Andre visepresident Morten Wold []: Presidentskapet
legger med dette frem sin innstilling om representantforslag nr.
80, fra Bjørnar Moxnes, som gjelder valg av medlemmer til Nobelkomiteen
og Stortingets rolle i den forbindelse.
Som kjent har Stortinget bedt presidentskapet
sette ned et utvalg for å vurdere prosessen og valgbarheten til medlemmer
i de komiteer, utvalg og nemnder som Stortinget oppnevner. Det omfatter
også Nobelkomiteen. Utvalget som er satt ned, arbeider nå med disse
spørsmålene, og der deltar også representanten Moxnes. Utvalgets
mandat dekker etter presidentskapets syn i praksis representantforslagets
siste del, om å få en vurdering av prinsipper for valg av medlemmer
til Nobelkomiteen med utgangspunkt i de politiske partienes mandattall.
Representantforslaget går imidlertid
videre enn det som er mandatet til det nevnte utvalget. Det foreslås
at Stortingets presidentskap skal gjennomføre en utredning av Nobels
formål med fredsprisen og Stortingets rolle som valgorgan for medlemmene
til komiteen.
For det første kan ikke presidentskapet
se at det skulle være en naturlig oppgave for Stortinget, som ble
utpekt av Alfred Nobel som valgorgan for medlemmene til Nobelkomiteen,
å initiere en utredning av Nobels formål med fredsprisen. Dette
er Nobelkomiteens domene. Stortingets oppgave i denne sammenheng
er å velge komiteens medlemmer, ikke å gi seg inn på å utrede forhold
som angår grunnlaget for fredsprisen. Det vil etter presidentskapets
syn være direkte uheldig om Stortinget tok et slikt initiativ, som
så åpenbart befinner seg utenfor Stortingets ansvarsområde. Det
vi har erfart, er heller et behov for å markere Nobelkomiteens uavhengighet
av Stortinget. Den slags øvelser som det inviteres til her, vil
ikke bidra til det – snarere tvert imot.
Presidentskapet ser heller ikke
behov for å gjennomføre en utredning av Stortingets rolle som valgkomité for
Nobelkomiteen. Det er riktig nok, som forslagsstilleren påpeker,
en oppgave som ligger på siden av Stortingets konstitusjonelle funksjon,
men det samme kan sies om flere andre komiteer, utvalg og råd Stortinget
velger medlemmer til. Dette er en oppgave Stortinget i sin tid påtok
seg, i tråd med Nobels eget ønske – og som etter hvert har en over
100 år lang tradisjon bak seg. Det foreligger etter presidentskapets
syn ikke forhold som tilsier en ny vurdering av dette nå.
Et enstemmig presidentskap går etter
dette inn for at forslaget ikke vedtas.
Marit Arnstad (Sp) []: Jeg ønsker å knytte noen ord
til forslaget fra Senterpartiets side.
Det overrasker ingen at det er delte
meninger om fredsprisen og den norske Nobelkomiteen. Vi har alle gjort
oss noen tanker om enkelte fredspriser – hvorvidt de på en god måte
gjenspeiler Alfred Nobels ånd og testamente, og hvorvidt Nobelkomiteen
det ene eller det andre året har gjort et klokt valg eller ikke.
Jeg mener allikevel at en skal være veldig forsiktig med å gå fra
dette og til å hevde at det institusjonelt eller formelt er noe galt
med Nobelkomiteen eller det faktum at Stortinget oppnevner medlemmene
i komiteen.
For å begynne med det siste: Det
er ingen tvil om at Alfred Nobel ville at det norske storting skulle
oppnevne medlemmer til den komiteen som tildeler Nobels fredspris.
Her er testamentet helt klokkeklart. I innstillingen sies det helt
riktig at Stortingets oppgave i denne forbindelse kun har relevans
som oppnevningsorgan. At Stortinget skulle gi seg i kast med å vurdere
formålet med Nobels fredspris, mener jeg bærer helt galt av sted. Det
er ikke en del av Stortingets rolle i denne sammenhengen, og det
bryter med prinsippet om at Nobelkomiteen skal være uavhengig.
Så har vi diskusjonene som har gått
her i salen det siste året, om hvem som ikke kan være valgbar til
Nobelkomiteen. Her har Stortinget trukket opp noen linjer for å sikre
at det er en nødvendig distanse mellom Stortinget som folkevalgt
organ og Nobelkomiteen. Vi har også nedsatt et utvalg som skal følge
opp denne problematikken med en helhetlig gjennomgang og vurdere
prosessene for valg til alle eksterne komiteer, utvalg og nemnder
som Stortinget oppnevner. Utvalget skal avgi sin innstilling i juni.
Det foreliggende representantforslaget,
hvis det blir vedtatt, klusser til denne prosessen, og Senterpartiet kommer
derfor ikke til å støtte det. Vi vil avvente utvalgets gjennomgang
og se om det er forbedringspunkter som da må tas tak i.
Jeg vil særlig nevne at det er helt
uaktuelt for Senterpartiet å støtte noen utredning av om det er
naturlig for Stortinget å fortsette som valgkomité for «en privat svensk
stiftelse», som det står i representantforslaget. Det er iøynefallende
hvordan dette bryter med Alfred Nobels testamente, der det står
at «(…) ett utskott af fem personer som väljas af Norska Stortinget»,
skal dele ut prisen til «fredsförfäktare».
Senterpartiet slutter seg derfor
helt til de vurderingene som er gjort av presidentskapet, og støtter
at representantforslaget blir forkastet.
Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt vil i dag fremme følgende
forslag i forbindelse med behandlingen av saken:
«Stortinget ber presidentskapet
gjennomføre en utredning med hensikt å tydeliggjøre Alfred Nobels formål
med fredsprisen.»
Det er på høy tid at vi nå har en
debatt om Stortingets ansvar for å overholde Alfred Nobels intensjon
med fredsprisen. Nobel hadde et tydelig formål med å innstifte prisen,
nemlig å lage en pris for å støtte opp om og løfte fram fredsforkjempere
og deres arbeid med å fremme fredskongresser, nedrustning og nasjonenes
forbrødring. Dessverre har ikke Stortinget fulgt opp intensjonen
i tilstrekkelig grad. Altfor mange organisasjoner og mennesker som
konsekvent har viet seg til freds- og nedrustningsarbeid, har blitt
tilsidesatt, ignorert og usynliggjort, mens en rekke maktpolitikere
som har startet angrepskriger og bidratt til opprustning i stedet for
nedrustning, har fått fredsprisen. Andre fredsprismottakere har
stått for gode formål som fortjener all støtte og hyllest, men driver
virksomhet som er ganske langt unna fredsarbeid og nedrustning.
Derfor fremmet Rødt den 30. november
i fjor et forslag om utredning av Nobels formål med fredsprisen
og av Stortingets rolle ved valg av medlemmer til komiteen. I dag
har vi en ordning der Nobelkomiteens medlemmer velges av Stortinget
på bakgrunn av partilojalitet, ikke fagkunnskap om fredsarbeid.
Bråket rundt Carl I. Hagens ønske om å sitte i komiteen viste at
mange politikere nå er helt åpne om at en plass i Nobelkomiteen
er noe man på et vis har rett på gjennom lang og tro tjeneste i
toppolitikken, ikke noe man gjør seg fortjent til gjennom engasjement
for fred og nedrustning. Det at komiteen fylles av politikere, men
mangler både fredsaktivister og fageksperter, gjenspeiles dessverre
i mange av prisutdelingene.
Hele 17 professorer ved de juridiske
fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø sendte i fjor brev til presidentskapet
med klar beskjed om at Stortinget plikter å forholde seg til Nobels
intensjon med fredsprisen. Det betyr å sikre at Nobelkomiteen består
av de best kvalifiserte ut fra fredsprisens formål.
Som det så ofte skjer når noen er
tjent med å opprettholde en situasjon, skapes det inntrykk av at
det dreier seg om noe uunngåelig, at det ikke finnes noe alternativ. Det
er feil. Opprinnelig var komiteen som delte ut Nobels fredspris,
en fagkomité. Den besto av faglig kvalifiserte folk, bl.a. fra fredsbevegelsen,
som delte Nobels ønske om å støtte fredsforkjempere og bidra til
internasjonale fredskongresser, nedrustning og nasjoners forbrødring.
Først i 1948 ble dette endret på.
Det året begynte stortingsflertallet å velge medlemmer til Nobelkomiteen
ut fra kriteriet om partitilhørighet. Det var dette stortingsrepresentant
Hambro kalte å gjøre Nobelkomiteen til et partipolitisk bytte. Heldigvis
har ikke det samme skjedd med komiteene som deler ut de andre nobelprisene,
de fungerer fortsatt som fagkomiteer. Så alternativet finnes, og
det kan brukes som modell også for arbeidet med fredsprisen.
Så er det riktig, som det står i
innstillingen, at et utvalg på Stortinget i dag gjennomfører et
arbeid for å vurdere prosessen og valgbarheten til de komiteer,
utvalg og nemnder som Stortinget oppnevner, deriblant Nobelkomiteen.
Vi tar til følge anbefalingen om at den delen av forslaget vårt
som handler om utnevnelse av Nobelkomiteen, kan fremmes i dette
utvalget. Så håper vi de andre partiene ikke vil tviholde på Nobelkomiteen som
et partipolitisk bytte, for å bruke Hambros ord.
Men uavhengig av det nevnte utvalgets
arbeid er behovet for å klargjøre Alfred Nobels intensjon med fredsprisen
like fullt til stede. Det er først og fremst politikerne på Stortinget
og de politikerne som Stortinget utnevner til å sitte i Nobelkomiteen,
som har ansvaret for å følge opp Alfred Nobels vilje. Når disse
har tolket seg så pass langt vekk fra Nobels intensjoner med fredsprisen, er
det naturlig, mener vi, at Stortinget tar grep for å rydde opp og
for å klargjøre hva som var den opprinnelige hensikten med fredsprisen.
Derfor tar jeg opp Rødts forslag til saken.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 1.