi har stor
mulighet, men samtidig en av de største utfordringene: Hva vil næringsministerens
viktigste tiltak overfor fiskeindustrien være i den nærmeste framtid?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg er ikke uenig
i at av og til kan det være fornuftig å samle trådene i en stortingsmelding.
Bare så det er sagt, er det ikke sånn at for enhver bransje som
er viktig for Norge, skal vi automatisk ha en egen stortingsmelding.
Grunnen til at det er et viktig prinsipp, er nettopp at selv om
vi ikke skal ha en gammeldags næringsnøytral politikk i ordets verste
forstand, er det kanskje aller viktigste at vi har noen overordnede
virkemidler som treffer alle. Vi lager ikke nødvendigvis en egen
stortingsmelding for hver eneste bransje vi har i Norge, og det
synes jeg heller ikke vi burde gjøre.
Når det gjelder fiskerisiden, er
tilbakemeldingene jeg får når jeg møter fiskeribedrifter, for det
første: Ikke tull med EØS-avtalen og markedsadgangen vår. Det bør samarbeidspartiene
til Arbeiderpartiet merke seg. Så er det skatt og avgift, norsk
eierskap, leveranse av råstoff og ikke minst samferdsel det jeg
får flest tilbakemeldinger om. Nå har jeg riktig nok bare vært statsråd
i dette departementet et halvt år, så det kan godt hende det i det neste
halvår kommer helt andre typer tilbakemeldinger.
Geir Pollestad (Sp) []: Ein føreseieleg næringspolitikk
inneber òg føreseielegheit knytt til skattar og avgifter. I løpet
av det siste halve året har næringsmiddelindustrien med få vekers
varsel fått ei avgiftsrekning på 2 mrd. kr frå fleirtalet i Stortinget.
Då er vel eigentleg mitt spørsmål til næringsministeren: Opplever næringsministeren
at næringsmiddelindustrien har vore utsett for ein stabil og føreseieleg
næringspolitikk det siste halve året?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det representanten
Pollestad spør om, er om jeg mener den ideelle måten å lage politikk
på, er at det kommer skatte- og avgiftsforslag gjennom budsjettprosessen.
Noen ganger er det nødvendig, men i den ideelle måten å lage politikk
på er det ikke det. Det er ikke noe vanskelig å forstå at sukkeravgiften
– selv om det er riktig som representanten fra Venstre sa her, at
det også har vært andre partier som har luftet denne ideen tidligere
– kom relativt brått på, i hvert fall bråere enn man er vant til. Det
er også sånn, som jeg har sagt tidligere i denne salen – selv om
her er det også store penger involvert, så budsjettet må jo gå i
hop – at regjeringspartiene er interessert i å diskutere om vi kan
se på andre innfallsvinkler og andre måter å gjøre dette på.
Det må også bemerkes, helt til slutt,
at med denne regjeringen går skatter og avgifter forutsigbart ned.
Alternativet er en politikk hvor skatter og avgifter går forutsigbart
opp, og det er riktignok forutsigbart, men skatter og avgifter blir
allikevel høyere for eierne av arbeidsplasser, f.eks.
Geir Pollestad (Sp) []: Me kan jo diskutera om 2 mrd. kr
opp er at avgifter går ned. Eg meiner det er at dei går opp.
Komiteen var i Brussel og hadde
møte med ESA. Der fekk me eit veldig godt råd som eg vil dela med
statsråden, nemleg at det er ein fordel at skattar og avgifter vert
greidde ut før dei vert innførte. Det ønskjer eg å formidla vidare.
Komiteen var òg i Sverige. Der fortalte
dei at dei heldt på med livsmedelindustrien, fordi dei såg eit potensial for
vekst innanfor næringsmiddelindustrien.
Noregs svar på det, er å gje momsfritak
for svensk næringsmiddelindustri som ønskjer å selja varer til Noreg, i
form av momsfritak for varer under 350 kr. Eg gjentek spørsmålet
mitt igjen: Opplever statsråden at næringsmiddelindustrien er utsett
for ein stabil og føreseieleg skatte- og avgiftspolitikk det siste
halve året?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Sukkeravgiften
gjelder ikke absolutt alle i næringsmiddelindustrien. For å svare
på en litt flåsete måte: Når en representant for Senterpartiet anbefaler
en Høyre-statsråd å lytte til ESA, lytter jeg. Det er et godt innspill.
Rammene rundt rammebetingelsene
endrer seg også, og en av de tingene vi ser har virkelig økt kraftig,
er netthandel og netthandel over landegrensene. Vi vet at EU jobber
med et forslag om i 2021 å innføre moms fra første krone. Vi ser
også at der man for noen år siden hadde en tollfrigrense – altså
momsfritak for utenlandske varer, med begrunnelsen at det var viktig
for forbrukerne og ikke byråkratisk – hadde man kanskje ikke tatt høyde
for at netthandelen skulle vokse og sannsynligvis kommer til å vokse.
Alt det er gode argumenter for å ha et pragmatisk forhold til f.eks.
350-kronersgrensen.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil takke statsråden
for eit interessant innlegg. Eg beit meg spesielt merke i – slik
eg forstod statsråden – at det ikkje på dette tidspunktet er noko
grunnlag, slik statsråden vurderer det, for å gå vidare med ei melding.
Slik eg høyrde det, er det ikkje det akkurat no, ein må berre kome
på det sjølv først, kunne ein tolke det som – sagt med litt glimt
i auget.
Det fekk meg til å tenkje litt på
kva det er som vil avgjere om regjeringa sjølv vil kome på ein tanke
om å lage ei eiga melding om næringsmiddelindustrien. Kva type endringar
er det som da vil skje som vi ikkje ser i dag? Snakkar vi her om
tid, eller snakkar vi om aspekt? Kan han seie litt om kva vurderingar
ein har gjort? Kva tid kjem det i så fall ei næringsmiddelindustrimelding?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er ikke slik
at Næringsdepartementet i all hemmelighet nå har begynt arbeidet
med en næringsmiddelindustrimelding og så kommer til å legge den
frem, bare for å unngå at Stortinget skal pålegge det. Det er ikke
det som er vurderingen som ligger bak, så det går ikke an for meg
å si noe nærmere om hva som skal til, og hvilke forutsetninger som
må endre seg.
Vi har etter en samlet vurdering
gitt tilbakemelding til komiteen om at vi mener at det ikke er behov
for dette nå. Mitt poeng var bare å understreke at det ikke er noen
prinsipiell motstand mot å ha en slik stortingsmelding en eller
annen gang, men summen av hva Stortinget har behandlet tidligere,
at det er en industri som har potensial, men som også går godt,
og at vi har behandlet store saker i både dette og forrige storting
som omhandler nettopp rammevilkår som også er viktige for næringsmiddelindustrien,
gjør at vi mener tidspunktet ikke er riktig.
Det handler rett og slett om å ikke
tolke mer inn i det enn det som ligger i svaret.
Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Noen svar fra statsråder
er mer interessante enn andre, og det næringsministeren sa her,
var ganske interessant – han ønsker seg ikke en «gammeldags, næringsnøytral
politikk». En næringsnøytral politikk er akkurat det samme som en
liberalistisk politikk. Det vi i Stortinget da trenger å finne ut
av – når statsråden ikke ønsker seg denne gammeldagse, liberalistiske
politikken – er hvordan han jobber for at regjeringen som kollegium
skal bli mer framtidsrettet og drive en aktiv politikk med base
i det norske folkestyret. For i denne regjeringen har vi Jon Georg
Dale, som er uttalt liberalist og dermed en forkjemper for denne
gammeldagse, næringsnøytrale politikken. Og nå har vi akkurat fått
Tor Mikkel Vara inn i regjeringen, enda en liberalist. Hvordan bekjemper
statsråden denne liberalismen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg vil for øvrig
heller ikke føre en gammeldags, selektiv statsstøttepolitikk. Men
hvis jeg ikke husker feil – jeg må ta forbehold om at dette ikke
er noe jeg har lest meg opp på akkurat i det siste – var vel den
første regjeringen som brukte begrepet næringsnøytral, iallfall
beskrev det som politikk, Stoltenberg I-regjeringen, eller en tidligere
Arbeiderparti-regjering. Uansett – en liberalistisk politikk er
det ikke snakk om i Norge.
For meg er svakheten ved en næringsnøytral
politikk at man later som om man kan bytte ut et hvilket som helst
land med Norge. For eksempel har regjeringen sagt at vi skal satse
på hav. Vi gjør ikke det fordi vi er et hvilket som helst land,
vi gjør det fordi vi er Norge. Vi har en lang kystlinje, lange tradisjoner,
et stort kompetansemiljø, komplette klynger for dette. Det er altså
ikke en næringsnøytral politikk. Da ville vi sagt at vi satser på forskning,
og så får et hvilket som helst prosjekt som er bra, på et hvilket
som helst område, bli løftet opp. Jeg har ikke hatt noen problemer
med å overbevise kolleger i Fremskrittspartiet om det, for å si
det forsiktig.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet,
har ei taletid på inntil 3 minutt.
Geir Pollestad (Sp) []: Eg vert litt oppgjeven når
det i debatten nærmast vert flåsa over kva 2 mrd. kr i auka avgifter
over natta for ein industri betyr av negative ting – i form av tapte
inntekter, i form av tapte arbeidsplassar.
Det er laga ei historie om at Senterpartiet
sjølv har fremja dette forslaget i Stortinget. Då vil eg be dei
som fremjar den typen påstandar, om å visa i kva alternativt budsjett
eller alternativt revidert budsjett Senterpartiet har lagt inn ein
avgiftsauke på sukker på 2 mrd. kr. Det er rett og slett ikkje sant.
Så til eit anna punkt som har vore
oppe: Det har vore peika på f.eks. sjømatindustrimeldinga. Ja, sjømatindustrimeldinga
var ei god melding, ein god diskusjon. Men hovudfokuset i sjømatindustrimeldinga
stoppa på kaikanten. Det handla eigentleg mest om det som skjedde før
den tid. Difor hadde det òg for fiskeriindustrien vore viktig å
få ei slik stortingsmelding, og eg oppfattar at den delen av industrien
er positiv til ei stortingsmelding.
Det vert òg peika på at det finst
ei rekkje andre meldingar. Ja, det finst ei landbruksmelding, det
finst ei stortingsmelding om varehandelen, det finst ei industrimelding,
og me skal seinare i dag diskutera lov om god handelsskikk. Desse
har det til felles at det ikkje var initiativ frå regjeringa som
gjorde at dei kom, det var eit vedtak i Stortinget som la opp til
det.
Eg registrerer at fleirtalet i Stortinget
har veldig klare meiningar om kvifor ei slik melding ikkje er rett
å koma med no. Eg registrerer òg at ein samla næringsmiddelindustri
har eit anna syn, at ei slik melding ville ha vore eit gode.
Til slutt: Me får ta med oss det
som er positivt, og eg fann det oppløftande då eg høyrde kommentaren
frå næringsministeren om subsidieringa av importvarer, at han meiner
det er gode grunnar for å fjerna ho – at 350-kronersgrensa har gjeve
urimelege utslag. Det er ei vurdering som Senterpartiet fullt og
heilt deler. Me vil alltid i Senterpartiet vera imot å bruka statlege
pengar på å subsidiera utanlandske arbeidsplassar på kostnad av norske.
Me ønskjer å bruka innsatsen vår på å satsa på norske arbeidsplassar,
i Noreg, for å bruka den verdikjeda me har i dag, og byggja ho vidare
oppover – slik at ein kan auka verdiskapinga, ikkje redusera ho.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg trudde ikkje dette
skulle bli ein såpass mangslungen diskusjon, men debatten grip tak
i veldig mange av dei viktige spørsmåla vi står overfor i norsk
næringspolitikk. Det er mange gode grunnar til å sjå desse næringane
i samanheng og å sjå heile næringsmiddelindustrifeltet under eitt.
Berre for å ta det litt skjematisk: Resultatet av sjømatindustrimeldinga,
som eg òg var med på å behandle, var at veldig mange av dei viktigaste
forslaga til regjeringa blei nedstemde, Stortinget ville ha ei anna
retning på det feltet. Det har vi enno ikkje sett resultat av i
praktisk politikk. Det har ikkje vore noka direkte oppfølging av
den innstillinga som Stortinget kom med. Både Venstre og Kristeleg
Folkeparti var med på å stemme saman med opposisjonen for ei anna
retning, bl.a. imot ulike liberaliseringsforslag for fiskeria som
regjeringa foreslo.
Jordbruksmeldinga som vi behandla
sist vår, er òg eit godt eksempel på at ein ikkje finn sjølve politikken
i meldinga, men i innstillinga. Det var opposisjonen – fleirtalet
på Stortinget, som ikkje sit i regjering – som definerte kva jordbrukspolitikken
skal vere. Der sette ein òg eit heilt anna ambisjonsnivå enn det
regjeringa sjølv hadde lagt opp til.
Til saman burde det vere openbert
for alle at å ta dette vidare og sjå desse nye føresetnadene som
Stortinget har brakt på bordet – med eit høgare ambisjonsnivå enn det
regjeringa har lagt til grunn i ein næringsmiddelindustriell samanheng
– i alle fall burde vere i opposisjonen på Stortinget si interesse.
I tillegg har vi hatt ei behandling
av ei industrimelding, med kanskje ein av dei kortaste debattane
vi har hatt her på Stortinget. Det var ei industrimelding med ganske
gode analysar, men med veldig lite handling, og industrien generelt
opplevde at det kom lite forpliktande ut av det som ville endre
rammevilkåra for dei.
Vi har framleis til gode å få ei
forklaring frå regjeringa om at skattelette til dei aller rikaste
har ført til betre kår for næringslivet i Noreg. Vi har ikkje klart
å finne økonomar som kan påvise ein slik samanheng. I ein situasjon
der vi ser at industrien taper terreng, der det er nedgang i alle
industrigreiner bortsett frå næringsmiddelindustrien, der råvarene
som blir produserte i Noreg, går ubearbeidde ut, og der det ikkje
er noko teikn til eit grønt skifte som kan ta att inntektstapet
frå olje og gass, er det for meg påfallande at ein ikkje i alle
fall prøver å ta tak i dette feltet i samanheng.
Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Spørsmål om arbeidsplasser
og trygghet er de to store samfunnsspørsmålene i årene som kommer.
Og fra begge disse to viktige problemstillingene for landet vårt
går det en rød tråd til trygg mat og drikke.
Det var rett og slett overraskende
da vi oppdaget at det ikke var en enstemmig komité som ønsket seg
en stortingsmelding om dette viktige feltet. Vi trodde til og med
at det kanskje ble en ytterligere forbedring av forslaget som lå
til grunn, for på høringen var det entusiasme rundt at vi skulle
få sjømaten inn i dette forslaget. Så skjedde ikke.
Det ble stilt et spørsmål her: Hvorfor
skal vi ha en sånn melding? Jo, la meg gi noen aktuelle eksempler
på hvorfor det er viktig med økt kunnskap om trygg mat og drikke
i landet vårt.
På starten av forrige stortingsperiode
reiste Vidar Helgesen ned til Brussel for å fjerne det grunnlaget
som den rød-grønne regjeringen hadde forsterket for å ha produksjon
av trygg norsk melk og meieriprodukter fra hele landet vårt. Heldigvis
ble Høyre og Fremskrittspartiet stoppet i Stortinget, noe som gjør
at vi fortsatt kan ha arbeidsplasser over hele landet. Det er ett
eksempel på hvorfor det er viktig å ha kunnskap om disse sammenhengene.
Men vi har enda flere eksempler
på hvorfor trygg mat og drikke kommer til å bli en stadig viktigere
del av samfunnsdebatten og livene våre de neste årene. Bare tenk på
hestekjøttskandalen, som dreide seg om merking, og som viste hvor
sårbare vi er hvis vi ikke har kontroll på hva som er i produktene.
Eller tenk på den mislykkede liberalistiske politikken som har rammet
Danmark, med antibiotikaresistens i en industrialisert svineproduksjon,
eller på at det ble eksportert bedervet biffkjøtt fra Brasil. Alle
disse tre eksemplene viser hvor viktig både et sterkt jordbruk og
en trygg og god næringsmiddelindustri er – en verdiskaping som kommer
oss alle til gode.
En god og sterk næringsmiddelindustri
er faktisk den avgjørende infrastrukturen for at vi skal kunne ha
den type verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet vårt. Hva
vil eksempelvis skje dersom det ikke er meierier og slakterier rundt
omkring i landet vårt? Jo, det blir praktisk umulig å utnytte de
jordressursene som ligger spredt i landet vårt, hvis vi ikke har
en infrastruktur som kan ta imot primærproduktet.
Det er altså mange gode argumenter
for hvorfor vi trenger mer kunnskap og større engasjement på dette feltet.
Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg vil begynne med
en liten kommentar til representanten Pollestads innlegg, hvor han
nok valgte sine ord med ekstrem omhu. Han sa at det aldri har vært
noen i Senterpartiet som vil øke sukkeravgiften med 2 mrd. kr. Da
er det vel 2 mrd. som er det springende punktet, for hans kollega
Kjersti Toppe sa at den må økes kraftig, at det er mye å gå på,
og at den kan brukes i mye større grad enn hittil. På toppen av
det hele sa hun jammen, oppsummert, at det kommer til å bli et populært
tiltak. Det siste tror jeg vi kan være enige om i hvert fall går
an å debattere.
Kort innom sjømatmeldingen – jeg
glemte den i mitt første innlegg. Da jeg oppsummerte alle de ulike
meldingene, alle de ulike rapportene og alle de ulike prosessene
som er i gang, klarte jeg å glemme sjømatmeldingen. Nå sa representanten
Pollestad at den var utrolig viktig, og det er jeg veldig enig i,
den burde jeg selvfølgelig også tatt med. Men den var åpenbart ikke
viktig nok til at Senterpartiet husket å ta med sjømatnæringen i
sitt opprinnelige representantforslag. Men det er fort gjort å glemme.
Debatten i dag har handlet litt
om hvem som har copyright på å si at vi ser ting i sammenheng. Jeg
vil si at å samle ulike rapporter, ulike stortingsmeldinger, ulike pågående
prosesser og se dem i sammenheng – vel, det er nettopp det. Hvis
man derimot skal si at melding er målet, er det å fragmentere det
hele, spør du meg.
Så blir det hele tiden vist til
at bransjen ønsker seg denne meldingen. Ja, hvis man spør en bransje:
Ønsker dere en egen melding?, vil nok veldig mange i den bransjen
svare ja. Men hvis man spør den samme bransjen: Ønsker dere en skatteinnretning
som gir dere skattelette over tid?, vil de også svare ja. Hvis man
spør: Ønsker dere mer forenkling, som gjør at dere sparer penger
og tid til å drive med kjernevirksomheten deres?, vil de svare ja.
Hvis man spør: Ønsker dere kompetanseheving for dem som skal jobbe
hos dere i fremtiden?, vil de svare ja. Hvis man spør: Ønsker dere
mer fokus på forskning og innovasjon?, vil de svare ja. Men hvis
man spør: Ønsker dere at vi skal gjøre noe med EØS-avtalen?, vil
de svare nei. Det er ikke sånn at fordi bransjen sier noe ett sted,
så er det en meny man kan plukke fra. Enten lytter man til bransjen,
eller så lytter man ikke til bransjen.
Jeg tror allikevel vi ser hvor det
havner i dag. Det er ikke behov for en egen melding om næringsmiddelindustrien
per nå, og jeg er glad for at vi lander på det her i salen i dag.
Terje Aasland (A) []: Jeg synes – til siste taler –
at det å være så entydig i sin konklusjon om at det ikke er behov
for en egen stortingsmelding om næringsmiddelindustrien, står noe
beundringsverdig igjen etter denne debatten, ikke minst etter statsrådens
– skal vi si – forsøk på å være i hvert fall konstruktiv i sin tilnærming
til et viktig tema.
Jeg står for og mener at det hadde
vært gunstig å få en stortingsmelding om en fragmentert og viktig
industri for oss som forbrukere, men også for oss som nasjon, og ikke
minst om en fragmentert næringsmiddelindustri som møter en fragmentert
stat. Det synes jeg næringsministeren selv redegjorde godt for.
I regjeringen er det kanskje næringsministeren som er en av de statsrådene som
har minst ansvar for næringsmiddelindustrien. Jeg vil påstå at fiskeriministeren
har et langt større ansvar for sjømatindustrien, og at landbruksministeren
har et betydelig større ansvar enn næringsministeren for kjøttindustrien,
meierisektoren osv. Det å se ting i sammenheng og i tilknytning
til industribegrepet, handelsbegrepet osv. i tilknytning til næringsministeren
ville jeg sett på som en styrke. Slik sett er mindretallets ønske
om å få en stortingsmelding om næringsmiddelindustrien – og at de
slik sett utfordrer næringsministeren – også en oppbygging av næringsministeren
når det gjelder næringsmiddelindustrien. Han ser det selv, men representantene
i salen fra det samme partiet ser det kanskje ikke.
Jeg synes også han har en god tilnærming
til dette med 350 kr-grensen. Det viser også, som et annet eksempel
når det gjelder sukkeravgiften, hvor lett det er å ødelegge mye
for viktige næringer i Norge. Jeg tror, når vi nå opplever masseimport
av f.eks. brus – Bryggeriforeningen er betydelig utfordret – at
det nettopp er 350 kr-grensen som er årsaken til det. Da synes jeg
det er godt å registrere at næringsministeren sier at han har et pragmatisk
forhold til det. Jeg håper at regjeringen besinner seg og fjerner
denne grensen når det blir foreslått i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett. Det mener jeg er på sin plass for å bygge opp
under næringsmiddelindustrien og bryggerinæringen, men dette er
også uttrykk for at det hadde vært en fordel å få en helhetlig stortingsmelding
om næringsmiddelindustrien til Stortinget.
Presidenten: Representanten
Geir Pollestad har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Geir Pollestad (Sp) []: Berre ein kort merknad knytt
til det som vart sagt, at me har lagt fram eit veldig snevert forslag.
Senterpartiet sin tanke har heile tida vore at ei stortingsmelding
om næringsmiddelindustrien skulle omfatta både den produksjonen
som er basert på landbruket, og det som vert produsert basert på
sjøen. Me har òg i forslaget skrive at det er ein «industri for
produksjon av matvarer både fra landbruk og fiske, samt drikkevarer».
Høgre kan gjerne gjera eit poeng av at me ikkje hadde skrive oppdrettsartar
inn i det, men det har heile tida vore intensjonen vår.
Så vil eg takka saksordføraren for
å ha gjort ein god jobb – det trur eg ingen i debatten har gjort
så langt – og for å ha arrangert eit interessant seminar i forbindelse med
det. Det har vore ein god prosess, sjølv om resultatet kanskje ikkje
vart heilt som forslagsstillarane forventa.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.