Stortinget - Møte tirsdag den 15. mai 2018

Dato: 15.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Sak nr. 4 [14:39:52]

Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helseministeren: «I Nasjonal helse- og sykehusplan ble det slått fast at det er behov for å øke sykehuskapasiteten i Norge. Nye behandlingsmetoder gjør at det vil skje en fortsatt overgang fra døgnbehandling til dagbehandling og polikliniske undersøkelser. Men på grunn av relativt mange flere eldre i befolkningen, som står for en høy andel av sykehusinnleggelsene, vil behovet for døgnbehandling også øke. I den forbindelse er det grunn til bekymring over at sengekapasiteten ved norske sykehus nå blir redusert. Nye sykehus som bygges, bygges med tanke på høyt pasientbelegg, i Helse Sør-Øst er dette på 90 prosent. Det nye sykehuset på Kalnes var for lite da det sto ferdig. Det samme gjaldt Ahus. Problemet med korridorpasienter har vært stort. Liggetiden er svært kort. Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen vil sikre gode sykehus i Norge som legger til rette for økt sengekapasitet, og en faglig standard som sikrer pasientsikkerheten»?

Talarar

Kjersti Toppe (Sp) []: Mykje tyder på at vi i dag dimensjonerer nye norske sjukehus ut frå urealistiske føresetnader. Ein underestimerer arealbehovet. Ein overestimerer utnyttingsgraden. Ein planlegg at kommunehelsetenesta skal ta over mange pasientar, og at behovet for døgnbehandling slik vert redusert. Nye sjukehusbygg i Noreg er gjerne overfylte den dagen dei opnar. Vi har erfaringar frå Ahus, frå Kalnes og frå St. Olavs hospital, men vi lærer tilsynelatande ikkje. Snart vil kanskje det same skje i Drammen, på Gaustad og på Hjelset.

Professor Sven Erik Gisvold ved St. Olavs hospital seier til Tidens Krav 14. april i år at kapasiteten ved alle små sjukehus i Noreg trengst. Han meiner at sengekutta ved norske sjukehus har gått for langt. Eg er einig. Helsebyråkratane meiner på si side at fleire pasientar kan behandlast dagkirurgisk og/eller i poliklinikkar. Det kan dei, men sanninga er at stadig fleire eldre og skrøpelege pasientar med samansette og ressurskrevjande lidingar vil krevja lengre liggjetid enn føresett i dimensjoneringa av mange av dei nye sjukehusa.

Behovet for nye sjukehussenger vil ikkje gå ned, slik mange kanskje trur. Difor vert nye norske sjukehus dimensjonerte for korridorpasientar. Gjennomsnittsbelegget ved norske sjukehus har for lengst passert ei forsvarleg grense. Belegget ved sjukehusa har vore høgt i mange år. Mange har hatt eit belegg på omkring 100 pst., av og til over. Det er ein grunn til at OECD og vårt eige helsedirektorat anbefaler eit gjennomsnittleg belegg på ca. 85 pst. som øvre forsvarlege grense. Den høge beleggsprosenten i norske sjukehus fører til redusert kvalitet og pleie og utgjer ein fare for pasientsikkerheita. Ny forsking har vist at ein beleggsprosent på over 92,5 aukar forseinkingane i pasientforløpa, førekomsten av sjukehusinfeksjonar og dødelegheita blant pasientar og fører til meir sjukdom blant dei tilsette.

Regjeringa skriv sjølv i Nasjonal helse- og sykehusplan at det er behov for ein auke i døgnkapasiteten ved norske sjukehus i åra framover, først og fremst fordi det vert mange fleire eldre. Også Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri ved Oslo universitetssjukehus, hevdar i Tidens Krav 14. april at dei regionale helseføretaka underdimensjonerer talet på sengeplassar bevisst. At ny teknologi skal få liggjetida ved sjukehuset ytterlegare ned, vert brukt som argument. Men vi veit at situasjonen òg fører til fleire reinnleggingar.

Mange av dei nye sjukehusa har hatt føresetnader som eg meiner har vore heilt urealistiske, som Sjukehuset Østfold, som skulle ta ned driftskostnadene med 150 mill. kr i året, bl.a. fordi ein skulle få mindre behov for bemanning. Samtidig skulle den auka aktiviteten gi 117 mill. kr i auka pasientinntekter. Kalnes var ifølgje helseministeren det nye sjukehusforbildet i Noreg. I fjor låg det pasientar 3 860 døgn på korridoren der. Faktisk den same dagen som kongen opna sjukehuset, kunne Sarpsborg Arbeiderblad dokumentera at det låg pasientar på korridoren, og at det ikkje var kjøpt inn skjermbrett. Tillitsvalde ved Kalnes meiner at tøffe krav til meir effektiv drift er ei hovudårsak til for store belastingar på mange av dei tilsette og høgt sjukefråvær. Ved hjarteavdelinga er det kjent at 47 medarbeidarar slutta i fjor som følgje av det som vert beskrive som uhaldbare arbeidsforhold. Helsetilsynet har opna sak om avdelinga. Akuttmottaket har vore sprengt, og styret har vedtatt å tilsetja både fleire legar og fleire sjukepleiarar på medisinsk klinikk for å stansa personalflukta og for å unngå ytterlegare auka sjukefråvær. Pasientombodet i Østfold har uttalt i årsmeldinga si at dei oppfattar at det totalt sett er ein betydeleg fare for pasientsikkerheita som følgje av dei forholda som no gjer seg gjeldande på Kalnes. Det er ikkje slik vi skal ha det når vi byggjer eit nytt sjukehus i Noreg.

Dei same fagfolka som planla Kalnes, er no i gang med å planleggja det nye fellessjukehuset på Hjelset i Molde kommune. Konsulentselskapet har greidd ut at ein kan kutta 106 årsverk, tilsvarande 98 mill. kr i løn, samanlikna med bemanninga i dagens to sjukehus, i Kristiansund og i Molde. Da langtidsbudsjettet vart rullert sist gong, i fjor sommar, var løn til fast tilsette i Helse Møre og Romsdal det første året med drift av nytt sjukehus nedbudsjettert med 290 mill. kr samanlikna med dagens drift. Det var planlagt omtrent like mange normalsenger på dagens to sjukehus. Det skulle kosta mellom 5,6 og 5,8 mrd. kr, men no er sjukehuset tilpassa dei økonomiske rammene og redusert frå 77 000 m2 til 66 000 m2. Det skal ha 139 normalsenger, mot dagens 185. Ei slik underfinansiering av nye sjukehus gjer at helseføretaka må gjera kraftige kutt i bemanning og drift for å få råd til å byggja nytt.

Samtidig har regjeringa stilt helseføretaka overfor ei avbyråkratiserings- og produktivitetsreform. Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest, er sitert i Dagens Medisin i mai i år på at avbyråkratiseringsreforma har gått ut over pasientane. Ho har svekt Helse Vest med 251 mill. kr over fire år. Nasjonalt handlar det om 1,3 mrd. kr. Legeforeningen er blant dei som åtvarar mot å anta at det er mogleg å henta mange fleire effektiviseringsgevinstar gjennom ein ytterlegare reduksjon av talet på senger. Noreg har allereie kort liggjetid i sjukehus og få innleggingar. Ifølgje den siste rapporten eg las, er det berre Israel og Tyrkia som har hatt kortare liggjetid enn Noreg dei siste åra. Noreg ligg langt lågare enn gjennomsnittet for OECD-landa. Likevel har utviklinga berre fortsett.

Eg er einig med Legeforeningen, Noreg har nådd ei øvre grense for tøffe sjukehuseffektiviseringar over drift. Britiske helsemyndigheiter set 85 pst. belegg som ei øvre grense for det som er forsvarleg. Det burde òg Noreg ha gjort, men alle sjukehusa i Helse Sør-Aust planlegg no nye sjukehus med høg utnyttingsgrad, eit belegg på 90 pst. og maks tal på opningsdagar, stikk i strid med SINTEFs forslag om å leggja utnyttingsgrad og effektive driftstimar på eit moderat nivå.

Dette kan ikkje helseføretaka gjera utan å gambla med at pasientar vert tatt vare på i kommunehelsetenesta, som ved Oslo universitetssjukehus og i planane for nytt storsjukehus på Gaustad. Her tar ein inn i planlegginga behovet for fleire døgnplassar ut frå framskrivne behov, men så legg ein inn ein reduksjon i behovet: 150 000 døgnbehandlingar i året, og nærmare 50 000 av dei skal overførast til Oslo kommune. Problemet er at kommunen enno ikkje er klar over det – det les dei om i pressa. Om lag 46 000 døgnbehandlingar skal i tillegg effektiviserast bort, og like mange skal overførast til eit pasienthotell som ikkje er med i planane.

Vi ser det same i barselomsorga. Når Helse Bergen planlegg eit nytt barne- og ungdomssjukehus der 40 pst. av dei fødande skal heim etter 6 til 24 timar, betyr det ein reduksjon i gjennomsnittleg liggjetid. Det er kommunane som skal ta imot barselkvinner som reiser tidleg heim. Problemet òg her er at kommunane ikkje har visst noko om dei nye planane til helseføretaket om oppgåveoverføring. Det har dei lese om i pressa.

Riksrevisjonens rapport om samhandlingsreforma, om ressursutnytting og kvalitet, slo fast at trass i at kommunane etter samhandlingsreforma tar imot sjukare pasientar enn før, har dei i liten grad auka kapasiteten eller styrkt kompetansen. Riksrevisjonen bad regjeringa følgja utviklinga nøye. Det kan ikkje regjeringa ha gjort når nye sjukehusbygg vert dimensjonerte slik at det er kommunane som må betala rekninga. Undersøkingar viser at mens talet på innleggingar i svært liten grad har vorte redusert etter innføringa av reforma, har liggjetida, derimot, vorte redusert, særleg blant eldre. Samla har talet på liggjedagar i sjukehus vorte redusert med 308 000 frå 2010 til 2014. Det utgjer ein reduksjon på 7 pst. Nær halvparten av denne reduksjonen har kome for pasientar over 80 år.

Mitt spørsmål etter denne problemskildringa er: Kan statsråden gjera greie for korleis regjeringa vil sikra gode sjukehus i Noreg som legg til rette for auka sengekapasitet og ein fagleg standard som sikrar pasientsikkerheita?

Statsråd Bent Høie []: Den demografiske utviklingen med et økende antall eldre i befolkningen vil prege sykdomsbildet og behovet for helsetjenester i tiårene framover. Uten omstillinger kan vi oppleve å få en kraftig økning i ressursbehovet i årene som kommer, slik framskrivingene i Nasjonal helse- og sykehusplan viser.

Representanten er opptatt av hva som er riktig kapasitet for døgnbehandling på sykehus. Det er veldig mange faktorer som påvirker et framtidig sengebehov. Dette gjør det vanskelig å anslå et presist tall for nødvendig sengekapasitet. Den demografiske utviklingen med flere eldre og at flere lever med sammensatte lidelser, kan øke behovet for sengekapasitet. Samtidig vil nye behandlingsmuligheter, endret organisering og bedre logistikk kunne ha motsatt effekt og redusere behovet for døgnbehandling.

Det er helseregionenes oppgave å planlegge det framtidige tjenestetilbudet. Som en oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan ga jeg dem i oppdrag å utarbeide regionale utviklingsplaner. Disse planene skal bl.a. vise mulige endringer i oppgavedeling, kapasitetsbehov, organisering og driftsøkonomi – og konsekvensene av dette.

Det er utarbeidet en modell for framskriving av aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus som brukes av alle helseforetak i arbeidet med utviklingsplaner og planlegging av nye sykehus. Modellen skal, i tillegg til demografiske framskrivinger, ta hensyn til sykdomsutvikling, medisinsk-teknologisk utvikling, pasientforventninger, forventet omstilling til dagbehandling og anvendelse av observasjonssenger og pasienthotell.

Når de regionale utviklingsplanene legges fram i 2018, vil vi for første gang ha et helhetlig bilde av tjenesteutviklingen og samlet kapasitetsbehov i Norge. Planene vil også være et viktig grunnlag for den neste nasjonale helse- og sykehusplanen som legges fram i 2019.

Det er gjort en rekke investeringer i nye sykehusbygg i store deler av landet, og det arbeides med videre utbygging i stort omfang for å kunne møte framtidige utfordringer. Tidligere ble sykehusene i enda større grad enn i dag bygd ut fra behovet for sengekapasitet. De siste årene har vi imidlertid hatt en kraftig vekst i poliklinisk aktivitet og dagbehandling. Nye, skånsomme behandlinger gjør at pasientene raskere kan skrives ut av sykehus. I tillegg legger den teknologiske utviklingen til rette for desentralisering av spesialisthelsetjenesten og mer pasientnær behandling. Det er bra for pasientene, og det vil også påvirke det framtidige behovet for sengekapasitet.

Utviklingen ved St. Olavs hospital kan illustrere dette. Helse Midt-Norge har opplyst at ved planlegging av nye St. Olavs hospital var det stor usikkerhet og diskusjon knyttet til dimensjoneringen av senger. I 2003 hadde sykehuset 889 senger. Det ble besluttet å bygge 770 senger i det nye universitetssykehuset. I tillegg ble det lagt til rette for en mulig utvidelse med 72 senger.

I dag benytter St. Olavs hospital 722 senger. Det er færre enn det laveste anslaget i planprosessen og 184 færre enn i 2003. Aktiviteten ved St. Olavs hospital har økt betydelig siden den gang – med færre senger.

Nye sykehus tilpasses utviklingen innen medisinsk teknologi og innrettes slik at nye undersøkelses- og behandlingsmetoder raskt kan tas i bruk. Videre legges det til rette for å utnytte sengekapasiteten på tvers av avdelinger og fleksibilitet i bygg, og det tilrettelegges for påbygg. I noen sykehus er det mulighet for å omdisponere rom som brukes til andre formål – f.eks. kontorer og pasienthotell – til sengerom, som en reservekapasitet. Å legge til rette for økt fleksibilitet på denne måten i kombinasjon med ny organisering gir mer effektiv pasientlogistikk, noe som gir bedre utnyttelse og økt kapasitet i sykehusene.

Akershus universitetssykehus har gjort et omfattende forbedringsarbeid knyttet til optimalisering av driften det siste året. Aktiviteten har økt betydelig i samme periode på grunn av befolkningsveksten. Samtidig er det nå færre korridorpasienter ved helseforetaket enn på mange år. Ved å benytte erfarne leger i akuttmottakene får de akutt syke pasientene en mer presis diagnose på et tidligere tidspunkt, og man kommer raskere i gang med behandlingen på riktig sted. Dette reduserer behandlingstiden og dermed liggetiden og behovet for sengeplasser.

Det nye Østfold-sykehuset har hatt et høyt antall korridorpasienter etter åpningen, og de har hatt utfordringer ved akuttmottaket som sykehuset nå jobber med å utbedre. Erfaringene fra Østfold, Akershus og andre sykehus viser at det tar tid før driften tilpasses nye sykehuskonsepter og gevinstene kan tas ut.

Gode helsetjenester til en økende eldre befolkning er en viktig sak for regjeringen. De fleste ønsker å leve et aktivt og meningsfylt liv i eget hjem og i det lengste slippe sykehusinnleggelse. Derfor har vi nettopp lansert reformen Leve hele livet, der aktivitet, mat og helse står i sentrum. Forebygging er som kjent den beste medisin for å unngå sykdom og redusere behovet for spesialisthelsetjenester.

Videre satser vi på å bedre tilbudet i de kommunale helsetjenestene, der vi skal prøve ut primærhelseteam og oppfølgingsteam. Tjenester som medfører tettere oppfølging av kronisk syke og eldre med et sammensatt behov for tjenester, vil bidra til tidligere innsats og forebygge sykdomsutvikling. Ett av målene er å redusere behovet for sykehusinnleggelser.

Mange av disse pasientene har lange sykehusopphold, og mange har uønskete reinnleggelser. Bruk av senger i kommunal akutt døgnenhet og intermediærsenger er gode tilbud til disse pasientene. Det kan også gi redusert behov for sengekapasitet i sykehusene.

Den nye nasjonale helse- og sykehusplanen skal legges fram i løpet av 2019. Målet vil være å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte. For å oppnå dette må omstillingstakten økes, noe vi er godt i gang med.

Arbeid med å avdekke og analysere uberettiget variasjon i forbruk, kvalitet og kapasitetsutnyttelse legger til rette for at tjenesten kan gjennomføre forbedringsarbeid lokalt. Forbedring av arbeidsflyt, logistikk og strømlinjeforming av pasientforløp, f.eks. knyttet til undersøkelser og prøvesvar, er bra for pasienten og vil kunne redusere liggetid og sengebehov.

Vi er alle opptatt av å realisere en helsetjeneste som har den nødvendige kapasiteten. Svaret på hva som er nødvendig kapasitet, avhenger av mange forhold som må ses i sammenheng. Vi blir flere, og vi blir eldre. Det krever økt kapasitet. Samtidig gir teknologi og bedre arbeidsprosesser mulighet til å behandle pasienter raskere og i større grad utenfor sykehus. Det finnes ikke ett tall som gir svaret på hva som er rett kapasitet – verken i dag eller i framtiden. Det viktigste er at vi har gode prosesser for å planlegge og omstille – på alle nivåer, fra Stortinget til den enkelte sykehusavdeling.

Alle pasienter skal uansett føle seg trygge og ivaretatt når de har behov for behandling og oppfølging, også i framtiden.

Kjersti Toppe (Sp) []: I Nasjonal helse- og sykehusplan står det frå regjeringa si side at det er forventa auka behov i framtida for både døgn- og dagbehandling. Det står at for dei over 65 år forventar ein 60 pst. auke i døgn- og dagbehandling fram mot 2030, og dette betyr «økt behov for sengekapasitet». Dette er ordrett det regjeringa sjølv skriv.

No er det ingen som har tatt ordet i denne debatten, og kanskje er det berre Senterpartiet som er bekymra for at nye sjukehus i Noreg vert bygde for små, og at nye sjukehus heile tida vert minimaliserte på grunn av at ein ikkje har økonomi i føretaket til å byggja tilstrekkeleg. Når eg høyrer på statsråden, forsvarar jo han dagens praksis. Han er tilsynelatande ikkje bekymra for det som har skjedd på Ahus, og ikkje bekymra for erfaringane frå Kalnes. Og når ein trekkjer fram St. Olavs hospital som det store eksemplet, så var det blant dei sjukehusa i Noreg som hadde størst problem med overbelegg. Det var mange historier derfrå om at pasientar ikkje vart godt nok varetatt ved utskriving på grunn av at det var veldig korte liggjetider. Så det spørst kva ein samanliknar med, og kva ein legg i at eit sjukehus er ei leiestjerne. Kalnes var jo òg brukt som eit godt eksempel på det, men så kom den andre sida fram.

Så til at ein no skal få ei eldrereform, og at ein skal prøva å unngå innlegging på sjukehus. Sjølvsagt, alle er einige i at vi skal prøva å førebyggja sjukehusinnleggingar. Dersom ein kan få det til utan innlegging, er det det beste. Men vi veit at når det vert så mange fleire eldre, og dei eldre er storforbrukarar av sjukehustenester, vil det, når ein kuttar sengekapasitet, gå ut over dei eldre, og aller mest dei som er over 80 år.

Vi har fleire nye sjukehusbygg på gang – i Bergen med nytt barne- og ungdomssenter, OUS her i Oslo, i Møre og oppe i nord – og eg er bekymra for at det ikkje vert dimensjonert ut frå dei faglege prinsippa. I går hadde vi eit seminar på Stortinget, som heller ikkje var godt besøkt. Men det store inntrykket derfrå var at Sykehusbygg, leiinga, hadde ei heilt anna verkelegheitsbeskriving enn fagfolka på golvet og korleis deira erfaringar var med bygg. Vil statsråden høyra meir på fagfolka i tida framover for å sikra gode sjukehusbygg i Noreg?

Statsråd Bent Høie []: Ja, fagfolkene er med i alle disse planleggingsprosessene, alt fra utarbeidelse av de nye utviklingsplanene, som også vil ende opp i en ny nasjonal helse- og sykehusplan. Dette er satt i system på en helt annen måte nå, nettopp for å gi bedre planleggingsverktøy og bedre mulighet for også å forutse hva som blir behovene framover. Jeg har også etablert Sykehusbygg HF som et felleseid helseforetak, nettopp for ikke å bygge sykehus i Norge som om en hver gang gjør det for første gang. En må høste erfaringer, sånn at når en har både positive og negative erfaringer fra Østfold sykehus, blir de tatt videre med i planleggingen av f.eks. det nye sykehuset i Vestre Viken. Det er den måten vi må jobbe på. Det er alltid behov for korrigeringer, f.eks. at vi ser at denne nye måten å jobbe på krever bedre kapasitet på akuttmottakene.

Det er interessant at representanten velger å trekke fram de gamle oppslagene om korridorpasienter på St. Olavs hospital, og det illustrerer mitt poeng på en veldig god måte: Alle spådommer den gangen var veldig kritiske til at St. Olavs ble bygd for lite. Vi ser nå at sengebruken på St. Olavs er langt under det laveste anslaget da sykehuset ble planlagt. Samtidig er St. Olavs et av de sykehusene med lavest antall korridorpasienter. Hvis jeg ikke husker helt feil, var de nede i 0,1 i store perioder i fjor.

Ahus er et godt eksempel på det samme, et sykehus som etter åpningen hadde kontinuerlige oppslag – på samme måte som Østfold har i dag – om et stort antall korridorpasienter. På tross av en betydelig befolkningsvekst i regionen som tilhører Ahus, er de nå i en helt annen situasjon. Det viser oss veldig godt at det å bygge sykehus i dag, ikke er å telle senger, sånn som det kanskje var for 30–40 år siden.

Det å bygge sykehus i dag handler om å ta i bruk helt ny teknologi, helt nye måter å jobbe på, helt nye måter å organisere arbeidet på. Det er vanskelig. Det er vanskelig fordi det gir helt andre utfordringer knyttet til at det ikke bare er et byggeprosjekt, det er et organisatorisk prosjekt, og det er et omstillingsprosjekt. Vi må erkjenne at det å jobbe på nye måter, det å ta i bruk ny teknologi, det å organisere arbeidet nytt, ikke er noe som er gjort over natten. Selv om Østfold sykehus la mye arbeid ned i f.eks. å gi de ansatte muligheten til å trene i forkant, ser vi at det tar tid. Det tok tid på Ahus, det tok tid på St. Olavs hospital, men forhåpentligvis, gjennom den nye måten å jobbe på, vil også denne omstillingstiden bli kortere for de nye sykehusene fordi en i mye større grad enn tidligere har muligheten til å lære av tidligere erfaringer, nettopp fordi det er satt bedre i system nå.

Presidenten: Ingen andre har tegnet seg i debatten. Ønsker interpellanten å benytte seg av anledningen til et treminutters avslutningsinnlegg? Det ønsker interpellanten ikke, og debatten i sak nr. 4 er dermed avsluttet.

Førre kapittel
Neste kapittel