Jorodd Asphjell (A) [15:12:42]: (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt og konstruktivt samarbeid i forbindelse med den nye loven om fagskoleutdanning.

Vi har på en rekke områder skrevet oss sammen om en felles innstilling, og det er veldig viktig med tanke på det videre arbeidet med å heve fagskolenes status i samfunnet. Samtidig vil jeg understreke at vi også har noen områder hvor vi er uenige.

Komiteen er enig i at den nye loven skal gjelde for fagskoleutdanning som er akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT. Komiteen slår også fast at fagskoleutdanning er en høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivået over videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt og maksimum tre studieår.

Den nye loven baserer seg på gjeldende lov av 6. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning og er en oppfølging av Stortingets innstilling til fagskolemeldingen, Fagfolk for framtiden, som ble behandlet her i Stortinget våren 2017. Komiteen registrerer at mange bestemmelser fra den gjeldende fagskoleloven videreføres, men at den nye loven gis en ny struktur og oppbygging, og at rekkefølgen på bestemmelsene endres. Komiteen registrerer også at det foreslås innholdsmessige endringer, hovedsakelig som følge av behov for nye regler for å følge opp tiltak som er foreslått i Meld. St. 9 for 2016–2017.

Komiteen støtter forslaget om å lovfeste bl.a. retten til et studentorgan og til fødselspermisjon for fagskolestudenter. Komiteen viser også til departementets forslag om at alle fagskoler skal ha rett til tilknytning til en studentsamskipnad, og mener dette er viktig for å gi studenter ved alle fagskolene tilbud om et bedre velferdstilbud.

Arbeiderpartiet vil understreke behovet for å styrke fagskolene i tiden framover, og at dette, kombinert med en satsing på yrkesfagutdanning, vil være viktig for å rekruttere nye fagarbeidere og sikre arbeidslivet tilgang på nok kompetanse i årene som kommer.

Fagskolene må både synliggjøre seg selv og bli synliggjort som en god, integrert del av et helhetlig utdanningssystem og som et fullverdig og likeverdig alternativ til universitets- og høyskoleutdanning.

Komiteen vil videre understreke at god høyere yrkesfaglig utdanning er helt sentralt for å sikre arbeidskraften vi trenger for å klare omstillingen som norsk økonomi og arbeidsliv står i, og at det er et sterkt behov for kompetansen fagskolene i dag tilbyr.

Arbeiderpartiet mener det er viktig med nye satsinger på fagskolene som kan styrke kunnskapen om yrkesfaglig høyere utdanning, samt at det fortsatt må finansieres utviklingstiltak for å sikre god kvalitet på utdanningstilbudene. Samfunns- og arbeidslivet må anerkjenne fagskolenes sentrale plass i utdanningssystemet som leverandør av viktig arbeids- og kunnskapsbasert utdanning av fagarbeidere i flere fag.

Fagskolene er et utdanningstilbud utviklet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, de er fleksible og treffer svært godt det kompetansebehovet som et arbeidsliv i endring har. Fagskolene er også viktige for å sikre et godt og tilpasset tilbud til fagarbeidere som ønsker å spesialisere seg ytterligere gjennom videreutdanning, og for å skape flere utdanningsmuligheter og karriereveier i tillegg til fagbrev for disse yrkesgruppene.

Arbeiderpartiet mener at fagskolen er arbeidslivets utdanning, viktig for verdiskaping og velferd og en bidragsyter til produktivitet i Norge. Fagskolene spiller en viktig rolle i å tilby samfunnet korte og yrkesfaglige utdanninger, som er et godt bidrag til at befolkningen skal kunne lære hele livet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, mener at fagskoleutdanningen skal gi solide høyere yrkesfaglige utdanninger basert på arbeidslivets behov og bygge på det formelle trepartssamarbeidet innen norsk fag- og yrkesopplæring. Jeg vil understreke at fagskolene er arbeidslivets utdanning, og at opposisjonen på den bakgrunnen også vil styrke partenes rolle i utviklingen av fagskolene.

Forslaget til ny fagskolelov tar et skritt i riktig retning ved å likestille fagskoleutdanningen med utdanning på universiteter og høyskoler ved bl.a. å gi fagskolestudentene flere like rettigheter. Ved å styrke styringen og organiseringen av fagskolene vil en få en enda bedre fagskoleutdanning i framtiden. Stortinget har hatt som mål at fagskoleutdanningen skal styrkes for å møte samfunnets behov for kandidater med korte og yrkesrettede utdanninger.

Helt avslutningsvis i det første innlegget mitt vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV understreke viktigheten av at det må satses kraftig på nye studieplasser ved fagskolene i årene som kommer, for å dekke næringslivets og samfunnets behov for faglært arbeidskraft med god og relevant kompetanse.

Fagskolemeldingen har skapt en stor forventning om en kraftig økning av studieplasser, derfor er det viktig at regjeringen følger opp dette i kommende statsbudsjetter. Vi vil derfor vise til NHOs kompetansebarometer, som slår fast at det er fagarbeidere og fagskoleutdannede bedriftene og næringslivet har mest behov for i årene framover.

På denne bakgrunnen foreslår vi også at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for antall studieplasser ved fagskolene, som tar høyde for å dekke næringslivets økende behov for fagarbeidere.

Da vil jeg ta opp Arbeiderpartiets forslag.

Turid Kristensen (H) [15:18:05]: Dette er virkelig en gledens dag for alle fagskolestudenter, for fagskolene våre og for alle oss som brenner for fagskoleutdanninger og yrkesfag. Den nye fagskoleloven, som vi behandler her i dag, innebærer et stort, viktig og veldig riktig løft for denne sektoren. Den innebærer en styrking av fagskoleutdanningene og vil uten tvil bidra til økt status for utdanningene og til å styrke studentenes rettigheter.

Loven slår fast at fagskoleutdanningene nå defineres som høyere yrkesfaglig utdanning. Dette vil gi fagskoleutdanningene større anerkjennelse og tydeliggjøre at utdanningene ved fagskolene og i universitets- og høyskolesystemet er parallelle, og at begge er på nivået over videregående skole. Betegnelsen «høyere yrkesfaglig utdanning» sender et viktig signal både til potensielle søkere og – ikke minst – til arbeidslivets aktører om den viktige kompetansen kandidatene fra fagskolene besitter. Men begrepet «høyere yrkesfaglig utdanning» er mer enn bare en betegnelse. Det satses mye på kvalitetsutvikling for utdanningene, og fagskolene skal være et reelt alternativ til universiteter og høyskoler. Gjennom den nye loven likestilles også fagskoleutdanning i stor grad med universiteter og høyskoler.

For å gjøre utdanningene mer likeverdige endrer vi bl.a. poengbetegnelsen fra fagskolepoeng til studiepoeng. Dette vil gjøre overgangen mellom fagskoler og universiteter og høyskoler langt enklere. Det er viktig at vi nå bygger ned hindringer som vanskeliggjør at studenter med en fagskoleutdanning kan bygge på sin utdanning ved et universitet eller en høyskole, eller at en universitets- eller høyskolestudent kan utvide sin kompetanse med en mer praktisk, yrkesrettet og spesialisert utdanning ved en fagskole. En slik mobilitet mellom fagskoler og universiteter og høyskoler vil styrke kompetansen til begge grupper studenter og sikre samfunnet vårt enda mer kompetente kandidater i framtiden.

Jeg er også veldig glad for at denne loven gir et historisk løft for fagskolestudentenes rettigheter og muligheter til medvirkning og medbestemmelse. Studentene sikres representasjon i fagskolenes styrer, og alle fagskoler skal nå legge til rette for at studentene kan opprette et studentorgan. Fagskolene får også rett til å knytte seg til en studentsamskipnad, noe som er viktig for å gi studenter ved fagskolene et bedre velferdstilbud. Fagskolestudentene får de samme rettighetene til foreldrepermisjon som studenter ved universiteter og høyskoler, og regjeringspartiene tok tidligere i år også til orde for at fagskolestudentene skal få rett til studentombud på lik linje med andre studenter.

En annen sak, som sektoren selv har vært opptatt av, er at det er viktig å innføre en gradsbetegnelse som er forståelig og gjenkjennelig. Derfor er det gledelig at fagskolesektoren, fagskolestudentene og partene i arbeidslivet klarte å samle seg om en klar anbefaling om gradsbetegnelser for fagskoleutdanningene. Vi forventer at denne anbefalingen tillegges stor vekt i det videre arbeidet.

Det er ikke uten grunn at fagskoleutdanningene kalles arbeidslivets utdanning. Fagskoleutdanningene er utviklet i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Kravet om at fagskolenes styrer skal ha minst to medlemmer med bakgrunn fra relevant arbeidsliv, vil være med på å sikre at fagskoleutdanningene fortsetter å være arbeidslivets utdanning, godt tilpasset det behovet næringslivet og landet vårt har.

Jeg er veldig glad for at regjeringen satser så sterkt på yrkesfag og yrkesfagkompetanse, ikke minst gjennom Yrkesfagløftet og Yrkesfaglærerløftet. Fagskolemeldingen og oppfølgingen av denne la stor vekt på kvalitetssikring, utvikling av studietilbudene og kvalitetsutvikling, og vi har fått en utvidelse av tilbudet ved fagskolene på over 1 200 nye studieplasser gjennom en opptrapping over to år. Dette tilsvarer en økning på nesten 10 pst., noe som må kunne kalles en betydelig satsing. Den nye fagskoleloven er et nytt bidrag til styrkingen av og satsingen på fagskolene. Hva passer vel bedre enn det nå som vi er inne i yrkesfagenes år?

Jeg er sikker på at fagskolemeldingen og den nye fagskoleloven vil bidra til at enda flere får øynene opp for kvaliteten fagskolene gir, i utdanningssystemet.

Jeg vil avslutningsvis få lov til å benytte anledningen til å takke for alle de gode innspillene vi har fått i arbeidet med denne fagskoleloven. Det har vært et stort engasjement hos mange, ikke minst hos Organisasjon for Norske Fagskolestudenter, Nasjonalt fagskoleråd, Forum for fagskoler og partene i næringslivet. Alle innspillene vi har fått, har vært viktige bidrag til at vi har klart å legge fram et forslag til fagskolelov som har blitt så bra som det har blitt. Tusen takk til alle som har engasjert seg.

Roy Steffensen (FrP) [15:23:18] (komiteens leder): Stortinget behandler i dag en ny lov om fagskoler, der vi styrker studentenes rettigheter på en rekke områder. Det er stor enighet blant partiene, og mye godt er sagt av de to foregående talerne.

I arbeidet med loven har komiteen endret lovens navn fra «lov om fagskoleutdanning» til «lov om høyere yrkesfaglig utdanning». Det er et utradisjonelt grep av komiteen og Stortinget å gjøre det, men det var etter et særskilt ønske fra fagskolestudentene, som en markering av at vi med loven slår fast at fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning, og at fagskole ligger på nivået over videregående opplæring.

Jeg vil, som foregående taler, rose fagskolestudentene, som har vært flinke til å ta opp problemstillinger med partiene. De har utfordret oss, vært pragmatiske og kommet med løsninger. Jeg synes de har vært flinke til å jobbe med og presentere sine saker, og det vises igjen i stortingsmeldingen fra to år tilbake, men også i loven, ved at de får en rekke gjennomslag.

Lovforslaget betyr en styrking av rettighetene til studentene på flere områder, bl.a. rett til studentorgan. Det blir skjerpede krav til studiekvalitet, man får rett til medlemskap i en studentsamskipnad og rett til fødselspermisjon. Den nye loven legger også opp til at dagens fagskolepoeng erstattes med studiepoeng, og tidligere studenter kan i et begrenset tidsrom få mulighet til å få omgjort sine fagskolepoeng til studiepoeng.

Vi fortsetter med dette vår styrking av fagskolene, som skal gi økt kvalitet i utdanningen og bidra til økt status for studentene. For Fremskrittspartiet er det viktig med gode og velfungerende lover og reguleringer, og det er derfor vi lytter til fagskolesektorens ønsker. Vi har ikke minst merket oss bransjens syn på karaktersystem, og at man er samstemt i at ECTS er den beste standarden.

Vi mener alvor med vår satsing på yrkesfagene og fagarbeideren, og det har vært viktig for oss i Fremskrittspartiet i større grad å likestille fagskoleutdanning med universitets- og høyskoleutdanning. NHOs kompetansebarometer viser at seks av ti medlemsbedrifter mener at de vil ha behov for flere ansatte med fagutdanning. Fremskrittspartiet vil at flere skal velge yrkesfag, og fagskolene er svært viktige aktører, med tett kontakt med næringslivet og den praktiske virkeligheten og med et utdanningstilbud utviklet i tett samarbeid med partene i næringslivet.

Fagskolene er fleksible og treffer svært godt det kompetansebehovet som et arbeidsliv i endring har, og de er viktige for å sikre et godt og tilpasset tilbud til fagarbeidere som ønsker å spesialisere seg ytterligere gjennom videreutdanning, og for å skape flere utviklingsmuligheter og karriereveier. De spiller også en viktig rolle i å tilby samfunnet korte og yrkesfaglige utdanninger, som er et godt bidrag til at befolkningen skal kunne lære hele livet.

Flere må ta fagskoleutdanning. Vi må styrke fagskolene i tiden framover. Dette, kombinert med en satsing på yrkesfaglig utdanning, vil være viktig for å rekruttere nye fagarbeidere i årene som kommer.

Fagskolen er arbeidslivets utdanning. Den er viktig for verdiskaping og velferd og en viktig bidragsyter til produktiviteten i Norge. God høyere yrkesfaglig utdanning er helt sentralt for å sikre den arbeidskraften vi trenger for å klare omstillingen som norsk økonomi og arbeidsliv står i.

For oss i Fremskrittspartiet er det viktig at alle får en mulighet til å bli den beste versjonen av seg selv. Det gjør man bl.a. ved å velge rett utdanning og komme seg ut i verdiskapende arbeid. Her har yrkesfag en nøkkelrolle. Vi kan ikke utdanne ungdom til arbeidsledighet. Fagskolene spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet, og fagskolemeldingen og loven vi vedtar her i dag, bidrar til å styrke hele fagskolesektoren og legge forholdene til rette for verdiskapende utdanning.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:27:37]: Vi gleder oss over den nye fagskoleloven. Dette er et viktig grep og et signal for å anerkjenne fagskolene som høyere yrkesfaglig utdanning. Norge har et behov for flere fagarbeidere, og fagarbeidere fortjener en reell satsing på et yrkesløp med flere muligheter.

Dagens sak er en viktig oppfølging av fagskolemeldingen og innstillingen komiteen avga i fjor. Jeg synes også komiteens innstilling til lovens tittel – at den nettopp er en presisering av at det gjelder høyere yrkesfaglig utdanning – er en viktig tydeliggjøring.

Det er gledelig med en satsing på fagskolestudentenes rettigheter. Tilknytning til studentorgan og studentsamskipnader, økt synliggjøring og likestilling med andre utdanningsinstitusjoner vil bidra til å gjøre fagskolene mer synlige, tilgjengelige og attraktive – som seg hør og bør. Jeg har også oppfattet at flere fagskoler allerede har en økning i antall søkere til høstens studiestart, noe som lover veldig godt. Fagskoler utdanner nettopp fagfolk for framtiden.

Utfordringen ligger i at loven ikke går langt nok og heller ikke ivaretar alle innspill og utfordringer sektoren har løftet fram. Finansiering, struktur, organisering i kvalifikasjonsrammeverk, studiepoeng og realkompetansevurdering er blant brytningspunktene. I dagens innstilling er det særlig spørsmålet om hvilket system for studiepoeng som skal brukes, det er strid om. Flertallet mener det er nødvendig med en gjennomgang av kvalifikasjonsrammeverket før ECTS kan legges til grunn. Vi opplever at flertallet undergraver fagskoleutdanningene som høyere yrkesfaglig kompetanse og den vurderingen andre institusjoner gjør, dersom man skal ta videre studier andre steder. Internasjonaliseringen av fagmiljøet får heller ikke drahjelp av regjeringen i denne saken. Det er grunn til å spørre om det er en omkamp i spørsmålet om å gi fagskolene studiepoeng. Det er skuffende at flertallet fra i fjor ikke fullfører med en innføring av ECTS nå.

Videre opplever vi at realkompetanse blir vurdert på en måte som vi frykter vil begrense mange unges muligheter til opptak ved fagskolene. Realkompetanse kjenner ingen alder. Fagmiljøene vet selv best hvilke studenter de kan ta opp, og hvilken kompetanse studentene har. Dette er en faglig vurdering vi mener fagskolene og fagfolkene selv må kunne foreta, uten innblanding fra storting, departement eller direktorat. At departementet skal fastsette i forskrift hvilke kunstfaglige utdanninger som kan omfattes av unntaket, og hvor mange elever unntaksordningen skal gjelde for ved opptak til kunstutdanninger, undergraver nettopp den stedegne og faglige vurderingen skolene selv gjør.

Senterpartiet mener at fagskolenes plass i kvalifikasjonsrammeverket må ses på. Videre er det viktig at tilskudd til og fra fylkeskommunene i lik grad må legge til rette for både private og offentlige fagskoler. Kvaliteten i tilbudet er det som må avgjøre. For å få økt rekruttering til fagskolene bør en opptrappingsplan for studieplasser ved fagskolene på plass – og gjerne inn i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som skal ses på til høsten. Økt ramme og økte muligheter for fylkeskommunene til å satse på fagskoleplasser må også til.

Senterpartiet er ambisiøse på vegne av våre fagarbeidere, fagmiljøer og fagskoler. De er etterspurt og avgjørende for at Norge skal være et godt land å bo i. Dette er et steg i rett retning. Senterpartiet vil fortsette å stå på for yrkesfag og fagskoler og for oppfølgingen av loven.

Med dette vil jeg ta opp det forslaget som Senterpartiet har sammen med Sosialistisk Venstreparti, og det forslaget som Senterpartiet har alene.

Mona Fagerås (SV) [15:31:45]: Behovet for å styrke fagskolene er betydelig i årene framover. Dette må gjøres kombinert med en satsing på yrkesfagutdanningene. Denne satsingen må ses i sammenheng med rekrutteringen av nye fagarbeidere i årene som kommer.

Fagskolene skal være en godt integrert del av et helhetlig utdanningssystem og et fullverdig og likeverdig alternativ til universitets- og høgskoleutdanningene. Fagskoleutdanningene skal gi solide høyere yrkesfaglige utdanninger basert på arbeidslivets behov og skal bygge på det formelle trepartssamarbeidet innenfor norsk fag- og yrkesopplæring.

Jeg har lyst til å uttrykke at jeg er glad for at det er stor tverrpolitisk enighet om å styrke fagskolene som høyere yrkesfaglig utdanning og å ivareta og videreutvikle fagskolenes egenart. Jeg mener likevel at lovforslaget ikke går langt nok, og at flere av fagskolesektorens innspill ikke er ivaretatt.

For det første må en ambisiøs opptrappingsplan for studieplasser ved fagskolene på plass. Denne bør legges inn i regjeringens langtidsplan for høyere utdanning og forskning.

For det andre har det kommet tunge faglige innspill knyttet til spørsmålet om 21 års nedre aldersgrense for søkere til kunstfaglige fagskoleutdanninger. I dag har høyskoler og universiteter unntak fra kravet om generell studiekompetanse ved opptak til enkelte utdanninger innenfor kunstfag. Ett eksempel er bachelorprogrammet i kunst ved Universitetet i Bergen. De kan ta inn søkere som fyller 19 år i opptaksåret, selv om de ikke har bestått videregående utdanning. Vi fremmer derfor, sammen med Arbeiderpartiet, et forslag om at søkere som oppfyller spesielle faglige krav som er bestemt av fagskolen, kan tas inn på grunnlag av realkompetanse hvis søkeren er 19 år eller eldre i opptaksåret.

For det tredje har Stortinget vedtatt at fagskoler kan bruke betegnelsen «høyere yrkesfaglig utdanning», og at utdanningsveien representerer et likeverdig, yrkesfaglig alternativ til universitets- og høgskoleutdanningene. SV mener at å styrke fagskolene som yrkesfaglig karrierevei på nivået over videregående opplæring i utdanningssystemet er helt sentralt for å øke yrkesfagenes attraktivitet og status. Jeg konstaterer at Høyre–Fremskrittsparti–Venstre-regjeringen har valgt at statsråden med ansvaret for bl.a. barnehager, grunn- og videregående opplæring skal ha ansvaret for fagskolene, og ikke statsråden med ansvaret for forskning og universitets- og høyskoleutdanningene. Dette henger ikke på greip.

For det fjerde ser komiteen ut til å være enig om at det er viktig å innføre en gradsbetegnelse for fagskoleutdanningen som er forståelig og gjenkjennelig. Likevel kommer ikke flertallet på Stortinget til å stemme for forslaget som går ut på at en skal få fagskolegrad ved 60 studiepoeng og høyere fagskolegrad ved 120 studiepoeng. SV støtter et samlet fagskolemiljø i at gradsbetegnelsen må inn i selve lovforslaget.

Videre har Stortinget hatt en intensjon om å legge til rette for internasjonalisering. Dette forutsetter at studiepoeng som er oppnådd i en fagskole og i høyere yrkesfaglig utdanning, må kunne konverteres til ECTS, European Credit Transfer and Accumulation System. Landene i Europa med et godt utviklet fagskolenivå benytter utelukkende ECTS for å konvertere sine studiepoeng internasjonalt. En naturlig konsekvens er derfor at studiepoeng som er oppnådd ved en fagskole, kan konverteres til ECTS på lik linje med studiepoeng som er oppnådd ved høyskoler og universiteter.

Til slutt: SV mener det er viktig å likestille alle fagskolestudenters rettigheter med det studenter på andre universiteter og høyskoler har, og mener det er særlig aktuelt å sikre alle studenter som ønsker det, muligheten til å benytte seg av studentsamskipnadenes tilbud rundt omkring i landet.

Jeg tar herved opp SVs forslag.

Guri Melby (V) [15:37:04]: For å møte framtidens utfordringer og for å gi alle barn og unge mulighet til å realisere sitt potensial trenger vi et mangfold av både teoretiske og praktiske studieretninger, og vi trenger ulike utdanningsløp som gjør at alle kan få den opplæringen de trenger for å kvalifisere seg til et yrke.

Jeg er glad for at vi med denne proposisjonen får et løft for fagskolene – både for å anerkjenne den kompetansen de gir, og for å tydeliggjøre hvor viktige de er for å dekke vårt behov for arbeidskraft i årene som kommer. Vi snakker for mye om de teoritunge fagene og for lite om de praktiske fagene – det til tross for at innovasjon like gjerne skjer innenfor de praktiske fagene som ved skrivebordet.

Et viktig enighetspunkt fra Jeløya var at regjeringen skulle gjennomføre et kvalitetsløft i fagskolene og likestille fagskolestudenter med andre studenter. Dette lovforslaget gjør at fagskolene blir en høyere yrkesfaglig utdanning. Studentene får de samme rettighetene som studenter på universiteter og høyskoler, som rett til familiepermisjon og praktisk tilrettelegging. Fagskolene skal også ha rett til tilknytning til en studentsamskipnad, men ingen plikt – vi mener det må være opp til den enkelte skolen. Ordningen med studentombud vil også utvides til å gjelde fagskolene, men det gjøres i et eget løp og legges fram for Stortinget våren 2019.

Høyere status innebærer høyere opptakskrav. Fagskoleutdanning skal ikke være et alternativ til videregående opplæring, den skal være på et nivå over. Derfor er opptaksgrunnlaget svært viktig. Studentene må ha tilstrekkelig faglig bakgrunn for å kunne gjennomføre en høyere yrkesfaglig utdanning. Kravet er derfor fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. For opptak med grunnlag i realkompetanse skal aldersgrensen være 23 år. Unntak fra aldersgrensen kan gis for svært talentfulle søkere til kunstfaglige fagskoleutdanninger. Det er et snevert, men veldig viktig unntak.

Innføringen av et nasjonalt samordnet opptak innebærer også et løft for fagskolene. Ordningen blir best om både offentlige og private fagskoler deltar i den, men hensynet til små og spesialiserte fagskoleutdanninger, private sådanne, med korte kurs og løpende opptak gjennom året gjør at private fagskoler kan velge å stå utenfor det nasjonale opptaket, slik også høyskoler i universitets- og høyskolesektoren kan.

Endringen av poengene fra fagskolepoeng til studiepoeng er en viktig del av fagskoleløftet. Med dette grepet tydeliggjøres det at fagskoler er over nivået for videregående opplæring og på samme nivå som universitets- og høyskoleutdanning.

Videre er det viktig at det også for fagskolene legges til rette for internasjonalisering. I andre land brukes ECTS, European Credit Transfer and Accumulation System, for å konvertere studiepoengene internasjonalt, og det må ses nærmere på om også norske fagskoler kan omfattes av denne ordningen. Jeg imøteser derfor gjennomgangen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og en redegjørelse for hvilke endringer fagskolene må gjøre i sine utdanninger og sin kvalitetssikring for å kunne omfattes av ECTS.

Gradsbetegnelse er viktig, og jeg skjønner hvorfor det har vært et engasjement i tilknytning til dette. Stortinget er imidlertid ikke riktig arena for fastsettelse av grader, verken i fagskolene eller i universitets- og høyskolesektoren. Her kreves det en større grad av fleksibilitet, og det er derfor mer naturlig at dette reguleres i forskrift.

Denne loven bidrar til at vi får en bedre fagskoleutdanning, at vi løfter statusen til fagskolene, at vi bedre dekker samfunnets behov for kandidater med korte, yrkesrettede utdanninger, og ikke minst at vi gir enda flere en god vei til et yrke.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:41:09]: Ny lov om fagskoleutdanning danner et godt rammeverk rundt et yrkesfaglig studietilbud på nivå over videregående opplæring. Fagskolene representerer et viktig tilbud som kombinerer solid fagarbeiderutdanning med praksis og teori. Fagskolene treffer et kompetansebehov som et arbeidsliv i stadig endring har, og skaper samtidig noen nye karriereveier og utviklingsmuligheter i tillegg til fagbrev for dem som ønsker å spesialisere seg videre.

Vi kan vel si at fagskolene er en godt skjult hemmelighet i vårt skolevesen, et tilbud som stadig flere heldigvis får øynene opp for, i et arbeids- og næringsliv som ser verdien av en kompetanse som på en helt spesiell måte klarer å kombinere praksis og teori.

Kristelig Folkeparti vil gjerne få gi honnør til regjeringen for at lovforslaget bidrar til å nærme seg en likestilling av fagskoleutdanningen med utdanning på høyskole- og universitetsnivå. Like rettigheter til studentene bidrar klart til å styrke fagskoleutdanningen. At man nå slår fast at fagskolene representerer en høyere faglig yrkesutdanning, er en konstatering av at fagskolene har tatt en viktig plass i vårt utdanningssystem som tidligere har stått tom.

For Kristelig Folkeparti er det i forbindelse med dette lovforslaget viktig å understreke at en i føringene for tildeling av tilskudd til og fra fylkeskommunene i lik grad må legge til rette for både private og offentlige fagskoler. Derfor viser Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene til en flertallsmerknad til inneværende års budsjett om at midler som fylket mottar om tilskudd til de 14 frittstående fagskolene, skal overføres til de respektive skolene, og det er skolenes forretningsadresse som definerer fylket den enkelte skole tilhører. Det er viktig at også de frittstående skolene sikres en forutsigbar drift i samsvar med regionale kompetansebehov, uavhengig av eierform, på en slik måte at mangfoldet i tilbudet er godt sikret i framtiden.

Med hensyn til styresammensetning er vi i Kristelig Folkeparti opptatt av at fagskolenes styre skal ha medlemmer med bakgrunn fra relevant arbeids- eller næringsliv, og ellers at ansatte og studenter – selvfølgelig – skal være representert med ett medlem hver, slik det er i høyskole- og universitetsstyrene, der styret til sammen har sju medlemmer. Imidlertid er vi enig med flertallet i komiteen i at det bør gjøres en vurdering av behovet for å utpeke like mange varamedlemmer. Foruten å ivareta studentene og de ansatte med personlige vararepresentanter bør det kunne lages en kortere varaliste, der en sikrer minst ett varamedlem med kompetanse fra arbeids- eller næringsliv.

Med hensyn til opptak bør det etter Kristelig Folkepartis syn være en fleksibilitet for fagskolene når det gjelder deltakelse i den nasjonale samordningen av opptak, slik som det også er for de private høyskolene. Jeg vil nok likevel tro at de fleste vil oppleve at det er en fordel å delta i den nasjonale samordningen, men det bør være mulig å velge en annen løsning hvis en føler seg tjent med det.

Aldersgrense for opptak har vært omfattet med en viss interesse. Etter Kristelig Folkepartis syn er det viktig at det i spesielle tilfeller kan gis opptak basert på realkompetansevurderinger for søkere helt ned til 19 år. Dette gjelder spesielt innenfor det kunstfaglige feltet.

Det spørsmålet vi i Kristelig Folkeparti har mottatt flest henvendelser om når det gjelder fagskoleloven, er ordningen med studiepoeng og i hvilken grad studiepoeng en har mottatt i en fagskole, skal kunne konverteres til ECTS. For å sikre tilstrekkelig mobilitet i utdanningssystemet er det viktig at det konverteringssystemet en velger, også kan kvalifisere til å omfattes av de europeiske reglene for ECTS. Fra Kristelig Folkepartis side har vi derfor klare forventninger om at de vurderingene som nå gjøres av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, nettopp ivaretar dette hensynet.

Innføring av gradsbetegnelser i fagskolene gir et viktig signal til arbeidsmarkedet om hvilken type utdanning en har tatt. På samme måte som gradsbenevnelser i universitets- og høyskolesektoren er fastsatt i forskrift, er det naturlig, slik Kristelig Folkeparti ser det, at det samme skjer med gradsbetegnelser innen fagskoleutdanning.

Til slutt: Et enstemmig storting vedtok at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag om en lovfestet rett til studentombud for alle studenter ved universiteter og høyskoler. Det er viktig at vi får den ordningen på plass også for fagskolene. Et uavhengig ombud vil trygge studentenes rettigheter.

Statsråd Jan Tore Sanner [15:46:22]: Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt arbeid og et godt resultat.

I dag bidrar storting og regjering til at fagskoleutdanningen tas enda et skritt videre. Vi løfter fagskolenes status. Regjeringen vil fortsette å legge til rette for etablering og videreføring av attraktive fagskoleutdanninger av god kvalitet og med faglig tyngde. Fagskoleutdanningen skal nå betegnes som høyere yrkesfaglig utdanning. Forslaget gir gode rammer for styring og ledelse av utdanningen, og fagskolestudentenes rettigheter styrkes.

Vårt mål er å styrke yrkesfagutdanningen generelt og fagskoleutdanningen spesielt. Vi trenger yrkesfagarbeidere og yrkesfaglige spesialister. Undersøkelser viser at det er et stort behov for fagfolk i Norge i tiden fremover. Bare Oslo-bedriftene alene har behov for 8 500 nye ansatte, og den gruppen det er størst behov for, er fagfolk.

Stortingsmeldingen Fagfolk for fremtiden inneholdt 48 tiltak. Oppfølgingen av disse tiltakene er nå godt i gang.

OsloMet – storbyuniversitetet, har fått i oppdrag å kartlegge kompetansen og kompetansebehovet hos fagskolelærerne. Resultatene vil legges frem i slutten av mai, og dette vil gi et godt grunnlag for å vurdere videre tiltak for å styrke fagskoleutdanningen.

Regjeringens satsing på yrkesfag har ført til en større oppmerksomhet rundt betydningen av yrkesfaglig utdanning. Det kan se ut som om satsingen har båret frukter. Søkertallet ved de offentlige fagskolene har i år gått opp med over 10 pst. Ved Fagskolen Innlandet er søkningen nesten doblet. Dette er søkertall vi ikke engang hadde våget å drømme om. Det er ekstra gledelig at dette skjer allerede før fagskoleutdanningen blir synliggjort som et likeverdig og reelt alternativ til universitets- og høyskoleutdanning.

Nå lovfester vi at fagskoleutdanningen kalles høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanning skal ligge på nivå over videregående opplæring. Hovedregelen om faglig grunnlag for å søke opptak er fullført videregående opplæring, slik det er ved opptak til universiteter og høyskoler. Vi har vært opptatt av å gjøre høyere yrkesfaglig utdanning likeverdig med øvrig høyere utdanning, men samtidig ivareta det gode særpreget som kjennetegner fagskolene, bl.a. ved at de er tett på arbeidslivet og raskt kan tilpasse seg endrede kompetansebehov i samfunnet.

Det er foreslått nye regler for styring og organisering av fagskolene. Alle styrer skal ha medlemmer fra både studenter, ansatte og lokalt arbeids- og næringsliv. Dette vil styrke styrene og skape rom for god dialog med dem som etterspør utdanningen. Det foreslås også at alle fagskoler skal ha en rektor.

I proposisjonen er det i tillegg foreslått nye faglige bestemmelser. Fagskolepoeng endres til studiepoeng, og det blir ny betegnelse for studiebelastning og læringsutbytte. Dette har stor støtte i sektoren og vil bidra til å øke studienes anerkjennelse. Videre foreslås det at departementet i særskilte tilfeller kan godkjenne treårig fagskoleutdanning.

Jeg vil understreke at regjeringen er opptatt av å legge til rette for internasjonalisering. Forskriften om utdanningsstøtte har blitt endret, slik at også fagskolestudenter kan få støtte til utvekslingsopphold i utlandet på lik linje med universitets- og høyskolestudenter.

Når det gjelder bruk av ECTS, er dette knyttet til kriteriene for kvalitetssikring og kvalifikasjonsrammeverket som gjelder for Bologna-samarbeidet. For å oppfylle kriteriene må kravene til akkreditering, kvalitetssikring og læringsutbytte for fagskoleutdanningene endres. Dette er noe vi vil se på ved gjennomgangen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Jeg er glad for at Fagskolerådet har kommet frem til et enstemmig forslag om gradstittel. Jeg noterer også at måten vi vil fastsette gradstittel på, har skapt stort engasjement. Regjeringen mener at det å forskriftsfeste titlene skaper et mer fleksibelt system og gir like god gradstittel som lovfesting, og departementet vil følge dette opp raskt.

Nina Sandberg (A) [15:59:44]: Fagskolene har lenge lidd under en litt utydelig plassering og svak status i utdanningssystemet. Dette har Arbeiderpartiet jobbet lenge for å rette opp i, og vi kommer til å fortsette innsatsen for å videreutvikle dette viktige utdanningsslaget. Kunnskap og god organisering er en betingelse for det. Under Stoltenberg II-regjeringen fikk vi i gang både tilstandsrapport for fagskolene og kandidatundersøkelsene. Fagskoleutvalget ble nedsatt, Organisasjon for norske fagskolestudenter og Nasjonalt fagskoleråd ble etablert.

Den nye loven om høyere yrkesfaglig utdanning bidrar på viktige områder til styrking. Jeg vil særlig nevne studiepoeng, innplassering som høyere yrkesfaglig utdanning og tilknytning til studentsamskipnadene. Men fagskolene er ikke ferdigutviklet med dette. Samfunnets behov for folk med kompetanse fra fagskole er stort og vil bli større. Samtidig vet vi at frafallet i videregående er altfor stort. Derfor er det viktig at regjeringspartiene tar både ansvaret for å styrke og videreutvikle yrkesfaglig og høyere yrkesfaglig utdanning og for å bygge ut utdanningskapasiteten.

Statsråden sa at vi tar fagskolene et steg videre i dag. Det gjør vi, men vi må også passe på at regjeringen ikke tar dem et skritt tilbake.

For å ta det første først: I lys av at vi vedtar en lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er det merkelig at regjeringen rett og slett bare viderefører den tvetydige og uklare plasseringen til fagskolene og legger dem under statsråden for barnehager, grunnopplæring og integrering. Dette medførte f.eks. at man nesten glemte fagskolestudentene da regjeringspartiene snudde og likevel gikk inn for studentombud i høyere utdanning.

Arbeidslivet trenger flere fagskoleutdannete. Arbeiderpartiet tar dette på alvor og foreslår satsing på nye studieplasser i en forpliktende opptrappingsplan. Regjeringen lar det være.

Arbeiderpartiet har stilt spørsmål til Finansdepartementet vedrørende kuttet i RNB som Asphjell var inne på, der en feilberegning av grunntilskuddet ble saldert på den måten som skissert. Statsråden er nøye på at komitérepresentantene lytter til hans innlegg, og vi har nå – etter statsrådens innlegg – notert oss at han lover at fagskolene skal få beholde disse midlene. Arbeiderpartiet er opptatt av at viktige utviklingstiltak ikke blir satt på vent som følge av litt merkelige budsjettjusteringer. Man ber rett og slett regjeringen sørge for at fagskolestudentene reelt likebehandles.

Oppsummert har Arbeiderpartiet store ambisjoner for fagskolene framover både kvantitativt og kvalitativt. Vi kommer til å fortsette med å presse på for å gi fagskolestudentene den statusen som utdanningen fortjener.

Marianne Synnes (H) [16:02:56]: Jeg er stolt av at denne regjeringen har gjort det til sin fanesak å løfte yrkesfag og fagskoleutdanning. Da blir det litt trist at opposisjonen leter med lys og lykte for å finne negative ting – når vi nå er i gang med tidenes fagskoleløft. Å øke antallet studieplasser synes å være opposisjonens kvikkfiks for det meste, det til tross for at det ved opptaket i 2017 var mange ledige restplasser ved fagskolene i landet. Realiteten er at beløpet som bevilges per studieplass, langt fra dekker det det koster å drive undervisning. Det dekker ikke infrastruktur, ikke kvalitetshevende tiltak, ei heller gir det studentene bedre rettigheter.

I Høyre er vi opptatt av helheten. Målet med ny fagskolelov er å gi økt kvalitet i fagskoleutdanningen. Det vil bidra til økt status for fagskoleutdanningen og studentene. Vi er opptatt av styrking av fagskolene i bredden. En styrking av studentrettighetene er også en viktig del av dette arbeidet. Vi lovfester retten for studentene til å etablere egne studentorgan, gir studentene rett til representasjon i styrende organ, gir rett til å melde seg inn i studentsamskipnad og lovfester rett til fødselspermisjon.

Mange fagskoler har et stort behov for ny infrastruktur for å henge med i utviklingen og gi studentene relevant utdanning. Fagskoleutdanningen skal være godt egnet til å møte og sikre næringslivets behov for oppdatert og spesialisert kompetanse. Vi styrker fagskolene med over 70 mill. kr i 2018. Det tildeles 35 mill. kr i utviklingsmidler til fagskolene i år. Målet med disse midlene er å øke kvaliteten i fagskoleutdanningene og samsvaret mellom utdanningstilbudene og den kompetansen som arbeidslivet etterspør. Det tildeles også 638 nye studieplasser til fagskolene i 2018. De nye studieplassene skal trappes opp over to år. Fra og med 2020 legges det til rette for i alt 1 276 nye studieplasser på fagskolene.

Når det gjelder titler på fagskolenes grader, støtter vi arbeidsgruppens vurderinger. Men fastsettelsen av gradstitler hører ikke hjemme i lovteksten. Gradsbenevnelser for universitets- og høyskolesektoren er fastsatt i forskrift, og dette er en ordning som er langt mer fleksibel enn å fastsette gradsbenevnelser i selve loven. Gradsbenevnelser for fagskolen bør derfor også fastsettes i forskrift og gjennomføres så snart som mulig.

Med vedtak til lov om høyere yrkesfaglig utdanning her i dag tar vi et langt skritt videre i å løfte fagskolesektoren, som er en så viktig leverandør av arbeidskraft til næringslivet.

Jorodd Asphjell (A) [16:06:10]: Jeg synes både posisjon og opposisjon har vært veldig balansert i denne debatten så langt. I mitt saksordførerinnlegg skrøt jeg av at komiteen har skrevet seg veldig godt sammen på de fleste områdene. Da bør det ikke være sånn at om en påpeker noen mangler, er man negativ. Det vi ønsker, er å bidra til å gjøre denne loven enda bedre. Det var i hvert fall mitt utgangspunkt i innledningen her.

Samtidig ser vi at finansieringen av økt satsing på fagskolene vil være viktig framover for å få flere til å søke studieplassene og ønske seg innenfor disse områdene. Statsråden viser til at de ikke er motvillig med hensyn til å få en opptrappingsplan, men vi registrerer at regjeringspartiene stemmer imot vårt forslag om en opptrappingsplan, knyttet til det å skape en forutsigbarhet som både hele fagskolemiljøet etterspør, næringslivet etterspør og NHO etterspør. Det handler ikke om å være negativ, men om å se på hvordan vi skal skape forutsigbarhet for dette området.

Arbeiderpartiet og SV har merket seg at regjeringen definerer fagskoleutdanningen i loven som «høyere yrkesfaglig utdanning». Det synes vi er bra, og derfor synes vi det er viktig, som det også ble påpekt av Høyre, at vi nå har skrevet oss sammen og endret bl.a. tittelen på loven, etter innspill fra et samlet faglig miljø om at dette bør registreres på en bedre måte og få den statusen det bør ha.

Arbeiderpartiet mener også at det skal være en nasjonal, felles forskrift for opptak til fagskoler og et nasjonalt samordnet opptak der det ikke skal være frivillig å delta, men en plikt. Dette vil bidra til å gi fagskolene økt synlighet, høyere kvalitet på opptaket, bedre statistikk, kunnskap og mulighet for å analysere søknader og opptaksresultater. Dette vil være med på å heve statusen i tiden framover, slik flere etterspør.

Så tilbake til dette med felles aldersgrense for opptak: Komiteen har nå samlet seg om 23 år, men vi har også fått mange tilbakemeldinger knyttet til kunstfag og en nedre aldersgrense på 21 år. Blant annet SVs representant påpekte at innenfor universiteter og høyskoler er det lavere opptakskrav enn det vil være på fagskoler, og det synes vi er urimelig. Derfor synes vi dette er noe som bør endres og ses på, slik at det er muligheter for dem som har relevant realkompetanse, til å søke seg til fagskolene innen det året de fyller 19 år.

Arbeiderpartiet har også merket seg at en del høringsinstanser mener at enkelte deler av fagskoleutdanningen bør kunne plasseres på nivå 6. Vi synes regjeringen bør komme tilbake til det og se på hvordan det kan oppfylles, for jeg tror det er viktig å se til at de som studerer på dette området, kan likestilles med andre. Vi har også merket oss det som gjelder ECTS-biten. Vi håper regjeringen kommer tilbake til dette for å se til at utdanningene kan likestilles i et stadig mer internasjonalisert arbeidsmarked, og ikke minst for at utdanningene skal bli godkjent på tvers av landene i Europa.

Kent Gudmundsen (H) [16:09:29]: Dette er virkelig et utdanningsløp og et skoleslag som ligger mitt hjerte nært. Derfor er det ekstra gledelig at vi i dag kan konstatere at vi ytterligere vrir om skruen og får dette taktskiftet for yrkesrettet høyere utdanning. I så måte vil jeg kalle det for en gledens dag at vi nå oppdaterer dette lovverket og følger opp de mange gode vedtakene vi gjorde i stortingsmeldingen om fagskolene i forrige periode, som jeg var så heldig å få lov til å følge tett.

Dette er kanskje det viktigste løftet for yrkesopplæringen på svært mange år, for spisskompetanse blir jo viktigere i takt med at samfunnets framgang, endring og spesialisering øker. Spesielt i Norge, hvor vi har høy levestandard og ikke minst høye lønninger sammenlignet med våre handelspartnere og konkurrenter, må vi være helt fremst hvis vi skal stå i denne konkurransen, vinne kontrakter, og ikke minst skape verdier og sikre inntekter som skal bære velferdsstaten i tiden som kommer.

Vi leverer nå mange viktige endringer for det som kan kalles mesterens utdanningsløp, og vi bygger videre sånn at høyere yrkesrettet utdanning gjennom fagskolene skal få skinne og ta sin rettmessige og viktige plass i utdanningsløpet. Vi trenger nemlig flere mestere i tillegg til mastere, og vi trenger at de med tradisjonell, høyere akademisk utdanning både skal kunne og ville fylle på med praktisk høyere utdanning som fagskolene tilbyr. Vi trenger denne tverrfaglige og sammensatte kompetansen når vi i tiden framover skal sikre at vår konkurransekraft skal få flere bedrifter til å flagge hele eller deler av sin produksjon tilbake til Norge. Vi har allerede sett flere eksempler på det.

Overgangen mellom universiteter, høyskoler og fagskoler blir det viktig å tilrettelegge for framover, og vi er tydelige på ambisjonene på dette området. Samtidig må vi nok erkjenne at det er mye arbeid som vil gjenstå ute på den enkelte utdanningsinstitusjon. Der sikres utviklingen av et utdanningsløp som ivaretar behovene for indre faglig sammenheng, og som dermed åpner for gode overganger mellom utdanningsinstitusjoner og ikke minst utdanningsløp.

Mangfoldet i fagskolesektoren spenner vidt hva gjelder både størrelse på de ulike skolene og deres fagområder. Satsingen regjeringen nå gjør på utviklingsmidler og kvalitet i fagskolene, blir helt sentral framover for å forme skoleslaget, som jeg egentlig vil kalle for en uslepen diamant. Jeg har derfor veldig store forventninger til de ulike skoleeiernes bidrag til å løfte sammen med oss framover.

I dag løfter vi fagskolene gjennom lov og gir høyere yrkesrettet utdanning dens velfortjente plass i utdanningssystemet.

Aleksander Stokkebø (H) [16:12:32]: Norge trenger flere som jobber i kjeledress, ikke bare i dress. Ifølge SSB vil vi om 20 år trenge 100 000 flere fagarbeidere. Derfor er det veldig bra at flere nå velger yrkesfag, og at det skapes rekordmange læreplasser. Med Høyre i regjering satser vi på yrkesfagene, og nå står fagskolene for tur.

NHOs kompetansebarometer viser at halvparten av de spurte bedriftene har behov for ansatte med fagskoleutdanning. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen nå får gjennomslag for loven som vil gjøre fagskolene mer synlige, tilgjengelige og attraktive. Derfor er jeg også veldig glad for at vi styrker studentdemokratiene ved fagskolene, fordi det beste tilbudet utformes med studentene på laget. Vi gir fagskolestudentene stemmerett i styrene og fagskolene rett til å være en del av en studentsamskipnad, slik at studentene får tilgang til studentbolig og andre velferdsgoder. Vi lovfester fagskolen som høyere yrkesfaglig utdanning, som et likeverdig alternativ til universiteter og høyskoler, samtidig som vi øker med 638 studieplasser.

At fagskoleutdanningene er korte og praktiske, sikrer at vi får oppdatert og spesialisert kompetanse. Ikke minst er utdanningene fleksible, noe som gjør at de er godt egnet for de fleste, enten de jobber dagtid eller turnus. Jeg besøkte nylig en av ledestjernene blant fagskolene – Fagskolen Rogaland. Den er blant de mange som har fått midler fra regjeringen til bedre kvalitet, moderne utstyr og 64 nye studieplasser. I hele landet ser vi at fagskolene styrkes.

I dag er en litt historisk dag, for endelig får fagskolene det løftet de fortjener. Regjeringen og Kristelig Folkeparti gjennomfører tidenes satsing på yrkesfag. Det gjør vi fordi vi vet at vi i framtiden trenger flere som jobber i kjeledress, ikke bare i dress.

Martin Henriksen (A) [16:14:57]: Det er veldig positivt at det nå skjer endringer for fagskolene. Jeg mener også det er positivt at det er enighet om mye fra Stortingets og utdanningskomiteens side. Det er også positivt for fagskolene selv. Som Organisasjon for Norske Fagskolestudenter sa til Khrono i går: At fagskolene nå skal betegnes som høyere yrkesfaglig utdanning, er en viktig anerkjennelse av fagskolene som utdanningsvei.

Det er vi glade for. Men Arbeiderpartiet mener at regjeringa ikke tar skrittet helt ut. Det er ikke, som representanten Synnes sa, å lete med lys og lykte etter negative punkt, men det er å ha ambisjoner om forbedring. Det er veldig bra at Stortinget nettopp har ambisjoner om forbedring, for Stortinget har forbedret det lovforslaget som kom fra Høyre–Fremskrittspartiet–Venstre-regjeringa på flere punkt, som lovtittelen, ETCS, osv. Stortinget har gjort loven bedre, og Arbeiderpartiet ønsker å fortsette den jobben.

En av de forbedringene Arbeiderpartiet ønsker, handler om at vi ikke trenger å vente for å vite at Norge trenger den kompetansen som fagskolene tilbyr. Industrien, teknologiyrkene og helsesektoren er blant dem som trenger flere fagarbeidere, derfor er det viktig med en videreutvikling og opptrapping av fagskoletilbudet. Arbeiderpartiet vil at en større del av utdanningsveksten i årene framover skal komme i fagskolene. Da er det viktig at fagskolene synliggjøres som en integrert del av utdanningssystemet, og som et likeverdig alternativ til universitets- og høyskoleutdanning. Men det er også nødvendig, mener vi, med en plan for opptrapping. Og vi synes det er en klar svakhet at selv om meldingen understreker behovet for flere fagarbeidere, foreslås det ikke konkrete planer eller tiltak for å øke utdanningskapasiteten i tråd med arbeidslivets og næringslivets behov.

Arbeiderpartiet har over flere år foreslått en opptrappingsplan mot 1 000 nye fagskoleplasser i våre alternative budsjetter og midler til etter- og videreutdanning av fagskolelærere. Det er bra at det i 2017 kom rundt 600 plasser fra regjeringa, men hvis jeg skal være litt spissformulert, vil jeg si at det skulle bare mangle etter at regjeringa ikke hadde foreslått en eneste ny fagskoleplass helt siden 2013.

Vi mener at det er behov for en fortsatt utvikling og utbygging av fagskolesektoren. Vi har tidligere fremmet forslag om en opptrappingsplan for studieplasser ved fagskolene. Det fikk da bare støtte av Senterpartiet og SV, som sto sammen med oss om de forslagene. I dag tar vi opp forslaget igjen og mener at det bidrar til større forutsigbarhet for fagskolene, for studentene og for det arbeidslivet som trenger og ønsker disse kandidatene.

Jorodd Asphjell (A) [16:18:11]: Jeg er selv fagarbeider. Jeg tok svennebrev i grafiske fag, men det er helt tilbake til 1979, så det begynner å bli noen år siden, og jeg tror nok jeg har gått ut på dato med hensyn til mitt eget fag. Men vi ser at næringslivet i dag etterspør langt flere ungdommer som tar yrkesfaglig utdannelse, gjennom videregående skole, og ikke minst – etter å ha tatt det – tar høyere fagutdannelse gjennom fagskole og eventuelt høyskole og universitet.

Den nye fagskoleloven er et skritt på veien, men som Arbeiderpartiet har påpekt, er det, ut fra de innspillene vi har fått i høringsrundene, områder hvor det er utfordringer knyttet til de ønskene et samlet fagskolemiljø har. Derfor vil jeg be regjeringen følge opp – om det ikke blir flertall i dag – alle de innspillene som har kommet gjennom debatten og gjennom de forslagene som er.

Jeg tror det er et samlet storting som ønsker å fokusere på arbeidslivets behov for å ha godt utdannede fagfolk. Derfor må vi også bidra til å løfte det området på en god måte, så enda flere jenter og gutter ønsker seg inn i dette. Som sagt: Det er veldig mange som kan snakke i en katedral eller fra denne talerstolen, men det er etter hvert veldig få som kan bygge nye skoler, barnehager, osv. Derfor må vi ha et samlet politisk miljø som ønsker å løfte dette, som gjør at ungdom tar utdannelse, men også tar høyere utdannelse. Og når vi ser at NHOs kompetansebarometer etterlyser enda flere, vet vi at her vil det være arbeidsplasser i framtiden som sikrer fortsatt vekst i samfunnet vårt.

Turid Kristensen (H) [16:20:10]: Jeg synes, som mange andre her, at det er veldig bra at det er så stor tverrpolitisk enighet i denne saken. Jeg er enig med representanten Asphjell i at da behøver vi kanskje ikke å blåse opp de sakene vi ikke er helt enige om, for i all hovedsak er vi faktisk enige. Jeg undrer meg da over at enkelte nærmest forsøker å konstruere en uenighet, og det kan virke som om man gjerne vil tillegge andre representanter en mening man ikke har. Det ene jeg tenker på da, er opptakskravene. Jeg tror alle representantene som har vært på talerstolen her i dag, har presisert hvor viktig det er at dette blir definert som en høyere yrkesfaglig utdanning. Det betyr at det skal sidestilles med universitets- og høyskolesektoren, og da er det selvfølgelig nødvendig at vi har faglige opptakskrav i bunnen.

Det er heller ikke riktig, slik som det sies her, at det nå ikke skal være et unntak for kunstfaglige utdanninger – et smalt unntak, men som representanten Melbye var inne på, et viktig unntak. Det er ikke slik at det blir strengere opptakskrav til fagskolesektoren enn til universitets- og høyskolesektoren. Også der er det fastsatt i forskrift hvilke utdanninger som kan unntas fra den ordinære realkompetansealdersgrensen på 23 år. Dette er et av de eksemplene jeg tenker på.

Så synes jeg det er underlig at så mange representanter fra Arbeiderpartiet snakker om at man i dette lovforslaget ikke legger inn en opptrappingsplan. For det første er det et budsjettspørsmål og ikke et lovspørsmål. For det andre er det nettopp dette det er lagt opp til i fagskolesatsingen allerede. Det kom 630 nye studieplasser på bordet i 2018, og det er vedtatt en opptrappingsplan fram til 2020 hvor dette skal mer enn dobles. Som det har vært påpekt, er det ikke normalt at man legger en opptrappingsplan for mange år framover, men man ser behovene an etter hvert som tiden går.

Jeg synes også det er underlig at den ene representanten for Arbeiderpartiet sier til Khrono, universitetenes nettsted, at nå er det helt nødvendig at vi prioriterer nye studieplasser til universitets- og høyskolesektoren, for der er det mange søkere som ikke får plass. Så sier en annen representant til FriFagbevegelse, som retter seg mer mot yrkesfag og fagskolesektoren, at nå har jammen meg universitets- og høyskolesektoren fått nok, så nå må vi prioritere fagskolesektoren. Jeg mener at det å prioritere alt er å prioritere ingenting. Vi tar ansvar og ser an behovene, og nå har vi prioritert fagskolesektoren høyt. Det er jeg veldig glad for.

Martin Henriksen (A) [16:23:13]: Jeg tenkte jeg like godt kunne ta en kort merknad, for det krever ikke et langt innlegg for å svare på representanten Kristensens innlegg.

Det jeg vil si, er at det ikke er noen motsetning mellom å satse på fagskoler, en opptrapping for fagskoleplasser, og det å satse på flere studieplasser. Vi vet at det er et stort behov både for flere fagskolekandidater og for mange kandidater innenfor ulike høyere utdanninger. Vi er veldig glad for at det i valgkampåret 2017 kom flere fagskoleplasser fra regjeringa, men de har vist veldig passivitet når det gjelder å øke antallet studieplasser innenfor høyere utdanning. De siste fem årene har det knapt kommet nye studieplasser. Heldigvis har budsjettforlikene ført til at man har fått flere studieplasser bl.a. innenfor IKT. Men det trengs en satsing på begge deler, og for oss er det viktig å få sagt at mer av veksten må komme innenfor fagskoler, for der er det et stort behov, og vi vet at det er det arbeidet som næringslivet etterspør i veldig stor grad.

Statsråd Jan Tore Sanner [16:24:27]: Jeg vil ganske kort kvittere ut det konstruktive innlegget til saksordføreren. Jeg er glad for det sterke engasjementet som er både for yrkesfagene og for den høyere yrkesfaglige utdanningen. Dette er et viktig engasjement. Dette er ikke siste gang vi debatterer disse spørsmålene.

Jeg tar med meg de innspillene som har kommet både i innstillingen og i denne debatten. Så kommer vi tilbake til budsjettet til høsten for å diskutere antall studieplasser. Det er ikke naturlig at vi i en lovproposisjon diskuterer antall studieplasser. Det er en diskusjon som kommer i budsjettet til høsten. Men dette er en god dag for yrkesfagene. Jeg hadde gleden av å åpne kompetansesenteret for yrkesfag ved OsloMet på Kjeller i går – et stort engasjement for det som nå skjer. Det vil bli forsket mer. Det vil være en enda tettere kontakt mot partene i arbeidslivet og arbeidslivsaktørene, og det betyr at det nå er mange krefter som trekker i samme retning for å løfte yrkesfagene for fremtiden.