Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
replikkordskifte med inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (ordfører for saken):
Hovedmålsettingen med åndsverkloven er å sikre rettighetshaverne
inntekter, at skapende og utøvende kunstnere i større grad skal
kunne leve av sin virksomhet, og at det skal legges til rette for
investeringer i kreativt innhold. Hensynet til rettighetshaverne skal
balanseres mot brukernes og samfunnets interesse i å ha tilgang
til åndsverk. Målet har altså vært å komme fram til en balansert
åndsverklov.
Endelig er dagen her! Dette er
en sak som familie- og kulturkomiteen har arvet fra komiteen i forrige
periode. Den forrige komiteen valgte å ikke behandle denne saken,
og en av grunnene til det var alle de innspillene som kom, ikke
minst gjennom høringene. Den forrige komiteen valgte å utsette behandlingen
av denne saken, og derfor har denne familie- og kulturkomiteen vært
den som har forsøkt å lose dette i land.
Vi har i forbindelse med dette
arbeidet gjennomført nye høringer, og nesten like mange høringsinstanser valgte
å delta nå. Det viste seg fort at de samme posisjoner som sist gang,
gjorde seg gjeldende også nå – med ganske steile fronter, vil jeg
påstå.
Jeg har veldig lyst til å takke
komiteen for det arbeidet som komiteen har gjort, takke for at man
valgte å gå inn i dette arbeidet for å finne fram til mest mulig
enighet. Og når man ser på sluttresultatet, bærer åndsverkloven nå
preg av å være tverrpolitisk i den forstand at det er veldig få
ting her vi egentlig er uenige om.
Jeg har lyst til å si litt om de
ulike paragrafene som i høringene i hvert fall ble mye omtalt. Jeg
begynner med § 67. Denne paragrafen lovfester at opphaverne ikke skal
anses for å ha overdratt en mer omfattende rett enn det avtalen
klart gir uttrykk for, noe som omtales som spesialitetsprinsippet.
En lovfesting av spesialitetsprinsippet innebærer en tydeliggjøring
som er ment å styrke posisjonen til skapende og utøvende kunstnere
i uklare avtaleforhold. Dette er en paragraf som komiteen er helt enig
i når det kommer til omtale og merknader.
Så har vi § 69, som også var trukket
fram i høringen, rett til rimelig vederlag. Det kom flere innspill
til dette, bl.a. et innspill om at det kan være behov for å opprette en
tvisteløsning. Jeg er glad for at en samlet komité anmoder regjeringen
om å utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig
vederlag og komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette.
Dette var et viktig innspill fra flere høringsinstanser, som komiteen har
lyttet til, og det er altså en samlet komité som anmoder regjeringen
om å gjøre dette.
Så til § 71: Det er den paragrafen
det har vær mest støy rundt. Selv om det fra departementets side
kun var ment at denne paragrafen skulle kodifisere gjeldende rett,
og at rettstilstanden ikke ble endret, var flere av høringsinstansene
negative til dette. Blant annet opphaverne fryktet at forhandlingsposisjonen
ble svekket, og at man kunne bli presset til å overdra rettigheter
i et omfang som ikke var ønskelig. Etter en samlet vurdering har
komiteen da valgt å ikke fremme proposisjonens forslag til § 71,
men vi vil fra komiteens side være tydelig på at gjeldende rett
ikke skal tolkes som endret på bakgrunn av at forslaget fra proposisjonen
til § 71 trekkes.
Så vil jeg si litt om § 43, den
såkalte klasseromsregelen, som etter mye diskusjon nå tas inn i
loven som opprinnelig foreslått. Samtidig vil Stortinget fatte to
ulike anmodningsvedtak som gjelder denne paragrafen, ett foreslått
av en samlet komité og ett av opposisjonspartiene. Paragraf 43 medfører
at ikke bare tradisjonell framføring, men også overføring via internett
defineres å være innenfor det private området når det skjer i klassen.
Forslagsstillerne mener at konsekvensene av at strømmingen dermed
ikke blir vederlagspliktig, er mangelfullt utredet, og vi imøteser
regjeringens gjennomgang av både økonomiske og andre forhold. Vi
er urolige for at rettighetshaverne på sikt vil tape inntekter på
grunn av at teknologien endrer seg, og ber regjeringen om å utrede
og også ta for seg hvilke endringer i § 43 som er nødvendige for
å kunne opprette en lisensordning. (Presidenten klubber.)
Jeg kommer til å be om ordet igjen
for å utdype flere ting.
Presidenten: Det
går an, men kanskje representanten skal ta opp forslag?
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Ja, jeg tar opp det
forslaget vi er med på.
Presidenten: Da
har representanten Geir Jørgen Bekkevold tatt opp det forslaget
han refererte til.
Trond Giske (A) []: Retten til å få betalt for sitt
arbeid har stått sentralt for mitt parti i all tid. Om det er håndverk
eller det er åndsverk, skal man faktisk kunne leve av sitt arbeid.
Derfor er det gledelig at det er bred enighet – som saksordføreren
redegjorde for – om at vi skal ha en lov som sikrer dette, også
i en ny teknologisk tid. Men i tillegg skal selvfølgelig loven legge
til rette for en god og fungerende bransje, nettopp for å sørge
for den inntekten.
Det er en enorm teknisk utvikling,
og vi har hatt mange runder med denne åndsverkloven. Jeg har hatt
gleden av å stå for noe av det selv, i kulturkomiteen tidligere
og som kulturminister. Det er jo ikke bred enighet om disse tingene
internasjonalt. Vi vet at noen mener at de fordelene man har av
å kunne dele ting helt gratis, bør utnyttes, da på bekostning av
opphavernes rettigheter. Piratpartiet har vært inne på dette, kulturministerens
parti har vært inne på dette, men nå har vi altså en veldig bred enighet.
Å skape og dele er i denne teknologiske tidsalderen ikke akkurat
det samme som i det politiske slagordet om å skape og dele – vi
må sikre at det også deles med økonomisk vederlag, slik at det fortsatt
er noen ting å dele.
Saksordføreren redegjorde godt
for den balansen som vi har funnet, og begrunnelsen for å gjøre
noen endringer i regjeringens innstilling. Det trenger vi ikke å gjenta,
vi slutter oss til saksordføreren. Det er noen enkeltelementer som
likevel må kommenteres.
Det ene er § 21, hvor det åpnes
for at ulike private aktører kan overta den kollektive ordningen
som f.eks. Gramo har hatt innenfor musikkområdet. Et flertall i
komiteen uttrykker bekymring for denne åpningen. Vi kommer til å
følge den utviklingen tett. Vi tror at disse kollektive ordningene
har tjent rettighetshaverne godt. Det har vært ubyråkratisk, det
har gjort at pengene går til dem som har opphavsrett, og vi er klar
for å gjøre endringer dersom det viser seg at den åpningen som nå skjer,
skader disse målene som vi har beskrevet.
Et annet punkt i samme paragraf
er en problemstilling som har kommet opp de siste dagene, etter
at komiteen avga sin innstilling, og det gjelder spørsmålet om lydopptak
som inngår i film. I den opprinnelige teksten fra regjeringen, høringsnotatet,
sto det at det antas å være klarert når musikken overføres til filmen.
Nå står det at disse ordningene under § 21 ikke gjelder «dersom den
ellers vederlagspliktige bruk av lydopptaket allerede er klarert
ved overføring til filmen». Sånn som dette kan leses rent bokstavelig,
betyr det at man altså må kartlegge alle rettighetene som er overført
til filmen. Det vil i så fall være et helt uoverkommelig arbeid,
så det er veldig viktig at kulturministeren i løpet av debatten klargjør
hva som egentlig er ment med den formuleringen som er her.
Til slutt har vi også en delt innstilling
når det gjelder dette med klasseromsordningen, klasseromsregelen.
Vi ser nå at istedenfor å ha en eksemplarframstilling i et klasserom
er det gjerne direkte digitalt fra nettet gjennom streaming og andre
ordninger – en veldig bra og bred bruk av ulike åndsverk i undervisning.
Det er noe som en samlet komité synes er positivt. Det gir en god
og variert undervisning. Men igjen må vi sikre at de som har opphavsretten,
får betalt. Derfor ber vi regjeringen se på hvordan også streaming
kan komme inn under de kollektive ordningene, og vi ber om at regjeringen
kommer tilbake med dette. Det er fullt mulig å gjøre dette på en
svært ubyråkratisk måte som sikrer at lærere i klasserom fortsatt
kan bruke et variert spekter av ulike åndsverk i undervisningen
og samtidig sørge for at man, gjennom de kollektive ordningene som
vi kjenner godt fra den analoge verdenen, får betalt dem som har
skapt det som brukes.
Helt til slutt sier vi at der det
er tvil, skal denne tvilen komme opphaveren til gode, gjennom at
det må være klart hva som overdras. Jeg tror det er en god balanse mellom
kanskje sterke kommersielle interesser på produsentsiden og kunstnere
som kanskje ikke har den juridiske kompetansen. Men det må samtidig
være slik at dette er et topartssamarbeid. Vi har i den innstillingen som
foreligger, funnet en god balanse for begge siders muligheter til
å skape åndsverk også i framtiden.
Marianne Haukland (H) []: Vi skal i dag vedta en
ny åndsverklov, og mye har vært ment om dette lovforslaget. Det
har vært sterke meninger fra både kunstnere, opphavsorganisasjoner
og produsenter.
Loven er et av de viktigste kulturpolitiske
virkemidlene vi har, og vi som stortingsrepresentanter og komitémedlemmer
har stor forståelse for det engasjementet som vi har sett fra alle
sider av kulturlivet. Vurderingene er blitt gjort etter høringen
med dem, og jeg er takknemlig for det store oppmøtet vi hadde på
den høringen vi hadde i Stortinget. Det er viktig at de som jobber
med å skape åndsverk, og som forvalter opphavsrett eller er opphavspersoner,
skal forstå loven. Det var derfor svært viktig med en ny og oppdatert
lov om opphavsrett.
De som skaper et åndsverk, skal
ha vern mot misbruk og sikres rimelig vederlag. Vi i Høyre er opptatt
av å beskytte eiendomsretten, og opphavsrett er eiendomsrett for
åndsverk, og den skal ha krav på juridisk beskyttelse og vern mot
inngrep på lik linje med all annen eiendomsrett. Et hovedmål med
åndsverkloven er å sikre rettighetshavernes inntekter. Loven er
et sentralt virkemiddel for regjeringens mål om at skapende og utøvende
kunstnere i større grad skal kunne leve av sin virksomhet, og Stortinget
lovfester med denne loven rett til rimelig vederlag for kunstnere.
Vi mener det er et viktig prinsipp at alle som utfører et arbeid,
skal få betalt for jobben de gjør, og dette gjelder også kunstnere.
Undersøkelser har vist at det har
vært en klar negativ utvikling i kunstnernes inntekter de seneste
årene, og at det i praksis er blitt begrensede muligheter for kunstnere
til å få betalt et noenlunde rimelig vederlag for salg av opphavsrett
til åndsverk. Vi håper at konsekvensen av lovfestingen er at utøvende
kunstnere vil være bedre i stand til å leve av kunsten sin.
Det er åpenbart kostbart å avgjøre
vederlagsspørsmål ved bruk av det ordinære rettssystemet. Derfor
har komiteen ønsket at kunstnerne skal ha et reelt alternativ, og
derfor foreslår også komiteen at regjeringen skal opprette en tvisteløsningsordning
der man kan behandle krav om rett til rimelig vederlag.
Under utarbeidelsen av åndsverkloven
er det også blitt fokusert på nye utfordringer og problemstillinger som
bransjen står overfor. Rettighetshavere opplever at store globale
aktører er unntatt regelverk som krever at de skal klarere rettigheter
til innhold de fasiliterer. Det betyr at det oppstår et enormt verdigap,
der store globale aktører tjener store summer på bruk av uklarert
åndsverk.
I forslaget til nytt opphavsdirektiv
i EU foreslås det å pålegge nettjenester som lagrer og gir tilgang
til store mengder brukeropplastede verk, å samarbeide med rettighetshavere
for å hindre ulovlig bruk. Vi mener at dette er et stort skritt
i retning av å rette opp denne skjeve balansen, og vi mener at Norge
skal ta opp kampen med de store globale selskapene, sammen med EU
og Europa, og at vi står samlet i dette for å hindre den ulovlige bruken
av åndsverk. Derfor ønsker vi å vente til EU har konkludert i arbeidet
med det nye opphavsdirektivet.
I komiteens høring fikk familie-
og kulturkomiteen tydelige innspill om at flere aktører ikke ønsket
å lovfeste prinsippet om overgang av opphavsrett i arbeidsforhold.
Fra utøvende kunstnere fikk vi flere signaler som tydet på at de
selv ønsket å forhandle hvilke rettigheter som skulle overgis i
ansettelsesforhold. Det hadde vi forståelse for i komiteen, og derfor
valgte vi å trekke § 71 ut av lovforslaget.
Jeg stiller meg litt uforstående
til påstandene om at en lovfesting ville medføre en totaloverdragelse
av opphavsrettigheter til arbeidsgiver, at det var en såkalt utkjøpsparagraf.
Dette oppfattet jeg ikke som intensjonen til regjeringen ved overleveringen
av proposisjonen. En slik forståelse bør heller oppfattes som en
misoppfatning av lovforslagets innhold som baserer seg på en manglende
tillit mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i norsk kulturbransje.
Dette er i praksis ikke et perspektiv som deles av mitt parti, som
gikk tidlig ut og foreslo at paragrafen skulle trekkes fra lovforslaget.
Det har vi gjort i behandlingen og tydeliggjort i våre merknader, og
da ble det også til at vi fikk en fest, ikke en protest, rundt oppslutningen
om lovforslaget.
Morten Wold (FrP) []: Først er det på sin plass å
takke saksordføreren for et solid arbeid og familie- og kulturkomiteen
for et godt samarbeid om denne innstillingen.
Åndsverkloven handler om så mye.
Den handler om radio, tv, musikk, bøker, data, mobiltelefoner, bilder
osv. Den handler om at vi må forholde oss til konvensjoner og avtaler
gjort helt tilbake til 1880-tallet. Åndsverkloven skal forholde
seg til kunst, forretning, politikk, jus og forbrukere, og da er
det viktig å avveie hensynene – hensynene mellom rettighetshaver,
oppdragsgiver og forbruker.
I realiteten er åndsverkloven fundamentet
for en stadig større del av den moderne økonomien. Da er det viktig
at den legger til rette for en balansert og god markedsplass for
åndsverk, til gavn for alle aktørene og samfunnet for øvrig. Ingen
er tjent med en åndsverklov som hindrer god bruk og god økonomi.
Det går an å si at åndsverkloven
er vår viktigste kulturlov og en bærebjelke i kulturpolitikken.
Jeg mener at det å skape nye ideer skal beskyttes. Det er sånn den
enkelte får motivasjon til å skape nye kulturuttrykk.
Vi kan anta at den teknologiske
utviklingen har svekket rettighetshavernes stilling. I dag kan kunst-
og kulturprodukter deles i langt større og enklere form enn de kunne
tidligere. Mine kompiser og jeg kopierte musikk på kassetter. I
dag er det langt vanskeligere for en musiker å vite når og hvordan
musikken brukes.
De endringer i loven som vi vedtar
i dag, tar hensyn til det som skjer i samfunnet rundt oss. På grunn
av digitaliseringen er det nå lett for de fleste av oss å bruke
og dele innhold som er beskyttet av opphavsretten. Det er blitt enklere
for rettighetshaverne å formidle åndsverkene sine. At det samtidig
er blitt vanskeligere å kontrollere hvordan de brukes og spres videre,
tar vi nå hensyn til. Åndsverkloven har blitt en lov som berører
stadig flere – og ikke bare de profesjonelle aktørene. Derfor er
også endringene i loven gjort slik at loven skal være lettere tilgjengelig
for dem som skal bruke den.
Skapende og utøvende kunstnere
stiller i dag ofte svakt når de skal selge det de har skapt. Når
kultur- og mediekonsumet flyttes til digitale plattformer, endres de
etablerte forretningsmodellene. Vi vet også at det foregår et større
arbeid i EU for å modernisere åndsverklovgivingen. Det er tross
alt ikke slik at vi i Norge har andre problemstillinger enn andre
land. De samme teknologiske og forretningsmessige endringene kommer
i alle land. Derfor er det hensiktsmessig å avvente noen av EUs
konklusjoner.
Jeg mener at dagens innstilling
ivaretar rettighetene til skapende og utøvende kunstnere. Den ivaretar
også produsentenes behov for avklaringer og nødvendig økonomisk
forutsigbarhet. Og ikke minst blir forbrukerne vinnerne når markedet
for åndsverk fungerer godt.
Et av mange temaer som har blitt
drøftet i denne revisjonen av loven, er den såkalte klasseromsregelen, § 43.
Dette dreier seg om å fremstille et åndsverk i klasserommet kontra
å fremstille eksemplarer. Det er lang tradisjon for en slik klasseromsregel
også i våre naboland. Derfor vil en endring nå på dette området
gjøre Norge til annerledeslandet.
Eksemplarer krever avtalelisens
– om de er stensiler, som ble delt ut i tidligere tider, fotokopier
eller annet – mens fremføring ikke gjør det. Vi ser alle sammen
at strømming fra internett gir en større og enklere måte å fremføre
verk på i klasserommet.
Mange er bekymret for at utviklingen
uthuler inntekten til rettighetshaverne. Selv tror jeg at omfanget
sannsynligvis ikke vil vokse seg så stort at det vil utgjøre et
reelt problem. Heldigvis foregår det et arbeid med et nytt EU-direktiv,
som også vil omhandle bruk av åndsverk i undervisning. Det vil være
naturlig å se på klasseromsregelen og eventuelt justere den når
vi vet mer om hvordan EU-regler endres.
For et parti som er tuftet på liberalisme,
er det godt å se at åndsverkloven nå moderniseres, slik at den blir
til gavn for alle parter i samfunnet. Det er godt å se at den fortsatt
vil danne fundamentet for den viktige markedsplassen som åndsverk
tilbys på.
Olav Urbø (Sp) []: Stortinget skal i dag vedta ein
ny åndsverklov som erstattar loven frå 1961, ein moderne lov tilpassa
m.a. den digitale utviklinga. Hovudreglane og prinsippa som gjeldande
lov byggjer på, er vidareførte. Føremålet med både gjeldande og
ny lov er å sikre rettshavaren inntekter, og at ein skal kunne leve
av verksemda si.
Dette er ein lov som angår mange
– sjølvsagt rettshavarane, kjøparane og ikkje minst brukarane og
samfunnsinteressene. Engasjementet har naturleg nok vore stort.
For Senterpartiet har det vore
viktig å få til eit breitt forlik. Det har ein fått til. Det betyr
òg at loven står seg over tid, men sjølvsagt med dei tilpassingane
som må gjerast, særleg i høve til den digitale utviklinga. Det har òg
vore viktig for Senterpartiet å få til ein balansert lov, noko det
har vorte. Ein skal sikre inntekter for utøvande kunstnarar, forfattarar
osv. Samstundes må dette balanserast slik at det ikkje fører til
unødig risiko for mediehus, teater, produksjonsselskap og forlag
som skal investere i oppsetingar og prosjekt, i tillegg ein balanse
i høve til samfunnsinteressene.
Senterpartiet og eit fleirtal i
komiteen er kritiske til at loven § 21 gjer det mogleg å inngå separate
avtalar om vederlag og dermed fråskrive seg f.eks. Gramo-vederlaget.
Det gjeldande systemet har vore enkelt, kollektivt og lite byråkratisk.
Ein er uroa for at dette vil føre til parallellinnkrevjing, mindre
inntekter til musikarar og produsentar, og at det vert meir ressurskrevjande
å administrere.
Sitatretten, § 29, er av ein samla
komité omtala som ei av dei mest sentrale føresegnene i loven. Det
er heilt vesentleg for vårt demokrati at media og journalistikken kan
utøve samfunnsoppdraget sitt. For Senterpartiet er det viktig at
lovteksten i § 29 ikkje vert tolka for strengt i høve til moglegheita
for media til å gje att visuelle verk, og at ein også her legg til
grunn ei heilskapsvurdering, som ved andre verk.
Paragraf 43, den såkalla klasseromsregelen,
har òg vore ein av dei mest diskuterte paragrafane. Prinsippet om
moglegheit til fri bruk av verk i undervisningsverksemd er det grunnleggjande.
Men fleire rettsorganisasjonar har uttrykt bekymring grunna framtidig
inntektstap ved at skuleeigar sluttar å inngå avtalelisensar. Senterpartiet
er difor glad for at ein i forslaget til vedtak B I i innstillinga
legg opp til at ein kan sjå på dette på nytt, dersom det viser seg
at bruken etter føresegnene skadar rettshavarane på ein urimeleg
måte.
Senterpartiet er òg nøgd med at
det er fleirtal for å greie ut korleis verk som vert overførte i
klasserommet, deriblant strøyming frå internett, kan likestillast
med såkalla eksemplarframstilling i klasserommet og dermed verte
vederlagspliktige.
Ved overdraging av opphavsrett
§ 67 har ordet «klart» skapt bekymring hjå ervervarane. Eg siterer:
«Ved overdragelse av opphavsrett
skal opphaveren ikke anses for å ha overdratt en mer omfattande rett
enn avtalen gir klart uttrykk for.»
Senterpartiet vil sterkt understreke
at begge partar har eit like stort ansvar for å få til ein klar
avtale.
Åndsverk skapte i arbeidsforhold
og § 71 i lovproposisjonen er òg eit tema med stort engasjement
og mange høyringsinnspel. Departementet ynskte å lovfeste også den
ulovfesta retten på opphavsområdet. Etter ei samla vurdering har
ein samla komité valt ikkje å fremje forslaget til § 71 i proposisjonen.
Senterpartiet vil samstundes presisere at gjeldande rett ikkje kan
tolkast som endra, sjølv om § 71 ikkje vert fremja.
Senterpartiet vil utover det som
alt står i innstillinga, signalisere subsidiær støtte til forslaget
til vedtak B III. Forslaget er mindre vidtrekkande enn forslag nr. 2
– mindretalsforslaget frå Senterpartiet og SV, der ein ynskjer ei
sak til Stortinget – men det sikrar i alle fall ei fortløpande vurdering
frå regjeringa.
Avslutningsvis håpar eg at den
nye loven vil vere eit bidrag til at det vert skapt, kjøpt, produsert
og brukt endå fleire åndsverk. Kunst og kultur er viktig for Senterpartiet.
Eg tek opp forslaget frå Senterpartiet
og SV.
Presidenten: Representanten
Olav Urbø har tatt opp det forslaget han refererte til.
Freddy André Øvstegård (SV) []: I dag behandler vi
en svært viktig lov i denne salen. Åndsverkloven er til for å verne
om noe veldig spesielt. Lovens viktigste funksjon er å gi eneretten
over åndsverket til den som har skapt det, fordi det er noe ved
åndsverket som er uløselig knyttet til skaperen. Det er annerledes enn
andre varer og ting.
Men det er ikke bare på grunn av
det særegne ved åndsverk at denne loven er så viktig. Den er også
viktig fordi det handler om en veldig konkret virkelighet for dem
som skaper og utøver norsk kunst og kulturliv.
Åndsverkloven skal være med på
å sikre kunstnerne og kulturarbeiderne sin del av inntektene det
gir å utnytte det de skaper. Åndsverk skal gjøres tilgjengelig for folk,
så man får oppleve et rikt kunst- og kulturliv. Men skal vi få oppleve
musikken, filmene, bøkene og bildene også i framtiden, må kunstnerne
få skikkelig betalt når vi bruker det de skaper. Hvis ikke vil det
ikke være mulig å fortsette å skape det rike kulturtrykket som gir
oss mening i hverdagen.
De siste tiårene har dette spørsmålet
blitt enda mer avgjørende, for i møte med nye teknologier, nye plattformer
som gir oss nye måter å utnytte et åndsverk på, og ikke minst i
møte med de nye globale gigantene som Google og Facebook, har kunstnernes
enerett til eget åndsverk og kunstnernes andel av de store verdiene
som skapes, blitt grunnleggende utfordret. Derfor har SV, kunstnerorganisasjoner
og flere i mange år vært så opptatt av å få på plass en teknologinøytral
åndsverklov som møter framtiden og sørger for at kunstnernes rettigheter blir
ivaretatt. For gjør vi ikke det, vil det bli betydelig mindre norskprodusert
innhold, norsk kunst og kultur.
Interessene til dem som skaper
norsk kunst og kultur, og oss som nyter det, sammenfaller. Vi har
alle den samme interessen av å ta vare på kulturen vår. I dag vedtar
vi en lov som langt på vei tar oss dit. Derfor vil jeg takke komiteen
og saksordføreren spesielt for et svært godt og ikke minst omfattende
samarbeid. Jeg vil også, ikke minst, takke kunstnerorganisasjonene
for den utrettelige innsatsen de har stått for. Vi hadde aldri fått
dette til uten deres innsats.
SV har høye ambisjoner for denne
loven. Den skal stå seg i møte med en utfordrende framtid. Derfor
peker vi ut noen punkter hvor vi skulle ønske at vi kunne gå lenger
for å lage en åndsverklov for framtiden. Det dreier seg spesielt
om den såkalte Gramo-paragrafen, som regjeringen vil endre og dermed
svekke den kollektive forvaltningen av rettigheter, og bestemmelsen
som gjør at kunstnerne ikke får ta del i inntektene fra nye måter
å utnytte verk etter avtaletidspunkt.
SV har kjempet for å bevare den
kollektive forvaltningen av rettigheter og for at utvikling også
etter avtaletidspunkt ved noen tilfeller skal vektlegges når rimelig vederlag
fastsettes. Det kommer tydelig fram i innstillingen i dag, og det
kommer vi til å fortsette å kjempe for i tiden framover.
Men i all hovedsak er jeg veldig
glad for det vi vedtar i dag. Det totale resultatet har etter komiteens
behandling blitt veldig godt. Jeg er spesielt glad for at vi ikke vedtar
§ 71, om overdragelse av åndsverk ved arbeidsgiver- og oppdragsgiverforhold.
Jeg er også veldig glad for at en samlet komité går inn for å be
regjeringen om å utrede en tvisteløsningsordning ved fastsettelse
av rimelig vederlag. Å ta slike saker til domstolen er både ekstremt
dyrt og ekstremt komplisert, noe som svekker vernet om åndsverk.
Derfor er en enkel tvisteløsning så viktig.
Så er jeg glad for at komiteen
tar tak i «value gap»-problematikken, det at store aktører som YouTube
og Google tjener milliarder gjennom annonseinntekter når de tilgjengeliggjør
åndsverk, uten at skaperne får noe igjen for det.
Men et av områdene vi dessverre
ikke fikk samlet hele komiteen om, er klasseromsregelen, som nevnt
fra talerstolen tidligere. En slik bestemmelse er ikke for framtiden,
når stadig mer innhold framføres i klasserommene gjennom streaming.
SV mener at åndsverk skal gjøres tilgjengelig for elevene, men det
er viktig at myndighetene betaler for denne bruken gjennom det enkle
og ubyråkratiske avtaleverket som allerede finnes. Jeg skulle ønske
at regjeringspartiene ville være med på en tydeligere bestilling
på det, men det har vi i hvert fall samlet opposisjonen om.
Derfor kommer SV til å følge nøye
med på hvordan regjeringen følger opp flertallsvedtaket når det
gjelder både det og andre ting, og gjøre alt vi kan for å få denne saken
helt inn til mål, så vi kan ha en åndsverklov for framtiden som
gjør det mulig å skape norsk kultur også i framtiden.
Grunde Almeland (V) []: I dag skal vi vedta et nytt
og bedre grunnlag for et fritt, sterkt og levende kulturliv, nemlig
åndsverkloven. Det har vært en lang prosess for et lovforslag som
var arvegods fra forrige komité, som den gang ikke kom i havn. Denne
runden har også vært intens med forhandlinger til siste minutt, men
jeg er glad for at vi i dag kan stå samlet om det aller meste og
viser at Stortinget i fellesskap tar kunstnerne og dette feltet
på alvor.
Siden åndsverkloven ble vedtatt
i 1961, har den blitt flikket på kontinuerlig, men aldri fått den
helhetlige gjennomgangen den fortjener – før nå. Flikkingen og justeringen
har betydd at loven har blitt langt mer kompleks og vanskelig å
forholde seg til enn det som har vært ønskelig og nødvendig.
Venstre vil at kunstnere skal være
kunstnere. De skal bruke tiden sin på å skape, ikke på å sitte med
lupe over paragrafene. Man skal ikke måtte ansette egen jurist for å
forstå hvilke rettigheter man har. Når det over lengre tid har utviklet
seg ulovfestede regler, er det nødvendig å få dem lovfestet, nettopp
for å gjøre lovverket tilgjengelig for dem som skal bruke det. Nå
har vi fått en moderne og forenklet lov som passer til tiden vi
lever i, og som er lettere å forstå.
For Venstre heier på kunstnerne.
Mange kunstnere er selvstendig næringsdrivende. Det betyr ofte lange
arbeidsdager, få ansatte og stor økonomisk risiko. Men de er veldig
viktige. Kunstnere er ytringsfrihetens ryggmarg, enten de uttrykker
seg gjennom bilder, tekst, dans, musikk eller drama. Uten kunst,
kreativitet og skaperevne er vi et dødt samfunn. Demokratiet trenger
den frie kunsten til å speile, utfordre og løfte – til å danne.
For mange av de selvstendig næringsdrivende
kunstnerne, eller for dem som jobber i små bedrifter, er forutsigbarheten
avgjørende. Med denne store oppdateringen av åndsverkloven ivaretar
vi dem på en bedre måte enn vi gjorde tidligere. Et hovedmål med
arbeidet har vært å sikre kunstnernes rettigheter og inntekter.
Med en oppdatert åndsverklov sikrer vi at de kan leve av det de
skaper. For den enkelte sanger, forfatter eller hvilken som helst
annen kunstnerbedrift vil dette gjøre en forskjell. Det er enklere
å forstå hvilke rettigheter man har, og hvilke regler man skal forholde
seg til. Åndsverkloven er en av de viktigste lovene på kulturfeltet,
og målet er at den skal stå seg over tid.
Ved ikke å fremme proposisjonens
forslag til § 71 har vi lyttet til kunstnerne og tatt bekymringene
deres på alvor. Samtidig lovfester vi nå at kunstneren ikke overdrar mer
omfattende rettigheter enn avtalen klart gir uttrykk for, og utreder
en egen tvisteløsningsordning for de tilfeller hvor det er usikkert
om vederlaget er rimelig. Noe av det viktigste for kunstnerne har
vært å sikre at man får betalt når verk kjøpes og brukes. Kunstnerne
som mener de ikke har fått tilstrekkelig vederlag for verket sitt, vil
med tvisteløsningsordning få et sted å løfte saken sin. Tidligere
opplevde mange at det var så dyrt å ta denne typen tvister til domstolene,
at de heller lot være. En tvisteløsningsordning gir lavere terskel
enn domstolene, fordi det ikke innebærer så stor økonomisk risiko. Forhåpentligvis
vil dette bety at flere kunstnere tør å protestere dersom de tror
de har fått for lite betalt.
Til sist vil jeg løfte personvernproblematikken.
I loven videreføres en rekke paragrafer, fra § 86 og utover, som
flere høringsinstanser har påpekt at er utfordrende med tanke på
både personvernet og internett som en fri ytringskanal. Det er ingen
hemmelighet at det for Venstres del skulle vært en enda tydeligere
innramming av disse paragrafene, en enda tydeligere ivaretakelse
av både personvernet og det frie internettet. Samtidig er vi i Venstre
glad for at en samlet komité i merknadene adresserer bekymringene
knyttet til behandlingen av personopplysninger og tiltak rettet
mot nettsted. Det skal være strenge vilkår for utlevering av abonnementsopplysninger,
og komiteen viser til en ytre grense for hvor inngripende tiltakene
rettet mot nettsted skal være. Samtidig vet vi i dag at det foregår
ulike prosesser som vil påvirke disse paragrafene, så det er nok
ikke den siste gangen vi diskuterer dette i salen.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Trine Skei Grande []: For det første vil
jeg uttrykke glede over at det er en samlet komité som har jobbet
fram en enighet i denne saken. Den ble fremmet før jeg tiltrådte
som statsråd, og jeg er glad for at det er et veldig samlet storting
som har klart å jobbe sammen dette forslaget.
Det har vært en rekke endringer
i åndsverkloven siden den ble vedtatt i 1961, men endringene har
vært bare av enkelte deler, og loven har til slutt framstått som både
ganske fragmentert, veldig vanskelig å skjønne og veldig hengt opp
i ulike teknologier som har gjort det vanskelig å få til avveiningen
mellom rettigheter.
Nå har vi hatt en ordentlig gjennomgang
som gjør det lettere å avgjøre opphavsrettslige spørsmål ut fra
ulike teknologier, nye markeder og nye forretningsmodeller, men
som likevel gjør at en klarer å holde på de viktige prinsippene
som åndsverkloven bygger på. Loven er en rettslig bærebjelke i forvaltningen
av åndsverk i Norge. Den har som mål å stimulere produksjon – ønsket om
at flere skal produsere kunst og kultur – men den skal også balansere
ulike interesser i et samfunn. En skal ha muligheten til å lage
et marked som fungerer til både å utvikle og spre kunst og kultur.
Det er ingen endringer i de grunnleggende prinsippene som ligger
i den opprinnelige åndsverkloven. Det har hele tida vært målet å løfte
den svakeste parten, og den svakeste parten er oftest åndsverkprodusenten
– de som lager kunst og kultur, og som ofte har egenskapen at de
er bedre på skapelsesprosessen enn på forretningsmodellen rundt.
Vi må også huske at mye kunst og
kultur er vårt felles eie. Fra denne talerstolen blir det ofte sitert
åndsverk fra andre. Det blir ofte tatt i bruk setninger som f.eks.
ligger i kjerneåndsverk som Norge kjenner. Det å kunne sitere og
bruke åndsverk i dagsaktuelle saker forteller litt om at åndsverkene
også blir vårt felles eie.
Vi har et fantastisk godt system
i Norden knyttet til avtalelisens. Jeg mener at systemet med avtalelisenser og
standardavtaler er et godt utgangspunkt for å utvikle videre gode
forretningsmodeller til formidling av åndsverk.
Jeg har merket meg at § 71 har
vært problematisk. Det har den også vært gjennom høringen. Det at
komiteen har bestemt seg for ikke å ta med en bit av dette, syns
jeg er fullstendig uproblematisk. Det betyr at dagens rettsorden
og rettspraksis skal brukes videre. Vi prøvde å gjøre det til en
paragraf bygd på den rettsorden vi har hatt. Det ønsket ikke komiteen
å ta med. Det mener jeg er helt i orden. Da forholder vi oss til
at det er dagens rettsprinsipp som gjelder.
Jeg merker meg at det er mange
anmodninger om å følge opp videre. Min beskjed til komiteen er at
vi skal følge opp alle anmodningsvedtakene som ligger her. Jeg tror
det er rett å innrømme at åndsverkloven ikke er et produkt som er
ferdig en gang for alle. Vi må henge med i den teknologiske utviklingen,
og vi må også henge med i utviklingen av bruken av åndsverk på ulike
felt i samfunnet. Det tror jeg i og for seg at Stortinget i sin
komitéinnstilling har vist på de områdene der vi ser at det kommer
til å være utfordringer framover.
Vi følger gjerne opp det videre
og vil også følge opp utviklingen av loven.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Trond Giske (A) []: Det gleder meg at dagens kulturminister
har gått en lang vei fra den debatten vi hadde om det samme temaet
i 2009, og jeg er – i likhet med henne – glad for at det nå er enstemmighet
rundt de viktigste prinsippene i åndsverkloven.
Jeg har et konkret spørsmål knyttet
til en problematikk som musikerne har tatt opp. Det gjelder § 114,
som handler om hvem det er som skal ha utbetalt som vederlagspliktig,
og hvem som ikke skal ha det. Vi har en ordning hvor amerikansk
musikk i Norge ikke har rettigheter på vederlagsplikt, men der pengene
i stedet går til fond. Men avgrensningen er hvor mange som har deltatt
i et musikkverk fra en EØS-stat, hvor vi har en annen praksis enn
våre naboland, som gir mindre penger i fondspotten enn i nabolandene.
Vi har en enstemmig innstilling fra komiteen som tar opp denne problematikken
og ber regjeringen se på det, og jeg ønsker kulturministerens bekreftelse
på at departementet vil gjøre det.
Statsråd Trine Skei Grande []: Representanten Giske
åpner med en kommentar som det er for fristende å påpeke tilbake.
Sist åndsverkloven var oppe til diskusjon, var det ikke rettigheter
og åndsverkrettigheter som var til debatt, men det var en tro på
at åndsverk og formidling av åndsverk hadde forretningsmodeller som
gjorde at den viktigste kampen var kopisperrer, kampen mot The Pirate
Bay og kampen mot de måtene å formidle på som fantes. Det standpunktet
har jeg hørt at faktisk også flertallet her har tatt inn over seg,
at de forretningsmodellene som må bygges, også må bygges på avtalelisenser,
og at det ikke er kampen mot The Pirate Bay som sikrer åndsverk
best. Det er gode forretningsmodeller som sikrer åndsverk best.
Når det gjelder det som er påpekt
her, vil vi følge opp alle de merknadene (presidenten klubber) som
komiteen har kommet med. Vi kommer også til å følge opp det som
(presidenten klubber igjen) ble påpekt der.
Presidenten: Da
er taletiden ute.
Statsråd Trine Skei Grande []: Beklager, president.
Det var litt mye å svare på.
Trond Giske (A) []: Jeg skal gi kulturministeren
en sjanse til: Vil hun sørge for at praktiseringen av vederlag internasjonalt,
spesielt opp mot amerikansk musikk, knyttet til kanskje én EØS-deltaker,
blir i overensstemmelse med det våre naboland har, slik at vi får
penger i fondskassen og dermed sikrer mest mulig tilbake til norsk
kultur?
Det andre spørsmålet som har dukket
opp, er knyttet til en problemstilling rundt § 21, hvor denne lydopptaksbestemmelsen
tidligere var formulert slik at man antok at dette var avklart idet
filmen ble laget. Nå kan man tolke paragrafen dit hen at man må
finne ut, for hver enkelt lille lydfil i en film, hvem som har avklarte rettigheter
og ikke – hvilket vil medføre et enormt byråkrati. Gramo og IFPI
er veldig opptatt av dette. Vil også kulturministeren sørge for
at dette blir gjennomført på en god og ubyråkratisk måte?
Statsråd Trine Skei Grande []: Vi kommer til å prøve
å sørge for at vi får mest mulig av de pengene også inn til norske
utøvere, men det internasjonale regelverket er veldig EU-drevet.
Nå skjer det store prosesser i EU, og vi kommer til å avvente dem.
Vi regner med at det i løpet av et år er store avklaringer, og da
kommer vi også til å se på hvordan vi skal implementere det i det norske
regelverket.
Når det gjelder lydfilm, var det
veldig uklart i den forrige loven, så uklart at man hadde en stor
runde før man laget dette grunnlaget, der man prøvde å finne en
avklaring som egentlig alle parter ønsket. Man hadde en grundig
høring og en rekke særmøter med de ulike interessene og endte til
slutt med den løsningen som foreligger nå. Jeg skjønner at ikke
alle er fornøyd med den løsningen som ligger i loven, og derfor
kommer vi framover til å vurdere hvilke endringer man kan gjøre
for å ha dette mest mulig klarlagt. Men vårt ønske med den loven
som ble framlagt, var å finne en avklaring på det som var veldig
uklart i den forrige loven, når det gjelder lydfilm.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil starte med
å takke statsråden for departementets del i dette samarbeidet. Jeg
setter veldig pris på at vi har kommet fram til mange gode forslag
til vedtak her i dag. Jeg vil spørre statsråden om én ting, og det
er det jeg oppfatter som en manglende vilje til å gå foran når det
gjelder norske kunstnere og artisters store verditap når innholdet
de skaper, blir brukt av f.eks. YouTube, uten at de får betalt.
EU gjør for tiden et arbeid, som det har blitt referert til, for
å lovregulere dette, og beskjeden til norske folkevalgte fra dem
som jobber med dette internasjonalt, er nettopp at vi må gå foran
som et ledende mediemarked og gjennom loven sørge for at nettsteder
som lagrer og tilgjengeliggjør åndsverk, må lage avtaler for å klarere
med og betale opphaverne for bruken, slik at skaperne får ta del
i de enorme digitale inntektene. Men regjeringen vil ikke gå foran.
Vi skal heller gå bak EU, tydeligvis, og det blir i dag vedtatt
at vi skal følge med på utviklingen.
Hvorfor vil ikke statsråden gå
foran?
Statsråd Trine Skei Grande []: Først vil jeg si takk
tilbake for samarbeidet med komiteen, og jeg håper at det at vi
har gitt så god tilgang til de gode, dyktige fagfolkene vi har i
departementet, også har bidratt til at prosessen har gått bra.
Så må jeg si at jeg er litt forundret
over at det er SV og Senterpartiet som ikke har forståelse for at
disse avtalene må gjøres internasjonalt. Det er ikke mulig for Norge å
regulere YouTube. Det er ikke en server som står i Norge. Det er
ikke en jurisdiksjon vi kan prøve. Det eneste SV og Senterpartiet
må drømme om, er i så fall et norsk EU-medlemskap, som gjør at de
får muligheten til å påvirke dette direkte. Jeg syns det er veldig
spesielt at det er Senterpartiet og SV som mener at vi skal kunne
lage en slik type regelverk fra Norge. Vi har en EØS-avtale som
gir oss mulighet til å koble oss på de europeiske prosessene som
pågår. Men en drøm om at Norge skal regulere servere i andre land
– det er ikke mulig.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Tvert imot får vi
tydelig beskjed fra nettopp dem som jobber med denne viktige saken
internasjonalt, om at man ser til Norge som et ledende mediemarked
med tanke på hvordan vi kan gå foran i dette spørsmålet – men den
er grei.
Jeg tenkte jeg skulle stille et
annet spørsmål, og det gjelder klasseromsbestemmelsen. Alle er enig
i prinsippet om at åndsverk som andre har skapt, stort sett skal klareres
gjennom avtale og betales for. Unntaket for det prinsippet er privat
sfære, der folk skal få dele åndsverk med hverandre uten å måtte
inngå avtaler om det. Regjeringen foreslår i denne loven å regne
klasserommet som privat sfære, slik at myndighetene ikke trenger
å klarere og betale for overføring og framføring av åndsverk i klasserommene.
SV mener at vi skal gjøre kunst
og kultur tilgjengelig for alle elever, men vi mener også at de
som skaper kunsten og kulturen, må få betalt for det, slik at de
kan fortsette å skape det gode innholdet.
Hvorfor mener statsråden at myndighetene
ikke skal ta i bruk det effektive avtaleverket vi allerede har gjennom
Norwaco (presidenten klubber), og betale for bruk også i klasserommene?
Presidenten: Presidenten
må minne om at taletiden må holdes.
Statsråd Trine Skei Grande []: Ja, men presidenten
må skjønne at det er et veldig artig tema vi diskuterer. (Munterhet
i salen)
Det som ligger i loven og i vårt
forslag nå, er det som er gjeldende lovverk i dag. Vi har i dag
avtaler som gjelder produksjon av nye utgaver av åndsverk. Vi har
laget en Kopinor-avtale for de gangene man f.eks. kopierer en novelle
og deler den ut til klassen. Nå har vi også en Norwaco-avtale. De
har utviklet nye typer lisenser. Da jeg sjekket det før vi kom hit,
fant jeg at de nå har gjort 230 avtaler. Dette er nå i en positiv
utvikling med kommunene.
Det har også blitt sagt at det
er færre som knytter seg til Kopinor-avtalen. Det er ingenting som
tilsier det. Dette er vi i ferd med å finne gode avtaler for. Men
Stortinget har bedt regjeringa følge nøye opp utviklingen når det
gjelder de to avtalene, og det skal vi gjøre framover. Det blir
viktig, for jeg tror det er viktig å ha et avtaleverk. Men det som
er nå, er bare gjeldende for det som er.
Trond Giske (A) []: Det er vel litt naivt å tro, kanskje,
at disse internettbegrensningene også kan kontrolleres i EU. Jeg
tror serverne har en videre rekkevidde enn som så.
Jeg har lyst til å gå tilbake til
de spørsmålene som jeg tok opp, for jeg lurer på om det første svaret
var en misforståelse. Når det gjelder § 21, er det ikke spørsmålet om
ny EU-regulering vi venter på, vi lurer på om statsråden vil bidra
til at man i Norge praktiserer det regelverket som finnes i dag,
på samme måte som våre naboland, slik at man ikke betaler ut for
mye vederlag til folk vi ikke har forpliktelse å gjøre det til,
men i stedet sikrer at pengene går til fond i Norge. Så det gjelder
altså en praktisering av regelverket.
Når det gjelder § 114, hjelper
det ikke å gjøre det mindre uklart hvis det blir klart på en dårlig
måte. Og det er her Gramo og IFPI er veldig bekymret for at man
nå må ettergå alle rettighetsoverdragelsene i filmer og dermed få
et veldig byråkrati.
Trine Skei Grande (V) []: Jeg har merket meg at da
man behandlet denne saken, prøvde man å klargjøre gjeldende rett
i loven, og det har vi gjort på en rekke områder – gjeldende rett
som finnes i dag. Så velger komiteen å trekke ut enkelte paragrafer.
Jeg tror ikke det kommer til å føre til en klarere lov. Jeg tror
ikke det kommer til å føre til klarere forhold for rettighetshavere.
Det vi har prøvd her, er å regulere
slik det har vært praktisert i gjeldende rett i dag, og jeg tror
ikke at det å skape mer uklarhet rundt det er en riktig strategi.
Vi kommer alltid til å prøve å sørge for at norske rettighetshavere
skal ha like, om ikke også sterkere rettigheter enn andre utøvere.
Det sa jeg i forrige svar at vi ønsker å følge opp videre.
Trond Giske (A) []: Jeg må nesten be om et klart
svar, for her er komitéflertallet faktisk veldig tydelig. Vi ønsker
at dette skal praktiseres på en måte som gir mest mulig penger.
Innstillingen har foreligget ganske lenge, jeg er helt sikker på
at embetsverket har lest det. Det er rart om de ikke har stukket
statsråden et notat i hendene som sier om hun vil sørge for at praktiseringen
vår blir i tråd med våre nabolands. Det gjelder altså hvis en person
i EØS har rettighet på et verk produsert i USA. Skal man da betale
fullt vederlag også til produsenten, eller skal man følge den praksisen
som har vært i f.eks. Sverige og Danmark, hvor pengene går til fondet?
Det er et veldig klart ja- eller nei-spørsmål, og hvis svaret er
nei, tror jeg flertallet på et eller annet tidspunkt må komme tilbake
og instruere statsråden. Det ønsker vi veldig lite gjerne å gjøre.
Når det gjelder lydopptak, er det
nok for meg å høre statsråden si at hun vil lytte til Gramo og IFPI
og sørge for en ubyråkratisk løsning på den problemstillingen som
er oppstått.
Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg vet ikke hvordan
jeg skal si det på en annen måte: Regjeringen kommer til å følge
opp de merknadene som er. Vi kommer til å sørge for at norske rettighetshavere
skal ha sine ting. Hvis det høres ut som et nei og fører til en
instruksjon, tror jeg kanskje at vi har litt ulike ører på.
Vi kommer til å følge opp de flertallsmerknadene som
ligger her, vi kommer til å følge opp anmodningsvedtakene, og vi
kommer til å kjempe for norske utøvere.
Presidenten: Replikkordskiftet
er da omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Som avgått komitéleder
regner jeg med at presidenten også synes denne debatten er interessant,
og kanskje hun gledes over at vi har kommet så langt at vi kan avgjøre
saken og gjøre oss ferdig med den, for vi har holdt på med den en
stund.
Jeg har lyst til å si noe om det
representanten Trond Giske tar opp, og det knytter seg til § 21 femte ledd.
Det ble hevdet at dersom dette blir vedtatt med den ordlyden som
er nå, vil det slå beina under synk-markedet i Norge, som Norge
har brukt mange år på å bli store i. Music Norway har til og med
hatt en egen utsending i USA for å bygge opp dette, og by:Larm har
hatt dette på agendaen og brukt mye penger på å styrke synk-markedet.
Norge har tatt en posisjon. Det blir hevdet at hvis ordlyden i § 21 femte ledd,
blir stående som den står nå, vil man i prinsippet ta vekk hele
forretningsmodellen til synk-industrien i Norge, og det er vel strengt
tatt ikke meningen. Problemet er kun den presiseringen som ble gjort
om hva lydfilm er. Jeg håper statsråden tar den bekymringen med
seg og ser på om det kan gjøres noen endringer. Dette var noe komiteen
ble gjort oppmerksom på etter at komiteen hadde gitt fra seg sin
innstilling, så det er en oppfordring til statsråden om å se nærmere
på den paragrafen.
Ellers blir det hevdet, og jeg
er helt enig, at det vi vedtar i dag – åndsverkloven – er selve
grunnmuren og det som sikrer at det skapes åndsverk, at det produseres åndsverk,
at du og jeg kan få tilgang til åndsverk. Åndsverkloven er det som
gjør at noen tør å ta den risikoen det er å løfte også kunst og
kultur inn i framtiden, så det er en viktig lov vi har behandlet.
Igjen vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen for et veldig
godt arbeid og et veldig godt samarbeid. Som sagt er jeg veldig
glad for at vi har kommet fram til så stor enighet.
Marianne Haukland (H) []: Jeg regner med at alle
sammen skjønner at det har vært en del vanskelige begreper for oss
å sette seg inn i. Når det kommer til utfordringen som gjelder bl.a.
§ 21, og den bekymringen som ble tatt opp av både Geir Jørgen Bekkevold
og Trond Giske fra talerstolen om unntaket i femte ledd, har vi
i Høyre og regjeringsfraksjonen valgt å sette vår lit til de vurderingene
som er gjort i proposisjonen. Vi forstår at det har blitt utarbeidet
en del formuleringer på hva en lydfilm er. Jeg har fått flere e-poster
der noen frykter at de skal miste rettighetene til masteren dersom
det spilles inn på en lydfilm, for da er det lydfilmen som blir
objektet, og ikke rettighetene, som da skal være knyttet til masteren.
En del av begrepsovergangen knyttet
til at vi har modernisert åndsverkloven, gjør at det skaper veldig
mye fortvilelse dersom man ikke forstår det riktig. Hvis det viser
seg at § 21, slik den forstås i loven, får noen utilsiktede konsekvenser,
håper jeg departementet kan se på den. Når jeg har lest gjennom
loven – med alt mitt vett og all min forstand – forstår jeg det
slik at lydopptaket som inkorporeres i en spillefilm, skal klareres
med rettighetshaver på det tidspunktet det spilles inn i filmen. Dermed
er det et unntak i loven for slik musikk som er spilt inn i en film,
for det skal klareres med rettighetshaver. Det er noe rettighetshaver
har enerett til: å kunne inngå en kontrakt, en avtale for bruk,
når det tas inn i en film. Derfor skal det ikke betales vederlag
gjennom Gramo, fordi det i så fall ville betydd et slags dobbelt vederlag,
at man også fikk Gramo-vederlag, i tillegg til at det allerede var
klarert.
Det var veldig mange detaljer for
en stortingssal å sette seg inn i, men jeg ville bare påpeke at
vi har vurdert dette spørsmålet, og vi har tillit til departementets
vurdering i proposisjonen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.