Presidenten: Etter
ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå
at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5
minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå
at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talerlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Jonny Finstad (H) [] (ordfører for saken): Denne
saken handler om to representantforslag. Det ene går på at planlegging
av havner skal ligge hos Kystverket, og det andre forslaget går
på at fiskerihavnene fortsatt skal være et statlig ansvar.
Forslagene har bakgrunn i Prop.
84 S for 2016–2017, som handler om ny inndeling av regionalt folkevalgt
nivå, hvor det ble fremmet forslag om at ansvaret for fiskerihavnene
skulle overføres fra staten til regionalt nivå fra 1. januar 2020.
Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 385 S for 2016–2017.
Forslaget som er fremmet av Senterpartiet,
går på omkamp av vedtak om overføring til lokalt folkevalgt nivå,
mens forslaget som er fremmet av Arbeiderpartiet, omhandler tilpassing
til Stortingets vedtak.
Regjeringen har begrunnet overføringen
av fiskerihavner til regionene med et ønske om å styrke lokaldemokratiet
ved å overføre mer makt og myndighet til lokale/regionale folkevalgte
nivå, samt at utvikling av fiskerihavner faller naturlig inn i rollen
som fylkeskommunene har som samfunnsutviklere.
Det er pekt på at det kan være
en utfordring at den enkelte region skal bygge opp kompetanse tilsvarende den
som Kystverket besitter i dag. I dagens ordning står Kystverket
for prosjektplanleggingen, mens selve utbyggingen settes ut på anbud.
Mange av de tekniske undersøkelsene i regi av Kystverket i forbindelse
med planleggingen er i dag innkjøpte tjenester.
Kystverket skal fullføre planlegging
av prosjekter som skal utføres i egen regi fram til 2020, og gjennomfører også
alle prosjekter med oppstart før dette tidspunktet. Kystverket har
utover dette en portefølje av fiskerihavnprosjekter som ligger inne
i Nasjonal transportplan 2018–2029, og som befinner seg i ulike
planleggingsfaser.
Samferdselsdepartementet har i
kommentar til forslagene anført at hensynet til prosjektkontinuitet
kan ivaretas ved at fylkeskommunene og kommunene gis tilgang til
Kystverkets planmateriale slik dette foreligger i dag, og vil dermed
ikke måtte starte planleggingen helt på nytt der hvor Kystverket
allerede har startet opp.
Videre sier departementet at for
å tilrettelegge for realisering av nye prosjekter kan fylkeskommunene
starte opp arbeidet med å følge opp de administrative tiltakene
for å ivareta fiskerihavnfinansieringen fra 2020. Kystverket vil
i gå i dialog med fylkeskommunene, og vil være åpen for informasjonsmøter
og prosesser for å tilrettelegge for at fylkeskommunene kan overta
forvaltningsrollen på en best mulig og mest mulig smidig måte.
Vedtaket om overføring av fiskerihavnene
til regionalt folkevalgt nivå har skapt en del kritikk og støy langs Norges
kyst. Hovedårsaken ligger i at det har oppstått en del usikkerhet
rundt hvordan overføringen og finansieringen skal skje, samt om
det vil oppstå et vakuum i planleggingen av nye tiltak. Det er også
stilt spørsmål om hvorvidt regionalt folkevalgt nivå vil kunne tilegne
seg denne kompetansen i tide. Departementet jobber nå med disse
utfordringene.
Jeg vil avslutningsvis takke komiteen
for godt samarbeid. Flertallsinnstillingen fra komiteen er at forslagene ikke
vedtas, og jeg regner med at partiene selv redegjør for sine forslag.
Ingalill Olsen (A) []: Arbeiderpartiet har levert
et Dokument 8-forslag om å beholde planleggingskompetansen i Kystverket
knyttet til planlegging av fiskerihavner. Bakgrunnen er at et knapt
flertall i Stortinget vedtok at fiskerihavnene skulle overføres
til regionene fra 1. januar 2020. Det betyr i klartekst at Kystverket
har avsluttet sitt planleggingsarbeid, og det vil ikke bli utført
planleggingsarbeid før etter at regionene har overtatt dette ansvaret.
Det kan ta fra fire til seks år
å planlegge en fiskerihavn, noe som illustrerer at dette er spesialkompetanse på
høyt nivå. Arbeiderpartiet er oppriktig redd for at denne kompetansen
skal forsvinne i det gapet regjeringen har laget, knyttet til at
det ennå er to år igjen til regionene overtar. Dette er et skjørt
fagmiljø som kan forvitre, og som ikke nødvendigvis er tilgjengelig
for regionene når de trenger det.
Arbeiderpartiet har stemt mot denne
overføringen i Stortinget. Vi mener at planlegging av fiskerihavner
er et statlig ansvar, på linje med riksveiutbygging og jernbane,
og ikke noe som skal overlates til den enkelte region og være gjenstand
for rammeoverføringer og ikke-statlige bevilgninger rettet mot Kystverket.
Denne nedprioriteringen av kyst- og havneforhold er ene og alene
regjeringen og stortingsflertallets ansvar.
Arbeiderpartiet valgte å ikke kjøre
omkamp, men å være konstruktiv og prøve å finne en løsning som kystkommunene
kunne være tjent med, hvor vi foreslo at planleggingskompetansen
fortsatt skulle ligge i Kystverket, og regionene skulle benytte
denne i sitt arbeid med fiskerihavner. Videre mente vi at Kystverket
skulle tilføres midler fra staten for å gjenoppta dette arbeidet.
Ordførere langs kysten har uttrykt
bekymring for resultatet av denne politikken som er foreslått fra
regjeringen. Det gjelder også Høyres ordfører Jonni Solsvik i Andøy
og Kristelig Folkepartis ordfører i Skjervøy. På bakgrunn av denne
tverrpolitiske bekymringen valgte Arbeiderpartiet en inngang hvor
vi ikke startet en omkamp, men prøvde å få flertallet med på en
fornuftig løsning. Det lyktes ikke.
Ansvaret for det ligger på Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, hvis Kristelig
Folkeparti stemmer for dette. Dette er fruktene av deres elendige håndtering
av regionreformen. De har overført ansvaret til et organ fra 1. januar
2020, og planleggingen har allerede nå stoppet opp, og det betyr
at vi kan få mange års opphold før noen nye fiskerihavner er ferdig
planlagt. Det skal god rygg til å gjøre et så elendig håndverk og ikke
rette det opp. Dette tjener verken Solvik-Olsen eller saksordfører
Johnny Finstad til ære langs Kyst-Norge.
Statsråden skriver i sitt svarbrev
til komiteen:
«Regjeringen ønsker å styrke lokaldemokratiet, ved
blant annet å overføre mer makt og myndighet til lokale/regionale
folkevalgte nivå. Dette gir sterkere nærhet til beslutninger hvor
lokal kjennskap og involvering er viktig, og utvikling av fiskerihavner
faller naturlig inn i den rollen som fylkeskommunene har som samfunnsutviklere.»
Hvordan makt og myndighet kan styrkes
når man foretar beslutninger som har stanset planleggingen – og det
blir mange år før vi igjen kommer i gang med utbygging av nye fiskerihavner
som står på vent nå, men ikke er ferdigplanlagt – er for meg en
gåte.
Jeg forventer at statsråden og
saksordfører Finstad gir gode svar på det. Regjeringen og stortingsflertallet
ødelegger et fagmiljø, med viten og vilje. Dette fagmiljøet er lokalisert
i Kabelvåg og Honningsvåg, ikke der regionene har sine administrasjonssteder.
Dette rammer enkeltpersoner, men det hører vi ingenting om.
Arbeiderpartiet strakte ut en hånd
til flertallet for å få en konstruktiv løsning på denne saken, til
beste for kysten og kystens folk. Vi registrerer at det ikke var
interesse for det. Flertallets håndtering skal presses igjennom
– om det ødelegger et fagmiljø eller ikke. Jeg kan ikke si «godt
jobbet» til dere, for her har dere verken vært konstruktive eller
fornuftige.
Arbeiderpartiet tar opp de forslag
vi er med på, nr. 1, 2 og 3, og vil i tillegg gi subsidiær støtte
til Senterpartiets forslag, nr.4, da dette er Arbeiderpartiets primærstandpunkt.
Presidenten: Representanten
Ingalill Olsen har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Vi behandler i dag
to representantforslag som omhandler fiskerihavner: nok et ordinært
reverseringsforslag fra Senterpartiet som omhandler omgjøring av
tidligere vedtak – en omkamp – mens det andre handler om tilpassing
av eksisterende vedtak.
Fiskerihavnene er meget viktig
infrastruktur og en viktig forutsetning for aktivitet, verdiskaping
og bosetning langs hele Norges kyst. Vedtaket fra juni 2017 handler
om overføring av ansvaret for fiskerihavner fra Kystverket til regionene.
For Fremskrittspartiet er det riktig og viktig å flytte mer ansvar
og beslutningsmakt nærmere brukere, til lokale og regionale forvaltningsorganer.
At regionale myndigheter får ansvar
for fiskerihavnene, er etter mitt syn både riktig og viktig. Det
er ikke en nedprioritering, som representanten fra Arbeiderpartiet
var inne på, men en styrking av de regionale myndighetenes rolle
som samfunnsutviklere. Det vil føre til en kortere beslutningslinje
og til at fiskerihavner i større grad blir en viktig del av regional
planlegging. Det vil bidra til å styrke fiskerihavnenes oppmerksomhet
og rolle i lokal og regional planlegging. Det vil styrke en helhetlig
regional transport- og næringsplanlegging. Det vil styrke de regionale
myndigheters rolle som samfunnsutviklere.
Forslaget fra Senterpartiet og
SV om å reversere vedtaket fra juni 2017 vil gi distriktene mindre
beslutningsmakt. Det virker som om Senterpartiet ikke har tiltro
til regionale beslutningstakere og heller vil at distriktene skal
styres fra Oslo og Stortinget.
Jeg har tro på lokal styring. Jeg
har tro på at regionale myndigheter vil utvikle fiskerihavnene for
fortsatt å sikre aktivitet, verdiskaping og bosetting langs hele
Norges kyst.
De fleste fylkene lager i dag regionale
transportplaner. Ved å innlemme fiskerihavnene i den regionale planleggingen
vil regionene få en mer helhetlig transport- og næringsplanlegging.
Når Kystverket nå stopper planleggingen av fiskerihavnprosjekter
som skal igangsettes etter 2020, er det heldigvis etablert en forskutteringsordning
som kan bidra til at viktige fiskerihavneprosjekter kan framskyndes.
I denne overgangsfasen er det viktig at Kystverkets kompetanse innenfor
planlegging, bestilling og utbygging av fiskerihavner stilles til disposisjon
for kompetanseoverføring til regionene. Det vil bidra til at regionene
i større grad blir rustet til å overta ansvaret på en god måte.
For Fremskrittspartiets del ser
vi det som viktig at vi sikrer en finansiering av fiskerihavnene
som blir forutsigbar, at det etableres en finansieringsmodell for
fordeling som oppleves rettferdig og fornuftig, ut fra behovet for
gode og trygge fiskerihavner langs hele kysten. Det arbeidet er
godt i gang, og jeg har stor tro på at vi skal klare å finne en
forutsigbar finansieringsmodell, selv om det fordeles over rammetilskudd
til de nye regionene. Det vil også styrke de regionale myndighetenes
rolle som samfunnsutvikler å tilføre nye, viktige oppgaver fra statlig
til regionalt nivå.
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Siv Mossleth (Sp) []: Fylkeskommunene vil ta ansvar
for mange nye oppgaver. Eksempelvis hadde Nordland om lag 20 hovedpunkter
med ulike oppgaver som fylket vil overta. Flere av strekpunktene
hadde mer enn én oppgave. Det var innenfor FoU, forvalteransvar, havbruk,
kulturminnefeltet, internasjonalisering, sykehusorganisering, barnevern,
beredskap, tillatelser for ressursutnytting osv.
Men fiskerihavnene er en oppgave
som spesifikt ikke ble ønsket overført. Det fungerer godt i dag
med fiskerihavnene i statlig regi, med Kystverket som forvalter
av ansvaret for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold.
I denne saken er det et stort gap
mellom enkelte partiers folk ute på kysten og her inne på Stortinget.
Lederen i Nordland Venstre f.eks., Anja Johansen, ba regjeringa
snu. Det sto over en hel side i Lofotposten i vår. Dyrere og dårligere
fiskerihavner, fryktet hun. Allan Ellingsen, leder i Nordland Fremskrittsparti,
var den første til å undertegne uttalelsen: Fiskerihavnene må forbli
et statlig ansvar – fremmet og vedtatt av fylkestinget i Nordland. Kristelig
Folkeparti, ved gruppeleder Arve Knutsen, og Arbeiderpartiet, ved
leder Bjørnar Skjæran, er også blant dem som har signert uttalelsene.
Vest-Finnmark Regionråd har arrangert konferanser med stor bekymring
for framtida til fiskerihavnene. Nordland Fylkes Fiskarlag ønsker
heller ingen endring av ansvaret for fiskerihavnene.
Og hvilke oppgaver er blant de
første fylkene får? Akkurat – det ingen har bedt om, nemlig fiskerihavnene. Kystverkets
arbeid med fiskerihavner planlagt etter 2019 er lagt på is. Det
er heller ikke greit for en fylkeskommune å begynne å planlegge
en oppgave den ennå ikke har, og ikke har ønsket. Fylkeskommunene
vet heller ikke hvilke økonomiske rammer som følger med denne oppgaven.
Fiskerihavner som Andenes, Værøy
og Røst trekkes ut av NTP. Den nye fiskerihavnen i Andøy kommune
er et gryteklart og stor prosjekt. Det ligger på is, planleggingen
har stoppet. Regjeringa har nylig gjort andre store feilvurderinger
på Andøya. Når det blir Andøyas tur til å få fiskerihavnen på plass,
nei, da skal den ut av NTP. Galimatias, var et begrep jeg hørte
brukt der oppe om denne oppgaveoverføringen.
Og jeg kan fortsette med Kjøllefjord,
Gamvik, Vardø, Kiberg, Bømlo, Fosnavåg, Gjøsund – ikke alle er nevnt. Dette
skjer uten at det finnes noen plan for hvordan pengene skal målrettes
til fylker med fiskerihavnene. Det eneste vi vet, er at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i budsjettet for 2020 vil komme tilbake til
Stortinget med forslag om hvordan overføringen skal fordeles mellom
de nye fylkeskommunene i rammetilskuddet. Vi er ikke spesielt optimistiske.
I Nord-Norge har mange fiskerihavner
tapt stort. Fra før har regjeringa sørget for et nedtrekk på 4 mrd.
kr over fire år, eksempelvis i Nordland.
Kystverket har en solid kompetanse
på utbygging, drift og vedlikehold av disse anleggene. I tillegg
er det en klar styrke at Kystverket også i planprosessene besitter såkalt
nautisk kompetanse. Det er en viktig premissgiver i alle havneplanleggingsprosesser.
Vi ber regjeringa beholde fiskerihavnene
i statlig regi med Kystverket som eier og forvalter av ansvaret
for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold. Vi ber også regjeringa
videreføre ordningen med statlige tilskudd til kommunale fiskerihavner,
og vi ber regjeringa sørge for at planlagte fiskerihavner i NTP
blir sikret gjennomføring i tråd med Stortingets vedtak om framdrift
i NTP. Dette er forslag som Senterpartiet har vært med på å fremme.
Den største frykten jeg har, er
at den økonomiske veksten til fylkeskommunene ikke vil vokse parallelt med
ansvaret for fiskerihavnene.
Jeg tar herved opp forslaget vi
har sammen med SV.
Presidenten: Representanten
Siv Mossleth har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for et godt og engasjert
innlegg fra representanten Mossleth. Det er noe med dette med åpenbart
å være på hjemmebane.
Fiskerihavnene, ja alle havner
og farleder, er selvfølgelig utrolig viktige for et land som Norge.
Trafikken på kysten, havveien, spiller en avgjørende rolle for både næringstransport
og persontransport, og etter SVs mening skulle den spilt en enda
større rolle.
Stortingsflertallet har begrunnet
overføringsvedtaket med økt lokalt selvstyre og mer sammenhengende regional
transportplanlegging og at regionene alt har fått ansvaret for tilskudd
til fiskerihavner. Flertallet, regjeringspartiene, sier at det at
regionene får et utvidet ansvar for fiskerihavnene, er viktig for
å sikre en helhetlig regional transport- og næringsplanlegging.
I en transportsammenheng er det vel mest helhetlig med et statlig
ansvar. For SV er det viktig at de store transportårene langs kysten,
og også riksveiene og skinnene, er under en statlig paraply, nettopp
for å ta nasjonale hensyn, se landet i en nasjonal sammenheng og
ikke bare en regional.
Kystverket har fulgt opp stortingsvedtaket
om å overflytte planlegging av fiskerihavner til de nye regionene, noe
som altså skjer 1. januar 2020, sånn som vedtaket foreligger. De
har fullført de havnene som var under planlegging, og videre avsluttet
annet, det vil si nytt, planleggingsarbeid, så vidt jeg har forstått.
Som andre talere før meg har bemerket, må det i praksis bety at
det fra nå og fram til overtakelse av dette ansvaret for regionene
ikke foregår planleggingsarbeid på dette feltet. Behovet for utbygging
av fiskerihavner langs kysten er stort, og forarbeid knyttet til
oppstart av nye havner tar flere år. Det foreligger også mange søknader
om tilskudd – det vet vi – til kommunale fiskerihavner. Vil aktørene nå
møte en slags propp i systemet, et slags hvilende system?
Kystverket har hatt og har en helt
spesiell kompetanse for planlegging av moloer, havner og andre sjøbaserte byggverk.
SV deler bekymringen til mange miljøer som er redd for at planleggingskompetansen
i Kystverket kan smuldre bort når oppgavene flyttes til regionene, altså
til fylkeskommunene. Dette er et veldig viktig punkt, og vi har
sett det på mange felt i samfunnet fram til nå. Det tar tid å bygge
opp gode fagmiljøer, gode spesialmiljøer.
Mye tyder på at det kan bli mye
ekstra byråkrati av denne omleggingen. Vi snakker muligens om overlapping
og muligens om dobbeltarbeid, der regionene sitter på hver sin tue,
eller skal vi heller si flyter i hver sin lille vik, og planlegger
noe av det samme.
SV mener at de statlige fiskerihavnene,
der staten har etablert avskjerminger og utdypinger mv., er en infrastruktur
som er til for hele landet, uansett hvor de er plassert. Fartøy
som er hjemmehørende i lokalt, regionalt eller nasjonalt farvann
– i tillegg til utenlandske fartøy – benytter seg av disse. Dette
i seg selv burde tale for en nasjonal styring av og en strategi
for slike utbygginger for å få en sammenhengende, riktig dimensjonert
infrastruktur.
Så vidt jeg kan skjønne, innebærer
ikke denne planlagte overføringen fra statlig til regionalt nivå
noen egentlige oppgaver, annet enn at regionene får moloer med et
vedlikeholdsbehov som man ikke helt ser rekkevidden av. Det ser
heller ikke ut til å følge noen kompetanse med på det lasset.
Det er på denne bakgrunn SV er
med på forslag om å la fiskerihavnene forbli Kystverkets ansvar.
Jeg vil også varsle om at vi subsidiært
støtter forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet.
Jon Gunnes (V) []: La prioriteringene og gjennomføringene
foregå nærmest mulig folket som blir berørt – det er liksom selve
mantraet i hele regionreformen, og Venstre støtter fullt ut opp
om den. Jeg hadde faktisk håpet at det var flere i opposisjonen
som støttet den. Vi vet jo at våre to andre regjeringspartier er
imot regionreformen som prinsipp, men jeg hadde håpet at både Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV var for at vi skulle flytte makt ned til regionene,
for det er da vi kan oppnå en helhetlig regional transport- og næringsplanlegging.
Det er klart at en fylkesvei som skal gå fra et fiskerisamfunn,
kan planlegges samtidig med den havnen som også skal bygges der.
Da bør det være samme beslutningstaker, altså det folkevalgte organet
– fylkeskommunen, fylkestinget eller regiontinget, som vi kanskje
får som navn etter hvert.
Når det gjelder selve overgangen
som er bestemt av Stortinget skal foregå i 2020, er det nå etablert
en forskuddsordning, som bidrar til at viktige fiskerihavnprosjekter
kan framskyndes. Slik jeg har oppfattet det, er det stor interesse
for å benytte seg av denne ordningen. Statsråden kan sikkert svare
på – når han skal ha sitt innlegg – om det er slik at man kan være
med på å finansiere både kommunalt, fylkeskommunalt, fra næringslivet
og med statlig støtte når det er stor interesse for dette, for det
tilsier at man prioriterer riktig når det er flere interesser som
står bak.
Det hevdes her at det er veldig
god kompetanse i Kystverket. Det er det helt sikkert, de har sikkert
kjempegod kompetanse. Prosjekteringsplanleggingen er det de som
foretar, men selve utbyggingen er det ikke Kystverket som foretar.
Den settes ut på anbud, så det er entreprenører og fagfolk innen
dette feltet som gjennomfører. Også de tekniske undersøkelsene –
som er i regi av Kystverket under planleggingen – er veldig ofte
satt ut til eksperter og ekspertfirmaer på det området. Kystverket er
helt sikkert gode til å samordne og å få gjennomført prosjektene,
men det er mange rundt omkring som har kompetanse. Jeg tror det
går an – helt klart – å bygge opp den kompetansen også i de nye
regionene. Da må Kystverket være med på at deres planmateriale –
slik det foreligger i dag – blir overført til disse regionene og
de nye folkene. Ja, det kan til og med være slik at ekspertene i
Kystverket får seg jobb i regionene. Det kan jo hende at det blir
de samme folkene – som har den høye, gode kompetansen – som skal
gjennomføre dette nærmere i regionen, men da under en politisk ledelse
som er på regionnivå.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Kristelig Folkeparti
har tidligere signalisert støtte til forslaget om å overføre fiskerihavner
fra stat til region. Det gjorde vi sammen med Senterpartiet og de
tre partiene som nå utgjør regjeringen, i forrige periode. I forbindelse
med NTP gjorde vi det sammen med dagens regjeringspartier. Da var
vi også inne på noe av denne tematikken ved behandlingen av den
i Stortinget. Da kommunal- og forvaltningskomiteen behandlet stortingsmeldingen om
en ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, uttrykte vi, sammen
med Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Senterpartiet, i forrige
periode at utvikling av fiskerihavner og tilrettelegging av bredbåndsbygging
ligger naturlig som oppgaver og ansvar hos de nye fylkeskommunene.
Så skal det være sagt at selv om
vi signaliserte støtte til oppgaveoverføring den gang, bør en selvsagt
ikke være helt låst inntil en får se den samlede oppgaveporteføljen til
regionene. Men vi er ikke der i dag. Vi må først se oppgaveporteføljen.
Dersom Kristelig Folkeparti skal snu i dette spørsmålet, må det
være som resultat av en helhetlig vurdering der vi ser oppgavene
under ett. Vi går ikke inn for noen reversering av oppgaveflyttingen
nå. Vi ønsker å være forutsigbare og stå på det vi tidligere har
signalisert. Det ville være unaturlig om et representantforslag
skulle endre på det nå uten at det er vesentlig nye momenter inne
i bildet. Det som er viktig nå, er å sikre at de forslagene til
investering som ligger i NTP-en, følges opp fra statens side, slik
at det Stortinget har vedtatt, blir gjennomført.
Vi vet også at flere kommuner og
fylkeskommuner har ytret ønske om å forskuttere investeringer i
havner og farledstiltak prioritert i NTP. Det bør og må vi være positive
til. Flertallet i NTP-innstillingen i fjor vår gikk da også inn
for at forskuttering skulle være mulig, og vi anmodet regjeringen
sammen om å være imøtekommende overfor den type forskutteringsforslag.
Forskuttering av tiltak innebærer at samfunnet raskere får utløst
nytteeffektene av tiltaket. En eventuell overføring av ansvaret
for fiskerihavner må derfor ikke komme i veien for lokal forskuttering
av utbygginger.
Det er også viktig at Kystverkets
kompetanse innenfor planlegging, bestilling og utbygging av fiskerihavner stilles
til disposisjon for kompetanseoverføring til regionene i en ny organisering.
Overføringen til regionene må gjennomføres så smidig som mulig.
Her må vi ha gode prosesser for kompetanseoverføring, og det ser
jeg av innstillingen at også regjeringspartiene er opptatt av. Det
er bra.
Det er forskjeller mellom fylkene
når det gjelder hvor store kostnader som vil påløpe etter en eventuell
overføring av ansvaret fra staten til de nye fylkene. Hvert enkelt prosjekt
kan ha kostnader som er krevende å løfte for de nye regionene. Jeg
tror ikke hovedproblemet er at dette skal innfases i regionenes
budsjetter og planer, men utgiftene er fordelt ulikt mellom regionene,
og det må vi være ytterst oppmerksomme på. Det er viktig at vi får
et system som oppleves rettferdig, og som tar hensyn til kostnadene
knyttet til fiskerihavnene.
Kristelig Folkeparti kommer til
å støtte flertallstilrådingen i saken.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi opplever veldig
spennende tider innenfor norsk fiskerinæring. Det er en næring som
generelt preges av optimisme, pågangsmot og store investeringer,
og de siste årene har vi faktisk sett at det blir flere fiskere,
ikke færre. Når en hører denne debatten, skulle en tro at en nærmest
holdt på å legge ned denne næringen. Det framstilles som at nå er
alt svart, at ingen satser, at regjeringen og andre er fullstendig
uinteressert i hva som skjer. Faktum er altså det motsatte, og resultatene
utenfor denne bygningen viser det. Den form for svartmaling som
en har hørt i de siste innleggene, synes jeg er ganske spesielt,
når virkeligheten faktisk kan måles der ute.
Det dette handler om, er hvordan
vi skal sørge for at vi utvikler de fiskerihavnene vi har på en
best mulig måte. Gitt at en har en sum penger – er det sentralisering som
skal styre, eller skal det være lokal medstyring på dette? Der har
flertallet sagt at de tror at fylkespolitikere, lokalpolitikere
bedre klarer å ta de beslutningene enn om en har det sentralisert
et sted. Det er litt rart at de som nå kritiserer oss, er de som
i alle andre sammenhenger advarer mot sentralisering. Men på akkurat
dette området skal ikke lokalpolitikere ha noen innflytelse, her
skal ikke fylkespolitikerne si noe, her skal en sitte på ett kontor
sentralt og styre overalt. Jeg tror ikke det er en god tilnærming.
Men uansett hva en mener er riktig organisering, vil jeg i hvert
fall ta avstand fra retorikken til representanten Ingalill Olsen,
som gir inntrykk av at dette er fordi en ikke bryr seg. Nei, dette
handler om hva vi tror gir størst nytte.
La meg minne om at veldig mye av
den kompetansen som er på havnesiden i dag, er kompetanse som Kystverket
kjøper i markedet – for planlegging, for gjennomføring og for bygging.
Det sitter mye god kompetanse også i Kystverket. Den går ikke tapt
som følge av en annen organisering, men mye av det en trenger spesifikt
for de lokale prosjektene, får en tak i i markedet uansett.
La meg minne om at det er en rekke
havner i dette landet som ikke er fiskerihavner, som staten og Kystverket
ikke er med og styrer i det hele tatt, og de har også en utvikling.
Det bygges på dem rundt i hele landet. Jeg klarer ikke å forstå
at det vil være vanskelig for lokalpolitikere og lokale havnesjefer
å utvikle en fiskerihavn når de klarer å utvikle andre havner i
den samme regionen. En må slutte å se så enormt svart på enhver
endring og late som at hvis det ikke skal bli som det alltid har
vært, er alternativet et vakuum. Det kommer ikke til å være tilfellet.
Alternativet er mer lokal beslutning og større lokal innflytelse,
og da tror jeg også at vi faktisk skal stole på lokalpolitikerne.
Det er litt rart å høre Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, som styrer mange av disse fylkene som nå vil få
økt innflytelse over fiskerihavner, ha så liten tillit til sine egne
lokalpolitikere. Selv om jeg fortsatt ville stemt på Fremskrittspartiet
i disse fylkene, tror jeg faktisk at også Arbeiderpartiet og Senterpartiet
sine folk, hvis de får et ansvar, ville klare å innfri det ansvaret
noenlunde bra. De ville nok prioritert noe annet enn Fremskrittspartiet av
og til, det er derfor vi er ulike partier, men fullt så manglende
tillit som det Senterpartiet og Arbeiderpartiet her kommuniserer,
finner jeg faktisk ikke grunnlag for at en skal ha.
Så vil jeg også bare minne om at
det er gjort mye planlegging. Det planleggingsarbeidet blir jo ikke
lagt i en skuff, brent på et bål, kastet på havet eller noe som
helst. Det vil faktisk bli overlevert til fylkene som får ansvaret. Det
er altså en kompetanseoverføring her som Senterpartiet og Arbeiderpartiet
tror ikke skal skje. Kystverket har allerede begynt å jobbe med
fylkene for å sørge for en god kompetanseoverføring. Det er litt
rart at kritikken fremmes i Stortinget når en åpenbart ikke har
hatt god og oppdatert informasjon fra sine egne representanter,
som kan berette at de har vært i Samferdselsdepartementet, at de
har snakket med Kystverket, og at prosessen er i gang, selv om moderpartiene
i stortingssalen er imot den.
Vi har altså skrevet brev til fylkeskommunene,
vi har adressert dette. Det er viktig i en reform at overlappingsprosessene
går bra. Jeg forstår at en kan være bekymret i den situasjonen,
men vi skal gjøre alt vi kan for at det ikke blir et problem. Men
å gi inntrykk av at dette blir et evigvarende problem inn i framtiden,
er det altså ikke noe grunnlag for. Jeg mener det er viktig at vi
videreutvikler fiskerihavnene våre, men jeg mener også det er viktig
at vi videreutvikler lokaldemokratiet, at de lokale politikerne
som er med og skal være med på å utvikle en region, får større makt
over og en sterkere hånd på rattet med hensyn til hvor investeringene
går. Dette er ikke en nedprioritering, men vi mener det er en bedre
beslutningsprosess for å utvikle lokaldemokratiet og de lokale fiskerihavnene.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Ingalill Olsen (A) []: Kystverket har stoppet planlegging
av fiskerihavner. Det er et faktum. Regionene overtar ikke før 1.
januar 2020, og det kan ta fire til seks år å planlegge en havn
– også det etter opplysninger fra Kystverket. Dette er faktum. Det
betyr i praksis at vi kan få et gap på mange år hvor det ikke foregår planlegging
av nye havner.
Statsråden snakket akkurat om en
god overlapping. Bakgrunnen for at Arbeiderpartiet har tatt opp
dette spørsmålet og levert et forslag som vi håpte vi kunne få flertall
for, var nettopp at vi ville ha en god overlappingsperiode.
Spørsmålet mitt er: Vil statsråden
gjøre noe for å sørge for at det foregår planlegging og utbygging
av fiskerihavner parallelt og kontinuerlig, sånn at fiskerinæringen
vår får bedre rammevilkår også i de årene som kommer, og at vi ikke
får et opphold på mange år?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er ikke grunnlag
for å si at det blir opphold i mange år fordi man har en overlappingsperiode,
som gjerne er noen måneder. I så fall ville det bety at man stoppet
å gjøre noe for lenge siden. Det har vært kontinuerlig arbeid med
planlegging fram til nå, og Kystverket planlegger alle de prosjekt
som de skal bygge. Men det er naturlig at de prosjekt som fylkeskommunene
overtar, også overtas av fylkeskommunene på planleggingssiden. Det
betyr ikke at alt trenger å stoppe. Overlappingsfasen, der Kystverket
nå er på tilbudssiden, bør nettopp brukes til å sørge for at arbeidet
overtas på en god måte.
Så er det også litt rart å høre
Arbeiderpartiet si at egentlig ville dette være veldig bra. De skulle
egentlig ikke prøve å stoppe reformen, men når ett av forslagene, forslag
nr. 3, går ut på at man ikke skal gjennomføre de endringene som
Stortinget har vedtatt, og som regjeringen holder på å gjennomføre,
så er jo det å stoppe reformen. Så her ser vi det samme vi så i
forrige sak: Arbeiderpartiet er mot enhver endring av system og
organisering, selv om fordelene er store.
Ingalill Olsen (A) []: Det er et faktum at Kystverket
har stoppet planleggingen. Det er opplysninger fra Kystverket, og
det kjenner nok også ministeren til. Regionene overtar ikke formelt
dette ansvaret før i 2020. Betyr det at ministeren har tenkt å sette
regionene i gang med å planlegge noe de ikke har ansvaret for, eller
hvordan skal han gjøre dette i denne overlappingsperioden slik at
det ikke blir opphold på mange år? For, som sagt, å planlegge en
fiskerihavn er komplisert, et byggverk under sjø er komplisert.
Hva skal ministeren gjøre for å unngå at vi får et gap på mange
år?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Ja, det er viktig
å bygge gode havner, og det er viktig å se på kompleksiteten, så
en bygger noe som varer.
Jeg konstaterer at mange fylker
har mange havner som ikke er fiskerihavner som de allikevel klarer
å ivareta. Det finnes en rekke havner her i landet som bygges uten
at Kystverket har dem i sin portefølje. Det er litt rart at Arbeiderpartiet
gir inntrykk av at den kompetansen ikke finnes, at ingen andre enn
Kystverket vet hvordan en havn bygges. Det er åpenbart ikke riktig
når man ser på verden rundt oss.
Jeg sa også at fylkene ikke skal
begynne å planlegge prosjekter på nytt som Kystverket har hatt i
sin portefølje. Kystverket gjennomfører de prosjektene som skal være
ferdig til 2020. Men når ansvaret ligger hos fylkene, er det naturlig
at de også har vært med og forberedt sine prosjekt. Den overlappingen
jobbes det med. Det er møter mellom Kystverket og fylkene, og vi
har også hatt møter fra vår side. Vi må sørge for at den overlappingsperioden
går bra.
Men det som Arbeiderpartiet og
de andre opposisjonspartiene bidrar med her, er å forsøke å skape
usikkerhet. Det er å prøve å stoppe prosessen fra å gå videre, og
da er det jo mange som setter seg på gjerdet unødvendig, dessverre.
Ingalill Olsen (A) []: Forslaget vårt dreier seg om
fiskerihavner, og det er det vi prøver å få et svar på fra ministeren.
Jeg registrerer at han ikke har svart, og jeg stiller spørsmålet
på nytt: Hva skal ministeren gjøre for å unngå at vi får et gap
på flere år hvor det ikke er ferdig planlagte havner før regionene
overtar? Det er det som er vårt poeng i denne saken.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Som jeg har sagt
flere ganger: I de prosjektene som er under bygging, og som skal
bygges de neste årene, er det også planleggingsarbeid i gang. Det
er ikke skrinlagt, det er ikke stoppet, det er ikke lagt på hylla.
I de prosjektene som fylkene skal overta ansvaret for etter 2020,
er det en overlappingsprosess, og jeg har sagt allerede at Kystverket
er på tilbudssiden og sørger for at det planleggingsarbeidet som
er gjort så langt, blir overtatt av fylkene, slik at de kan videreføre
det. Vi har også, ved å sende brev til fylkene og andre, bidratt
til å vise hvordan prosessen blir, så vi får avklart det usikkerhetsmomentet
som er der.
Jeg registrerer at det som opposisjonen
nå prøver så godt de bare kan, er å få alle fylkene til å sette
seg på gjerdet og ikke være med i prosessen, i håp om at dette stoppes,
reverseres og endres. Det er ikke å være en konstruktiv bidragsyter
til at uenigheter blir løst, når en prøver å stoppe hele greia.
Det er trist at Arbeiderpartiet hele veien setter på bremsen i sak
etter sak istedenfor å se på hvordan vi kan få mer ut av ressursene
og bedre lokale løsninger.
Siv Mossleth (Sp) []: Med de erfaringene som Nord-Norge
har etter at regjeringspartiene fikk stille premissene for fordelingsnøkler
og økonomiske rammer, er det grunn til å frykte at den økonomiske veksten
til fylkeskommunene ikke vil vokse parallelt med ansvaret for fiskerihavnene.
I Nordland er faktisk Fremskrittspartiet et av de partiene som har
inspirert oss til å fremme dette forslaget om at fiskerihavnene skal
forbli statlige. Hvordan er det for statsråden å være så på kollisjonskurs
med også eget fylkesparti i denne saken?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Fremskrittspartiet
står godt bak de reformene som er vedtatt, og måten vi skal gjennomføre
dem på.
Det er allikevel litt rart å høre
Senterpartiet gang på gang forsøke å skape et bilde av at alt er
vondt og trist i Nord-Norge under dagens regjering, og at kommuneøkonomien
er elendig. Jeg bare minner om at kommuneøkonomien faktisk er den
beste på over 20 år. Det har aldri vært så få kommuner på ROBEK-listen
som nettopp under vår regjering. Jeg minner også om at det var Senterpartiet
som i sin tid overførte fylkesveiene til fylkeskommunene, uten å
finansiere arbeidet med dem. I dag klager Senterpartiet over dårlig
fylkesøkonomi på fylkesveiene.
Men la meg se på det som denne
regjeringen faktisk har hatt direkte ansvar for, nemlig riksveiene.
Riksveibevilgningene og -investeringene i Nord-Norge er tredoblet
under dagens regjering. Det siste en bør ønske seg med tanke på
infrastruktur i nord, er å gå tilbake til da Senterpartiet styrte
Samferdselsdepartementet – både riksveier og fylkesveier forfalt.
Nå har vi faktisk begynt å ordne opp der staten har et ansvar, og
det har vi til hensikt å fortsette med.
Siv Mossleth (Sp) []: Statsråden svarte ikke på hvordan
det er å være på kollisjonskurs med eget fylkeslag i denne saken.
Sjømat Norge er opptatt av at Kystverkets
kompetanse ikke skal skusles bort, og de mener at Kystverket må
få fortsette planleggingen av nye fiskerihavner, sånn at ikke fylkene
må starte på bar bakke. Dette er noe av det representanten Olsen
også var inne på – for nå ligger planleggingen av fiskerihavner
død. Nå er det 2018, og fylkeskommunene vet ikke før tidligst i
2020 hvilke økonomiske rammer de får. Det blir sagt at det skal
skje en fordeling i 2020, det får vi vite i budsjettet da. Men i
tiden mellom fylkeskommunene får overtatt, og nå, ligger det dødt.
Det har ikke statsråden svart på i det hele tatt.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jo, det har jeg svart
på ganske mange ganger. Jeg lurer på om det er jærdialekten min
som gjør det vanskelig å oppfatte – jeg håper ikke det.
La meg prøve å lese så godt jeg
kan på bokmål: Fylkene vil ikke behøve å begynne planlegging på
nytt når de overtar ansvaret i 2020. Kystverket vil bistå i forbindelse med
overføringen av planleggingsansvaret gjennom å gi fylkene tilgang
til hele Kystverkets planleggingsportefølje slik den foreligger.
En begynner altså ikke på bar bakke.
Det er ikke riktige påstander som har kommet, verken fra Arbeiderpartiet
eller fra Senterpartiet, i denne saken. Det handler om å prøve å
svartmale situasjonen mest mulig og å prøve å skape usikkerhet i
lokalmiljøene. Jeg forstår ikke intensjonene. En burde prøve å bidra
til å skape optimisme og pågangsmot. Det er jo ikke rart at fylkesveiene forfaller
hvis dette er holdningen Arbeiderpartiet og Senterpartiet har til
å kunne utvikle sin egen infrastruktur.
Men jeg er veldig glad for at vår
regjering har vist at vi griper fatt i det ansvaret vi har som politikere.
Vi har tredoblet satsingen på riksveier i Nord-Norge, og vi har
økt bevilgningene til fylkesveiene langt mer enn det som var planlagt
av forrige regjering. Det kan vi sannelig også få til når det gjelder
fiskerihavner, hvis vi får politikere som er visjonære på området.
Sverre Myrli (A) []: Det var Bengt Rune Strifeldt
fra Fremskrittspartiet som viste til at planlegging av fiskerihavner
nå er stoppet opp, og han sa noe sånt som at det er bra at vi da
har fått på plass en forskutteringsordning – en ordning der kommuner
kan forskuttere fiskerihavner. Representanten Grøvan fra Kristelig Folkeparti
var inne på noe av det samme. Men da blir jeg litt i stuss, for
dette ble tatt opp av transportkomiteen ved behandlingen av Nasjonal
transportplan i fjor vår. Da stilte komiteen spørsmål til samferdselsministeren
om det, og han svarte at lokal forskuttering må avklares med det
regionale nivået. Jeg siterer fra svaret til komiteen:
«I praksis vil dette først kunne
gjøres etter at det nye folkevalgte nivået er etablert i 2020.»
Spørsmålet mitt er rett og slett:
Vil kommunene kunne forskuttere utbygging av fiskerihavner i 2018
og 2019, slik Strifeldt sa? Eller vil de ikke gjøre det, slik samferdselsministeren
har svart komiteen?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi har sagt at når
det gjelder fiskerihavner som ligger tidlig i NTP, vil en kunne
åpne for forskuttering, men da må en også behandle det på vanlig
måte, akkurat som når fylkeskommuner vil forskuttere på veier.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Jonny Finstad (H) []: Som representant fra kysten
må jeg si at debatten gleder mitt hjerte. Det er stor omsorg for
kysten vår, for fiskerihavnene, og jeg synes det er veldig bra at
det er et stort engasjement. Det går så det suser langs store deler
av kysten vår, og vi er optimister.
Alle vet hva primærstandpunktet
til Høyre er i denne saken. Det er egentlig at det har vært overflødig
å overføre fiskerihavnene til fylkeskommunen, for vårt primærstandpunkt
er jo at vi ikke skal ha fylkeskommunen. Det har flere vært inne
på. Men når vi først har bestemt at vi skal satse på en regionreform,
og at vi skal ha regioner i framtiden, mener vi at det er viktig
og riktig at regionale myndigheter får ansvar – mer ansvar – og
kan foreta de lokale vurderingene og planlegge ut fra lokale forhold.
Verdier fra havet er forventet
å vokse voldsomt i volum framover. Fiskerihavnene får en svært viktig
rolle. At regionene da får et utvidet ansvar for fiskerihavnene, er
også viktig med tanke på å legge til rette for en helhetlig regional
transport- og ikke minst næringsplanlegging.
Så oppfatter jeg at mange er bekymret
for kompetansemiljøet og arbeidsplassene i dagens kystverk. Jeg
forstår det sånn at Kystverket har nok å gjøre, at de kommer til
å få nok å gjøre, og at det miljøet vil videreføres.
Nå handler det om å bygge opp et
fiskerifaglig miljø, et fiskerihavnutbyggingsmiljø i de nye regionene.
Det er de som har lokal kunnskap. Jeg har veldig tro på de regionale
og lokale politikerne. Det er de som vet hvor skoen trykker, det
er de som kan se alle mulighetene, og jeg deler ikke den pessimismen
som opposisjonen legger til grunn i denne debatten. Jeg har stor
tro på lokalpolitikerne og at dette vil dras i land på en kjempegod
måte i framtiden. Jeg tror at fiskerihavnene og kysten kommer til
å gå en gullalder i møte, også når fiskerihavnene er i regionalt
eie.
Kjell-Idar Juvik (A) []: Man kan spørre seg hvorfor
man skal endre noe som fungerer bra – det er faktisk uforståelig.
Hva er egentlig motivasjonen for Solvik-Olsen-regjeringa – holdt
jeg på å si – altså Høyre og Fremskrittsparti-regjeringen, som sågar
har fått støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre, for å endre
dette? Ja, det må vi spekulere på, for svarene får vi ikke.
Det er en voldsom omsorg for det
regionale nivået, men vi fikk jo nettopp bekreftet fra representanten
fra Høyre her at de egentlig ikke bryr seg om det regionale nivået,
for det vil de egentlig ikke ha. Så det er ikke det de har omsorg
for.
Da må det være kysten – men det
er det ikke heller, for i transportplanen har de ikke prioritert
kysten og fiskerihavnene. Det er det reelle. Det de har gjort, er
at de har lagt stort sett alle prioriteringene av fiskerihavnene til
den siste seksårsperioden, vel vitende om at når man kommer dit,
er det noen andre som har ansvaret for dette. Da kan man spekulere
i hva som egentlig er motivasjonen. Av de over 20 fiskerihavnene
som ligger i transportplanen, ligger over 16 i den siste seksårsperioden.
Det er ikke en satsing på kysten.
Det er ikke en satsing på fylkespolitikerne, som han har så stor
omsorg for. Fylkespolitikerne har faktisk allerede i dag stor innflytelse
på prioriteringene. De kommer ikke direkte til Stortinget. Fylkespolitikerne
har dette til nøye vurdering og prioritering før det går videre
i transportplanene.
Nei, dessverre! Jeg har ikke tillit
til begrunnelsen fra Solvik-Olsen. Det er ikke slik. Så prøver han
konstant å skape et bilde av Arbeiderpartiet og Senterpartiet –
han har ikke blitt noe bedre i løpet av dette året.
Han har også veldig lyst til å
prate om vei, og det forstår jeg godt når man ikke satser på kysten.
Bildet er ikke slik som han prøver å beskrive det. Bildet er faktisk
at vi har en regjering som ikke prioriterer fiskerihavnene. Det
er det riktige bildet.
Noen sier at vi svartmaler – nei,
svartmalingen er det andre som står for.
Å bygge fiskerihavner har Kystverket
stor kompetanse på. Man sier det er greit at de skal videreføre
det arbeidet som dreier seg om farleder – den kompetansen skal de
få videreføre – men ikke det som dreier seg om fiskerihavner.
Hvordan finansieringen blir, får
vi ikke svar på i dag. Det skaper en veldig stor usikkerhet ute
i regionene, for man bygger ikke fiskerihavner hvert år. Det er
heller ikke like stort behov for denne kompetansen hele tiden.
Her velger man en dårlig løsning,
og så prøver man å lage et bilde av at noen er imot noe, når man
ikke er det. Sannheten er at vi har en regjering som nedprioriterer fiskerihavnene.
Øystein Langholm Hansen (A) []: Representanten Ingalill
Olsen ga et godt bilde av Arbeiderpartiets både primære og sekundære
standpunkt i denne saken.
Vi sto over en omkamp for å prøve
å finne en løsning som det tross alt burde være praktisk mulig å
gjennomføre. Vi har ikke manglende tillit til lokale og regionale politikere,
men kompetansen innen prosjektering sitter ikke hos politikerne.
Jeg forstår at regjeringen må finne
oppgaver til en reform, men disse oppgavene er ikke nødvendigvis
egnet for fragmentering. Når det gjelder havner og farleder, er planleggingen
av slike komplisert. Dette er store, undersjøiske byggverk. I tillegg
florerer det ikke av mennesker med den rette kompetansen. Kompetansen
– og behovet for den – er ikke jevnt fordelt utover landet. Nettopp derfor
har vi foreslått at det samlede og veldig kompetente miljøet i Kystverket
skal bestå. Slik vil regionene få god tilgang på en sårt tiltrengt
kompetanse.
Derfor er det skuffende at posisjonspartiene
ikke kan støtte dette forslaget. Så får vi håpe at de nye regionene klarer
å rekruttere nok personer med riktig kompetanse, slik at havner
og farleder blir godt ivaretatt og utviklet. Det er nemlig ikke
bare penger som skal til for å sikre havnene og farledene. Det kunne
nemlig oppfattes slik på måten representanten Strifeldt la fram
Fremskrittspartiets syn på.
Ingalill Olsen (A) []: Jeg er nødt til å minne om
at Arbeiderpartiets forslag gjaldt planlegging av fiskerihavner,
ikke forskuttering av havner. Det er nemlig en helt annen sak.
Fiskerinæringen går godt. Derfor
ønsker vi å beholde kompetanse. Dette handler ikke om en omkamp
om regionreformen. Det handler om ikke å få flere års opphold i
planleggingen, og byggverk under sjøen krever spesialkompetanse,
som jeg sa. Både Sjømat Norge og Norges Fiskarlag har uttalt at
de frykter den dvaleperioden som dessverre vil oppstå. Det er de
som lever av fiskerinæringen, som sier det. Vi i Arbeiderpartiet
vil sørge for overlapping og at det ikke blir mange års opphold
i dette. Det er vårt motiv.
Solvik-Olsen sa i replikkordskiftet
at Arbeiderpartiet fremmer dette fordi vi håper å stoppe planleggingen. Det
er en hersketeknikk å tillegge andre holdninger de ikke har. Jeg
registrerer at Solvik-Olsen behersker den kunsten, og jeg kan forsikre
om at jeg forstår jærdialekten.
Arbeiderpartiet er genuint opptatt
av kysten og utbygging av fiskerihavner. Jeg registrerer at kystens
ordførere er bekymret, og det burde også flertallet ha vært. Det
er regjeringen som har halvert overføringen av midler til fiskerihavner
i dette budsjettet, fra 62 mill. kr i 2017 til 32 mill. kr i 2018.
Det er regjeringen som ikke satser på kysten – ikke vi. Det viser
de også gjennom pengene de bruker i budsjettet.
Siv Mossleth (Sp) []: Jeg er lei av at statsråd Solvik-Olsen
prøver å stemple all opposisjon som svartmaling. Det er ikke sant.
Vi har selvsagt tro på kysten.
Det som representanten Juvik sa,
er mer sant, for tiltak langs kysten var i hele forrige periode
salderingspost for regjeringa og lå langt under nivået i forrige
Nasjonal transportplan. Tilskuddet til fiskerihavner er bare på halvparten
av det nivået Fremskrittspartiet lovte før valget – tilskuddet er
halvert fra i fjor.
Senterpartiet vil ha et kystløft,
og vi jobber for å løfte kystinvesteringene, slik at vi kan sikre
vekst i disse næringene som er så viktige for landet. Ved å ha mer
distriktspolitikk øker man verdiskapingen. Det er helt sikkert.
Senterpartiet ønsker å styrke kysten. I NTP vil vi øke rammene til
havne- og farledstiltak med 30 mill. kr mer enn regjeringa, og vi
ønsker å øke tilskuddsposten til fiskerihavner med 46,4 mrd. i forhold
til regjeringa.
Venstre og Kristelig Folkeparti
sikrer dessverre flertall for lavere ambisjoner enn vi hadde, og
det er ikke riktig, det som representanten Grøvan sa, at Senterpartiet
ønsker å overføre fiskerihavnene til fylkene. I forbindelse med
regionreformen hadde vi samme forslag som SV og Arbeiderpartiet
– vi ønsket ikke å overføre fiskerihavnene.
Når det gjelder forskuddet der
det kan bevilges 350 mill. kr til fiskerihavner og farleder, har
det ikke vært sagt så mye om ulempene ved det. En forutsetning er
at søkeren kan overta ansvaret for ferdigstilling av prosjektplanlegging
og -utbygging, men da må søkeren selv ta all risiko knyttet til
alle nødvendige tillatelser som ikke foreligger på avtaletidspunktet.
Jeg tenker eksempelvis på tillatelser fra miljøvernmyndighetene.
Det har heller ikke vært avklart fra regjeringspartienes side om
f.eks. havner som Andenes fiskerihavn kan søke på dette tilskuddet.
Det er ikke slik som Venstre sier.
Vi ønsker å flytte kompetanse ut av Oslo, men vi ønsker ikke å flytte
kompetanse fra Vågan til Bodø.
Jonny Finstad (H) []: Grunnen til at jeg tok ordet,
var at jeg ville korrigere det bildet som jeg synes opposisjonen
tegner av denne regjeringen og satsingen på kysten og i nord: at
vi nedprioriterer, at det er en salderingspost. Jeg har bare lyst
til å gjøre Stortinget oppmerksom på at det går så det suser langs
kysten. Det går så det suser i nord. Det er et næringsliv som går
som aldri før, fiskeriene går som aldri før, og det er lavere arbeidsledighet
enn noensinne.
Når man foreslår noe nytt, kan
man få en oppfatning av at nytt er farlig. Det er naturlig at når
man gjør nye ting, skaper det en del usikkerhet hos folk. Det er
en naturlig reaksjon, og det respekterer jeg. Det er ikke slik at alt
er perfekt, heller ikke politiske vedtak, men man har et valg i
slike situasjoner, og det er enten å tenke at glasset er halvfullt,
eller at det er halvtomt.
Jeg har tro på lokale politikere,
jeg har tro på lokal kompetanse, og jeg har tro på kysten. Jeg er
en kystens optimist.
Kjell-Idar Juvik (A) []: Jeg forstår godt at Høyres
representant fra Nordland har behov for å gå opp og forsvare bildet
sitt eller forklare et annet bilde. Men det er bare å lese transportplanen.
I transportplanen ser vi svart på hvitt måten disse regjeringspartiene har
prioritert fiskerihavnene på. Han vet det veldig godt selv, Finstad,
for han bor i et område der fiskerihavn er satt på vent, nettopp
på grunn av denne regjeringen. Og det gjelder ikke bare Nordland,
det gjelder langs hele kysten. Som jeg sa: 16 av de 20 prosjektene
– hvis jeg husker helt rett, men iallfall rundt det – ligger i den
siste seksårsperioden. Da er det jo fordi man ikke har funnet plass
til dem. Man har prioritert noe annet. Det har man veldig lyst til
å stå her og prate om i dag, men man sier ikke hva som egentlig,
i realiteten, skjer med fiskerihavnene. Fylkene må leve i usikkerhet
nå, for det er ikke avklart hvordan dette skal finansieres. Flertallet
forsøker så godt de kan, ved å skrive at man skal finne «en modell
for fordeling som oppleves som rettferdig og fornuftig ut fra behovet
for gode og trygge fiskerihavner langs hele kysten».
Utfordringen ved dette, at følelsen
og behovet har ligget der, det vet vi jo. Da vi behandlet transportplanen, visste
vi hva behovet var langs kysten. Og vi kjenner også svaret fra denne
regjeringen – den prioriterer ikke fiskerihavnene. Det man gjør
nå, etter at man ikke har prioritert dem, er at man gir dem til
fylkene, der fiskerihavnene må krige med andre midler om hvordan
de skal prioriteres. Og vi vet at dette er dyre installasjoner.
Er man uheldig og får skader og må begynne å reparere på dette, er
det snakk om store summer som må til.
Man kan gjerne forsøke å lage et
bilde – men bildet er faktisk at vi har en regjering som har nedprioritert
fiskerihavnene.
Presidenten: Representanten
Siv Mossleth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Siv Mossleth (Sp) []: Merknaden skal være kort.
Når jeg hører på representanten
Finstad, kan man faktisk tro at det er regjeringas – denne regjeringas,
Høyres og statsråd Solvik-Olsens – fortjeneste at torsken kommer
inn til Lofoten for å gyte, at det er regjeringas fortjeneste at
sola står opp, og at det er regjeringas fortjeneste at kysten, Nord-Norge,
er en landsdel full av ressurser som vi trenger å utnytte.
Willfred Nordlund (Sp) []: Med fare for at dette
skal høres mer ut som en lokaldebatt enn det det egentlig dreier
seg om, nemlig hvordan vi skal legge forholdene til rette for å
ta vare på de store ressursene som havet gir oss, og som kysten
gir denne nasjonen, nettopp for å finansiere velferdsgoder: Det
er i den konteksten man diskuterer denne saken, og det er i den
konteksten mange er bekymret når man nå har foreslått å flytte denne
oppgaven over til fylkeskommunene.
Det er ikke slik som representanten
Finstad var inne på, at folk bare er urolige. Det er et faktum,
som andre har vært inne på, at planleggingen av fiskerihavner har stoppet
opp. Da blir det litt merkelig å høre enkelte representanters innlegg
om at det bare er å slappe av, dette ordner seg. Det er ikke sikkert.
Man skal ha respekt for dem som nå ser – ikke bare føler, men faktisk
ser – at deres prosjekter stopper opp eller blir forskjøvet. Da
må vi sette det inn i den historiske konteksten. Hvis vi ser noen
statsbudsjetter tilbake under denne regjeringen, er Kystverket det
området som har vært nedprioritert innenfor Nasjonal transportplan,
et av de områdene man ikke har klart å oppfylle. Det har statsråden
vært tydelig på, selv om han har skrytt av at man har overoppfylt
Nasjonal transportplan.
Det at det går godt langs kysten,
at mange ønsker å ta i bruk de mulighetene som ligger der, og at
man ønsker å investere og få videre utvikling når man ser de utviklingsprognosene
som nå foreligger, burde ikke overraske. Og det er nettopp da staten
burde ha stilt opp, sørget for at denne særlige kompetansen som
Kystverket besitter, ble videreført, sørget for at pengene kom på bordet
– nettopp så man fikk i gang investeringsprosjektene, slik at man
sto bedre rustet til å ta vare på de store verdiene som ligger langs
kysten.
Det går så det griner, og representanten
Mossleth var på en forbilledlig måte inne på hvordan noen prøver
å ta æren for noe de ikke kan ta æren for. Kronekursen har vært
gunstig, og det har vært tidenes høyeste fiskerikvote – det er summen
av mange ting som gjør at det går godt langs kysten. Det er ikke
noen enkeltregjeringers eller enkeltrepresentanters fortjeneste,
det er summen. Jeg tenker som så at det skal vi være litt ydmyke
overfor – at de menneskene som bor der ute, ønsker å ta i bruk alle
de mulighetene nå når de ligger der. For kysten har ikke akkurat
vært overprioritert eller fått kastet penger etter seg når de har
kommet med sine helt nødvendige prosjekter for å kunne bidra til
den store verdiskapingen som de historisk sett har hatt, og som
de også forhåpentligvis kommer til å ha i framtiden.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.