Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Tom-Christer Nilsen (H) [] (ordfører for saken):
I denne saken klarer jeg ikke å dy meg for fristelsen:
«Se torsken, se torsken, se torsken
En feit og fin og norsk en»
Og videre:
«Torsken kommer nå
Uten den kan verden ei bestå
Det fins ei en eneste fisk
som er bedre enn torsken faktisk
det er da sant og visst»
Slik setter Kirkvaag, Lystad og
Mjøen betydningen av det vi her skal debattere, i perspektiv. Denne
saken dreier seg om tilstanden for kysttorskstammen i Oslofjord-området.
Bakgrunnen er et representantforslag fra SV om straks å iverksette
tiltak foreslått av Havforskningsinstituttet, samt tre tiltak som
Havforskningsinstituttet ikke har foreslått.
Kysttorskstammen er en genetisk
og atferdsmessig variant av Gadus morhua. Havforskningsinstituttets
undersøkelse viser genetisk og atferdsmessig variasjon mellom nordsjøtorsk
og kysttorsk. Dette går bl.a. på valg av habitat. Kysttorsken er
i tilbakegang i dette området, og for så vidt også i andre områder.
Det er liten tvil om at både fangstpress fra mennesker, predatorer
som skarv og klimatiske forhold påvirker bestandens styrke. Det
er mer usikkert hvilke faktorer som har størst betydning. Kysttorsken
befinner seg i et område som er sårbart for både økt havtemperatur
og fritidsfiske. Det foregår ikke noe kommersielt fiske etter torsk
i området, og det er allerede noen begrensninger i fisket i området.
Vi har i dag ikke alle svarene på hvorfor bestanden er i tilbakegang.
På bakgrunn av et svarbrev fra
statsråd Sandberg og en skriftlig høring har komiteen foretatt en
grundig behandling av forslagene, og et flertall har kommet til
at en ikke ønsker å støtte forslaget. I det ligger ikke at en er imot
å sette i gang tiltak, tvert om viser en samlet komité til uroen
for bærekraften i bestanden og nødvendigheten av å igangsette tiltak.
Samtidig er det viktig – når det er snakk om så inngripende tiltak
mot både allemannsretten, næringsinteresser og andre arter som det
delvis er snakk om – at hevdvunne og lovbestemte prosesser følges,
og at de enkelte tiltakene kvalitetssikres med tanke på effekt og
proporsjonalitet.
Fiskerimyndighetene og andre forvaltningsmyndigheter
arbeider nå på bakgrunn av Havforskningsinstituttets forslag og
gjennomgang med å vurdere gjennomføring av de enkelte tiltakene.
Denne prosessen vil føre fram til tiltak der alle parter er blitt
hørt og prosessens integritet og de involvertes rettssikkerhet er
ivaretatt på vanlig måte. I tillegg er det i denne sal tidligere vedtatt
å starte arbeidet med en plan for forvaltning av Oslofjorden. I
dette arbeidet er det også naturlig at problemstillinger knyttet
til de enkelte artenes biologiske bærekraft tas med.
Flertallet i komiteen har ikke
ønsket å omgå disse prosessene. Det er gode prosesser som spesielt
når det gjelder Fiskeridirektoratet, er kommet langt allerede, og som
det vil være uheldig å avbryte og omgå nå. Jeg håper at debatten
i denne sal i dag understreker tilliten til de prosesser som nå
er i gang. Samtidig vil jeg legge vekt på at det går klart fram
av merknadene i saken at komiteen forventer at en raskt kommer med
tiltak for å bedre forholdene for denne bestanden i den grad det
er mulig, samtidig som det bærekraftige fisket, bl.a. etter flyndre og
reker i fjordområdet, kan ivaretas.
Og igjen, for å sitere KLM: «Uten
den kan verden ei bestå».
Kari-Anne Opsal (A) []: Ifølge Havforskningsinstituttet
er bestanden av kysttorsken på et historisk lavt nivå. Arten har
gått tilbake langs store deler av kysten i Sør-Norge. Verst er tilstanden
i østlige deler av Skagerrak. Fra Arbeiderpartiets side støtter
vi derfor at det må iverksettes tiltak for å få torsken tilbake
i Oslofjorden, og vi vil understreke at det er viktig med raske
og relevante tiltak.
Heldigvis skjer det noe. Noen tiltak
er allerede iverksatt, mens flere er på trappene. Havforskningsinstituttets
rapport fra 2016, som gir kunnskapsstatus for kysttorsk i sør, kom
også med en rekke forslag. Både Fiskeridirektoratet og andre er
i gang med å følge opp rapporten og noen av de anbefalte tiltakene.
Verneområdet ved Tvedestrand er videreført, og det er varslet at
Fiskeridirektoratet i løpet av forsommeren skal sende sak på høring
med forslag om vern av faglig prioriterte gyteområder fra Stadt
til svenskegrensen. Samtidig vurderes det ytterligere redskapsbegrensinger
for fritidsfiske, og om ekstraordinære tiltak skal foreslås for
området Telemark–Østfold.
Økt kunnskap om effekt av tiltakene
er også påkrevd. Et konkret prosjekt som kan bidra til det, er Krafttak
for kysttorsken, som er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet,
Færder nasjonalpark, Ytre Hvaler nasjonalpark, de aktuelle fylkeskommunene,
Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Fiskarlaget og Småfisker'n.
For Arbeiderpartiet er det viktig
at vi også i framtiden skal ha både yrkes- og fritidsfiskere i Oslofjorden.
Fritidsfisket er viktig som rekreasjon for de mange som bor her,
mens yrkesfisket representerer arbeidsplasser og er en viktig kulturbærer.
Det er bra at begge typene organisasjoner
er aktive medvirkere i prosessen som nå pågår, og vi håper at det blir
videreført når regjeringen nå går i gang med å utarbeide en helhetlig
forvaltningsplan for Oslofjorden.
Etter at SV fremmet sitt forslag,
har det vært stor uro blant fiskerne i Oslofjorden. I møte med oss
i Arbeiderpartiet har Fiskerlaget Sør bekreftet at de frykter at
SVs forslag vil ramme fiskerinæringen i Oslofjorden unødig hardt
dersom de blir gjennomført.
At flere av forslagene til SV i
denne saken heller ikke er basert på faglige råd, er også en utfordring.
Arbeiderpartiet er derfor en del av flertallet i komiteen som i
innstillingen understreker at denne type inngripende tiltak må utredes
grundig før de blir vurdert innført, herunder at effekten av tiltakene
blir vurdert. I likhet med resten av flertallet ønsker vi derfor
ikke å gå nærmere inn på tiltakene som Havforskningsinstituttet
ikke har anbefalt, før det foreligger en kvalitetssikret anbefaling
og vurdering av dem.
Det er bra at SV setter denne saken
på dagsordenen, og vi har forståelse for utålmodigheten. Likevel
kan ikke Arbeiderpartiet støtte forslagene i sin nåværende form.
Arne Nævra (SV) []: Jeg var ganske klar på at det
var 5 minutter taletid, så jeg må prøve å hoppe over annenhver setning,
så får vi se hvordan det går.
Det var en gang at Oslofjorden
var full av torsk. Jeg har sett gamle bilder – 100 år gamle. Det
var faktisk slik at det nesten var mulig å forestille seg sekvenser
som kunne minne om Lofoten.
En samlet komité og statsråden
er enige om virkelighetsbeskrivelsen – også siste taler – eller
elendighetsbeskrivelsen for kysttorsken i Oslofjorden. Havforskningsinstituttet
har ropt et varsku mange ganger, ikke bare i 2016. De har fremmet
konkrete forslag, senest i 2016. Ikke bare miljøet rundt Flødevigen
– Havforskningsinstituttet – andre miljøer har også ropt ut. Så sent
som på fredag var to NMBU-forskere i Aftenposten og støttet alle
punktene til SVs Dokument 8-forslag.
Bakgrunnen for dette er selvfølgelig
at torsken er ute å kjøre. Det er noe som må gjøres nå, det må skje
veldig fort slik at ikke noen av bestandene av kysttorsk – det er faktisk
flere lokale bestander – kan bli borte.
Det har vært ting vi ikke er herre
over. Det kan være klimaendringer, det kan være forurensninger,
det kan være andre faktorer i Oslofjorden. Det må vi være obs på,
men Havforskningsinstituttets tall er uomtvistelig. Det har vært
et kolossalt overfiske av kysttorsken i årevis uten at noe har blitt
gjort.
Både komitéflertallet og statsråden
viser til den helhetlige planen for Oslofjorden, som ble vedtatt
her i salen for bare noen uker siden. Den planen er bra, det vil
si at forslaget er bra – så får vi se hvordan planen blir. Men planer
som er så omfattende, vil ta tid. Det vil ta tid før vi får et forslag
på bordet som i hvert fall konkret omhandler torsken. Det gjelder
flere departementer, det vil være flere departementer involvert
i en slik plan.
Det vi i SV da måtte tenke på,
var strakstiltak for torsken. Vi tok utgangspunkt i Havforskningsinstituttets forslag
og la til et par strakstiltak for indre fjord. Rettferdighet var
SVs utgangspunkt, alle fiskegrupper måtte bidra i dette vi kunne
kalle et femårsmoratorium mot å fiske torsk i indre fjord. Alle
skulle bidra: de med fast redskap, de med fiskestang, de som fanget
torsk som bifangst osv.
Det ble sagt at flere forslag ikke
er utredet. Næringskomiteen ba heller ikke om en høring i saken,
og mange av problemstillingene har vært kjent i mange år. Men jeg
skal la de forslagene som går utover Havforskningsinstituttets anbefalinger,
ligge. Hvorfor kan ikke Stortingets flertall da støtte forslagets
del én?
Jeg vil komme tilbake til andre
punkter litt senere, men jeg vil ta opp SVs forslag.
Presidenten: Da
har representanten Arne Nævra tatt opp de forslagene han refererte
til.
Per Espen Stoknes (MDG) []: Det finnes ikke lenger
noe levende menneske som med egne øyne har sett hvilken rikdom naturen
kunne oppvise for seks eller åtte generasjoner siden. Minnene om
den nær uendelige villmarka, fugletrekk som kunne fylle hele himmelhvelvet,
og fjorder som kokte av fisk, er nesten utslettet fra vår felles
hukommelse og kan bare anes i spredte nedtegnelser. Bare i vår tid
har rypene i fjellet, laksen i elvene og sjøfuglene langs kysten
blitt så fryktelig mange færre.
Denne utviklingen har også rammet
torsken i Oslofjorden. Forslagsstillerne i denne saken peker på
at Havforskningsinstituttet har kommet med alarmerende rapporter
om kysttorskbestanden, og det er i de siste 20 årene, mens vi har
levd og virket, at nedgangen av kysttorskbestanden har vært størst.
Derfor gir vi i Miljøpartiet De Grønne vår fulle støtte til de forslagene
som SV har fremmet her i dag. For det som står på spill, er ikke bare
fortiden, men utallige framtidige generasjoners mulighet til å oppleve
en rik og levende fjord og til å høste denne unike torskebestanden,
som folk har gjort i tusenvis av år før oss.
Vi har merket oss at flertallet
i komiteen mener det er for mange prosesser i gang allerede, og
at forslagene derfor bør avvises. Vi er enige med komiteen – ja,
det er flere lovende vedtak og prosesser i gang, ikke minst vedtak om
en restaureringsplan for Oslofjorden, etter forslag fra Venstre.
Takk til Venstre for det! Samtidig oppfatter vi forslagene som supplerende
til de eksisterende prosessene, suppleringer som kunne gitt mer
konkret innhold i den retning, og legitimitet til de planene som
allerede finnes.
Vi i De Grønne mener det må åpnes
for en ny front i kampen for naturen, både i Oslofjorden, i Norge
og i verden, der vi må jobbe offensivt for å vinne tilbake igjen noe
av det mangfoldet som vi har ødelagt. Da er det på tide å investere,
ikke bare i finans, gjeld og produsert kapital, men i naturkapital.
Da trenger vi mange flere slike forslag som dette i framtiden –
så hjertelig takk til representanten Nævra og SV for dette forslaget.
Statsråd Per Sandberg []: Det er bred enighet om
at det ikke står bra til med torsken i Oslofjorden. Derfor deler
jeg forslagsstillernes bekymring, sammen med mange andre, og jeg
tror det er helt riktig at denne saken settes på dagsordenen fra
Stortingets side, selv om saken ikke har vært på dagsordenen – det viser
mitt svar til komiteen senest i april – fordi det er mange prosesser
på gang for å gjøre noe med dette. Fiskeridirektoratet vil også,
som flere har vært inne på, innen kort tid sende ut flere forslag
på høring.
Høringen vil bl.a. inneholde forslag
om vern av gyteområder for torsk, særskilte vernetiltak for området
fra Telemark til svenskegrensen og redskapsregulering i rekefisket.
Jeg er glad for at komiteens flertall er enig med meg i at vi må
følge de ordinære prosessene for utredning og høring og tiltak,
også når det gjelder denne saken. Tiltakene må være basert på best
mulig kunnskap, og jeg mener at i denne type saker er det viktig
at alle berørte parter blir hørt. Jeg tror vi alle sammen er enige
om at tiltak må være basert på kunnskap, og at dem som tiltakene
gjelder for, må få anledning til å sette seg inn i og uttale seg
om forslagene til tiltak. Denne framgangsmåten gir oss grunnlag
for å være nærmest innenfor, for å fastsette de rette tiltakene.
Det kan ikke være slik at man først bestemmer seg, og deretter gjennomfører
en proforma høringsprosess.
Selv om det haster med å få på
plass effektive tiltak, må jeg følge demokratiske prosesser, som
nødvendigvis tar noe tid, og som kanskje kan være irriterende for mange
politikere, som er veldig utålmodige. Slik som jeg registrerer det,
er mange utålmodige i denne saken.
Representanten Knag Fylkesnes foreslår
også et forbud mot bruk av lys ved fiske etter brisling i Oslofjorden. Havforskningsinstituttet
og Fiskeridirektoratet har undersøkt effekter av lysfiske etter
sild og brisling, men de finner ingen vesentlige skadevirkninger
for andre arter. Når det gjelder lysfiske, må vi også der basere
oss på kunnskap, og tiltak må treffe. Representanten Knag Fylkesnes
etterlyser også informasjon til fritidsfiskere på flere språk. Dette
er tilgjengelig på engelsk og norsk, og det er ulike regler for
turister fra utlandet og personer bosatt i Norge. Informasjon om
turistfiske finnes på engelsk, tysk, polsk og russisk, og en rekke
kanaler brukes for å nå ut med denne informasjonen. Kanskje kan
man allikevel spre den informasjonen enda bredere, og kanskje på
andre språk som treffer bedre? Det er noe jeg selvfølgelig vil se
på, sammen med direktoratet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Arne Nævra (SV) []: Jeg er glad for at statsråden
deler min bekymring for Oslofjorden. Jeg tror vi begge to ser på
torsken som en signalart på mange måter – hvis torsken har det bra,
har hele økosystemet det bra. Men mener statsråden at politisk ledelse
i departementet har fulgt havforskningen tett og sett på forskningsresultatene
deres de siste årene? Mener statsråden også at han har registrert
de advarslene som havforskningen for så vidt har kommet med? Til
sist: Hva slags tiltak kan statsråden vise til som har hjulpet kysttorskbestanden
i Oslofjorden fram til nå?
Statsråd Per Sandberg []: Det var mange spørsmål.
Alle vet at det er krevende å få
effekt av reguleringstiltak, særlig når man ser på helheten i økosystemet.
Jeg kan vise bl.a. til Tvedestrandsfjorden, der det har vært forsket
på effekten av strengere fiskerireguleringer over lengre tid, inkludert
et nullfiskeområde, siden 2012. Forskningen har vist at både overlevelse
og størrelse har økt som følge av disse reguleringstiltakene. I
nullfiskeområdet er overlevelsen for torsk faktisk doblet. Men det
denne typen tiltak også viser, er at rekrutteringen ikke blir noe
større. Derfor mangler vi noe kunnskap. Det trenger ikke bety at
man i Oslofjorden treffer 100 pst. når det gjelder å få overlevelsesgraden
opp. Men man trenger ikke å få en større rekruttering, og det er
jo rekruttering vi ønsker oss i større grad. Derfor har jeg, når
det gjelder Tvedestrandsfjorden, utvidet og latt forskningen gå
ytterligere fem år, fordi det krever noe tid å få treffsikre tiltak.
Det gjelder også Oslofjorden.
Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret. Jeg kan
være enig i deler av forklaringen til statsråden. Han henviser til
Tvedestrandsfjorden, men han kunne også henvist til fredningssoner,
som åpenbart har hjulpet andre arter, f.eks. hummer. Vi har også
sett områder der torsken er blitt mindre beskattet, Skagerrak f.eks.,
som har gitt veldig gode resultater.
Jeg er redd for at mens vi bærer
vannet til kua, kan det hende at den dør. Det går veldig fort tilbake
med denne kysttorsken. Har statsråden reflektert over tidshorisonten
her, hvor lang tid det kan ta før det kommer konkrete tiltak, politiske
vedtak, som kan avhjelpe situasjonen for kysttorsken – i lys av
f.eks. departementets arbeid, men også i lys av det siste forslaget
fra Venstre, som nå er til behandling?
Statsråd Per Sandberg []: En reguleringsplan tar
jo, som vi alle sammen vet, noe tid. Tiltakene fra Havforskningsinstituttet
skal nå ut på høring. Dem regner jeg med kommer i løpet av kort
tid. Så har vi en høringsprosess derfra. Når alle partene er hørt,
skal jeg selvfølgelig utarbeide de nødvendige forslagene som vi ser
er mest treffsikre med tanke på hva Havforskningsinstituttet måtte
få til svar i høringsprosessene.
Hvis man skal måle effekten over
lang tid og få treffsikre tiltak, snakker vi om 10 år, 20 år, 30
år for å få tilbake en viss rekruttering for å bygge opp bestanden,
men det betyr ikke at vi politikere ikke kan forebygge, være litt
føre var og legge på plass tiltak. Det gjør vi i en rekke sammenhenger,
både med nasjonalparker, verning osv. Kanskje kan det være større
områder som kan vernes for å få en større effekt på rekrutteringen.
Arne Nævra (SV) []: Det blir fortsatt henvist til
mangel på kunnskap. Jeg hører også at statsråden kan tenke seg enda
mer kunnskap – at det utredes mer.
Man har forsket i årevis. Det har
stadig vært forsket, men så fort man er i tvil om hva man skal gjøre
med forvaltningen, roper man på forskning igjen. Jeg har sett dette
fra sidelinja, faktisk også ganske tett på det, og jeg skal love
statsråden at jeg har vært med på rekebåten, vært med og fisket,
dykket i Oslofjorden. Jeg kjenner ganske godt til det, og jeg har
en biologisk bakgrunn selv. Jeg har også hatt nær kontakt med forskningsmiljøet
i denne saken, og det er vel ikke noen stor hemmelighet at jeg er
ganske delaktig i forslaget. Jeg er veldig bekymret, må jeg si til
statsråden.
Spørsmålet er da: Hvorfor mener
statsråden at vi trenger mer forskning? Har ikke statsråden tillit
til de sterke, klare konklusjonene som havforskerne allerede har
lagt fram?
Statsråd Per Sandberg []: Det er litt overraskende
å høre fra SV at man ikke trenger mer kunnskap, at vi ikke trenger
mer forskning. Jeg tolker representanten riktig – selvfølgelig gjør
jeg det – jeg fikk bare lyst til å kommentere det på denne måten.
Jeg mener det fortsatt er noen
kunnskapshull som må tettes, og det sier også Havforskningsinstituttet.
Selv om man nå har fått sterke advarsler på grunn av kysttorskbestanden,
særlig i Oslofjorden, men også langs resten av kysten, betyr ikke
det at man sitter på nøkkelen og løsningen for å få opp rekrutteringen
og få opp bestanden. Der trengs det nok mer forskning. For som jeg
viser til, har man undersøkelser som viser at man får opp bestanden
og overlevelsesgraden for torsken gjennom å verne, med mindre fiske,
osv., men man får ikke økt rekrutteringen, og det er denne koden
som må knekkes hvis man faktisk ønsker å øke torskebestanden i Oslofjorden
og andre deler av kysten.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme. De talere som heretter får ordet, har også en taletid på
inntil 3 minutter.
Tom-Christer Nilsen (H) []: La meg først innledningsvis
få korrigere en opplysning som ble gitt fra talerstolen av representanten
Nævra. Det har vært høring, men den har vært skriftlig. Det er ikke
slik at verken naturverninteresser eller kommersielle interesser
har hatt anledning til å sende inn innspill til komiteen. Det har
de gjort, og de har vært lest og tatt hensyn til i innstillingen
fra komiteen.
Slik sett kan det nesten høres
ut akkurat nå som om noen av oss ikke vil gjennomføre tiltak fordi
vi vil vente på mer forskning. Det er ikke riktig. Jeg vil bare
understreke det med tanke på den flertallsinnstillingen som ligger
her. Det som er riktig, er at tiltakene er i ferd med å bli satt
i verk gjennom en prosess i Fiskeridirektoratet, og vi ønsker ikke
å stikke kjepper i hjulene for den prosessen, fordi vi tror det
i verste instans kan føre til at det tar lengre tid å gjennomføre
de tiltakene som vi ønsker.
Det som imidlertid bekymrer meg
i forhold til effekten av noen av disse tiltakene, er – som fiskeriministeren sier
– at torsken ved Tvedestrand blir eldre. Flere av dem overlever,
og de blir selvfølgelig større etter hvert som de vokser, men det
blir ikke flere torskebarn av det. Dermed vil det over lang tid
ikke nødvendigvis ha den effekten som vi tror. Derfor er det viktig
i en sånn sak at vi følger utredningsforskriften, og at vi gjør
en skikkelig utredning på faglig nivå av de tingene vi skal gjennomføre,
slik at de er proporsjonale, og at de faktisk virker, og at det
vi forsøker, er vi klar over konsekvensene av.
Dette innebærer bl.a. at vi skal
skyte skarv, dvs. vi skal drepe en art for å få en annen art til
å overleve. Slike tiltak har tidligere vist seg å ha uante konsekvenser.
Derfor er det viktig at vi trår varsomt i dette.
Så er det i hvert fall i min bok
slik at vi har noen demokratiske spilleregler. Det er bl.a. at vi
hører befolkningen og interessene først, og så vedtar vi i Stortinget etterpå
– ikke omvendt. Her har det vært forslag om først å vedta regelverket
og så høre etterpå, i realiteten. Det synes ikke jeg er en praksis
som er særlig bra – dvs. det er egentlig foreslått å vedta regelverket
og ikke ha høring etterpå i det forslaget som ligger der. Det synes ikke
jeg er en god forvaltningsmessig praksis, fordi det kan komme ny
kunnskap fra interessene, og de har en demokratisk rett til å bli
hørt i utformingen av et sånt regelverk, både av naturvernhensyn,
fra fiskere og fra befolkningen.
Så er det ett forslag som SV ikke
foreslår å innføre, nemlig en registrering av fritidsfiskerne ved
Oslofjorden. Det er også en side – det skal også utredes før vi
sier nei til det, uten at jeg er så veldig begeistret for akkurat det
tiltaket.
Arne Nævra (SV) []: Det er vel ganske åpenbart at
jeg er skuffet over det regjeringen har gjort hittil i denne saken.
Det har gått mange år, det har vært mange advarsler. Det er leit,
ikke minst må jeg si det på vegne av kysttorskbestanden vår i Oslofjorden.
Jeg er også skuffet, som man også
skjønner, over opposisjonen i dag. Man kunne ha plukket ut vedtak
her – punkter i forslagene – som vi kunne enes om hvis man tok denne
saken alvorlig, punkter som var relativt lite konfliktfylte, og
som heller ikke ville kreve en stor utredningsperiode. Man henviste
til at man kunne støttet forslagets del 1, hvis man ville, altså
det som var Havforskningsinstituttets anbefalinger. Og hva med f.eks.
å støtte forslaget om påbud av rist i reketrål? Nei, man kunne ikke
det heller.
Det som skjer, er på et vis å skyve
problemene foran seg enda ett år eller to – eller hvor mange år
blir det? Det tør jeg ikke si.
Som sagt: Man roper på litt mer
forskning, og så kan altså det skje at en del av bestandene kommer
under et kritisk nivå som gjør at den genetiske poolen, den lokale genetiske
poolen, blir borte.
Hvis man tenker dette i stor sammenheng
og på de store bestandene vi har hatt i Nordsjøen – vi kan tenke på
silda, vi kan tenke på torsken også i Newfoundland – kom de under
en bestand som gjorde at det var helt kritisk. Det var med nød og
neppe dette kom opp igjen. Newfoundland sliter ennå. Da kan man
si at i mindre målestokk kan hver av disse kystbestandene vurderes litt
i samme lys.
Det betyr at jeg bare må, slik
jeg ser at sitsen er i komiteen og i salen, henvise til en merknad
på side 2 i innstillingen, der det står:
«Komiteen vil understreke viktigheten
av å iverksette tiltak og ber om at Stortinget orienteres om framdriften
på en egnet måte.
Komiteen understreker viktigheten
av at disse prosessene raskt fører frem til tiltak for å bedre forholdene
for kysttorsken.»
Jeg ber om at statsråden også merker
seg dette ved sin påvirkning av den store prosessen som skjer rundt
forslaget om Oslofjorden, og at statsråden bruker sin innflytelse
til også å ta med seg disse merknadene videre inn i den prosessen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.