Stortinget - Møte mandag den 28. mai 2018

Dato: 28.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 288 L (2017–2018), jf. Prop. 58 L (2017–2018))

Innhald

Sak nr. 10 [18:14:41]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.) (Innst. 288 L (2017–2018), jf. Prop. 58 L (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Ruth Grung (A) [] (ordfører for saken): Dette er også en viktig sak for vår maritime klynge, men kanskje ikke en sak med samme temperatur i denne salen, for det er en enstemmig næringskomité som støtter lovendring om Eksportkreditt Norge AS, for å gi mulighet for å finansiere kjøp av skip fra verft i Norge når disse også skal brukes i Norge. Ordningen er på markedsmessige vilkår og på samme vilkår med andre OECD-land med tilgang til tilsvarende nasjonale eksportkredittordninger. Ordningen er også innenfor EØS- og WTO-regelverket. Den vil være midlertidig for tre år og skal evalueres.

Målet med endringen er økt aktivitet for skipsverft i Norge og at kompetansen blir i Norge og videreutvikles her.

Ordningen vil gjelde for bl.a. ferger, fiskebåter, brønnbåter, nærskipsfartøy, hurtigbåter og også ombygging.

Verftsindustrien har stor betydning for sysselsetting, verdiskaping og distriktspolitikk samt for å opprettholde vår ledende maritime posisjon. Flåtefornyelse gjør det mulig å teste ut nye innovasjoner på miljø- og klimateknologi.

Forslaget har vært på bred høring. Norske skipsverft viser til at det planlegges mange nybyggingsprosjekt, og de frykter eksportlekkasje. De viser også til store svingninger innen fiskerinæringen og at det derfor bør være mulighet for avdragsfrihet i krevende perioder. Norges Rederiforbund etterlyser en midlertidig toppfinansiering for nærskipsfarten for å fornye flåten og teste ut nye innovasjoner på miljø- og klimateknologi.

Nybyggingsstatistikken for ordrer over 50 mill. kr viser hvor viktig fartøy til havbrukssektoren er blitt, mens kun fem av de nye Fjord1-fergene skal bygges i Norge, og en stor andel av andre spesialskip kontraheres i Danmark og Tyrkia. Tre av fire fiskebåtkontrakter havner i utlandet – også de hovedsakelig i Danmark og Tyrkia. Næringsorganisasjonene viser til at andre EU-land har bedre ordninger enn Norge, også etter at denne vil tre i kraft. Stortinget ber derfor regjeringen utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten, som legges fram for Stortinget på egnet måte. Ordningen bør innrettes slik at den stimulerer til flåtefornyelse, med det mål å redusere miljøskadelige utslipp fra nærskipsfartsflåten.

Arbeiderpartiet mener regjeringen allerede nå bør se på tiltak slik at flere ferger og fiskebåter blir bygd i Norge. For fiskebåt er det forstemmende at Danmark er blitt mer attraktiv enn norske skipsverft. En bør vurdere mer fleksible nedbetalingsordninger som tar høyde for at fisket kan slå feil en sesong.

Med dette anbefaler jeg komiteens tilråding.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar for komiteen): Verfta er ei viktig distriktsnæring, og difor er det positivt at me no får denne saka, som er ei oppfølging av eit tidlegare stortingsvedtak.

Når eg tek ordet no, er det fordi fleire av høyringsinstansane ønskte at ein skal gjera denne ordninga permanent. Men det som ligg i saka – som òg Senterpartiet støttar – er at det skal vera ei førebels låne- og garantiordning for skip, og ein varslar at ho skal evaluerast før ein tek stilling til ei eventuell vidareføring. Eit viktig poeng for Senterpartiet er då at den evalueringa skjer tidleg nok, slik at ein ved ei eventuell vidareføring sikrar at det er føreseieleg for dei som brukar ordninga, så ein ikkje må venta i månader – eller dagar – før treårsperioden er over før ein veit om ordninga vert permanent eller ikkje.

Steinar Reiten (KrF) []: Norge er et av få land som har en komplett maritim næringsklynge. Det er et resultat av århundrer med norsk skipsfart og skipsbygging. At Norge fortsatt klarer å være ledende i det som kanskje er den mest globaliserte næringen i verden, og der konkurransen er knallhard hver eneste dag, er et resultat av innovative og framoverlente aktører, i godt samspill med myndigheter som verdsetter den innovasjonskraften og verdiskapingen som finnes i denne næringen.

I mitt hjemfylke, Møre og Romsdal, har vi en maritim klynge som leverer teknologi og kompetanse i verdensklasse, og som vi har grunn til å være stolt av. Det er utrolig h innovasjonskraft, omstillingsevne og stå på-vilje som finnes i denne klyngen.

Den midlertidige låne- og garantiordningen vi debatterer i dag, er med på å sikre kompetansen i den maritime klyngen framover. Det var jo en av de virkelig gode nyhetene i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet i fjor høst at dette kom på plass. Endringen vil bidra til at redere i Norge oppnår finansiering på markedsmessige vilkår og på like vilkår med andre i OECD med tilgang til tilsvarende nasjonale eksportkredittordninger.

Denne endringen vil medvirke til økt aktivitet på skipsverft i Norge, og til at kompetansen forblir i Norge. Ordningen vil, innenfor garantirammen på 10 mrd. kr for 2018, inkludere et spekter av fartøytyper, som ferger, fiskebåter, brønnbåter, nærskipsfartøy og hurtigbåter. Dette mener vi i Kristelig Folkeparti er veldig bra, og vi ønsker selvsagt ordningen velkommen.

Kristelig Folkeparti er også veldig fornøyd med at en samlet komité støtter vårt forslag om en utredning av en midlertidig miljørettet toppfinansieringsordning. Det har fra flere aktører vært etterlyst en slik midlertidig ordning for nærskipsfarten som også kan bidra til fornyelse og utvikling av mer miljøvennlig skipsteknologi. Nærskipsfarten har en relativt høy alder og opererer i et segment med høye og økende kostnader og lave marginer. Det er nødvendig med nyere og mer energieffektive skip, både for å sikre at mer godstransport blir flyttet fra vei til sjø og for å redusere klima- og miljøskadelige utslipp fra nærskipsfartsflåten. En flåtefornyelse kan også gjøre det lettere å teste ut nye innovasjoner på miljø- og klimateknologisiden.

En midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten, f.eks. gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge, i tråd med det andre land har etablert, vil være viktig for det maritime miljøet i Norge. Kristelig Folkeparti imøteser utredningen om en midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfartsflåten, og vi forventer at den blir forelagt Stortinget så snart som mulig.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Her er det enighet, det er bra. Dette er en viktig ordning. Jeg skal ikke gå gjennom den i detalj en gang til, bare nevne at det har vært sendt ut på høring. Vi har fått 14 høringsuttalelser, samtlige høringsuttalelser med merknader som er positive til departementets forslag til endringer i loven. Det har ikke kommet noen innsigelser eller alternative forslag i høringsrunden.

Jeg ser også at komiteen har anmodet om å utrede midlertidig toppfinansiering for nærskipsfarten og komme tilbake til Stortinget med det på egnet måte. Det skal jeg gjøre.

Jeg hører også hva representanten Pollestad sier, og vil si meg enig i det – også som et generelt prinsipp, at man selvfølgelig må ha evalueringer sånn at man har tid nok til å få se hvordan ordningen fungerer, men at det ikke blir et unødig opphold før man kan gjøre noe permanent. Siden embetsverket også er til stede i salen, sparer jeg da e-post-tiden på å si det fra Stortingets talerstol i stedet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) []: Norge har en sterk maritim klynge. Mens vi behandlet saken, kom det flere innspill, bl.a. om det med toppfinansiering, for etter finanskrisen har kravet til egenkapital økt fra 10–20 pst. og er nå oppe i 50–60 pst. Men det er også kommet innspill om at f.eks. spanjoler har en toppfinansiering, og at enkelte land i EU har kravspesifikasjoner som er tilpasset. Spørsmålet er: Vil ministeren også se på andre tiltak, slik at vi reelt sett får likeverdige rammevilkår med EU spesielt?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er ett spesifikt og ett overordnet svar på dette. Det spesifikke svaret er at med formuleringen «komme tilbake til Stortinget» følger jeg det stortingsflertallet ber meg om. Det overordnede svaret er at regjeringens politikk er at Norge skal være konkurransedyktig som maritim nasjon, og ikke bare det – vi skal være verdensledende, vi skal være best på hav og best på det maritime, vi skal vokse videre, forsvare og videreutvikle de maritime klyngene våre. Alle innspill fra og all dialog med næringen som handler om rammebetingelser, ting som endrer seg i andre land der vi må følge etter, er jeg interessert i, og jeg vil alltid møte de forslagene med åpne ører og vil være klar til å utrede – stort sett, i hvert fall.

Ruth Grung (A) []: Takk for et positivt svar. Nå ser vi fram til resultatet. En ting som overrasket meg, er at kun én av fire nye fiskebåter blir kontrahert i Norge, og at spesielt Danmark er blitt mer konkurransedyktig og mer foretrukket enn de norske verftene. Litt av forklaringen er at vi har bygd supplyskip, og at vi kanskje har forringet kompetansen litt knyttet til det å bygge fiskebåter, som også er en utrolig viktig del av den maritime klyngen, og der vi også skal være helt i front.

Spørsmålet er: Kan man se på hvordan man fort kan bygge opp kompetansen på nytt i de norske verftene, men kanskje også ta litt hensyn til at det ikke er like forutsigbart for fiskeflåten? Selv om man tjener godt med penger på lang sikt, kan man i enkelte år ha dårlig fiske, som kan slå uheldig ut, og man trenger dermed kanskje en annen risikovurdering på grunn av egenarten.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er litt vanskelig å ta stilling til et slikt overordnet spørsmål – om man kan se på ordninger for fiskebåter. Den overordnede historien ved norske verft er jo at etter oljeprisfallet og etter at ordrebøkene fra offshore tørket opp, er det veldig mange som har klart å omstille seg, klart å bygge nytt, bl.a. innenfor cruise, men også innenfor fiskebåter, innenfor oppdrett og innenfor en del andre områder. Jeg klarer ikke på stående fot å si om man trenger egne ordninger for akkurat fiskebåter, og hvordan man eventuelt skulle bygge opp den kompetansen, men nå er det en gryende optimisme i norsk verftsnæring, og jeg vil si at en del av de tingene regjeringen har gjort, har bidratt sterkt til det, bl.a. gjennom verktøyene GIEK og Eksportkreditt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.